stortjernet.comstortjernet.com/onewebmedia/Årsplan 2015 - 2016... · Web viewMålet er å bruke kommunikasjonskurset til å få den enkelte ansatte til å reflektere mer over egen

Stortjernet barnehage as ÅRSPLAN m/ evaluering av 2014 – 2015 planen og ny plan for 2015 – 2016

[email protected] Evaluering av årsplan 2014 -2015:

61310804 Ny årsplan for 2015 – 2016

Årsplan 2014 1

mailto:[email protected]

Innhold

INNLEDNING....................................................................................................................................3

OM BARNEHAGEN........................................................................................................................4

KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER FOR JEVNAKER BARNEHAGENE...............4

BARNEHAGENS MÅL OG SATSINGER.................................................................................5

DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING (§1 FORMÅL)...........................7

BARNS MEDVIRKNING...............................................................................................................8

SAMARBEID MED BARNAS HJEM........................................................................................10

FYSISK MILJØ SOM FREMMER ALLE BARNS UTVIKLING.......................................11

HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID....................................................12

INKLUDERENDE FELLESSKAP MED PLASS TIL DET ENKELTE BARN...............13

SOSIAL KOMPETANSE..............................................................................................................14

SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE.................14

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING................................................15

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE..................................................17

Årsplan 2014 2

INNLEDNINGBarnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter.

Årsplanen gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og barnehagens tiltak for å nå disse.

Ansatte i barnehagen skal benytte årsplanen som et arbeidsdokument. Barnehagen utarbeider detaljerte planer som beskriver hvordan barnehagen konkret arbeider med tiltakene som er fastsatt i årsplanen.

Foreldre skal gjennom planene få et godt innblikk i barnehagens arbeid, og se en klar sammenheng mellom de konkrete aktivitetene i barnehagen og de overordnede målene.

Barnehagens styrer har det faglige ansvaret for utarbeidelse av årsplan med progresjonsplan i samarbeid med ansatte og foreldre.

Barnehagens årsplan , fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg.

For å sikre en mest mulig hensiktsmessig og målrettet årsplan utarbeides årsplanen i to deler

Årsplan del 1 skal gi de overordnede føringene og kan gjelde for mer enn ett år av gangen, dersom barnehagen finner det hensiktsmessig. Årsplan del 1 vil hovedsakelig være nettbasert og tilgjengelig elektronisk på kommunens hjemmeside.

Årsplan del 2 – vil være i kalenderformat og deles ut til alle foresatte. Denne vil heretter kalles årsplankalender , og vil være ettårig

Årsplan 2014 3

OM BARNEHAGENStortjernet Barnehage AS er en privateid barnehage som ble etablert 1. september 2000. Barnehagen ble startet som en familiebarnehage men vokste seg raskt til å bli den barnehagen som den er i dag. I 2004 flyttet storavdeling inn i eksisterende lokaler, to år etter flyttet småbarnsavdelingen inn sine lokaler.

Vi har nå en storavdeling (Trollstua) med 22/24 plasser. Denne avdelingen blir delt slik at det to dager i uka er en gruppe på 10 – 12 barn som har et heldags ute tilbud. På småbarnsavdeling (Marihønestua) har vi 9 plasser.

Barnehagen legger stor vekt på lære ved å gjøre. Dette skjer ved at barna tar en aktiv del i de hverdagslige aktiviteten og at de får møte ulike estetiske, musikalske og kulturelle aktiviteter som vil inspirere og gjøre barna enda mer nysgjerrige og motiverte for å ta i mot ny læring.

Årsplan 2014 4

KOMMUNENS MÅL OG SATSINGER FOR JEVNAKER BARNEHAGENE Jevnaker kommune skal ha barnehage- og skoletilbud av god kvalitet for alle –

barnehageplass for de som ønsker det og skoler preget av kultur for læring og tilpasset opplæring.(jmfr kommuneplan 2009-2020)

Alle som har rett til barnehageplass får plass, og får et tilbud av god kvalitet (planmål 2014-2017 jmfr handlingsplan)

Alle barn skal møte bevisste og handlingskompetente voksne som sørger for at alle barn blir sett, hørt og tatt på alvor. (jmfr Plan for forebyggende arbeid barn og unge 2013-2016)

Barna skal oppleve glede og trivsel sammen med andre barn i hverdagsaktiviteter, lek og læring i barnehagen. (jmfr Plan for forebyggende arbeid barn og unge 2013-2016)

Barns trivsel er den voksnes ansvar. (jmfr Plan for forebyggende arbeid barn og unge 2013-2016)

Evaluering:

Stortjernet barnehage har deltatt på alle kurs og foredrag som er blitt organisert i regi av Jevnaker kommune og læringsmiljø Hadeland. Vi har også gjennomført alle e-lærings modulene som har vært under prosjektet «Barns Trivsel». Som avslutning til disse modulene har hele personalgruppa fått veiledning fra Barnehageteamet. Tema som vi har vært igjennom har vært Gutter og jenter i barnehagen og barns trivsel. Med bakgrunn i dette prosjektet ønsker vi for 2015 – 2016 og 2016 – 2017 og utvikle vår egen opplæringsmodul. Dette skal være en modul som det skal jobbes med både under personalmøter men også mellom møtene ute i det daglige arbeidet med barna.

Handlingsveileder er et dokument som er kjent for styrer og pedagogiske ledere. Det er i år blitt jobbet med å bli kjent med innhold og hvordan denne kan brukes i vårt arbeid i møte med familier og barn i risiko. For 2015 – 2016 er målet å gi opplæring til resten av personalgruppa.

Det er i år blitt brukt veilederen «Når norsk ikke er morsmål» til en familie i vår barnehage. Vi har ikke fulgt veilederen hele veien, men har tatt ut elementer vi tenker har vær nyttig for nettopp denne familien. Veilederen vil bli brukt ved behov. Det vil foreløpig ikke bli gitt noe opplæring i denne.

Som privat barnehage har vi over en tre års periode jobbet for å utvikle egne kvalitetssystemer. Dette arbeidet vil bli avsluttet nå i august. Da skal alle dokumenter, strukturer og maler være ferdigstilt og satt i perm. Fra høsten 2015 skal disse dokumentene implementeres hos alle ansatte. Dette er et kvalitetssikringsarbeid som det er tenkt å bruke to år på og skal være ferdig implementert våren 2017.

