Vold og DUÅ

Vold og DUÅ

+

presentasjon

Program og mål

Mål: øke kompetanse på vold og hvordan «historier om vold» kan møtes i DUÅ-gruppen0900 – 1530 (Lunsj 1245) 1. Hva er vold2. Hvordan virker vold på barn3. Hvordan møte/snakke om voldlunsj4. Sinne og hvordan styre sinne5. Foreldremotgift mot vold

form

5 temaHvert tema består av:- Forelesning- Øvelse/oppgave- Diskusjon

Vi håper dere er med på å jobbe med oppgavene

Tema 1

9-10Hva er vold- definisjon, ordet vold

ØVELSE: hva var vold for deg?

SPØRREUNDERSØKELSE - 1

A) Hvor mange av dere vil si at dere noen gang i livet har blitt utsatt for noen form for vold?

rekk opp hånden (hvis du vil)

B) Hvor mange av dere vil si at dere noen gang i livet har utført noen form for vold?


Alternativ til Vold (www.atv-stiftelsen.no)

HVA ER VOLD ?

VOLD ER EN MAKTHANDLING:• ”VOLD ER EN HVER HANDLING SOM GJENNOM AT DEN

SKREMMER, SMERTER, SKADER ELLER KRENKER SØKER Å PÅVIRKE ANDRE”

VIRKSOMT ELEMENT: SKREMMER, SMERTER, SKADER, KRENKER

HENSIKT: PÅVIRKE ANDRE TIL Å GJØRE NOE MOT SIN VILJE ELLER SLUTTE Å GJØRE DET DE VIL

Alternativ til Vold (www.atv-stiftelsen.no)

HVA ER VOLD?

• FYSISK VOLD• PSYKISK VOLD• SEKSUELL VOLD• MATERIELL VOLD• LATENT VOLD

Psykolog Per Isdal - ATV

Psykisk vold

• Direkte trussel• Indirekte trussel• Degraderende og ydmykende atferd• Sykelig sjalusi• Kontrollering• Isolering• Emosjonell vold

ORDET VOLD

Ordet vold er viktigVold er et KLART ord – og vold er GALT

- mer kreativ- mer sensitiv- klokere

SPØRREUNDERSØKELSE - 1

A) Hvor mange av dere vil si at dere noen gang i livet har blitt utsatt for noen form for vold?


B) Hvor mange av dere vil si at dere noen gang i livet har utført noen form for vold?


DUÅ

- Hva og hvor er vold i DUÅ-arbeidet- Hvilke utfordringer møter vi i forhold til å

forstå at vold er vold

Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD

VOLD?

blikket brøle Skremme true med

straffklype

ørefik

REDD

ENSOM

SINT

øvelse

«SEIGMANNEN»- Tegn opp en seigmann på arket- Fyll ut rundt seigmannen eksempler på hva

som kunne kalles vold i din oppvekstsfamilie- Fyll ut inni seigmannen hvilke følelser du fikk i

de situasjonene - Del dette med sidepersonen etterpå


HVA VAR VOLD FOR MEG?

piske

Tema 2

10 – 11Hvordan virker vold på barn- Murray Strauss

OPPGAVE:

Vold og Barn

• Dr. Murray Strauss (University of New Hampshire, ”Violence in American Families” – SAGE, www.stophitting.com

- 94% av amerikanske barn utsatt for voldelig oppdragelse (corporal punishment)

- Topppunkt mellom 2 og 4 år (83% av barn på 24 mnd)- ½-parten mer enn 3g. Pr uke- 27% med bruk av gjenstander- 23% fortsatt når 14 år


http://www.stophitting.com/

Hva opprettholder vold?

