Ã rsplan 2020 - 2021 Litalfjell - Akasia Barnehage

Årsplan

Akasia Litlafjell barnehage

2020/2021

2

Felles informasjon

Barnehagens samfunnsmandat

Barnehagens samfunnsmandat, som fremkommer i Lov om barnehager § 1 og «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver», sier at barnehagen i samarbeid og forståelse med barnets hjem, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og organisasjonens interne plandokumenter.

Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Den er et arbeidsdokument og arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Akasia Litlafjell barnehage med mål for arbeidet vårt i 2020/2021. I forbindelse med utforming av planen har foreldre/ foresatte fått anledning til å påvirke årsplanens innhold blant annet gjennom samarbeidsutvalget som også godkjenner årsplanen.

Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som er tilsynsmyndighet for barnehagen.

«Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha

barnets beste som grunnleggende hensyn.»

(Rammeplan for barnehager)

3

Akasia Barnehage

Akasia Barnehage er eid av Akasia AS. Akasia Barnehage eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 380 ansatte og 1500 barnehageplasser.

Akasia sin visjon er «Verdier for generasjoner» og organisasjonens overordnede verdier er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen. Akasia Barnehage bygger sin virksomhet på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek.

I arbeidet med barna vektlegger vi verdiene undring, trygghet, likeverd og tilgivelse.

Undring Vi gir rom for undring og utvikling gjennom spørsmål, filosofering og gode

samtaler. Vi støtter barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidrar til å gi et godt grunnlag for livslang læring.

Barna oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker, intensjoner og meninger, og vi anerkjenner deres egne initiativ. Barna er medvirkende aktører i eget liv og hverdag.

Vårt utgangspunkt er at den eneste vi kan forandre er oss selv - å lære er å oppdage selv.

Vi ser læring som en prosess som er med på å skape mening i barns liv. Læring er nært sammenvevd med lek, danning og omsorg. En forutsetning for læring er at barn opplever tilknytning og fellesskap, og at vi er villig til å se barnets positive ressurser.

Trygghet Akasia barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. Vi legger til rette for god tilknytning til barnehagen ved å bygge gode

relasjoner og ved å øke bevissthet og sensitivisering i forhold til hvilke sider ved samspill som skaper utvikling.

Likeverd

Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. Vi ivaretar barns beste gjennom å tilby et omsorgs- og læringsmiljø som tar hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas.

Vi forstår og oppdrar barna til aktiv deltakelse i vårt demokratiske samfunn.

Tilgivelse

Vi har mot til, og ansvar for å foreta nødvendig avvisning av uakseptabel atferd og til å invitere den andre inn igjen i relasjonen – slik at vi får mulighet til å starte på nytt.

4

Pedagogisk relasjonskompetanse

Kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale.

Barn vokser opp i møte med sine omgivelser, og i dette møtet bygger barn identitet og kunnskap. Gode relasjonelle ferdigheter er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosialt samspill. Det å delta i fellesskap og oppleve vennskap støtter barnets selvfølelse og gir rom for å mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andre.

Ansatte i barnehagen er viktige personer for barna, og det er derfor av stor betydning at ansatte møter barna med respekt, likeverd og empati. Å anerkjenne barnet som subjekt betyr å møte den enkelte som et individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker og følelser.

Akasia Barnehage tilbyr opplæring for å sikre god relasjonskompetanse hos våre ansatte. Arbeidet med relasjonskompetanse er med på å bevisstgjøre oss på våre holdninger og kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen.

KLAR

Akasia Barnehage har et felles utviklingsprosjekt for å heve kvaliteten i barnehagene våre. Vi ser på endring som en mulighet til å skape det som ennå ikke har vært. Gjennom utviklingsprosjektet gjør vi oss klar til å møte nye utfordringer og krav til kvalitet. Målet med prosjektet er å bli bevisst vår egen praksis, bevare det vi gjør bra og tilføre nytt der det er behov for det.

KLAR handler om:

K – Kvalitet og kompetanse

L – Ledelse for læring

A – Ansvar

R - Refleksjon

Tema for årets KLAR prosjekt er livsmestring for dagen og morgendagen. Vi har valgt dette området fordi det favner bredt og er av stor betydning for livet barnet lever her og nå, men også for livet deres i fremtiden. Å fremme livsmestring handler dels om å legge til rette for at barn utvikler en sunn fysisk og psykisk helse, samtidig som det legger et fundament for fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Barnehagen spiller en viktig rolle i å gi barna erfaringer som legger grunnlaget for de muligheter de får seinere i livet og som har verdi for deres videre livsløp og et liv i et komplekst og mangfoldig samfunn.

5

En av barnehagens viktigste oppgaver er å utjevne sosiale forskjeller, samt være helsefremmende og forebyggende. Vårt mandat er å forebygge, håndtere og stoppe enhver form for krenkelse eller mobbing.

Vårt arbeid med relasjonelle ferdigheter, og utviklingsarbeidet Livsmestring for dagen og morgendagen er forebyggende tiltak for å hindre krenkelser og mobbing. Det er avgjørende at voksne er deltakende i lek og sosialt samspill for å unngå at barn blir utestengt. Vi er derfor særlig oppmerksomme på å skape et psykososialt barnehagemiljø som sikrer barnas deltakelse i leken.

Lover og regler som har innvirkning på barnehagedriften

Vår barnehagedrift er omfattet av regler om opplysningsplikt til sosialtjenesten og barnevernstjenesten, gjennom barnehageloven § 21 og § 22.

