RetteRegler Fra R1 og fra T1 norsk

  • Published on
    13-Nov-2014

  • View
    358

  • Download
    0

Transcript

SKRIVEREGLERR1. Kj-lyden kan skrives p 3 mter: Kj-: Kjpe, kjle, kjenne K-: Kinn, kino, kile tj-: Tjue, tjern, Tjeld R2. Sj-: lyden skriver vi oftest slik: Sj-: Sju, sjanse, sjalu sk-: Ski, skinne, skive skj-: Skjenne, skjre, skjerf R3. J-:lyden skrives som oftest slik: J-: Jente, jern, jevn gj-: Gjenta, gjest, gjerde g-: Gi, gift, gyllen hj-: Hjerne, hjelp, hjelm Merk: et jorde, vi gjorde en hjort vi har gjort en hjerne vi vil gjerne. R4. V- lyden skriver vi oftest slik: Oftest med v-: Venn, vinne, vinke, ville, var, vorte, vott I noen ord med hv hvem, hvor, hvilken, hvorfor, hver, hvis, hverandre R5 - lyden To regler: Lang -lyd skriver vi oftest med : vr, vken, vpen, vge, vs, hs, bnd, kr Kort - lyd skriver vi oftest med o: vott, vogge, stokk, loppe, hoppe, borre, komme (unntak fra regelen: love, sove, dovne

R6 O- lyden skrives oftest med o : stor, stol, hoste, pose, tone, bo kort o- lyd skriver oftest med u : tung, pung, jukse, klump, slumpR 7 -lyden I noen ord blir -lyden skrevet med , i andre ord med e. Det fins ingen faste regler for dette. Men her er noen eksempler: M e d : br, svr, gevr, rurd, fl, hl (p sko). Med e: vers, ferdig, perle, gjerde, ergerlig, stjerne. Merk deg disse ordene: veskebutikk) - vsketrykk) verre enn verst enda frre R 8 Stum d Noen ord har en d som ikke hres nr vi uttaler dem. Vi sier at d-en er stum. Men vi m ikke glemme skrive den! For eksempel: trd, blod, jord, hard, vid, sid. Husk at d-en beholdes nr grunnordet har d: et kaldt rom jeg sendte (av kald) (av sende) et sidt skjrt (av sid) jeg skyndte meg (av skynde)

R 10 eller og? R 9 Enkelt eller dobbelt konsonant? Se p disse ordene: hake og hakke. Legg merke til: Det frste ordet har lang vokal (a) og enkelt konsonant (k). Det andre ordet har kort vokal og dobbelt konsonant (kk). Vi har to regler om dette: Etter lang vokal skriver vi enkelt konsonant. Etter kort vokal skriver vi oftest dobbelt konsonant. For eksempel:

er infinitivsmerke og kan bare st foran etverb i infinitiv: Hun liker trene. Vi prvde slappe av. Det tok til blse. O g er konjunksjon. (bindeord) og kan binde sammen ord og setninger av samme slag: Han tok p seg jakke og skjerf. Vi pratet og diskuterte p mtet. Pskesola kan bde varme og brune. Frst luftet hun hunden, og etterp gikk hun til kys. Vi skal se p noen tilfeller der det kan vre vanskelig avgjre om det skal vre eller

pen gill penn grill

hat hatt

sprek bake sprekk bakke

og:Legg merke til:

alltid, allsidig - men aldri, aldeles

inngang, inntekt - men intervju,instrument (in- i fremmedord).

a Han vil g ut og prve fiskelykka. Her bruker vi og, fordi ordet binder sammen to ord av samme slag: infinitivene g + prve. b Han vil ut og prve fiskelykka. Denne setningen sier det samme som setningen over. Derfor bruker vi og her ogs, enda den frste infinitiven er slyfet. (Hvilken infinitiv kan vi tenke oss?) c Hun ble stende og le. Vi ble sittende og prate. Vi bruker alltid og ved uttrykk som: ble stende, ble sittende, ble liggende + infinitiv. d Husk ellers: Alltid i preposisjonsuttrykk som: ferdig med trene, flink til tegne, drog for bade.

