Norsk skolehistorie fra norrøn tid til 1900

  • Published on
    15-Oct-2014

  • View
    104

  • Download
    2

Transcript

TittelSkolens utvikling i NorgeGuro Hansen Helskog

Hva vet du om skolens utvikling i Norge fra vikingtiden til i dag? Hva vet du om hvilke idkamper som har vrt utkjempet omkring skolens utvikling?

Brytninger Norrn tid (fra ca 800-1100) Kristning (fra ca 1100) Katedralskoler og klosterskoler Reformasjonen (Luther) Opplysningstiden (fra 1600-tallet) Nyhumanismen (greske og romerske forbilder) Nasjonal statlig utdanning (fra ca 1850)

Litteratur: Reidar Myhre (1991): Den norske skoles utvikling. Id og virkelighet. Gyldendal Norsk Forlag A/S 1982 Tnnesen, Liv Kari B. (2004): Norsk utdanningshistorie: en innfring. Fagbokforlaget, Bergen Del A og del B Hans-Jrgen Dokka, Knut Jordheim, Jenny Lippestad: Skolen 1739-1989: en skolehistorisk antologi med 31 nyskrevne bidrag i anledning av norsk grunnskoles 250-rsjubileum. Selskapet for norsk skolehistorie, 1989

Hvorfor skolehistorie? Historisk kunnskap bidrar til at man kan forst samtiden Som lrere str vi i historiske og idhistoriske tradisjoner som dels er kroppsliggjorte, dels kommer til syne i alt fra skolens organisering til lreplaner og lrebker, og i mten vi snakker om utdanning p. Et kritisk perspektiv forutsetter distanse

Germansk tradisjonDen eldre Edda og ttesagaene: - oppdragelsen foregikk i det vesentlige ved at de unge vokste inn i de eldres livsformer gjennom lek og etterlikning - Delta i arbeid fra 8 rsalderen - Kunne betraktes som voksne krigere fra 12-13rsalderen - Forskjell p oppdragelsen av slavebarn og andre barn

Religion ikke noe ord i norrnt. Religist liv ikke knyttet til lre, men til sed: Livsform Den norrne moral satte ren som det hyeste. Kjente ikke begreper som barmhjertighet og mildhet. Glansfullt ha drept mange menn Husfruen aktet posisjon Ikke vanskelig opplse et ekteskap Ls kjnnsmoral (frillevesenet)

Sedskifte: Nye oppdragelsesskikker med kristendommen Nye handlingsmnstre og ny lre: Elske sin neste, mild og tilgivende, alle brdre. M ha vrt vanskelig og fremmed for en stolt og rekjr nordboer ndskultur basert p lesing og skriving. Kirken sentrum for oppdragelses- og undervisningsarbeidet

Utdanning av geistlige viktig Opplring av faddere Dom- (katedral) skoler og klosterskoler Frste type katedralskole gr tilbake til Augustins undervisning slik han drev det ved sitt bispesete i Hippo ca 400. Frste type klosterskole utgangspunkt i Benedikt av Nursias kloster p Monte Cassino i Italia fra 529 av

Undervisningsopplegg i de middelalderske katedralskolene hadde rtter i romertidens syv artes liberale, som igjen gikk tilbake til grekernes dannelsesprogram (Enkyklios paideia)

Hkon Hkonson var elev ved katedralskolen p Nidaros i 1217 Magnus Lagabte gikk p fransiskanernes skole i Bergen Universitetsbevegelsen skjt vekst p 1200-tallet, og enkelte norske geistlige dro til utlandet (Paris, Boulogne, Orleans, cambridge og St.andrews (Skottland) 1419: Universitet i Rostock, 1479: Universitet i Kbenhavn

William Shakespeare (1564-1616) Skolens hovedml: utvikle tankens klarhet. Middel: filologiske og litterre studier. Som en rd trd gjennom det hele gikk en moralsk-etisk vinkling p undervisningen, der grunnsprsmlet var hvordan bli et godt samfunnsmenneske? Sprk ble sett p som synliggjort tenkning. forbedre elevenes sprkbruk var ensbetydende med forbedre hjernen, og hyne elevenes intelligens.

