Opplæring av barn med utviklingsforstyrrelser - Pedagogikk… av barn med utviklingsforstyrrelser.pdf · Dette skal jeg snakke om Ulike opplæringstilbud til barn med gjennomgripende

Intensiv opplæring av barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser

Are Karlsen

Dette skal jeg snakke om

Ulike opplæringstilbud til barn med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser

Kjennetegn ved opplæringsformen Dokumentasjonsgrunnlaget Rammer for å gjennomføre opplæring Opplæringsmetodikk Eksempler på opplæringsprogrammer Etikk, kritikk, utfordringer og konklusjon

Are Karlsen - pedagogikk.no 2

Opplæring/behandling av barn med autisme

Fem dominerende opplærings/behandlingsformer: Spesialundervisning Sansemotorisk behandling Psykoterapier Biologiske og medisinske intervensjoner Opplæring basert på anvendt atferdsanalyse

(Smith, 1996)


Spesialpedagogikk

TEACCH-modellen (Schopler & Olley, 1982) har størst utbredelse av spesialpedagogiske modeller• Vektlegger viktigheten av å etablere positive relasjoner

mellom barnet, foreldre og opplæringspersonell• Foregår i stor grad i klasserom sammen med andre barn• Større fokus på å benytte ervervede ferdigheter innenfor

dette miljøet, enn å generalisere ferdighetene til andre miljøer

Med flere


Spesialpedagogikk:Dokumentasjon

Dokumentasjon av TEACCH-modellen: Schopler, m. fl. (1982) fant at de fleste barna viste fremgang

(n=657)• Smith (1996) påpeker svakheter ved studien, som (a) uklar

prosedyre for utveglese av subjekter, lite homogen gruppe (51% hadde infantil autisme), og manglende innsamlede data (53% av spørreskjema)

Ozonoff & Cathcart (1998) rapporterte om bedring av ferdigheter i imitasjon, motorikk og begrepsforståelse• Det er en svakhet at studien ikke undersøkte bruken av

talespråk


Sansemotorisk behandling

Sensory Integration Therapy (Ayres, 1972, 1979)• Fokuser på stimulering av hud og det vestibulære system,

for å bedre barnas evne til å motta stimuli Auditory Integration Training (Rimland & Edelson, 1995)

• Fokuserer på bedring av lytteferdigheter Facilitated Communication (FC) (Biklen, 1993)

• Barnet blir håndledet til å uttrykke behov gjennom en datamaskin

Med flere


Sansemotorisk behandling: Dokumentasjon

Det foreligger manglende dokumentasjon av effekten til alle disse metodene (Smith, 1996).

Bruken av FC er sterkt kritisert, blant annet i forbindelse med overgreps saker


Psykoterapier Psykoanalyse (Bettelheim, 1967)

• Vanlig behandlingsform frem til 1960 tallet, men fortsatt i bruk i enkelte europeiske land

• Bakgrunn i teorien om ”kalde mødre”• Barna ble ofte separert fra mødre for å få omsorg, mens

mødrene mottok psykoterapi Holding Therapy (Welch, 1987)

• Holde barnet tett, for å kompansere for manglene omsorg Options (Kaufman, 1976) Gentle Teaching (McGee & Gonzales, 1990)


Psykoterapier: Dokumentasjon

Manglende dokumentasjon for alle metodene Smith (1996) betviler effekten av alle metodene, da de har

utspring i et feil syn på hva som forårsaker autisme


Biologiske og medisinske intervensjoner Biologiske og medisinske intervensjoner har vært benyttet for å

sette nervesystemet i stand til å fungere på best mulig måte i vanlige omgivelser (Smith, 1996)

Det arbeides mye med å finne typer av kosttilskudd og medikamenter som har positive effekter på barn med autisme

En rekke ulike dietter blir benyttet, og videre utprøvd, i forhold til barn med autisme, som for eksempel gluten- og melkefri diett (Shaw, 2002)


Biologiske og medisinske intervensjoner: Dokumentasjon

Mange medikamenter kan ha ha positiv virking med tanke på å redusere uønsket atferd

Det mangler dokumentasjon på at medikamenter alene har positive effekter i forhold til å utvikle ferdigheter

Ulike dietter og former for kosttilskudd er beskrevet å ha positive effekter ovenfor enkeltbarn, men det mangler fullgode studier som dokumenterer positive effekter for store grupper av barn


Individuelt tilpasset opplæring

Individuell tilpasning må være et hovedprinsipp ved alle opplæring av barn.