Dette innebærer at vi til beste for barn, blant annet har et tett samarbeid med eksterne instanser som PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste), BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien), barnevernstjenesten, politi og Statens barnehus. Barnehagene deltar jevnlig på samarbeidsmøter med bydelens konsultasjonsteam som består av representanter fra barneverntjenesten, BUP, kommunal helsetjeneste og barnevernvakten.

Vi er også omfattet av Avvergelsespliktet, som er hjemlet i straffeloven § 139 og som omhandler plikten til å søke å avverge forbrytelser.

«Alle barn skal erfare å få innflytelse på det som skjer i

barnehagen.»

(Rammeplan for barnehager)

6

Informasjon om barnehagen

Innhold


Omsorg

Lek

Danning

Læring

Medvirkning

Barnehagens satsingsområde

Planlegging, vurdering og dokumentasjon

Kultur og tradisjoner

Samarbeid

Overganger

7


Barnehagen er bygget på en av Laksevågs eldste gårder.

Vi er en 8 avdelings barnehage som startet opp i januar 2009. Barnehagen er stor med gode fasiliteter, moderne og lys innredning, samt en flerbrukshall på ca. 350 m2. Barnehagen er privat og eies av Akasia.

I Akasia Litlafjell barnehage vektlegger vi at barna får tilhørighet til sin avdeling, samt ta del i et varmt og stort fellesskap. Barnehagen er en arena hvor barn opplever trygghet, vennskap og glede. Barnet får et positivt forhold til egen læringsprosess og utvikler respekt for det som er annerledes. I Akasia Litlafjell barnehage samarbeider vi også på tvers av avdelingene slik at barna danner vennskap og blir kjent med barn fra andre avdelinger.

Avdelinger i Akasia Litlafjell barnehage

Personalet i Akasia Litlafjell barnehage består av styrer, assisterende styrer, pedagogiske ledere, barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter.

Avdeling Lyderhorn: 25 barn i alderen 0-6 år

Avdeling Rundemanen: 25 barn i alderen 0-6 år

Avdeling Damsgårdsfjellet: 9 barn i alderen 0-3 år

Avdeling Løvstakken: 25 barn i alderen 0-6 år

Avdeling Blmanen: 25 barn i alderen 0-6 år

Avdeling Ulriken: 25 barn i alderen 0–6 år

Avdeling Fløyen: 20 barn i alderen 0-3 år

Avdeling Sandviksfjellet: 18 barn i alderen 3-6 år

8


Vi fortsetter arbeidet med Livsmestring og helse, og i barnehageåret 2020/2021 arbeider vi spesielt med kulturelt mangfold.

Vi har kalt vårt satsingsområde «Se hvem vi er, og hva vi kan sammen»

I Akasia Litlafjell barnehage er mange ulike land, ulike familier, kulturer, språk og religioner representert både blant barn, foreldre og ansatte. Mangfold er en naturlig del av vår hverdag og vi har et miljø som er preget av fellesskap og anerkjennelse.

Satsingsområdet beskrives nærmere i eget kapittel.

Barnehagens solidaritetsprosjekt

I år er Solidaritetsprosjekt knyttet til FNs bærekrafts mål angående: miljø og sosiale forhold, klima og økonomi.

På høsten har vi et arrangement i barnehagen der tema er hvordan vi tar vare på miljøet gjennom sosiale og økonomiske forhold. Vi vil ha en byttedag i barnehagen der foreldre og barn har anledning til å gi fra seg noe de ikke bruker. Samtidig er det muligheter for at man finner noe man kan bruke. Byttedagen vil være i tiden rundt FN dagen 24.oktober

9

Omsorg

Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel. Barna skal oppleve at de blir sett, forstått, blir møtt med respekt og at de får den hjelp og støtte de har behov for. I barnehagen blir barna møtt på sine behov for psykisk og fysisk omsorg, dette gir barna rom for å utvikle empati og utøve omsorghandlinger. Barna møter voksne som setter tydelige grenser og gir trygge rammer. Barna har i barnehagen mulighet til å utvikle tillit til seg selv og andre. I barnehagen blir barna sett i sin hverdag. Barna viser glede når vennene kommer i barnehagen, og møter de gjerne med en god klem. Omsorg er altomfattende i barnehagen og preger hele hverdagen – alt fra hvordan barnet blir møtt om morgenen, måltidsituasjon, stell og lek og andre situasjoner i løpet av dagen.

I vår barnehage gjør vi:

Vi viser omsorg ved at vi observerer, lytter og anerkjenner barnet i alle møter gjennom dagen.

Vi viser interesse for det barnet prater om, og hjelper dem med å sette ord på følelsene sine.

Vi trøster der det trengs og gir barna en trygg hånd å holde i.

Vi er aktive og tilstedeværede voksne, og på denne måten føler barnet at det

blir sett og tatt på alvor.

Vi oppmuntrer barna til å trøste, hjelpe og å vise omsorg for hverandre

Omsorg er barnehageansatte som våger og klarer å jobbe for å se barnet innenfra og seg selv utenfra (Brandtzæg et al.,2014)

10

Lek

Når barna leker tilegner de seg kunnskap som er uvurderlig gjennom oppveksten og livet ellers. Leken har en sentral plass i barnehagen, og den er barnehagens sentrale arbeidsmetode. Leken er barns viktigste arena for læring. Gjennom leken får barn motoriske, kognitive, kommunikative og sosiale ferdigheter. Leken er identitetsskapende og bidrar til at barn får en forståelse av seg selv på en rekke ulike områder. Når barnet leker, tar det en annen rolle, og gjennom å ta en annen rolle kan det lære mer om å være en annen enn seg selv og utvikle empati. Leken er indremotivert og er en måte barn bearbeider inntrykk, følelser og andre opplevelser.


