Pedagogisk innhold for Langhus barnehage · 2020. 3. 4. · Langhus barnehage adresse: Bølerveien 2 1405 Langhus telefon: 90276049 . 1. Innledning . Velkommen til oss i Langhus barnehage

Langhus barnehage pedagogisk innhold

Årsplan 2019/20

Langhus barnehage adresse: Bølerveien 2 1405 Langhus telefon: 90276049

1

Innledning Velkommen til oss i Langhus barnehage. Dette er en plan for barnehagens pedagogiske innhold. Planen bygger på sentrale og lokale føringer som styrer innholdet og arbeidsmåtene i barnehagen. Planen gjelder for en lengre periode og vil bli revidert med jevne mellomrom. Gjennom denne planen vil vi redgjøre for hvilke verdier og holdninger som ligger til grunn for arbeidet vårt og hvordan vi planlegger, iverksetter og evaluerer det pedagogiske arbeidet i barnehagen. I tillegg til denne planen utformer Langhus barnehage en årsplan som beskriver satsningsområdene inneværende barnehageår. Langhus barnehage er en 5 avdelings barnehage med plass til 109 barn i alderen 1 til 6 år. Barnehagen åpnet i 2013 og er sentralt plassert på Langhus. Barnehagen ligger i fine omgivelser med en variert utelekeplass som gir gode muligheter for utelek og motorisk utfoldelse. Tradisjonell organisering i norske barnehager er aldersblandede grupper der man setter sammen småbarnsavdelinger med barn i alderen 1-3 år og storebarnsgrupper i alderen 3-6 år. I Langhus barnehage ønsker vi å ha mer aldershomogene grupper i den grad dette er mulig. Vi kan ikke skreddersy gruppene våre, det er søkermassen og barnehageopptaket som bestemmer hvilke barn vi til enhver tid har. Det betyr at vi ikke vil klare å ha helt aldershomogene grupper. På småbarnsavdelingene samler vi de yngste av småbarna på avdeling «Oppdagerne», og de mellomste på avdeling «Utforskerne» og de eldste på avdeling «Kunstnerne» På storebarnsavdelingene samler vi de yngste på avdeling Filosofene og de eldste på avdeling Skaperne. Det er sjelden vi klarer å ha helt aldershomogene grupper. For personalet -styrer- Marit Karlsen


2

Innhold Innledning ............................................................................................................................... 1

KAPITTEL 1 Sentrale og lokale føringer .................................................................................. 4

1. Verdier, visjon pedagogisk plattform ................................................................................. 4

1.4.1 Verdier ....................................................................................................................... 4

1.4.2 Visjon ........................................................................................................................ 4

1.5 Grunnsyn. Barn kan og barn klarer! ................................................................................. 5

KAPITTEL 2 Barnehagens innhold ........................................................................................... 6

2.1 Oppstart og overganger i barnehagen ............................................................................... 6

2.1.1 Oppstart og tilknytning .............................................................................................. 6

2.1.2 Overgang til ny avdeling ........................................................................................... 6

2.1.3 Overgang fra barnehage til skole............................................................................... 6

2.2 Pedagogisk praksis i hverdagen ....................................................................................... 6

2.2.2 Grunnleggende ferdigheter ...................................................................................... 11

2.2.3 Selvfølelse ............................................................................................................... 14

2.2.4 Medvirkning ............................................................................................................ 14

2.2.5 Likeverd og mangfold ............................................................................................. 15

2.2.6 Forebygging og håndtering av mobbing ................................................................. 15

2.3 Faste tema ....................................................................................................................... 15

.......................................................................................................................................... 15

2.4. Merkedager og tradisjoner............................................................................................. 17

KAPITTEL 3 Planlegging, arbeidsmåter, dokumentasjon og vurdering ................................. 17

3.1 Planlegging ..................................................................................................................... 17

3.1.1 Årsplan, ukeplan ...................................................................................................... 17

3.2 Arbeidsmåter .................................................................................................................. 18

3.2.1 Ledelse av barnegrupper ......................................................................................... 18

3.2.2 Voksenrollen ........................................................................................................... 18

3.2.3 Gruppeinndeling ...................................................................................................... 18

3.2.4 Prosjekt/tema arbeid ................................................................................................ 18

3.2.5 Kompetanseheving .................................................................................................. 18

3.3 Dokumentasjon og vurdering ......................................................................................... 19

3.3.1 Pedagogisk dokumentasjon ..................................................................................... 19

3.3.2 Hvordan dokumenterer vi prosjektene våre? .......................................................... 19

3.3.3 Observasjon og kartlegging ..................................................................................... 19

KAPITTEL 4 Samarbeid .......................................................................................................... 19

4.1 Foreldresamarbeid .......................................................................................................... 19

4.1.1 Bringe og hente ....................................................................................................... 19


3

4.1.2 Planer ....................................................................................................................... 20

4.1.3 Foreldremøte ........................................................................................................... 20

4.1.4 Foreldresamtaler ...................................................................................................... 20

4.1.5 Foreldreråd /Samarbeidsutvalg ............................................................................... 20

4.1.6 Klageprosedyrer ...................................................................................................... 20

4.2 Andre samarbeidspartnere .............................................................................................. 20

4.2.1 Helsestasjon/hjelperen ............................................................................................. 21

4.2.2 Skole/SFO ............................................................................................................... 21

4.2.3 Utdanningsinstitusjoner ........................................................................................... 21

4.2.4 Pedagogisk- psykologisk tjeneste–PPT ................................................................... 21

4.2.5 Spesialpedagogisk team –SPT ................................................................................ 21

4.2.6 Barnevern ................................................................................................................ 21


4

KAPITTEL 1 Sentrale og lokale føringer Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen er viktige sentrale føringer. I tillegg styres barnehagene i Ski også av «Strategiplanen for oppvekst», kommunale vedtekter, kommunens fastsatte verdier, vårt barnesyn, vårt grunnsyn og vår visjon. Barnehageloven: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64 Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/ strategiplan for oppvekst: https://www.ski.kommune.no/skoler-og-barnehager/Strategiplan-for-oppvekst-2016-2025/ Vedtekter: https://www.ski.kommune.no/globalassets/skoler-og-barnehager/barnehage-ped-virk/vedtekter-nye-1.1.17.pdf

1. Verdier, visjon pedagogisk plattform 1.4.1 Verdier

De folkevalgte har vedtatt to verdier som ansatte i Ski kommunes virksomheter skal legge til grunn for arbeidet. Verdiene er åpenhet og respekt. For Langhus barnehage betyr verdien åpenhet at vår virksomhet og praksis skal være åpen for vurdering fra andre. Vi ønsker å synligjøre hverdagen i barnehagen slik at denne kan vurderes av ulike interessenter, diskuteres og gjennom dette utvikles. Respekt betyr for oss at vi verdsetter ulikheter og at vi lærer gjennom dem. Åpenhet og respekt praktiseres gjennom dialog, meningsutveksling og evnen til å lytte og verdsette innspill fra andre. Verdiene åpenhet og respekt vil vi også formidle til barna.

