1

Barn som lever med vold i familien

– Unni Marie Heltne– Senter for Krisepsykologi– ugulla@online.no– Hjemmeside SfK: http://www.krisepsyk.no

Dagsplan

• Vold i familien, omfang og konsekvenser for barna

• Skademekanismer• Vurdering av sikkerhet og risiko• Håndtering av benektning• Tiltak

En definisjon av vold

”Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe den vil”

Isdal, 2000

Barnemishandling

• Utenlandske studier antyder at 3-5% av barn og unge utsettes for dette i løpet av barndommen. 3% barn utgjør ca 30000 barn

• Kilde: Verdikommisjonens ”52 teser om vold i Norge”

NOVA rapport 20/2007

• Andelen som oppga minst ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder, var 25 %

• Andelen som oppga grov vold fra minst én forelder, var 8 %• 6% opplevd å være vitne til grov vold mot en av foreldrene• 15% jenter og 7% av guttene utsatt for alvorlige former for

seksuelle overgrep• 16% utsatt for minst en type grov krenkelse• Jenter rapporterte gjennomgående om mer "mild" vold fra mor

enn gutter. Det var ingen tilsvarende kjønnsforskjeller for den grove volden.

Barnemishandling

• Undersøkelser fra utlandet antyder at ca. 50% av menn som bruker vold mot partner også bruker vold mot sine barn (Saunders, 1994)

• Blant menn som ikke bruker vold mot partner er dette tallet 7% (Strauss, 1983)

• Også kvinner buker vold mot barn

Barn eksponeres for vold på ulike måter

• Gjennom å være direkte tilstede– Som tilskuer– Griper inn mellom mor og far– Blir involvert av mor og far– Henter hjelp– Beskytter søsken

Barn eksponeres for vold på ulike måter

• Gjennom å høre volden– Aggressive ord– Skrik, gråt/ redsel– Smell, knust glass

• Gjennom å oppleve følgene av volden– Fysiske skader– Psykiske kader– Materielle skader– Redusert omsorgsevne

Barn eksponeres for vold på ulike måter

• Gjennom familiekulturen– Fortielse og tildekking, familievold som

”tabuisert traume”– Uforenelige opplevelser– En oppvekst i konstant utrygghet– Sine egne sikkerhetstiltak

Utvikling av nervesystemet

Den kontrollerende, rasjonelle del av hjernen(cortex)

Hjernens beredskapssystem(Amygdala, Hippocampus, De limbiske

strukturer)

HJERNEANATOMI

• Corpus callosum• Hippocampus• Prefrontal cortex• Cerebellar vermis• Visuelt cortex• Auditivt cortex

• Skremmende, stessende opplevelser tidlig i livet programmerer oss til en forhøyet stress respons (økt produksjon av stresshormon) når vi møter farer

POSITIVTØkt stress respons øker sjangsen for å overleve

når vi er I fare og må kjempe og flykte

NEGATIVTVarig økt stress respons kan føre til en rekke

fysiske og psykiske lidelser

• Konsekvensene av stress og traume for hjernens utvikling avhenger av timing, sårbarhet og genetisk faktorer

• Corpus callosum er spesielt sårbar for effekten av forhøyeder stresshormon.

• Gutter som utsettes for mishandling/ omsorgssvikt er spesielt sårbare for skader på corpus callosum

• En svekket corpus callosum gir svekket integrering mellom hjernehalvdelene, dårligere integrering mellom språk og logikk (venstre hjernehalvdel) og følelser og impulser (høyre hjernehavdel)

Teicher, 1997, Bellis med medarbeidere, 2003

Sensitive perioder

• Det ser ut til å være sensitivie perioder for spesielle skadevirkninger av omsorgssvikt og mishandling

• Hippocampus ser ut til å være mest sårbar for stress og taume I førskolealder

• Corpus callossum ser ut til å være mest sårbar i 7-9 årsalder

• Prefrontal cortex ser ut til å være mest sårbar i puberteten

Teicher, 1997

• Verbal aggression mot barn sammen med vold mellom foreldrene, ser ut til å føre til reduksjon av forbindelsene mellom språkområdene i hjernen, og kan føre redusert evne til abstrakt tenkning

• Mishandling og omsorgssvikt I barndommen kan føre til redusert hippocampus volum hos voksne, men ikke nødvendigvis hos barn.