Vi tilrettelegger for fri lek og planlagte aktiviteter både inne og ute. Vi tilrettelegger etter hvor barna er i sin utvikling. På denne måten opplever barna tilhørighet, mestring og glede gjennom lek.

Barna får progresjon i leken, ved at vi tilpasser lekene i barnehagen etter barnegruppen. Et eksempel på dette er at de yngste begynner med Duplo og når de blir eldre får de nye utfordringer med vanlig Lego.

Vi er bevisste på og vurderer egen rolle og deltagelse i barns lek. Vi observerer, analyserer, støtter, deltar og beriker leken på barnas premisser.

Barna medvirker i sin egen hverdag med hva det vil leke og hvem de vil leke med. De har mulighet til å si nei, hvis det er noe de ikke vil.

Vi lager gode lekemiljøer, gir barna inspirasjon til ulike typer lek og legger til rette for utvikling og progresjon av leketemaer. Et eksempel på dette er at om barn viser stor interesse for dinosaurer, lager avdelingen lekemiljø preget av dinosaurer og alt som hører med til dinosaurlek.

I barnehagen fremmer vi et inkluderende miljø er alle barn deltar i lek og erfarer glede og utvikling gjennom lek. Vi arbeider aktivt med å forhindre mobbing og utestengelse. Dette gjør vi blant annet ved at vi har aktiviteter og lekemiljø som bidrar til at barna blir kjent med og leker med hverandre på tvers av avdelinger og alder.

11

Danning Danning er en livslang prosess som bl.a. setter barna i stand til å tenke selv, stiller spørsmål, reflekterer over og vurderer vedtatte sannheter. Det er en felles prosess hvor vi utvikler kunnskap, verdier og holdninger sammen, og hvor alle anerkjennes som selvstendige mennesker med følelser og tanker. Danning handler også om «å knytte seg selv til verden». Ved at barna observerer andres reaksjoner på dem som person og på deres handlinger, utvikler de seg som individ, samtidig som de lærer å fungere i et fellesskap.


Vi ser hvert barn som individ og gir positiv respons til deres meninger. Dette bidrar til en opplevelse av medbestemmelse og at «min mening teller og er viktig». Vi viser at vi er interessert i det barnet sier ved at vi stiller åpne spørsmål.

De ansatte er aktiv part i konfliktløsning. Vi samtaler, rommer følelser og trøster med mål om at barna utvikler empati

Barna opplever barnehagehverdagen sammen med andre barn og voksne og med erfaringer som for eksempel som å dele leker med andre barn, vente på tur når vi spiller spill, barn lærer sammen med andre hvordan ens egne handlinger påvirker andre barn og omgivelsene.

Vi bruker det pedagogiske verktøyet «Grønne tanker, glade barn» som

hjelper barna til at de lærer hvordan de forholder seg konstruktivt til egne tanker og følelser. Dette bruker vi både i språkgrupper og samlingsstunder og trekker det inn i hverdagssituasjoner. Da kan vi f.eks. si; «Husker du hva vi leste om og snakket om på samlingen i går?». Slik henter vi fram igjen det vi har pratet om og bruker det aktivt videre etter hvordan det enkelte barn trenger det og har behov for støtte.

Vi synliggjør og fremhever mangfold og ulikhet som grunnlag for

opplevelser, utforsking og læring. Dette gjør vi blant annet ved at vi jobber med forskjellig kulturer, språk og land og vi har tema om at det er fint at man er ulike. Vi synger sanger og leser bøker om temaene.

Vi utfordrer barnas tenkning og inviterer dem inn i

utforskende samtaler. I stedet for å gi et svar når barna kommer med spørsmål, kan vi gjerne svare «Hva tenker du?». Sammen med barna utforsker vi tankene og teoriene.

12

Læring

Barn er av natur nysgjerrige. Gjennom deltagelse og undring i et inspirerende fellesskap sikrer vi at barna utvikler gode læringsstrategier. Barna tester ut egne teorier og hypoteser, utvikler evne til undring og til søken etter kunnskap. Det er viktige læringsprosesser når barnet tar til seg ny kunnskap både i barnehagen, på skolen og videre i livet. Alle opplevelser gir mulighet for samtaler, undring og læring. I samspill med andre bearbeider barna inntrykk og opplevelser og gjør seg viktige erfaringer underveis.

Læringssituasjoner finner vi både i aktiviteter som er planlagt og ledet av en voksen, men også i hverdagssituasjoner som frilek, måltid, påkledning og turer. Gode og trygge relasjoner, både til voksne og andre barn, er viktig her.

Vi knytter begrepene lek og læring tett sammen.


Vi tilrettelegger og verner om leken, og voksne er til stede, veileder og beriker leken der vi ser at det er hensiktsmessig.

Gjennom hverdagens situasjoner observerer og veileder vi barnet i møte med verden rundt seg. Vi tilpasser aktiviteter til barnas alder, funksjons- og utviklingsnivå.

Det foregår læring i alle situasjoner og dette ser vi for eksempel når de

minste barna synger sanger som «Bæ bæ lille lam». Denne sangen kan synges om og om igjen, først er det kun den voksne som synger, så begynner barna å lage lyder sammen med den voksne, deretter kommer det få ord, så litt flere ord, så hele setninger og til slutt hele sangen. Vi bruker også nettbrett og ser sangen samtidig som vi gjør bevegelser som er knyttet til sangen.