1.4.2 Visjon

Visjonen forteller hva som er barnehagens” drøm”, og trekker opp det overordnede målet og kursen for alt vi gjør til daglig. Visjonen brukes aktivt i beslutningsprosesser og i refleksjoner over praksis. Vi vil bidra til den gode barndommen. Det vil si at vi setter barnas opplevelse i sentrum, opplevelsen av samhold og samhørighet som oppstår når vi leker og lærer sammen. De gode relasjonene. Visjonen vår er styrende for at vi arbeider mye i smågrupper, at vi jobber for å skjerme og skape ro rundt barna når de er i lek eller jobber med prosjekter. Vi ønsker å gi barna tid og mulighet for å leke og lære sammen. Vi har nedfelt et slagord for å oppsummere og kommunisere våre verdier med enkle ord:

I Langhus barnehage leker og lærer barna sammen

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/

https://www.ski.kommune.no/skoler-og-barnehager/Strategiplan-for-oppvekst-2016-2025/

https://www.ski.kommune.no/skoler-og-barnehager/Strategiplan-for-oppvekst-2016-2025/

https://www.ski.kommune.no/globalassets/skoler-og-barnehager/barnehage-ped-virk/vedtekter-nye-1.1.17.pdf

https://www.ski.kommune.no/globalassets/skoler-og-barnehager/barnehage-ped-virk/vedtekter-nye-1.1.17.pdf


5

1.5 Grunnsyn. Barn kan og barn klarer! Barnesyn Vi tenker at barndommen har egenverdi. Barndommen har verdi her og nå, ikke bare som grunnlag for fremtiden. Barn og voksne er like verdifulle og betydningsfulle. Forholdet mellom barn og voksne er likeverdig, men asymmetrisk. Dette innebærer at vi voksne har ansvaret for relasjonen med barna. Barna er viktige bidragsytere for å fremme trivsel, glede og utvikling for seg selv og for andre. Vi er opptatt av hvordan vi har det sammen her og nå, og hvordan hver enkelt kan bidra ut fra sine forutsetninger, det er slik vi bygger fremtiden. Vi er opptatt av hva barn mestrer. Vi har tro på at barn mestrer mye og at de vokser på å få økt ansvar for seg selv og andre etter hvert som de utvikler seg. Barna skal være bidragsytere i å skape en god barnehage. Rammeplanen trekker frem viktigheten av barns medvirkning. Medvirkning er en forutsetning for demokratiet vårt. Medvirkning handler ikke bare om «å være med å bestemme», det handler også om ”å være med å ta ansvar” Barn skal få mulighet både til å ”medbestemme”, og ta medansvar for egen hverdag. Grunnleggende viktig læring på alle livets områder og arenaer er nettopp balansen mellom medvirkning og ansvar. Det er denne balansen vi etterstreber i hverdagen, gjennom omsorg og gjennom krav. Hva betyr barnesynet for vår praksis i barnehagen? Medvirkning: Barna involveres i egen hverdag og vi tar hensyn til hvilke ønsker og behov de har. Vi leser signaler og vi spør dem, dette gjør vi spontant som en del av hverdagen, men også mer planlagt for eksempel gjennom strukturerte barnesamtaler. Vi viser at deres meninger og opplevelser er betydningsfulle. Det er viktig for oss at barna har det bra, og at de opplever at de er verdifulle. Medansvar: Ansvar kan knyttes til aktiviteter, oppgaver, og daglige gjøremål. Vi legger vekt på at barna deltar i de daglige rutinene, øver seg på ferdigheter som av og påkledning og rydde etter lek. Vi gjør ikke alt for barna, men utrykker tydelige forventninger til hva barna må bidra med, vi oppmuntrer, støtter og heier på dem når de tar ansvar for gjøremålene sine selv. Ansvar kan også knyttes til etikk. Det etiske ansvaret handler om hvordan barna samhandler med andre. Ansvaret barna har for egen og for andres trivsel. Barna må gjøres i stand til å ta dette ansvaret, men de må ha hjelp av oss. Det betyr at barna må møte forventninger om hvordan de opptrer overfor andre. Klare forventninger om at alle skal inkluderes, ingen skal holdes utenfor og klare forventninger om hvordan man håndterer konflikter og uenighet. For eksempel jobber vi med å få barna til å forstå at erting, slåing og dytting ikke er måten «å ordne opp på» Vi introduserer andre handlingsalternativer. En viktig forutsetning for å leve opp til barnesynet vårt, og gi barna medvirkning og medansvar er vår egen praksis. Vi er gode rollemodeller. Vi praktiserer både medvirkning og ansvar.


6

KAPITTEL 2 Barnehagens innhold

2.1 Oppstart og overganger i barnehagen 2.1.1 Oppstart og tilknytning

Når barna begynner i barnehagen er det viktig at de blir ekstra godt ivaretatt, det kan ta tid å bli trygg og venne seg til et liv i barnehagen. Gjennom en god tilvenningsprosess ønsker vi å sikre at både barn og foreldre blir trygge. Når barnet ser at foreldrene er trygge kan det være lettere å godta at foreldrene forlater barnehagen. Etablering av trygghet er en individuell prosess, det varierer hvor lang tid det enkelte barn trenger. Trygghet handler mye om forutsigbarhet og oversikt. Det at barnet vet hva som skal skje. Dette kan bygges opp gjennom faste rutiner, og ritualer for hvordan levering og avskjed i barnehagen skal foregå. Trygghet handler også om å bli godt ivaretatt og kjent med omsorgspersonene i barnehagen. Hos oss får barna en tilknytningsperson når de starter i barnehagen. Tilknytningspersonen skal ivareta barnet den første tiden. 2.1.2 Overgang til ny avdeling

Barnehagen ønsker å ha mest mulig aldershomogene grupper. Dette betyr at barna bytter avdeling oftere enn i barnehager som har tradisjonelle små og storebarnsavdelinger. Det er knyttet mye spenning til det å skulle bytte avdeling. Barna er opptatt av at de vokser og blir store og synes det er stas å markere dette med et avdelingsbytte. Avdelingsbytte skjer hovedsakelig ved nytt barnehageår, da slutter de eldste barna og det er naturlig tid for et skifte. Overgangen lettes ved at barna begynner på den nye avdelingen sammen med mange av vennene sine. Den nye avdelingen inviterer på flere besøk god tid i forveien av avdelingsbytte. Barna leker, deltar i samlingsstund og spiser sammen med den nye avdelingen. 2.1.3 Overgang fra barnehage til skole

Vi har etablert et godt samarbeid med skolene der barna skal bli elever. Vi har som målsetting å sikre en trygg og forutsigbar overgang fra barnehage til skole. Foreldrene til skolestarterne får nærmere informasjon vedrørende dette underveis i året. Vi har vennskapsgrupper siste halvåret i barnehagen, der skolestarterne møter andre de skal begynne på skolen sammen med. Vennskapsgruppene har ca 4 treff, der siste gangen er besøk på skolen.

