- 1 -

PEDAGOGISK

ÅRSPLAN

JUVIKSTØLEN BARNEHAGE

2018

- 2019

LIND Å S KOMMUNE

- 2 -

INNLEIING Barnehageloven av 17. juni 2005 og Rammeplan for barnehagar, av 1. august 2017, gir retningsliner for innhaldet og oppgåvene i barnehagen. I tillegg har vi i Lindås kommune «Kvalitetsplanen for Oppvekst» og «Verksemdsplanen» som legg føringar for arbeidet vårt. Årsplan for Juvikstølen barnehage tek utgangspunkt i desse dokumenta. Vi ser det som viktig at barnehagen både skal vere ein god stad for barna å vere, og ein god stad for læring.

Hovudmål for Juvikstølen barnehage

”Historien går ikke sin egen gang. Den har ikke engang et mål. Det er mennesket som driver historien framover. Det er mennesket som skaper historien. Hvert menneske som blir født, er en helt ny og unik begynnelse”.

- Hannah Arendt

Trygge barn som deltar, meistrar

og lærer.

- 3 -

LEIING/ADMINISTRASJON OG ANNA FELLES

FOR ALLE AVDELINGAR I JUVIKSTØLEN BARNEHAGE

Mona Hagewick Christine Teigland Einingsleiar Styrar

Mari Myrene Bleikli Torunn Johannessen Assisterande styrar Kokk

- 4 -

PERSONALET PÅ FILOSOFEN

Synnøve B. Namtveit Norunn Borlaug Pedagogisk leiar Barnehagelærar

Signe Eidsnes Annelin Bjørkheim

Assistent Assistent

Annette A. Waage GabrielaValkova

Barne- og ungdomsarbeidar Assistent

- 5 -

PERSONALET PÅ KUNSTNAREN

Monica Sivertsen Sølvi Gausereide

Pedagogisk leiar Assistent

Margunn Røsland Kjersti Skogseid Assistent Barnehagelærar

- 6 -

PERSONALET PÅ UTFORSKAREN

Hilde Eriksen Erlend Aase

Pedagogisk leiar Barnehagelærar

Eva Larsen Aud Sissel Annaniassen

Assistent Barnepleiar

Ingrid Johanne Drabløs Reidun Eknes Caroline Fanebust Teiknspråkressurs Assistent Assistent

- 7 -

PERSONALET PÅ FORSKAREN

Anja Solsvik Hvidsten Karianne Sværi Aasen Pedagogisk leiar Barne- og ungdomsarbeidar

Bodil Ånensen Sara Sunaina Hauge Assistent Lærling

Caroline Fanebust Anja Marie Kjenes

Assistent Medarbeidar

- 8 -

PERSONALET PÅ FABELEN

Inger-Lise Veum Ragnhild Oterholm Pedagogisk leiar Pedagogisk leiar

Renate Hopsdal Vibekke Kjellesvik Vabø Barne- og ungdomsarbeidar Assistent

- 9 -

PERSONALET PÅ DRAUMELANDET

Bente Haveland Merethe Hagewick-Samuelsen Pedagogisk leiar Pedagogisk leiar

Silje Valle Mellingen Iselinn Hartveit Assistent Assistent

Claudia Aline Barbosa Mari Myrene Bleikli Assistent (vikar for Merethe) Barnehagelærar

- 10 -

PERSONALET PÅ STJERNEHIMMELEN

Britt Gjelsvik Kelly Solheim Pedagogisk leiar Barne- og ungdomsarbeidar

Kjersti Fyllingen Marian Seim Ine Beate Kleiven Assistent Assistent (vikar for Kelly)

- 11 -

INNHALD KAP.1 BARNEHAGENS FORMÅL, VERDIGRUNNLAG OG OPPGÅVER s.12 1.1 Barnehagen sitt formål s.12 1.2 Barnehagen sitt verdigrunnlag og innhald s.12 1.3 Barns medverknad s.13 1.4 Samarbeid med barnet sin heim s.13 KAP.2 OMSORG, LEIK OG LÆRING s.15 2.1 Omsorg og danning s.15 2.2 Leik s.15 2.3 DUÅ - Dei Utrulege Åra s.17 2.4 Førskulegruppa – Dinosaurskulen s.18 2.5 Språkleg kompetanse s.18 2.6 Trafikksikker kommune s.19 KAP.3 FAGOMRÅDA s.21 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst s.21 3.2 Kropp, rørsle, mat og helse s.24 3.3 Kunst, kultur og kreativitet s.28 3.4 Natur, miljø og teknologi s.31 3.5 Mengd, rom og form s.34 3.6 Etikk, religion og filosofi s.37 3.7 Nærmiljø og samfunn s.40 KAP.4 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING s.43 4.1 Planlegging s.43 4.2 Dokumentasjon s.43 4.3 Vurdering s.43 KAP.5 SAMARBEID s.44 5.1 Overgangar s.44 5.2 Samarbeid med hjelpeinstansane s.45 5.3 Utdanningsinstitusjonane s.45 KAP.6 DIVERSE INFORMASJON s.45 6.1 Telefonnummer i Juvikstølen barnehage s.45 6.2 Barn på dei ulike avdelingane s.46

- 12 -

KAP.1 BARNEHAGENS FORMÅL,

VERDIGRUNNLAG OG OPPGÅVER. Kap.1.1 Barnehagen sitt formål ”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.”

(Barnehagelova kap. 1 § 1 Formål) Kap. 1.2 Barnehagen sitt verdigrunnlag og innhald ”Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.”

(Barnehagelova kap. 1 § 2 Barnehagens innhald)

Kap. 1.3 Barns medverknad ”Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet”. (Barnehagelova kap. 2 § 3 Barns rett til medvirkning) ”Barnehagen skal vere bevisst på dei ulike uttrykksformene til barna og leggje til rette for medverknad på måtar som er tilpassa alderen, erfaringane, dei individuelle føresetnadene og behova til barna. Også dei yngste barna og barn som kommuniserer på andre måtar enn gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for kva dei synest om sine eigne vilkår. Barnehagen må observere og følgje opp dei ulike uttrykka og behova til alle barn.”

(Rammeplanen kap. 4 )

- 13 -

I Juvikstølen barnehage: Eit punkt som blir vektlagt i barnehageloven og rammeplanen, er barn sin rett til medverknad. Barn skal ha rett til å uttala seg, verte høyrt og sett, og verte møtt med respekt. Barna skal kunne lytte til andre og tole å verte sagt i mot. Rett og slett demokrati, for å bruke eit kjent begrep. Barndommen er ei livsfase med eigenverdi i likskap med andre livsfasar i mennesket sitt livsløp. Barnet påverkar sine omgivnader gjennom sin veremåte. Barn trives når dei sjølve får bidra til utviklinga. Korleis barn opplever møte med andre, vil påverke deira oppfatning av seg sjølve. Det er viktig for oss som personale å møte barna på ein måte som formidlar respekt og aksept, tillit og tiltru. Barna sine synspunkt skal tilleggast vekt i samsvar med alder og modning. Vi må ta utgangspunkt i borna sine eigne uttrykksmåtar. Dei yngste barna formidlar sine synspunkt ved kroppshaldning, mimikk og andre kjensleuttrykk. Det er viktig at barna vert oppmuntra til å uttrykke seg og møter anerkjenning for sine uttrykk. Å ta barn sin rett til medverknad på alvor, føreset gode relasjonar og god kommunikasjon mellom barna og personalet, og mellom personalet og foreldra. Barna må møte ansvarsfulle vaksne som tar omsyn til heile gruppa. I løpet av ein barnehagedag er det mange situasjonar der barna kan oppleve demokrati. Det gjeld for personalet å sjå og nytta desse situasjonane. Det er viktig for oss at årsplanen er utforma på ein måte som gir barna rom for medverknad i kvardagen. Planane skal ikkje vera for detaljerte med omsyn til kva som skal gjerast. Kap. 1.4 Samarbeid med barnet sin heim ” Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.” (Barnehagelova kap. 1 § 1) ”For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og it samarbeidsutvalg”. (Barnehagelova kap. 2 § 4) I Juvikstølen barnehage:

KVA KORLEIS KVIFOR Invitere foreldra til å vera i barnehagen

Tilstellingar som til dømes - Foreldrekaffi haust og påske

(småbarnsavd) - Juletretenning - Sommarfest

Auka samarbeidet mellom barnehage og heim. Uformell kontakt med personalet. Fint for barnet å få foreldra på besøk i barnehagen. Foreldre kan bli kjende med kvarandre.

Foreldresamtalar

Gje foreldre tilbod om samtalar 2 g pr år Utveksle informasjon om barnet.

Bringe/hente situasjonar Ha fokus på barnet når barnet kjem og går.

Vi ønskjer at kvart enkelt barn skal bli sett.