• Det ser ut til å være en forsinket effekt av tidlig stress som oppstår I puberteten

• Redusert hippocampus volum har en sammenheng med rusmisbruk, ulike personlighetsforstyrrelser og alvorlig depresjon etter puberteten

Noen kjennetegn ved nevrobiologisk utvikling

• Hjernen gjennomgår en betydelig utvikling de første leveårene

• Barnehjernen er meget formbar (plastisk) og spesielt påvirkelig av miljøfaktorer som samspill med omsorgspersonene

• Plastisiteten medfører et betydelig potensial for læring og tilpasning, men gir også sårbarhet for påkjenninger og utvikling av psykiske lidelser

• Uheldig påvirkning eller mangelfull stimulering kan ha alvorlige konsekvenser for barnets senere fungering

Hjernen og den sosiale utviklingen

• Barnets sosiale fungering er avhengig av aktivitet i hjernebarken i høyre hjernehalvdel

• Denne delen av hjernen styrer evnen til å lese andres nonverbale signal som ansiktsuttrykk og tonefall og til å tolke andres hensikt og emosjoner

• Dette gjør barnet i stand til å tilpasse (synkronisere)sin egen atferd etter andres signal

• Disse delene av hjernen vokser i gjentatte ”spurter” mellom 4 – 10 års alder

• Mot begynnelsen av puberteten har hjernen etablert sammensatte forbindelser mellom høyre og venstre hjernehalvdel, mellom følelse og språksentra

Effekt av stress på hjernen

• Stress fører til økt produksjon av glukokortikoider (cortisol) som frigjøres i hypothalamus- hypofyse- binyrebark aksen

• Gulkokortikoider skader hjernens utvikling• Gjenntatt stress tidlig i livet kan kan føre til endring

av utviklingen av flere sentrale hjernestrukturer som hippocampus, corpus callosum og amygdala

• Trygge barn har lav glukokortikoidrespons på stress mens barn som tidlig får aktivert stressreaksjonen, har høyt nivå

Den onde sirkelen• Gjentatt stress fører til et høyt glukokortikoidnivå,

som igjen fører til endret nevrologisk utvikling gjennom endret kontakt mellom nerveceller (nevroner)

• Stress har sterkere effekt på barn som på forhånd har vært utsatt på hyppig og vedvarende stress

• Endringer kan måles allerede i 1 års alder ved hjelp av MR bilder

• Tidlige traumer og belastninger gir økt risiko for psykiske lidelser og denne sammenhengen er spesielt tydelig ved stemningslidelser og angstlidelser

(Shea m.fl., 2005, Myhre m.fl. 2007)

Nevrobiologisk utvikling i ungdomsårene

• Hjernen går i gjennom en stor omorganiseringsprosess: den er under ombygging

• 30 000 synapser går tap pr sekund, ca halvparten av antall synapse pr neuron går tapt

• Omorganisering av sentrale hjernestrukturer (amygdala, hypothalamus)

• Endring i balansen mellom systemer som setter i gang stress- responser og systemer som reuglerer og moderer stressreaksjoner

(større aktivitet i amygdala og mindre aktivitet i fremre del av hjernebarken)

• Høyt nivå av stresshormon i blodet fører til begrenset vekst av nerveforbindelser i enkelte hjernestrukturer (hippocampus) og dermed ”mindre å miste” i puberteten

• Det finnes skadevirkninger av mishandling som først kommer til syne i puberteten

• Omorganiseringen fører til et enormt endringspotensiale i den pubertale hjernen

• Tilknytningen mellom barn og omsorgspersoner er helt sentral når det gjelder å hjelpe barnet til stressregulering og danner fundamentet for at barnets gradvis utvikler funksjonelle stressregulerende mekanismer

• Det vi ser på som skader i nervesystemet til traumatiserte barn er funksjonelle tilpasninger til et truende og fiendtlig oppvekstklima (Teicher, 2002)

Skadevirkninger• Ca 40-70% av barn som opplever vold får varige problemer

• Vanlige konsekvenser:

- Utagering - aggresjon, skaper mer konflikter og har problemer med å følge regler