Opplæringen må tilpasses det enkeltes barn ferdigheter og egenart

(Green, 1996; Karlsen, 2003)


Tidlig opplæring Opplæringen bør igangsettes så tidlig som mulig Studier viser at barna erverver flere ferdigheter og har en

raskere læringsprogresjon ved tidlig oppstart av opplæringen Barna har store mangler i ferdigheter. Dess før opplæring

starter dess mer kan barnet lære Forskjellen i fungering mellom barn med utviklingsforstyrrelser

og andre barn blir større og større etter hvert som barna blir eldre

Tidlig og intensiv opplæring bedrer barnets prognose med tanke på fremtidig fungering

(Birnbrauer & Leach, 1993; Lovaas, 1987; McEachin, m.fl., 1993; Perry, m. fl., 1995)


Intensiv opplæring Intensiv opplæring innebærer minimum 30 timer en-til-en

opplæring per uke Studier viser vesentlig bedre resultater ved mer enn 30 timer

opplæring per uke, enn ved mindre enn 15 timer opplæring per uke

Like viktig er intensiteten i hver enkelt opplæringsøkt, som bl. a. avhenger av hvor mange læringsmuligheter barnet presenteres for i løpet av hver enkelt opplæringstime

Best resultater er oppnådd der hvor opplæringen har pågått med høy intensitet i minimum 2-3 år

(Birnbrauer & Lech, 1993; Fenske, m. fl., 1985; Lovaas, 1987;Perry, 1995; Sheinkopf & Siegel, 1998)


Atferdsanalytisk opplæring Det benyttes prinsipper fra den anvendte atferdsanalysen. Metodikken er utviklet gjennom atferdsanalytisk forskning. Et viktig element ligger i grundige analyser av barns atferd. Det brukes teknikker som forsterkning, ekstinksjon (opphør av

forsterkning), prompting (hjelp), promptfading (fjerning av hjelp) og shaping (forming av atferd)

(Cooper, 1987; Green, 1996; Leaf & McEachin, 1999)


Systematisk etablering av små målbare atferdsenheter

Avanserte ferdigheter blir delt opp i små målbare atferdsenheter.

Det enkelte atferdsenhetene blir etablert hver for seg, før de blir satte sammen til mer avanserte ferdigheter.

(Koegel & Koegel, 1995; Lovaas & Smith, 1989)


Fokus på variasjon av opplæringsform

Det benyttes ulike opplæringsformat, som for eksempel• Discrete trail teaching (Catania, 1992; Leaf & McEachin,

1999)• Incidental teaching (Fenske, Krantz & McClannahan, 2001)• Fluencybasert opplæring (Lindsley, 1997)• Ulike former for free-operant læring


Fokus på generalisering av ferdigheter Det er stort fokus på generalisering av ferdigheter

(stimulusgeneralisering, responsgeneralisering og opprettholdelse/vedlikehold) (Cooper, m. fl., 1987)

Generalisering fremmes gjennom:• Opplæring og praktisering i ulike miljøer• Opplæring og praktisering sammen med forskjellige

personer• Endring av forsterkerskjema• Riktig valg av forsterkere (forsterkere som forekommer i

naturlige situasjoner)• Motiverende innlæringsbetingelser uten tvang• Bruk av ulikt stimulusmateriell


Hyppige evalueringer

Barnas progresjon blir evaluert daglig av barnets nærpersoner Progresjonen blir evaluert ukentlig av eksterne veiledere Hyppige evalueringer sikrer at mindre effektive opplæringstiltak

for blir korrigerte

(Koegel & Koegel, 1995; Lovaas & Smith, 1989)


Spesielt tilrettelagte opplæringsarenaer

Et viktig mål er å lære barna ferdigheter de kan benytte i samhandling med andre barn.

