Åfoss barnehageÅRSPLAN 2016–2017

2

INNHOLD

INNLEDNING ..................................................................................................................... 3

DEL 1:

VELKOMMEN TIL ÅFOSS BARNEHAGE ....................................................................... 4

ÅFOSS BARNEHAGE SIN VISJON ................................................................................. 6

BARNEHAGEÅRET 2016/2017 ........................................................................................7

FAGOMRÅDENE ............................................................................................................... 8

AVDELING BJØRNEHIET ................................................................................................. 9

AVDELING MAURTUA ......................................................................................................10

AVDELING FUGLESPRETTEN .......................................................................................11

AVDELING TROLLSTUA ..................................................................................................12

FØRSKOLEGRUPPA 2016/2017 ....................................................................................13

BARNESAMTALER ..........................................................................................................14

MATSERVERING ..............................................................................................................15

TEMAER OG MERKEDAGER 2016/2017 ......................................................................16

DEL 2:

LEK, VENNSKAP OG RELASJONSKOMPETANSE ..................................................... 17

BARNS MEDVIRKNING ...................................................................................................19

RAMMEPLANENS FAGOMRÅDER ..............................................................................20

BARNEHAGENES ARBEID MED SPRÅKMILJØET .....................................................21

BARNEHAGENES ARBEID MED DET MATEMATISKE LÆRINGSMILJØET ............21

OVERGANG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE .......................................................22

PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING ............................................ 23

KOMPETANSE UTVIKLING I KOMMUNENS BARNEHAGER .................................... 24

SAMARBEID MED FORELDRE OG FORESATTE ....................................................... 24

SAMARBEID MED ANDRE ............................................................................................. 27

3

Innledning Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Alle barnehager er pålagt å utarbeide en årsplan tilpasset lokale forhold. Årsplanen er personalets arbeidsredskap og gir samtidig informasjon til foresatte og andre om barnehagens virksomhet. Rammeplan for barnehager gir retningslinjer for hvordan personalet skal arbeide med ulike områder.

Rammeplanen gir retningslinjer for verdigrunnlaget, innholdet og oppgavene til barne­hagen. Planen legger vekt på barns medvirkning, og at omsorgs – og læringsmiljøet skal fremme barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd. Sosial og språk­lig kompetanse samt sju fagområder er viktige deler av barnehagens lærings miljø. Målsettingene i planen er knyttet opp til hvordan personalet må arbeide for at barne­hagen skal bidra til at barna opplever, lærer og utvikler seg. Det er ikke barnehagens oppgave å utforme læringsmål for enkeltbarn. Gjennomføring av planene må være så fleksibel at det er rom for spontanitet og barns medvirkning.

Skien kommune eier og driver 16 barnehager, lokalisert i 21 bygg. Kommunen er en aktiv barnehageeier med felles Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023 som gir føringer for barnehagenes pedagogiske drift. Barnehagene har innenfor disse rammene sine ulike visjoner og profiler. Årsplanen presenter først den enkelte barnehage, deretter finner man overordna sentrale og lokale føringer og henvisninger til disse.

4

DEL 1

Velkommen til Åfoss barnehage

Åfoss barnehage er en kommunal barnehage åpnet i 1986. Vi er en barnehage med 4 avdelinger. 3 avdelinger ligger i Rambergveien 21 og en avdeling ligger i Eikåsveien 8. Avdeling Fuglespretten er i et eget bygg og blir en liten enhet for seg selv, men vi prøver å ha noen felles treffpunkter i løpet av året med alle barna samlet.

Barnehagens åpningstid: 7.15–16.45Avdeling Fuglespretten har åpningstid: 7.30–16.30

Barnehagen har 4 avdelinger: Trollstua: 9 barn 0-3 årMaurtua: 18 barn 3-6 årBjørnehiet: 15 barn 2-6 årFuglespretten: 15 barn 1-6 år

Årsplanen gjelder for 2016/2017 og er skrevet til foreldre som er brukere av barne-hagen, personalet, administrasjonen og andre interesserte.

