Hva er vanskelig i norsk?

Olaf Husby

Inst. for språk- og kommunikasjonsstudier, NTNU

Hva er vanskelig?

• Fonologi– Språklyder– Stavelser– Ord

• Grammatikk– Ord– Bøyning– Fraser– Setninger– Tekst

• Ortografi• Talemål

русский язык/ˈrusk̡ɪj jɪˈzɨk/

Russisk 3

Dari

Dari 4

Indoeuropeiske språk

Russisk 5

Dari

Fonologi

• Vokaler

ʉ

ɑ

Ɑ

o

u

Fonologi

• Konsonanter

Fonologi

• Konsonanter

Fonotaks

V iKV siVK is

KVK matKKV kli

KKKV skliVKK ostVKKK elsk

…KKKVKKKK sprelskt

Fonotaks

V

S ptk

rlVj

e …………… ………… …… …

Stavelsesstruktur - dari

V /u/ den, det

KV /tɒ/ (inn)til

KV /xat/ brev

KVKK /mɒst/ jogurt

VK /ɒʃ/ stuing

VKK /aks/ bilde

KVG /ɡɒw/ ku

KVNG /raŋɡ/ farge, maling

http://people.ku.edu/~mmth/Sample_Phonology_I_Term_Paper_Dari_2008.pdfDari 11

Assimilasjoner

“Har” /hɑr/

“du” /dʉ/

“Har du” - /hɑr/+ /dʉ/ = /hɑɖʉ/

Han vil ha den / h̍ɑ d̍n̩/

Han har den / h̍ɑ ɖ̍ɳ ̩/

Trykk

• EN• KAFFe, kaFE• Eplene, ruMENer, eleFANT• DISkosene, beVISene, bioLOGen, matemaTIKK• pumPETerMOS• beVERPelsen

• BUSStaSJON, BUSSjåFØR• sjokoLADeKAKeBAKerMESterSKAP

Lengde

• Lit, litt

• Hat, hatt

• I ALLE stavelser i norsk som bærer trykk måtaleren bestemme om vokalen er lang ellerkort.

• I ALLE stavelser i norsk som ikke bærer trykker vokalen kort.

Tone

• 1loven (lov+en)

• 2låven (låve+en)

• Mange tusen slike par i norsk

• Alle ord med strukturen ST+sv har en tone

– STsv, svSTsv, svsvSTsv

RYTME

• X-X-X-X-X-X-X-X-X-X-X

xxx xxx

Det var beSTYReren som TOK BILen til REKtor

xx x

Norsk har varierende talehastigehet. Noen ganger artikuleres mange lyder pr sekund, andre ganger færre. Nordmenn er vant til å lytte etter sterkeog svake stavelser. Dette er en ”nøkkel” som gjør det enklere.

Ord

• En stavelse

• To, tre, fire etc

• “Russisk lærer” vs “russisklærer”

• Prosesser inne i ord:– Det var Sørensen som sa det

– /de vɑr s̍øˈrensensom s̍ɑˈ de/ (20 lyder)

– /dvɑ s̍ø ɳ̍ʃɳ s̍ɑˈ de/ (14 lyder (-30%)

Grammatikk

• Setninger– Jeg liker mat Jeg mat liker Liker jeg mat

SVO SOV VSO

• Fraser– stor bil bil stor

• Bøyning– Analytisk gutt > gutt-en-e-s

– Syntetisk gå > gikk

Substantiv

• Kjønn

– artikler

• Bestemthet

• Tall

• Kasus

Substantiv

• Kongruens

• hus, -et

et stort hus

nøytrum Hvorfor?

Nødvendig?

Bestemthet

Den store bilen

Verb

• Tempus

– Hvordan uttrykkes TID: nåtid, fortid, fremtid

– Hvor brukes TEMPUS: presens, preteritum …

Nåtid

• Jeg spiser

• Jeg holder på med å spise

• Spis!

Fortid

• Klokka var fem. Jeg satt og så på TV

• Klokka var fem. Jeg satt og så på TV. Plutselig banker det på døra …

Framtid

Norsk har ingen egen framtidsform

• Jeg henter den nå

• Jeg henter den i morgen

• Jeg skal hente den

• Jeg kommer til å hente den

Tempus

• Presens:

– Jeg henter den nå/i morgen

– To pluss er fire

• Preteritum

– Jeg spiste for en time siden

• Presens perfektum

– Jeg har spist

Tempus

• Preteritum perfektum

– Jeg hadde spist da de kom

• Presens futurum

– Jeg skal spise

– Kan jeg få sitte på hos deg?