Våre tiltak for å oppnå dette i år:

Vi har ikke tid til å vente- bevisste handlingskompetente voksne»

Implementering av forebyggende plan barn og unge

Implementering av handlingsveileder Barn i risiko

Implementering av «Når norsk ikke er morsmålet»

Innføring av kvalitetssikringssystem fra høsten 2015 – våren 2017

Årsplan 2014 5

BARNEHAGENS MÅL OG SATSINGERMålsettingAlle barn skal oppleve mestring hver dag i barnehagen

Delmål:Alle barn skal bli sett

Vi tror på at det er viktig for barn å få være i et miljø der barna blir anerkjent av andre og at de med bakgrunn i egne muligheter og forutsetninger, kan utvikle motoriske evner, kognitive ferdigheter, estetiske og musiske ferdigheter og sosialkompetanse. Gjennom ulike aktiviteter innen for disse områdene vil de bli kjent med egne interesser og ferdigheter og opplever en god mestring.

Evaluering:

Utetilbud: Høsten 2014 startet vi opp et heldags ute tilbud mandag og torsdag. Dette var et tilbud som ble gitt til 4 og 5 åringer. De som skulle delta kunne velge mellom en eller to dager. Hver av dagene har det vært 12 og 13 barn. Disse barna har startet dagen med frokost ute i hytta. Utedagene har hver gang blitt gjennomført, og tilbakemeldingene fra både foreldre og ansatte som har deltatt i prosjektet har vært veldig godt fornøyde. Gruppa har vekslet mellom å være på leirplassen ved barnehagen til å gå bort til den andre leirplassen. Gruppa har jobbet opp uteområde rund hytta her ved barnehagen. Dagen har ellers blitt brukt til å spikke, snekring og utforskningsprosjekter. De har tatt forfallent arbeid rundt barnehagen ute. Gruppa har gått på turer og de har fulgt med på dyrelivet rundt dem. Rådyrene og fuglene har fått mat gjennom hele vinteren. Utegruppa har vært et positivt tiltak og et godt supplement til allerede eksisterende pedagogisk praksis. Gruppa vil derfor fortsette på samme måte som i år. Det de ønsker å utvikle videre er noen konkrete prosjekter som det skal jobbes med over litt tid. Dette kan være miljøet vårt, enkel snekker prosjekter ol.

Fra jord til bord – kost i barnehagen: Det ble høsten 2014 oppnevnt en gruppe med representanter fra begge avdelingene som skulle jobbe med meny, suppe forslag, og innkjøp av mat. Det har i år blitt servert suppe hver onsdag. Suppene har variert litt ut i fra råvarer som er for sesongen. Suppene har vært stor suksess og de fleste av barna har spist godt når det er blitt servert suppe. Av praktiske årsaker har Trollstua laget suppe for begge avdelingen. Menyen for middagene på fredagene har i år vært samkjørt for begge avdelingen. Dette har vært en fin løsning da man ofte har kunnet utvekslet mat. Det har vært en variert meny, der det har blitt satt opp retter som passer inn ut i fra tema og årstiden. Høsten 2014 bestemte vi oss for å skifte matleverandør fra Rema 1000 til Jokern Kalvsjø. Vi ønsket å bruke vår egen nærbutikk for å kunne støtt opp under lokale krefter.

Dette har vært et godt skifte. Det har vært enklere å handle inn og kostnadene er ikke blitt noe større. Vi har opplevd god servise. Har de ikke hatt de varene vi trenger har de klart å skaffe de til vei på kort varsel.Vi ønsker å bli en barnehage som benytter oss av kortreist mat og også etter hvert mer økologiske produkter. Vi er fortsatt litt på søkeren og vi jobber med å få litt oversikt over hva som finnes av produkter i vårt eget nærmiljø. Eggene våre får vi fra Skjenum gård. Vi ønsker etter hvert at en del av grønsakene våre kan komme fra lokale produsenter.Våren 2015 startet vi med å lage vår egen grønsakshage. Detter er et samarbeid med Toso 4H. Vi har fått satt poteter og noen få andre grønsaker. Målet er å få til en del egne produkter etterhvert.Neste barnehageår ønsker vi å sende noen av de ansatte på matkurs for å lære mere om tradisjonsmat og forvelling av gode råvarer.

Gi barna en planlagt hverdag med et allsidig tilbud av aktiviteter med fokus på alle «skattene» vi kan finne gjennom de ulike årstidene: I løpet av dette barnehageåret har vi hatt menge ulike prosjekter knyttet til de ulike årstidene. Gjennom flere år med dette fokuset har vi begynt å opparbeide oss en godt «bank» med mange ulike aktiviteter vi kan gjøre sammen med barna. Det vi har fått til i år er å få satt det litt mere i system slik at prosjektene har blitt startet og at de har blitt avsluttet. De ulike prosjektene er blitt tatt bilde av og de pedagogiske lederne har skrevet en del om

Årsplan 2014 6

MÅL FRA LOV OM BARNEHAGER OG RAMMEPLAN

Årsplan 2014 7

DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING (§1 FORMÅL) Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og

lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene.

Barnehagens læringssyn er:I et samspill med barnas interesser og den enkeltes voksnes interesser skal vi alle inspirere hverandre til å utforske ulike temaer. I en bearbeiding av temaene vil vi gi barna ulike sanseopplevelser innen for musikk, forming, smak og lukt. Gjennom å være i, og å gjøre i sammen med ønsker vi å legge til rette for opplevelser som vil inspirere til egen lek, og å øke det enkeltes barns lyst til og utforske nye elementer.Være i. Samtidig å være det som skaper noe i mellom. Noe å strekke seg etter.

Evaluering

Gjøre høytider/ merkedager til å bli knutepunkter i det vi gjør sammen med barna Dele året inne i fire med to høydepunkter i hver periode ut i fra norske tradisjoner Markere noen høytider fra andre kulturer.

Vi har i år klart å gjøre høytider og merkedager til å bli knutepunkter og en naturlig avslutning av det temaet vi har jobbet med. Vi ser at det til hver årstid blir å legge ut på en liten reise frem mot et lite høydepunkt. Vi har i år markert Samenes nasjonal dag. Dette er en merkedag vi kan utvikle videre og ta med oss frem mot solfesten som også blir feiret i februar. Vi ser at det er mye som skal på plass gjennom et barnehageår, og vi tenker derfor at vi ikke skal putte inn flere merkedager eller høytidsdager foreløpig. Det vil heller være nyttig å utvikle de merkedagen vi allerede har.