2.2 Pedagogisk praksis i hverdagen 2.2.1 Hverdagsaktiviteter Hverdagen er hektisk for mange småbarnsfamilier. Det er lett å forstå at foreldre kler på barna, smører frokost og rydder etter barna før de drar avgårde til barnehage og jobb. I barnehagen vil vi legge til rette for at barn får være selvhjulpne i disse dagligdagse gjøremålene. Hverdagsaktiviteter handler om eksempelvis måltid, påkledning, rydding, soving, lek og samling. Hverdagsaktiviteten skal, jfr. Rammeplan for barnehager, preges av omsorg, lek og læring. Forutsetningen for at vi klarer det er først og fremst at vi anerkjenner aktivitetene som viktige. Det handler om å benytte hverdagen til å øve på ferdigheter barna trenger i fremtiden. Dette krever at vi organiserer dagen slik at alle barna får tid og ro til læring i hverdagsaktivitetene.


7

a) Levering og henting Levere og hente situasjonen er en viktig del av barnehagehverdagen. Dette er overgangssituasjoner som vi vet kan være vanskelig for barna og foreldrene. Det er vanlig at barna kan bli lei seg når foreldrene forlater barnehagen. Tidspunkt for levering kan derfor være viktig avtale med perosnalet slik at de kan støtte barnet, bekrefte følelsene de uttrykker og sørge for at barnet er godt ivaretatt ved avskjeden. Under levering og henting er det viktig at informasjon mellom barnehage og hjem formidles. Her skal informasjon om hvordan barnet har hatt det i løpet av dagen og hva det har vært med på gis. Dette kan gis i form av samtale med ansatte eller via bilder/tekst. Er det områder av mer alvorlig grad skal dette tas opp i andre fora der bare de som er involvert hører. Når barna kommer i barnehagen og når de går fra barnehagen er det færre av personalet på jobb, personalet kan derfor være opptatt i aktiviteter med barna og det kan være vanskelig å gå fra for å snakke med foreldrene, det er da viktig at forledrene tar initativ til samtale dersom de har behov for det. Mål: Barnet skal få en trygg overgang mellom hjem og barnehage. Foreldre skal oppleve at barnet blir godt ivaretatt og føle seg trygg på at barnet har det bra i barnehagen. Kjennetegn:

• Personalet skal ønske barnet velkommen med et hei, bruke barnets navn og et hyggelig smil. Barnet skal oppleve å bli sett og å være velkommen.

• Personalet skal først og fremst ha fokus på barnet og hjelpe barnet med å ta avskjed med forelderene. Samtale med barnet slik at det opplever å bli sett og anerkjent.

• Personalet bekrefter føleser barnet utrykker, støtter barnet og hjelper det i gang med lek.

• Foreldre og personalet utveksler nødvendig informasjon ved levering. Ved henting vil personalet gi informasjon om hvordan barnet har hatt det og hva det har gjort i løpet av dagen. (om mulig)

b) Måltid Når barn deltar i aktiviteter på kjøkkenet og under måltidet skal barnet oppleve mestring, læring og glede i samspill med andre barn og voksne. Vi bruker god tid. Det fysiske miljøet må tilrettelegges for barna med brødkurver, små mugger osv. Vi tar barnas ressurser i bruk ved at vi:

- Tar med 1-2 barn når vi gjør klart til måltidet. Gjerne ukas barn eller ordensbarn.

- Setter av god tid til det vi skal gjøre - Lar barna hente ting selv - Lar barna hjelpe til med å dekke bordet - Lar barn smøre selv og forsyne seg selv - Snakker sammen og skaper en hyggelig atmosfære - Bruker måltidet som læringsarena for språk og begreper,

matematikk, motorikk og sosial utvikling.

Vi tenker igjennom: - Hva klarer barnet selv? - Hva kan barna hjelpe hverandre med?


8

Mål: • Barna skal oppleve at de er viktige bidragsytere. • Oppleve mestring og god selvfølelse • Få kunnskap om mat og hygiene. • Få kunnskap om telling, vekt og form.

Kjennetegn:

• Barna smaker på mat og erfarer nye smaker • Barna dekker på bordet • Dekketøyet er tilgjengelig for barn, slik at de kan hente det selv. • Dekketøyet er tilpasset barns alder (mugger ol) • Barna forsyner seg selv og smører brødskive selv og heller drikke i glasset selv. • Barna sender til hverandre og hjelper hverandre • Barna spiser selv • Barna venter på tur • Barna rydder selv og kaster matrester i søpla • Barna er i samtale med andre barn og med voksne • Voksne blir sittende hele måltidet og lar barna hente det som eventuelt trengs • Voksne snakker og skaper en hyggelig atmosfære.

c) Av og påkledning Av- og påkledning er en aktivitet der mye læring foregår. Det er viktig at det settes av god tid til denne aktiviteten slik at barn får tid til å mestre, lære og oppleve sosialt samspill med andre barn og voksne. Mål:

• Barn skal oppleve mestring ved å klare selv. • Barn skal lære begreper om kroppen og om klær. • Barn skal utvikle finmotoriske ferdigheter ved å kle på og av seg selv. • Barn skal lære å vente på tur. • Barn skal lære å hjelpe hverandre. • Barna skal få kunnskap om hvilke klær som passer til ulike værforhold.

Kjennetegn:

• Aktiviteten er preget av ro for barna og de voksne • Påkledning foregår i små grupper • De voksne snakker om været og hvilke klær som passer. • De voksne snakker om kroppsdeler og klær • Barna finner frem klærne sine selv, kler på seg selv og

legger ting på plass selv i den grad de har forutsetninger for dette.

• De voksne er tilstedeværende og aktive og veileder barna mer enn de hjelper dem

• De voksne oppfordrer barna til å hjelpe hverandre

Husk at barn er forskjellige og ikke trenger like mye klær, samt at

dine behov ikke behøver å være barnets behov.

