RetteRegler Fra R1 og fra T1 norsk

Embed Size (px)

Text of RetteRegler Fra R1 og fra T1 norsk

SKRIVEREGLERR1. Kj-lyden kan skrives p 3 mter: Kj-: Kjpe, kjle, kjenne K-: Kinn, kino, kile tj-: Tjue, tjern, Tjeld R2. Sj-: lyden skriver vi oftest slik: Sj-: Sju, sjanse, sjalu sk-: Ski, skinne, skive skj-: Skjenne, skjre, skjerf R3. J-:lyden skrives som oftest slik: J-: Jente, jern, jevn gj-: Gjenta, gjest, gjerde g-: Gi, gift, gyllen hj-: Hjerne, hjelp, hjelm Merk: et jorde, vi gjorde en hjort vi har gjort en hjerne vi vil gjerne. R4. V- lyden skriver vi oftest slik: Oftest med v-: Venn, vinne, vinke, ville, var, vorte, vott I noen ord med hv hvem, hvor, hvilken, hvorfor, hver, hvis, hverandre R5 - lyden To regler: Lang -lyd skriver vi oftest med : vr, vken, vpen, vge, vs, hs, bnd, kr Kort - lyd skriver vi oftest med o: vott, vogge, stokk, loppe, hoppe, borre, komme (unntak fra regelen: love, sove, dovne

R6 O- lyden skrives oftest med o : stor, stol, hoste, pose, tone, bo kort o- lyd skriver oftest med u : tung, pung, jukse, klump, slumpR 7 -lyden I noen ord blir -lyden skrevet med , i andre ord med e. Det fins ingen faste regler for dette. Men her er noen eksempler: M e d : br, svr, gevr, rurd, fl, hl (p sko). Med e: vers, ferdig, perle, gjerde, ergerlig, stjerne. Merk deg disse ordene: veskebutikk) - vsketrykk) verre enn verst enda frre R 8 Stum d Noen ord har en d som ikke hres nr vi uttaler dem. Vi sier at d-en er stum. Men vi m ikke glemme skrive den! For eksempel: trd, blod, jord, hard, vid, sid. Husk at d-en beholdes nr grunnordet har d: et kaldt rom jeg sendte (av kald) (av sende) et sidt skjrt (av sid) jeg skyndte meg (av skynde)

R 10 eller og? R 9 Enkelt eller dobbelt konsonant? Se p disse ordene: hake og hakke. Legg merke til: Det frste ordet har lang vokal (a) og enkelt konsonant (k). Det andre ordet har kort vokal og dobbelt konsonant (kk). Vi har to regler om dette: Etter lang vokal skriver vi enkelt konsonant. Etter kort vokal skriver vi oftest dobbelt konsonant. For eksempel:

er infinitivsmerke og kan bare st foran etverb i infinitiv: Hun liker trene. Vi prvde slappe av. Det tok til blse. O g er konjunksjon. (bindeord) og kan binde sammen ord og setninger av samme slag: Han tok p seg jakke og skjerf. Vi pratet og diskuterte p mtet. Pskesola kan bde varme og brune. Frst luftet hun hunden, og etterp gikk hun til kys. Vi skal se p noen tilfeller der det kan vre vanskelig avgjre om det skal vre eller

pen gill penn grill

hat hatt

sprek bake sprekk bakke

og:Legg merke til:

alltid, allsidig - men aldri, aldeles

inngang, inntekt - men intervju,instrument (in- i fremmedord).

a Han vil g ut og prve fiskelykka. Her bruker vi og, fordi ordet binder sammen to ord av samme slag: infinitivene g + prve. b Han vil ut og prve fiskelykka. Denne setningen sier det samme som setningen over. Derfor bruker vi og her ogs, enda den frste infinitiven er slyfet. (Hvilken infinitiv kan vi tenke oss?) c Hun ble stende og le. Vi ble sittende og prate. Vi bruker alltid og ved uttrykk som: ble stende, ble sittende, ble liggende + infinitiv. d Husk ellers: Alltid i preposisjonsuttrykk som: ferdig med trene, flink til tegne, drog for bade.