Progresjon og tilrettelegging er en viktig del av vårt arbeid, i det daglige og gjennom våre planer. Vi begynner i det små og tilpasser hverdagen til barnets ståsted, så bygger vi på etter hvert som barnets utvikling trenger og er klar for det. De voksne er lydhøre og har kunnskap og forståelse for barns behov for utvikling og bidrar til dette med nye utfordringer, tilrettelegging og støttende tilstedeværelse.

13

Medvirkning

Medvirkning handler om å bli spurt, lyttet til, inkludert, anerkjent og akseptert som et selvstendig individ. Barna erfarer at de har innflytelse på barnehagehverdagen. Alle barn er forskjellige, og uttrykker seg ulikt. Synspunkter kan formidles verbalt, ved kroppsholdninger, med mimikk, og følelsesmessige uttrykk. Ved at barna medvirker er vi lydhøre for deres synspunkter og legger til rette for en pedagogisk praksis som sikrer at alles stemmer blir hørt.

Tanken om barns medvirkning bygger på forståelsen av at voksne og barn er likeverdige og vi har respekt for hverandre og hverandres synspunkt.


Vi har barnesamtaler og barnemøter og vi oppmuntrer barna til å si sin mening. På den måten opplever barna at deres perspektiv er viktig.

Gjennom hele dagen har barna medvirkning på sin egen hverdag. Fra de minste som forteller med kroppsspråk hva de ønsker eller trenger, til de større barna som er med når vi planlegger og evaluerer prosjekter og aktiviteter. Et eksempel fra hverdagen er når barna oppdager et lite innsekt på gresset, tar vi oss tid, vi finner forstørrelsesglass og utforsker insektet. Kanskje fører dette til økt interesse for insekter, som gjør at barna vil vite mer. Da finner vi frem bøker og nettbrett, vi skriver ut tegninger og fargelegger innsekter sammen med barna. Barnas interesser viser oss veien videre, vi gjør det vi kan for at barnas interesser blir tatt på alvor og at barna får medvirke i sin egen hverdag

Vi tilpasser barnas medvirkningsprosess etter barnas alder, interesser og funksjonsnivå, det er progresjon i prosessen.


«Se hvem vi er, og hva vi kan sammen»

Vi fortsetter arbeidet med Livsmestring og helse og for barnehageåret 2020/2021 arbeider vi spesielt med kulturelt mangfold.

I vår barnehage er mange ulike land, ulike familier, ulike kulturer, språk og religioner representert både blant barn, foreldre og ansatte. Mangfold er en naturlig del av vår

14

hverdag og mangfoldet gjenspeiler seg i barnehagen. Vi har vi en ressursorientert tilnærming til mangfoldet, noe som bl.a. innebærer at språklige, kulturelle og religiøse forskjeller ses på som en berikelse for fellesskapet i barnehagen. Vi innlemmer mangfoldet i den pedagogiske praksisen, og lar den få følger for planlegging, gjennomføring og evaluering. På den måten inkluderer vi alle barn og voksne og ser på hverandre som likeverdige. Barns forskjellige erfaringer og kunnskaper knyttet til språk, kultur og religion gjenspeiler seg i barnehagens hverdag, slik at alle barn finner gjenkjennelse og identitetsbekreftelse. Sammen skaper vi en god barnehage der alle barn erfarer at de er betydningsfulle i et sosialt og inkluderende fellesskap. Når vi skaper nærhet og samhold i en gruppe med ulik bakgrunn, åpner det for nysgjerrighet og forståelse for hverandre og kan forebygge rasisme, negative holdninger, mobbing og krenkelser.


Vi teller, lærer sanger, regler og ord på de ulike språk og dialekter som er representert på avdelingen og i barnehagen

Vi forteller eventyr og spiller musikk fra ulike landsdeler og land

Vi markerer ulike høytider og tradisjoner

Vi bruker utkledningstøy og leker som representerer de ulike land og landsdeler

Vi blir kjent med mat fra ulike land og landsdeler

Når vi arbeider med satsingsområde «Se hvem vi er, og hva vi kan sammen» bygger vi på verdigrunnlaget i barnehagens pedagogiske arbeid som er fastsatt i Rammeplanen:

Barn og barndom

Barndommen har en egenverdi og er en viktig erfarings- og læringsfase i livet.

I vår barnehage skaper vi opplevelser av glede og gode minner der lek og vennskap står i fokus. De små øyeblikk med et godt blikk og den gode samtale med voksne som forstår. Voksne er aktive og lekende med barna, samtidig som barna møter voksne som gir trøst og hjelp når barna trenger det.

Barnehagen er et sted der vi vektlegger trivsel, trygghet, omsorg og vennskap. Vi har barnets beste i fokus gjennom alle situasjoner i hverdagen. Gjennom lek og samhandling lærer barna hvordan de skal forholde seg til andre barn på

15

en god måte. Ved at de er i et trygt miljø med tilstedeværende voksne styrker barna sin selvfølelse og identitetsutvikling.

Demokrati

I vår barnehage ser vi på barn som selvstendige individ, og vi anerkjenner at barn har rett til innflytelse og medvirkning. Barnehagen er et møtested hvor barn deltar i fellesskapet og opplever tilhørighet. Gjennom barnesamtaler og barns medvirkning kommer barna med sine synspunkt og forslag. Vi arbeider for en trygg og god relasjon til barna fra start av, vi blir kjent med barna, deres kroppsspråk og behov. Gjennom dette får vi viktig informasjon som sikrer at alle barn, også de som ikke uttrykker seg verbalt, får medvirke til barnehagens innhold.

Mangfold og gjensidig respekt

Alle barn er forskjellige, har forskjellig bakgrunn og er unik i seg selv. Alle har en plass i felleskapet i barnehagen.