Murray Strauss viser at det er to myter som opprettholder foreldres bruk av vold i oppdragelsen

1. Vold virker (bedre enn andre oppdragerformer)2. Vold skader ikke barn

Carl I. Hagen: ”jeg er glad for den volden jeg fikk, og den har ikke skadet meg” (fritt konstruert sitat)

Per Isdal 18

Forskning: Vold virker ikke

Murray Strauss gjør kontrollerte eksprimenter med oppdragelsesformer

1 gruppe oppragervold, 1 gruppe rolig verbal irettesettelse, 1 gruppe ikke-reagere

Hva er best, mest effektivt jfr. Endring i barnets atferd

Helt klart at vold ikke er mer effektivt/kortvarig virkning på kontroll – ikke generalisert læring

Per Isdal 19

Forskning: Vold skader

Følger opp barn: 4 grupper: null vold, litt vold, mer vold og mye vold. Studerer effekt. Klare resultater på gruppenivå

1. Sammenheng til mer aggressiv og problematisk atferd utenfor hjemmet

2. Sammenheng til senere voldsbruk og kriminell atferd3. Sammenheng med rusbruk/rusproblemer4. Sammenheng med kognitiv utvikling: dårligere

skoleprestasjoner og lavere intelligens (5 IQ-poeng)= 5 IQ-poeng lavere snitt

Per Isdal 20

Per Isdal - Alternativ til Vold

Per Isdal - Alternativ til Vold

VOLD MOT MOR ER VOLD MOT BARN

- Rammer det viktigste i barnets liv- Det er kanskje verre å bevitne vold enn å bli

dirrekte utsatt for volden- Læringseffekten (voldelig og utagerende

atferd) er større- Skole i relasjoner og kjærlighet

DUÅ

- Hvordan møter vi dette i DUÅ-arbeidet- På hvilken måte er foreldrenes «holdning» en

utfordring i arbeidet- Hvor dukker dette opp, og som hva

MOTGIFT MOT VOLD

De som ikke fører volden videre har klart å1. Kalle vold for vold!2. Plassere ansvar rett sted!Dette er å ta stilling

3. Bearbeide opplevelsen gjennom å dele denDette er å bryte tabuet, stå for det som har skjedd i mitt liv

Øvelse

Min forståelse:Finn tre ting du har sagt til deg selv omkring hvordan dine foreldre noen ganger kunne reagere og hvordan dette var for deg1.2.3.

Hva tenker du om dette når du ser det i forhold til det som vi har sagt?Del

Tema 3

11-12Hvordan møte/snakke om vold

TERAPEUTISKE GRUNNHOLDNINGER – HUMANISME

• RESPEKT• ENGASJEMENT OG INVOLVERING• IKKE-FORDØMMENDE• EMPATI• ÅPEN OG INFORMATIV• FORMIDLE HÅP

Hva er målet

Vi skal ikke:prøve å få noe INN I folk

Vi skalprøve å få noe UT AV folk

- Bekriv- Vær konkret- Her og nå- Skape refleksjon- Sette ord på- Se flere sider (hvordan reagerte barnet)

øvelse

1. Lag en «voldsfilm» inne i hodet ditt der du bruker vold mot et barn

2. Del dere i «klient» og «terapeut»3. T hjelper K til å fortelle rolig og detaljert hva

som skjedde (Hva du gjorde, hvordan du gjorde det osv.

Hva gjør jeg når volden dukker opp1. Spør om; Legg merke til det

Stopp oppSpør om flere detaljer

2. Del/be om hjelp; Når volden dukker opp blir vi usikre, hovedreglen er at vi aldri skal gå med usikkerhet alene

volden og ansvaret for vurderingen av den skal alltid deles, drøftes med veileder

3. Vurder: kan foreldrene delta i DUÅ eller ikke, eventuelt mulig bekymringsmelding, viderehenvisning…

Kilder til informasjon om vold

- Henvisningen- De som kjenner familien (eks. barnevern eller

helsstasjon)- ”Inntaksintervju”- Gruppemøtene; foreldrene forteller

uoppfordret eller uforvarende om vold

VurderingA) MOTIVASJON: Har foreldrene tatt fatt i volden, stoppet den eller satt

seg som klart mål at den ikke skal skje flere ganger

B) FORSTÅELSE AV VOLDEN OG BARNET1. INNRØMMELSE

se etter benekting og bagatellisering/minimalisering, bruk av ord som gjør handlingene harmløse

2. ANSVARtar foreldrene ansvaret for handlingen eller legger de ansvaret for barnet. Mener de at handlingen er feil eller mener de at den er rimelig og nødvendig

3. KONSEKVENSSer de at handlingen er skremmende, vond eller krenkende for barnet. Har de medfølelse med barnet i situasjonen og skjønner at det kan bli redd

DUÅ

- Hva kan gjøre det vanskelig å gå inn i volden i DUÅ-arbeidet

meg selv?gruppedeltagerne?rammene og metoden?tidsklemme?