Foreldremøte Invitasjon ein til to gongar pr. år. Foreldra får praktiske opplysningar om

- 14 -

Ulike tema som er aktuelle å ta opp. Kanskje diskusjonsgrupper ut ifrå temaet som vert tatt opp.

barnehagen. Vi kan vise kva vi jobbar med. Foreldra kan bli kjende med kvarandre. Dei kan få medverknad på innhaldet i barnehagen.

Mi bok Foreldra i samarbeid med barnet fortel om familien sin, og kva barna er opptatt av, opplevingar dei har hatt osb.

Barna kan bruke boka i barnehagen når dei vil fortelje andre om familien sin, eller når dei saknar familien sin.

Månadsbrev Informasjon gjennom månadsbrev frå avdelinga.

Auka samarbeidet mellom heim og barnehage. Informasjon om barnehagedagen.

Vigilo Digitalt kommunikasjonsverktøy til bruk i samarbeidet mellom heim og barnehage

Forenkle informasjonsflyt mellom heim og barnehage. Styrke samarbeidet.

Postboks i garderoben I kvar garderobe heng det ei postboks der foreldra kan kome med innspel. På boksa står også kontaktinformasjon til medlemmene i SU, slik at innspel også kan kome den vegen.

Kome med innspel og medverke på den måten.

Foreldreråd og samarbeidsutval Alle foreldre i barnehagen er medlem i foreldrerådet. På foreldremøtet om hausten blir det vald foreldrerepresentantar til Samarbeidsutvalet (SU). SU er barnehagen sitt samarbeidsorgan. Det består av representantar frå foreldre, personalet og eigar/kommunen. SU skal vere eit rådgjevande, kontaktskapande og samordnande organ. Utvalet skal særleg vere med og drøfta barnehagen sine ideelle grunnlag, og arbeide for å fremje kontakten mellom barnehagen og lokalsamfunnet. Utvalet har rett til å uttale seg i saker som betyr noko for barnehagen sitt innhald og forhold til foreldra (budsjett, utnytting av ute- og inneareal). VAL: Det skal vere like mange representantar frå foreldrerådet som det er frå personalet. Ein representant frå kommunen (bhg.eigar) og styrar sit automatisk i samarbeidsutvalet. FUNKSJONSTID: Foreldrerepresentantar og representantar frå dei tilsette vert vald for eit eller to år om gongen. Det bør alltid vere nokon av representantane igjen frå året før. Funksjonstid for eigarrepresentanten vert fastsett av bhg.eigar. KONSTITUERING: Samarbeidsutvalet konstituerer seg sjølv. AVSTEMMING: Kvar representant har ei stemme og vanleg fleirtaksvedtak gjeld. Ved stemmelikskap har SU-leiar dobbel stemme. Styrar har møte-, tale- og forslagsrett. FORHOLD TIL BHG.EIGAR OG TILSYNSMYNDIGHEIT: SU skal påpeika overfor bhg.eigar og melda frå til kommune eller fylkesmann dersom barnehagen ikkje vert driven innanfor rammer som er sett av gjeldande lover, forskrifter, vedtekter og barnehagen sitt budsjett. SU i Juvikstølen barnehage ønskjer å ha ei ordning der ikkje alle medlemmene blir skifta ut kvart år. Det er viktig å ha litt overlapping for å skape progresjon og framdrift. Vararepresentantane har ikkje møteplikt med mindre dei må steppe inn for den dei er vara for. Men vararepresentantane er hjarteleg velkomne til å vere med på møta. Innkallingar og referat blir også sendt til vararepresentantane, slik at dei kan halde seg orientert. Samarbeidsutval for Juvikstølen barnehage 2018/2019: Nokre representantar fortset frå forrige barnehageår, andre vil bli valgt inn på foreldremøtet i oktober.

- 15 -

KAP.2 OMSORG, LEIK OG LÆRING. 2.1 Omsorg og danning ”Omsorg er ein føresetnad for at barna skal vere trygge og trivast, og for at dei skal utvikle empati og nestekjærleik. Barnehagen skal gi barna høve til å utvikle tillit til seg sjølve og andre. I barnehagen skal alle barn oppleve at dei blir sett, forstått og respekterte, og få den hjelpa og støtta dei har behov for. Barnehagen skal aktivt leggje til rette for omsorgsfulle relasjonar mellom barna og personalet, og mellom barna sjølve, som grunnlag for trivsel, glede og meistring. Personalet skal arbeide for eit miljø som ikkje berre gjer barna til mottakarar av omsorg, men som òg verdset omsorgshandlingane til barna. Barnehagen skal oppmuntre barna til å vere prøvande til og nysgjerrige på omverda og bidra til å leggje grunnlaget for modig, sjølvstendig og ansvarleg deltaking i demokratiske fellesskap. Barnehagen skal fremje samhald og solidaritet samtidig som individuelle uttrykk og handlingar skal verdsetjast og følgjast opp. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå felles verdiar og normer som er viktige for fellesskapet. Barnehagen skal bidra til å fremje tilhøyrsla til samfunnet, naturen og kulturen.” (Rammeplanen kap 3)

Danning er meir enn utvikling, meir enn læring, meir enn omsorg, meir enn oppdraging og meir enn sosialisering. Samstundes rommar danning alt dette! Grunnlaget for all læring er tryggleik, og det er viktig at kvart enkelt barn blir sett og høyrt, og dei skal bli tatt på alvor. Vi skal ha omsorg for å skape eit kunnskapsmiljø i barnehagen. Måten vi forstår omsorg på, fortel mykje om vårt syn på læring og kunnskap. 2.2 Leik ”Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.”

(Barnehageloven § 1) ”Barnehagen skal gi barn muligheter til lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter.” (Barnehagelova § 2) ”Leiken skal ha ein sentral plass i barnehagen, og eigenverdien til leiken skal anerkjennast. Barnehagen skal gi gode vilkår for leik, vennskap og barna sin eigen kultur. Leiken skal vere ein arena for utvikling og læring og for sosial og språkleg samhandling. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typar leik både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom leik – åleine og saman med andre.” Personalet skal

• organisera rom, tid og leikemateriale for å inspirera til ulike typar leik • bidra til at barna får felles erfaringar som grunnlag for leik og leggje til rette for

utvikling av leiketema • fremja eit inkluderande miljø der barna kan delta i leik og erfara glede i leik • observera, analysera, støtta, delta i og berika leiken på barna sine premissar

- 16 -

• veileda barna dersom leiken medfører uheldige samspelsmønstre • vera bevisst på og vurdera eiga rolle og deltaking i barna sin leik • ta initiativ til leik og aktivt bidra til at alle kjem inn i leiken.»

(Rammeplanen, kap. 3) I Juvikstølen barnehage: Vi ser på leiken som barnas viktigaste verktøy for å lære, og det er ein aktivitet som opptar mykje av barna sin kvardag. Leiken skil seg frå andre aktivitetar ved at den er ein spontan, skapande prosess som er styrt av borna sjølv og som tilfredsstiller behov hjå barna. Gjennom leiken gjer barna seg erfaringar, lærer og tileignar seg ny kunnskap. Leiken utviklar tankar og kjensler, den stimulerer språkutviklinga og den utviklar barna sin sosiale kompetanse. Leiken gir barna gode meistringsopplevingar og auka sjølvkjensle. I barnehagen nyttar vi leiken til å byggja relasjonar mellom barna, og mellom barna og dei vaksne. Gjennom leik lærer vi kvarandre å kjenne og skaper gode, felles opplevingar. På den måten utviklar vi tillit til kvarandre og tryggleik i gruppa. Dette er i samsvar med DUÅ som det står meir om på side 17. Leik vil vere ein arbeidsmetode i alle fagområda. Gjennom frileik ynskjer vi at barna skal: - bruke fantasien - få stimulere språket - trene på å halde på leik over tid - lære gode måtar å starte ein leik og å avslutte leik - få eit eigarforhold til barnehagen og leikane, slik at dei ynskjer å ta vare på leikane - tileigne seg normer og reglar i leik og utvikla gode relasjonar til andre barn. - vi ynskjer at barna skal lære seg å

* vente på tur * lytte og øve på å fremja eigne meiningar på ein god måte * innfri andre sine ynskje eller å stå på for eigne ynskje * løyse konflikter verbalt, på ein god måte

- oppleve meistring - utvikle god sjølvkjensle 2.3 DUÅ – Dei Utrulege Åra DUÅ har fokus på å styrke barn sin emosjonelle og sosiale kompetanse. Kvifor er det viktig å arbeide med barn sin emosjonelle og sosiale kompetanse? På same måte som at eit barns kognitive kompetanse påverkar evna til å lære, vil også eit barns sosiale kompetanse og emosjonelle tryggleik påverke hans eller hennar evne til å lære. Programmet styrkar personalet sin kompetanse i gruppeleiing inklusive ulike proaktive læringstilnærmingar. Dette vert i stor grad gjort gjennom bevisst bruk av ros, positiv merksemd og positive leiingsstrategiar. DUÅ er blant anna med på å forebygge negativt samspel og mobbing.