God hjelp til påkledning


9

d) Stell/hygiene Aktiviteten på stellerommet/badet skal være en opplevelse av mestring, læring og glede i samspill med andre barn og voksne. Det å stelle et barn skal oppleves positivt ved at den voksne bruker god tid sammen med barnet. Stellesituasjonen skal preges av samtaler og trygghet/nærhet. Toalettbesøk og vask av hender er aktiviteter som tilhører denne rutinesituasjonen. Mål:

• Gi barnet en mulighet til å være sammen med en voksen «en til en» • Gi barnet kunnskap om egen kropp og grenser. • Få dekket grunnleggende behov for ren bleie eller toalettbesøk. • Øve på å tørke selv. • Lære å vaske hender etter toalettbesøk og før måltid. • Trene på å mestre selv gjennom å finne bleie selv, klatre opp på stellebenken selv,

øve på å gå på do og vaske hender

Kjennetegn: • Barn er blide og fornøyde i stellesituasjon • Barna ordner ting selv • Voksne har god tid til barna • Voksne veileder barna i stellesituasjon og lar de prøve å klare selv • Voksne snakker med barna, bruker rim, regler, sanger og tull og tøys • Voksne veileder barna mer enn de hjelper dem

e) Sove/hvile For de minste barna i barnehagen er behovet for å sove på dagen fortsatt tilstede. Barnet kan ha med seg egen dyne og kos etter eget ønske. Noen av de eldre barna kan også ha behov for hviling. Personalet legger til rette for at barna får rolige aktiviteter dersom de er trøtte og slitne.

Mål: • Barna skal få dekket sine behov for hvile/søvn • Barn skal oppleve trygghet • Barn skal oppleve felleskap med andre barn • Barn skal oppleve mestring gjennom selv å finne madrass, dyne, kosedyr og

av/påkledning Kjennetegn:

• Barn som sover godt og er uthvilte • Voksne som er tilstede sammen med barn når de sover • Barn som koser seg


10

f) Samling En samling skal være en arena for mestring, læring og glede sammen med andre barn og voksne. Samlingsstunden skal engasjere og ha et mål, den kan ledes av både barn og voksne. En samling kan være for alle barna eller bare for noen. En samling behøver ikke forekomme hver dag. Barnemøte/ planlegging/ temasamlinger-

MÅL: • En samling skal være en morsom opplevelse for barna • Barn skal lære turtaking og sosiale ferdigheter • Barn skal tilegne seg kunnskap • Barn skal bli inspirert til videre lek og aktivitet

Kjennetegn barn:

• Barn som deltar og viser interesse

Kjennetegn voksne: • Voksne har planlagt samlingsstunden. • Voksne som er engasjerte • Voksne som legger til rette for mestring. • Voksne som ser barnas behov og justerer planer • Voksne som lar barn få delta • Voksne som er nysgjerrige og spørrende og lar barn få undre seg.

g) Turer Både barn og voksne er glade i å gå på tur i nærområdet. Turene skal ha et mål og er ofte et ledd i det øvrige pedagogiske arbeidet i barnehagen. Turer brukes for å bli kjent med det nærområdet barnet hører til. Vi er så heldige at vi har tilgang til flott natur. De minste barna i barnehagen går korte turer. Vi er opptatt av at de får tusle av gårde selv, men bruker også vogn for å komme oss litt av sted. Spennede turmål er å se på toget, mate endene eller rett og slett en tur i skogen rett utenfor gjerdet. For de større barna blir turene lengre. Vi bruker skogen, samt at skolestarterne får lange turer når de går på skolebesøk. Barna får på denne måten oversikt og god kjennskap til nærmiljøet sitt.

På tur «Togbrua» På tur i skogen Mye spennede å se på tur


11

2.2.2 Grunnleggende ferdigheter

a) Lek

Leken er barnets viktigste virksomhet og har en fremtredene plass i hverdagen. Den vikitgste begrunnelse for lek er at den er lystbetont for barnet. Leken er barnas naturlige læringsarena, her foregår det viktige læringsprosesser, og leken fremmer utviklingen på flere områder; intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt. Leken kan styrke selvtillit, bidra til positiv selvoppfattelse og fremme initiativ, kreativitet og fantasi. Barns lek kan inneholde både gleder, sorger, samhold, ekskludering, forhandlinger og maktkamper. Leken er med andre ord barnas kilde til livslang læring på godt og vondt. Vi vil at alle barna finner sin plass i gruppa, føler tilhørighet og har venner å leke med. Eksempel på rollelek:

Leken kommer til uttrykk i mange ulike former og det er viktig at de voksne legger til rette for ulik lek slik at alle barns behov ivaretas. Ulike lekeformer er:

• Rollelek – Konstruksjonslek - Motorisk lek - Lek og spill ved bord - Utforsking

Kjennetegn • Mulighet for variert lek både inne og ute • Frivillig og styrt av barn • Kreativ • Voksne som deltar og er med på å utvikle og tilrettelegge leken. • Tilgjengelig materiell og lekeutstyr

Når barnet ditt sier « I dag har jeg bare lekt», da har barnet ditt;

Øve på turtakingBearbeide

følelser

Uttrykke følelser

Fått være barn

Brukt fantasien

Lært seg nye ord og uttrykk

Vist empati

Utviklet vennskap

Lært å samarbeide

Øvd på konfliktløsning

Kommunisert med barn og

voksne

Øvd på språk

For de aller minste er voksne den beste lekekameraten, etter hvert vil andre barn bety mer og mer. Vi gir barna god tid til å leke. Vi gir mulighet for frilek der barna leker uten forstyrrelser fra de voksne, og mer styrt lek, der de voksne deltar som støttespillere og kan hjelpe til med å utvikle leken. De voksne vil alltid være i nærheten for å observere hva som skjer å hjelpe til med å løse konflikter som oppstår.


12

b) Sosiale ferdigheter «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» (Barnehageloven 1 formål 3.ledd)

I barnehagen får barna mulighet til å øve seg på å kunne omgås hverandre på en positiv måte. Ved at vi tilbyr barna varierte opplevelser og samspillerfaringer får de mulighet til å prøve ut sitt handlingsregister. Gode samspillsopplevelser og erfaringer vil prege barnas personlighet på en positiv måte. Vi skal ha fokus på å skape gode og trygge relasjoner. Vår rolle som voksne blir å vise barna den riktige veien gjennom eksempler og veiledning, heller enn å definere hvem som gjorde rett eller galt. Vi skal veilede de med å finne løsninger sammen der de får mulighet til å uttrykke følelsene og meningene sine.