Lov om barnehager og rammeplanen for barnehager er styringsverktøyet vårt.(www.kunnskapsdepartementet.no)

En annen plan som vi lager våre målsettinger fra er:Strategisk plan for oppvekst i Skien kommune 2013–2023.Dokumentet er en plattform for en helhetlig oppvekstpolitikk.

Alle ansatte i OPPVEKST i Skien har tro på at barn/unge kan mestre egen læring og personlig vekst individuelt og i samspill med andre.

5

Verdisyn:

Alle barn og unge er verdifulle.

Alle barn og unge har positive ressurser og vekstpotensial.

Alle barn og unge trenger klare grenser.

Alle barn og unge involveres aktivt på de arenaer de deltar,

ved at de får tilstrekkelig informasjon og mulighet til å

påvirke de beslutninger som tas.

Alle barn uansett forutsetning, skal oppleve mestring, trygghet, trivsel og vennskap.

Barnehagene lager utviklingsplan annen hvert år og blir vurdert gjennom programmet PULS, hvor barnehagen er i forhold til målsetting og tiltak.

6

Åfoss barnehage sin visjon

I Åfoss barnehage opplever barna:

lek, glede og mestring

LEKBarna skal få opplevelser og impulser som inspirerer til lek og det legges til rette for variert lek inne og ute. Leken skal være lystbetont, inkluderende og leken skal være utgangspunkt for å bygge vennskap. Læring gjennom lek og erfaringer. De voksne opp-muntrer, videreutvikler og verner leken. De voksne er delaktige og gode rollemodeller.

GLEDEBarn og voksne skal glede seg sammen, bruke humor og latter. Positivitet i hverdagen er viktig for små og store. Bruke tid til undring sammen med barna i hverdagen.

MESTRINGBarna har rett til trygghet og omsorg. Barna lærer sosial kompetanse ved å vise empati, hjelpe andre, vise respekt, føle trygghet, få klare grenser, bli akseptert og utvikle god selvfølelse. Barna får ulike utfordringer ut fra alder, modenhet og individuelle forutset-ninger og lærer å takle utfordringer og motgang.

7

Barnehageåret 2016/2017

MÅNED DATOER

AUGUST Barnehagestart: Mandag 1. august Planleggingsdag: fredag 12. august

SEPTEMBER

OKTOBER Skolens høstferie i uke 41 (mandag 10. oktober t.o.m 14. oktober)

NOVEMBER Planleggingsdager: torsdag 3. og fredag 4. november

DESEMBER Julaften og nyttårsaften er barnehagen stengt Åpent i romjulen 27. desember t.o.m 30. desember

JANUAR

FEBRUAR Skolens vinterferie i uke 8 (20. februar t.o.m 24. februar)

MARS

APRIL Skolens påskeferie uke 15 (10. april t.o.m 17. april) Åpent i påskeuka 10. april t.o.m onsdag 12. april kl. 12.00

MAIKristi himmelfartsdag: 25. mai Planleggingsdag: 26. mai

JUNI

En planleggingsdag er på flyt året 2016/2017.

8

Fagområdene

Rammeplanen inneholder 7 fagområder som alle barna skal får erfaringer med i løpet av et barnehageår. Disse fagområdene er:

Kommunikasjon, språk og tekstTidlig språkutvikling er viktig for alle barn, vi samtaler med barna om opplevelser, føl-elser og tanker. Gir barna begrepsforståelse ved å styrke begreper og ordforråd i hver-dagssituasjonene. Lesing av bøker, synger sanger, bruker rim og regler. Jobber med å styrke barnas fortellerevne.

Kropp, bevegelse og helseGir barna muligheter for varierte aktiviteter ute og inne, gir barna muligheter til å ut-vikle egen kroppsbeherskelse og la dem øve på motoriske ferdigheter. Bruke naturen og utemiljøet som gir barna kunnskap om å lære å ferdes i naturen. Gi barna gode vaner i forhold til variert og sunt kosthold.

Kunst , kultur og kreativitetGi barna muligheter til å utforske ulikt formingsmateriell og gi dem mulighet til å skape og bruke sin egen fantasi. La barna bli kjent med musikk, dans og drama.

Natur, miljø og teknikkGi barna muligheter til å forstå naturens årstider og gi dem forståelse for hvordan vi behandler planter og dyr og hvordan vi opptrer i naturen.

