Venstøp barnehageÅRSPLAN 2016–2017

2

INNHOLD

INNLEDNING ..................................................................................................................... 3

DEL 1:

PRESENTASJON AV VENSTØP BARNEHAGE ............................................................. 4

VÅR VISJON OG PROFIL ................................................................................................. 5

NATURGRUPPER OG TURDAGER FOR AVDELINGENE ........................................... 6

AVDELINGENE ...................................................................................................................7

ÅRET FØR SKOLESTART ...............................................................................................10

BARNEHAGENS ARBEID MED FAGOMRÅDENE ........................................................11

DE UTROLIGE ÅRENE .....................................................................................................14

SAMARBEIDSPLATTFORMEN ......................................................................................15

DAGER Å MERKE SEG ....................................................................................................16

DEL 2:

LEK, VENNSKAP OG RELASJONSKOMPETANSE ..................................................... 17

BARNS MEDVIRKNING ...................................................................................................19

RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER ..............................................................................20

BARNEHAGENES ARBEID MED SPRÅKMILJØET .....................................................21

BARNEHAGENES ARBEID MED DET MATEMATISKE LÆRINGSMILJØET ............21

OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE .......................................................22

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING ............................................ 23

KOMPETANSE UTVIKLING I KOMMUNENS BARNEHAGER .................................... 24

SAMARBEID MED FORELDRE OG FORESATTE ....................................................... 24

SAMARBEID MED ANDRE ............................................................................................. 27

3

Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan tilpasset lokale forhold. Årsplanen er personalets arbeidsredskap og gir samtidig informasjon til foresatte og andre om barnehagens virksomhet. Rammeplan for barnehager gir retningslinjer for hvordan personalet skal arbeide med ulike områder.

Rammeplanen gir retningslinjer for verdigrunnlaget, innholdet og oppgavene til barne­hagen. Planen legger vekt på barns medvirkning, og at omsorgs – og læringsmiljøet skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Sosial og språk­lig kompetanse samt sju fagområder er viktige deler av barnehagens lærings miljø. Målsettingene i planen er knyttet opp til hvordan personalet må arbeide for at barne­hagen skal bidra til at barna opplever, lærer og utvikler seg. Det er ikke barnehagens oppgave å utforme læringsmål for enkeltbarn. Gjennomføring av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.

Skien kommune eier og driver 16 barnehager, lokalisert i 21 bygg. Kommunen er en aktiv barnehageeier med felles Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 som gir føringer for barnehagenes pedagogiske drift. Barnehagene har innenfor disse rammene sine ulike visjoner og profiler. Årsplanen presenter først den enkelte barnehage, deretter finner man overordna sentrale og lokale føringer og henvisninger til disse.

4

DEL 1

Presentasjon av barnehagen

Siden 2012 har Venstøp barnehage bestått av to bygg: Tufte, som ligger i Tufteveien, og Venstøp, som ligger i Smieveien. I lokalene i Tufte har det vært drevet barnehage siden 1994, og bygget i Smieveien sto ferdig i 2007. Hver av barnehagene har med seg sin historie, kultur og tradisjoner. Det er også ulike rammefaktorer i de to byggene og dette gjør at tilbudet blir noe ulikt. På hver av avdelingene jobber to pedagogiske ledere/ barnehagelærere, og flere av de øvrige har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Barnehagen tar jevnlig i mot studenter, elever og lærlinger og dette er viktig for oss for å være en lærende organisasjon. Vi har lik pedagogisk plattform og jobber målretta mot vår visjon: «Venstøp barnehage – Vi setter spor!» Vi er stolte av å ha et mangfoldig og godt tilbud for barn og foreldre! For å utvikle oss i èn retning er det etablert felles møtearenaer for personalet, og felles fokusdager for hele barnehagen.