• Preteritum futurum

– Jeg skulle spise

– Kunne jeg få sitte på hos deg

Tempus

• Presens futurum perfektum

– Jeg må ha gjort dette før klokka fem

– Han skal ha vært der

• Preteritum futurum perfektum

– Jeg skulle ha malt hus før jeg dro på ferie, men ..

– Jeg skulle ha malt hus før jeg dra på ferie, men ..

Hjelpeverbene

• Spesiell relasjon sammensatte tider –hjelpeverb

• ”vil” nøytralt, vilje

• ”skal” nøytralt, plikt

Verb

• Sammensetning– Alltid løs koke over

– Alltid fast vantrives

– Løs=fast gi ut/utgi

– Løs≠fast dra opp/oppdra

– Han er sagt opp/oppsagt

– Han har sagt opp/*oppsagt

– Den oppsagte læreren/*den sagt opp(e?) læreren

Russisk 30

Verb

• Aspekt

– Tempus er ikke det viktigste, men heller handlingens karakter

• Avsluttet, uavsluttet

• En gang, gjentatt

• Bakgrunn, forgrunn

Verb - dari

• Formene lages ved hjelp av affikser

• Kharidan - kjøpe

• Kharidom - jeg kjøpte (jf. “bought”)

• Bokharom - jeg kan (komme til å) kjøpe

• Mēkharom - jeg kommer til å kjøpe/kjøper

• Mēkharidom - jeg kjøpte (jf. “was buying”)

Dari 32

Verb

Entall Flertall

1 -am/-om -ēn

2 -i -ēd

3 (-ad/-a) -an(d)

Presens

1 mēkharom mēkharēm

2 mēkhari mēkharēd

3 mēkhara mēkharan

Preteritum

1 kharidom kharidēm

2 kharidi kharidēd

3 kharid kharidan

Dari 33

Verb - russisk

Russisk 34

Adjektiv

• Samsvarsbøyning– Predikativ, attributiv

• Huset er stort > Det store huset

• *Huset er store > *Det stort huset

– Tall

– Bestemthet

– Dobbelt bestemt

• Gradbøyning

Adverb

• Rot, avledning

– Til sted, på sted

• Han går opp. Hun går oppe.

• Gradbøyning

Pronomen

• Person (tall, kasus)

• Refleksive

• Eiendomspronomen

– “sin”

Personlige pronomen - russisk

Russisk 38

Tallord

• Enkelt

• To tellemåter

– Tjuesju (tiere – enere)

– Syvogtyve (enere – tiere)

• Brøk

– Grunntall (en femdel)

– Ordenstall (en femtedel)

Preposisjoner

• Uklare regler

• Inngår som deler av verb

– Legge til/på/ned/opp/ etc

Subjunksjoner

• Stort sett enkelt

– “Hvis, når, at, om” etc

• Norsk har to setningsstrukturer,

– Hovedsetninger, leddsetninger

• Ingen inversjon i leddsetninger, alle ledd har en fastplass

• “Ikke” foran finitt verbal

Setninger

• Hovedsetninger

• Leddsetninger

• Inversjon

Subjekt

• Obligatorisk i norsk

• Plassering før eller etter det finitte verbet

– Jeg kommer nå.

– Nå kommer jeg.

Verbal

• V2

• Obligatorisk

• Finitt (presens, preteritum, imperativ)

Setningsadverbial

• Plasseringen varierer (HS, LS)

• Kan flyttes fram

• Nekting

Objekter

• Indirekte, direkte

• Plassering

• Verbet

– Hvilke roller krever verbet

• Jeg går

• Jeg kjøpte … (IO)

• Jeg gav … … (IO DO)

Omstendighetsdverbialer

• Tid, sted, måte

Spørsmål

• Ja/nei

• Svar: Ja/jo/nei

• Spørreordspørsmål

Tekst

• Tekstbinding– Lokal– Oppbygning av tekst– Paratakse (… og … og … og )

• Han kom og så tok han bilen og så kjørte han hjem og der hentet han barna og så kjørte han dem på trening)

– Hypotakse (… hvis … at … som … )• Hvis du mener at det er bedre å låne bilen som står der, så er

det greit for meg.

• Overordnet struktur (god tekst)– Hva er en god tekst?

Ortografi

• Prinsipper for skrift

– Ortofoni

– Konsonantbasert

• Norsk er ikke unntaksfritt

– skal – skall, vil – vill, man – mann,

– et vann, en *kamm

Talemålsformer

• Norske dialekter

– Hva gjør nordmenn flest > dialekt

– Hva gjør lærere for voksne innvandrere > bokmål

– Kan nordmenn flest snakke bokmål?

Fonologi

• Konsonanter