- 17 -

Relasjonsbygging er viktig, og det blir jobba med å styrke vaksen-barn-relasjonen, samt samarbeidet mellom barnehage og heim. DUÅ er utvikla i USA av Carolyn Webster-Stratton, og det er der gjennomført studier som dokumenterer god effekt av programmet. Hausten 2011 starta dei kommunale barnehagane i Lindås ei kompetanseheving av personalet gjennom kursrekkja om ”Dei Utrulege Åra” (DUÅ). Dei kommunale barnehagane har valt å gi alle tilsette opplæring i DUÅ sitt Skule- og barnehageprogram, som består av 6 workshops og ein del arbeid som skal gjerast / prøvast ut mellom samlingane. Kvart år frå 2011 – 2015 har nokre avdelingar blitt kursa, og no har alle avdelingane i Juvikstølen fått opplæring. Kursinga har vore eit samarbeid med PPT Lindås og Universitetet i Tromsø. DUÅ er eit av tiltaka som blir nemnt i rapport 2011:1 ”Betre føre var ….: Helsefremmande og førebyggande tiltak og anbefalingar frå Folkehelseinstituttet. Coaching Vi har eit spesielt fokus på coaching, som går på vaksenrolla. Coachingen innebærer å bruke beskrivende kommentarer for å fremheve bestemte læringsferdigheter, for eksempel det å være utholdende med hensyn til å lære noe nytt, fokusere på en aktivitet, kunne samarbeide, regulere egne følelser, og være tålmodig. (Utrolige voksne i barnehage, SFO og skole. Carolyn Webster-Stratton)

2.4 FØRSKULEGRUPPA I JUVIKSTØLEN Førskulebarna i Juvikstølen vil ha eit eige opplegg – Dinosaurskulen. Dette er eit av programma i DUÅ. Juvikstølen barnehage var så heldig å få vere den første barnehagen i Lindås som fekk starte med Dinosaurskulen hausten 2013. Dette barnehageåret blir derfor femte året vi driv Dinosaurskulen. Formålet med prosjektet er å fremme sosiale ferdigheiter hos barn. Eit godt sosialt miljø er viktig for eit godt læringsmiljø. Dei vaksne i barnehagen som har ansvar for Dinosaurskulen dette barnehageåret er: Synnøve Namtveit frå Filosofen, Sølvi Gausereide frå Kunstnaren, Hilde Eriksen frå Utforskaren og styrar Christine Teigland.

DUÅ og Dinosaurskolen er eit satsingsområde for

Juvikstølen barnehage.

- 18 -

På Dinosaurskulen vil vi bruke handdokker, vise små videofilmar som utgangspunkt for samtale, ulike aktivitetar, bøker og spel for å lære barna viktige vennskapsferdigheiter. Vi vil også bruke eksempel frå dagleglivet i barnehagen til å diskutere og øve på nye ferdigheiter saman med barna. DETTE ER DET VI SKAL LÆRE:

• Å forstå reglar og kvifor vi har dei • Å forstå og kunne snakke om eigne og andre sine følelsar • Å lære å løyse problem • Å lære sinnemestring • Å vere ein god venn og kunne samarbeide med andre både i barnehagen og heime

Vi vil jobbe med skuleførebuande aktivitetar som å øve opp barnas språklege medvit (rim, lytte ut lydar og stavingar, rytme i språket), begynnande matematikkopplæring (form, farge, storleik, lokalisering osv). Det er svært viktig at barna lærer rett blyantgrep tidleg. I tillegg er det viktig at barna vert sjølvstendige når det gjeld påkledning, toalettbesøk og å kunne halde orden i sakene sine. Dette barnehageåret skal vi ha Dinosaurskule i Juvikstølen barnehage 2 dagar i veka, tysdag og torsdag. Kvar økt varer ca 1 time, frå kl 9.45 til 10.45. Vi er i år 19 førskulebarn, så vi samlar barna i éi gruppe. Barna vil få ulike heimeoppgåver som vi håper at de som foreldre vil hjelpe til med å få gjort. Det er eige foreldremøte for førskulebarna i september, og i løpet av året blir det med jamne mellomrom sendt ut infoskriv til foreldre/føresette. 2.5 Språkleg kompetanse Lindås kommune vart godkjent som språkkommune i 2017. Dette er eit opplegg som går frå barnehage til ut ungdomsskulen, og alle barnehagane i Lindås kommune er med. https://sprakloyper.uis.no/category.php?categoryID=17794

Dette året er det ei spesiell satsing på Språkløyper som er ein nasjonal strategi for språk, lesing og skriving.

- 19 -

”Barnehagen skal vere bevisst på at kommunikasjon og språk påverkar og blir påverka av alle sider ved barnet si utvikling. Gjennom dialog og samspel skal barna støttast i å kommunisere, medverke, lytte, forstå og skape meining. Barnehagen skal anerkjenne og verdsetje barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, medrekna teiknspråk. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagekvardagen, og få delta i aktivitetar som fremjar kommunikasjon og ei heilskapleg språkutvikling.”

(Rammeplanen kap. 3) Forsking viser at barnet sine språklege ferdigheiter og bevisstheita om språklydar er viktig for å knekke den alfabetiske koden. Barnet må ha eit visst forråd av ord for å kunne lære å lese og skrive. Difor er det viktig å tenkje bevisst språkstimulering allereie frå barnet er bitte lite. På den måten kan ein hjelpe barna til å verte språksterke. Korleis vi i Juvikstølen barnehage arbeider med språkleg kompetanse, kan de lese meir om under kap. 3 Fagområda. Mellom anna har vi Dialogisk lesing som satsingsområde, der ein jobbar i mindre grupper for å utvikle eit godt og variert ordforråd og god språkforståing. Dei vaksne har ein bevisst bruk av språket i kvardagssituasjonar og nyttar begrepscoaching. Det vil seie at ein set ord på det barna gjer og modellerer ord for barna ved å setje namn på gjenstandar og handlingar. 2.6 Trafikksikker kommune. Lindås kommune ønsker å vere ein trafikksikker kommune. Dette er eit konsept som er utvikla av Trygg Trafikk og som inneber at kommunar må vise at dei jobbar systematisk med trafikksikkerheit i alle viktige delar av organisasjonen. I konseptet ligg blant anna at alle skular og barnehagar skal tilfredsstille nokre kriterier som gjer at dei kan karakterisere seg som "trafikksikre skular/barnehagar». TSU vart stifta i 2005 og består av representantar frå politi, ambulanse, Lindås og Meland brann & redning og Trygg Trafikk frå Nordhordland. Det er ein frivillig organisasjon som jobbar med trafikkforebygging. Trafikkopplæring i Juvikstølen. Vi vil dette barnehageåret gjennomføre eit pedagogisk opplegg, «Tarkus», med barna på Filosofen, Kunstnaren og Utforskaren. «Tarkus» barnas trafikkvenn, er eit opplegg som er utarbeidd av Trygg Trafikk og består av ei handdokke, bøker, musikk m.m.

Beltedyret Tarkus

20

På nettsida www.trafikksikkerkommune.no finn ein meir informasjon.

21

KAP.3 FAGOMRÅDA

3.1 Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna • uttrykkjer kjensler, tankar, meiningar og erfaringar på ulike måtar • bruker språk til å skape relasjonar og delta i leik, og som reiskap til å løyse konfliktar • vidareutviklar omgrepsforståinga og bruker eit variert ordforråd • leiker, improviserer og eksperimenterer med rim, rytme, lydar og ord • møter eit mangfald av eventyr, forteljingar, segner og uttrykksformer • opplever spenning og glede ved høgtlesing, forteljing, song og samtale • utforskar og gjer seg erfaringar med ulike skriftspråklege uttrykk, til dømes leikeskrift, teikning

og bokstavar, gjennom lese- og skriveaktivitetar Personalet skal • skape eit variert språkmiljø der barna får oppleve glede ved å bruke språk og kommunisere med

andre • synleggjere språkleg og kulturelt mangfald, støtte barna sine ulike kulturelle uttrykk og

identitetar og fremje mangfald i kommunikasjon, språk og andre uttrykksformer • invitere til ulike typar samtalar der barna får fortelje, undre seg, reflektere og stille spørsmål • oppmuntre barna til å fabulere og leike med språk, lyd, rim og rytme • støtte barna i leiken med og utforskinga av skriftspråket •bruke varierte formidlingsformer og tilby eit mangfald av bøker, songar, bilete og uttrykksformer • inkludere alle barna i språkstimulerande aktivitetar

(Rammeplanen kap. 9)

Dramatisering av «Lisen får ikke sove»

22

AVDELINGAR

Plan for fagområdet

”Kommunikasjon, språk og tekst” Forskaren, Fabelen, Draumelandet og Stjernehimmelen 1-3 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Barna skal få konkrete erfaringar og ulike opplevingar for å fremja språkutviklinga og deira språklege bevisstheit. Delmål: Kommunikasjon: Øve barnet i å vere både sendar og mottakar. Vere gode forbilde for god kommunikasjon. Språk: Personalet må vere språklege forbilde som aktivt nyttar det vide spekter av formidlings-mogelegheiter vi har. Tekst: Arbeide med skriftlege og munnlege forteljingar, poesi, dikt, rim, regler og songar. La barna møte symbol som bokstavar og siffer i daglege samanhengar.