Etikk, religion og filosofiGi barna muligheter til refleksjon og respekt for mangfoldet i gruppa. Lære dem om verdier og tradisjoner i kristen og humanistisk arv og tradisjon.

Nærmiljø og samfunnBarna skal bli kjent med å utforske nærmiljøet sitt. Hvordan samfunnet fungerer uten-for familien, få kjennskap til tradisjoner og levesett.

Antall, rom og formBarna skal få kjennskap til å erfare, utforske og leke med ulike former og mønstre. Gi barna erfaringer med vekt, mål og volum. Lære matematikk forståelse gjennom lek og erfaring.

9

Avdeling Bjørnehiet

Bjørnehiet har dette året en avdeling med 15 barn fra 2–6 år. Dette året er det 3 barn under 3 år, derfor er barnegruppa redusert fra 18 til 15 barn. Barna er i alderen fra 2–6 år, det er 10 jenter og 5 gutter.

På Bjørnehiet jobber Stine Langerød som pedagogisk leder, Tove Aa. Larsson er barne og ungsdomsarbeider og Inger B. Bratsberg er barnepleier.

På Bjørnehiet er de opptatt av å gi barna trygghet, omsorg og glede i en god og forut-sigbar hverdag. De gir barna rom og tid til lek, glede og mestring. Gjennom barnehage-året jobber de med ulike temaer som er felles for hele barnehagen. Dette gir en helhet og samarbeid på tvers av avdelinger. På Bjørnehiet har vi ekstra fokus på vennskap og relasjoner. Dette fokuserer vi på blant annet gjennom ukens Hjertebarn, barnesamtaler og Løvesamlinger der vi har fokus på sosialt samspill og vennskap.

Vi lager mat en dag i uken. Da er barna med på selve matlagingen, borddekking og ser-vering. Turdag har vi en fast dag i uken, både korte og lengre turer.

10

Avdeling Maurtua

Maurtua er en avdeling med 18 barn i alderen 3–6 år. Dette året er vi 10 gutter og 8 jenter.

På Maurtua jobber Kristin Meyer Lund som pedagogisk leder, Astrid B. Johannessen tar utdanning som barne og ungdomsarbeider og Venke Haugland er assistent. Trine G. Andersen er barne og ungdomsarbeider og er på Maurtua når Astrid har fridag. Vi utfyller hverandre på en god måte i arbeidet og jobber sammen mot felles mål.

På Maurtua jobber vi for at alle barna skal ha en venn. Det er viktig for oss at alle barna blir sett i hverdagen. For å nå dette målet, arbeider vi med å lytte til barna og se deres behov. Vi lar barna få medvirke gjennom at de får være med og bestemme aktiviteter, turmål, mat, leker og spill.

Vi er også en avdeling som har fokus på uteliv, vi benytter oss mye av lawo plassen vi har bygd opp i Blomsterskogen rett på utsiden av barnehagen. Vi reiser også på andre turer i nærmiljøet og noen ganger turer med buss.

11

Avdeling Fuglespretten

Fuglespretten er en avdeling som ligger i et lite hus med hage, en stykke fra hoved barnehagen, ved siden av Åfoss skole. Barnegruppa er i alderen 1–6 år og har 15 barn, 3 plasser er forbeholdt barn under 3 år. Dette året er det 11 jenter og 4 gutter.

I Fuglespretten jobber Elisabeth Bals som pedagogisk leder, Trine Ruud Olaussen er barne og ungdomsarbeider og Britt Fornes Danielsen holder nå på å ta utdanning som barne og ungdomsarbeider.

Fuglespretten benytter seg av skolens uteområde med ballbaner og akebakke om vinteren. De har også fått låne skolens gymsal 1 gang i uka.

Dag og ukeplan sikrer at barna får oppleve lek, glede og mestring. Vi har fokus på so-sial kompetanse og vennskap, samt barnas medvirkning i sin barnehage hverdag. Dette skjer ved barnesamtaler, tur/mat/aktivitetsvalg og felles barnemøte 1 gang i måneden. Språk og matematikk integreres daglig i hverdagsaktiviteter, samlingsstunder, temaer og i alders,- og lekegrupper.