5

Vår visjon og profil

I alle tider har menneskene satt spor. I nærheten av barnehagen finnes urgamle spor i form av helleristninger, derav avdelingsnavnene i bygget i Smieveien. Forskning viser at barn faktisk liker å produsere framfor å reprodusere (Dahlberg og Olsson). Når man setter spor gjør man dessuten verden til sin egen. Man er ikke utelukkende en gjest i verden, man erobrer den! Vi vil at barna skal erobre barnehagen og gjøre den til sin egen. For å få til det trenger vi anerkjennende voksne som ser barn og møter dem med deres behov. Samtidig er en av barnehagens viktigste oppgaver å bidra til en bærekraf-tig utvikling. Vi er mye ute i naturen. I tillegg til å gi barna gode erfaringer med uteliv og friluftsliv i de ulike årstidene, ønsker vi å skape økt forståelse for hvordan en bruker og samtidig ivaretar miljøet og naturen.

6

Naturgrupper og turdager for avdelingeneNaturen gir gode sansemotoriske utfordringer og et stort mangfold av mulig-heter. Barn som leker ute i naturen får bedre koordinasjon, bedre muskelstyrke og bedre balanse. Det er også slik at barna ofte søker andre lekekamerater ute, at de leker på tvers av kjønnene og at det blir færre konflikter. Venstøp barnehage ligger i umiddelbar nærhet til skog og mark og vi bruker dette som en arena hver dag, for aldersdelte naturgrupper og/ eller for turopplevelser for de ulike avdelingene.

7

Avdelingene

Bygget i Smieveien har to fløyer og til sammen fire avdelinger. Vi har byens flotteste uteområde som innbyr til alle muligheter. Avdelingsnavnene er oppkalt etter hellerist-ninger i nærheten, og symboliserer bevegelse.

SkipetHer har vi i år 18 småbarnsplasser som blir fulgt opp av en pedagogisk leder, en barne-hagelærer, to barne- og ungdomsarbeidere og en assistent. På denne avdelingen har mange sitt første møte med barnehagen og et dagligliv utenfor hjemmet. Det er ulikt hvor lang tid barn bruker på å bli trygge i barnehagen. Vi er opptatt av å få til et godt foreldresamarbeid som sikrer trygghet og god utvikling for barna. I barnehagen møter de andre rutiner enn hjemme, og de blir kjent med mange nye mennesker. I starten av barnehageåret er hovedfokuset på å trygge hvert enkelt barn. Etter hvert ser vi at de utvider horisonten sin noe; de blir mer nysgjerrige på det som skjer i barnehagen, og ut-vikler en gruppetilhørighet til de andre på Skipet. For å ivareta barna deler vi ofte i ulike grupper. Livet på småbarnsavdelingen preges i stor grad av faste rutiner, som måltid, lek, bleieskift og soving. Men vi får også tid og mulighet til å fordype oss i temaer! Dette er den perioden i livet der utviklingen skjer raskest, og barnehagen har et klart oppdrag i forhold til den læringen som skal skje.

8

SolhestenPå denne avdelingen har vi samlet femåringene, som dette barnehageåret utgjør 19 barn. Bemanningen består av en pedagogisk leder, en barnehagelærer og en barne- og ungdomsarbeider. Å ha de eldste barna på en egen avdeling gir oss helt andre mulig-heter for det siste året i barnehagen. Vi jobber med å gi barna mange gode opplevelser som kan knytte dem sammen, slik at nye relasjoner og vennskap dannes. Vi vil være mye ute, både i barnehagen og på tur, og treffer femåringene i Tufte jevnlig.

Hjortekloven og SolhjuletHer består barnegruppene av to til fireåringer. Bemanningen på begge avdelingene be-står av en pedagogisk leder, en barnehagelærer og to barne- og ungdomsarbeidere/ assistenter. Disse to avdelingene har et tett samarbeid, blant annet i form av grupper. Vi har her faste naturgrupper og en dag i uka har vi leke- og aktivitetsgrupper på tvers. Vi er opptatt av å skjerme de yngste barna på fløyen og deler blant annet inn i primær-grupper. Det fysiske miljøet på fløyen er utformet slik at barna må forflytte seg over hele fløyen for å ha allsidige aktiviteter og variert lek. Barna får en tilhørighet til avdelingen samtidig som de blir godt kjent med barn og voksne på naboavdelingen.