Nytte skjema TRAS (Tidleg registrering av språkutvikling) frå 2-årsalder. Dei vaksne nyttar DUÅ sin coaching-metode som bl.a er å bruke beskrivande kommentarar til det barnet gjer. Bruke kvardagssituasjonane (samlingsstund, måltid, leik, stell, påkledning m.m.) til å samtale med barna, sette ord på ting, og det vi gjer gjennom dagen. Oppfordre barna til å fortelje og lytte til andre. Vaksne som ser og støttar barna sin nonverbale kommunikasjon, åtferd, gestar, latter, gruppeglede og klemmar. Lesekrok. Dialogisk lesing i faste grupper og til faste tider. Bruke forskjellige måtar å formidle eventyr på; flanellograf, drama med vaksne, drama med barn, bruke eventyrbokser osv. Notere barns utsegn når dei teiknar, og i skapande leik. Lære barna sangar og enkle rim og regler. Bruke Snakkepakken Bruke lydbøker

TEMAARBEID

Språkløyper

Dialogisk lesing

23

AVDELINGAR Plan for fagområdet ”Kommunikasjon, språk og tekst”

Filosofen, Kunstnaren, Utforskaren og Forskaren 3-6 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Barna skal få konkrete erfaringar som fremjar språkutvikling og språklege bevisstheit. Borna skal få mulighet til å sette ord på kjensler, tankar og meiningar saman med andre. Delmål: Kommunikasjon: Barna skal utvikle språk til å skape relasjonar, delta i leik og som reiskap til å løyse konfliktar. Synleggjere språkleg og kulturelt mangfald. Språk: Videreutvikle begrepsforståing og få eit variert og godt ordforråd. Tekst: Barna skal få kjennskap til ulike eventyr, forteljinger, songar, rim og regler. Støtte barna i leiken med å utforske skriftspråket.

Nytte skjema TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling). Stimulere bla. områda samspel, merksemd, kommunikasjon og uttale. Dei vaksene er gode rollemodeller og nytter ulike typer coaching. Coaching er ein viktig del av DUÅ og vert mellom anna nytta i leik, for å knytte gode relasjonar. Vi nyttar Dinosaurskuleprogrammet for førskuleborn. (Sjå avsnitt om DUÅ.) Dei vaksne tek seg tid til å lytte og inviterer til samtale, undring og refleksjon. Borna skal bli kjent med ulike språk og kommunikasjonsformer. Nytte dialogisk lesing i mindre grupper. Dei vaksne har ein bevisst bruk av språket i kvardagssituasjoner. Vi set ord på og modellerer det barna gjer ved å setje namn på gjenstander og handlinger. Høgtlesing, rim og regler, lytting, språkgrupper, rytme og song. Legge til rette for rolleleik og dramatisering. Bruke bøker, forteljinger, eventyr, songar frå eigen og andre kulturar. Støtte barnas ulike kulturelle utrykk. Tall og bokstaver som er synlege og tilgjengelege ute og inne. Skrive ned barns historier, utsegn og gullkorn. Barna får vere med å ta bilete og arbeide med dokumentasjon på avdelinga. La barna utforske språk og tekst ved bruk av mellom anna digitale verkty.

TEMAARBEID

Dialogisk lesing Lesegrupper

24

3.2 Kropp, rørsle, mat og helse Gjennom arbeid med kropp, rørsle, mat og helse skal barnehagen bidra til at barna • opplever trivsel, glede og meistring ved allsidige rørsleerfaringar, inne og ute, året rundt • blir kjende med eigne behov, får kjennskap til menneskekroppen og utviklar gode vanar for

hygiene og eit variert kosthald • vidareutviklar motoriske ferdigheiter, kroppskontroll, koordinasjon og fysiske eigenskapar • opplever å vurdere og meistre risikofylt leik gjennom kroppslege utfordringar • blir trygge på eigen kropp, får ei positiv oppfatning av seg sjølve og blir kjende med sine eigne

kjensler • set grenser for sin eigen kropp og respekterer andre sine grenser • får innsikt i kvar maten kjem frå, matproduksjon og vegen frå mat til måltid Personalet skal • vere aktive og nærverande, støtte og utfordre barna til variert kroppsleg leik og anerkjenne

barnets meistring • bidra til at barna kan tileigne seg gode vanar, haldningar og kunnskapar om kost, hygiene,

aktivitet og kvile • gi barna tilgang til varierte og utfordrande rørslemiljø, sanseopplevingar og kroppsleg leik ute

og inne, i og utanfor barnehageområdet • bidra til at barna utviklar eit bevisst forhold til retten til å bestemme over eigen kropp og

respekt for andre sine grenser • leggje til rette for at måltid og matlaging bidreg til måltidsglede, deltaking, samtalar og

fellesskapskjensle hos barna • kjenne og praktisere nasjonale føringar for helsefremjande og førebyggjande tiltak som gjeld barn

(Rammeplanen kap. 9)

Vi veit at livsstilsvanar vert danna tidleg. Ved å ha eit helsefremjande fokus i barnehage og skule kan ein danna grunnlaget for gode vanar og livslang læring hjå barna. Målet er å styrkja barnehagane og skulane si rolle som helsefremjande og førebyggjande arena, samt redusera sosial ulikskap. Fysisk aktivitet er naudsynt for normal vekst og utvikling hjå barn og unge og viktig for å oppretthalda god funksjonsevne gjennom heile livet. Strategisk arbeid med aktivitet og rørsle i barnehagen er viktig. I følgje nasjonale tilrådingar bør barnehagebarn vera fysisk aktive i leik eller annan aktivitet minst 60 minutt kvar dag. Aktivitetane bør vera varierte og allsidige.

Lindås kommune sin Kvalitetsplan for oppvekst 2016-2028

Eit av tiltaka som skal sikre dette, er at barnehagen har laga eit årshjul/aktivitetshjul for fysisk fostring, kosthald og helse.

25

Risikoleik og klatring

ÅRSHJUL/AKTIVITETSHJUL

DAGLEG FYSISK

AKTIVITET I BARNEHAGEN

Bevegelse, dans og rytme

Ball-leik på fotballbana

Faste turdagar

Aktivitetar på idrettsbana, t.d

stafett

I haust- og vinterferien

brukar vi NH-hallen

April og mai fjellturar

Tilgjengeleg materiell som innbyr til fysisk aktivitet, t.d

hoppetau, strikk, ballar, kritt og

liknande

Observasjons-skjema for sikring av dagleg fysisk aktivitet for

alle

Gå i ulendt terreng i

storeskogen

Regelleik og sangleik

Bevegelse, dans og rytme

Ball-leik på fotball-

bana

Faste turdagar

I haust- og vinterferien

brukar vi NH-hallen

Buldre-rommet

Observasjons-skjema for sikring av dagleg fysisk aktivitet for alle

Gå i ulendt terreng i

storeskogen

Regelleik og sangleik

3-6 år

1-3 år

26

AVDELINGAR

Plan for fagområdet

”Kropp, rørsle, mat og helse” Forskaren, Fabelen, Draumelandet og Stjernehimmelen 1-3 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Gi barna vaner og innsikt i korleis dei kan ivareta helse og livskvalitet. Delmål: Kosthald: Lære barna eit sunt kosthald med gode matvanar. Bevegelse: Sørgje for at det vert tilrettelagt for eit godt bevegelsesmiljø m.a. ved bruk av skog og mark og ved bruk av motoriske aktivitetar. Gjennom planlagde aktivitetar stimulere barna si motoriske utvikling Inspirere alle barn til å søkje fysiske utfordringar og prøve ut sine kroppslege mogelegheiter. Hygiene: - lære barna gode vaner for hygiene som t.d. handvask. - nytte tid til å arbeide for at barna vert ”bleiefrie”

Utvikle gode rutinar rundt måltid. Tilby barna variert og sunn mat og oppmode barna til å smake på ulik mat. Barnehagen har kokk som lagar varm lunsj kvar dag. Hyggelege måltid, god mat, samtalar og ro til å nyte. Ete ute når det er vér til det. Inne: Vi vil bruke eine rommet på Stjernehimmelen og rommet mellom Draumelandet og Fabelen til aktivitetsrom, der det er tilrettelagt for allsidig aktivitet. Vi vil også bruke grovgarderoben til diverse fysiske aktivitetar. Ute: Bruke leikeapparata, klatre, rutsje, gå i trapper, balansere, gå i ulendt terreng, sangleikar og ballspel. Bruke «Storeskogen» (naturområdet i barnehagen). Ha faste turdagar. Gå litt lengre turar med dei eldste til våren. Sangleikar. Fokus på handvask: - i garderoben før barnet kjem inn i barnehagen om morgonen. - før måltid og etter å ha vore ute. - etter toalettbesøk. Forklare kvifor vi vaskar oss. Bruke vaskeserviettar ute når vi er på tur.