12

Avdeling Trollstua

Trollstua er en avdeling med kun 9 barn i alderen 1–3 år. Avdelinger med 9 barn og 3 voksne hører til sjeldenheten i Skien kommune. Dette er en liten og trygg gruppe for de minste barna som har sine første år i barnehagen.

På Trollstua jobber Lene Innleggen som pedagogisk leder, Gerd L. Fjågesund er barne og ungdomsarbeider, Tordis N. Sneltvedt tar nå utdanning som barne og ungdoms-arbeider. Trine G. Andersen er barne og ungdomsarbeider og jobber når Tordis og Gerd har sine fridager.

Trollstua jobber med primærkontakter som er med å sikre at overgangen fra hjem til barnehage oppleves så trygg som mulig både for barn og foreldre. Primærkontakten har spesielt ansvar for å følge barnet i oppstartsfasen, men også ellers i hverdagen.

Trollstua fokuserer mye på vennskap og relasjonskompetanse og ser ofte at barna knyt-ter gode vennskapsbånd allerede fra småbarnsalder som følger dem gjennom hele barnehagetiden og videre inn i skolen.

Månedsplaner sikrer at vi følger opp barnehagens visjon : Lek, glede og mestring gjenn-om å gi barna varierte og utfordrende erfaringer. Vi jobber med felles temaer som er tilrettelagt for 1 – 3 åringene. Vi bruker jevnlig mini-røris som er bevegelse til musikk. Vi utforsker nærmiljøet, har ulike formingsaktiviteter og daglig samlingsstund.

13

Førskolegruppa 2016/2017Førskolegruppa består av 13 barn fra 3 ulike avdelinger og den ledes av 3 peda-gogisk ledere. Gruppa samles 1 gang i uka. I høstsemesteret bruker vi lawoen i skogen og i vårsemesteret får vi låne et klasserom på skolen. Vi har flere felles turer gjennom barnehageåret: Mersmak-festivalen, kirkevandring, feiring av Henrik Ibsen, fotballcup og trafikk dag på NAF banen. Førskolegruppa har fokus på språk, matematikk og sosial kompetanse gjennom hele barnehage året.

14

Barnesamtaler

Systematisk metode å snakke med barn på. I denne metoden er det musa Marius som er gjennomgangsfigur, det er en perm som består av ulike bilder og spørsmål. Bildene er hentet fra barnehage og hjemmesituasjoner, denne metoden er et godt verktøy for personalet til å snakke med barna.

15

MatserveringI Åfoss barnehage serveres det variert og sunt kosthold, ett brødmåltid hver dag med ulike pålegg og et varmt måltid ca hver 14 dag. Avdelingene styrer hvilken dag de har varmt måltid. Det serveres frukt og knekkebrød hver ettermiddag og ulik frukt og grønnsaker deles opp på fat, som serveres barna. Barna får melk til alle måltider. De som ikke har spist frokost hjemme må ha med niste til frokost.

16

Temaer og merkedager 2016/2017

Måned Datoer/aktiviteter

AUGUST - Bli kjent – nye barn begynner

SEPTEMBER - Vennskap - 2. september: barnehagens bursdag

OKTOBER - Høst

NOVEMBER - Matematikk - 28. november: felles adventstund

DESEMBER

- Jul - 12. desember: Trollstua har julefrokost - 13. desember: Lucia-feiring. Førskolegruppa går i Åfoss bhg

om ettermiddagen - 13. desember: Lucia-feiring i avd. Fuglespretten om morgenen - 14. desember: Bjørnehiet har julefrokost - 15. desember: Maurtua har julefrokost - 21. desember: Nissefest

JANUAR - Språk og eventyr

FEBRUAR - Språk og eventyr - Vinteraktivitetsdag - 17. februar: karneval

MARS - Kunst, kultur og kreativitet

APRIL - Påske - Kunst, kultur og kreativitet - Felles utstilling

MAI - Norge – nasjonaldag - Dugnad - 16. mai: vi går i tog og har foreldrekaffe etterpå

JUNI - Nærmiljø – utflukter - Sommeravslutning

JULI - Sommer aktiviteter

17

DEL 2

Lek, vennskap og relasjonskompetanse

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og men ings fylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgiv elser. (Bhg.loven, §2 Barnehagens innhold)

Skien kommune har hatt lek, vennskap og relasjonskompetanse som et satsnings­område over flere år. I denne perioden hadde alle barnehagene et utviklingsarbeid knyttet opp mot lek.