9

TufteI Tufte har vi store, gode rom som er godt tilpasset barnehagebarns behov, og en små-barnskrok på kjøkkenet for å ha mulighet til å verne om de aller minste. Vi har et oversiktlig uteområde og fine turområder i nærmiljøet. Bemanningen består av to pedagogiske ledere, en barne- og ungdomsarbeider og en assistent. Avdelingen har 28 plasser for barn i alderen 1-6 år. Antall barn varierer i forhold til hvor mange barn som er under tre år. Har man plass i Tufte slipper man å bytte avdeling i løpet av barnehagetida, og søs-ken får mulighet til å være sammen. Dette barnehageåret har vi flere småbarn i grup-pa. Vi deler barna i mindre barnegrupper for å imøtekomme barnas behov i forhold til utviklingsnivå, interesse, lek og sosialt samspill. Hver uke er vi ute på tur. Femårs-gruppene i de to bygga treffes jevnlig.

10

Året før skolestartVi har to femårsgrupper i barnehagen, på Solhesten og Tufte. Siden de fleste av våre femåringer har sin tilhørighet til Venstøp skole, og denne ligger i nær-het til vår barnehage har vi et tett samarbeid her. Fra februar og fram til som-meren låner vi klasserom på Venstøp skole en gang i uka. Da øver barna på å bli trygge i klasserommet Første dag møtes de av to lærere som gir dem innføring i skolens regler. Disse trener vi på å følge opp. Vi gjennomfører to korte undervisningstimer hver gang, med fokus på språklig og matematisk bevissthet. Vi ønsker å gi femåringene noen ekstra opplevelser det siste året i barnehagen, som blant annet: MerSmak i byen, bollefest, logotur, bibliotek-besøk og andre kulturelle opplevelser i byen, fotballcup på Skagerak arena og overnatting i barnehagen. Etter overnattingen har vi en symbolsk markering der femåringene «kastes» over gjerdet til en av lærerne ved Venstøp skole. Vi følger for øvrig kommunens rutiner for overgang fra barnehage til skole.

11

Barnehagens arbeid med fagområdene

Dette barnehageåret vil vi arbeide med tre hovedtemaer over lengre perioder. Under arbeid med temaene vil det være målsettinger innenfor alle syv fagområder. Når vi planlegger tema bruker vi et planleggingsskjema som sikrer at alle fagområdene er representert. Samtidig planlegger vi utfra barnas alder, interesser, utviklingsnivå og barnegruppas behov. Dette gjør at temaene vil utarte seg ulikt på avdelingene. Paral-lelt med temaarbeidet har vi et ekstra fokus på språkmiljøet i barnehagen og det mate-matiske læringsmiljøet. Foresatte vil få informasjon om hva avdelingene har planlagt hver måned. Det skal være en progresjon i målsettingene, når vi setter mål for de aller yngste handler det om begynnende forståelse.

12

TEMA 1: VI SETTER SPOR – OG HVORDAN?

Vi vil fordype oss i blant annet miljøbevissthet, helleristninger,

dyrespor og hvordan vi mennesker setter spor.

HOVEDMÅL: «Omsorg, oppdragelse og læring i

barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet,

toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling.»

TEMA 2: LOKALE FORFATTERE, som Ingebjørg Dahl Sem,

Henrik Ibsen og Tor Åge Bringsvær.HOVEDMÅL:

«Skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved

høytlesning, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke

etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles.»

TEMA 3: FYSISK AKTIVITET

I NÆRMILJØET; for eksempel bli kjent med Gjerpen håndball, Fossum Idrettsforening, Odds

turnforening og fotballag, orienteringslag og/ eller speiderbevegelsen.

HOVEDMÅL: «Barnehagen skal gi barn

muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser

og aktiviteter.»

13

Hovedtemaene blir avbrutt av tidsavgrensede temaer som: FORUT – aksjon/ FN dagen der vi vil se hvordan det har gått med noen barn etter jordskjelvene i Nepal (okto-ber), jul, der vi vil formidle glede, forventning, og høre om det kristne julebudskapet (desember), Samefolkets dag (februar), påske (april), 17. mai og «Den gode reisen» der vi «liksom-reiser» til et fremmed land hver uke (juli).