Barna bør derfor være på en arena hvor det også er normalbarn.

I tillegg må et spesielt opplæringsrom stilles disponibelt for barnet.

(Green, 1996; Leaf & McEachin, 1999)


Involvering av nærpersoner

Opplæringsformen fordrer ett tett samarbeid med barnets familie (foreldre).

Foreldrene er de personene i som barnet best, og vet hvordan barnet fungerer i ulike situasjoner.

Foreldrene bidrar med nødvendig informasjon om sitt barns fungering i ulike miljøer.

Foreldrene har en viktig funksjon gjennom å overføre ferdigheter til hjemmemiljøet.

(Green, 1996; Leaf & McEachin, 1999)


Dokumentasjonsgrunnlaget

En rekke studier viser at tidlig og intensiv opplæring, basert på anvendt atferdsanalyse, har en positiv effekt på førskolebarn med utviklingsforstyrrelser


Eksempler på studier Anderson S. R., Avery D. L., DiPietro E. K., Edwards G. L. & Christian

W. P. (1987) Intensive Home-based Early Intervention with Autistic Children. Education and Treatment of Children,10, 352-366

Birnbrauer, J. S. & Leach, D. J. (1993) The Murdoch EarlyIntervention Program after 2 years. Behavior Change, 10,63-74

Lovaas, O. I. (1987) Behavioral Treatment and Normal Educational and Intellectual Functioning in Young Autistic Children. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 1, 3-9.

Perry, R., Cohen, I. & DeCarlo, R. (1995) Case study: Deterioration, autism, and recovery in two siblings. Journal of the American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 34, 232-237.

Sallows, G, & Graupner, T. (2002) Replication of the UCLA Model of Intensive Behavioral Treatment: Result after Three Years.. Presented at the IASSID Conference, Dublin, June 2002

Sheinkopf, S.J. & Siegel, B. (1998) Home-based behavioral treatment of young children with autism. Journal of Autism and Developmental Disorders, 1, 15-23


Fellestrekk ved ”best outcome” studier

Barna har startet opplæring i ung alder (før 3,5 - 4 år), Barna har mottatt et høyt antall timer opplæring per uke

(minimum 30 t/uke) Opplæringen har blitt gjennomført av kvalifisert personell Det har blitt gitt hyppig veiledning fra eksperter innen området Det har vært stor involvering fra barnas familier


Gjennomføring av opplæring:Fysiske rammer

Barnet bør være integrert i en vanlig barnehage Barnet må disponere et eget opplæringsrom Nødvendig opplæringsmateriell og motivasjonsmidler

(forsterkere) må være tilgjengelig


Gjennomføring av opplæring:Personell

Effektiv opplæring krever en-til-en oppfølging, minimum 30 timer per uke

De som gjennomfører opplæringen må ha erfaring med, eller få opplæring i arbeidsmetoden

Det kreves oppfølging/veiledning fra personer med spesiell kompetanse på området


SamarbeidOpplæringsformen krever et tett samarbeid mellom foreldre,

barnehager/ skoler og veiledende instans Foreldrene er de personene i som kjenner sitt barn best Foreldrene bidrar med nødvendig informasjon om sitt barns

fungering i ulike miljøer Foreldrene har en viktig funksjon gjennom å overføre

ferdigheter til hjemmemiljøet Ansatte i barnehager og skoler er de som gjennomfører

hovedvekten av den systematiske opplæringen av barna Ansatte i barnehager og på skoler innehar høy kompetanse

vedrørende barnas normalutvikling Alle involverte må bli hørt og ha påvirkningsmuligheter Foreldre har reservasjonsmuligheter


OpplæringsområderAlle ferdigheter som normalt utvikles hos førskolebarn

Eksempler: Imitasjonsferdigheter (verbal og ikke-verbal) Språkforståelse Talespråk/alternativ kommunikasjon Begreper Lekeferdigheter Selvstendighetsferdigheter Avansert språk - setningsoppbygning Sosialt språk - sosiale ferdigheter Akademiske ferdigheter Motoriske ferdigheter