Innholdet: grammatikk, retorikk, logikk, moralfilosofi og litterre studier, der antikkens tekster Ovid, Vergil, Horats, Juvenal, Persius hadde en sentral plass. Tekstene som ble lest skulle leve videre i elevenes sinn, og gi nring til deres tenkning og forstelse .

Svartedauden 1349 Unionspolitikken fra 1319 Kbenhavn ble Norges ndelige sentrum

Reformasjonspedagogikk Luthers kritikk av den katolske kirkes praksis og lre Kjernepunktet i hans teologi: tanken om at mennesket lever i to sammenhenger: I frelsessammenhengen (Gudmenneske) og i skapersammenhengen (Gud-menneske-menneskets forhold til medmennesket, arbeidsliv, samfunnsliv)

Verden er Guds verden. Derfor er ogs de skaperordninger mennesket lever i ekteskap og hjem, arbeidsliv og samfunn, rett og stat, kunst og kulturliv, gode ordninger som skal hjelpe mennesket til leve et rikt og godt liv i verden. De ti bud (loven) en hjelp og rettledning for leve i disse ordningene

Ergo: Mennesket trenger undervisning for fylle sin rolle og utfre sin oppgave i verden Men: Bare i lyset fra den annen dimensjon kommer skapersammenhengen til sin fulle rett, fordi det er gjennom denne mennesket har mulighet til bli forlst fra seg selv og vinne tilbake sin frihet. Derfor skulle skolen vre en kristen skole, men samtidig undervise i verdslige fag

Reformasjonen innfrt i Danmark-Norge i 1536 Den reformatoriske tese: Mennsket sto direkte ansvarlig overfor Gud Undervisning p morsmlet: Oversatte Bibelen til tysk, og skrev sin Lille katekismus (1529)

Klokkeren p landsbygda skulle fr og etter gudstjenesten lre barna Luthers lille katekismus: Han leste, barna gjentok. Fikk noen steder hjelp fra andre menighetslemmer: Opptakten til en lrerstand Forordning 1629: Kristian 4. bestemte at katekismeundervisningen skulle utstrekkes til en hverdag pr uke.

Bker: Danske biskop Petrus Palladius` danske oversettelse av Luthers lille katekism, og senere hans forklaring Hans Thomissns danske salmebok Kristian 3. danske bibel Dansk ble undervisningssprk i Norge

Ridderakademier Stigende behov for utdannelse for embedsmenn med verdslige oppgaver Ridderakademier opprettet p 1600-tallet. Moderne real fagkrets: Naturrett, moralfilosofi, retts- og statskunnskap, ridderlige og militre velser, kunsten fre seg skikkelig Danmark: Ridderakademiet i Sor (16231849)

PietismenPietismens pedagogiske program: Tyske professor August Hermann Franckes bok Kort og enfoldig veiledning i hvordan barn kan frs til sann gudsfrykt og kristelig klokskap (1702). Kontekst: Ubeskrivelig materiell nd og moralsk forfall etter 30-rskrigen (16181648). Distansere seg fra det verdslige og konsentrere seg om det eneste ndvendige.

Forordning om konfirmasjonen fra 1736 Alle mtte ha en viss form for skolegang p forhnd: Kirkelig forberedelseskurs av 3 mnd varighet Hoffprest Erik Pontoppidan (1698-1764) utarbeidet lrebok p oppdrag fra Kristian 6: 1737 - forklaring til Luthers katekisme (Sandhet til Gudfryktighet, med 759 sprsml og svar)

Forordning om skolene p landet i Norge av 1739, under pietismen Utgangspunktet for vr folkeskole Gikk sent med innfringen, men likevel vesentlig for innfring av skole for alle Innhold: Kristendomskunnskap og lesing. Kunne ogs undervises i skriving og regning om foreldrene nsket det.