TEMAARBEID

Dagleg fysisk aktivitet

27

AVDELINGAR

Plan for fagområdet

”Kropp, rørsle, mat og helse” Filosofen, Kunstnaren, Utforskaren og Forskaren 3-6 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Gi barna vaner og innsikt i korleis dei kan ivareta helse og livskvalitet. Delmål: Kropp: Barnehagen bidrar til at barna utvikler eit bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp, og respekt for andres grenser. Helse: Lære barna eit sunt kosthald med gode matvanar. Leggje til rette for allsidige bevegelseserfaringer, motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse og koordinasjon. Borna skal ha minst 1 time fysisk aktivitet kvar dag. Hygiene: - lære barna gode vaner for hygiene som t.d. handvask. - lære barna å vaska ansiktet t.d. etter måltidet

Utvikle gode rutinar rundt måltid. Tilby barna variert og sunn mat og oppmode barna til å smake på ulik mat. La barna få hjelpe til å dekke borda og rydde opp. Barnehagen har kokk som lagar varm lunsj kvar dag. Å tilby barna sunne alternativer som t.d frukt ved markering av bursdagar. Samtale i grupper, bruke litteratur. Kropp og grenser som tema på Dinosaurskulen. Faste dagar der vi går på tur. La borna få oppleve glede og meistring ved å vere aktiv saman med andre barn. Leggje til rette for dans, rørsleleikar, songleikar og regelleikar både ute og inne. Leggje til rette for risikofylt lek t.dømes klatring, bruk av verktøy. Utnytte det gode og varierte bevegelsesmiljøet i skog og mark og i barnehagens uteområde. Dette byr på allsidige motoriske utfordringar for barn i alle aldrar. Fokusere på å gi barna kroppslege meistringsopplevingar slik at dei utviklar ei positiv sjølvoppfatning. Ulike aktiviteter og leikar ute og inne gjennom året. Sjå eigen plan. Å gje barna gode rutinar som handvask etter toalettbesøk. Barna vaskar hendene før kvart måltid og vaskar ansiktet etter måltidet.

TEMAARBEID

Turglede

28

3.3 Kunst, kultur og kreativitet Gjennom arbeid med kunst, kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna • har tilgang til ting, rom og materiale som støttar opp om dei leikande og estetiske

uttrykksformene • bruker fantasi, kreativ tenking og skaparglede • får arbeide med inntrykk og kjensler i møte med kunst, kultur og estetikk gjennom skapande

verksemd ute og inne • møter eit mangfald av kunstnariske og kulturelle uttrykksformer og utforskar og deltek i kunst-

og kulturopplevingar saman med andre • bruker ulike teknikkar, materiale, verktøy og teknologi til å uttrykkje seg estetisk • kjenner seg glade og stolte over si eiga kulturelle tilhøyrsle Personalet skal • samtale med barna om deira eigne og andre sine kunstnariske og kulturelle uttrykk • gi rom for, støtte og styrkje barnas bearbeiding av møte med kunst og kultur • vere lydhøyre, anerkjenne og respektere barns eigen tradisjonskultur og barnekultur • vere lyttande og merksame på dei ulike kulturelle uttrykka til barna, vise respekt for

ytringsformene deira og fremje lysta til å gå vidare med å utforske dei estetiske områda • motivere barna til å uttrykkje seg gjennom musikk, dans, drama og anna skapande verksemd og

la dei få utvikle varierte uttrykksformer • synleggjere og skape estetiske dimensjonar i inne-og uteromma i barnehagen • gi barna høve til å bli kjende med eit mangfald av tradisjonar og kunst-og kulturuttrykk frå

fortid og samtid • bidra til at kulturelt mangfald blir til glede for heile barnegruppa

(Rammeplanen kap. 9)

29

AVDELINGAR

Plan for fagområdet

”Kunst, kultur og kreativitet” Forskaren, Fabelen, Draumelandet og Stjernehimmelen 1-3 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Barnehagen skal legge til rette for at barna utviklar sin fantasi, kreative tenking og skaparglede. Drama Delmål: Legge til rette for enkel rolleleik. Barna få vere med og dramatisere enkle eventyr. Musikk Delmål: Gi barna rikeleg med opplevingar med musikk. Forming Delmål Barna skal få erfare ulike formingsmateriell og teknikkar.

Ha tilgjengeleg utstyr; Handdokker, utkledningsklede, ansiktsmaling, sko, hattar. Dramatisere eventyr, vaksne og barn saman eller kvar for seg. Bruke mykje sang i samlingsstundene Sende heim sangark Lære enkle sangleikar Bruke rytmeinstrumenta vi har Få ulike musikkopplevingar ved å lytte til forskjellige musikkarter Bevege seg til ulik musikk Bruke atelieret mykje! Leike med modellkitt, trolldeig, male og teikne. La barna få erfaring med ulike maleteknikkar. La 2-3 åringane få prøve å klippe med sløve sakser og hjelpesakser. Tôve ull Ha eit månadleg tema som utgangspunkt for formingsaktivitetane

TEMAARBEID

Skaparglede

30

AVDELINGAR

Plan for fagområdet

”Kunst, kultur og kreativitet”

Filosofen, Kunstnaren, Utforskaren og Forskaren 3-6 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Barnehagen skal legge til rette for at barna utviklar sin fantasi, kreative tenkning og skaparglede. Delmål: Motivere barna til å utrykke seg gjennom musikk, dans, drama og annan skapande verksemd og la dei få utvikle varierte uttrykksformer. Barna skal få møte et mangfald av kunstneriske og kulturelle uttrykksformer. Bruke ulike teknikkar, materiale, verktøy og teknologi til å uttrykke seg estetisk.

Gje dei inspirasjon ved bruk av leik, forteljingar, bøker, eventyr, song, dans og musikk frå ulike tidsepokar og kulturar. Dialogisk lesing/ språkløyper vert ein nyttig metode i dette arbeidet. Dei vaksne er anerkjennande og positive til barna sine uttrykksmåtar. Presentere ulike musikkgenrar for borna. La barna bruke instrument, t.d rytmeegg, rytmepinner, maracas, tamburin. Setje i gang songleikar i utetida, slik at barna lærer både nye og tradisjonelle songleikar og barnesongar Bruk av variert formingsverktøy og formingsmateriell. Øve slik at barna utviklar eit funksjonelt blyantgrep. Lære (og utvikle) sentrale formingsbegrep, særskilt innan former og fargar.

TEMAARBEID

Fantasi, kreativitet og skaparglede

31

3.4 Natur, miljø og teknologi Gjennom arbeid med natur, miljø og teknologi skal barnehagen bidra til at barna • får oppleve og utforske naturen og mangfaldet i naturen • får gode friluftslivopplevingar året rundt • får oppleve, utforske og eksperimentere med naturfenomen og fysiske lover • får kjennskap til naturen og berekraftig utvikling, lærer av naturen og utviklar respekt og

gryande forståing for korleis dei kan ta vare på naturen • får kunnskap om dyr og dyreliv • lagar konstruksjonar av ulikt materiale og utforskar kva moglegheiter reiskapar og teknologi

kan by på • får kjennskap til livssyklusen til mennesket Personalet skal • leggje til rette for mangfaldige naturopplevingar og bruke naturen som arena for leik, undring,

utforsking og læring • gi barna tid og høve til å stille spørsmål, reflektere og lage eigne forklaringar på problemstillingar og til å delta i samtalar om det dei har erfart og opplevd • synleggjere naturfenomen og reflektere saman med barna om samanhengar i naturen • utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomen saman med barna (Rammeplanen kap. 9)

Rompetroll

32

AVDELINGAR

Plan for fagområdet

”Natur, miljø og teknologi” Forskaren, Fabelen, Draumelandet og Stjernehimmelen 1-3 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) FRILUFTSLIV Delmål: - Få gode opplevingar i naturen - Lære å ta vare på naturen

Bruke naturområdet i barnehagen Gå turar i nærområdet Ikkje kaste boss ute. Vere med og sortere boss inne. Dei største få vere med og samle boss ute

FLORA OG FAUNA Delmål: -Gi barna grunnleggjande innsikt om dyr og vekstar.