14

De utrolige årene (DUÅ)

Personalet i Venstøp barnehage har fullført opplæring i De utrolige årene. Dette er et skole- og barnehageprogram som bygger på en teori utarbeidet av den amerikanske psykologen Carolyn Webster-Stratton. Denne opplæringen har gitt oss en felles forstå-else av lekens betydning og personalets ansvar for å skape gode relasjoner, system og rammer. Programmet inneholder seks ulike temaer. De to første temaene er relevante i forhold til alle barn. De øvrige temaene inneholder verktøy som vi kun vil ta i bruk når annet er prøvd ut over tid, og etter avtale med barnets foresatte. Vi har tro på at en tyde lig og oversiktlig struktur på dagen, klare regler og tydelige voksne skaper trygghet for barn. Vi vil ha et spesielt fokus på avdelingenes struktur og organisering dette året. Ved å se nærmere på hvordan hverdagssituasjonene og overgangene mellom disse håndteres av personalet kan vi påvirke til å gjøre hverdagen mer forutsigbar og hånd-terlig for alle barn. Noen barn vil likevel kunne streve med å tilpasse seg, og da er det spesielt viktig med et tett samarbeid mellom barnehagen og barnets foresatte. Det er ikke sjelden at barnet har de samme utfordringene hjemme og i barnehagen. Det kan også være slik at det er vanskelig på en av arenaene og at dette får følger for de ulike situasjonene barnet samhandler med andre. Barnehagen vil kunne bruke tiltak fra de fire øverste nivåene i samarbeid med de foresatte.

15

Samarbeidsplattformen

De ansatte er barnehagens viktigste ressurs for å kunne gi et godt pedagogisk tilbud til barna. I Venstøp barnehage har vi utarbeidet en samarbeidsplattform som brukes som et verktøy i arbeidet med å oppfylle kravene om barnehagens formål og oppgaver. Våre avgjørelser skal tas på basis av hva som er det beste for barna og barnehagen. Trygghet og mot er grunnleggende for å få til et godt samarbeid. Med godt samarbeid mener vi gode rutiner og tydelig og strukturert ledelse. Viktige stikkord i samarbeidet er:

HumorRomslighetÆrlighetEngasjementLojalitetSom en oppfølging av medarbeiderundersøkelsen i 2015 skal alle arbeidsplasser i kommunen jobbe videre med en faktor som man vil forbedre og en annen faktor som man vil bevare. Personalet i Venstøp barnehage har valgt ut faktorene mestringstro og fleksibilitetsvilje. Som tiltak ligger blant annet det å ta opp samarbeidsplattformen jevn-lig.

16

Dager å merke segPlanleggingsdager 11. og 12. august og 24. og 25. april. Det vil komme ytter ligere en planleggingsdag. Disse dagene er barnehagen stengt.

13. og 14.09.: Aldersinndelte og avdelingsvise foreldremøter. 10.11.: Bokas dag. 28.11.: Lysfest i Venstøp. 13.12.: Luciafeiring. 04.01.: Juletrefest, Venstøp. 05.01.: Juletrefest, Tufte. 17.02.: Vinteraktivitetsdag. 16.03.: Mattedag. 07.04.: Påskefrokost. 29.05.: Sommerfest Tufte, 31.05.: Sommerfest, Venstøp.

Det vil i tillegg bli arrangert et foreldremøte i mars, samt foreldremøter for nye og de som skifter avdeling i juni. I uke 43 vil det være foreldrearrangement på avdelingene.

(Forut).

17

DEL 2

Lek, vennskap og relasjonskompetanse

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og men ings fylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgiv elser. (Bhg.loven, §2 Barnehagens innhold)

Skien kommune har hatt lek, vennskap og relasjonskompetanse som et satsnings­område over flere år. I denne perioden hadde alle barnehagene et utviklingsarbeid knyttet opp mot lek.

