Årsplan for 2. videregående billedkunst Skoleåret 2019 2020…rsplan... · 2019. 11. 2. · FSPRS01 Fransk I Faglærer Trude Gry Skylstad Uketimer/periodeuker 4 uketimer Faglig

Årsplan for 2. videregående billedkunst

Skoleåret 2019 – 2020

Klasselærer: David Ledsaak

NORRS07+8+9 Norsk: hovedmål skriftlig – sidemål skriftlig – muntlig Faglærer David Ledsaak og Helge Bernhardsen

Uketimer/periodeuker 3 uketimer + 6 periodeuker Faglig innhold og metoder Norsk hovedmål skriftlig: Litteratur og lyrikk:

Nærlesing av middelaldereposet Parzival gir et historisk innblikk i middelalderdiktningen. Verseromanen er i grensesnittet mellom lyrikk og episk diktning, og omfatter også sjangeren dannelsesromanen, som senere får sitt gjennombrudd i 1800 tallets biografier.

I nordisk middelalder opptrer den norrøne diktning som en selvstendig litterær uttrykksform uttrykt gjennom Eddadiktene og Heimskringla. Elevene leser utdrag av disse.

Renessansediktingen blir representert med utdrag fra Dantes Den Guddommelige komedie og tekster fra William Shakespeares dramaer.

I barokklitteraturen kan vi igjen finne tilbake til norske bidragsytere som Dorothe Engelbregtsdatter og Petter Dass.

Moderne litteratur. Elevene skal i vg2 velge en europeisk roman som de vil presentere for klassen.

Norsk hovedmål skriftlig: Tekstskriving:

Analyser og egne drøftinger av prosatekster og lyrikk.

Sakprosatekster som essays, artikler, referater, partsinnlegg, meningsytringer med disposisjon og retoriske virkemidler er et tilbakevendende øvelsesfelt på dette trinnet.

Drama som sjanger.

Lyrikk som sjanger. Norsk hovedmål skriftlig: Metoder:

Selvstendig skriftlig bearbeidelse av stoffet klassen arbeider med i den muntlige delen av faget.

Skrive tekster.

Drøftingsoppgaver om faglige tekster og samfunnsspørsmål.

Gruppearbeid. Norsk sidemål skriftlig:

Arbeide med nynorske tekster.

Lese utdrag av tekster forfattet av Tiller, Fosse, Moren Vesaas, Gardborg o.a.

Videreføre arbeid med det nynorske formverket.

Oversette tekster fra bokmål til nynorsk.

Norsk sidemål skriftlig: Metoder:

Grammatikkøvelser

Høytlesing

Stillelesing

Oversettelser

Selvstendig tekstskriving på nynorsk Norsk muntlig:

Språklære

Talemål, dialekter

Argumentasjon

Muntlig kommunikasjon

Lesing, samtale og diskusjon om litteratur som inngår i norsk skriftlig og nynorsk

Diskurs om sakprosatekster

Framføre et selvvalgt emne fra litteraturhistorien Norsk muntlig: Metoder:

Lærerens formidling av stoffet med påfølgende dialog.

Høytlesing.

Innlegg om ulike emner.

Framlegg om en selvvalgt moderne roman.

Diskusjoner, samtaler og debatter i klassen.

Gruppearbeid og presentasjon av gruppearbeid. Tidsplan:

Uke 34-37: Parzival: lesing, referat, analyse og drøfting.

Uke 38-42: Norrøndiktning, norrønt språk og det norrøne univers.

Uke 42-46: Renessansediktning: Dante, Shakespeare, drama, prosa, italiensk lyrikk.

Uke 47-5: Barokkdiktning: Nye uttrykksmåter i lyrisk form.

Uke 6-14: Sakprosa. Aktuelle emner i tiden.

Uke 16-24: Moderne lyrikk, oppbygging, metrikk, rim og regler. Nynorsk og bokmål. Selvvalgt moderne europeisk prosalitteratur som skal framlegges for klassen.

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål norsk hovedmål skriftlig:

Analysere tekster i ulike sjangre, skjønnlitteratur og sakprosa, og kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer

Observere og gjøre rede for et bredt register av språklige uttrykksformer og virkemidler og reflektere over hvilken funksjon de har

Skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon

Beherske formverk, syntaks og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Bruke digitale verktøy til produksjon og publisering av egne tekster

Drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen og til i dag

Gjøre rede for den modernistiske og postmodernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fram til i dag og kjenne til hovedtemaene i verdenslitteraturen

Gjennomføre flere selvvalgte fordypningsoppgaver og utforme dem som muntlige, skriftlige eller sammensatte tekster med språklig, litterært eller annet faglig emne

Vurdering norsk hovedmål skriftlig: Skriftlige innleveringer og prøver som viser i hvilken grad kompetansemålene er nådd. Kompetansemål norsk sidemål skriftlig

Eleven skal kunne lese flytende og med forståelse et variert utvalg teksttyper fra ulike epoker på nynorsk.

Eleven skal kunne tolke og reflektere over innhold, form og sentrale temaer i et utvalg norsk samtidslitteratur på nynorsk.

Beherske formverk, syntaks og tekstbinding på nynorsk.

Bruke kunnskapen om tekst, sjanger og språklige virkemidler til egen skriving i ulike kontekster på nynorsk.

Vurdering norsk sidemål skriftlig: Skriftlige innleveringer, øvelser i timene, prøver. Kompetansemål norsk muntlig

Lese flytende og med forståelse et variert utvalg teksttyper fra ulike epoker på bokmål og i oversettelse fra samisk.

Lese og forstå et utvalg tekster i original og oversettelse fra dansk og svensk litteratur.

Bidra med faglige innlegg og referater fra undervisningen og holde foredrag om faglig relevante emner etter eget valg.

Delta aktivt og vurderende i samtaler om språklige, litterære og samfunnsorienterte temaer i et tverrfaglig perspektiv og problematisere stoffet.

Gjennomføre opplesning og delta i dramatiseringer av tekster i ulike sjangre fra forskjellige litteraturhistoriske epoker med flyt, uttrykk og innlevelse.

Vurdere egen muntlig utvikling og kunne utrykke egne meninger og følelser på en trygg og reflektert måte.

Gi konkret, nyansert og relevant tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner.

Innlede til debatt og bruke innsikt i ulike fag til å drøfte spørsmål av litterær, etisk, filosofisk og politisk art.

Innta en bevisst dialogisk, problemløsende og kommunikativ holdning i samtaler med andre til beste for fellesskapet.

Vurdering norsk muntlig:

Høytlesing.

Egne presentasjoner, framlegg og foredrag.

Diskusjoner, samtaler og debatter i klassen. Elevmedvirkning og evaluering Elevene kan velge egne fordypningsoppgaver og moderne litteratur, og de kan evaluere undervisningen for hver undervisningsbolk.