- Tilbaketrekning – engstelige, triste, bekymret- Redusert sosial kompetanse - samspillsvansker- Redusert kognitiv fungering – forsinket utvikling- Dårligere fysisk helse

– Geffner et al., 2003

Resultat fra ACE studiene:

• Personer som hadde opplevd 4 eller flere negative belastninger hadde 4 – 12 ganger så høy risiko for å utvikle rusproblem, depresjon og gjøre selvmordsforsøk og opp til 4 ganger så høy risiko for å utvikle fysiske lidelser som hjertesykdom, kreft, slag og diabetes

Konsekvenser av gjentatte (komplekse) traumer

• Tilknytningsvansker• Nevrobiologiske endringer• Problemer med regulering av affekt og impulser • Problemer med oppmerksomhet, læring og bevissthet• Problemer med relasjoner til andre• Somatiske reaksjoner• Atferdsvansker• Dissosiering

Voldsutsatte barn seiler under mange flagg

• PTSD (fanger ikke opp grad av utviklingsmessige konsekvenser av multiple og kronisk traumeeksponering.

• Depresjon, • Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD)• Oppositional Defiant Disorder (ODD)• Angstlidelser • Generalisert angstlidelse• Separasjonsangst • Reaktiv tilknytnings-forstyrrelse.

Hva er de behandlingsmessige konsekvensene av at bare deler av det totale bildet evt. blir mål for behandlingen?

Mødre utsetter også barna sine for vold

• Mødre som er alene om omsorgen• Mødre i en vanskelig sosial situasjon• Mødre som selv har blitt mishandlet• Mødre som blir mishandlet• Mødre med personlighetsforstyrrelser

Totalsituasjonen må vurderes

• Når den av foreldrene som har utøvd den tydeligste volden er kommet på avstand, kommer andre svake trekk ved omsorgen tydeligere fram. Da er det viktig at familien framdeles følges opp av hjelpeapparatet.

• ”Etter at vi flyttet fra pappa tenkte alle liksom at nå var alt bra, ingen fulgte med oss og sånn. Men mamma var jo like sliten og like hissig, det var ingen som visste hvordan det var når hun ble sint.”

(Gutt 13 år)

• ”Da de fant ut at pappa slo oss, fikk vi lov å bo hos mamma, det var jo bedre, men ingen visste hvor mye hun drakk og vi kunne jo ikke fortelle det til noen, da hadde vi jo måttet flytte tilbake til pappa.”

(Søsken, 16 og 18 år gamle)

Faktorer som beskytter og lindrer

• At omsorgspersonen har evne til å sette seg inn i barnet sin situasjon og hva volden gjør med barnet

• At omsorgspersonen har evne til å uttrykke varme og positive følelser over for barnet

• At det er mulig å snakke om volden

Overordnede målsetting for arbeid i volds- og overgrepssaker

• Beskytte barnet/ stanse overgrep• Plassere ansvaret hos overgriper• Behandle skader og traumer• Støtte barnet i dagliglivet• Behandle/ bedre familierelasjonen

hvis mulig

Hva ber barna om hjelp til?• Hjelp til at de og volden skal bli sett, hørt,

oppdaget• Hjelp til å få slutt på volden; lengsel etter

trygghet og ro• Hjelp mot opplevelse av avmakt, kaos og smerte;

behov for å oppleve mening, sammenheng og kontroll i livssituasjonen

• Hjelp til mamma og pappa – slik at de selv kan konsentrere seg om andre ting enn volden

41

Sikkerhetsarbeid

Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med

• Vold er forbudt og straffbart.• Vold er meget skadelig, og kan være dødelig • Vold aktiverer sterk angst hos utsatte; men også

hos hjelpere, som selv kan bli rammet av volden

Hva er sikkerhetsarbeid?

• Sikkerhetsarbeid er det hjelperen gjør for å finne ut hvor farlig vold de voldsutsatte lever i, og arbeid for å beskytte utsatte barn og foreldre mot pågående vold og unngå ny vold. – Kartlegging av vold, farlighet og risiko– Sikkerhetsplanlegging• For hjelpearbeidet• For utsatte selv

• Hjelperen og de voldsutsatte arbeider sammen om sikkerheten.

Den beste hjelp til barn i voldssaker er sikkerhetsarbeid!

