B E K Y M R I N G F O R U T E N L A N D S R E I S E - E R FA R I N G E R F R A

KO M P E TA N S E T E A M E T

Foredragsholdere: Janne Waagbø, seniorrådgiver

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Nasjonalt tverretatlig team, forankret i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Gir råd og veiledning til tjenesteapparatet og enkeltpersoner i saker som omhandler: • tvangsekteskap, • kjønnslemlestelse • æresrelatert vold • alvorlige begrensninger av

frihet

Kompetanseteamets oppgaver

Gi råd og veiledning i saker Svarer på spørsmål som kommer

om tematikken på nettstedet ung.no

Kompetanseheving i tjenesteapparatet

Kontaktpunkt for UD i saker der de utsatte befinner seg i utlandet.

Refusjonsordning ved behov for økonomisk hjelp til hjemreise fra utland

Koordinerer botilbudet for personer over 18 år

Kompetanseteamets saker i 2017

Hovedbekymring 2015 2016 2017

Frykt for tvangsekteskap 69 139 75

Gjennomført tvangsekteskap 90 123 138

Trusler/vold 126 158 154

Negativ sosial kontroll 8 23 25

Frykt for ufrivillig opphold i utlandet 9 21 20

Ufrivillig opphold i utlandet 35 44 79

Frykt for kjønnslemlestelse 20 31 31

Gjennomført kjønnslemlestelse 2 3 2

Mistanke om gjennomført kjønnslemlestelse - - 3

Frykt for kjønnslemlestelse og tvangsekteskap 3 3 0

Annet 37 51 33

Totalt 399 597 560

Vold i nære relasjoner

• Vold i nære relasjoner er ikke et ensartet fenomen

• Det er snakk om ulike former for vold og i ulike nære relasjoner

• Viktige forskjeller mellom de ulike formene vold, nødvendiggjør ulike tiltak for å forebygge, beskytte og bistå den som utsettes for volden

• Kompetanse er viktig for å kunne forebygge, oppdage og hjelpe på en god måte

VeilederBarneverntjenesten

Æresrelatert vold

Æresrelatert vold handler om overgrep mot

et individ som har vanæret eller som det fryktes kan vanære familien.

Kan være fysisk-, psykisk-, materiell- og

seksualisert vold Volden har som mål å forhindre ærestap

eller å gjenopprette tapt ære

Handler det om ære? Det finnes flere typer ære og ulike uttrykk for ære. For eksempel: (tyrkisk) Namus vs. teref Den typen ære det er snakk om her er knyttet til kvinners

ærbarhet. En mann eller en families ære avhenger av kone, datter

eller søsters adferd. Hun må følge gruppens æreskodeks og beholde sin jomfruelighet til hun er gift.

Tap av ære vil si at familien er vanæret. Tap av ære kan ha store konsekvenser for familien

Særtrekk ved æresrelatert vold:

• Motivet bak volden er ære!

• Vold kan bli sett på som legitim av (deler av) familie/nettverk

• Flere voldsutøvere

• Få støttespillere for den utsatte

• Volden kan være resultat av en kollektiv avgjørelse

Ghazala Khan

Betydningen av ære for familier som er del av «tette» relasjonsnettverk

• Venner er også familie

• En person inngår i mange ulike roller, som nabo, venn, familie og kollega – fører til lite privatliv og høy sosial kontroll

• Personer innad i nettverket er avhengig av hverandre som kontakter

• Sladder er mekanismer for sosial kontroll

• Offentlig latterliggjøring

• Man kan ikke velge å trekke seg tilbake fra kontrollen i nettverket

• Nettverket er homogent, med samme syn på ære

• Individuell identitet og kollektiv identitet er nært knyttet

Utløsende årsaker til æresrelatert vold • Kjæreste • ”Feil” venner • Livsstil • Rykter om kjæresteforhold, feil

venner og feil livsstil • Valg av ektefelle som ikke

godkjennes av familien • Motstand mot families valg av

ektefelle • Seksuell omgang før ekteskap • Utroskap • En kvinnes ønske om

skilsmisse • Hjelpeapparatets innblanding i

familieforhold

Negativ sosial kontroll

Ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves systematisk for å sikre at enkeltpersoner lever i tråd med familiens eller gruppens normer

• fratar den unge muligheten til individuelle livsvalg og deltagelse i samfunnet

• Begrensning av den unges omgang med jevnaldrende og muligheten til å lære å bygge relasjoner.