Tema 4

13-14Sinne, og hvordan styre sinne?

OPPGAVE

sinne

- En naturlig følelse- Forskjell på følelse og handling- Sinne kan være bra!- Hvordan være sint uten å skade, skremme

eller krenke?- Å kunne kontrollere følelsen

aggresjonAggresjon er vanligvis en reaksjon på avmakt, det vil si følelsen av å ikke få til noe, ikke bli hørt eller ikke nå fram. Aggresjon er også grunnleggende sett en forsvarsreaksjon og når vi får denne reaksjonen skjer det noe med hele vårt sanseapparat.• All oppmerksomhet rettes utover og i særlig grad mot det som aktiverer

eller provoserer oss. «aggresjonsbevegelsen».• I dette forstørres også «provokasjonen» - vi ser bare det negative – og vår

følsomhet for den andre blir mindre.• I det at oppmerksomheten rettes utover så mister vi litt av kontakten med

oss selv

aggresjonskontrollKontroll av aggresjon bygger på dette og sier at alt vi gjør som går ut på bryte bevegelsen utover og snu oppmerksomheten innover, det vil dempe sinne og aggresjon.

Aggresjonskontroll har derfor tre trinn• Legg merke til!• Flytt fokus innover: «hva kjenner jeg nå», «hvor sint er jeg», hvordan har

jeg det i kroppen min» o.l.• Beroligende egenatferd

selvberoligelseMed beroligende egenatferd menes her handlinger som er velegnet til å roe ned aktiveringen i egen kropp. Teknikker som da kan nevnes er:• Tell til 10• Ta et skritt tilbake• Sett deg ned• Snakk roligere og gå roligere• Få tak på alle de følelsene du har inne i deg• Gå ut av rommet• Spør; hva er viktig for meg i dette?• Spør; hvordan har jeg lyst til å ha det i familien når jeg legger meg i kveldHVA ER DINE EGNE TIPS?

DUÅ

- Hva slags verktøy kan DUÅ-foreldre ha nytte av- Hvor vil dette passe inn i vår modell

Oppgave: Følelser i Sinne

• Tenk på en situasjon som du nylig har vært oppi der du ble sint! Tenk etter hvilke andre følelser som var inni dette sinne, bruk tid til å hente frem så mange følelser som mulig.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

----------------------------

Tema 5

14-15Foreldremotgift mot vold

OPPGAVE


Motgift mot vold

1. SNAKKER MED BARNET ETTER VOLDEN OM VOLDEN

2. PÅTAR SEG ANSVAR OG MARKERER AT VOLD ER GALT

3. VISER OMSORG FOR BARNET OG DETS REAKSJONER

Foreldremotgift mot voldPå en skala fra 0 til 10, hvordan ble du møtt av dine foreldre når de utsatte deg for vold?Var de konkret på det de hadde gjort mot deg?Nei _______________________________________________________________Ja 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10Tok de ansvar for volden?Nei ______________________________________________________________ Ja 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10Ivartok dine foreldre dine følelser / opplevelser av voldshendelsen?Nei________________________________________________________________Ja 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

DUÅ

- På hvilke måte er «reparasjonskompetanse» nødvendig og nyttig for DUÅ-foreldre

- Hva kan være hindre for «reparasjonsarbeid»

AVSLUTNING

15-1530

DISKUSJON – veien videre som gruppeleder

DUÅ

- Kan vi bruke noe av dette (og hvor) for å forbedre DUÅ-arbeidet

- Hva trenger gruppelederne for å videreutvikle seg i forhold til voldstema

Documents

Vold og DUÅ