I vår barnehage synliggjør og fremmer vi et miljø som er preget av fellesskap, imøtekommenhet og anerkjennelse. Uansett hvilken nasjonalitet, type familie, religion, livssyn, utviklingsnivå eller behov barn og voksne har. Vi har ulike ansatte med ulike interesser, ulik bakgrunn, ulik alder, ulik etnisitet, ulike tanker og ulike væremåter som gjør at barna møter et stort mangfold. Vi synes det er viktig med erfaringsbasert/ praktisk basert og teoretisk kompetanse.

Vi er stadig i endring og utvikler oss innen flerkulturell teori og praksis, gjennom kritisk refleksjon og fornyet kunnskap. Vi ønsker at barna tar vare på og videreutvikler sine sosiale og kulturelle forbindelser.

Likestilling og likeverd

I vår barnehage får barna like muligheter. Personalet arbeider for gode relasjoner med hvert enkelt barn og alle barn blir sett og inkludert. Barna møter et likestilt miljø hvor man kan være den man er. Vi har et leke -og læringsmiljø som fremmer likestilling og likeverd. I barnehagen er alle respektert og anerkjent uavhengig av kjønn og bakgrunn. For å behandle alle likeverdig, må en av og til forskjellsbehandle, nettopp fordi alle har forskjellige utgangspunkt.

Livsmestring og helse

I vår barnehage opplever barna trygghet og mestring noe som har betydning for trivsel og livsglede. Gjennom samspill og felleskap har barna mulighet til å knytte vennskap. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. I et miljø som fremmer likeverd, likestilling og som forebygger krenkelser og mobbing får barna et godt fundament for å kunne mestre livet. Helsefremmende aktiviteter i barnehagen er viktig, Covid-19 har vist oss at bevissthet og kunnskap om hygiene er vesentlig for å

16

forebygge sykdom og holde oss friske. Barnehagehverdagen er fylt med fysiske aktiviteter og avdelingene tilbyr hvilestund i løpet av dagen for barna som har behov for det. Sammen med barna legger vi grunnlag for matglede og sunne helsevaner i forbindelse med matlaging og måltider.

Vi har et bevisst forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Barnehagen har rutiner og kunnskap om hvordan arbeide sammen med barn for å forebygge og oppdage overgrep.

Bærekraftig utvikling

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag uten at vi ødelegger for fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine behov (Brundtland kommisjonen 1987)

Barnehager har et helhetlig læringssyn der lek og læring, omsorg og danning inngår i en helhet der naturen er en viktig læringsarena. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter får barna gode opplevelser, erfaringer og en begynnende forståelse for bærekraftig utvikling.

Det er viktig at barna får gode naturopplevelser og blir kjent med naturens mangfold. Det er sentralt i dannelsen av et miljøbevisst menneske. Utforskende arbeidsmetoder ivaretar barns lekende tilnærming til nye fenomener og gleden ved at man oppdager noe nytt.

I vår barnehage kildesorterer vi søppel og barna er med og sorterer plastavfall, papir og restavfall. Glass og metall samler vi og kaster i kontainer ved nærbutikken til barnehagen. Vi snakker om hvordan vi tar vare på naturen og på dyr og innsekter. Barna er også med å ta vare på nærmiljø og natur ved at vi for eksempel plukker boss når vi er på tur. Gjennom vårt solidaritetsprosjekt fokuserer vi på bytting av klær og leker. Hvordan vi kan ha nytte av ting som andre har hatt før oss.

Alle fagområdene er inkludert når vi arbeider med temaet: «Se hvem vi er, og hva vi kan sammen»

Vi bruker språket aktivt i samhandling med barn, både gjennom tale- og kroppsspråk. Gjennom temaarbeid og i hverdagssituasjoner opplever barna et språkmiljø som gir mulighet til gode opplevelser i kommunikasjon med andre. Samtaler, høytlesning, fortellinger og språkgrupper er viktig for at barna utvikler sin språklige kompetanse. Vi synger med barna, vi bruker sangkort og vi har sangleker. Barna bruker aktivt språket sammen med voksne når de utforsker og eksperimenterer. Vi oppfordrer barna til å snakke om følelser, om aktiviteter de holder på med og om ting de er opptatt av eller lurer på.

17

Vi gir barna muligheter til gode opplevelser og glede ved fysiske aktiviteter både inne og ute. Barna opplever mestring, trivsel og livsglede gjennom utfordringer på tur, på lekeplassen og innendørs. Vi har et variert og flott uteområde i barnehagen som stimulerer til allsidig lek og bevegelse. De yngste barna beveger seg mest på området med disser og sandkasser. Etter hvert som barna bli eldre og søker andre utfordringer beveger de seg mer opp i bakkene med ulent terreng. Vi har også en innendørs hall med god plass som fungerer som lekeområde. Her kan barna sykle, klatre, rutsje og leke med ball. I nærheten har vi Fysakhallen og Frøyabanen som vi bruker ofte til ballspill og annen fysisk lek. Barnehagen bidrar til at barna blir kjent med kroppen sin og at de utvikler bevissthet om egen kropp, egne grenser og andres grenser for hva som er greit.

Barna opplever glede og engasjement gjennom forming, dans, drama, musikk og i lek. De bruker sin fantasi og uttrykksform i temaarbeid, i skapende arbeid, på turer og i lek. Barnehagen anerkjenner og imøtekommer barnas egne kulturelle uttrykk og viser respekt for deres ytringsformer og utforskning. Vi bruker digitale verktøy som Pc, Ipad og mobiltelefon i arbeid med form og farge. Vi finner ideer og informasjon på nettet og vi printer ut. Vi oppfordrer barna til å uttrykke seg gjennom forming, drama og lek. Barna lager teater for hverandre og rigger til scene. Vi har instrumenter i barnehagen som avdelingene bruker når de har sangstunder o.l.