Alltid i disse uttrykkene: sant si, s si. R 11 Da eller nr? D a bruker vi om noe som hendte en bestemt gang: D a vi var p campingtur i fjor, kom vi opp i en kjedekollisjon. Nr bruker vi om noe som kan hende flere ganger: Nr vi er p campingtur, pleier vi ta mange stopp underveis. Vi har en grei huskeregel om bruken av da og nr: den gang = da hver gang = nr Nr bruker vi dessuten om det som gjelder framtida: Nr vi reiser p campingtur til sommeren, vil vi prve komme til Nordkapp. R 12 De eller dem? Nr vi skriver, kan vi av og til vre i tvil om vi skal bruke de eller dem. Husk: De bruker vi nr ordet er subjekt: De har reist p ferie. N vil de slappe skikkelig av. Nr kommer de hjem igjen? Dem bruker vi i de fleste andre tilfeller: Jeg traff dem i gr. Da viste jeg dem bilen vr. Ingen av dem hadde sett den fr. R 13 Stor eller liten forbokstav? Stor forbokstav bruker vi i alle egennavn, alts virkelige navn. For eksempel: Toten, Sr-Trndelag, Vestlandet, Skandinavia, Vest-Europa, Syden, Nord Legg spesielt merke til en forskjell mellom norsk og engelsk:P norsk skriver vi alltid sammensatte substantiv, i ett, vi deler dem ikke opp slik som i

engelsk. Derfor heter det for eksempel fotballkamp og bilulykke p norsk (engelsk: football match, car accident). Her er noen flere eksempler p sammensatte ord:kommunestyre, cupfinale, jernvarehandel, trailersjfr, flaskeautomat, fjernsynsprogram.

polen, Stillehavet, Aftenposten, Senterpartiet, Telenor, Stortinget. Liten forbokstav bruker vi i alle fellesnavn. Legg srlig merke til at vi bruker liten forbokstav i navn p dyr og planter, sykdommer, ukedager, mneder, hytider - og dessuten i ord som viser nasjonalitet. For eksempel: sebra, sjiraff, konvall, kaktus, influensa, torsdag, september, pske, amerikaner, kineser, polakk, asiat. R 14 I ett eller to ord? Det kan av og til vre vanskelig vite om ord skal skrives sammen eller hver for seg. Det fins heller ingen sikre regler for det. Men det vanligste er at ordene blir skrevet hver for seg:for at, etter at, til slutt, i stand, i orden, pa nytt, om bord, om kapp.

Legg ogs merke til slike tidsuttrykk som i dag, i gr, i kveld, i r. Noen ord skriver vi alltid sammen, for eksempel:iblant, igjennom, imellom, isr, omkring, altfor (= for mye), overalt (= alle steder).

Alltid i disse uttrykkene: sant si, s si. R 11 Da eller nr? D a bruker vi om noe som hendte en bestemt gang: D a vi var p campingtur i fjor, kom vi opp i en kjedekollisjon. Nr bruker vi om noe som kan hende flere ganger: Nr vi er p campingtur, pleier vi ta mange stopp underveis. Vi har en grei huskeregel om bruken av da og nr: den gang = da hver gang = nr Nr bruker vi dessuten om det som gjelder framtida: Nr vi reiser p campingtur til sommeren, vil vi prve komme til Nordkapp. R 12 De eller dem? Nr vi skriver, kan vi av og til vre i tvil om vi skal bruke de eller dem. Husk: D e bruker vi nr ordet er subjekt: De har reist p ferie. N vil de slappe skikkelig av. Nr kommer de hjem igjen? Dem bruker vi i de fleste andre tilfeller: Jeg traff dem i gr. Da viste jeg dem bilen vr. Ingen av dem hadde sett den fr. R 13 Stor eller liten forbokstav? Stor forbokstav bruker vi i alle egennavn, alts virkelige navn. For eksempel: Toten, Sr-Trndelag, Vestlandet, Skandinavia, Vest-Europa, Syden

Nordpolen, Stillehavet, Aftenposten, Senterpartiet, Telenor, Stortinget. Liten forbokstav bruker vi i alle fellesnavn. Legg srlig merke til at vi bruker liten forbokstav i navn p dyr og planter, sykdommer, ukedager, mneder, hytider - og dessuten i ord som viser nasjonalitet. For eksempel: sebra, sjiraff, konvall, kaktus, influensa, torsdag, september, pske, amerikaner, kineser, polakk, asiat. R 14 I ett eller to ord? Det kan av og til vre vanskelig vite om ord skal skrives sammen eller hver for seg. Det fins heller ingen sikre regler for det. Men det vanligste er at ordene blir skrevet hver for seg:for at, etter at, til slutt, i stand, i orden, pa nytt, om bord, om kapp.