ENGRS01 Engelsk 1

Faglærer Kristine Evjen

Uketimer/periodeuker 2 uketimer

Faglig innhold og metoder Uke 34-40: Lese, dramatisere og analysere «The Importance of Being Earnest» av Oscar Wilde. Prøve på slutten av perioden. Uke 42-46: Analysere en film fra et engelskspråklig land, samt gi en presentasjon av det aktuelle landet. Skriftlig innlevering + muntlig fremlegg i klassen. Uke 47-51: Amerikansk historie fra 1945 til vår tid. Klassen produserer veggaviser og holder muntlige fremlegg underveis. Perioden avsluttes med en prøve. Uke 1-8: Lese og analysere en roman. Aktiviteter og vurderingsformer: Muntlige fremlegg av elevene, prøve og essay-oppgaver. Uke 10-14: Britisk historie fra 1945 til vår tid. Perioden avsluttes med en prøve. Uke 16-21: Aktuelle forhold i den engelskspråklige verden. Alle skal holde en 15 min lang powerpoint-presentasjon om et aktuelt tema. Uke 22-24: Repetisjon og avsluttende prøve. Kompetansemål og vurdering

Det presiseres at engelsk 1 er et avsluttende fag i vg2. Vektlegging av elementer i vurderingen: I den muntlige delen av faget vektlegges forberedte presentasjoner i noe større grad enn uformelle samtaler. I sluttvurderingen vektlegges samlet kommunikativ kompetanse mer enn rettskriving og grammatikk. I tvilstilfeller vil likevel elevens rettskriving og grammatikalske kompetanse være avgjørende for den endelige karakteren. Kompetansemål fra læreplanen:

Differensiere mellom formelt og uformelt språk og kunne tilpasse språkbruken til gitte sosiale sammenhenger og stilnivåer.

Uttrykke og begrunne egne meninger skriftlig og muntlig.

Diskutere og problematisere sosiale, kulturelle og geografiske forhold i den engelskspråklige verden.

Drøfte internasjonale nyheter og aktuelle hendelser.

Drøfte og analysere film og litteratur fra ulike deler av verden.

Bruke formålstjenlig IKT-verktøy til å hente fram og bearbeide relevant informasjon i forhold til skriftlige og muntlige oppgaver.

Elevmedvirkning og evaluering

Elevenes medvirkning skjer blant annet gjennom valg av metoder/arbeidsformer og valg av tema i prosjektarbeid. Halvveis i skoleåret skriver elevene en evaluering av undervisningsmetodene i faget, samt en egenvurdering hvor de evaluerer egen læring og innsats i faget.

FSPRS01 Fransk I Faglærer Trude Gry Skylstad

Uketimer/periodeuker 4 uketimer Faglig innhold og metoder Uke 34-36: Le poème «Les douze mois» av C. Robert-Dumas; bruk av ordbok, ordbok på nett; ords ulike betydninger; finne ord, lage setninger; været; tallene til 100; cartes postales; Édith Piaf, om livet hennes; le poème «Il pleure dans mon coeur» av Paul Verlaine Grammatikk: Ordklassene Metoder: Høytlesning, resitasjon, skriveoppgaver Uke 37-40: Filmen «La vie en rose», videre bearbeiding av stoffet; les mois et les saisons; la ville et le shopping; les villes en France; individuell skriveoppgave om Edith Piaf; individuell oppgave om en fransk by; la France aujourd’hui, vi følger med på aktuelle nyheter Grammatikk: mer om verb i presens med -ir og -re-verb; passé composé; personlig pronomen som direkte objekt; pouvoir, vouloir, devoir Metoder: Filmvisning, samtale i klassen, resitasjon, høytlesning, sang, nettsøk, ordbok, skriveoppgaver, øvelsesoppgaver (grammatikk), uttaleøvelser Vurdering: Individuelle skriveoppgaver Uke 42-46: La cuisine française, måltider, matvarer, tradisjoner; au restaurant; matkultur i ulike deler av Frankrike; vi lager fransk mat, oppskrifter; faire les courses; «Chevaliers de la table ronde»: fransk tradisjonell sang; individuell oppgave om mat; filmen «Paris je t’aime»; la France aujourd’hui Grammatikk: delingsartikkel, prendre, l’impératif Metoder: Filmvisning, samtale i klassen, resitasjon, høytlesning, sang, samarbeide, lage mat, nettsøk, ordbok, skriveoppgaver, øvelsesoppgaver (grammatikk), uttaleøvelser Vurdering: Individuell oppgave Uke 47-51: La France, les régions et les départements; la géographie; la France d’outre-mer; la francophonie dans le monde; la France aujourd’hui; individuell oppgave; noël, julestoff om tradisjoner mm; «Joyeux Noël», film av Christan Carion Grammatikk: Verbene partir og venir, preposisjoner ved landnavn Metoder: Filmvisning, samtale i klassen, resitasjon, høytlesning, sang, samarbeide, lage mat, nettsøk, ordbok, skriveoppgaver, øvelsesoppgaver (grammatikk), uttaleøvelser Vurdering: Individuell oppgave Uke 2-7: La culture, la littérature; individuell oppgave; la France aujourd’hui Grammatikk: relativpronomen qui eller que, adverb Metoder: individuell oppgave kan løses kunstnerisk, samtale i klassen, resitasjon, høytlesning, skriveoppgaver, øvelsesoppgaver (grammatikk), uttaleøvelser Vurdering: Individuell oppgave Uke 9-14: L’art et les artistes; individuell oppgave; la France aujourd’hui Grammatikk: personlige pronomen som direkte og indirekte objekt, imparfait, les pronoms relatifs Metoder: Filmvisning, individuell oppgave kan løses også kunstnerisk, samtale i klassen, resitasjon, høytlesning, skriveoppgaver, øvelsesoppgaver (grammatikk), uttaleøvelser Vurdering: Individuell oppgave

Uke 16-25: L’histoire et la societe; la déclaration du citoyen; la France aujourd’hui Grammatikk: repetisjon og oversikt, le passif, le futur simple Metoder: Samtale i klassen, resitasjon, høytlesning, skriveoppgaver, øvelsesoppgaver (grammatikk), uttaleøvelser Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål språk og kommunikasjon Mal for undervisningen er at elevene skal kunne

vise initiativ og ta ansvar i møte med faglige utfordringer

beskrive og vurdere eget arbeid med a lære spraket

undersøke likheter og ulikheter mellom morsmalet, engelsk og fremmedspraket og bruke dette i egen spraklæring

bruke ordbøker og andre kilder i et selvstendig arbeid for a utvide eget ordforrad og øke sprakbeherskelsen

samarbeide konstruktivt med andre i muntlige øvelser og skriftlige oppgaver

ta aktivt i bruk reglene for rettskrivning i spraket

bruke grunnleggende spraklige strukturer

kjenne til og bruke grunnleggende grammatikk

snakke og lese med forstaelig uttale

forsta og gjengi hovedinnholdet i tilrettelagte, bearbeidete og autentiske tekster i ulike sjangrer

forsta dagligtale og delta i samtaler om dagligdagse emner

forsta og bruke tall i praktiske situasjoner

presentere ulike emner muntlig

uttrykke egne meninger og følelser

tilpasse sprakbruken i noen grad til ulike kommunikasjonssituasjoner

skrive korte tekster om selvvalgte emner eller temaer som er bearbeidet i undervisningen Kompetansemål kultur, samfunn, historie og litteratur Mal for undervisningen er at elevene skal kunne

kjenne til og samtale om viktige sider ved kultur og historie i sprakomradet

lese og samtale om dikt og prosatekster av sentrale forfattere i sprakomradet

delta i rollespill og iscenesettelser

sammenligne sider ved tradisjoner, skikker og levemater i sprakomradet og i Norge

samtale om sprak og spraklige variasjoner i sprakomradet

gi uttrykk for opplevelser knyttet til sprakomradets kultur I vurderingene gis tilbakemelding på tekstforståelse, skriveferdigheter, forståelse av muntlig formidlet innhold, evnen til muntlig kommunikasjon samt beherskelse av ordforråd og grammatikk. Elevens evne til å forstå og gjøre seg forstått er viktig i vurderingen. Det legges større vekt på i hvilken grad eleven når sine kommunikative mål, både skriftlig og muntlig, enn på grammatisk korrekt språkbruk. Beherskelse av ordforråd og grammatikk blir vurdert gjennom aktivitet i timene, fremlegg, prøver og innleveringer. Glose- og grammatikkprøver inngår i vurderingen i positiv retning. Elevmedvirkning og evaluering

Gjennomgang av årsplanen i fransktimen 10.09.2019. Innspill fra elevene med mulighet for innholdsmessige og metodiske tilpasninger. Valgmuligheter innenfor temaene. Skriftlig evaluering ved at elev vurderer både egen innsats og undervisningen i januar og slutten av skoleåret.