Barnehagen bidrar til at barna opplever glede når de ferdes i naturen og at de får en grunnleggende innsikt i miljøvern. Sammen med barna utforsker vi og undrer oss over naturens mangfold. Barna får erfaringer med og kunnskaper om dyr og planter, årstider og vær og bærekraftig utvikling.. Vi går turer i nærområdet som for eksempel til Løvstien, Damsgårdefjellet og Løvstakken. Vi er så heldige at vi har et skogområde i bunnen av Olsokfjellet, med egen port ut til som er rett utenfor barnehagen som vi bruker flittig, også med de yngste barna. Sammen med barna utforsker og eksperimenterer vi og gjør erfaringer med bruk av teknologi og redskaper. For eksempel lager vi natursti med QR-koder. Barna leter, skanner med koder og lete etter insektene som kommer fram på mobilen. Vi bruker også appen iNaturalist. Appen hjelper oss når vi identifiserer planter, småkryp og dyr vi finner på tur. Når vi tar et bilde som lastes opp i appen får vi navn og informasjon.

18

Barnehagen stimulerer og støtter barnas evne og utholdenhet i problemløsninger og barna bruker kroppen og sansene i utvikling av romforståelse. Vi undersøker og leker med sortering, plassering, orientering, former, mønster, tall, telling og måling og legger til rette for at barna utvikler en begynnende forståelse av sammenhenger. Barna hjelper til med borddekking, de teller og sorterer kopper, tallerkener og mat. De sorterer leker, setter på plass og rydder. Ute samler de blader, kongler og steiner, de leker med vann og lager dammer og elver. De yngste barna observerer de eldre barna og er med på sin måte. De lærer og de kopierer de eldste barna sine aktiviteter.

Barna møter verden utenfor familien med nysgjerrighet og barnehagen bidrar til at barna blir kjent med ulike tradisjoner, levesett og familieformer. Barna blir kjent i nærområdet og de opplever tilknytting til barnehagen og til lokalsamfunnet. Gjennom medvirkning i barnehagens hverdagsliv legges grunnlaget for videre innsikt og erfaring med deltagelse i et demokratisk samfunn. Barna får kjennskap til samisk kultur og tradisjon. De får også kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Barna presenteres for religioner og livssyn som er representert på avdelingen. Når vi arbeider med kulturelt mangfold tar vi utgangspunkt i de kulturer og levesett som er representert i barnehagen. Vi skaper et felleskap som er preget av respekt for hverandre.

Vi fortsetter med kildesortering i barnehagen og miljøfokus i det pedagogiske arbeidet. Ved at vi kildesorterer bidrar vi til reduksjon av avfallsproduksjon og barna får konkrete erfaringer med miljøtiltak i hverdagen. Hver avdeling har beholdere for plastavfall, papir og restavfall. Barna er aktive medspillere i arbeidet, de plukker søppel på turer og ute i barnehagen og de sorterer avfall etter måltider. Vi bruker forstørrelsesglass, vi bruker appen iNaturalist og vi bruker oppslagsverk

.

19

Barnehagens arbeidsmåter

Arbeidsmåter forteller om hvordan barnehagen ivaretar barnas behov for omsorg, lek, læring, danning og medvirkning. Barnehagens arbeidsmåter tar utgangspunkt i barnas erfaringer, interesser og initiativ i hverdagen. Arbeidsmåtene er varierte og skal tilpasses barnegruppen, enkeltbarn og lokalmiljøet. Våre arbeidsmåter inneholder metoder som skaper utvikling og glede.

Digital praksis

Vi bruker digitale verktøy som en del av våre arbeidsmåter. Vi bruker digitale verktøy i pedagogisk arbeid for å støtte opp om barnas læringsprosesser. Vi utforsker digitale verktøy sammen med barna. Barnehagen utøver digital dømmekraft som regulerer innhold, mengde og praksis og de fleste ansatte har gjennomført e-læringskurs om digital dømmekraft og nettbruk. Barnehagen bidrar til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier.

Barnehagen har tekniske hjelpemidler i arbeidet med digital praksis. Kamera, telefon, nettbrett og kopimaskin er viktige supplement i barnas lek, kreativitet og læring. Vi hører på musikk og eventyr på mobiler og Ipad. Vi tar barna med i prosesser der vi utforsker og søker opplysninger gjennom digitale verktøy. Vi bruker mobilen flittig på turer til utforskning via apper både når det gjelder informasjon om fjell, blomster og insekter. Vi oppfordrer barna til å ta bilder på turer og i hverdagssituasjoner. Bilder bruker vi som dokumentasjon eller arbeider videre med bilder gjennom forming og kreative aktiviteter. Barna opplever også at personalet benytter digitale verktøy i hverdagen som til registrering og informasjon på MyKid.

Progresjon

Progresjon handler om fremgang og utvikling. Barna opplever mestring, samtidig som de har noe å strekke seg etter gjennom nye opplevelser og erfaringer. Nye impulser og opplevelser skaper progresjon. Vi sørger for progresjon gjennom bevisst bruk av materialer, bøker, leker, verktøy og utstyr som er tilgjengelig for barna. I løpet av årene barna går i barnehagen får de ulike utfordringer og de

lærer stadig mer. De opplever en levende barnehage som utvikler seg med barnas ønsker og behov. Det pedagogiske innholdet i barnehagen og utformingen av det fysiske miljø stimulerer

20

de ulike aldersgrupper. Barna opplever mestring gjennom utfordringer tilpasset egne erfaringer og ferdigheter.