• Frykt for represalier

Hvordan oppdage volden? Hva skal vi se etter?

• Får barnet delta i gymtimene/svømmetimer? • Deltar barnet på aktiviteter etter skoletid? • Får barnet lov til å være med på klasseturer? • Får barnet lov til å være med venner utenom skoletid • Passes jenta på av noen andre elever/familie på skolen? • Blir jenta fulgt til og fra skolen? • Skifter jenta klær når hun kommer på skolen/når hun skal

hjem? • Hemmelig kjæresteforhold (kan gjelde både gutter og jenter) • Skjer det store forandringer i adferden fra utadvendt til

innadvendt (eller omvendt), fra rolig/stille til utagerende og/eller ukonsentrert (eller omvendt)

• Gir barnet/ungdommen uttrykk for redsel knyttet til skole, helsesøsters eller andres kontakt med foreldre?

• Er barnet/ungdommen bekymret for å gå hjem? • Er barnet bekymret i forkant av ferie? • Søkes det permisjon fra skolen for en lengre periode, eller blir

barnet/ungdommen borte fra skolen i lengre perioder? • Når søsken ber om hjelp, -spør også om søskens situasjon.

Samtale med barnet/ungdommen • Barnets/ungdommens utfordringer i

samtalen

– Vanskelig å be om hjelp og å snakke om private familieanliggende

– Redsel for sanksjoner/ærestap

Underdrivelse

Overdrivelse

Ambivalens

Sårbarhet

I møte med barnet/ungdommen:

– Skape trygghet

– Ta barnet på alvor

– La barnet fortelle mest mulig fritt - Gi bekreftelse!

– Kartlegge situasjonen til barnet (utsettes barnet for vold? Er volden æresrelatert? Er det fare for utenlandsreise?)

– Innhent viktig informasjon (kontaktinformasjon)

– Hvilke handlingsalternativer finnes

– Trygge barnet/ informere om hva som vil skje videre

Kartleggingssamtale med den unge

• Situasjonen nå Hva er motivet bak volden Har volden eskalert • Oppveksten Omfanget av volden • Slekt/storfamilie Hvem er voldsutøvere Hvem er støttepersoner • Helse • Eventuelle andre

sårbarhetsfaktorer

Genogram som verktøy

Tvangsekteskap som æresrelatert vold

Tvangsekteskap er æresrelatert vold når ekteskapet inngås:

- for å bevare æren eller hindre at familien mister sine ære

- for å gjenopprette familiens ære

Ekteskapets betydning for æren

• Et ekteskap kan beskytte familiens ære eller gjenopprette æren (familien har kontroll)

• Ekteskapet skal inngås etter familiens ønske med en som er passende for familien og den som skal gifte seg

- Skape allianser eller styrke allianser mellom familie - Samme etnisk gruppe, klan, kaste, stamme, religion og samme/eller bedre sosial status • En kvinne skal være jomfru når hun gifter

seg • Barna skal ikke protestere og gjøre motstand

mot familiens/foreldrenes avgjørelse • Ekteskapsinngåelse skal ikke skje bak

foreldrenes rygg (uten deres viten). • Utroskap skal ikke finne sted • Ekteskapet skal ikke brytes (skilsmisse).

Ulike motiver for tvangsekteskap

• Tvangsekteskap for å bevare/gjenopprette ære

• Økonomisk motiverte tvangsekteskap

- Salg av jenter/kvinner til ekteskap

- eiendom/rikdom holdes innen familien

• Tvangsekteskap motivert av ønske om migrasjon

• Gi bort datter til ekteskap som oppgjør i en konflikt. Tapende part må gi bort en datter.

• Løsning av konflikter på landsbynivå gjennom ekteskap

• Bytte ekteskap. En mann tar en kvinne til brud mot at brudens bror tar mannens søster til brud. (Dvs. to familier bytter kvinner til ekteskap).