FSPRS15 Tysk II Faglærer Antje Lemanski Uketimer/periodeuker 4 uketimer Faglig innhold og metoder Uke 34-40:

historie om det delte Tyskland 1945-1990; gjenforeningen i 1989; boka «Wir sehen uns im Westen» leses; tv-serien «1983»

muntlig: å uttrykke følelser, å si sin mening

grammatikk: ordklasser: verb, substantiv, adjektiv, preposisjon; kasus og setningsledd; setninger

læringsstrategier: Hvordan lærer man gloser? vurdering: uttale, høytlesing; gloser; skriveoppgaver: personbeskrivelse, sammendrag Uke 42-46:

tema øst-vest og nye samfunnsmessige utviklinger i nåtidens Tyskland diskuteres; det tyske medielandskapet; det «alternative» Tyskland – opposisjon, miljø og motstand mot det etablerte partilandskap

tekst: tyske aviser og tidsskrifter sammenlignes; dikt, noveller (Kurzgeschichten) fra tyske samtidsforfattere; lese statistikk og relevante gloser; podcast «Tyskerne»

minnedager og høytider: 9. November i Tysklands historie (1918, 1938, 1989)

karneval

grammatikk: leddsetninger, bindeord, tid vurdering: gloser; skriveoppgave: lag egne dikt samt lage en felles diktsamling på tysk; muntlig: uttale, høytlesing, deltakelse i undervisning Uke 47-51:

med tysk ut i verden – innovasjon og impulser fra Tysklands kreative hoder (Hvem er de og hvor finner man dem?); kulturliv i Tyskland

høytid: juletradisjoner og julesanger

læringsstrategier: å holde en godt strukturert foredrag (10-20-30); glosetrening – lage julememory

vurdering: rechercheoppdrag og muntlig presentasjon; aktiv deltakelse i å synge julesang og skape julestemning Uke 1-4:

Tyskland og Norge – en gjensidig fasinasjon og påvirkning; den tyske fasinasjonen for Norge: Kaiser Wilhelm II, tysk propaganda, laks, hytte; den norske fasinasjonen for Tyskland: Interrail, Derrick, Bundesliga; fordommer og image

materiell: boka «Norwegen, schönes Land! Tyskprodusert fredspropaganda i krigens Norge»; «How to become a German» (utdrag); Eisbergmodell, Kulturschock

læringsstrategier: skrive egne historier; recherchestrategier – Hvordan finner man gode kilder? vurdering: gloser; skriving: min kutursjokhistorie, undersøkelse om egne fordommer og oppfatninger; lage en collage om sitt eget tysklandbildet; lytting: Hva synes folk om hverandre? Uke 5-7:

tyske spor i Trondheim: snublestein, Dora, gamle famlieslekt («kramguttene fra Flensburg»)

kunst vurdering: foredrag, podcast

Uke 9-14:

Hvilke tyskspråklige turister besøker Trondheim? (D – A – CH – L); motivasjon og turistgrupper; opplevelser og severdigheter i Trondheim og Trøndelag

muntlig: bruk argumenter

grammatikk: adjektiv og gradbøying vurdering: elevene lager en presentasjon og booklet: Unser schönes Trondheim Uke 16-20:

tyskspråklig musikklandskap – fra Bach til Blümchen; stiler og eksempel; på en tysk musikkfestival; planlegg reisen med tog, fly, bil …; severdigheter pa veien

repetisjon av muntlig kommunikasjon/konvensjoner og gloser vurdering: reiseplanlegging og recherche på nett; small talk i lag; snakk om din yndlingsband Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål språk og kommunikasjon Mal for undervisningen er at elevene skal kunne

vise initiativ og ta ansvar i møte med faglige utfordringer

beskrive og vurdere eget arbeid med a lære spraket

undersøke likheter og ulikheter mellom morsmalet, engelsk og fremmedspraket og bruke dette i egen spraklæring

bruke ordbøker og andre kilder i et selvstendig arbeid for a utvide eget ordforrad og øke sprakbeherskelsen

samarbeide konstruktivt med andre i muntlige øvelser og skriftlige oppgaver

ta aktivt i bruk reglene for rettskrivning i spraket

bruke grunnleggende spraklige strukturer

kjenne til og bruke grunnleggende grammatikk

snakke og lese med forstaelig uttale

forsta og gjengi hovedinnholdet i tilrettelagte, bearbeidete og autentiske tekster i ulike sjangrer

forsta dagligtale og delta i samtaler om dagligdagse emner

forsta og bruke tall i praktiske situasjoner

presentere ulike emner muntlig

uttrykke egne meninger og følelser

tilpasse sprakbruken i noen grad til ulike kommunikasjonssituasjoner

skrive korte tekster om selvvalgte emner eller temaer som er bearbeidet i undervisningen Kompetansemål kultur, samfunn, historie og litteratur Mal for undervisningen er at elevene skal kunne

kjenne til og samtale om viktige sider ved kultur og historie i sprakomradet

lese og samtale om dikt og prosatekster av sentrale forfattere i sprakomradet

delta i rollespill og iscenesettelser

sammenligne sider ved tradisjoner, skikker og levemater i sprakomradet og i Norge

samtale om sprak og spraklige variasjoner i sprakomradet

gi uttrykk for opplevelser knyttet til sprakomradets kultur


Gjennomgang av årsplanen i timen. Innspill fra elevene med mulighet for innholdsmessige og metodiske tilpasninger. Valgmuligheter innenfor temaene. Skriftlig evaluering av undervisningen i januar og i slutten av skoleåret.

HISRS01 Historie

Faglærer David Ledsaak og Tiina Ulén

Uketimer/periodeuker 3 periodeuker (historie) + 3 periodeuker (musikkhistorie) Faglig innhold og metoder Historie uke 42-44 Uke 42

Arven etter Romerrikets høykultur og avslutningen på antikken. Middelalderen som begrep og periodisering.

Folkevandringstid, germanerne, hunerne, folkevandringsriker.

Romerrikets kristning, de germanske stammenes kristning, Kristendommen som fornyende impuls.

Merovinger- og karolingertiden, reetablering av samfunnsstrukturer, føydalsystemet.

Vestromersk katolske gudsforestillinger, østromersk ortodoks kirke, kirkekonsiler. Det store Skismaet.

Uke 43

Middelalderens tankeliv, filosofi, skolastikken, etikk, klostervesenet, kulturspredning.

Det Tysk-Romerske Riket.

Islam og det arabiske imperiet.

Korstogene.

Katharerne og inkvisisjonen.

Vikingtid og middelalderen i Norge.

Middelalderbyen Trondheim.

Byenes framvekst.

Laug og gildesystemet, økonomisk utvikling.

Mot tidlig moderne tid. Uke 44 Et tankesprang:

Vår egen tid.

Globalisering, etikk og natur.

Europeisk historie etter 1. verdenskrig.

Russland-Sovjetunionen-Øst-Europa.

Vest-Europa.

Etterkrigstiden. Metoder: Forelesning, fortelling, tavleundervisning; elevframleggelser av fordypningsstoff; gruppearbeid; byvandring, museumsbesøk, Nidarosdomen, selvvalgte emner. Musikkhistorie uke 5-7 Musikken i antikken, middelalderen, renessansen, barokken, klassisismen, romantikken, impresjonismen og 1900-tallet.