«Barn som slår andre er ikke slemme, de har manglende ferdigheter i sosialt samspill. De trenger hjelp og veiledning ikke straff eller

skjenn.»

c) Språk Språket er det viktigste redskapet for å kommunisere og tenke, det meste av vår kunnskapsdeling og læring skjer gjennom språket. Språklige ferdigheter er av stor betydning for barnas trivsel og følelse av mestring i hverdagen. Barn med solid språklig kompetanse vil ha gode forutsetninger for samspill med andre, deltakelse i lek, vennskap og læring. Vokabularet eller ordforrådet står i en særstilling fordi begreper og ord hjelper oss til å tenke, snakke om og kategorisere det som omgir oss i verden. Slik kan vi konstruere mening og motta informasjon. Vokabularet er summen av ordene en person forstår og bruker. Ordforrådet har derfor stor betydning for skolefaglig utvikling, og det er bl.a. en klar sammenheng mellom ordforrådet i førskolealder og senere leseferdighet. Et godt språkstimulerende miljø handler om at vi gir barna varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, redskap for tankene og uttrykk for egne tanker, meninger og følelser. Store deler av barnehagedagen preges av hverdagssamtaler mellom barna, og mellom barna og de voksne og er en viktig læringsarena. Vi er opptatt av at barna skal oppleve å bli lyttet til, at de får respons og at de dermed opplever at det er nyttig å bruke verbalspråket som uttrykksform. Slik erfarer vi at barna motiveres til å ta ordet igjen og bidra mer i samtaler. Målet er at disse opplevelsene skal danne gode sirkler hvor de bruker språket sitt og dermed videreutvikler det. I leken bruker ofte barn en mer fantasifull og kreativ kommunikasjon seg imellom enn sammen med voksne, vi ser at barna bruker mer variert og komplisert tale. De bruker både verbal og ikke verbal kommunikasjon når de uttrykker seg, spiller roller, planlegger,

Den sosiale utviklingen starter tidlig, og i barnehagen øver vi på å samarbeide, dele, vente på tur, kose og trøste.


13

diskuterer og argumenterer. De håndterer konflikter og knytter relasjoner. Forskjellige typer lek krever ulik grad av verbalspråklig kommunikasjon. Vi vet at bøker kan inspirere til språkutvikling og samtale. Det beste med en bok er ikke tankene den inneholder, men tankene den skaper. Gjennom barnelitteraturen møter barna ofte et mer komplekst språk enn det de bruker selv i hverdagen. Gjennom bøker møter også barna et språk som ligger utenfor her- og nå situasjonen, situasjonsuavhengig språk. Disse møtene bidrar til at barna utvider ordforrådet sitt og utvikler et språk som stadig setter dem i bedre stand til å sette ord på opplevelser og erfaringer og til å uttrykke egne tanker, meninger og følelser.

Forskning viser at forskjellen mellom barns språklige kompetanse når de begynner på skolen ikke utjevnes, men øker. Derfor er dette et viktig område å jobbe mye med i barnehagen. Mål:

• Barnet skal lære nye begreper og kunne bruke språk i sosiale sammenhenger. • Barnet skal kunne gjøre seg forstått • Barnet skal kunne formidle følelser, tanker og ideer • Barnet skal kunne bruke språket til å løse konflikter • Barnet skal kunne bruke språket i lek

Kjennetegn på systematisk språkstimulering i hverdagsaktiviteter

• Vi er bevisste alle hverdagssituasjoner, lek og aktiviteter som viktige arenaer for gode samtaler med barna.

• Vi er bevisste vår forbildefunksjon for hvordan en lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst.

• Vi bruker et variert ordforråd tilpasset barnets forutsetninger. • Vi bruker mye sang, rim og regler. • Vi er bevisste på å støtte verbalspråket med kroppsspråk slik at barnet lettere forstår

oss. Enkelte avdelinger jobber med tegn til tale. • Vi støtter barn i å bruke språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer. • Vi gir barna spennende og utfordrende opplevelser med språk, tekst og bilder

som inspirerer til undring og nysgjerrighet. • Vi leker med språkets form med barna og oppmuntrer barna til å lytte til lyder

og rytmer i språket. • Vi bruker konkreter for å tydeliggjøre innholdet i det vi formidler. • Vi leser med og for barna og lar barna møte språklige symboler. • Vi skaper tekster sammen med barna. • Vi er bevisste på hvordan vi stiller åpne spørsmål, slik at barna gis mulighet til å

svare utfyllende og til å videreføre samtaler. Vi bruker ordet «Fortell» for å sikre dette. Ved at barna forteller trener de på å finne ord, bruke ordene, konstruere setninger og å kommunisere en mening.

• Vi er aktive voksne som går inn i barnas lek for å bistå de som trenger det, og vi deltar i barnas lek på ulike måter for å stimulere det verbale språket deres.


14

2.2.3 Selvfølelse En god selvfølelse handler om å være trygg på seg selv, egne følelser og opplevelser. Da har man det godt med seg selv, noe som er forutsetning for å ha det bra sammen med andre. Vi er opptatt av å støtte barna i deres følelser og opplevelser, hjelpe dem å sette ord på hva de opplever og hvordan de har det. Anerkjenne både de gode og de vanskelige følelsene. Ved å sette ord på ulike følelser hjelper vi barna med å identifisere og gjenkjenne ulike følelser, vi kan formidle forståelse og aksept og derigjennom hjelpe dem å regulere følelsene sine. Ikke å fortrenge dem, late som om de ikke er der, men akseptere og forstå dem. Barn som er trygge på seg selv, sine opplevelser og følelser i relasjon og samspill med andre utvikler et godt selvbilde. Vi vet at den oppfatningen et barn har av seg selv er blant de viktigste faktorene i forhold til god utvikling og læring. Utvikler barn god selvfølelse ser vi at de gleder seg over egen mestring og at de hjelper andre barn, de tør å prøve og feile. Vi ser også at barn med god selvfølelse ikke blir så opptatt av å sammenligne seg med andre, men heller blir trygge på det de kan selv. Kjennetegn på arbeidet med selvfølelse:

- Vi er rollemodeller og møter barna med respekt, forståelse og anerkjennelse. - Vi setter ord på barnas følelser, anerkjenner dem og aksepterer dem. - Vi arbeider med å skape et miljø som preges av vennskap og sosial trygghet. - Vi gir barna positive tilbakemeldinger og oppmerksomhet. - Vi veileder barna til å finne løsninger sammen. - Vi oppmuntrer barna til å tørre å ta ordet og å støtte hverandre. - Vi møter barna på en måte som formidler respekt og aksept, tillit og tiltro.

2.2.4 Medvirkning

”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.” Barnehageloven § 3 : barns rett til medvirkning. Barns rett til medvirkning handler om å ta barns meninger på alvor og å gi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barna skal bli respektert for de unike menneskene de er og skal behandles som likeverdige medborgere. Deres tanker, refleksjoner og spørsmål er gjennom dette likeverdige de voksnes. Barna skal få mulighet til å være med på både planlegging og evaluering av vår pedagogiske praksis.

Kjennetegn på arbeidet med barns medvirkning

• Barna formidler sine behov og ønsker i hverdagssituasjonene. • Barna er delaktige i å velge temeaer, prosjekter og aktiviteter på avdelingene. • Vi stiller åpne spørsmål og bruker tid til gode samtaler med barna. • Vi er aktivt sammen med barna slik at vi fanger opp signaler og ønsker • Vi bekrefter og viser forståelse for barnas uttrykksformer • Vi er tydelige og tilstedeværende voksne • Vi tilrettelegger avdelingenes leker, bord og stoler i barnehøyde. • Vi gjennomfører systematiske barnesamtaler med de eldste barna der temaene handler om

trivsel og trygghet i barnehagen, om vennskap og om aktiviteter barna er opptatt av. • Vi observerer trivsel og venneskap blant de yngste. • Vi innvolverer foreldrene i å snakke med barna om hvordan de har det i barnehagen.