Involvering av andre barn

Andre barn blir tidlig involvert i opplæringen av barnet med forsinket utvikling

Involveringen av andre barn skjer på flere ulike måter: Andre barn som opplæringspersonell Barnet mottar opplæring sammen med andre barn Andre barn som modeller (observasjonslæring) Gruppeøvelser Styrte lekegrupper Frilek


Forsterkere

Positiv forsterkning forekommer når noe blir tilført etter en respons, og det fører til at sannsynligheten for at atferden gjentas øker

I opplæringsøyemed blir presentasjoner av forsterkere benyttet for å øke frekvensen av de responsene vi ønsker å etablere hos et barn

(Catania, 1992)


Ulike grupper forsterkere

Verbale forsterkere• Eksempel: Ros

Sosiale forsterkere• Eksempel: Smil, kiling eller kjærtegn

Materielle forsterkere• Eksempel: Leker

Spiselige forsterkere• Eksempel: Godteri, kjeks eller drikke

Aktiviteter• Eksempel: Hopping, husking eller lek

(Leaf & McEachin, 1999; Lovaas, m. fl., 1981)


Forsterkerpreferanser

Effektiv opplæring av barn med autisme krever at det benyttes forsterkere som har verdi for barna (selv om de er uvanlige for oss)

Tar en ikke hensyn til dette, reduseres barnets mulighet for læring

Hva som er forsterkere for ulike typer atferd vil variere fra barn til barn, fra tidspunkt til tidspunkt

Det er viktig med variasjon i tilgjengelige forsterkere Hvordan finne effektive forsterkere: FORSTERKERKARTLEGGING


Prompt

Prompt er en hjelpestimulus som blir benyttet for å øke mulighetene for at barnet vil fremvise en korrekt respons ved presentasjon av bestemte stimuli

Dette innebærer at en ved innlæring av nye ferdigheter gir en type hjelp som gjør at sjansene for at personen skal utføre handlingen riktig øker

Prompt er en hjelp: Dersom barnet ikke klarer det, må den voksne hjelpe barnet

Hvilken type prompt som blir benyttet i en gitt situasjonavhenger av oppgavens art og barnets ferdigheter

(Billingsly & Romer, 1983; Cooper, m. fl., 1987)


Ulike typer prompt

Fire hovedtyper av prompt: Verbale direksjoner

• Lærer hjelper barnet gjennom bruk av eget språk Modellering

• Lærer viser hvordan responsen skal utføres Fysisk prompt

• Lærer håndleder barnet til å utføre riktig respons Stimulus prompt

• Lærer kan for eksempel plassere stimuli i en posisjon somgjør det enklere for barnet

(Cooper, m. fl., 1987)


Promptfading

Når det er benyttet prompt for å lære inne en ny respons, er det viktig å gradvis være i stand til å fjerne prompten, slik at barnet kan fremvise responsen uten hjelp

Fading er er teknikk som innebærer en gradvis nedtrapping av, og tilslutt bortfall av hjelp

(Cooper, m.fl.,1987)


Kvalitetsfaktorer Forberedelse til opplæring, for å sikre at all oppmerksomhet kan rettes

mot barnet mens opplæring pågår Etablering av oppmerksomhet hos barnet, for å sikre at barnet har

fokus mot oppgaven som blir formidlet Hvordan instruksjoner presenteres, for å gjøre de mest mulig forståelig

for barnet Hvordan hjelp (prompt) gies og avtrappes (fades), for å sikre at barnet

mestrer oppgaver uten å bli for avhengig av hjelp Hvordan forme (shape) ønsket atferd, for å hjelpe barnet til å etablere

de ferdigheter vi ønsker Hvordan, når og hvilke tilbakemeldinger (forsterkere) formidles, for å

motivere barnet til videre læring Tilpasse lengden og vanskelighetsgraden på en opplæringsøkt, for å

fremme mest mulig effektiv læring med stor grad av mestring

(Leaf & McEachin, 1999; McClannehan & Krantz, 1991)


Generalisering

I opplæringssammenheng kan generalisering defineres som forekomst av relevant atferd, også under andre betingelser enn de ble etablert under

(Stokes & Baer, 1977)