• Leken er barnas hovedprosjekt, den er viktig og nødvendig. • Å delta i lek og få gode venner er avgjørende for barns trivsel. • Samspill med andre barn legger grunnlaget for sosial kompetanse og læring,

ettersom barnet i samspill lærer å ta hensyn til og tilpasse seg de andre barna. • Barnehagens ansatte har et felles ansvar for å starte, verne og videreutvikle lek. • Leken står sterkt i barnehagehverdagen og leken som verdi for barns trivsel og

utvikling ligger til grunn for alle fokusområder. • Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av

alder, kjønn, språklig og kulturell ulikhet. • Lek fremmer barnets utvikling, både emosjonelt, språklig, motorisk og kognitivt. • Lek bidrar til bearbeiding av følelser.• Lek gir glede!

18

Når barna leker, trener de på disse

ferdighetene

Opt

imis

tisk

Påga

ngsm

ot

Ansv

arlig

O

mso

rgsf

ull

Kommunikasjon Holder fokus

Problemløsning

Innordner seg

Opp

mer

ksom

het

Kons

entr

asjo

n

Tåler å streve Tåler motstand

19

Dette er lek sola – utarbeidet av Wenche Gulseth og Heidi Halvorsen i Buerflata barnehage. Sola illustrerer noe av det barna lærer i lek. Forskning viser at disse ferdighetene har betydning for å lykkes senere i livet.

Barns medvirkning

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Bhg.loven § 3. Barns rett til medvirkning)

Hvordan jobber personalet med barns medvirkning:• Personalet må være lydhøre og sensitive overfor barnas språklige, kroppslige og

følelsesmessige uttrykk. • Personalet i barnehagen har ansvar for å bygge en god relasjon med barna. Dette

krever også god kommunikasjon mellom personalet og foreldrene. • Å medvirke er ikke det samme som å bestemme over egen hverdag. Derfor

krever dette også tydelige voksne som må hjelpe barna til å sette seg inn i andres situasjon og lære seg å ta hensyn til andre i barnegruppa.

• Å medvirke betyr at det skal spille en rolle at du er der, du skal få «ha en finger med i spillet», og din mening skal ha betydning. Begrepet trer inn når vi er i et sosialt fellesskap og det handler både om å kreve og å gi.

• Barnas synspunkter skal tillegges vekt, men barna skal også lære at valg har konsekvenser.

• Barnehagenes fokus på lek, vennskap og relasjoner samt bruk av barnesamtaler, handler også om sensitivitet og lydhørhet overfor barn.

20

Rammeplanens fagområder

I tillegg til systematisk og godt arbeid med lek, vennskap og relasjonskompetanse, gir rammeplanen føringer om at barnehagene skal arbeide med sju ulike fagområder.

Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. (R.plan s. 33)

Antall, rom og form

Kunst, kul-tur og kreati-

vitet

Kommuni-kasjon,

språk og tekst

Etikk, religion og

filisofi

Nærmiljø og samfunn

Natur, miljø og teknikk

Kropp og bevegelse

• Arbeidet med fagområdene foregår i barnehagens daglige aktiviteter og lek. • Barns nysgjerrighet og interesser bør danne grunnlaget for læringsprosesser og

temaer i barnehagen. • I barnehagen er det ikke selve læringen og resultatet som er viktig, men

prosessene i arbeidet, erfaringene barna gjør og opplevelsene det gir.