Alltid i disse uttrykkene: sant si, s si. R 11 Da eller nr? D a bruker vi om noe som hendte en bestemt gang: D a vi var p campingtur i fjor, kom vi opp i en kjedekollisjon. Nr bruker vi om noe som kan hende flere ganger: Nr vi er p campingtur, pleier vi ta mange stopp underveis. Vi har en grei huskeregel om bruken av da og nr: den gang = da hver gang = nr Nr bruker vi dessuten om det som gjelder framtida: Nr vi reiser p campingtur til sommeren, vil vi prve komme til Nordkapp. R 12 De eller dem? Nr vi skriver, kan vi av og til vre i tvil om vi skal bruke de eller dem. Husk: De bruker vi nr ordet er subjekt: De har reist p ferie. N vil de slappe skikkelig av. Nr kommer de hjem igjen? Dem bruker vi i de fleste andre tilfeller: Jeg traff dem i gr. Da viste jeg dem bilen vr. Ingen av dem hadde sett den fr. R 13 Stor eller liten forbokstav? Stor forbokstav bruker vi i alle egennavn, alts virkelige navn. For eksempel: Toten, Sr-Trndelag, Vestlandet, Skandinavia, Vest-Europa, Syden, Nord Legg spesielt merke til en forskjell mellom norsk og engelsk:P norsk skriver vi alltid sammensatte substantiv, i ett, vi deler dem ikke opp slik som i

engelsk. Derfor heter det for eksempel fotballkamp og bilulykke p norsk (engelsk: football match, car accident). Her er noen flere eksempler p sammensatte ord:kommunestyre, cupfinale, jernvarehandel, trailersjfr, flaskeautomat, fjernsynsprogram.

polen, Stillehavet, Aftenposten, Senterpartiet, Telenor, Stortinget. Liten forbokstav bruker vi i alle fellesnavn. Legg srlig merke til at vi bruker liten forbokstav i navn p dyr og planter, sykdommer, ukedager, mneder, hytider - og dessuten i ord som viser nasjonalitet. For eksempel: sebra, sjiraff, konvall, kaktus, influensa, torsdag, september, pske, amerikaner, kineser, polakk, asiat. R 14 I ett eller to ord? Det kan av og til vre vanskelig vite om ord skal skrives sammen eller hver for seg. Det fins heller ingen sikre regler for det. Men det vanligste er at ordene blir skrevet hver for seg:for at, etter at, til slutt, i stand, i orden, pa nytt, om bord, om kapp.

Legg ogs merke til slike tidsuttrykk som i dag, i gr, i kveld, i r. Noen ord skriver vi alltid sammen, for eksempel:iblant, igjennom, imellom, isr, omkring, altfor (= for mye), overalt (= alle steder).

Alltid i disse uttrykkene: sant si, s si. R 11 Da eller nr? D a bruker vi om noe som hendte en bestemt gang: D a vi var p campingtur i fjor, kom vi opp i en kjedekollisjon. Nr bruker vi om noe som kan hende flere ganger: Nr vi er p campingtur, pleier vi ta mange stopp underveis. Vi har en grei huskeregel om bruken av da og nr: den gang = da hver gang = nr Nr bruker vi dessuten om det som gjelder framtida: Nr vi reiser p campingtur til sommeren, vil vi prve komme til Nordkapp. R 12 De eller dem? Nr vi skriver, kan vi av og til vre i tvil om vi skal bruke de eller dem. Husk: D e bruker vi nr ordet er subjekt: De har reist p ferie. N vil de slappe skikkelig av. Nr kommer de hjem igjen? Dem bruker vi i de fleste andre tilfeller: Jeg traff dem i gr. Da viste jeg dem bilen vr. Ingen av dem hadde sett den fr. R 13 Stor eller liten forbokstav? Stor forbokstav bruker vi i alle egennavn, alts virkelige navn. For eksempel: Toten, Sr-Trndelag, Vestlandet, Skandinavia, Vest-Europa, Syden