5-rig skoleplikt: 7-12 r Fastskoler eller omgangsskoler Omgangsskoler vanlig til 1860-rene Enkelte skoler hadde skolehus fra 1750 Strste problem: Skaffe egnede lrere. Ingen lrerutdanning

Forordning om de lrde skoler i 1739 Gjenspeiler tidens ndelige og pedagogiske situasjon: Lrerne skulle i langt strre grad enn fr ta seg av elevenes moralske og religise oppdragelse Skolene skulle vre Den hellige nds verksteder, het det i loven

Skolens innhold modernisert, danningsideal oppsttt som flge av naturvitenskapenes fremmasj, av de store oppdagelsen og oppfinnelsene, ny filosofi, nye samfunnsstrukturer og fremvekst v ideen om nasjonal identitet Comenius: Ville lre alle alt. Didactica Magna

Opplysningstidens pedagogiske program Voltaires bok Filosofiske brev fra England 1733. Innledet oplysningslitteraturen. Rasjonalistisk og dennesidig orientert, selv om den mtte pietismen i det nyttige som ideal Rousseau- bermt, men ikke hans ideer som kom til prege skoleutviklingen. Filantropismen: Understreking av konkurranselyst og rgjerrighet, lekepedagogikk, mangfoldighet, nytte

Nyhumanismen Fjernt bde fra filantropismen og Rousseau. Gjennom konsentrasjon om klassiske sprk og klassisk nd skulle barna n fram til sann menneskelighet. De ville f rikt forrd av dype tanker, utviklet dmmekraft, skjerpet sin tanke, lutret sin smak og styrket sin vilje. Utviklet sin menneskelighet og sine evner, og bli dannet

Wilhelm von Humboldt:Mente skolen skulle fremme det egentlige menneskelige, legemliggjort i grekernes id om det ideelle menneske, for som han sa, intet folk forente s megen enkelhelt og natur med s megen kultur.

Humbolts nyhumanistiske program: Menneskets sanne ml ikke det som vekslende tilbyeligheter, men det som den evige uforanderlige fornuft foreskriver er den maksimale dannelse av evner og krefter i et harmonisk hele

Den lrde skole Moderniseringen ndde presteutdannelsen mot slutten av 1700-tallet. Ny lov under Guldberg 1775 , men fortsatt konsentrasjon om sprk og religion 1790: Kommisjon ledet av hertug Fredrik Christian av Augustenborg. Synspunkter formulert i artikkel i Minerva i 1795: Ideer vort lrde Skolevsens indretnings vedkommende Ideer fra filantropismen og delvis nyhumanismen

Skolen ikke lenger presteskole, men gi hyere allmenndannelse og forberede for universitetsstudier. Elever 10-17 r. Innstillingen gjennomtrengt av opplysningstidens rasjonalisme Forordning om de lrde skoler av 1809 bygde p Fredrik Christians forslag, men modifisert. Nyhumanismen vunnet terreng p bekostning av filantropismen

Friedrich Schiller svarte: Om menneskets estetiske oppdragelse i en rekke brev:

Det nyttige er det tidens store idol som alle krefter treller under og som alle talenter hylder. Kunstens ndelige fortjeneste veier ikke p denne grove vekt, men forsvinner fra rhundrets larmende marked nr enhver oppmuntring blir borte. Selv tidens filosofiske nd fravrister fantasien den ene provins etter den annen, og kunstens grenser snevres inn, jo mer vitenskapen utvider sine.