21

Barnehagenes arbeid med språkmiljøetRammeplanen sier om barnehagens innhold at småbarnsalderen er den grunnlegg­ende perioden for språkutvikling og at personalet er viktige språkmodeller. I kommunens barnehager har arbeidet med å sikre et likeverdig og godt språkmiljø vært et satsingsområde siden 2010, da Tiltaksplan for kvalitet i barnehagens språkmiljø ble ferdig stilt. Tiltaksplanen følges opp av jevnlig kompetanseheving til personalet i tråd med planens 4 hovedmålsettinger: 1. Styrke begrep og ordforråd2. Styrke fortellerevne3. Styrke språklig bevissthet4. Styrke foreldremedvirkning

Barnehagenes arbeid med det matematiske læringsmiljøetSkien kommune har utarbeidet en Tiltaksplan for kvalitet i det matematiske lærings­miljøet i Skiens barnehager. I planen understrekes betydningen av å jobbe med fag­området i barnehagens hverdagsaktiviteter og lek. Det krever bevisste voksne som kan bidra og støtte opp om barns nysgjerrighet, undring og utforsking. Planen er delt inn i 5 ulike områder som barnehagene skal jobbe med: 1. Tallrekken2. Matematiske begrep3. Geometriske former4. Sortering, sammenligning5. Plassering, orientering

22

Overgang mellom barnehage og skole

• Det siste året barnet går i barnehagen er et spennende år for barnet. Barnehagene har egne, individuelle opplegg for sine skolestartere, noe som skaper forventning og nysgjerrighet før skolestart.

• Skien kommune har utarbeidet overgangsrutiner mellom barnehage og skole. Rutinene sikrer at barnehager og skoler/ SFO blir kjent med hverandres arbeidsmåter ved felles møter. Barna blir kjent med skolemiljøet, lærere og medelever.

• Det er utarbeidet en egen brosjyre som deles ut til foreldre i alle barnehager siste året før skolestart. Brosjyren gir god informasjon om overgangsrutinene.

23

Planlegging, dokumentasjon og vurdering

Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes.• Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt

og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.

• Barnehagens dokumentasjon skal gi informasjon til foreldre, barnehagemyndighet og andre om det barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Dokumentasjon knyttet til arbeid med enkeltbarn brukes ved behov for kontakt med hjelpeinstanser uten­for barnehagen. Dette skjer i nært samarbeid og forståelse med barnas foresatte. I tillegg bruker barnehagen dokumentasjon av virksomheten som grunnlag for

refleksjon og vurdering. Vurderingsarbeid må være knyttet til mål og planer for arbeidet.

• Gjennom samtaler med barn får personalet i barnehagen en forståelse av hvordan barn opplever sin hverdag i barne­hagen. Dette hensyntas i eva­lueringsarbeidet.Puls er et di­gitalt vurderingsverktøy som brukes til å evaluere mål og tiltak knyttet til arbeidet med strategisk plan. Hvert annet år gjennomføres det bruker­ og medarbeiderundersøkelser i alle kommunens barnehager. Disse undersøkelsene brukes systematisk i vurderingsarbei­det.

24

Kompetanseutvikling i kommunenes barnehager

Å være voksen i barnehagen krever kompetanse om barn. De ansatte er barnehagens viktigste ressurs. For å gi et godt barnehagetilbud til alle barn må de voksne vite og forstå den viktige rollen de har i barns liv. Barnehagene er lærende organisasjoner som kontinuerlig reflekterer over mål og veivalg. Alle som jobber i barnehagen har et ansvar og en forpliktelse til å jobbe mot felles må. • Barnehagene har jevnlige, interne møter hvor de reflekterer over og diskuterer sin

praksis. I tillegg er det avsatt 5 planleggingsdager årlig til intern planlegging, kurs og kompetanseutvikling. Barnehagevandring er en metode som brukes av styrerne for å se, gi tilbakemelding og veilede sine ansatte i jobben de gjør.

• Nytilsatte assistenter og fagarbeidere får opplæring og innføring i barnehagens arbeid på arbeidsplassen. Nytilsatte barnehagelærere og pedagogiske ledere får tilbud om veiledning av eksterne veiledere.

• Oppvekstavdelingen tilbyr barnehagene kurs og kompetanseheving innenfor satsings områdene i Strategisk plan.