Vi ser, hører og fanger opp det barna er opptatt av. Hver måned lager vi et pedagogisk skriv der vi ser tilbake på det arbeidet vi har gjort, vi evaluerer aktivitetene og planlegger tiden fremover. Det pedagogiske skrivet gir rom for tilpassing av planer etter barnas interesser og ønsker og utvikling.

Planlegging, vurdering og dokumentasjon

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som planlegger, vurderer og dokumenterer sitt arbeid. Barn og foreldre har rett til medvirkning i prosessene.

21

Planlegging

Planlegging bidrar til kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen. Når vi planlegger, sier vi noe om hva vi ønsker å oppnå og hvordan vi skal få det til. Planlegging er derfor en viktig del av hverdagen i alt pedagogisk arbeid. Når vi jobber målbevisst og planmessig, får vi ofte utrettet mye, samtidig som vi får kvalitetssikret arbeidet vi gjør.

Hva planlegger vi

Årsplan

Pedagogisk skriv

Satsingsområdet

Hverdagen i barnehagen:

- Språkgrupper - Lekegrupper - Tilrettelegging

for enkeltbarn - Turer - Aldersinndelte

grupper - Samlingsstunder - Osv.

Hvordan planlegger vi

På avdelingsmøter

På personalmøter

På pedagogisk ledermøter

På planleggingsdager

Gjennom samtaler og observasjoner av barn og barnegruppen

Hvem har ansvar

Lederteamet i barnehagen har ansvar for igangsetting av prosesser

Pedagogene har ansvar for utføring av arbeid

Alle ansatte har ansvar i arbeid og gjennomføring

22

Dokumentasjon

Dokumentasjon synliggjør det pedagogiske arbeidet her og nå. Aktivitetene i barnehagen blir dokumentert ved hjelp av tekster og fotografier og ikke minst gjennom barnas egne arbeider. Dokumentasjon er til stor nytte i planlegging og utvikling av det videre pedagogiske arbeidet. Den er også viktig for foreldrene som på denne måten får informasjon om barnas opplevelser, læring og trivsel i barnehagen. Dokumentasjon gir oss grunnlag for refleksjon og læring.

Hva dokumenterer vi

Satsingsområdet

Pedagogisk skriv

Pedagogisk arbeid

Turer og aktiviteter

Barns medvirkning

Hvordan dokumenterer vi

Gjennom bilder og tekst

Gjennom utstilling av prosjektarbeid

Gjennom pedagogisk skriv

Gjennom Facebook

Gjennom MyKid

Hvem har ansvar


Pedagogene har ansvar for utføring av arbeidet


23

Vurderingsarbeid

Overordnet mål for vurderingsarbeid er at vi sikrer kvaliteten på arbeidet i barnehagen. Vurdering gjør vi jevnlig gjennom evaluering av pedagogiske skriv, gjennom arbeidet med Årsplan, gjennom rutinesituasjoner og i hverdagen. I vurderingsarbeidet reflekterer vi over måloppnåelse og hvordan vi skal arbeide videre.

Vi sikrer kvaliteten på det pedagogiske arbeidet gjennom planlegging, dokumentasjon og vurdering. Sammen med personalet har barn og foreldrene mulighet til å uttale seg.

Hvert år velger vi områder som vi vurderer spesielt. Barnehageåret 2020/2021 gjør vi spesielt vurderingsarbeid på flerkulturelt mangfold, foreldresamarbeid og på satsingsområdet vårt: «Se hvem vi er, og hva vi kan sammen»

Hva vurderer vi

Satsingsområdet

Bærekraft

Kulturelt mangfold

Hvordan vurderer vi

På avdelingsmøter

På personalmøter

Gjennom samtaler med barna

Gjennom observasjoner og hverdagsepisoder

Gjennom foreldresamarbeid

Hvem har ansvar


Pedagogene har ansvar for utføring av arbeid


Kultur og tradisjoner

Ved at vi samler barn og voksne rundt felles kulturelle opplevelser skaper vi fellesskap og tilhørighet. I Akasia Litlafjell har vi følgende tradisjoner:

Fødselsdager: Det er stor stas å ha bursdag og i barnehagen markerer vi dette med bursdagssang, bursdagssamling, flagg, egen bursdagsstol, kappe og krone

Brannvernuke: I september gjennomfører vi National brannvernuke.

Verdensdagen for psykisk helse: 10. oktober har vi en markering i barnehagen

FN-dagen: 24.oktober markerer vi FN-dagen.

24

Solidaritetsprosjekt: Byttedag i barnehagen

Barnekonvensjonen: 20.november markerer vi FN’s konvensjon om barns rettigheter

Jul: Julehøytiden markerer vi med ulike aktiviteter hele desember måned. Adventsstunder, juleverksted, nissefest, Luciafeiring. Vi inviterer til en sammenkomst med foreldre før jul.

Samenes nasjonaldag: 6. februar markerer vi samenes nasjonaldag. Dette gjør vi med blant annet med fellessamling hvor barna får kjennskap til deler av samisk kultur og hverdagsliv.

Karneval: Karneval er en fin markering med dans, rytmer, sang og farger. Her kler både voksne og barn seg ut.

Barnehagedagen: En nasjonal markering som retter søkelyset mot landets barnehager og deres arbeid.

Påske: Vi forbereder oss til høytiden med fortellinger, sang og ulike formingsaktiviteter. Vi skaper rom for undring, filosofi og refleksjoner sammen med barna. I barnehagen inviterer vi foreldre til påskekaffe eller påskefrokost.