15

2.2.5 Likeverd og mangfold

Barnehagen skal møte barn med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven § 1 Formål) Hva ligger i prinsippet om likestilling? Likestilling handler ikke om at alle skal bli like eller behandles likt, men det handler om å bli behandlet på best måte etter de forutsetningene den enkelte har, uavhengig av kjønn, alder, mentale og fysiske forutsetninger, kulturell bakgrunn el. I en barnehage er det mange barn med ulik kulturell og språklig bakgrunn, funksjonsevne og kjønnsidentitet. Det er viktig at barnehagen tar hensyn til det enkelte individ og legger til rette for at hvert enkelt barn skal bli møtt med forståelse, empati og behandles likeverdig. Dette krever at de voksne i barnehagen viser interesse og forståelse for det enkelte barns bakgrunn, kultur, språk, interesser og muligheter. Barnehagen jobber med å legge til rette for å ivareta det enkelte barns behov. Vi vil gi alle barn mulighet til å utvikle seg best mulig ut ifra de forutsetningene de har.

2.2.6 Forebygging og håndtering av mobbing Vi ønsker at alle barn skal oppleve et trygt og inkluderende miljø. Sentralt i den gode barndommen står glede, humor og lek med nære venner. For å forebygge mobbing og negative samspillsmønstre har vi utarbeidet en plan som synliggjør de voksnes ansvar for barnas psykososiale oppvekstmiljø, opplevelsen av tilhøringhet, vennskap og inkludering. Arbeidet med psykososialt miljø skjer hele tiden i alle situasjoner gjennom hverdagen, og krever voksne som er bevist på dette arbeidet. http://www.ski.kommune.no/globalassets/admin/2018-nye-bhgsider/informasjon/forebygging-av-mobbing-versjon-13.12.17.pdf

2.3 Faste tema a) Arbeid med førskolebarna I løpet av et barnehageår er det flere områder barnehagen jobber med i kortere eller lengre perioder. De barna som går siste året i barnehagen før skolestart deltar i «førskoleklubben». På førskoleklubben har vi ulike skrivemotoriske oppgaver og vi øver på selvstendighet og mestring av praktiske ting som skolen ønsker skal være på plass før skolestart.

Målet vårt er å ivareta barnas vitebegjær, nysgjerrighet og læring gjennom lek. På våren deltar førskolebarna i vennskapsgrupper med barn som skal begynne på samme skole. Vennskapsgruppene er også på besøk på skolen. Vennskapsgruppenes mål er å trygge barna før skolestart. Gjennom jevnlige treff etablerer skolestarterne bekjentskap med andre barn de skal begynne på skolen sammen med. Hensikten er at overgangen fra barnehage til skole skal oppleves trygg for barna.

http://www.ski.kommune.no/globalassets/admin/2018-nye-bhgsider/informasjon/forebygging-av-mobbing-versjon-13.12.17.pdf

http://www.ski.kommune.no/globalassets/admin/2018-nye-bhgsider/informasjon/forebygging-av-mobbing-versjon-13.12.17.pdf


16

b) Trafikksikker barnehage Ski kommune har som mål, i samarbeid med Trygg Trafikk og trygge lokalsamfunn, å bli en trafikksikker kommune. Det vil si at vi i barnehagene også bidrar i dette arbeidet.

Vi er avhengig av å ha et tett samarbeid med foreldre i det viktige holdningsskapende arbeidet med trafikksikkerhet. Vi ønsker å gjøre levering- og hentesituasjonen så trygg og god som mulig for alle barna, også ute på parkeringsplassen. I jobben med trafikksikkerhet i barnehagen har vi ulike verktøy til hjelp. Noen av avdelingene bruker Tarkus. Tarkus er et beltedyr (en hånddukke), Han hjelper oss å finne ut hvordan vi skal oppføre oss ute i trafikken. Tarkus besøker oss i samlinger og kan være med oss på tur. Gjennom året er vi innom ulike temaer som har med trafikksikkerhet å gjøre; veien til og fra barnehagen, beltebruk i bil, fotgjenger eller syklist i trafikken, skilt og regler. c) Sikkerhetsuker - Brannvern Brannvern og brannsikkerhet er høyt prioritert. Vi har ekstra fokus på dette i uke 38 som er Najonal brannvernuke i Norge. Målet med brannvernsuke er at både barn og personalet skal være trygge å vite hva de skal foreta seg dersom de hører brannalarmen. De pedagogiske aktivitetene vi arbeider med er tilpasset barnas alder. Vi formidler brannsikkerhet med utgangspunkt i historier om Eldar og Vanja (hånddukker). Aktivitetene handler om å vise bilder av eksempelvis en røykvarsler for å igangsette undring og refleksjoner blant barna. Hva er det? Hva gjør vi når den ringer? Hvordan høres den ut? Har vi sånne hjemme? Vi benytter oss av ulike motiv som barna fargelegger og samtaler rundt og forteller historier knyttet til hver tegning. Vi øver oss på telefonnummeret til brannvesenet, leser historier om å ringe dit osv. Gjennom året gjennomfører vi minimum en meldt og en uanmeldt brannøvelse. I tillegg gjennomfører vi praktisk øvelse med bruk av brannslanger.

Mål: • Vi skal styrke og utvikle barnas

holdninger og kunnskap til og om trafikk. • Vi skal være gode rollemodeller i

trafikken. • Vi skal samarbeide med foreldrene

rundt barnas trafikksikkerhet.