Ulike former for generalisering

Stimulusgeneralisering• Atferd forekommer under kontroll av andre stimuli enn den

var innlært under Responsgeneralisering

• Innlæring av en respons medfører at barnet kan fremføre andre responser som som det ikke er gjennomført opplæring i forhold til

Opprettholdelse• Forekomst av responser det tidligere ble gjennomført

opplæring i forhold til, etter avsluttet opplæring

(Cooper, m. fl., 1987; Lovaas, 1991)


Diskriminasjon

Når en operant respons, som følge av læring, inntreffer med høyere sannsynlighet under visse stimulusbetingelser enn under andre

Diskriminasjon etableres vanligvis når en respons blir forsterket under noen stimulusbetingelser men ikke under andre.

Et eksempel på diskriminasjon kan være når et barn peker på bil hver gang vi sier ”pek på bil”, men ikke når vi sier ”pek på tog”

(Svartdal og Flaten, 1998)


Datainnsamling

Datainnsamling er en viktig side ved atferdsanalytisk opplæring Data er nødvendig for å måle effekten av opplæringen, for

evaluering og for justering av opplæringen


Ulike nivåer av datainnsamling

Måling av langtidseffekt• For eksempel bruk av ulike tester ved oppstart, etter ett og

tre år. Måling av progresjon innen ulike programområder

• For eksempel registrering av når ett program er introdusert og når programmet mestret i ulike situasjoner

Registrering av progresjon innen enkeltøkter• For eksempel registrering av ”trailsdata”. Måling av hver

enkelt respons barnet fremviser i en opplæringssituasjon


Ulike ”format” på opplæringssituasjonen

Eksempler på ”opplæringsformat”: Discrete trail teaching Incidental teaching Fluencybasert opplæring Ulike former for ”free operant” læring


Discrete Trail Teaching

Avgrenser hver repetisjon under innlæring til en instruksjon, en respons og en tilbakemelding.

Ved hjelp av dette opplæringsformetat blir små målbare atferdsenheter innlært ved hjelp av gjentatte repetisjoner, frem til mestring.

(Catania, 1992; Leaf & McEachin, 1999)


Incidental teaching

Stegene: Miljøet legges til rette for egeninitiativ fra barnet Barnet viser et ikke promptet initiativ Lærer forespør en utdypning av barnet Barnet viser en promptet eller ikke promptet utdypning Lærer gir barnet det spør etter

(Fenske, Krantz & McClannahan, 2001)


”Fluencybasert” opplæring

Fluency = Speed + Accuracy Ett sett med opplæringsstrategier som har til siktemål å

”automatisere” ferdigheter

(Ogden R. Lindsley)


”Free-operant” opplæring

Kjennetegnes ved at opplæring foregår i naturlige situasjoner I motsetning til under ”discrete trail teaching” fremviser barnet

responser uavhengig av lærers instruksjoner


Ulike ”format” på opplæringssituasjonen

Eksempler på ”opplæringsformat”: Discrete trail teaching Incidental teaching Fluencybasert opplæring Ulike former for ”free operant” læring


Discrete Trail Teaching

Avgrenser hver repetisjon under innlæring til en instruksjon, en respons og en tilbakemelding.

Ved hjelp av dette opplæringsformetat blir små målbare atferdsenheter innlært ved hjelp av gjentatte repetisjoner, frem til mestring.

(Catania, 1992; Leaf & McEachin, 1999)


Incidental teachingStegene: Miljøet legges til rette for egeninitiativ fra barnet Barnet viser et ikke promptet initiativ Lærer forespør en utdypning av barnet Barnet viser en promptet eller ikke promptet utdypning Lærer gir barnet det spør etter

Eksempel: Barnet rekker ut hånden for å gripe en leke Lærer krever en nærmere spesifisering (hos barn med dårlig utviklet

språk kan trener f.eks. kreve imitasjon av en lyd) Eleven sier “jeg vil ha bilen” (evt. imiterer en lyd) Lærer gir barnet bilen

(Fenske, Krantz & McClannahan, 2001)