La barna ta del i de daglige gjøremålene i forhold til å hente inn råvarer, forvelle råvarene og utvikling av uteområde osv.

Vi ser at ved å ha en utegruppe to dager i uka har barnas deltagelse i daglige gjøremål blitt en enda mer naturlig del av deres hverdag. Vi ser at barna liker å få ta del og få oppgaver som gir resultater. Enten om det er å få strø når det er glatt eller å skjære ned kratt og kjærr som vokser opp rundt hus og leirplass. Vi ser også at barna med glede tar del i matlaging, dekking på bord, mopping av gulv ol. De har også vært med å lage grønsakshagen og de har også måttet være med å plukke stein. Til høsten skal de få være med å plukke poteter.

Bruke musikk og teater for å bli kjent med ulike temaer.

Musikk er en veldig naturlig del av vår hverdag her i barnehagen. Med mange sangglade voksne blir det sunget mye. Vi har nok i år ikke brukt så mye teater eller dans i våre aktiviteter. En av årsakene til dette er nok at vi ikke har klart å organisere det inn ut i fra at gruppene dette året har vært inndelt annerledes p.g.a. utedagene.

Ta med oss den musikken og det teateret vi skaper ut til andre institusjoner.

Planen var at vi skulle ta med oss grupper av barn ut til institusjoner nær oss for å spre litt sang og glede. Vi har fått til jevnlige besøke på Søster Ninas. Da vi ikke har hatt så mye dans og drama dette året falt også dette ut av planene våre å få til besøk på andre institusjoner.

Barn hjelper barn.

Barna har både gjennom julemarked og Zambiaprosjektet i våres fått se og vite noe om at ikke alle barn har det slik som oss her i Norge. Det har vært et spennende prosjekt som vi tenker vi avrunder når vi kommer frem til høsttakke festen. Vi har som mål da at barna skal ha fått kunnskap om hvordan barn i et Afrikansk land kan leve og at de vet litt om de dyrene som finnes i dette landet.


Årsplan 2014 8

Årsplan 2014 9

BARNS MEDVIRKNING Barn skal ha rett til medvirkning tilpasset barnas alder og modenhet.

Barn i barnehagen har rett til å gi utrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet.

Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet.

Evaluering:

Samtale med Bukkene Bruse og Nøtteliten før utviklingssamtalene med foreldrene (våren)

Det er blitt utarbeidet et samtaleskjema i forhold til trivsel og vennskap som skal brukes på Nøtteliten og Bukkene Bruse. Dette skjemaet ble brukt i samtale med alle Bukkene Bruse og Nøtteliten før en utviklingssamtaler. Vi ser at det er et nyttig skjema der barna selv får sette ord på hvordan de opplever sin hverdag her i barnehagen i samspill med andre barn. Vi så nok at det ikke var så lett for Nøtteliten å svare på skjemaet, men vi opplevde allikevel at vi fikk mye nyttig informasjon i

samtalen med hver enkelt av dem. Skjemaet er under utvikling og vil i løpet av 2015 – 2016 bli ytterligere utviklet.

Ha perioder hver dag barna kan selv velge aktivitet og innhold Ha et variert aktivitetstilbud fordelt rundt inne og ute, og som barna kan velge i mellom i

en fri lek (aktiviteter som fenger ulike interesseområder

Hver dag har alle barna lengre perioder der de har rom for frilek. Barna fordeles da ute og inne. Inne deles de igjen inn i grupper som kan være nede og oppe. Etter frokost er det barna selv som får bestemme om de vil være oppe eller nede. Fra kl 8.30 er det alltid med en voksen opp. Vi ser i den tiden etter frokost og frem til morgensamling er det mange av barn som er flinke til å finne seg noe og leke med og lager sin egen leke gruppe. Likevel ser vi at det er noen barn som ofte tyr til pusle aktiviteter som å perle og tegning. Ofte blir dette en aktivitet de bruker for å fylle tiden og tegningen blir ofte mest kulking og skribling med lite på hvert ark. Å perle blir ofte litt mer konstruktiv da mange tar seg god tid ved å lage fine mønstre. Mange barn har i vinter tatt initiativ til å spille spill og legge puslespill. Puslespill ble etter vært en aktivitet de kunne holde på med på egenhånd. Spill har en voksne måtte delta på. Hver dag blir barnegruppene delt opp i mindre grupper etter kl 10. Dette gjør til at barna får større plass til å utfolde seg både når det er planlagte aktiviteter og når det er fri lek. Som oftest deler de voksne inn gruppene som er mest hensiktsmessig ut i fra hvilke barn som er i samme aldersgruppe. Noen ganger velger vi å gå på tvers av aldersgruppa og finner da barn vi vet leker godt i sammen på tvers av alder. Gjennom året prøver de voksne å variere med å tilby aktiviteter vi vet barna kan ta med seg videre å utvikle i sin frie lek. Målet blir å la barna selv utvikle sin egen lek ut i fra de materialene de har tilgjengelig. Ute veksler barna på å være inne på lekeplassen og å være ute på en av leirplassene. Mange ganger tas barna med på små turer rundt i nærmiljøet vårt. Drageplassen er en populær tur spesielt for de aller minste.

I en barnegruppe finnes det mange forskjellige barn i ulike aldersgrupper. Dette kan selvfølgelig medføre noen utfordringer i forhold til modning og forståelse av den leken som enhver tid oppstår barna i mellom. Noen barn trenger hjelp og veiledning for å være i en lek over tid. Andre barn igjen trenger å få lov til å velge å være litt alene i sin egen lek. Dette er det viktig at personalet har kompetanse om og en forståelse for når de legger til rette for barns egen medvirking i egen hverdag.

Kartlegge barnas mestringsområder og områder barna liker å holde på med.

Legge til rette for at barna kan utvikle sine interesseområder videre med bakgrunn i kartleggingene.

