KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT?

HELSESØSTERDAGEN

KRISTIANSAND 20. APRIL 2009

VÅRT SYN PÅ BARN

• LYDIGHETSBARNET UT PÅ DATO• INN KOM BARNEPSYKOLOGIEN• BLE OVERSATT TIL BEHOVSBARNET• DET GLEMTE BARNET • INN KOM DITT KOMPETENTE BARN• DEN LILLE STORE FORSKEREN• DET FORMBARE BARNET• BARNEHJERNEVERNET

DEN BRUKSAVHENGIGE HJERNEN

• FØDT MED OVER 100 MILLIARDER CELLER• BARE 12-15% OPPKOBLET VED FØDSEL• RESTEN SKJER I SAMSPILL MED ERFARINGER• ARKITEKT: GENENE• BYGGMESTRENE: FORELDRE OG NETTVERK• UVÆR UNDER OPPKOBLINGEN• USE IT OR LOSE IT – THORSTEIN WIESEL 1961• NOBELPRISEN WIESEL & HUBEL 1983• BARNE-HJERNE-VERNET• Anbefalt lesning: Alison Gopnik, Andrew Meltzoff, Patricia Kuhl: The

Scientist in the Crib. Norsk oversettelse: Den lille, store forskeren, Pedagogisk Forum, 2002.

Sammenheng i livet - Antonovsky

• Når der verste har hendt – helsebeskyttende faktorer

• Det som hendte ble begripelig

• Verden ble forutsigbar igjen

• Hendelsene ble håndterbare

• Det var meningsfylt

Aaron Antonovsky: The Mystery of Health, 1990Svensk utg. 1992: Hälsans MysteriumDansk utg. 2004: Helbredets mysterium

James Pennebaker – Opening-up

Helsefremmende kommunikasjon:

• Betro seg til noen – samtale – terapi• Bekjennelser – skriftemål• Ulike former for bønn• Forskjellige skrivemetoder

Konklusjon:

De som legger lokk på traumer og mentale påkjenninger, har en langt dårligere helsesituasjon

enn de som får satt ord på det verste.

LEONARD BERKOWITZ:NEO-ASSOSIASJONISTENE

• VONDE OG TRAUMATISKE MINNER ER LAGRET I HUKOMMELSEN

• DE ER ASSOSIERT MED HVERANDRE• DE LEVER I ET NETTVERK• DE HAR ET FELLESELEMENT• AV UBEHAGELIGE FØLELSER• NYE PÅKJENNINGER ASSOSIERES• NEGATIVE FØLELSER AKTIVERES• FARE FOR AGGRESJON OG VOLD

NYESTE NYTT:TENÅRINGSHJERNEN

”the second and last chance”

HVA SKJER INNE I EN TENÅRINGSHJERNE?

• OVERPRODUKSJON AV NY HJERNEMASSE 16-21 • ”THE SECOND AND LAST CHANCE”• SKJER I KJØNNSMODNE KROPPER• JENTECELLENE – MER ØSTROGEN• GUTTECELLENE – MER TESTOSTERON• HVOR FINNER VI FLEST ØSTROGEN-MOTTAKERE?

SVAR HIPPOCAMPUS• HVOR FINNER VI FLEST TESTOSTERON

RESEPTORER? SVAR: AMYGDALA• HVILKEN BETYDNING HAR DENNE FORSKNINGEN

FOR VÅR HJELP TIL UNGDOM I DRIFT?• ”THERE IS A TREMENDOUS CAPACITY FOR

CHANGE”

TENÅRINGSHJERNEN - DEL II

• LANGT MINDRE UTVIKLET ENN TIDLIGERE ANTATT• SPESIELT GJELDER DET FRONTAL LAPPENE – DET

VIL SI BEDØMMELSE OG RISIKOVURDERING • DET VIL SI AT HJERNEN ER LETT FORFØRBAR I

ULIKE SITUASJONER • AMERIKANSK PROBLEMSTILLING:

TENÅRINGSHJERNEN KAN IKKE DØMMES TIL DØDEN – HVA SKAL VI SI?

• ”The teens have the power to determine the development of their own brain” Dr. Jay Giedd, National Institute of Mental Health US – Brain Mapping programme

RESPEKT FOR BARNAS FORSTAND

• BARNA LEVER I MEDIA-ALDEREN

• HELE VERDEN ER HER

• TØR VI LA BARN SNAKKE OM ALT?

• RAPPORT FRA VOKSENSYSTEMET TIL BARNESYSTEMET

• HVA VISSTE VI FOR 30 ÅR SIDEN?

• GENERASJONSPLIKTEN – DET STORE PERSPEKTIVET

ÅPNE FOR Å FORSTÅ - LUKKE FOR Å FÅ FRED

• HAR HJERNEN NOE DEN SKULLE HA SAGT – NYTT FRA FORSKNINGEN

• KRISER PÅ TRE NIVÅ– 1.GRADSKRISER– 2.GRADSKRISER– 3.GRAD – NÅR DET VIRKELIG GJELDER

OM Å FORBEREDE EN FORKLARING

• ALDERSTRINN ER VIKTIG

• SJEKKE UT ER VIKTIG

• BEGREPER ER VIKTIGE– TANKESYKDOMMER– RYDDEMASKINEN– SETTE FOTEN PÅ BREMSENE– FEIL PÅ BRUKSANVISNINGEN

HUSKELAPPER

• KAN VI SNAKKE MED BARN OM ALT?• NÅR BARN SPØR• LYTT TIL BARNA• IKKE VENTE Å SE• BARN TRENGER RYDDEHJELP• BARN TRENGER KNAGGER• VÅRE BESTE VOKSENFORKLARINGER• ÅPNE FOR Å FORSTÅ – LUKKE FOR Å FÅ

FRED

BARN I KRISE

• SYKDOM I FAMILIEN

• FORKLARE SELVMORD

• PAPPA SKAL I FENGSEL

• MAMMA ER DREPT

• EN PULT STÅR TOM

• VENTE Å SE – ELLER GÅ FOR Å SE

TRAUME - PTSD

• En hendelse utover vanlig erfaring som ville vært en påkjenning for nesten enhver. En trussel mot fysisk eller psykisk integritet, eller det å være vitne til at en annen utsettes for dette.”

– Gjenopplevelser - unngåelsesatferd - økt spenning, økt beredskap - nummenhet

HENVISNINGSÅRSAKERtraumereaksjoner

• Gjenopplevelser, bilder, bølger av sterke følelser• Særlig dersom disse er vedvarende flere uker etter• Påtrengende sanseminner fra hendelsene – smak, lukt,

lyd, berøring, risting• Stress for å unngå påminninger• Uvanlig separasjonsangst, stadig sjekking på grunn av

fantasier om at det har hendt noe forferdelig• Søvnvansker, særlig utover to uker etterpå• Sinne og irritabilitet som går utover relasjoner• Urimelige selvbebreidelser, skam, skyld, tristhet, grubling• Fobier, sterke sinnsbevegelser, innlæringsproblemer