17

2.4. Merkedager og tradisjoner I barnehagen har vi mange tradisjoner og merkedager som vi ønsker å videreutvikle og ta vare på. Det være seg tradisjoner som de religiøse høytidene, men også andre skikker og festligheter. De ulike tradisjonene presenteres nedenfor.

a) Julen Julen blir markert på tradisjonelt vis med nisser, gaveverksted, juleevangeliet, julebakst, Lucia, nissefest, julebord og ellers alt som hører julen til. Hver mandag samles hele barnehagen i fellesrommet og har adventsstund. Noen avdelinger velger å være med på kirkebesøk. Besøk i kirken er et frivillig tilbud, de som ikke ønsker å delta vil få ordinært tilbud i barnehagen. Vi ønsker at førjulstiden skal være en tid med fokus på stemning og ro. Avdelingene utarbeider egne «juleplaner» der alle aktivitetene fremgår.

b) Påsken Det kristne påskebudskapet er vanskelig å formidle til små barn. Vi ønsker derfor å fokusere på alt det som skjer rundt oss på denne årstiden. Glede og forundring over at naturen våkner til liv igjen, og dagene blir lengre og lysere. Langhus kirke inviterer til påskevandring, og det har noen avdelinger deltatt på. Det er frivillig, og vi har samme praksis som ved julens kirkebesøk.

c) Fødselsdager

Barnas fødselsdager blir markert med flagg og krone til bursdagsbarnet, og barnehagen kjøper inn smoothie, popcorn til avdelingen der barnet går Barna har hovedrollen i en bursdagssamling. Fokuset er på lek og markering av dagen. Hos oss har foreldrene blitt enige om at «alle» bes på feringen hjemme. «Alle» kan være enten hele avdelingen, alle jentene, alle guttene, eller alle i samme aldersgruppe.

d) Andre tradisjoner

- Førskolebarna overnatter i barnehagen på våren. - Vi har karneval med stor fellessamling, barn og voksne kler seg ut, danser samba og har

det gøy. - Vi øver til 17. mai, Da går vi i tog, synger nasjonalsangen og vi arrangerer ulike tradisjonelle

barneleker ute. - Fau arrangerer sommerfest i juni og juletrefest i januar. - Vi markerer samenes dag 6 februar.

KAPITTEL 3 Planlegging, arbeidsmåter, dokumentasjon og vurdering

3.1 Planlegging 3.1.1 Årsplan, ukeplan

I tillegg til barnehagens pedagogiske plan utarbeider vi en årsplan der vi redegjør for satningsområder vi har spesielt fokus på. Hver avdeling utarbeider måneds/ukesplaner der ulike aktiviteter og grupper fremgår. Prosjekt og temarbeid resulterer også i rapporter der vi beskriver med ord og bilder hva barn og voksne har opplevd og hva vi har lært, her undersøker vi barnas opplevelser gjennom samtaler med de eldste og gjennom obesrvasjoner av de yngste.


18

3.2 Arbeidsmåter 3.2.1 Ledelse av barnegrupper

God gruppeledelse innebærer at vi har en tydelig struktur gjennom barnehagedagen. Vi legger vekt på å etablere en fast og forutsigbar ukeplan og dagsrytme. Tydelig struktur og organisering gjør dagene forutsigbare for barn og voksne, det gir oversikt over aktivitetene, samt trygghet for hva som skal skje. Vi formulerer også tydelige mål for barna og barnas læringsmiljø, og beskrivelser av hva som forventes av de voksne. 3.2.2 Voksenrollen

Personalets kompetanse, innlevelse og empati er det aller vikitgste redskapet for å skape en god barnehage for barna. Personalet må ha evne til å se barna, engasjere seg i barnas lek og aktiviteter, skape trygghet og tillitt og være voksne som bryr seg. Personalet må kontinuerlig jobbe med å vurdere og forbedre sin egen praksis. Vurdere hvordan de kommuniserer og skaper samspill og dialog med barna. 3.2.3 Gruppeinndeling

Barn trives ofte best i smågrupper. Barn i en liten gruppe opplever færre konflikter enn i større grupper, det er mindre støy, noe som øker konsentrasjonsevnen og dermed muligheten for å fordype seg i lek og aktiviteter. Smågruppene skal sikre at alle barn blir sett. I smågrupper er det lettere for barna å trene sosiale ferdigheter, som å samarbeide med andre, vente på tur osv. Vi opplever også at barna er mer språklig aktive når det ikke er så mange rundt dem. Vi tror at barnas vei ut i den store verden bør starte i et lite og oversiktlig miljø der de kan leke og utvikle seg i trygghet. Ut fra denne erkjennelsen vil avdelingene dele barna inn i mindre grupper gjennom barnehagedagen. Gruppene kan settes sammen som reine aldersgrupper, eller ut fra vennskap 3.2.4 Prosjekt/tema arbeid

Vi har gode erfaringer med å jobbe i prosjekt. Prosjekt / tema-arbeid er en fin arbeidsmåte som ivaretar barnas rett til medvirkning og deltagelse i planlegging og vurdering Vi har som mål at observasjoner av barna og barnemøter brukes for å bli kjent med barnas tanker og deres interesser, og at dette vektlegges når vi planlegger nye prosjekter. Hensikten med et prosjektarbeid er å gi barna mulighet til å fordype seg i et emne ut ifra egne interesser og forutsetninger. Hvilke tema og lengde på prosjektene vil variere ut ifra hvor lenge barnet opprettholder interessen for temaet. 3.2.5 Kompetanseheving

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som er avhengig av at de voksne som jobber der er i endring og utvikling. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg. Læringen som foregår i barnehagen avhenger av kvaliteten på relasjonen mellom barn og personale. Vi har derfor fokus på vår egen rolle i det pedagogiske arbeidet med barna. Refleksjon over egen yrkesutøvelse er et viktig verktøy for utvikling. Personlig utvikling medfører kontinuerlig forbedring av barnehagetilbudet. Den systematiske refleksjonen over egne verdier skal medføre forbedret og endret praksis. Ledergruppa skal tilrettelegge for åpenhet og tillit så alle i personalgruppa tør å fortelle om sine svakheter og utfordringer.


19

3.3 Dokumentasjon og vurdering Vi definerer dokumentasjon til å være bilder, barnas produkter, nedskrevne observasjoner, rapporter og referater. Dokumentasjonen synliggjør pedagogisk arbeid, barnas uttrykk, interesser og kompetanse. Dokumentasjon er noe vi kan se, høre, ta på eller lese og gir oss en beskrivelse eller «et bilde» av hvordan en situasjon er her og nå. Hver enkelt dokumentasjon representerer et utsnitt av hverdagen og ved å reflektere rundt disse finner vi nye måter å møte barnas interesser og kompetanse på. Målgruppen for dokumentasjonen er ulik, og dokumentasjonsformen vi velger avhenger av hvem dokumentasjonen er ment for. Vi er bevisste på hva, hvorfor og hvordan vi dokumenterer, for å ivareta barnas integritet. 3.3.1 Pedagogisk dokumentasjon

Pedagogisk dokumentasjon skal hjelpe oss til å se kritisk på yrkesutøvelse og praksis, og er et verktøy for å analysere hverdagens prosjekter, sosialiserings- og læringsprosesser. Vi bruker avdelingsmøter, ledermøter og personalmøter til slike refleksjoner. Vi vurderer virksomheten vår fortløpende. I arbediet med vurdering og utvikling vil vi legge stor vekt på brukerundersøkelser, samt være lydhør for innspill fra foreldrene i hverdagen. 3.3.2 Hvordan dokumenterer vi prosjektene våre?