Forberedelser til opplæring

Diagnostisk utredning av barnet (ikke alltid nødvendig) Nødvendige rammebetingelser (rom og personell) Kartlegging av barnets ferdigheter Informasjon og samtykke fra foreldre Informasjon og opplæring av barnehageansatte Forsterkerkartlegging Anskaffelse av nødvendig materiell


Oppstart av opplæring

Alltid individuelt tilpasset Fokus på å etablere godt samarbeid med barnet Massiv formidlig av positive forsterkere på ”samarbeidatferd” Ekstinksjon av uønsket atferd

Eksempler på ferdigheter Komme til opplæringsstedet, når beskjed blir gitt Sitte på stolen til annen beskjed blir gitt Holde kroppen i ro Se på lærer Fravær av selvstimulering


Tidlig opplæringsområder

Ferdigheter som setter barnet i stand til å lære nye ferdigheter, ”lære barnet å lære”

Opplæringsområder Ikke verbal imitasjon Tidlig språkforståelse, følge beskjeder Samsvarstrening (matching) Tidlige lek og samhandlingsferdigheter Eventuelt verbal imitasjon


Ikke verbal imitasjon

Har som siktemål at barnet skal kunne imitere bevegelser på første forsøk

Instruksjon:• ”Gjør sånn” + utføre bevegelse

Øvelser:• Imitasjon av grovmotoriske bevegelser• Imitasjon av bevegelser med lekeobjekter• Imitasjon av finmottoriske bevegelser


Tidlig språkforståelse

Har som siktemål at barnet skal kunne diskriminere mellom, og følge enkle beskjeder

Eksempler:• Ta på navngitte kroppsdeler• Utføre enkle handlinger• Peke ut navngitte objekter


Samsvarstrening (matching)

Har som siktemål å lære barnet å se sammenhenger mellom ting

Instruksjon:• ”Finn samme (lik)” +gi barnet objekt/bilde

Oppgaver:• Objekt til objekt• Bilde til objekt• Objekt til bilde• Bilde til bilde• Med fler

Identiske og ikke identiske stimuli


Tidlige leke- og samhandlingsferdigheter

Har som siktemål at barnet skal kunne håndtere lekeobjekter på en riktig måte, og delta i enkel samhandling med andre

Eksempler:• Funksjonslek• Turtaking• Paralelllek


Verbal imitasjon

Har som siktemål at barnet skal kunne imitere språk

Instruksjon:• ”Si …….”• Eller bare ”…….”

Øvelser• Imitasjon av lyder• Imitasjon av lydkombinasjoner• Imitasjon av ord


Talespråkopplæring:Grunnleggende

1. Øking av vokalisering Stimulere til mest mulig produksjon av lyd

2. Lyder Lyder under imitasjonskontroll

3. Lydkombinasjoner Sette innlærte lyder sammen til lydkombinasjoner Konsonant-vokal kombinasjoner Vokal-konsonant kombinasjoner 3-lyds kombinasjoner


Talespråkopplæring:Viderekommende

4. Ord Sette sammen lyder/lydkombinasjoner til meningsfulle ord

5. ”Be-om” funksjoner Ordene brukes til å be om ulike ting på selv initiativ

6. Navnsetting Gi ordene som er lærte en mening, gjennom benevning


Talespråkopplæring:Avansert

7. Setninger Svare på spørsmål Stille spørsmål Beskrive ”Be-om” Grammatisk korrekt oppbygning/former

8. Sosialt språk/bruk av språk på eget initiativ Bruke språket korrekt i sosiale sammenhenger Holde seg til et tema Bruke språket på eget initiativ


Prompting teknikker i språkopplæring (hjelpeteknikker)

Manuelle prompt Imitasjon av munnbevegelser Forlengs kjeding Baklengs kjeding Volum Visuelle prompt

Det er av stor betydning at språkopplæringen gjøres så motiverende som mulig for barnet

Forsterkere Trenere som er motiverte Variasjon i trening Kreativitet


Eksempler på abstrakte begreper

Farger Former Størrelser Preposisjoner Pronomen Følelser Ja-nei Samme som – motsatt av – rim Tidsbegreper