• Se volden• Få slutt på volden–Beskytte her og nå–Hindre ny vold over tid– Fremme en trygg omsorgssituasjon for

barnet

Sikkerhetsarbeid er viktig av flere grunner:

• At hjelperen fokuserer på sikkerhet gjør voldsutsatte oppmerksom på det også (bevisstgjøring på egen situasjon er endrende).

• Hjelper foreldre til å fokusere på barnas sikkerhet

• Man kan ikke drive spesialisert behandling med folk som er livredde.

Sikkerhetsarbeid er en kontinuerlig prosess i alt endringsarbeid med voldsutsatte

• Sikkerhetsarbeid er en kontinuerlig integrert del av hjelpeprosessen

• Kartlegging/ vurdering av:– Forelders utsatthet, og den utsattes foreldres

ressurser– Barnets utsatthet, og barnets ressurser– Vurdere omsorgsituasjonen– Farlighetsvurderinger (også overfor hjelper)

• Legge en sikkerhetsplan sammen med utsatte og kollegaer – revurdere denne når ny info fremkommer

Barnet tar ansvaret for sin egen og andres sikkerhet uansett

• Dersom hjelpeapparatet overser behovet for sikkerhetsvurderinger og tiltak bli barnet stående alene med ansvaret for sin egen sikkerhet. Barnet har ikke noe annet valg:– Jeg begynte tidlig på skoledagen for å finne ut

hvem jeg kunne være med hjem … så kom jeg meg unna, jeg var på farten hele tida, aldri hjemme (gutt, 12 år)

Er det faglig ansvarlig å arbeide alene i voldssaker?

• Skal vurderingene som gjøres hvile på en person alene? Hvordan i større grad sikre gode faglige valg i et komplekst landskap?

• Hva med samtaler, hjemmebesøk, hjelpeprosesser i hele familien, samarbeid med andre hjelpere – alene?

• Er det bra for fagpersoner å stå alene i voldssaker over tid?• Fare for utbrenthet

• Hvordan påvirkes våre vurderinger når vi selv blir truet?

Når utsatte ikke ønsker å snakke med oss om volden

Mulige årsaker:• De stoler ikke på oss • De tenker at de vil klare det selv

(voldsspiralen)• De er redde – utsatt for trusler• De er traumatiserte – har ikke ord tilgjengelig

Redde og traumatiserte barn og foreldre fungerer annerledes

• Samtalen når ofte ikke godt nok frem for å bryte den makten traumene og redselen har på de utsatte; fysiske sikkerhetstiltak nødvendig:– Varetekt– Besøksforbud– Offentlig påtale– Skjult adresse– Trygghet for barn; flukten til krisesenteret, trygge samvær

gjennom rettsapparat, ta omsorgen om nødvendig• Politiet er ofte nødvendig samarbeidspartner for å få

dette til.

Hvordan hindre en mur av taushet• Handle raskt!!• Utsatte foreldre trenger å vite at de kan bli beskyttet• De trenger å vite at barna kan bli beskyttet• De trenger å forstå at vi ser deres livssituasjon• De trenger å få presentert løsningsmuligheter • De trenger ikke at vi demoniserer utøver • De trenger informasjon om deres og barnas

rettigheter• De trenger å høre at det ikke er deres skyld

Er hjelp til far/ voldsutøver også et sikkerhetsarbeid?

• Avmektige, avviste, isolerte voldsutøvere er farligere!• Restriksjoner, tvang og straff ofte nødvendig her og nå, men vår

erfaring er at annen type hjelp også er nødvendig på lang sikt• Minst 3 perspektiver på hjelp til far:– For å ”reparere” han slik at familien kan fungere

sammen igjen– For hans egen del – uavhengig av om familien skal bo

sammen eller ikke – For at partner og barn – nåværende og eventuelt

fremtidige – ikke skal bli utsatt for ny vold og uttrygghet – og for å dempe utsattes stress

Er hjelp til mor/voldsutsatt et sikkerhetsarbeide?

• Styrke henne til å ta valg for seg selv• Styrke henne til å ta valg for å beskytte/

ivareta barna• Styrke omsorgen for barna– Adressere hennes eventuelle vold mot barna

54

Systematisk kartlegging og vurdering av risiko

” Kommer det til å gå bra, tror du?”