Vi har ikke i år prioriterte å utvikle et slikt kartleggings verktøy. I samtalene med Bukkene Bruse og Nøtteliten spurte vi om hva de likte å leke med. De var alle tydelig på hva de likte å leke, men ofte så vi at de svarte ut i fra hva som var en del av leken her og nå. ‘Gjennom daglig observasjoner ser vi hva hvert enkelt barn prioriterer å gjøre/ leke. Med observante voksne ser vi at barnets kompetanse blir løftet frem av voksne i barnehagen og at barnet får lov til å bruke ekstra tid på det den liker å

Årsplan 2014 10

Årsplan 2014 11

SAMARBEID MED BARNAS HJEM Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og

lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg.

Evaluering:

Velkommensamtale med foreldrene til nye barn

Vi har de siste årene gjennomført velkommensamtaler med foreldrene til de nye barna på begge avdelingene. Skjemaet har ikke vært like kjent for alle ansatte og ikke alt har vært like forståelig hvorfor vi skal spørre om. Vi har også sett at vi ikke alltid har klart å ta i mot ny gamle barn på storavdeling på en god nok måte. Høsten 2015 ble det satt litt mer fokus på velkommensamtalen og prosessen på å ta i mot ny gamle barn på storavdelingen. Velkommensamtalene ble gjennomført på begge avdelingene, men det ble litt variert når og hvor samtalen ble tatt. Vi har nok fortsatt litt å gå på før velkommensamtale skjemaet er godt nok implementert hos alle ansatte. Skjemaet har to funksjoner, det ene er at foreldrene skal få mulighet til å fortelle og dele med oss av sine erfaringer med barnet slik at overgangen skal gå lettest mulig. Den andre funksjonen er at vi som barnehage skal få informasjon som kan hjelpe oss til å oppdage og se hvis det er spesielle ting rundt barnet eller barnets familie som vi trenger å være ekstra oppmerksomhet på. Dette er et skjema vi fortsatt har fokus på og gir enda bedre opplæring i. Overgangen for ny gamle barn til Trollstua fortsatt hadde noen utfordringer. Barna er kjent på avdelingen og de voksne, men ikke foreldrene. Foreldrene møter et mye større miljø og flere voksne de må forholde seg til. Dette blir for noen foreldre litt kaotisk i starten. Det er viktig at vi tar oss ekstra god tid med disse ny gamle foreldrene. Invitere dem inn på kaffe, tar oss ekstra tid i garderoben. Lar dem møte noen av de samle voksne, og er tydelige i overleveringer om ettermiddagen. Det er her veldig viktig at vi går foreldrene i møte og at vi viser at vi har sett barnet deres i løpet av dagen. Ingen får lov til å si «jeg vet ikke hva barnet ditt har gjort i dag, det er ikke jeg som har vært på barnets gruppe» Dette er en fy fy setning. Vi må i stede lete opp den voksene som har hatt barnet, eller sørge for at det er blitt gitt overlapping om barnet før den ansatte har gått hjem.

Utviklingssamtaler høst og vår

Samtalen har i år stått oppført i årshjulet. Samtalene har blitt gjennomført av de pedagogiske lederne på begge avdelingen. Vår erfaring er at det som oftest har vært en stor enighet mellom foreldrene og oss som barnehage hva som er barnets uttrykksform og egenart. Ved behov har vi gjennomført ekstra samtaler. Enten fordi foreldrene har bedt om det eller fordi vi som barnehage har bedt om det. Et punkt å huske på i disse ekstra samtalene er å få frem foreldrenes syn på barnet og situasjonen rundt barnet og deres eget familieliv. Spesielt når vi som barnehage innkaller til ekstra samtale kan vi bli litt for ivrige på å fremme det vi ser som en utfordring. Dette kan bli litt overveldende. Det er alltid litt vanskelig som foreldre å kjenne på at det finnes noen utfordringer, og det kan være litt vanskelig å snakke om det. Viktig at vi som barnehage sammen med foreldrene skaper en felles forståelse rundt barnet og situasjonen. Et godt verktøy i denne prosessen er å bruke en samarbeidsavtale.

Gjøre kartlegging av «Alle med» før utviklingssamtalene

Alle med har i år blitt satt i system. Dette er et nyttig verktøy i samtale med foreldrene. Mål for 2015 – 2016 er å få dette inn i et helhetlig skjema for hvert enkelt barn.

FAU møte høst og vår (Trollstua uke 34 og Marihønestua uke 37. Felles i uke 18)

Begge FAU møtene er blitt gjennomført. Siste møte ble brukt til å jobbe ut videre satsningsområder for barnehagen og andre viktige utviklingsområder.Hvordan kan møte også brukes til å gjennomgå ulike temaer? FAU har bl.a. ønsket seg foreldrekvelder med foreldrene til de som har barn i samme aldergruppe

SU møte fire ganger i året (Uke 39 (23.sep), 49 (2.des), 10 (4.mars) og 23 (2.juni))

Alle SU møtene har blitt gjennomført. Det har dessverre vært noe variert oppmøte på disse møtene. Møtene har blitt brukt til å drøfte konkrete saker som har gått på at vi som barnehage bør endre vår

Årsplan 2014 12

FYSISK MILJØ SOM FREMMER ALLE BARNS UTVIKLING Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og

aktiviteter.

Evaluering:

Lage et rom for lesestund/ forteller stund (et rom for stillhet)

Tilpasse lekerommene ut i fra alder på gruppene og årstidene

Et rom på storavdelingen ble malt om og innredet litt på nytt. Tanken var at dette skulle bli et arbeidsrom og et lese og forteller rom. Rommet har ikke helt funnet sin plass dette året. På storavdeling begynner rommene oppe å finne sin funksjon. Nede har vi fortsatt ikke helt funnet plasseringen og rommenes funksjon. Dette må det jobbes videre med. Nede i kjelleren har vi innredet til et lite mini bibliotek. Dette ble en fin liten plass for å utforske bøker. Flere av barna har vært der nede sammen med en voksen og lånt bøker. Det er også der muligheter for å gjennomføre en høytlesning da det er en sofa der nede som man kan sitte i.

Utvikle leirplassene (egen plan)

Leirplassene har blitt utviklet, også her er det mye igjen. Taket til utedoen må tas sommeren/ høsten 2015. Tårn og andre installasjoner er blitt bygd opp. Dette kan videreutvikles.

Beplant mer bær og frukt. Få muligheter til egen potetåker.