Legg ogs merke til slike tidsuttrykk som idag, i gr, i kveld, i r.

Noen ord skriver vi alltid sammen, for eksempel:iblant, igjennom, imellom, isr, omkring,

legg spesielt merke til en forskjellen mellom norsk og engelsk:P norsk skriver vi alltid sammensatte substantiv, i ett, vi deler dem ikke opp slik som i engelsk. Derfor heter det for eksempel fotballkamp og bilulykke p norsk (engelsk: football match, car accident). Her er noen flere eksempler p sammensatte ord: kommunestyre, cupfinale, jernvarehandel, trailersjfr, flaskeautomat, fjernsynsprogram.

Merk! Alle viktige punkter nedenfor er nummerert: T 1, T 2 osv. T str for Tegnsetting. Dette er gjort for lette henvisninger til boka nr lreren (eller medelever) retter eller gir respons p tekster du har skrevet. Er det notert for eksempel T 6 i T 1 Avsnitt Hallo! Lykke til, Det har mye si at det vi skriver, virker dere! For noe Hurra! tv! Huff, for oversiktlig og greit for den som skal lese et vr! Hei, Avsnitt gir et mye sterkere Velkommen skille i en tekst enn de vanlige hit, alle T 5 Kolon skilletegnene. Vi lager avsnitt Kolon bruker vi ved direkte tale hver gang vi er ferdige med ett moment og gr over til et annet. nr vi frst nevner den som sa noe: Det er som et signal til leseren: En stemme i telefonen: Er N kommer noe nytt. Dersom vi gjengir en samtale i en det Mai? Da mtte jeg jo svare: tekst, vil det gi best oversikt om Nei da, det er juni n. Ellers blir kolon ofte brukt vi lager nytt avsnitt ved hver foran en oppregning: T 2 Punktum I lomma hadde han litt av Punktum er et sterkt skilletegn, hvert: smmynter, en som viser at her br det vre blyantstump, en nkkel og en en tydelig pause nr vi leser. Vi gammel kinobillett. setter alts punktum for Av og til setter vi kolon markere en slik stopp. for rette oppmerksomheten T 3 Sprretegn mot noe nytt som kommer: Sprretegn setter vi etter N forstod jeg det: T 6 Hermetegn sprsml: Dette er tegn vi bruker nr vi - Skal du ikke skrelle bananen siterer, det vil si nr vi gjengir fr du spiser den? ordrett noe som er sagt eller - Nei, hvorfor det? Jeg vet jo hva T 4 Utropstegn skrevet. Utropstegn setter vi etter Her kan du studere hvordan utrop, oppfordringer og vi setter hermetegn ved direkte nsker: tale, alts nr vi siterer noe som

Tegnsettin g

Hr her, sier kunden i klesbutikken. Jeg syns denne olabuksa ser bra ut, men jeg liker ikke fargen. Spiller ingen rolle, sier ekspeditren, for den gr av i frste vask. (Legg ogs nye merke til hvordan komma og punktum er plassert innenfor hermetegnene i eksemplet over!) Hermetegn blir brukt utenom sitater ogs. Det er for eksempel vanlig sette hermetegn ved navn p sanger, filmer og liknende: fedrelandssangen ja, vi elsker, folkevisa Pl sine hner, filmen Tatt av vinden, sanggruppa Ten-Sing. Vi kan ogs bruke replikkstrek i stedet for hermetegn ved direkte tale, slik som her: Vi finner alts at x er lik null, forklarte lreren. - Uff, sukket eleven. - S har vi alts hatt alt dette strevet til ingen verden,, nette. T 7 Komma Komma er et pausetegn som viser at det skal vre en kort stans nr vi leser. Det kan vi bruke som en rettesnor nr vi setter komma. Vi sier setningene inni oss og hrer etter hvor det br vre en aldri s liten pause. Der vil det som regel passe sette komma. Ellers har vi noen faste kommaregler. Du finner reglene nedenfor. Men husk: Slike