Stagnasjon frste halvdel av 1800-tallet. Myndighetene manglet interesse for allmueskolen Niels Treschow kirkeminister i de frste rene etter 1814. Mente at oppdragelse og undervisning var foreldrenes ansvar, ogs konomisk. Henrik Wegeland og andre arbeidet iherdig for heve folkets dannelsesniv

Allmuen selv heller ikke interessert i opplysning og skole. Slvhet/likegyldighet. Mange foreldre kunne ikke lese, og deres ndelige horisont rakk ikke ut over de snevreste bygdeanliggender.

Frste skolelov vedtatt i Stortinget: Lov angaaende Almueskole-Vsenet paa Landet i 1827 Klare minimumskrav. Lite, men viktig med tanke p bygge opp et skolesystem:

Minst en fastskole i hvert prestegjeld Fastskole ved bruk eller verk med over minst 30 skolepliktige barn. Ellers omgangsskole Fag: a) Lesing med forstandsvelser b) kristendomskunnskap med bibelhistorie c) Sang d) skriving og regning e) flere allmennyttige gjenstander der mulig

1837: 7000 allmueskoler p landet med 175000 skolepliktige barn 87 % i omgangsskolen 8 % i fastskolen 5 % gikk ikke p skole I fastskolene underviste hver lrer i gjennomsnitt 71 barn

Undervisningen i byene ikke ordnet gjennom noen spesiell lov. Store forskjeller. Flere analfabeter i byene enn p landet Kommunale allmueskoler Ulike typer yrkesskoler og borgerskoler Gjennomsnittlig barnetall pr lrer 102 Hendte lrere mtte undervise 200 barn i forskjellige aldre i samme rom

Skolekommisjon 1839 ledet av Grev Wedel Jarlsberg Lov angaaende Almueskolevsenet i Kjpstdene av 1848 - minst en fastskole i hver by -ingen lrer skal undervise mer enn 60 elever om gangen, og alle lrere skal vre seminarutdannet - 7-14 r, minimum 2 dager 6 timer i uken

Frste formlsparagraf: Det skal vre Almueskolernes Formaal at understtte den huuslige Opdragelse i at bibringe Ungdommen en sand christelig Oplysning og derhos at forskaffe den de Kundskaper og Frdigheder, som ethvert Medlem av Statssamfundet br besidde (Loven av 1848)

1830-rene Ny industri, voksende handle, nye samferdselsmidler nytt livsmnster Realistisk betraktningsmte i litteraturen Den tyske idealismen ble skjvet til side av en positivistisk og naturalistisk holdning. Anton Martin Scweigaard/Herman Foss vs Fredrik Moltke Bugge og Hans Homboe.

Schwigaard: Kulturens vugge like mye i Israel som i Hellas Klandret lrde skole for ensidig konsentrere seg om den intellektuelle dannelse glemte hjertets dannelse og oppdragelse til medmenneskelighet

1850-60 rene og utover: - fra embetsstyrt monarki til folkestyrt demokrati - fra ensidig jordbruk til differensiert nringsliv (Det store hamskiftet) - fra kulturelt utkantsstrk til internasjonalt anerkjent nasjonal kunst og litteratur - Fra enkelt allmueskolevesen og klassisk orientert lrd skole til utbygd folkeksole og hyere utdanning med flere valgmuligheter

Ideer med konsekvenser for den pedagogiske situasjon: - det nasjonale strre tro p folkets evner Nasjonal stolthet - det religise- vekkelsesbevegelser (Hans Nielsen Hauge: Asketisk fromhetsideal med vekt p lesning og bnn. Grundvig: Livsbejaende, verdens- og kulturpen kristendom. Folkehgskolebevegelsen - det rasjonale sprsmlet om det overhodet var riktig at skolen skulle ha religionsundervisning. Darwin, positivistisk filosofi (Comte, Stuart Mill) Historiker Ernst Sars som foregangsmann

Ole Vig (1848-1889) Grundvigianer S ikke motsetning mellom borgelig og kristelig oppdragelse Fra allmueskole til folkeskole Lrernes pedagogiske og yrkesmessige engasjement Ideen om felles grunnskole for hele folket enhetsskolen som demokratisk inspirert skolepolitikk fra 1850-rene