Grunnlovsdagen: En dag før 17.mai markerer vi våren og nasjonaldagen med flagg og mai-sanger. Vi går i tog i barnehagen, har aktiviteter og spiser god mat

Idrettsdag: Om våren arrangerer vi felles idrettsdag for førskolebarna i Akasia barnehagene og den foregår på Fana stadion. Som seg hør og bør, avrunder vi dagen med medaljeutdeling.

Sommeravslutning: I juni har vi sommeravslutning i barnehagen.

Miljødag: Vi koster og rydder vi på barnehagens uteområde. Vi har ekstra fokus på hvordan vi vil ha det rundt oss.

Supersamling: En dag i måneden har vi felles Supersamling hvor fellesskap og tilhørighet står i fokus

25

Samarbeid

Samarbeid hjem - barnehage

Det er viktig med et godt samarbeid mellom barnehagen og foreldrene. Foreldrene kjenner barna best og et godt samarbeid mellom barnehage og hjem har betydning for barnas utvikling og trivsel. Foreldre og barnehagen kan gjensidig støtte hverandre slik at barna får en stimulerende og trygg oppvekst.

Barnehagen sørger for foreldresamarbeidet gjennom at vi ivaretar foreldrene sin rett til medvirkning. I den sammenheng er det viktig at barnehagen anerkjenner alle foreldre som en viktig ressurs, og møter foreldrene på en slik måte at de opplever seg sett, hørt og inkludert. I tillegg er det avgjørende at de strukturelle forhold ligger til rette for et samarbeid – at det er møteplasser og tidsrom for at vi snakker sammen. Den daglige kontakten med foreldre er viktig og gir grunnlag for samarbeid om barnas beste.

Om høsten har vi foreldremøte og her velger foreldrene representanter til barnehagens samarbeidsutvalg, SU. SU består av representanter fra foreldre, ansatte og eier. Foreldrene velger også foreldrekontakter til hver avdeling. Alle foreldrene i barnehagen utgjør Foreldrerådet i barnehagen.

Foreldrene får informasjon og tilbud om medvirkning i årsplanarbeid og Årsplanen settes i SU. Vi tilbyr foreldresamtaler i løpet av året der vi tar opp temaer som barnets utvikling, trivsel, vennskap og samarbeid.

Barnehagen bruker MyKID til skriftlig dokumentasjon og informasjon.

Overganger

Overgang hjem – barnehage

Overgangen fra en hjemmehverdag til en barnehage-hverdag kan være stor. Når barnet begynner i barnehagen legger vi til rette for at barnet får en god start. I forkant av oppstart, inviterer vi nye foreldre til et felles foreldremøte. Vi inviterer også foreldre og barn til et besøk til avdelingen som barnet skal begynne på. Her blir det litt uformell prat om avdelingens arbeid og rutiner og en omvisning. Da avtaler man oppstartsdato og informerer om hvem som skal ta imot barnet når han/hun begynner i barnehagen.

26

I en tilknyttingsperiode er det variasjoner rundt hvordan og hvor lang tid det vil ta før barnet er trygg i barnehagen. Noen barn trenger mer tid enn andre barn og det er viktig at foreldre og personalet i barnehagen har en god dialog om dette. De første dagene i barnehagen er det nødvendig at foreldrene er til stede sammen med barnet. Etter hvert gjør man individuelle avtaler for hvert enkelt barn og det inviteres til oppstartsamtaler med foreldre etter en måneds tid. Her vil det handle om tilknytningsperioden; om hvordan den har vært, både for foreldre og barnet og hvordan det går nå.

Overganger mellom avdelinger

Når barn bytter avdeling, forbereder vi barn og foreldre på overgangen. For at overgangen skal bli så myk og god som mulig får barnet besøke den nye avdelingen flere ganger sammen med en voksen fra den gamle avdelingen. Her blir barnet kjent med det fysiske miljøet, barnegruppen og de voksne på avdelingen.

Vi legger til rette for god kommunikasjon mellom personalet og foreldrene. Foreldre og barn inviteres til et lite uformelt besøk på vårparten.

Overgang barnehage – skole

Vi ønsker at barna skal få en god overgang fra barnehage til skole. Vi har førskolegrupper på tvers av avdelingene, en dag i uken. I vår barnehage har vi mange førskolebarn og dersom gruppen er stor, deler vi førskolegruppen i flere mindre grupper. Dette gjør vi for at vi skal gi barna gode leke -og læringsmuligheter.

Vi sikrer en god overgang fra barnehage til skole. Dette gjør vi ved at vi jobber med ulike tema som vennskap, førstehjelp, trafikk, musikk og lek med tall og bokstaver. I tillegg legger vi vekt på turer og fysiske aktiviteter i nærmiljøet. Vi vektlegger selvstendighetstrening, øver på friminutt og skaper forventninger til skolestart. Vi har et tett samarbeid med alle skolene barna fra Akasia Litlafjell skal begynne på. Et eksempel på samarbeid er at førskolebarna som skal begynne på Damsgård skole har en idrettsdag sammen med barn fra skolen og barn fra andre barnehager i nærområdet.

I tillegg til samarbeidet vi har dirkete med de enkelte skolene, har vi også samarbeidsmøter med Bergen kommune, vi har møter med PPT, Fagsenter og andre instanser som er med å bidra til en god overgang fra barnehage til skole for alle barn.

27

28


Øvre Fyllingsvei 85B

5146 Fyllingsdalen Tlf. 56113420

Epost: [email protected]

Documents

Ã rsplan 2020 - 2021 Litalfjell - Akasia Barnehage