Det er blitt laget grønsakshage der enkle grønsaker og poteter er blitt plantet. Nye bærbusker er blitt satt ned. Her er det bare å begynne å høste inn og starte planlegging av en videreutvikling av grønsakshagen og potetåkeren.


Fullføre rommene ned på Trollstua slik at de blir mere funksjonelle. Sette bort leker, finne frem leker til konkrete verksteder.

Utvikle grønsakshagen og potetåkeren videre Utvikle leirplassene videre

Årsplan 2014 13

HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne

sosiale forskjeller.

Evaluering:

Prosjekt fra jord til bord. Et prosjekt som skal fremme kortreist, sunn og allergitilpasset mat for alle.

Foreldreveiledning

Barnehagen har dette året lagt vekt på å gjøre måltidene sunnere og mest mulig næringsrik. Det er blitt lagt opp til et allsidig kosthold med variert pålegg til frokost og lunsj. Suppe av årstidens grønsaker og hjemmelaget middag. Vi har hatt et fokus på å redusere sukker i det vi lager og vi kan erstatte sukker med f.eks. honning. Vi må si at vi er i startgropa i prosjektet vært, og vi ser at vi videre skal ta en evaluering på hvilke pålegg vi har til frokost og lunsj. Hva slags suppe vi lager og hvilke produkter vi bruker i middagen vi lager. Vi bør også ha som mål å få tak i mer kortreiste grønnsaker om høsten. Forvelle og evt. å fryse ned det vi høster inn. Vi har enkelte barn med allergier. Disse barna lager vi tilpasset mat til. Vi jobber bevist på å sikre at disse barna tiltros for sine allergier får et næringsrikt og variert kosthold.

Vi har mye fysisk aktivitet i barnehagen og vi har stor fokus på at barnas hele kropp får utfordringer og stimulering. Ved å gå i skogen, gå på ski, svømme ol. får barna styrket ulike motoriske ferdigheter og de lærer seg å sette pris på å bruke kroppen aktiv.

Vi har valgt å ta noen diskusjoner med enkelt foreldre vedr bruke av sukker og enkelt mat varer her i barnehagen. Vi ønsker å tilby et variert, næringsrik og tradisjons rettet kosthold. Dette er et kosthold med bl.a. sukker. Vi ønsker å gi barna opplevelsen av at mat er ok å spise og at mat er både nyttig og noe man må ha for å kunne leve, men som også kan være noe man kose seg med. Vi ønsker å skape et felleskap rundt maten og noe som samler oss og inviterer til at vi har en samtale med hverandre når vi spiser. Mat er også tradisjon og en del av en kulturarv. Dette ønsker vi å gi barna som en god og positiv erfaring. Mat skal være sundt og mat skal være en positiv opplevelse.


Følge opp videre fra Jord til bord. Utvikle vår egne oppskriftsbok. Gi et foreldrekurs vedr fysisk aktivitet og kosthold - matkurs

Årsplan 2014 14

INKLUDERENDE FELLESSKAP MED PLASS TIL DET ENKELTE BARN Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi.

Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.

Evaluering:

Alle ansatte skal fremme aktiviteter der barna opplever at det har en viktig rolle i de daglige oppgavene i barnehagen.

Barnehagens struktur i det daglig er tilrettelagt slik at barna i stor grad kan være med å gjøre ulike oppgaver. Fra de er ca 2,5 år blir de oppfordret til å smøre egen mat, kle på seg selv, være med å dekke på bordet ol. Dette er oppgaver vi ser barna opplever som mestringsområder når de får det til. Som voksne er det viktig at vi ser muligheten for at barna kan delta i de ulike aktivitetene vi gjør i løpet av en dag. Dette er en kompetanse som er stor blant de ansatte og de er mange kreative løsninger som blir brukt for å inkludere barna inn i de hverdagslige oppgavene som gjøres.

Styrke pedagogiske leder på småbarnsavdeling innen for småbarns pedagogikk.

Styrke pedagogisk leder på storavdeling innen for område «ute barn»

Begge de pedagogiske lederne har på hvert sitt hold hatt nok med å utvikle sine avdelinger dette året og vi har derfor ikke prioritert å gi dem opplæring i nevnte områder. Dette er fortsatt områder de begge ønsker å utvikle seg på, men ønsker å vente enda et år før de starter med en evt. videreutdanning. I stede ønsker de å delta på kurs som tar for seg disse teamene og andre temaer. For dette barnehageåret har de begge deltatt sammen med styrer på kurs innen for relasjonskompetansen og miljøterapeutisk arbeid.

Deltagelse i utviklingsprosjektet «Barns Trivsel» for alle ansatte.

Barnehagen har deltatt i utviklingsprosjektet «Barns Trivsel» De pedagogiske lederne har deltatt på foredragene og hele personalgruppa har jobbet med e-læringsmodulene. Som barnehage syntes vi temaene har vært nyttig fordypning og vi mener at dette har økt vår fokus på bl.a. vår egen relasjon til barna og på den måten har gjort oss enda bedre i stand til å anerkjenne og vise hvert enkelt barn tillit og respekt. Utviklingsprosjektet fikk oss til å ta fokus på vår egen relasjon til hvert enkelt barn her i barnehagen. Dette var en nyttig prosess vi ønsker å videreføre for barnehage året 2015 – 2016.


Videreutvikle kartleggingen av de ansattes relasjon til det enkelte barn. Utvikle kompetanse til å se det enkeltes barn egenart, funksjonsnivå og utviklingskurve slik

at barnet opplever seg sett og anerkjent. Skape rom for barndommens egenverd Gjøre barna kjent med andre kulturer

Årsplan 2014 15

SOSIAL KOMPETANSE Barnehagen skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted

for fellesskap og vennskap.

Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

Evaluering:

Utvikle eget kartleggingsskjema på barns vennskap i barnehagen Lage et eget program for hvordan styrke vennskap mellom barn i barnehagen

Barnehagen har utviklet eget kartleggingsskjema på vennskap. Skjemat er blitt brukt og blitt justert ut i fra de erfaringene vi fikk. Skjemaet var nyttig i forhold til å få en forståelse av hvordan barnet ser på seg selv her i barnehagen i samspill med de andre barna. Vi fikk også en rette snor om det vi allerede hadde observert var i samsvar med barnets egen opplevelse. Vi tok det med oss i utviklingssamtalene vi hadde med foreldrene. Vi har over noen år nå observert at det for Bukkene Brus kan bli litt trøblet når det angår vennskap etter hvert som høsten går mot vinter. Vi har gjort noen enkelte tiltak, men ikke helt opplevd at vi har fått helt grepet på problemstillingen. Dette ønsker vi å gjøre noe med. Vi vil derfor for 2015 – 2016 sette dette arbeidet i system og vi vil gå til innkjøp av et program som heter «Grønne tanker - glade barn» Vi har i års hjulet satt inn konkrete bolker der vi vil jobbe med temaet vennskap sammen med Nøtteliten og Bukkene Bruse. Vi ønsker å styrke det enkelte barnet i forhold til å like seg selv. Bli kjent med egne følelser og hva disse følelsene gjør med barnet. Hva er det å ha respekt for hverandre?

Vi vil barnehageåret 2015 – 2016 bare ha tre Bukkene Bruse. Får å sikre at disse barna får blitt kjent med flere barn som tilhører deres aldersgruppe ønsker vi å få til et samarbeid med en annen barnehage. På denne måten håper vi å få til å kunne hjelpe dem til å bygge vennskap før de starter på skolen.


Kjøpe og få opplæring i «grønne tanker - glade barn» Jobbe med vennskap i konkrete temabolker gjennom året Samarbeide med en annen barnehage vedr Bukkene Bruse

SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Barnehagen skal i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til

skole

Alle barnehager og skoler følger Plan for overgang barnehage-skole Jevnaker kommune.

Evaluering:

Endre rutiner for hvordan foreldrene er med i prosessen i overgangen barnehage og skole.

Dette punktet kom med fordi vi hadde fått tilbakemelding på at enkelte foreldre følte de hadde trengt å bli spurt vedr hvilke klasse barnet burde komme i. Dette ønsket vi å komme i dialog om dette året. Det vi ser er at skolene ofte har sine formeninger om hvordan klasseinndelingen bør være. Vi ser at det i år er blitt gjort litt annerledes en årene tidligere. Vi er derfor usikre på hvor mye innvirkning/ påvirkning vi som barnehage og foreldrene vil kunne ha på klasseinndelingen. Dette er noe vi må finne litt ut av.

I samarbeid med de andre barnehagene og skolene på Jevnaker er det tidligere blitt laget rutiner for overgangen mellom barnehagene ti skolen. Disse har blitt fulgt også i år. Rutinene fungerer bra, og vi som barnehagen opplever at vi får gitt gode overlappinger til skolen. Vi har også fylt inn skjemaer om barna og sendt til skolen. Vi ser der at Lunner barneskole har et bedre skjema enn Jevnaker og vi har derfor valgt å bruke Lunner sitt. Målet for 2015 – 1016 må bli å få dette skjemaet implementert også her i Jevnaker

Årsplan 2014 16

SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLEVåre tiltak for å oppnå dette i år:

Få nytt overføring skjema i Jevnaker

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING Barnehagens pedagogisk virksomhet skal planlegges, dokumenteres og vurderes.

Barnehagen skal tilrettelegges for medvirkning fra barn, foreldre, ansatte og eier.

Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal observeres og vurderes fortløpende.

Evaluering:

Ulike årsoversikter (aldersretta tiltak, datoer for arrangement, årstidstemaer, tid for kartlegginger og samtaler og møter).

De ulike årsoversiktene har vært til god hjelp i forhold til gjennomføring av satte planer under hvert årstidsteam. Vi delte året inn i fire overordnede temaer. Det har blitt gjort mange spenne aktiviteter under hvert tema. Mye har blitt gjort sammen med barna, og smaker og lukter har blitt erfart. Det vi fortsatt har litt å gå på er å sette i system enkelt temaer som vennskap, kroppen vår, familien min, trafikk, hus dyr, jungel dyr ol. Vi har også ikke klart å gi en systematisk gjennomgang av hva som skal være sentralt for det enkelte alderstrinnet i de konkrete fasene. Dette må settes mere i system og det må gis en opplæring av dette i personalgruppa. Det kom også opp på siste FAU møte at noen foreldre ønsket at vi utviklet nettside og enkel måte å informere dem på via mobil app. De lurte også på om det ville være aktuelt å ha en app der barna ble registret inn og at en ansatt kunne skrive litt rundt hvert barn i løpet av dagen. Dette innspillet må vi jobbe videre med.

Evaluere årsoversiktene fire ganger i året (uke 41, 8, 16, 23)

Årstemaene er blitt evaluert på personalmøtene. Bakgrunnen for evalueringen har vært den enkeltes ansatte egne opplevelser av temaet, ukes og månedsbrevene med evaluering. Evalueringen kan gjøre enda mer systematisk.

Kartlegge «Alle med» skjema (fra 3 år) og vennskap i barnehagen (Nøtteliten og Bukkene Bruse)

Det er i år blitt gjennomført kartlegging av «Alle med» Dette er et nyttig kartleggings verktøy som vi nå mener å mestre på en god måte og blir brukt systematisk i samarbeid med foreldene i utviklingssamtalene. Vi har i tillegg brukt «Askeladden» og «Tras» som kartleggingsverktøy ved behov. Vi har også hatt et samarbeid med fysioterapeut Hege De – Jung i forhold til en motorisk test som heter ABC testen. Bør vi bruke denne testen systematisk på en av barnegruppene våre? Hva vil vi få vite som vi ikke allerede vet og som vi ikke allerede har satt i system?

Kompetanseheving av pedagogiske ledere «Den gode samtalen»

Begge de pedagogiske lederne har jobbet systematisk med utviklingssamtalene. De har begge utviklet samtalene og har tilegnet seg gode teknikker i å få til «den gode samtalen» For 2015 – 2016 vil vi derfor heller sette i system coaching av den enkelte pedagogiske lederen samt at de skal utvikle ferdigheter innen for kollega veiledning. Dette skal gjøres i samarbeid med Hapro. Målet er å styrke den enkeltes kompetanse på å gjennomføre pedagogisk dokumentasjon.

Kompetanseheving av IKT og kommunikasjon hos assistenter i faste stillinger.