mellom sideordnede setninger: Frst var det beverviing, og etterp foregikk premieutdelingen. Hun kunne ikke reise bort, for moren var plutselig blitt syk. Da vi var kommet et stykke av grde, tok det til regne. Nr jeg hrer den melodien, blir jeg alltid i s godt humr. Den filmen som vi s p kino her om dagen, var utrolig spennende. P det stedet hvor ulykka hendte i dag, samlet det seg mange tilskuere. etter en innskutt setning:

etter en leddsetning som frst i helsetningen:

fo ra n

e11 undvendig setning

-ogs

en

innskutt:

Han gikk sjelden en tur, enda han godt kunne trenge litt mosjon. Etter foredraget, som varte en snau halvtime, ble det en kort diskusjon. ved oppregning nr konjunksjonen (bindeordet) er utelatt: Det smakte med fin, nytrukket, sprsteikt fisk. Hvilken reisemte foretrekker du: bil, bt, tog eller fly? ved innskuddog tillegg av forskjellig

slag:

Hunden, en svr schfer, kom bort og snuste p meg. Han har mange bker, isr reiseskildringer. Dette er aller siste mote, skjnner du. Jo da, jeg kommer p mtet i kveld, Silje. Hei, n m du skynde deg, din somlekopp! Husk ellers: Sjelden komma foran at . Alltid komma foran men (hvis vi ikke bruker et annet tegn).

T 8 Andre skrivetegn Semikolon er en mellomting mellom komma og punktum. Vi kan bruke dette tegnet hvis vi syns at komma er for svakt og punktum for sterkt. Her er et par eksempler (men vi kunne ogs ha brukt punktum): Hun var ferdig med matematikken; n var det bare engelsken igjen. Brannmannskapene arbeidet energisk; likevel brant nesten hele skogen ned. Tankestrek kan brukes p flere mter: for markere tydelig pause, for eksempel ved innskutte leddd eller foran noe nytt og uventet: Han fortalte - det var forresten i gr - at han hadde vunnet i tipping. Spilleren kommer seg fri og fyrer av et kanonskudd - langt, langt utenfor. Endelig fant hun brillene sine - p nesen! i betydningen fra... til...: Kontortid kl. 9-15. Krigsrene 1940-45. som tegn foran replikker: - Kommer du og besker oss i kveld? Nei, jeg er dessverre opptatt. Bindestrek bruker vi ved deling av ord og ellers i disse tilfellene: der det er naturlig skille leddene i sammensatte ord: ikke-rykere, C-vitamin, FN-debatt, u-land, i-land der et ledd i en sammensetning er utelatt: bok- og papirhandel, radiosending og -mottaking

av og til for lette lesingen og forstelsen av ord: sn-yr, mokka-is, te-importParentes blir av og til brukt ved forklarende innskudd og tilfyelser: Giro (uttales sjiro) er et system for overfring av penger gjennom bank eller postverk. surfe (ri p et brett p dnningene) er en populr sport mange steder. Skrstrek brukes iblant i betydningen enten - eller: Sommerjobb ledig for gutt/jente. Det er en fordel om han/hun kan begynne 15. juni. Av og till blir skrstrek brukt ved forkortinger, slik som her: 80 km/ t (= kilometer i timen), A / S (_ aksjeselskap) Apostrof blir brukt for vise at en eller flere bokstaver er utelatt: P'n igjen! Ta'n p sparket! Ellers brukes apostrof ved genitiv av navn som ender p -s, -x eller -z: Tarjei Vesaas' bker, Karl Marx' skrifter Men merk: Det er bare i slike tilfeller vi bruker apostrof ved genitiv, aldri ellers. Derfor heter det for eksempel, uten apostrof: Ibsens skuespill, Griegs musikk, kong Haralds tale, USAs president, FNs hovedforsamling. Aksent brukes i noen fremmedord for vise at en lyd har sterkt trykk: id, kaf, komite, kupe

Recommended

View more >