Nordpolen, Stillehavet, Aftenposten, Senterpartiet, Telenor, Stortinget. Liten forbokstav bruker vi i alle fellesnavn. Legg srlig merke til at vi bruker liten forbokstav i navn p dyr og planter, sykdommer, ukedager, mneder, hytider - og dessuten i ord som viser nasjonalitet. For eksempel: sebra, sjiraff, konvall, kaktus, influensa, torsdag, september, pske, amerikaner, kineser, polakk, asiat. R 14 I ett eller to ord? Det kan av og til vre vanskelig vite om ord skal skrives sammen eller hver for seg. Det fins heller ingen sikre regler for det. Men det vanligste er at ordene blir skrevet hver for seg:for at, etter at, til slutt, i stand, i orden, pa nytt, om bord, om kapp.

Legg ogs merke til slike tidsuttrykk som idag, i gr, i kveld, i r.

Noen ord skriver vi alltid sammen, for eksempel:iblant, igjennom, imellom, isr, omkring,

legg spesielt merke til en forskjellen mellom norsk og engelsk:P norsk skriver vi alltid sammensatte substantiv, i ett, vi deler dem ikke opp slik som i engelsk. Derfor heter det for eksempel fotballkamp og bilulykke p norsk (engelsk: football match, car accident). Her er noen flere eksempler p sammensatte ord: kommunestyre, cupfinale, jernvarehandel, trailersjfr, flaskeautomat, fjernsynsprogram.

Merk! Alle viktige punkter nedenfor er nummerert: T 1, T 2 osv. T str for Tegnsetting. Dette er gjort for lette henvisninger til boka nr lreren (eller medelever) retter eller gir respons p tekster du har skrevet. Er det notert for eksempel T 6 i T 1 Avsnitt Hallo! Lykke til, Det har mye si at det vi skriver, virker dere! For noe Hurra! tv! Huff, for oversiktlig og greit for den som skal lese et vr! Hei, Avsnitt gir et mye sterkere Velkommen skille i en tekst enn de vanlige hit, alle T 5 Kolon skilletegnene. Vi lager avsnitt Kolon bruker vi ved direkte tale hver gang vi er ferdige med ett moment og gr over til et annet. nr vi frst nevner den som sa noe: Det er som et signal til leseren: En stemme i telefonen: Er N kommer noe nytt. Dersom vi gjengir en samtale i en det Mai? Da mtte jeg jo svare: tekst, vil det gi best oversikt om Nei da, det er juni n. Ellers blir kolon ofte brukt vi lager nytt avsnitt ved hver foran en oppregning: T 2 Punktum I lomma hadde han litt av Punktum er et sterkt skilletegn, hvert: smmynter, en som viser at her br det vre blyantstump, en nkkel og en en tydelig pause nr vi leser. Vi gammel kinobillett. setter alts punktum for Av og til setter vi kolon markere en slik stopp. for rette oppmerksomheten T 3 Sprretegn mot noe nytt som kommer: Sprretegn setter vi etter N forstod jeg det: T 6 Hermetegn sprsml: Dette er tegn vi bruker nr vi - Skal du ikke skrelle bananen siterer, det vil si nr vi gjengir fr du spiser den? ordrett noe som er sagt eller - Nei, hvorfor det? Jeg vet jo hva T 4 Utropstegn skrevet. Utropstegn setter vi etter Her kan du studere hvordan utrop, oppfordringer og vi setter hermetegn ved direkte nsker: tale, alts nr vi siterer noe som

Tegnsettin g

Hr her, sier kunden i klesbutikken. Jeg syns denne olabuksa ser bra ut, men jeg liker ikke fargen. Spiller ingen rolle, sier ekspeditren, for den gr av i frste vask. (Legg ogs nye merke til hvordan komma og punktum er plassert innenfor hermetegnene i eksemplet over!) Hermetegn blir brukt utenom sitater ogs. Det er for eksempel vanlig sette hermetegn ved navn p sanger, filmer og liknende: fedrelandssangen ja, vi elsker, folkevisa Pl sine hner, filmen Tatt av vinden, sanggruppa Te