Metoder: Forelesninger; lytte til musikkeksempler; gå gjennom noen av musikkteoretiske eksempler fra de ulike epokene for å vise fram de karakteristiske trekk; samtaler i klassen; skriftlig mappe- eller arbeidsbokinnlevering; eventuelt samspill, og muligheter til å prøve ulike musikkinstrumenter Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål historie Elevene skal kunne:

Gjøre rede for hovedtrekkene for overgangen fra senantikken til folkevandringstiden.

Beskrive tidsalderens ulike religioner, deres kulturskapende virksomhet og deres innbyrdes motsetninger.

Kjenne til dannelsen av nye stater både i Europa og i Midtøsten, og deres betydning for dagens situasjon.

Kjenne til hovedstrukturene i det middelalderske samfunnet, og diskutere de historiske kreftene som frambringer middelalderens levemåte og kultur.

Gjøre rede for bakgrunnen og følgene av korstogene både i Europa og til Midtøsten.

Kjenne til hovedtrekkene i middelalderens tankeliv både filosofisk og religiøst.

Gjengi hovedtrekkene i norsk historie, og kunne diskutere Norges stiling som en del av en europeisk kristen universalkultur.

Elevene blir vurdert etter kompetansemålene gjennom fordypningsoppgave, muntlig deltagelse, periodebok og prøve. Skriftlig prøve vektes med to tredeler, det øvrige en tredel. Kompetansemål musikkhistorie De forskjellige historiske epokene uttrykker seg på ulike måter i musikken, og setter sine karakteristiske trekk. Målet er å bli kjent med de trekkene og skille epokene fra hverandre i den vestlige kunstmusikken. Samtidig følger vi menneskets plass i samfunnet, og hvordan kulturen speiler seg i musikken. Vurderingskriteriene: Timeaktivitet, skriftlig mappe- eller arbeidsbokinnlevering, muntlig eller musikalsk presentasjon der eleven viser å ha forstått de musikalske karakteristiske trekk med noen eksempler, og kan sette en viss type musikk i kontekst i historien. Presentasjonen kan man kompensere med den skriftlige prøven. Elevene får en skriftlig vurdering etter endt periode.


Historie: Elevene kan velge egne fordypningsoppgaver, og de kan evaluere undervisningen i slutten av perioden. Musikkhistorie: Elevene skriver om alle periodene, men kan selv velge hvilken historisk periode de vil fordype seg i. De kan selv velge om de vil holde en muntlig presentasjon om selvvalgt tema, eller framføre en musikalsk-kunstnerisk aktivitet. Det kan de gjøre individuelt eller sammen med flere. Alternativet kan være en individuell skriftlig prøve. Eventuelle presentasjoner og prøver avtales, og holdes i slutten av perioden.

SAFRS01 Samfunnslære

Faglærer Helge Rønsåsbjørg

Uketimer/periodeuker 3 periodeuker Faglig innhold og metoder Samfunnsfagets mål er å bringe elevene i størst mulig kontakt med den samtid de lever i. Dette gjøres dels ved å følge nyhetsbildet, dels ved å gi elevene en bakgrunnsorientering, så bred og fenomenologisk som mulig, slik at elevene får anledning til å øve egen vurderingsevne av hendelser og sammenhenger i samtiden. Samfunnsfaget skal gjennom et nåtidsfokus behandle et mangfold av kilder til innsikt i samtiden, og kontrastere forskjellige måter å forstå og fortolke vår egen samtid på. Faget skal formidle kunnskap om samfunnet og bidra til en forståelse av samspillet mellom individ og samfunn. Faget skal videre gi forståelse av at vi er en del av en historisk utviklingsstrøm hvor samfunnet forandrer seg, og at våre verdivalg, identitetsutviklinger og beslutninger betyr noe for oss selv og nåtidssamfunnet, samt styrke elevens bevissthet i forhold til egen rolle i samfunnet og sitt møte med dette. Temaer relatert til bærekraft og fred vil vektlegges. I perioden vil det også legges vekt på temaer knyttet til arbeidsliv, på grunn av industripraksis i uke 19. Kompetansemål og vurdering

Elevene skal:

ha noen kunnskaper om organisasjoners plass i arbeidslivet og forbindelser til den enkelte arbeidstakers rettigheter

ha grunnleggende kunnskaper om varestrømmer og kapitalstrømmer i den globale handel

kunne gjøre rede for og problematisere de viktigste begreper om varehandel

kjenne til sentrale økonomiske begreper og kunne knytte noen fenomener til disse

vite om noen av funksjonene til organisasjoner som IMF, WB, WTO, FN, G8-landene, multinasjonale selskaper og pavirkninger fra sivilsamfunnet i form av pressgrupper og NGO’er

kjenne til begrepet bærekraftig utvikling og vite noe om hvilken plass det har i forhold til naturgrunnlaget og i forhold til relasjoner mellom mennesker

ha kunnskaper om spennet mellom u-land og i-land, den økende sosiale ulikhet i verden i dag mellom marginaliserte områder og økonomisk utviklete industriområder

kunne noe om jordens ressursbegrensninger og sentrale miljøutfordringer

ha kjennskap til begreper som markedsliberalisme, statsstyrt økonomi og blandingsøkonomi

kunne se sammenhenger mellom geografiske forutsetninger og økonomisk utvikling


Elevene vil ved periodens begynnelse få være med på å bestemme hvordan vurderingen skal gjøres og hvilke mål som skal vektlegges. Skriftlig evaluering av undervisningen i slutten av perioden.

RELRS01 Religion

Faglærer Helge Bernhardsen

Uketimer/periodeuker 1 uketime

Faglig innhold og metoder Religion gir muligheten til å drøfte eksistensielle spørsmål i et historisk perspektiv. Faget skal bearbeide både religiøse og sekulære livssyn, filosofiske og etiske problemstillinger. Tema 1: Jødedommen, med vekt på dens historie og utvikling; jødiske høytider, sett ut ifra et historisk perspektiv; gudsbegrepet i jødedommen. Tema 2: Kristendommens utvikling fra oldkirke til karismatiske bevegelser; jødedommen som identitetsskaper og identitetsmarkør. Tema 3: Islam, med vekt på dens historie og utvikling, Shia og Sunni; de fem søylene; Islam i dag: Islamisme og ekspansjon. Metoder: Tavleundervisning og klasseromsdiskusjoner, muntlige presentasjoner av ulike religiøse høytider. Kompetansemål og vurdering

Elevene skal kunne

gjøre rede for viktige trekk i religionenes historiske og nåtidige samfunnsmessige betydning

gjøre rede for religionenes geografiske og demografiske utbredelse

diskutere sentrale religiøse begreper og ulike religionsdefinisjoner

presentere og drøfte ulike dimensjoner ved religionene: lære, myter og fortellinger, ritualer, opplevelser, etikk, sosial organisering, kunst og materielle uttrykk

drøfte ulike former for religiøs søking i vår tid

drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring

Vurdering: Skriftlige prøver og arbeidsbøker.


Skriftlig evaluering av undervisningen i januar og i slutten av skoleåret.