Første halvår fikk 6 av assistenten opplæring innen for ikt. Det har vært litt blanda tilbakemeldinger fra assistentene i forhold til kurset. Noen opplevde det nyttig og lærte noe nytt, mens andre opplevd at det ble liten fremdrift og savnet konkrete arbeidsoppgaver de kunne jobbe med. Etter jul har de

Årsplan 2014 17

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERINGsamme blitt gitt tilbud om muntlig kommunikasjon. Dette ble ikke vellykket. Assistentene opplevde at dette var et tilbud de ble tvunget til å gjennomføre uten at de følte at de trengte kurset. Etter et evalueringsmøte med Børge valgte vi å avslutte kurset og ble enig om at vi skulle ta det opp igjen høsten 2015, men da i en annen form. Målet er å bruke kommunikasjonskurset til å få den enkelte ansatte til å reflektere mer over egen praksis og hvordan de på en bedre måte kan planlegge gjennomfør og evaluere pedagogiske aktiviteter.


Lage vår egen nettside. Skal vi ha en barnehage app? Lage en oversikt som samler alle karleggingene som er blitt gjennomført på et barn. Utvikle

oppfølgingsplaner for de barna vi har kartlagt har utfordringer på to eller flere områder. Gjøre skiftelige evaluering av hvert kvartal. Hva har blitt gjennomført? Hva var vellykket,

hva fungerte ikke? Hva har ikke blitt gjort? Hvorfor? Gi coaching til pedagogiske ledere Gi kollegaveiledning. Gi en opplæringspakke til alle ansatte som inneholder teori, caser til refleksjon og oppgaver

som skal jobbes med frem til neste møte.

Årsplan 2014 18

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENEProgresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen ønsker å gi barna kjennskap til og erfaringer med de syv fagområdene som er beskrevet i rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter.

Barna skal utfolde skaperglede, undring og utforskertrang.

Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter.

Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.

Hver enkelt barnehage skal på sikt utvikle sin egen tekst innenfor hvert område i progresjonsplanen. Teksten i denne progresjonsplanen er ment som eksempler den enkelte barnehage kan benytte hvis de ønsker. Eksempelteksten evalueres av

styrergruppa om et år.

FAGOMRÅDENE 1-2 år 3-4 år Skolestartere

KOMMUNIKASJONSPRÅKTEKST

Vi bruker språket aktivt i alle situasjoner og har fokus på samtaler med barn. De voksne, sier hva ting heter, ikke den og det. Fokus på å si hva barna skal gjøre i stedet for nei og ikke

Vi hjelper barna å utrykke behov og følelser. (Følelser: sint, lei seg, glad. Behov: Gi, ta trøtt, sulten, tørst)

Barna møter voksne som har et aktivt språk, lytter og støtter barna i sin kommunikasjon med andre.

Vi hjelper barna å sette ord på følelser, ønsker og erfaringer.

Barna øver på å tolke andres verbale og nonverbale språk

Vi hjelper barna til å bruke språket for å utrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og for å skape positive relasjoner i lek og annet samvær.

Videreutvikle begreper og utvikle et variert ordforråd.

Kunne ta i mot, huske og følge beskjeder. (Helst klare å ta imot en 2- leddet beskjed)

Pekebøker og enkle bøker

Vi bruker tid på eventyr. (Bukkene Bruse og Tommeliten)

Bøker er tilgjengelige for barna. Vi leser for dem og oppmuntrer barna til gjenfortelling

Bearbeiding av eventyr skjer på flere ulike måter.

Vi jobber med tekstskaping og fortellinger.

Kan gjenfortelle eventyr/ historier både muntlig og gjennom å male og tegne.

Årsplan 2014 19


Barna lager fortellinger selv. Skriver sitt eget eventyr til dukker de har laget.

Bearbeiding av eventyr.

Sang, bevegelse og rytme.

Enkle rim og regler

Vi leker med ord, sanger, rim og regler.

Vi gjør barna kjente med tall, bokstaver og ulike skilter og hva skiltene betyr.

Vi tilbyr varierte spill som kan skape interesse for bokstaver/tekst symboler og tall.

Lytte til lyder og rytme i språket. Klappe stavelser, finne forlyd og sistelyd.

Blyantgrep

Skrive navnet sitt

Bli kjent med noen enkle bokstaver

KROPPBEVEGELSEHELSE

Legger vekt på aktiviteter som gir allsidige positive erfaringer med:

Grovmotorikk: krabbe, rulle, huske, hoppe, løpe, danse, gå barføtt, kle av seg selv

Finmotorikk: Gripe, løfte med tommel og pekefinger(pinsettgrep), puttekasse, innpasnings puslespill, spise med skje, tegne, male

Utvider med aktiviteter som gir allsidige og positive erfaringer med :

Grovmotorikk: hoppe, hinke, sykle, kaste og ta imot ball, sparke ball, diagonalgang, klatre, balansere, kle på seg selv

Finmotorikk: klippe, perle, konstruksjonslek , smøre mat selv, kneppe igjen knapper,

Utvider med aktiviteter som gir allsidige og positive erfaringer med :

Grovmotorikk: hoppe svikt hopp, god løpsteknikk, stusse og kaste ball

Finmotorikk: blyantgrep, klippe etter mønster, klart dominert hånd, klemme og skru samtidig, knyte skolissa, kopiere former, fargelegge innenfor streker

KUNSTKULTURKREATIVITET

Sanseopplevelser gjennom bruk av kropp og bevegelse, med spesiell fokus på det taktile.

Sanseopplevelse med fokus på kreativitet og fantasi.

Sanseopplevelser med fokus på eksperimenterin

Få erfaring med ulike materialer, og enkle Få erfaring med ulike materialer, og Legge til rette for skaperglede og

Årsplan 2014 20


teknikker.

Male/fingermale, rable, rive, lime, forme

teknikker. Fargelære.

Male, tegne, lime, forme, klippe, trykke, tove

utforskertrang.

Større prosjekter, eksperimentering,

utstillinger og forestillinger

Deltagelse på Kistefoss dagene.

Lek som en arena for fantasi, kreativitet felleskap og kulturformidling.

Tumlelek, hermelek, late som om lek,


Rollelek, konstruksjonslek,


Regellek, rollelek, konstruksjonslek

Musikk, dans og drama

Bevegelsessanger, rim og regler, enkle eventyr/historier, dramatisere, utkledning. Voksne som er gode kulturformidlere.