Betydningen av systematisk kartlegging

• Unngå usynliggjøring• Den åpne samtalen ofte ikke tilstrekkelig.

Mister av syne mange dimensjoner – ikke minst den psykiske volden

• Vi lærer av kartleggingen• Klientene lærer av kartleggingen• Sikkerhetsvurderinger avhengig av detaljert

informasjon

Vold i familien kartlegges for sjelden

• Medfører for lite fokus på sikkerhet• Behov for mer kunnskap:– Faglig påfyll om voldens komplekse dynamikk i

familier– Informasjon om volden i hver konkrete familie– Informasjon om nødvendige sikkerhetstiltak

Hvorfor spør vi ikke om vold? Den skjulte virkelighet - Kulturens tabu Selektiv oppmerksomhet Faglig/verdimessig ståsted Beskytte henne/barna - sikkerhet Ideologiske/politiske grunner Voldstema i eget liv – angst Angst for sinne/aggresjon ”Hva gjør vi med det - om volden avdekkes?”

(ingen tiltak)

Undersøke forekomsten av familievold – 1Spørsmål til mor:

1. Hva slags relasjon er det mellom deg og utøveren?2. Har partneren din hindret deg i å gå på jobb eller skole? 3. Har partneren din ødelagt ting som er viktig for deg? 4. Har partneren din kontrollert pengene dine og telefonen din? 5. Har partneren din vært sjalu og/eller fulgt etter deg ute?6. Har partneren din gjort at du har følt deg uttrygg? 7. Har partneren din truet med å drepe deg eller barna?

Undersøke forekomsten av familievold - 2

8. Har partneren din noen gang:

1. Slått deg? 2. Lugget deg? 3. Sparket deg? 4. Kvelt deg? 5. Truet til seg sex? 6. Brukt våpen?

1. Beskriv: ___________________________________9. Har misbruket skjedd oftere de siste månedene/ukene? 10. Bruker partneren din alkohol og/eller narkotika? 11. Har partneren din en psykisk lidelse du kjenner til?

Fokus på barna

1. Har partneren din truet med å ta med seg barna eller skade dem?

2. Har barna dine vært vitne til at du har vært offer for vold? 3. Hvis ikke, hvor har barna oppholdt seg? 4. Har partneren din slått barna dine på noen måte?5. Har partneren din angrepet deg noen gang mens du holdt

barnet(a)? 6. Har barna dine følelsesmessige og atferdsmessige

vanskeligheter?

Fokus på barna

7. Føler du noen ganger at du må ty til fysisk avstraffelse for å få barna dine til å oppføre seg?

8. Har barn(a) dine noen gang truet med å skade seg, ødelegge gjenstander eller skade kjeledyr?

9. Er barn(a) dine svært engstelige når du må gå fra de(m)? 10. Har du sett forandringer hos barn(a) (dine) når det gjelder

søvn, måltider, lek, frykt,11. Tilbaketrekning, slåssing, eller annet?

Løsningsforsøk og hjelp og støtte - 1

1. Har du noen gang rømt hjemmefra for å beskytte deg og barna?

2. Har du noen gang bedt partneren din om å gå fra deg?

3. Hvem har du spurt om hjelp fra? 4. Hva har du prøvd for å løse situasjonen og

hva var utfallet?

Løsningsforsøk og hjelp og støtte - 2

5. Har du en plan for din egen sikkerhet nå, eventuelt hva er den?

6. Hva tror du skal til for at du og dine barn kan få være trygge?

7. Ønsker du å få hjelp fra barnevernet eller andre til å skaffe sikkerhetsalarm, sikkert oppholdssted, relevante tjenester, terapeut eller annet?

Intervju av antatt voldsutøver – rammer:

• Utfør intervjuet i et rom hvor ofrene ikke er tilstede• Ikke del informasjon en har fått fra ofrene med utøver• Hvis den antatte utøveren er i en tilstand som kan gjøre

vedkommende enda farligere ovenfor ofrene etter intervjuet, så utsett intervjuet til en annen dag og lag en avtale for dette for å øke forutsigbarhet og dermed dempe stressnivå.

• Dersom vedkommende virker truende ovenfor den som utfører intervjuet, sørg for å utføre intervjuet på et trygt sted med hjelp av kollega eventuelt politi tilstede.