MATRS02 Matematikk T

Faglærer Åsne Gylland

Uketimer/periodeuker 2 uketimer + 6 periodeuker

Faglig innhold og metoder Det faglige innholdet i år står beskrevet i kompetansemålene lenger ned. Der står det også hvordan elevene skal vurderes i faget. I tillegg til de skriftlige prøvene som vil avslutte de fleste temaene skal vi ha jevnlige «miniprøver». Dette er små vurderinger, som elevene retter selv. Målet er at elevene skal skjønne hva de kan, og hva de må jobbe videre med. Vi starter året med å arbeide med potenser, så følger sannsynlighetsregning og mengdelære. Begge deler skal sluttføres før høstferien. Etter høstferien skal vi videreføre arbeidet med likninger og ulikheter fra i fjor, og jobbe oss frem til algebraisk løsning av annen grads ulikheter og likningssett. Etter jul blir det mer algebra, nå i form av logaritmer og eksponentialfunkjsoner og de tilhørende likninger. Fra vinterferien og ut året vil det være funksjonslære og derivasjon. Unntaket fra dette er to uker i mai, hvor vi skal jobbe med projektiv geometri. Det vil i undervisningen bli lagt vekt på at elevene skal tenke selv, ikke få ferdige formler servert på et fat. Elevene skal gjøre vurderinger, og lære å skille logiske slutninger og resultater fra ønsketenkning og falske argumenter. Mye av undervisningen vil derfor være dialogbasert og lærerledet tavleundervisning. Det vil også være innslag av gruppe-/pararbeid. Programmet GeoGebra vil bli brukt, særlig innen funksjonslære og derivasjon. Elementer og øvelser innen undersøkende matematikkundervisning vil også bli brukt. Omfanget vil avhenge av hvordan elevgruppen responderer. I arbeidet med funksjonslære, og særlig derivasjon, vil det være naturlig å arbeide noe med funksjoner som berører vår tids klimautfordringer, for eksempel funksjoner som viser utslipp av klimagasser, artsmangfold, andel fornybar energi osv. Kompetansemål og vurdering

Læreplanen for matematikk T går over to år. Mange av målene ble arbeidet med i fjor, og skal arbeides videre med i år. Alle målene det skal arbeides med i år står listet under. Tallære og algebra

regne med potenser med rasjonale eksponenter

løse likninger med en og to ukjente (likningsett) av 2. grad

regne med ulikheter for rasjonale og polynomfunksjoner

arbeide fra en konkret problemstilling til formel og diskutere tolkning og vurdering av uttrykket

knytte matematikken til konkrete praktiske situasjoner Rekker, følger og logaritmer

kjenne til det gylne snitt og begrepet rekursivitet

bruke alle logaritmereglene og vite hvordan man praktisk kan anvende dem

løse enkle eksponentiallikninger og logaritmiske likninger Projektiv og analytisk geometri

gjøre rede for begrepene perspektivitet og projektivitet

bearbeide Desargues konfigurasjon med et vilkårlig punkt som perspektivpunkt

arbeide med Desargues setning med ingen, et eller mange uendelige elementer

kunne behandle projektiv geometri digitalt Funksjonslære

fremstille eksponentialfunksjoner, og kunne avlese verdier begge veier ved hjelp av grafen av funksjonen

bruke metoder til å finne nullpunkter til polynomfunksjoner, og til å finne gjennomsnittlig vekst

fremstille eksponentialfunksjoner med vilkårlig grunntall Differensialregning

gjøre rede for begrepene grenseverdi, kontinuitet og deriverbarhet

tolke grunnleggende egenskaper til en funksjon ved hjelp av grafen

bruke funksjonskvotienten til å utvikle den deriverte

bruke førstederiverte til å drøfte forløpet til funksjoner og tolke de deriverte i modeller av praktiske situasjoner

Sannsynlighetsregning og mengdelære

kunne arbeide med Venn-diagrammer og forstå de grunnleggende mengdealgebraiske operasjonene

forstå forskjellen på naturlige tall, rasjonale, reelle og transcendente tall

arbeide med enkle logiske diagrammer

planlegge, gjennomføre og vurdere kvalitativt statistiske undersøkelser

gjøre rede for begrepene uavhengighet og betinget sannsynlighet

representere data i tabeller og diagram og drøfte ulike datafremstillinger og hvilket inntrykk de kan gi

behandle ordnede utvalg med og uten tilbakelegging og uordnede utvalg uten tilbakelegging

lage binomiske sannsynlighetsmodeller ut fra praktiske eksempler og regne med binomiske og hypergeometriske sannsynligheter

Kultur og modellering

formulere en matematisk modell på grunnlag av observerte data, bearbeide modellen, reflektere over resultatet og framgangsmåten og vurdere hvor gyldig modellen er

bruke teknologiske verktøy i utforsking og modellbygging

gjøre rede for begrepene implikasjon og ekvivalens, kjenne til vanlige matematiske bevistyper og argumentasjon og gjennomføre matematiske bevis

gi eksempel fra matematikkens historie fra ulike kulturer, og drøfte hva matematikken har å si for naturvitenskap, teknologi, samfunnsliv og kultur

Dette faget skal avsluttes i år, det vil si at karakteren elevene får til våren vil stå på vitnemålet. Sluttvurderingen i faget vil bestå av flere deler. Den første hovedfagsperioden vil i hovedsak handle om kombinatorikk og sannsynlighet. Mot slutten av perioden skal elevene gjennomføre et prosjekt med et selvvalgt tema, hvor de bruker kunnskapen de har tilegnet seg i perioden. Prosjektet skal presenteres muntlig, og vurderingen av presentasjonen vil være en del av den foreløpige sluttvurderingen i faget. Projektiv geometri er tema for den andre hovedfagsperioden, og sluttvurderes når hovedfagsperioden med dette stoffet avsluttes. Det vil ikke være en avsluttende prøve i denne perioden, men vurderingen vil basere seg på periodeboken. Kompetansemålene innen trigonometri og landmåling ble sluttvurdert i VG1, og denne vurderingen skal også være med ved fastsetting av den foreløpige sluttvurderingen. Alle kompetansemål unntatt de innen projektiv geometri vil bli sluttvurdert til våren. De ulike temaene vektes etter hvor stor del av faget det er. Det vil som hovedregel bli en prøve per tema. Temaet sannsynlighetsregning og mengdelære vil både vurderes ut fra prøven og presentasjonen. Disse to sidestilles med de andre prøvene når den foreløpige sluttvurderingen settes. Den foreløpige sluttvurderingen skal settes i god tid før den avsluttende regnedagen. Da skal elevene få vise sin sluttkompetanse, og de skal ha en mulighet til å forbedre tidligere vurderinger i alle temaer som ikke allerede er sluttvurdert. Varighet på regnedagen skal være minimum ½ dag, slik at man rekker å komme innom mange ulike tema. Elevene får en vurdering av sine prestasjoner i faget på regnedagen. I etterkant av dette settes den endelige vurderingen. Elevene kan gå ned maksimum 1 karakter fra foreløpig vurdering til

sluttvurdering, uansett hvordan det gikk på regnedagen. Det er ingen grenser for hvor mye en elev kan gå opp.


Elevene skal få evaluere undervisningen skriftlig minst to ganger i løpet av året, til jul og til sommeren. Dette kommer i tillegg til den daglige kommunikasjonen i undervisingssituasjoner. Elevene får selv velge hva de vil jobbe med i prosjektet innen sannsynlighet og statistikk. Vanligvis vil elevene få velge mellom oppgaver på to ulike nivåer når det er oppgaveregning på skolen og som lekse. Det vil være jevnlige «miniprøver», små regneøvelser som elevene gjør på skolen og retter selv. I etterkant av disse bestemmer elevene selv hva de ønsker å øve mer på, evt hva som blir tema for repetisjonsøkt.