• Leken er barnas hovedprosjekt, den er viktig og nødvendig. • Å delta i lek og få gode venner er avgjørende for barns trivsel. • Samspill med andre barn legger grunnlaget for sosial kompetanse og læring,

ettersom barnet i samspill lærer å ta hensyn til og tilpasse seg de andre barna. • Barnehagens ansatte har et felles ansvar for å starte, verne og videreutvikle lek. • Leken står sterkt i barnehagehverdagen og leken som verdi for barns trivsel og

utvikling ligger til grunn for alle fokusområder. • Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av

alder, kjønn, språklig og kulturell ulikhet. • Lek fremmer barnets utvikling, både emosjonelt, språklig, motorisk og kognitivt. • Lek bidrar til bearbeiding av følelser.• Lek gir glede!

18

Når barna leker, trener de på disse

ferdighetene

Opt

imis

tisk

Påga

ngsm

ot

Ansv

arlig

O

mso

rgsf

ull

Kommunikasjon Holder fokus

Problemløsning

Innordner seg

Opp

mer

ksom

het

Kons

entr

asjo

n

Tåler å streve Tåler motstand

19

Dette er lek sola – utarbeidet av Wenche Gulseth og Heidi Halvorsen i Buerflata barnehage. Sola illustrerer noe av det barna lærer i lek. Forskning viser at disse ferdighetene har betydning for å lykkes senere i livet.

Barns medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Bhg.loven § 3. Barns rett til medvirkning)

Hvordan jobber personalet med barns medvirkning:• Personalet må være lydhøre og sensitive overfor barnas språklige, kroppslige og

følelsesmessige uttrykk. • Personalet i barnehagen har ansvar for å bygge en god relasjon med barna. Dette

krever også god kommunikasjon mellom personalet og foreldrene. • Å medvirke er ikke det samme som å bestemme over egen hverdag. Derfor

krever dette også tydelige voksne som må hjelpe barna til å sette seg inn i andres situasjon og lære seg å ta hensyn til andre i barnegruppa.

• Å medvirke betyr at det skal spille en rolle at du er der, du skal få «ha en finger med i spillet», og din mening skal ha betydning. Begrepet trer inn når vi er i et sosialt fellesskap og det handler både om å kreve og å gi.

• Barnas synspunkter skal tillegges vekt, men barna skal også lære at valg har konsekvenser.

• Barnehagenes fokus på lek, vennskap og relasjoner samt bruk av barnesamtaler, handler også om sensitivitet og lydhørhet overfor barn.

20

Rammeplanens fagområder

I tillegg til systematisk og godt arbeid med lek, vennskap og relasjonskompetanse, gir rammeplanen føringer om at barnehagene skal arbeide med sju ulike fagområder.

Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. (R.plan s. 33)

Antall, rom og form

Kunst, kul-tur og kreati-

vitet

Kommuni-kasjon,

språk og tekst

Etikk, religion og

filisofi

Nærmiljø og samfunn

Natur, miljø og teknikk

Kropp og bevegelse

• Arbeidet med fagområdene foregår i barnehagens daglige aktiviteter og lek. • Barns nysgjerrighet og interesser bør danne grunnlaget for læringsprosesser og

temaer i barnehagen. • I barnehagen er det ikke selve læringen og resultatet som er viktig, men

prosessene i arbeidet, erfaringene barna gjør og opplevelsene det gir.

21

Barnehagenes arbeid med språkmiljøetRammeplanen sier om barnehagens innhold at småbarnsalderen er den grunnlegg­ende perioden for språkutvikling og at personalet er viktige språkmodeller. I kommunens barnehager har arbeidet med å sikre et likeverdig og godt språkmiljø vært et satsingsområde siden 2010, da Tiltaksplan for kvalitet i barnehagens språkmiljø ble ferdig stilt. Tiltaksplanen følges opp av jevnlig kompetanseheving til personalet i tråd med planens 4 hovedmålsettinger: 1. Styrke begrep og ordforråd2. Styrke fortellerevne3. Styrke språklig bevissthet4. Styrke foreldremedvirkning