Hartvig Nissen (1815 Depertementets konsul i skolesprsml 1950. forlot stillingen frdi den ikke ga ham de mulighetene til reformarbeid som han nsket Nrmest eneansvar for landsskoleloven av 1860 Hovedmann bak loven om den hyere skole i 1869, der realdannelsen ble sidestilt med den klassiske dannelse Encyclopedist i grunnsyn, selv om utdannet under nyhumanisten Bugge

Skolen som undervisningsanstalt skal strbe etter at give Aandsevnerne e alsidig og harmonisk udvikling, idet den meddeler Barnet et udvalg af de Kundskaber og Frdigheder, som best setter det i stand til fatte Livet, til at virke i det og til at paavirkes af det.

Dannelsen knyttet til det religise: Talenter, alsidigt udviklede og uddannede talenter ere endnu ikke Dannelse; det blive de frst, nr de forbinde seg med et fordlet religist Gemyt; thi dette indeslutter Grundakkorden i Menneskets indre liv.

Striden om allmenndannelsens vesen i den hyere skolen: Formalisme og klassisisme kontra realisme og encyklopedisme I allmueskolen: borgelig eller kristen opplysning. Borgelig: Materialpedagogisk (mest mulig nyttige kunnskaper), ikke formalpedagogisk

Ad nyttige kunnskaper: I loven av 1860 sto det bla.a at det i leseboken skulle finnes stykker som handlet om jordbeskrivelse, naturkunnskap og historie Enkelte lrere s det som problematisk at lrebok og lesebok var den samme. Foreslo lrebker i de ulike fagene

Folkeskolelovene av 1889Motsetningen mellom Hyre (de konservative) og Venstre (de liberale) hadde kt utover 1870-tallet Kjernen i striden: - hvem som skulle ha makten i skolen - om skolen skulle vre en evangeliskluthersk meninghetsskole eller en blott og bar borgerlig og verdslig Kommuneskole

Johan Sverdrup Venstre gikk inn for folkestyrt skole som var mest mulig uavhengig av staten og og kirken Johan Sverdrup dannet regjering 1884: Skolepolitisk svrt pgende. Understreket enhetsskoletanken

Argumenterte for at man skulle ta sikte p at Barn, der gaar ind i en Folkeskole, har Udsikt til at kunne, uten tidsspillende Afbrytelse eller Afvigelser fra den Bane, hvorpaa det en gang er slaaet ind, stige videre op gjennom de forskjellige Undervisningstrin, der afsluttes med Universitet eller Hiskoler for srskilte Fagkredser

Lovene 1889: Forlot navnet allmueskole til fordel for folkeskole Skulle vre en skole for hele folket, styrt av folket og gratis for alle

1882: Kvinner fikk lov til ta examen artium 1883: Artiumseksamen lagt til gymnasene. Tidligere avlagt ved Universitetene

Loven om forsmte barn av satte den kriminelle lavalder til 14 r Ny institusjon opprettet: Vergerdet. Kunne sette bort i familier, barnehjem eller skolehjem barn som a) hadde gjort seg skyldig i straffbar handling b) hadde lastefulle foreldr c) viste slett oppfrsel

Skolehjem var for vanskelige barn To strengere: Basty for gutter Toten for jenter Flere av mildere typer Loven et fremragende arbeid, men virkeligheten svarte ikke til intensjonen

Gabriel Scotts bok De vergelse en kritikk av skolehjemmene Spesialundervisning for svakt begavede barn (Christiania 1874) Lov om abnormundervsning av 1881 1915 avlst av lov om dve, svaksynte og ndssvake barns undervisning mel 8 og 21 r

1897: Direktoratet for abnormskolene opprettet. Ble fra 1949 kalt Direktoratet for spesialskolene

REFORMPEDAGOGIKKEN