NATRS01 Naturfag 1: biologi Faglærer Wenche Ødegård Uketimer/periodeuker 3 periodeuker Faglig innhold og metoder Hovedtema er cellebiologi, botanikk/økologi, hvor utvalgte planters biologi blir beskrevet pluss systematikk. Emnene åpner opp for å belyse forhold mellom helhet og del og bidrar til å utvide vår måte å tenke om liv og utvikling på. Hvordan synet på cellen og det levendes systematikk har utviklet seg i takt med utviklingen av bedre instrumenter og metoder. Problematisering av genteknologi. Klimamål. Bærekraft og fred. Metoder: Fellesundervisning fra tavle, undervisning i felt, pararbeid, praktiske øvelser (systematikk), føring av skriftlig logg og egne notater. Muntlige presentasjoner. Individuelt arbeid med poster. Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål

systematikk, opprinnelse og inndeling i riker

planteriket med vekt på formering

utvalgte arter (botanikk) og deres status i økosystemet

symbiose

bærekraft

gjøre rede for cellens oppbygning og funksjoner

genteknologi

enkle praktiske elevøvelser og feltarbeid i forbindelse med biologiekskursjon

bruk av mikroskop og luper Vurdering: Resultat av individuelle artsprøver (skriftlig), deltakelse og aktivitet i feltarbeid (også tur med marinbiologi), faglig innhold i individuelle og par-presentasjoner, poster. For poster i individuelt emne med muntlig presentasjon vurderes utforming med henblikk på å fremme et budskap, samt faglig innhold på grunnlag av muntlig presentasjon og skriftlig dokumentasjon, anvendelse og riktig bruk av kilder.

Hver biologiperiode i løpet av tre år vurderes etter endt periode. Det siste året slås resultatene sammen og teller 50% av endelig karakter i Naturfag 1, som i tillegg til biologi slås sammen med vurderingene i fysikk, kjemi og naturgeografi fra VG1. Elevmedvirkning og evaluering

Elevsamtaler i løpet av andre uke i perioden. Elevmedvirkning i utarbeidelse av individuell tilpasning av arbeidsmengde og faglig omfang av innleveringer. Poster i individuelt emne. I slutten av perioden evalueres undervisningen skriftlig.

FORRS04 Kunsthistorie

Faglærer Trond Rømo og Wenche Ødegård

Uketimer/periodeuker 2 uketimer + 3 periodeuker Faglig innhold og metoder Målet med dette programfaget er å skape en innsikt i hvordan tanker, verdier og ideer hos mennesker til ulike tider har kommet til uttrykk i kunst og arkitektur. Eleven skal få innsikt og forståelse for utviklingen av kunsten, fra den tidlige begynnelse frem til vår egen tid, med hovedvekt på den vestlige verdenskunst og arkitekturhistorie. Elevene skal opplæres til å se, beskrive og forstå ulike stiler og kunstneriske uttrykk. Forholdet mellom det nyskapende og det klassiske formspråket er et gjennomgående tema. Det fokuseres på å kunne beskrive kunstverket og kunstnerens særpreg og sette det hele i relasjon til den historiske konteksten. Det skal også skapes innsikt og forståelse for hvordan historiske og samfunnsmessige endringer står i vekselvirkning med kunstens og arkitekturens utvikling. Elevene får innblikk i kunstens unike potensial som arena for refleksjon og erkjennelse i samfunnet. Videre skal det skapes innsikt og forståelse for den særegne norske kunsthistorie sett i sammenheng med kunstens utvikling i den vestlige verden. Periode med Wenche (uke 9-11)

Høydepunkter som uttrykk for menneskets kulturelle utvikling i kunsthistorien fra steinalder til og med barokken i maleri, arkitektur og skulptur

Billedanalyse

Metoder: Fellesundervisning, muntlig presentasjon ved hjelp av tavle og prosjektor; interaktive spill; individuelle oppgaver med presentasjon; føring av arbeidsbok


Kompetansemål

tilegne seg grunnleggende kunnskap om billedkunstens og arkitekturens utvikling i de ulike perioder fra oldtiden frem til og med barokken

bli kjent med sentrale arbeider innen kunsthåndverk, arkitektur, malerkunst og skulptur fra de ulike periodene

ha kjennskap til utvalgte representative kunstnerbiografier

ha evnen til å iaktta og sette ord på epokers særpreg og vekslende uttrykksformer

evne å sette ord på kunstens uttrykk, med aktiv bruk av tidligere tilegnede begreper og kunnskaper

opparbeide evne til å beskrive og forstå kunstnernes særegne uttrykksform i relasjon til samtiden

kunne tilegne seg kunnskap på egen hånd og formidle dette videre

øve selvstendige betraktninger i forhold til fagstoffet, både muntlig og skriftlig Vurdering: Faglig innhold i presentasjoner og arbeidsbok


Elevmedvirkning i utarbeidelse av individuell tilpasning av arbeidsmengde og omfang av innleveringer. Skriftlig evaluering av perioden med kunsthistorie i slutten av uke 11.

FORRS02 Farge

Faglærer Wenche Ødegård og Trond Rømo

Uketimer/periodeuker 2 uketimer med Wenche (fredager) + 1 uketime med Trond (kunstblokk) Faglig innhold og metoder Læreplanene stadfester at undervisningen skal ha en større grad av fordypelse i kunst- og håndverksfagene. Tilnærmingen til de ulike kunstfagene skjer både iakttagende og utøvende, analytisk og syntetisk. Elevene skal arbeide praktisk og oppøve teknikk innen kunst og håndverk, parallelt med en faglig basert erkjennelsesprosess. Undervisningen skal settes inn i en kunst- og kulturhistorisk sammenheng som tydeliggjør både de individuelle og de samfunnsmessige aspekter ved kunsten. Eleven skal få mulighet til å utvikle og utfolde sine skapende evner og sin vurderingssans. Undervisningen skal bevisstgjøre og øve opp elevenes skapende evner gjennom erfaringer med ulike teknikker og redskaper innenfor maleriet. Elevene skal få innblikk i ulike maleriske uttrykk og gjennom praktiske øvelser arbeide med komposisjon og fargebruk. I tilknytning til de praktiske øvelsene vil det bli trukket frem enkelte sentrale kunstnere, med særlig vekt på modernismen og det nonfigurative uttrykk i det 20. århundre. Elevene skal få mulighet til å utvikle et personlig uttrykk og utforske de ulike teknikker innenfor utvalgte problemstillinger. Faglig innhold i uketimene med Wenche: Uke 37-40: Abstraksjon Metode: øvelse av nødvendig teknikk, materiallære og gjennomføring av praktisk oppgave Vurdering: Innlevering praktisk oppgave og logg Uke 41-44: Fargelære Metode: Felles gjennomgang av Ittens fargelære med praktiske øvelser, føring av fortløpende arbeidsbok, praktisk oppgave hvor fargelæren demonstreres og fremheves Vurdering: Innlevering praktisk oppgave, arbeidsbok og refleksjonsnotat Uke 45-48: Komposisjon Metode: Felles gjennomgang av komposisjonsprinsipper, føring av fortløpende arbeidsbok, praktisk oppgave hvor komposisjonsprinsippene demonstreres og fremheves Vurdering: Innlevering praktisk oppgave, arbeidsbok og refleksjonsnotat

Prosjektene i kunstblokk har også innslag som tilregnes faget farge. Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål

kunne redegjøre for grunnleggende begreper i fargelære

reflektere over elementer fra fargelærens historie med vekt på Platon, Goethe og J. Itten

kjenne til og redegjøre for ulike fargesystemer

bruke relevant fagterminologi

anvende elementer fra fargelæren i en kunstnerisk prosess

beherske ulike teknikker innen maleriet

gjøre bevisste valg og ta i bruk ulike kunstneriske uttrykk

bruke farge og valør for å oppnå illusjon av rom

anvende fargekontraster

planlegge og gjennomføre arbeider ut fra ulike komposisjonsprinsipper

forholde seg til både figurativ og nonfigurativ billeddannelse Vurderingen baseres på innleverte praktiske arbeider, dokumentasjon i mappe av underlag for prosessen bestående av fargeprøver, skisser og prøver som dokumenterer kunstneriske valg og tilegnelse av nødvendig teknikk samt materialkunnskap. Skriftlig og/eller muntlig dokumentasjon med refleksjon over kunstneriske valg, selvinnsikt i forhold til tilegnelse og beherskelse av egnet teknikk for formålet og det endelige resultat. Overholdelse av frister for innlevering og ferdigstilling av produkter og oppgaver.