Vi dokumenterer hvordan barna jobber med ulike temaer. Dokumentasjonen er et godt grunnlag for samtaler om hva som skjer i barnehagen og hvordan barna opplever prosjektarbeid. Vi reflekterer over det som skjer før, under og etter prosessen, de store barna er med i evaluringen og kan fortelle om hva som var spennede, vanskelig, kjedelig eller hva de kunne ønsket annerledes. Denne evalueringen bruker vi videre i nye prosjekter samtidig som det gir oss noen refleksjoner knyttet til vår egen yrkesutøvelse og vårt personlige bidrag i samspillet med barna. 3.3.3 Observasjon og kartlegging

Det finnes mange ulike typer kartleggingsverktøy og mange ulike meninger om hvordan verktøyene bør brukes. Er det barn vi mener har en bekymringsfull utvikling vil vi i samråd med foreldrene vurdere om kartlegging skal gjennomføres. KAPITTEL 4 Samarbeid

4.1 Foreldresamarbeid Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnets behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. For å få til dette er det viktig at barnehagen legger opp til arenaer der foresatte og barnehagen kan samarbeide til det beste for det enkelte barn og barnegruppa. 4.1.1 Bringe og hente

Bringe- og hentesituasjonen er den viktigste kontakten mellom oss og barnas foreldre. Her kan vi utveksle informasjon og beskjeder. Vi kan fortelle om hvilke opplevelser barna har hatt i løpet av dagen i barnehagen, fortelle om aktiviteter med mer. Vi skal etterstrebe gode relasjoner med foreldrene basert på åpenhet og tillit for å skape og opprettholde et godt samarbeid til det beste for barna. Det hender at det blir triste avskjeder mellom foreldre og barn i barnehagen og i disse tilfellene er det svært viktig at vi samarbeider med foreldrene for at disse situasjonene skal oppleves forutsigbare og trygge for barna.


20

4.1.2 Planer

Barnehagen utarbeider Årsplan, ukeplaner og prosjektevalueringer som skal gi foresatte informasjon om det som foregår i barnehagen. Dette gjøres skriftlig på mail. I tillegg legges både interne planer og overordnede fellesplaner ut på My Kid. 4.1.3 Foreldremøte

Vi arrangerer foreldremøte for alle avdelingene hver høst. 4.1.4 Foreldresamtaler

Vi tilbyr alle foreldre minimum to foreldresamtaler i året, en på høsten og en på våren. Foreldrene kan når som helst ta kontakt med oss for å avtale en samtale. Et godt foreldrsamarbeid er svært viktig for oss, og vi er opptatt av hva foreldrene tenker, mener og opplever for å kunne forbedre oss. 4.1.5 Foreldreråd /Samarbeidsutvalg

Barnehagen skal ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg (su). Foreldrerådet består av foresatte til alle barna i barnehagen. Foreldrerådet har ansvar for å arrangere Sommerfest – Juletrefest og Dugnader i samarbeid med barnehagen. Su (også kalt brukerråd) består av 1 valgt forelder fra hver avdeling samt 2 valgte representanter for ansatte i barnehagen. Styrer deltar i møtene. Su skal være et rådgivende/kontaktskapende og samordnende organ. Su`s oppgaver er å fastsette årsplanen, og i samarbeid med styrer sørge for at barnehagen blir drevet innenfor lovens og vedtektenes rammer. Su er høringsinstans i saker som vedrører barnehage. I tillegg til dette gir su innspill til politikere gjennom dialogmøter. Su innvolveres i brukerundersøkelser og eventuelle generelle klagesaker rundt driften av barnehagen. 4.1.6 Klageprosedyrer

Ski kommune har utarbeidet egne prosedyrer ved klage. Link til prosedyrene: http://www.ski.kommune.no/globalassets/skoler-og-barnehager/barnehage-ped-virk/kvalitet-og-utvikling/prosedyrer-ved-klager-for-foreldre-versjon-09.-12.11.pdf

4.2 Andre samarbeidspartnere

http://www.ski.kommune.no/globalassets/skoler-og-barnehager/barnehage-ped-virk/kvalitet-og-utvikling/prosedyrer-ved-klager-for-foreldre-versjon-09.-12.11.pdf

http://www.ski.kommune.no/globalassets/skoler-og-barnehager/barnehage-ped-virk/kvalitet-og-utvikling/prosedyrer-ved-klager-for-foreldre-versjon-09.-12.11.pdf


21

4.2.1 Helsestasjon/hjelperen Vi rådfører oss med helsestasjonen/hjelperen når det oppstår usikkerhet vedrørende helsetilstand hos barna og i andre tilfeller hvor vi opplever at familier har behov for råd og veiledning.

4.2.2 Skole/SFO Vi samarbeider med de ulike skolene året før skolestart. I tillegg til at vi følger et opplegg for 5 åringene «Tidlig innsats for god skolestart» som videreføres i skolen, utveksler vi informasjon om barnet i samråd med foreldrene, og drar på skolebesøk gjennom vennskapsgruppene. 4.2.3 Utdanningsinstitusjoner § 24 i Barnehageloven fastsetter at «barnehagens eier plikter å stille barnehagen til disposisjon for øvingsopplæring for studenter som tar førskolelærerutdanning. Barnehagens styrer og pedagogiske ledere plikter å veilede studenter i slik øvingsopplæring».

Vi er imøtekommende for studenter som ønsker praksisplass hos oss. De hjelper oss å rette et kritisk blikk på og stiller spørsmålstegn ved vår etablerte praksis og blir dermed et ledd i vår kontinuerlige kvalitetsutvikling. Videre stiller vi oss til rådighet når kommunen trenger lærlingeplasser i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

4.2.4 Pedagogisk- psykologisk tjeneste–PPT PPT er en veiledningstjeneste både for foreldre og barnehage. Alle foreldre kan ta kontakt med PPT på eget initiativ dersom man har et behov for det. PPT kan i samråd med foreldre og personal foreta observasjon av enkeltbarn. Personalet søker ikke råd hos PPT med navngitte barn, uten samtykke fra foreldrene.

4.2.5 Spesialpedagogisk team –SPT Dette teamet jobber sammen med og rundt enkeltbarn som har fått tildelt enkelttimer med spesialpedagogisk undervisning/veiledning etter søknad fra foreldrene.

4.2.6 Barnevern Vi følger vår meldeplikt og melder fra til barnevernet dersom det foreligger grunn til å tro at barnet lever under forhold som kan skadedets psykiske/fysiske helse og utvikling. (Barnevernloven § 4). Barnevernet har mange gode tiltak innen forebyggende barnevern til støtte og hjelp for familier. I enkelte saker inngås det samarbeid mellom foreldre, barnehage og barnevern.

Documents

Pedagogisk innhold for Langhus barnehage · 2020. 3. 4. · Langhus barnehage adresse: Bølerveien 2 1405 Langhus telefon: 90276049 . 1. Innledning . Velkommen til oss i Langhus barnehage