25

Samarbeid med foreldre og foresatte

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings­ og aktivitetsmuligheter i nær forståelse med barnas hjem. (Bhg.loven, §1 Formål)

Foreldre og foresatte er de viktigste i barnas liv, og har god kunnskap om sine barn. Det er barnehagens ansvar å etablere gode samarbeidsarenaer med klare målsettinger for involvering og medvirkning av foreldre/ foresatte.• I det daglige møtet når barna leveres og hentes har vi mulighet til å bli kjent og

skape tillit.• Barnehagen forventer at alle foresatte

deler informasjon som er vesentlig for barnets ve og vel.

• Barnehagen forventer at alle foresatte leser informasjon fra barnehagen, forbereder seg til samtaler og tar opp ting man er opptatt av som barnehagen skal/ kan følge opp.

• Dersom det er noe spesielt vi trenger å snakke om som gjelder barnet, ønsker vi at det gjøres utenom barnets påhør.

• Barnehagene bruker et elektronisk verktøy kalt Hypernett til registrering av daglige aktiviteter, fremmøte og til kommunikasjon med foresatte.

• Barnehagene har minst to foreldresamtaler årlig

26

• Barnehagene har ulike tradisjoner vedrørende foreldrearrangement, men alle inviterer til ett eller flere arrangement i løpet av året.

• Barnehagene i Skien tilbyr temarettede foreldremøter tilpasset de ulike utviklings­nivåene hos barn. I løpet av barnehageperioden vil man som foresatt få tilbud om å delta på foreldremøte som omhandler ”språkutvikling”, ”selvstendighet/ trass”, ”lek og vennskap”, ”matematikk” og ” førskolebarnet”. Man vil også bli invitert til foreldremøter der man kan få informasjon og gi innspill om barnehagens konkrete arbeid.

• Barnehagens foreldreråd består av alle foresatte/ foreldre. Disse velger represen­tanter til foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Det velges to representanter fra hver avdeling/ gruppe. Foreldrene har videre to representanter i barnehagens Samarbeidsutvalg, som er et kontaktskapende og rådgivende organ. Her sitter det også to representanter fra personalet samt to politikere som representerer barnehagens eier. Styrer møter med talerett, skriver innkalling og referat.

27

Samarbeid med andre

Alle enheter i Oppvekst samarbeider om barn og unge gjennom en modell kalt BTI (bedre tverrfaglig innsats). De barna som barnehagen blir bekymret for vil følges opp gjennom BTI – modellen. Barnehagen vil trekke barnets foresatte tidlig med i bekymringen.

Barnehagene har fast samarbeid med ulike fag­personer tilknyttet enkeltbarn. For barn som trenger ekstra oppfølging er dette de instansene vi samarbei­der hyppigst med:• PPT (Pedagogisk, psykologisk tjeneste.) PP ­

rådgiver utreder og skriver sakkyndig vurdering som konkluderer med hvilke tiltak som bør iverksettes rundt barnet. Veileder ansatte og foresatte. I tillegg er det logoped ansatt i PPT.

• Fagenhet for spesialpedagogisk hjelp og støttetiltak. Her arbeider det spesialpedagoger og støttepedagoger som etter enkeltvedtak vil komme ut å arbeide direkte med barn, individuelt eller i gruppe.

• Barnevernstjenesten. Barnehagen er pliktig til å melde bekymring til barneverns­tjenesten. Etter mottatt bekymring vil barnevernstjenesten vurdere om det er grunnlag for å opprette undersøkelse. Etter en undersøkelse vil barnevernet ha ulike hjelpetiltak, det kan for eksempel være veiledning av foresatte.

• Helsestasjon for barn, unge og gravide. Barnehagene har en fast kontaktperson på Helsestasjonen. Man kan kontakte helsesøster/ kontaktperson for å få generelle råd om barns helse, og det kan være et fast samarbeid om enkeltbarn.

Flere barnehager har inngått avtale med barnehagelærerutdanninga ved Høyskolen i Sørøstnorge om å være praksisbarnehage for studenter som tar barnehagelærerut­danning.

Åfoss barnehageRambergvegen 21,

3731 SkienTlf: 35 54 65 84

Mail: wenchedale.jansson@skien.kommune.no

Avdeling FuglesprettenTlf: 35 54 66 36

– den gode og inkluderende møteplass