Barnehagenes arbeid med det matematiske læringsmiljøetSkien kommune har utarbeidet en Tiltaksplan for kvalitet i det matematiske lærings­miljøet i Skiens barnehager. I planen understrekes betydningen av å jobbe med fag­området i barnehagens hverdagsaktiviteter og lek. Det krever bevisste voksne som kan bidra og støtte opp om barns nysgjerrighet, undring og utforsking. Planen er delt inn i 5 ulike områder som barnehagene skal jobbe med: 1. Tallrekken2. Matematiske begrep3. Geometriske former4. Sortering, sammenligning5. Plassering, orientering

22

Overgang mellom barnehage og skole

• Det siste året barnet går i barnehagen er et spennende år for barnet. Barnehagene har egne, individuelle opplegg for sine skolestartere, noe som skaper forventning og nysgjerrighet før skolestart.

• Skien kommune har utarbeidet overgangsrutiner mellom barnehage og skole. Rutinene sikrer at barnehager og skoler/ SFO blir kjent med hverandres arbeidsmåter ved felles møter. Barna blir kjent med skolemiljøet, lærere og medelever.

• Det er utarbeidet en egen brosjyre som deles ut til foreldre i alle barnehager siste året før skolestart. Brosjyren gir god informasjon om overgangsrutinene.

23

Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.• Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt

og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.

• Barnehagens dokumentasjon skal gi informasjon til foreldre, barnehagemyndighet og andre om det barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til arbeid med enkeltbarn brukes ved behov for kontakt med hjelpeinstanser uten­for barnehagen. Dette skjer i nært samarbeid og forståelse med barnas foresatte. I tillegg bruker barnehagen dokumentasjon av virksomheten som grunnlag for

refleksjon og vurdering. Vurderingsarbeid må være knyttet til mål og planer for arbeidet.

• Gjennom samtaler med barn får personalet i barnehagen en forståelse av hvordan barn opplever sin hverdag i barne­hagen. Dette hensyntas i eva­lueringsarbeidet.Puls er et di­gitalt vurderingsverktøy som brukes til å evaluere mål og tiltak knyttet til arbeidet med strategisk plan. Hvert annet år gjennomføres det bruker­ og medarbeiderundersøkelser i alle kommunens barnehager. Disse undersøkelsene brukes systematisk i vurderingsarbei­det.

24

Kompetanseutvikling i kommunenes barnehager

Å være voksen i barnehagen krever kompetanse om barn. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs. For å gi et godt barnehagetilbud til alle barn må de voksne vite og forstå den viktige rollen de har i barns liv. Barnehagene er lærende organisasjoner som kontinuerlig reflekterer over mål og veivalg. Alle som jobber i barnehagen har et ansvar og en forpliktelse til å jobbe mot felles må. • Barnehagene har jevnlige, interne møter hvor de reflekterer over og diskuterer sin

praksis. I tillegg er det avsatt 5 planleggingsdager årlig til intern planlegging, kurs og kompetanseutvikling. Barnehagevandring er en metode som brukes av styrerne for å se, gi tilbakemelding og veilede sine ansatte i jobben de gjør.

• Nytilsatte assistenter og fagarbeidere får opplæring og innføring i barnehagens arbeid på arbeidsplassen. Nytilsatte barnehagelærere og pedagogiske ledere får tilbud om veiledning av eksterne veiledere.

• Oppvekstavdelingen tilbyr barnehagene kurs og kompetanseheving innenfor satsings områdene i Strategisk plan.

25

Samarbeid med foreldre og foresatte

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings­ og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. (Bhg.loven, §1 Formål)

Foreldre og foresatte er de viktigste i barnas liv, og har god kunnskap om sine barn. Det er barnehagens ansvar å etablere gode samarbeidsarenaer med klare målsettinger for involvering og medvirkning av foreldre/ foresatte.• I det daglige møtet når barna leveres og hentes har vi mulighet til å bli kjent og

skape tillit.• Barnehagen forventer at alle foresatte

deler informasjon som er vesentlig for barnets ve og vel.