Elevmedvirkning i utarbeidelse av individuell tilpasning av arbeidsmengde, innleveringsplan (frister) og omfang av innleveringer. Skriftlig evaluering av undervisningen i januar og juni 2020.

FORRS01 Tegning

Faglærer Trond Rømo og Bao Le

Uketimer/periodeuker 2 uketimer (kunstblokk) + 3 periodeuker Faglig innhold og metoder Planen følger. Kompetansemål og vurdering


Elevene har en stor grad av medbestemmelse i hvordan de ulike prosjektene utføres. Skriftlig evaluering av hvert prosjekt.

FORRS03 Form 1

Faglærer Bao Le og Greta Hembre

Uketimer/periodeuker 1 uketime (kunstblokk) + 4 periodeuker Faglig innhold og metoder Prosjekt produktdesign: Elevene skal arbeide fra idé til produkt. De får full frihet til å arbeide med alle typer materialer. Oppgaven går på at elevene skal designe en bruksgjenstand; et hverdagsprodukt som er nyttig for samfunnet og dagliglivet. De blir utfordret til å ta i bruk minst to ulike materialer. Arbeidet blir delt opp i tre trinn. Først skal en skisse av idéen leveres inn til vurdering, deretter en teknisk tegning med en utførelsesplan. Og til slutt dreier det seg om selve utførelsen hvor eleven selv skal lage produktet. Elevenes tegning og byggeplan blir vurdert. Under selve utførelsen blir det hovedsakelig lagt vekt på selvstendighet og materialkunnskap. Siden ideene ofte krever at elevene må arbeide med materialer og teknikker de ikke har kjennskap til fra før, er det stor risiko for at mange ikke kommer til å fullføre i tidsrammen som er satt. Derfor blir det i vurderingen lagt mest vekt på idé, planlegging, selvstendighet og materialkunnskap, og ikke selve det ferdige produktet. For å øve opp arbeidsmetoden fra idé til produkt (idé – skisse – materialvalg – teknisk tegning – utførelse), starter vi med en mer avgrenset oppgave. Elevene skal designe et egendefinert fuglehus tilpasset sine omgivelser. Uke 37: Introduksjon til arbeidsmetoden «fra idé til produkt». Uke 38: Skisser; lage plantegning for fuglekasse. Uke 39-40: Elevene bygger fuglekassene. Uke 42: Idérunde om et samfunnsnyttig produkt. Uke 43-51: Elevene produserer produktet. Etter at elevene har fått opplæring i sikker bruk av verktøy, kan de arbeide selvstendig. Skisser og plantegninger blir tatt med i vurderingen. Det blir satt vurdering på evnen til å planlegge og gjennomføre et selvstendig prosjekt. Løpende vurdering av arbeidsteknikker og bruk av verktøy. Periode med Greta (uke 1-4): Elevene skal modellere en rundskulptur hvor de gjennom figurens kroppsspråk, holdning og gester skal uttrykke en sinnsstemning eller følelsestilstand. I arbeidet står elevene fritt med hensyn til å arbeide i naturalistisk stil, stilisert abstrakt form eller en kombinasjon av begge disse. De skal fortrinnsvis arbeide med ulike formegenskaper, konveks og konkav, og anvende disse kvaliteter i skulpturen. De har muligheter til å hente inspirasjon og ideer fra billedhuggere som har arbeidet med slike tema. Skulle tiden tillater det, er det mulig å jobbe med stofftrykk. Dette er et lærerikt håndverk som involverer både tekniske og kunstneriske ferdigheter. Underveis i perioden vil elevene få jevnlig tilbakemelding og veiledning. De har mulighet til å legge frem sin skulptur for gruppen og få tilbakemelding fra medelever. Prosjektene i kunstblokk har også innslag som tilregnes faget form 1.


Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

bli fortrolig med de grunnleggende prinsipper for formskaping

gjennomskue og bruke ulike formprinsipper

ha kunnskap om og kunne bruke ulike materialer, teknikker og redskaper

kjenne og bruke både det naturtro og det abstrakte formuttrykk

kjenne menneskeskikkelsens anatomi og kunne anvende den i arbeider

arbeide med initiativ innen prosjektutvikling

arbeide tverrfaglig med tegning og form

arbeide selvstendig og kreativt med både definerte og frie oppgaver

bruke grunnleggende fagterminologi, beskrive og dokumentere sin arbeidsprosess og redegjøre for valg av virkemidler

reflektere over et formspråk og uttrykk Fortløpende tilbakemelding underveis. Vurdering for både prosjektet med produktdesign og perioden med modellering og stofftrykk.


Elevene er med på å bestemme hvordan de ulike prosjektene utføres. Skriftlig evaluering både prosjektet med produktdesign og perioden med modellering og stofftrykk.

MUSRS08 Musikk 1

Faglærer Tiina Ulén


Faglig innhold og metoder Elevene jobber både med sang og musikkinstrumenter. Dette skjer på tvers av klassene, i større og mindre grupper eller som storkor. Elevene musiserer etter egne evner. Kompetansemål og vurdering

Ingen vurdering. Deltatt / Ikke deltatt.


Elevene er med i planleggingsprosessen med å foreslå og velge sanger og musikk til samspill.

FORRS07 Scenografi Faglærer Heidi Mostad og David Ledsaak Uketimer/periodeuker 4 periodeuker

Faglig innhold og metoder Elevene setter opp et spill som består av to deler: Jesu Kristi fødselsspill og hyrdespill. Dette er et av de få gjenlevende mysteriespill fra middelalderen. Disse mysteriespillene fokuserte på fortellinger fra julebudskapet vist på offentlige steder. I vårt tilfelle dreier det seg om et syklus-spill, som blir knyttet sammen av sang og bevegelse. Ofte blir det fremført som et tablåspill. Her blir form, rytme, musikalsk og språklig koordinering viktige elementer elevene må beherske. Videre må elevene samarbeide for at det sceniske uttrykket skal fungere. Det kreves også at eleven øver selvstendig i sin kunstneriske prosess, det være seg innøvelser av tekst eller andre visuelle uttrykk knyttet til oppsetningen. Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål uttrykk og utførelse Målet med undervisningen er at elevene skal kunne

opparbeide grunnleggende ferdigheter og beherske teknikker og verktøy, herunder relevante dataverktøy

utforske ulike virkemidler og materialer i forhold til et planlagt produkt

øve selvstendighet i kunstneriske prosesser

vise nødvendig nærvær i kunstnerisk formidling utvikle evner til å sanse, forme og formidle et utvalg av kunstneriske uttrykk

bevisstgjøre betydningen av god ressursbruk, vise miljøhensyn

reflektere over og drøfte kvaliteter i eget arbeid og helhetlig produksjon (innsats, arbeid, gjennomføring) knyttet til utførelse og funksjon

Kompetansemål sosiale dannelsesmål Målet med undervisningen er at elevene skal kunne

opparbeide sosiale ferdigheter gjennom felles arbeid og felles kunstneriske opplevelser

øve fleksibilitet for den enkeltes individualitet i kunstnerisk utøvelse

samarbeide med andre for å skape et felles kunstnerisk uttrykk

vise respekt for et felles overordnet mål Vurderingen baseres på deltagelse og skriftlig rapport. Scenografi er et delfag; vurderingen slås sammen med vurderingen i delfaget eurytmi. Elevmedvirkning og evaluering Elevene kommer med innspill på rollefordeling og fordeling av andre oppgaver. Selve iscenesettelsen skjer også i samspill med elevene. Ulik kompetanse innen musikk og bevegelse samt kunstnerisk-visuelle ferdigheter benyttes i framstilling og informasjon om stykket. Skriftlig evaluering i slutten av perioden.