Være med på sommertetater

Utvide erfaringsgrunnlaget innenfor musikk, dans og drama

Bevegelsessanger, rim og regler, eventyr/historier, dramatisere, utkledning

Være med på sommerteater

Legge til rette for skaperglede og utforskertrang.

Større prosjekter, eksperimentering, utstillinger og forestillinger. Bruk av verktøy: kniv, sag, ol.

Lage sitt eget dukketeater og et eget sommer teater. På sommerteateret skal alle i barnehagen delta.

NATURMILJØTEKNIKK

Få erfaringer med å kaste søppel i riktig søppelkasse.

Oppleve glede med å være ute i all slags vær.

Sanse og undre seg over endringer i naturen, været, årstidene.

Få erfaringer med vann, sand, is, snø.

Få erfaringer med ulike dyr og dyrelyder og hvor maten kommer fra.

Vi øver på å kildesorterer avfall og snakker om hvorfor vi må ta vare på miljøet.

Undre seg over endringer i årstidene og i naturen; dyr, insekter, fugler, trær, varmt, kaldt.

Lek med og utforsking av vann, sand, blomster. Løv etc

Få kjennskap til matproduksjon- hvor kommer maten fra?

Barna skal kjenne til hva som ødelegger naturen, og hvordan vi skal ta vare på den best mulig.

Tema klima - vær

Eksperimentere (fysikk, kjemi)

Aktiv bruk av faktabøker og internett.

Årsplan 2014 21


Utvidet opplevelse av tekniske hjelpemidler (f.eks bilde overført til pc)

Få kunnskap og erfaringer med bruk av tekniske hjelpemidler (f.eks kamera, pc,)

ETIKKRELIGIONFILOSOFI

Høytider/tradisjoner: Vi har fokus på farge, lukt, smaker og begreper.

I fht religioner som er representert i gruppa har vi fokus på det samme som over. Husk avtal med foreldre.

Vi utvider med hvorfor vi feirer påske og jul, og høytider/tradisjoner fra andre kulturer.

I fht religioner som er representert i gruppa har vi fokus på det samme som over Utvider med hvordan de ulike høytidene feires. Husk avtal med foreldre.

Vi utvider med at barna skal få kjennskap til at tro handler om valg og mangfold. Hva vet vi og hva tror vi?

I fht religioner som er representert i gruppa har vi fokus på det samme som over Utvider med likheter og forskjeller. Husk avtal med foreldre.

Vi støtter barna i å finne løsninger i konflikter.

Vi støtter barnas uttrykk for empati og lærer dem å ta hensyn til hverandre.

De voksne er bevisst sin rolle som modell for barna i alle sine handlinger og anerkjenner de handlinger vi ønsker mere av.

Vi har daglige samtaler og bruker samlinger til å snakke om hvordan vi skal være mot hverandre. Vi snakker om og jobber for aksept for den man er, likheter og forskjeller.

Ta tak i de daglige hendelser og prøve å få barna til å ta den andres perspektiv.

Skape sosial læring gjennom lek, samtaler, konfliktløsning og daglige situasjoner både inne og ute i naturen

Hjelpe barna å finne gode løsninger i f. eks konfliktsituasjoner, når noen ikke får være med i leken.

De voksne undrer seg sammen barna og kommer ikke med de riktige svar

Gi barna mulighet for undring og ettertanke over de handlinger som skjer i hverdagen.

Barna skal få undre seg over handlinger og holdninger i møte med hverandre

NÆRMILJØSAMFUNN

Begynnende utvikling, tillit til egen deltagelse i og på fellesskapet

Ut for å se hvor alle bor/tilhørighet

Glassverket, Maxbo, skogen, butikken etc.

Utvikle tillit til egen deltagelse i, og påvirkning av fellesskapet i barnehagen og lokalmiljøet

Barnets dagligliv via samlinger – her og nå Bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet

Bruke nærmiljøet for å få forståelse for de ulike tradisjonene og levesett

Årsplan 2014 22


Oppleve gleden av å være sammen gjennom ulike tradisjoner

Begynne å utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett

Erfare og utvikle en bredere forståelse for ulike tradisjoner og levesett

ANTALLFORMROM

Utforske rommet både inne og ute, plassen min, garderobe, bad, lekerom ol. i barnehagen gjennom lek og bevegelse

Bli kjent med bhg. rutiner og dagsrytme.

Orientering/finne frem både i bhg. Vite hvor ting er plassert i forhold til seg sjøl og hverandre.

Kunne tenke logisk og resonere seg frem til mulige løsninger

Få erfaring med mengde 1-3 Kunne tallremse til 10 Bli kjent med tallremse opp til 20, og kjenne igjen tallene fra 1-10.

Voksne som bevisst bruker begreper som først, sist, mellom, liten/stor, opp/ned,.lang/kort

Barn forstår og tar i bruk grunnleggende begreper som stor/liten, kort/lang, over/under, først/ sist, bak/ foran, likheter/ulikheter.

Barn forstår og tar i bruke begreper som : utenfor/innenfor, inni, bak, ved siden av, i midten, gjennom, yngst/eldst, lett/tung mm.

Erfaringer med ulike former gjennom puslespill, puttekasser, klosser

Få kjennskap til vekt, antall, volum gjennom baking/matlaging

Utvide kjennskap til mengde, antall, størrelse, avstand og volum.

Kunne navn på former firkant, sirkel, trekant, rektangel.

Erfaring med konstruksjon f.eks å bygge tårn Konstruksjonslek gjennom lego, jovo, kapla osv

Større byggeprosjekter..

Kunne kopiere og lage mønster

Erfaring med kategorisering og sortering, f.eks via rydding

Rydde, kategorisere, sortere etter f.eks farge og form.

Spille kort og terningspill kunne flytte og dele

Årsplan 2014 23


Forstå turtaking i spill, beherske enkle spilleregler

Årsplan 2014 24

Årsplanen ble fastsatt i barnehagens samarbeidsutvalg den 23.09.2015Årsplan evalueres 08.06.2016

Årsplan 2014 25

Documents

stortjernet.comstortjernet.com/onewebmedia/Årsplan 2015 - 2016... · Web viewMålet er å bruke kommunikasjonskurset til å få den enkelte ansatte til å reflektere mer over egen