• Barnehagen forventer at alle foresatte leser informasjon fra barnehagen, forbereder seg til samtaler og tar opp ting man er opptatt av som barnehagen skal/ kan følge opp.

• Dersom det er noe spesielt vi trenger å snakke om som gjelder barnet, ønsker vi at det gjøres utenom barnets påhør.

• Barnehagene bruker et elektronisk verktøy kalt Hypernett til registrering av daglige aktiviteter, fremmøte og til kommunikasjon med foresatte.

• Barnehagene har minst to foreldresamtaler årlig

26

• Barnehagene har ulike tradisjoner vedrørende foreldrearrangement, men alle inviterer til ett eller flere arrangement i løpet av året.

• Barnehagene i Skien tilbyr temarettede foreldremøter tilpasset de ulike utviklings­nivåene hos barn. I løpet av barnehageperioden vil man som foresatt få tilbud om å delta på foreldremøte som omhandler ”språkutvikling”, ”selvstendighet/ trass”, ”lek og vennskap”, ”matematikk” og ” førskolebarnet”. Man vil også bli invitert til foreldremøter der man kan få informasjon og gi innspill om barnehagens konkrete arbeid.

• Barnehagens foreldreråd består av alle foresatte/ foreldre. Disse velger represen­tanter til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Det velges to representanter fra hver avdeling/ gruppe. Foreldrene har videre to representanter i barnehagens Samarbeidsutvalg, som er et kontaktskapende og rådgivende organ. Her sitter det også to representanter fra personalet samt to politikere som representerer barnehagens eier. Styrer møter med talerett, skriver innkalling og referat.

27

Samarbeid med andre

Alle enheter i Oppvekst samarbeider om barn og unge gjennom en modell kalt BTI (bedre tverrfaglig innsats). De barna som barnehagen blir bekymret for vil følges opp gjennom BTI – modellen. Barnehagen vil trekke barnets foresatte tidlig med i bekymringen.

Barnehagene har fast samarbeid med ulike fag­personer tilknyttet enkeltbarn. For barn som trenger ekstra oppfølging er dette de instansene vi samarbei­der hyppigst med:• PPT (Pedagogisk, psykologisk tjeneste.) PP ­

rådgiver utreder og skriver sakkyndig vurdering som konkluderer med hvilke tiltak som bør iverksettes rundt barnet. Veileder ansatte og foresatte. I tillegg er det logoped ansatt i PPT.

• Fagenhet for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak. Her arbeider det spesialpedagoger og støttepedagoger som etter enkeltvedtak vil komme ut å arbeide direkte med barn, individuelt eller i gruppe.

• Barnevernstjenesten. Barnehagen er pliktig til å melde bekymring til barneverns­tjenesten. Etter mottatt bekymring vil barnevernstjenesten vurdere om det er grunnlag for å opprette undersøkelse. Etter en undersøkelse vil barnevernet ha ulike hjelpetiltak, det kan for eksempel være veiledning av foresatte.

• Helsestasjon for barn, unge og gravide. Barnehagene har en fast kontaktperson på Helsestasjonen. Man kan kontakte helsesøster/ kontaktperson for å få generelle råd om barns helse, og det kan være et fast samarbeid om enkeltbarn.

Flere barnehager har inngått avtale med barnehagelærerutdanninga ved Høyskolen i Sørøstnorge om å være praksisbarnehage for studenter som tar barnehagelærerut­danning.

Venstøp barnehagePostadresse: Postboks 158, 3701 Skien Besøksadresse Venstøp: Smieveien 18

Besøksadresse avdeling Tufte: Tufteveien 18

Styrer: Gry Løkaas Kleppe, e-post: gry.lokaas.kleppe@skien.kommune.no

Styrer: 35 50 38 40/ 414 12 566Solhesten: 35 50 38 50/ 409 16 819

Solhjulet: 35 50 38 51/ 409 16 820Skipet: 35 50 38 52/ 409 16 822

Hjortekloven: 35 50 38 53/ 409 16 824Tufte: 35 59 05 25/ 409 16 825

– den gode og inkluderende møteplass