FORRS07 Eurytmi Faglærer Heidi Rasmussen


Faglig innhold og metoder Lydeurytmi: Romformer utført i kombinasjon med bokstavenes armbevegelser videreutvikles. Bevegelsene for «Tanke, følelse og vilje» innlæres med tilhørende romformer og armbevegelser. Bevegelseskvalitetene for de fire temperamentene jord, luft, ild og vann utøves med tilhørende romformer, armbevegelser, farger og vokaler. Lydeurytmi gjennomføres hovedsakelig til dikt. Toneeurytmi: De tidligere innlærte eurytmiske bevegelsesuttrykk for varierte musikalske elementer kombineres i musikkstykker med større vanskelighetsgrad. Kryss- og b-toneartene. Overstemme og understemme. Stavøvelser: Nye og innlærte stavøvelser utøves i kombinasjoner med større vanskelighetsgrad. Alle stavøvelser utøves til musikk. Andre øvelser: Bevegelsessentrum og periferi, midtpunkt, det horisontale og vertikale og deres møte i korsformen erfares gjennom øvelsen «TIAOAIT», med tilhørende spiralformer, vokalbevegelser og musikk. Den tredelte gange. Metoder: Lærerstyrt innøvelse av de varierte romformene og bevegelseselementene. Selvstendig gruppearbeid der gruppen innøver gitte romformer og bevegelser. Gruppearbeid der gruppen koreograferer romformer og/eller anlegger armbevegelser til et dikt eller musikkstykke. Kompetansemål og vurdering

Vektleggingen av de forskjellige vurderingselementene er avhengig av hvor lenge klassen har arbeidet med den enkelte øvelse. Vurderingselementer:

Evnen til å kunne orientere seg gjennom en eurytmiform i rommets forskjellige retninger.

Riktigheten og tydeligheten av utformingen av romformer og armbevegelser.

Bevegelighetens kvalitet av en gjennomstrømmet og dynamisk karakter.

Det rytmiske elementets samstemthet med språket og musikken.

Mestringsgraden av ferdigheter og presisjon ved utførelsene av stavøvelsene.

I hvilken grad koordinasjonen mellom armbevegelser og bevegelsen gjennom en romform danner et helhetlig og samstemt bevegelsesuttrykk.

Den generelle sikkerheten i utførelsene av de varierte øvelsene, og evt det kunstneriske uttrykket.

Kompetansemål uttrykk og utførelse Målet med undervisningen er at elevene skal kunne

opparbeide grunnleggende ferdigheter og beherske teknikker og verktøy

utforske ulike virkemidler i forhold til et planlagt produkt

øve selvstendighet i kunstneriske prosesser

utvikle evner til å sanse, forme og formidle et utvalg av kunstneriske uttrykk

reflektere over og drøfte kvaliteter i egne og andres arbeider knyttet til utførelse og funksjon Kompetansemål sosiale dannelsesmål Målet med undervisningen er at elevene skal kunne

opparbeide sosiale ferdigheter gjennom felles arbeid og felles kunstneriske opplevelser

øve fleksibilitet for den enkeltes individualitet i kunstnerisk utøvelse

samarbeide med andre for å skape et felles kunstnerisk uttrykk

vise respekt for et felles overordnet mål Eurytmi er et delfag. Vurderingen slås sammen med vurderingen i delfaget scenografi.


Skriftlig evaluering av undervisningen vil skje i løpet av desember.

KRORS01 Kroppsøving

Faglærer Paal Nordland

Uketimer/periodeuker 2 uketimer Faglig innhold og metoder Innholdet i timene viderefører grunnlaget som er lagt i grunnskolen om allsidighet, sunnhet, gode holdninger til faget, og god lagånd.

Elevene gjennomfører aktiviteter som stimulerer til styrking av de største muskelgruppene.

Aktiviteter som stimulerer til mer utholdenhet/kondisjon.

Fair-play er sentralt. Elevene skal reflektere over å vise hensyn og respektere sine medelever og motspillere.

Friidrettsøvelser: 100 meter sprint, 400 m, 800m, 1500m mellomdistanse, terrengløp, lengdehopp, samt de klassiske kasteøvelsene diskos og spydkast.

Ballspill: Håndball, volleyball, innebandy, fotball, ti-trekksball, og goal-ball. Elevene praktiserer individuelt, i par, grupper eller lagvis med eller uten lærers ledelse. Det blir stilt bevisstgjørende spørsmål før, under eller etter viktige øvelser. I tillegg får elevene teoretisk påfyll vedrørende teknikk, samt regler med mer. Elevene skal erfare forskjellige måter man måler eventuell fremgang på.

Fra onsdag 21. august til onsdag 2. oktober er det utendørs kroppsøving hvor temaet er friidrett og stimulering av utholdenhet. Noe ballspill vil forekomme.

Fra onsdag 16. oktober til onsdag 18. desember er det innendørs kroppsøving. Temaet er i hovedsak ballspill, utholdenhet og generell styrketrening, samt en kartlegging av elevenes nivå innen disse feltene.

Fra etter nyttår til 15. april vil elevene få mulighet for egentrening innen styrke og utholdenhet i kroppsøvingstimene. Det blir forskjellige ballspill, en del teori om ergonomi, forebygging av skader, og sunnhet. I tillegg gjennomfører skolen en ski-dag.

Etter påskeferien og frem til sommerferien vil elevene være utendørs. Temaet er videre utvikling innen friidrett, kondisjon og styrke, samt kartlegging av elevenes utholdenhet og styrke.


Elevene skal videreutvikle sine ferdigheter innen diverse idretter og lagidretter.

Utvikle sine ferdigheter på best mulig måte innen de store ballspillene håndball, volleyball fotball og innebandy.

Ha god kunnskap om de forskjellige regler innen et godt utvalg av idretter.

Elevene skal ta vare på, og dyrke frem de muligheter deres kropp innehar.

Være bevisste på hvordan livsstil, næringsinntak, søvn og mosjon påvirker egen fysisk og psykisk helse.

Elevene skal tilegne seg kunnskap om enkel ergonomi for å forebygge lidelse og skader senere i arbeidslivet, samt kunnskap om idrettsskader og forebygging av dette.

Vurderingen av elevene går på følgende punkter:

Elevens evne til å være aktiv deltakende i timene.

Elevens styrke.

Elevens nivå innen ballspill.

Elevens utholdenhet.

Elevens evne til å ta imot veiledning og bruke dette, samt å vise en god sportsånd/fair-play. Disse momentene vektes like mye. Er det imidlertid tvil om vurdering, vil elevens vilje til å være aktiv i timene påvirke vurderingens konklusjon opp eller ned. Elevmedvirkning og evaluering

Elevene får flere ganger rom til å selv velge aktiviteter, og elevene får mulighet til å evaluere økter og undervisning. Det vil være en samtale med eleven på nyåret vedrørende ståsted og fokus videre.

Documents

Årsplan for 2. videregående billedkunst Skoleåret 2019 2020…rsplan... · 2019. 11. 2. · FSPRS01 Fransk I Faglærer Trude Gry Skylstad Uketimer/periodeuker 4 uketimer Faglig