• Enkeekteskap

• Jente/kvinne giftes bort med Koranen.

• Ekteskap som kur mot homofili

Utlandssaker 2017

• 19 % (107 enkeltsaker) av teamets saker omhandler utsatte som befinner seg i utlandet

• Økning fra 2016 (79 enkeltsaker)

• 58 % ( 62 enkeltsaker)omhandler barn under 18 år.

• De fleste sakene gjelder kvinner/jenter- 67 %

• Svak økning i antall saker som gjelder gutter/menn

Grunner til at den utsatte befinner seg i utlandet

• Slippe unna hjelpeapparatet i Norge

• Få kontroll over adferd som vanærer

• Ekteskap

• Disiplinere de unge

• Få unge ut av et kriminelt- og eller et rus miljø

• Gi barn/unge mulighet til å tilegne seg språk-, kultur-, og religionskunnskap

Hva ser vi i disse sakene?

• Hjelpeapparatet i Norge har vært involvert før utenlandsreisen

• Hjelpeapparatet er usikre på hva de bør gjøre i Norge ved bekymring for utenlandsreise

• Utsatte og hjelpeapparat har høye forventninger til hva norske myndigheter kan gjør i utlandet.

Brev fra tre statsråder desember 2017

• Sendt til alle kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn

• Ber ansatte i skole, barnehage, helsetjenesten, barnevernstjenesten og familievernet om å gjøre seg kjent med problematikken og det offentlige tjenestetilbudet

• Tvangsekteskap og æresrelatert vold kan true menneskers liv og helse. Vurder meldeplikt og avvergeplikten.

• Presiserer at barn over 12 år må samtykke til å flytte til utlandet alene, jf. barneloven § 40, 3. ledd.

• Understreker at barnevernstjenesten har et visst ansvar også for barn som oppholder seg i utlandet.

Forebyggende arbeid og samarbeid

• Tjenester i kommunen må få kompetanse til å oppdage saker

• Helhetlig tilnærming i arbeidet med familier

• God informasjon til familier og barn om det norske hjelpeapparatet

• Jobbe for økt tillit mellom minoritetsfamilier og det norske hjelpeapparatet

• Kommuner og bydeler må ha gode rutiner som samarbeid mellom tjenestene

Bekymring for utenlandsreise Ved bekymring – kartlegging er viktig!

- Hva har skjedd i forkant?

- Hvordan har personen hatt det i familien? Vold?

- Har det vært store konflikter mellom personen og familien?

- Har familien opplevd personens adferd og livsstil som en utfordring?

- Har foreldrene truet med utenlandsreise?

- Er personen bekymret for reisen?

- Hva er uttalt formål med reisen?

- Ved bekymring – kan utenlandsreisen avverges? Hvordan?

Informer personen om: • ikke å reise dersom man er

bekymret for å bli etterlatt, utsatt for vold, tvangsekteskap eller andre krenkelser.

• myndighetenes begrensninger til å kunne bistå personer i utlandet

• hvilken hjelp som er å få i Norge.

• sine rettigheter, blant annet i henhold til barneloven

• at de kan få utfordringer med sitt oppholdsgrunnlag dersom de ikke er norske borgere

I møte med familien:

• Gi god informasjon og jobb for å skape tillit

• Kartlegge familien og eventuelle konflikter/utfordringer i familien

• Familien må trygges og få hjelp til å finne andre løsninger enn å sende barn/unge til utlandet for å løse et problem i Norge.

• Bevisstgjøre familien om konsekvensene av å sende barn og unge til land preget av krig og konflikt

• Bevisstgjøring om negative konsekvenser av at barn/ungdom får brudd i skolegangen i Norge.

Nettsiden om tvangsekteskap og æresrelatert vold

http://www.bufdir.no/vold/Tvangsekteskap_og_aresrelatert_vold/

- Informasjon om tema

- Kontaktinformasjon til hjelpeapparatet

- Veileder til barnevernet

- Informasjon om relevante lover og regler

- Brosjyrer på ulike språk

- Film om tvangsekteskap til foreldre

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Telefon: 478 09 050

E-post: kompetanseteamet@bufdir.no