Intervju av antatt voldsutøver - 1

1. Kan du fortelle meg litt om forholdet deres? 2. Hvor lenge har dere vært sammen? 3. Hvordan håndterer dere konflikter i deres familie? 4. Hva krangler dere vanligvis om? 5. Hva gjør du når du blir sint på partneren din? 6. Hva syns du det er rimelig å forvente av en partner? 7. Hva syns du det er rimelig å forvente av en (alder på

barnet) åring? 8. Hva gjør du når de ikke innfrir disse forventningene?

Intervju av antatt voldsutøver - 2

1. Har politiet noen ganger kommet hjem til dere når dere har kranglet? Beskriv:

2. Har noen søkt sikkerhetsalarm eller besøksforbud mot deg noen gang? (Hvem, når?)

3. Er du for tiden ute på prøveløslatelse? 4. Har partneren din noen gang reist fra deg eller bedt deg

om å reise etter en krangel? 5. Syns du selv at du har et problem med aggresjon og

voldsatferd?6. Kunne du tenke deg å ta imot behandling for

voldsproblemene dine?

Kartlegging sammen med barn• Av betydning at barna ikke får noen forhåndssignaler om at

dette er noe trivelig og spennende

• Den beste metoden for å motivere barna, er at vi hele tiden er oppmerksom, stopper opp med jevne mellomrom og understreker hvor dyktige og modige de er

• Generelt vil vi anbefale at registreringen, i alle fall for dem under 11 år, skjer ved at den voksne spør og fyller ut skjemaene fordi dette gir den beste muligheten til å være en nær og støttende kontakt

Hva hindrer barn i å fortelle? • REDSEL /TRUSLER• VONDT Å FORTELLE• NORMALISERING• MANGLER ORD (aldri snakket om, traume, dissosiasjon)• HUKOMMELSESSVIKT (traume, dissosiasjon)• INGEN TRO PÅ FORANDRING• HJELP ELLER FORHØR?• LITEN ERFARING MED Å BLI TRODD• BARNS KJÆRLIGHET TIL FORELDRE ( ambivalens)

Walker: Sikkerhetsplan - 1

• Oversikt over 4 voldelige episoder:

– første– typiske– verste eller en av de

verste– siste

• Detaljer– hva sa han (banning, løgner,

historier) – hvordan sa han det– stemmens tone– evne til å lytte– effekt av alkohol eller narkotika – kjennetegn ved ansiktet (eks.

øynene) – kroppesholdning

Walker: Sikkerhetsplan - 2

• Hvor starter som regel mishandlingen?

– stue– soverom– kjøkken– andre rom– ute - offentlig sted

• Rømningsplan, kart over huset

– dører, vinduer, utganger – baby eller små barn – signaler til større barn– tidspunkt for å rømme

Walker: Sikkerhetsplan - 3• Hva trenger hun/barna?– penger– bilnøkler– klær– kjæledyr, leker– viktige papirer – pass,

legeattester etc.– medisiner– «skatter»

• Sikkert sted– politiet – familie – venner – krisesenter

Walker: Sikkerhetsplan - 4

• Skal hun fortelle han om sin plan? – «time out»– betingelser for mulig

tilbakevending– voldens syklus – «stalking» – «lethality»

• Gjennomgang av fluktplanen (2 eller flere ganger) – verbalt– tegne kart– demonstrere

Revidert fra:

Leonore E.A. Walker, 1994

Sikkerhetsplanlegging for barn som lever med mulighet for vold i familien

• Alltid i samarbeid med trygg forelder– Hva gjør du når vold?– Flukten; være forberedt – Telefonnummer– Naboer– Assistanse av hjelpere– Involvere skole

• Gjenta – rollespille - tegne

74

Faktorer som assosieres med risiko for livstruende

voldKilde:

ATV/Davied, Lyon & Moit-Catania, 1998

Vurdering av livstruende vold

• Utøverens historie• Utøvers atferd• Utøvers personlighet

Utøverens historie• Tidligere angrep på partner• Tidligere angrep på andre• Selvmordsforsøk- eller trusler• Drapstrusler- eller forsøk• Drapsfantasier• Tidligere bruk eller trussel om bruk av

våpen• Egen barndom som offer for vold eller

vitne til vold mot mor

Utøvers atferd• Narkotika- og alkoholmisbruk• Avlytting og overvåking• Terrorisering eller sadistisk atferd• Vold som øker i frekvens eller

grovhet• Trusler med våpen• Fysiske- eller seksuelle overgrep mot

barn• Overgrep mot henne under

svangerskapet

Utøvers personlighet• Paranoid, sjalu• Mangel på empati• Alvorlig depresjon• Usikker og avhenging• Enorm behov for å eie, ”Om jeg ikke

kan få henne, får ingen henne”

79

Klemetsrudmodellen: En erfaringsbasert metode for

barneverntjenestens arbeid med vold i nære relasjoner

Klemetsrudmodellen

• Modellen etablert i 2002 – i dag et team på 7 personer i 100% stilling, pluss teamleader, på et kontor med 60 fagstillinger

• Hvor: Voldsteamet på Søndre Nordstrand – bydel i Oslo (tidligere Klemetsrud)

• Ansvar for alle meldinger til kontoret der vold mellom foreldre eller vold direkte mot barn er hovedproblem (ikke seksuelle overgrepssaker).

Bakgrunn for modellen – før 2002• Startet en generell fagutvikling om familievold

ved tjenesten (ATV)• Erfarte at voldssaker ble lite systematisk arbeidet

med i organisasjonen:– Avhengig av saksbehandler; kunnskapsnivå og

erfaring– I liten grad bruk av kartleggingsredskaper– Mye vold ble ikke ”oppdaget”; skjult aktivt av

impliserte, ikke spurt om eller forstått under andre overskrifter

Bakgrunn for modellen….• Mye vold ble benektet i starten eller underveis i

utredningsarbeidet

– Mer enn 50% minoritetsfamilier i bydelen• Mange saker ble henlagt pga manglende samarbeid med

familien – ikke tilstrekkelig bekymring til å gå videre (men likevel ofte mistanke om alvorlig voldsatferd)

• Generell mangel på rutiner og metoder i arbeidet med vold – mange saker ble liggende lenge..

• Uttrygghet hos saksbehandlere i arbeid med vold• Mangel på tiltak og samarbeide med andre hjelpeinstanser

Faglige målsettinger med modellen

• Vold må alvorliggjøres ut fra den kunnskap vi i dag har om voldens skadevirkninger – utvikle en modell for utredning basert på denne kunnskap

• Alle meldinger som vedrører familievold skal undersøkes grundig

• Systematisk utarbeidelse av rutiner for:1. Mottak og utredning av voldsmeldinger2. Effektiv igangsetting og gjennomføring av

utredning3. Hurtig igangsetting av tiltak

• To saksbehandlere involvert i alle voldssaker.

Hovedmålsettinger for arbeidet• Stoppe volden og beskytte de utsatte• Sikre at voldsutsatte barn ikke blir "satt på vent" i

ulike køsystem, eller henlagt før undersøkelse, fordi volden ikke blir "oppdaget" eller vurdert som alvorlig nok.

• Sikre at saksbehandler alltid spør om det forekommer vold, og at nødvendig tilleggsinformasjon er innhentet og settes i sammenheng med den aktuelle situasjonen.

Målsettinger for arbeidet….

• Gi saksbehandlere nødvendig trygghet i arbeidet med voldssaker

• Sikre en relativt lik praksis i voldssaker• Sikre at arbeidet i organisasjonen blir systematisk

og skriftlig nedfelt, slik at effekten av arbeidet kan evalueres over tid.

Sentralt i modellen: metoder for å unngå fastlåste prosesser og benektning

• Systematiske rutiner ved:– Melding om vold mellom foreldre– Akutt situasjon hvor barn er involvert– Melding om direkte vold mot barn

• Føste møte; gode rammer - flere timer og minst to konsulenter

Benektningens psykologi

• «Jeg gikk på en dør….»

• «Det har aldri sjedd…»

88

Hvordan utøver forholder seg til volden i samtaler - et kognitivt perspektiv

• Beretiggjøring – ”hun fortjener det”• Eksternalisering –”skal aldri drikke sprit mer”• Benekting - ”nei, jeg har aldri slått henne”• Bagatellisering – ”det ble et håndgemeng”• Fragmentering – ”det har bare skjedd noen få

ganger”