Lære barna skilnad på vekstar som blomster, tre, gras. Lære namn på kvitveis og løvetann. Plante ulike frø. Sjå på insekt og småkryp. Bli kjent med vanlige norske husdyr.

LEIK OG AKTIVITET (motorikk) Delmål: - Kombinere natur og friluftsliv med leik, samspel og motorisk utvikling.

Bruke naturen aktivt, fin trening for dei yngste å gå i ulendt terreng. Delta i Juvikstølenmila.

TEKNOLOGI Delmål: - Utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomen saman med barna

Bli kjent med naturen og det som fins der. Kjenne på jord, sand, stein, vatn, tre og blomster. Fylle og tømme bøtter med sand og vatn. Oppleve naturfenomen som snø, is, regn, vind og sol. Smelte/fryse snø og is. Ta bilde på tur, henge dei opp på veggen og samtale med barna medan dei ser på bilda. Bruke iPad, smarttelefon eller fotoapparat til å fotografere i naturen. Barna kan få vere med og skrive ut bilda og henge dei opp på avdelinga.

TEMAARBEID

Turglede, ha faste

turdagar. Dagleg fysisk

aktivitet.

33

AVDELINGAR

Plan for fagområdet ”Natur, miljø og teknologi”

Filosofen, Kunstnaren, Utforskaren og Forskaren 3-6 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) MILJØ OG FRILUFTSLIV Delmål: Gode opplevingar og god kjennskap til naturen og miljøet omkring. Gi barna innsikt i korleis vind og vatn påvirkar miljøet kring oss.

Faste turdagar. Naturvern, lære å ha respekt for dyr og vekster i naturen. Snakke med borna om kva vi kan gjere for å ta vare på naturen rundt oss. Gjere barna merksame på kildesortering av avfall.

FLORA OG FAUNA Delmål: Gi barna grunnleggjande innsikt om dyr og vekstar og deira gjensidige avhengigheit.

Sjå korleis naturen og mangfaldet endrar seg i løpet av eit år. Lære litt om dei ulike fuglane me har i nærområdet.

LEIK, UNDRING OG UTFORSKING Delmål: - Kombinere natur og friluftsliv med undring og utforsking - Oppleve naturen som arena for leik.

Leik i naturen, variere turområda. Dramatisering/rolleleik ute i naturen. Bruk av naturmateriale. Undre seg og reflektere over menneskets og naturens livssyklus.

TEKNOLOGI Delmål: Utforske og eksperimentere med teknologi og naturfenomen saman med borna.

Nytta det utstyret vi har til å eksperimentera og filosofera over ulike fenomen i naturen. Lære å nytte ulikt verktøy som sag, hammar, og kniv. Brenne bål. Bruke Naturpermen og annan litteratur.

TEMAARBEID

Turglede

34

3.5 Mengd, rom og form Gjennom arbeid med mengd, rom og form skal barnehagen bidra til at barna • oppdagar og undrar seg over matematiske samanhengar • utviklar forståing for grunnleggjande matematiske omgrep • leiker og eksperimenterer med tal, mengd og teljing og får erfaring med ulike måtar å uttrykkje

dette på • erfarer og samanliknar storleikar i omgivnadene • bruker kroppen og sansane for å utvikle romforståing • undersøkjer og kjenner igjen eigenskapar ved former og sorterer dei på forskjellige måtar • undersøkjer og får erfaring med å løyse matematiske problem og opplever glede ved matematikk Personalet skal • bruke matematiske omgrep reflektert og aktivt i kvardagen • bruke bøker, spel, musikk, digitale verktøy, naturmateriale, leiker og utstyr for å inspirere

barna til å tenkje matematisk • gjere barna meir nysgjerrige og styrkje matematikkgleda og interessa for matematiske

samanhengar med utgangspunkt i uttrykksformene til barna • leggje til rette for matematiske erfaringar gjennom å bidra med matematiske idear og

utdjupande samtalar i leik og kvardag • stimulere og støtte barnas evne til problemløysing og hjelpe dei til å vere uthaldande (Rammeplanen kap.9)

35

AVDELINGAR

Plan for fagområdet

”Mengd, rom og form” Forskaren, Fabelen, Draumelandet, og Stjernehimmelen 1-3 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Vi vil legge til rette for at barna utviklar sin matematiske kompetanse gjennom leik, eksperimentering og kvardagsaktivitetar. Delmål: Lære talord og telling Jobbe med mengde, storleikar og samanlikning Lære barna om former: Sirkel, firkant og trekant

Bruke bøker, spel, musikk, digitale verktøy, naturmateriale, leiker og utstyr for å inspirere barna til å tenkje matematisk Bruke kvardagssituasjonane: Måltid, garderobesituasjonen, leik, samlingsstund, uteaktivitetar Garderobesituasjonen: Stor sko – liten sko, mange sko osv. Telling, bilde av tal og mengde. Henge opp store tal og vise den mengda talet representerer, for eksempel talet 2 og bilde av 2 bilar. Samlingsstund: Rim, regler, sangar og eventyr med telling. Telle barna. Uteaktivitetar: Sandkasseleik – tømme/måle sand/vatn, storleik på bilar, spader, bøtter osv. Gå på jakt etter former. Jobbe med preposisjonar som i, på, under, bak, over, framfor. Lære å rydde og sortere t.d. leiker.

TEMAARBEID

Matematikk-glede

36

AVDELINGAR

Plan for fagområdet ”Mengd, rom og form”

Filosofen, Kunstnaren, Utforskaren og Forskaren 3-6 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Med utgangspunkt i barna si allereie matematiske kompetanse, skal barnehagen legge til rette og auke barna sin kunnskap kring matematikk. Delmål: Borna skal få kjennskap til dei ulike matematiske kategoriane: Teljing, mengde og storleik Plassering og orientering Visualisering, form og mønster Undring, leik og eksperimentering Forklaring og argumentasjon

Synlige tall på avdelingen. Tilgong på teljemateriell og spel. Bevisst bruk av matematiske begrep ute og inne. Erfare og samanlikne størrelsar. Nytte Tarkus for å utvikle barns trafikkforståing, mellom anna bli kjent med begrepa fart, avstand og storleik. Utvikle romforståing ved bruk av kroppen og sansane. Bruke orienteringsbegrep på ting og seg sjølv, som til dømes; bak,framme, ved sida, under, over og liknande. Gjere borna merksam på ulike former. Nytte ulikt materiell til å danne ulike former og mønster. Sortere leiker og utstyr etter ulike eigenskapar. Nytta blant anna ulik leik, spel, bøker, musikk, digitale verktøy og naturmaterialer for å inspirere barna til matematisk tenkning. Gjere barna nysgjerrige og styrke matematikk gleda. Bruke tid i små grupper, slik at barna kan stille spørsmål, resonnere og argumentere kring dei matematiske erfaringane dei har gjort seg. Stimulere og støtte barnas evne til problemløysing.

TEMAARBEID

Trafikk- sikkerhet/

Tarkus

37

3.6 Etikk, religion og filosofi Gjennom arbeid med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna • får kjennskap til grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon og blir kjende med religionar og livssyn som er representerte i barnehagen • utforskar og undrar seg over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål • får kjennskap til, forstår og reflekterer over grunnleggjande normer og verdiar • får forståing for at det finst mange ulike måtar å forstå ting på og leve saman på • utviklar interesse og respekt for kvarandre og forstår verdien av likskapar og ulikskapar i eit

fellesskap Personalet skal • formidle forteljingar og skape rom for barnas opplevingar, samtalar, erfaringar og tankar om

religion, livssyn, etikk og eksistensielle tema • utforske og undre seg over eksistensielle, etiske, religiøse, livssynsmessige og filosofiske

spørsmål saman med barna • bidra til å utvikle barnas toleranse, interesse og respekt for kvarandre og for menneske med

ulik kulturell, religiøs eller livssynsmessig tilhøyrsle • gi barna kjennskap til og markere merkedagar, høgtider og tradisjonar i den kristne

kulturarven og andre religionar og livssyn som er representerte i barnehagen • samtale med barna om religiøse og kulturelle uttrykk og vere bevisste på korleis deira eiga

deltaking kan støtte og utvide tenkinga til barna • identifisere verdikonfliktar i kvardagen, reflektere over verdiprioriteringar og haldningar og ha eit bevisst forhold til korleis desse kjem til uttrykk i arbeidet med barna (Rammeplanen kap.9)

38

AVDELINGAR

Plan for fagområdet

”Etikk, religion og filosofi” Forskaren, Fabelen, Draumelandet og Stjernehimmelen 1-3 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Barna skal få ei begynnande forståing for at vi alle er ulike. Gi barn mogelegheit til å erfare at grunnleggjande spørsmål er vesentlege, ved at det vert gjeve anledning og ro til undring og tenkjing, samtalar og forteljingar, og bli kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn.