Eksempler på avansert språk

Svare på hva, hvor, hvem, når, hvorfor og hvordan spørsmål Be om funksjoner med setning Stille spørsmål Fortell om Ta valg Høre på historier Fortelle historier Årsak og sammenheng Verb (fortid, nåtid og fremtid) Entall og flertall Gjenfortelling Funksjoner


Eksempler på ”sosialt språk”

”Sirkelleker” Barn som ”trener” Svare i grupper Vente på tur Innhente informasjon Konversasjon Motta og gi komplimenter Høre på samtale Snakke i telefonen Gester


Eksempler på faktakunnskap og førskoleferdigheter

Farvelegging Tegning Tall Bokstaver Telling Trafikkregler Rekke opp hånda


Eksempler på lekeferdigheter

Funksjonslek Puslespill Hemegåsa Ballspill Bordspill Late-som-lek Rollelek Regellek


Eksempler på selvhjelpsferdigheter

Av- og påkledning Pusse tenner Renslighetstrening Spise- og lage mat ferdigheter Rydde etter seg ”Nærmiljøferdigheter”


Kritikk mot opplæringsformen

Intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse har oftevært utsatt for kritikk

Oppsummering av kritikk mot opplæringsformen Opplæringsformen skaper ”robotaktige barn” Det benyttes straff og ubehag i opplæringen Opplæringsformen innebærer en stor belastning for barnas

foreldre Opplæringsformen er for intensiv for barna Barna får for liten tid sammen med andre barn


Overordnede etiske vurderinger

Bruk av metoder med dokumentert effekt, eller bruk av metoder uten dokumentert effekt

Høy intensitet eller lav intensitet på opplæringen Hvem tar det avgjørende valget i forhold til metode, foreldre

eller fagfolk Bruk av tvang eller fravær av tvang


Noen områder for forbedring/videreutvikling:

Systemisk arbeid Økt intensitet Tidlig identifisering Samarbeid Kompetanse Bedring og målretting av opplæringsprogram Fravær av tvang Resurstildeling Forskning Anvendelsesområder

(Karlsen, 2003)


Konklusjon

Tidlig og intensiv opplæring, basert på anvendt atferdsanalyse, er den intervensjonsformen som har dokumentert best effekt ovenfor førskolebarn med utviklingsforstyrrelser

Intervensjonsformen kan forbedres på en rekke områder


Aktuelle bøker Freeman, S. & Dake, L. (1996) Teach Me Language. Langley, Canada:

SKF Books

Goldstein, A. P. (1999) The Prepare Curriculum: Teaching Prosocial Competencies (Rev. ed.) Campaign, Ill: Research Press.

Leaf, R. & McEachin, J. (1999) A Work in Progress: Behavior Management Strategies and a Curriculum for Intensive Behavioral Treatment of Autism. DRL Books, L.L.C., New York.

Lovaas, O.I., Ackerman, A., Alexander, D., Firestone, P., Perkins, M., Young, D. B., Carr, E. G., & Newsom, C. (1981). Teaching Developmentally Disabled Children: The ME Book. Austin, TX: Pro-Ed.

Lovaas, O. I. (2003) Teaching Individuals with Developmental Delays: Basics. Austin, TX: Pro-Ed.


Aktuelle bøker II

Lovaas, O. I. (2003) Opplæring av mennesker med forsinket utvikling. Grunnleggende prinsipper og programmer. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 1. utgave.

Maurice, C. (1993) Let Me Hear Your Voice. Alfred A. Knopf, Inc., New York.

Maurice, C., Greene, G. & Luce S. C. (1996) Behavioral Intervention for Young Children with Autism. Austin, Texas: Pro Ed.

Maurice, C., Green, G., & Foxx, R. M. (Eds.) (2001) Making a Difference. Behavioral Intervention for Autism. Austin, Texas: Pro-Ed.

Sundberg, M. L. & Partington, J. W. (1998) Teaching Language to Children with Autism or Other Developmental Disabilities. Behavior Analysts, Inc. Pleasent Hill, CA.


Documents

Opplæring av barn med utviklingsforstyrrelser - Pedagogikk… av barn med utviklingsforstyrrelser.pdf · Dette skal jeg snakke om Ulike opplæringstilbud til barn med gjennomgripende