Etikk: Etiske grunnreglar skal ligge i botnen for korleis vi oppfører oss mot kvarandre (Den gylne regel). Minne barna på å vere snille med kvarandre, ikkje slå osv. Dei vaksne kan ha små rollespel som viser aktuelle situasjonar, og elles vere gode rollemodellar. Religion: Lære om dei store kristne høgtidene, markere advent, jul og påske. Synge bordverset ”Å du som metter” eller andre bordvers. Sei takk for maten. Dei eldste barna får vere med på julegudstjeneste. Vise respekt for andre religionar/trussamfunn. Bli kjent med religionar som er representert i barnegruppa. Filosofi: Undre oss og filosofere med barna, ikkje gi dei alle dei ferdige svara. Arrangere felles samlingsstunder og aktivitetar på tvers av avdelingane. Nytta MI BOK, få kjennskap til familien, kultur og styrke eigen identitet. Barna skal få gjere positive handlingar for fellesskapet, for eksempel å finne vestar når vi skal gå ut.

TEMAARBEID

Høgtider

39

AVDELINGAR Plan for fagområdet "Etikk, religion og filosofi” Filosofen, Kunstnaren, Utforskaren og Forskaren 3-6 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Barnehagen skal være ein stad kor ulike kulturelle ytringar skal møtast med respekt. Borna skal anerkjenna verdien av likskap og ulikskap i eit fellesskap. Fremja positive handlingar, inkludering og forebygge mobbing. Gi barn mogelegheit til å erfare at grunnleggjande spørsmål er viktige. Leggje til rette for ro til undring og filosofering. Legge grunnlag for kritisk tenkning og dømmekraft.

Fokus på sosial kompetanse: Strategiar og metodar henta frå DUÅ, med særskilt vekt på å fremja desse sosiale ferdigheitene: Prososial atferd: å oppleve gleda ved å glede andre. Gjere positive handlingar for fellesskapet. Empati: Å setja seg inn i ein annan sin situasjon og ta deira perspektiv. Til dømes å trøysta ein som er lei seg, og å kunne setje seg inn i korleis den andre parten har det i ein konfliktsituasjon. Å læra strategiar for problemløysing: Den vaksne må støtte barna slik at dei etter kvart kan finne løysing på problemet. Møte barna med respekt og ta deira løysingsforslag på alvor, og setje ord på det som har skjedd. Sosial coaching: Ein voksen kan til dømes kommentere når ho ser at barn tar initiativ til vennlig verbal kontakt med kvarandre, hjelper ein ven, deler med andre, venter til det blir sin tur eller bruker ord til å be om det dei vil ha. Emosjonell coaching: Er å sette namn på borna og andre sine kjensler når dei viser ei bestemt kjensle, til dømes stolt, modig, overraska, glad osv. Dinosaurskole (DUÅ kap 2.8). Ha samtalar med borna som støttar og utvidar deira tenkning. Kvardagsfilosofi. Bli kjent med anna kultur gjennom Forut prosjekt. Å bruke bøker som handlar om andre kulturar. Å gi barna kjennskap til ulike religionar og kulturar som finst på avdelinga. Bruke globus, kart, digitale verkty aktuelle flagg og lære eit par ord på andre språk. Å markera dei to store høgtidene jul og påske.

TEMAARBEID

Forut prosjekt Dinosaurskulen

40

3.7 Nærmiljø og samfunn Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna • blir oppmuntra til å medverke i eigen kvardag og utviklar tillit til samfunnsdeltaking • erfarer at alle får utfordringar og like høve til å delta • utforskar ulike landskap, blir kjende med institusjonar og stader i nærmiljøet og lærer å

orientere seg og ferdast trygt • blir kjende med lokalhistorie og lokale tradisjonar • blir kjende med ulike tradisjonar, levemåtar og familieformer • blir kjende med at samane er Noregs urfolk, og får kjennskap til samisk kultur • får kjennskap til nasjonale minoritetar Personalet skal • sørgje for at barna erfarer at vala og handlingane deira kan påverke situasjonen både for

dei sjølve og for andre • introdusere barna for personar, stader og samfunnsinstitusjonar i nærmiljøet for å skape

tilhøyrsle og hjelpe barna med å orientere seg og ferdast trygt • gi barna like moglegheiter, fremje likestilling og motverke diskriminering, fordommar,

stereotypiar og rasisme • gi barna forståing for at samfunnet er i endring, og at dei er ein del av ein historisk, notidig

og framtidig samanheng • gjere barna kjende med samisk kultur og levesett og knyte det samiske perspektivet til

merkedagar og kvardagsliv, kunst og kultur og mattradisjonar • gi barna gryande kjennskap til kor viktige menneskerettane er, særleg barnekonvensjonen

(Rammeplanen kap.9)

41

AVDELINGAR

Plan for fagområdet

”Nærmiljø og samfunn” Fabelen, Draumelandet, og Stjernehimmelen 1-3 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Barna skal få oppdage og utforske nærmiljøet sitt, og få innsikt i og erfaring med deltaking i eit demokratisk samfunn. Barna skal også få tillit til eiga deltaking og påverknad av fellesskapet i barnegruppa. Delmål: Bevisst arbeid med barns medverknad Gi barna erfaringar med demokratiske prinsipp gjennom gruppearbeid og arbeid i verkstadene. La barna få mogelegheit til å oppdage og utforske nærmiljøet sitt. Bruke dette som grunnlag for prosjektarbeid som og inkluderer andre fagområde.

Bruke naturen/skogen i nærmiljøet. Oppsøke idrettsparken og andre leikeplassar. Dokumentere med foto, og på den måten dra nærmiljøet inn igjen i barnehagen vår til bruk i ulike fagområde, t.d. språk, matematikk, fargar, gjenkjenning. Delta i Juvikstølenmila. Alle barn skal bli sett, høyrt og forstått i barnehagekvardagen. Dei vaksne må vere obs på kva dei små barna interesserer seg for, og bygge vidare på dette. Det må vere ein vaksen på kvart rom, slik at barna får utfolde seg utifrå interesse og ynskje. Dele barnegruppa i smågrupper både på dei faste turdagane og inne. Då er det lettare å sjå og vere lydhøyr for kvart enkelt barn.

TEMAARBEID

Turglede

42

AVDELINGAR

Plan for fagområdet ”Nærmiljø og samfunn”

Filosofen, Kunstnaren, Utforskaren og Forskaren 3-6 år

MÅL (kvifor) METODAR (kva og korleis) Hovudmål: Barna skal bli kjent med nærmiljøet, samfunnet og verda. Dei skal få kjennskap til ulike levemåtar, familieformer og kulturelt mangfald. Barna skal få erfaring med deltaking i eit demokratisk samfunn og kunnskap om menneskerettane. Barna skal få tillit til eiga deltaking og påverknad av fellesskapet i barnegruppa. Delmål: Bevisst arbeid med barns medverknad Gi barna erfaringar med demokratiske prinsipp gjennom gruppearbeid og i leik. La barna få utforske nærmiljøet sitt. Kjennskap til ulike tradisjonar, levesett og familieformer.

Alle barn skal bli sett, hørt og forstått i barnehagekvardagen. Barna skal erfara tilknytning og fellesskap. I leik og aktivitetar skal barna lære å ta eigne val, uttrykka eigne ynskjer og behov, visa hensyn til kvarandre og vente på tur. Barns medverknad handlar om å påvirke sin eigen situasjon, samstundes skal dei ta hensyn til andre. Markere FN dagen og menneskerettane. Bruke uteområde til barnehagen aktivt og gå turer i nærmiljøet. Juvikstølmila, tur til sjukeheimen, biblioteket og andre institusjonar. La barna få god kjennskap til trafikken i barnehagen sitt nærmiljø. Lære grunnleggande trafikkreglar, og lære korleis ein kan ferdast trygt i trafikken. Nytte Tarkus. Få kjennskap om ulike familieformer, nasjonale minoritetar og samisk kultur. Nytte relevant litteratur, fakta, kulturutrykk og teknologi.

TEMAARBEID

Trafikksikkerhet/ Tarkus

43

KAP.4 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING

4.1 Planlegging Barnehagen sitt planverktøy er

- Rammeplan for barnehagar med temahefter - Kvalitetsplan for Oppvekst - Verksemdsplan for Juvikstølen barnehage - Årsplan for Juvikstølen barnehage - Stortingsmeldingar m.m.

I tillegg vert det utarbeidd månadsplanar ut frå måla i årsplanen og ut frå evaluering av arbeidet undervegs. Her skal barns medverknad ha fokus og innspel frå barna ha stor innverknad på arbeidsmetoder og prosjektarbeid som vert nytta for måloppnåinga.

4.2 Dokumentasjon Vi arbeider mykje med dokumentasjon av livet i barnehagen. Dette skjer gjennom digitale foto, video, barns arbeid og barns forteljing. Dokumentasjonen vert nytta for å gi foreldra informasjon om livet i barnehagen, og som refleksjonsgrunnlag for vidare arbeid og planlegging.

4.3 Vurdering

Plan for vurdering:

KVEN: KVA SKAL VURDERAST:

KVIFOR: KORLEIS: NÅR:

Barn Barnehage-kvardagen

Vidareutvikle kvaliteten på barnehage-tilbodet.

Observasjon Samtale med barn Barns forteljing TRAS

Gjennomgåande

Foreldre Barnehage-kvardagen

Foreldre skal oppleve at barnet trivast og blir ivaretatt på ein god måte.

Foreldresamtalar

2 gonger årleg

Personalet Barnehage-kvardagen Vaksenrolla DUÅ

Vidareutvikle kvaliteten på barnehage-tilbudet vi gir til barn og foreldre. Sjekke ut korleis vi har fått implementert DUÅ i kvardagen vår.

KS sin medarbeidar-undersøking Medarbeidar- samtalar Vernerunde Gruppearbeid / evaluerings-skjema

Personalmøte og planleggings-dagar

I tillegg arbeider avdelingane på avdelingsmøta med fortløpande vurdering av arbeidet med fagområda og av det sosiale samspelet mellom barna, og mellom barna og dei vaksne. Desse må gje grunnlag for samtalar og refleksjon dei vaksne i mellom.

44

KAP.5 SAMARBEID

5.1 Overgangar Når barnet startar i barnehagen «Barnehagen skal i samarbeid med foreldra leggje til rette for at barnet kan få ein trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutinar og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjonar og knytte seg til personalet og til andre barn. Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørgje for tett oppfølging den første tida slik at barnet kan oppleve tilhørsle og tryggleik til å leike, utforske og lære.» (Rammeplanen kap. 6) Rutinar i Juvikstølen ved oppstart i barnehagen: - Mål for tilvenning: Skape ein trygg og god relasjon til barn og foreldre. -Informasjonsmøte og omvisning for nye foreldre i juni -Tilbod om besøk innanfor eit par veker i juni for nye barn og foreldre -Tildelte tilvenningstider for nye barn ved oppstart, slik at ein får betre tid til å møte kvar enkelt på ein god måte. - Oppstartsamtale mellom foreldre og ped.leiar for å få god informasjon om barnet sine interesser, kva leiker det likar osv. Dette er viktig for å bygge ein god relasjon til barnet. - Få til eit godt samarbeid med foreldra i tilvenningsfasen. Gjere individuelle tilpassingar i forhold til barnets behov og foreldra si muligheit for fleksibilitet innanfor dei rammene vi har. - Avgrensar den interne møteverksemda til eit minimum i tilvenningstida. -Ekstra fokus på god informasjon barnehage/foreldre ved henting og bringing i oppstarten. Overgang i barnehagen «Overgangar skjer også innad i barnehagen. Personalet skal sørgje for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet når dei byter barnegruppe.» (Rammeplanen kap. 6) I mai/juni begynner barna å gå på besøk til si nye avdeling i lag med ein kjent vaksen. Ped.leiar på ny avdeling har ansvar for å lage plan for besøkstidspunkt. Overgang barnehage- skule «Barnehagen skal i samarbeid med foreldra og skulen leggje til rette for at barna kan få ein trygg og god overgang frå barnehage til skule og eventuelt skulefritidsordning. Barnehagen og skulen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbodet til dei eldste barna i barnehagen og deira overgang til og oppstart i skulen. Barnehagen må ha samtykke frå foreldra for å dele opplysningar om enkeltbarn med skulen.» (Rammeplanen, kap 6) Lindås kommune innførte rutinar for overgangen frå barnehage til skule frå 01.01.2010. Rutinane for overgang barnehage – skule ligg på heimesida til Lindås kommune. Det pågår eit revideringsarbeid her. Om foreldre ønskjer denne utdelt i papirform, kan dei be om den. Den nye Rammeplanen for barnehage gir endå større føringar for overgangen mellom barnehage og skule.

45

5.2 Samarbeid med hjelpeinstansane Hausten 2016 vart det oppretta Ressursteam for barnehagane i Lindås. Dei har møte med barnehage ca 1 g/mnd. Ressursteamet skal vere ei hjelp for å kunne kartlegge barna sitt utbytte av det generelle, tilrettelagte tilbodet i barnehagen, og vidare planlegge tiltak for barn som ikkje har eit fagleg eller sosialt tilfredsstillande utbytte av det generelle barnehagetilbodet. Vanlegvis er det PPT, ped.leiar og styrar som møtest. Ved behov kan andre bli invitert, som f.eks helsesøster og spesialpedagog. I nokre tilfelle er det behov for eit vidare samarbeid med desse hjelpeinstansane. Der det er behov for dette, vert det oppretta samarbeid mellom instansane og barnehagen/foreldra. Dette samarbeidet vert oppretta i samråd med foreldra (med unntak av nokre spesielle tilfelle).

5.3 Utdanningsinstitusjonar Vi har øvingslæraravtale med NLA Høgskolen, og har difor nokre periodar studentar derifrå. Vi har i tillegg ofte elevar frå vidaregåande skule på nokre av avdelingane. På Forskaren har dei barne- og ungdomsarbeiderlærling.

KAP.6 DIVERSE INFORMASJON 6.1 TELEFONNUMMER I JUVIKSTØLEN BARNEHAGE

Mona Hagewick, einingsleiar: Kontor 95 14 69 23 E-post: mona.hagewick@lindas.kommune.no Christine Teigland, styrar: Kontor 56 37 51 60. Mobil 93 07 09 83. E-post: hech@lindas.kommune.no Mari Myrene Bleikli, assisterande styrar: Kontor 56 37 53 94 E-post: mmb@lindas.kommune.no Kvar avdeling har mobiltelefon. Telefonnumra til desse er:

Avdeling: Telefon avd: Stjernehimmelen 48 89 18 75 Draumelandet 48 89 18 76 Fabelen 48 89 18 78 Forskaren 48 89 18 79 Utforskaren 94 53 80 73 Kunstnaren 48 89 18 80 Filosofen 48 89 18 81 Basetlf BLÅ 94 53 80 72

46

6.2. Barn på dei ulike avdelingane

FILOSOFEN

Namn Fødd Tara 2013 Liam 2013 Veronica 2013 Aurora Madelen 2013 Sofie Alida 2013 Abel 2013 Tia Malina 2013 Linus 2014 Abraham 2014 Daniel 2014 Selma 2014 Leon 2014 Emilio 2014 Adriana 2014 Alicia 2015 Emilian 2015 Sander 2015 Nicholas 2015 Angelia 2015 Jakob 2015 Dennis 2015 Markus 2015 Mir 2015 Nora 2015

KUNSTNAREN

Namn Fødd Sebastian 2013 Leander 2013 Valeria 2013 Julianne 2013 Albert Emil 2013 Andrine 2013 Loke 2014 Amalie 2014 Elea 2014 Sofia 2014 Oliver 2014 Johannes 2014 Ilian 2014 Oline 2015 Michael 2015 Aleks 2015 Emma 2015 Kasper 2015

UTFORSKAREN

Namn Fødd Namn Fødd Namn Fødd Noah 2013 Kian 2014 Olivia 2015 Tindra 2013 Nicolas 2014 Vilda 2015 Arvid 2013 Marie 2014 Willian 2015 Sunniva 2013 Kasper 2014 Henry 2015 Lukas 2013 Mats 2014 Sigrid 2015 Julian 2013 Julie Marie 2014 Jakob 2015 Alexander 2014 William 2014 José 2015 Håkon 2014 Rine 2014 Fredrik 2015

47

FORSKAREN Namn Fødd Marte 2015 Milla Sofie 2015 Jørgen 2015 Konrad 2015 Mio 2016 Adrian 2016 Omar 2016 Emilia 2016 Linnea 2016 Ivo-Emiil 2016

FABELEN Namn Fødd Mille Victoria 2016 Kristine Amalie 2016 Alexander 2016 Jacob 2016 Ella 2016 Thea Eline 2016 Olav 2017 Ada-Hermine 2017

DRAUMELANDET Namn Fødd Magnus 2016 Tomine 2016 Gustav 2016 Frida Elise 2016 Oline 2016 Julie 2016 Malin 2017 Noah S 2017 Lilje-Sofie 2017 Noah B 2017 Tobias 2017 Oliver 2017

STJERNEHIMMELEN Namn Fødd Reier 2016 Thorvald 2016 Frida 2016 Vera 2016 Amanda 2016 Madelen 2016 Lucas 2017 Aylin 2017 Sverre 2017 Markus 2017 Ada 2017