Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen...Eirik J. Irgens Utfordringer for instituttledere i faglige endringsprosesser : Meningsfull ledelse mellom styring og abdisering? Ledersamling

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen

Vurdering for læring – pulje 2

Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling – hvordan fa ̊ ny kunnskap til å «feste seg» i organisasjonen?

"Vil du være så snill å si meg hvilke n vei jeg burde gå for å komme bort herfra? "Det avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen," sa katten.

"Det er ikke så nøye - , " sa Alice. "Så er det ikke så nøye hvor du går heller," sa katten.

"Bare jeg kommer noensteds hen," la Alice til som en slags forklaring. "Å, der kommer du sikkert," sa katten. "Bare du går lenge nok."

(Carroll, Lewis (1979) Alice i eventyrland. Oslo : Aschehoug , s. 71)

For materiell og artikler for nedlastning:

Søk Academia + Eirik Irgens

Målgruppen for denne samlingen er …

• …ressurspersonene som har fulgt direktoratets samlinger i den ordinære deltakerperioden, alternativt andre som har ansvar for å videreføre og forankre utviklings- og spredningsarbeidet i fylkeskommunen eller i privatskolene.

• Oppfølgingssamlingen er ment som en støtte i videreføringen av satsingen lokalt.

Kl 13.35 – 15.35 Erfaringsdeling og idémyldring i grupper:

Ta utgangspunkt i Irgens innlegg og de fire prinsippene for god underveisvurdering: Elever og lærlinger lærer best når de • forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem • får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten pa ̊ arbeidet eller prestasjonen • får råd om hvordan de kan forbedre seg • er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Hvilke utviklingsbehov har skoler og lærebedrifter na ̊, og hvordan skal skoleeier møte disse behovene pa ̊ en best mulig måte?

De fire prinsippene for god underveisvurdering

Elever og lærlinger lærer best når de : Gjelder også for lærere? Ja/Nei

• forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem • får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten pa ̊ arbeidet eller prestasjonen • får råd om hvordan de kan forbedre seg • er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

1: Analytisk blikk

Hva er satsingens handlingsteori, programplan eller indre logikk? Hvilke utfordringer har dere møtt?

Var det slik det var tenkt?

• Lærings-prosess

UDIR


Skoleeieres ressurs-

personer • Lærings-

prosess

Rektorer og lærere


Skoler – hele

personaler • Lærings-prosess

Elever


UDIR




prosess

Rektorer og lærere


Skoler – hele


Elever

Læring i flere ledd?

Det ultimate mål – skoler som lærer


UDIR




prosess

Rektorer og lærere


Skoler – hele


Elever

• Lærings- prosess

Skoler – hele personaler

• Lærings-

prosess

Elever

Det ultimate mål – elever som lærer i skoler som lærer

18.04.2013 Eirik J. Irgens 11

FORUT-SETNINGER Våre styrende verdier og underliggende antakelser

MÅL OG RESULTATER Hva ønsker vi å oppnå?

HANDLING Det vi gjør for å nå våre målsettinger

EN HANDLINGSTEORIS STRUKTUR (etter Argyris og Schön 1978)

Vurdering for læring består av en rekke handlingsteorier

18.04.2013 Handlingsteori animert1 12

FORUT- SETNINGER

HANDLINGER RESULTAT – god utvikling?

ENKELTKRETSLÆRING

DOBBELTKRETSLÆRING

Justere HANDLING

…enn om det ikke er nok? …hva gjør vi da? …fortsette enkeltkretslæringen? STOPP?

En handlingsteori som læringsmodell

Hva ønsker vi å oppnå i vår skole?

Hvilke effekter, resultater eller konsekvenser ser vi for oss?

Hvilke tiltak ønsker vi å sette i verk for å oppnå dette?

Hvilke aktiviteter, handlinger, aksjoner, atferd skal føre til de ønskede effektene?

Hvilke underliggende faktorer som tradisjoner, verdioppfatninger og grunnsyn i vår skole kan vanskeliggjøre våre bestrebelser?

Hvilke faktorer kan lette våre bestrebelser?

Hva kan vi gjøre for å forbedre forutsetningen for at vi skal lykkes?

STYRENDE FAKTORER HANDLING / HANDLINSGPLANER

KONSEKVENSER/MÅL

Analyse ved hjelp av handlingsteori:

5-trinnsmodellen for læringsprosessen

Planlegg helhetlig - også fra toppen av stigen og ned!

Hva kan gjøres for å redusere filter 1?




Noen spørsmål rektor bør kunne besvare før det brukes ressurser på opplæring:

1. Hvilken plan har du for oppfølging etter at kurset er ferdig?

2. Hvordan har du lagt til rette for kunnskapsdeling mellom lærere?

3. Hvordan ser du for deg at ny kunnskap skal få konsekvenser for rutiner/prosedyrer/instrukser?

4. Hvordan kan den nye kunnskapen utfordre kulturen(e) i din skole?

5. Hvordan vil du selv bidra til at ny kunnskap fører til bedre praksis?

6. Hvordan kan vi på skoleeiernivået hjelpe deg å utvikle en mer lærende skole?

Når lærerne går sammen At lærerne i en skole har et felles rammeverk for undervisning betyr at • forskjellige lærere forsterker det samme budskapet, • anvender samme begrepsapparat for å kommunisere

budskapet, • vet hvordan de skal skape forbindelse til det som har

vært tatt opp tidligere, • og forbedrer sin undervisning basert på felles

evaluering. • Da er sjansene større for å få engasjerte elever med

gode resultater. (Robinson, 2011, s. 85).

Hva kan ledelse og lærere selv gjøre for at de skal…

• Stå frem med det samme budskapet? • Bruke det samme begrepsapparatet? • Skape forbindelse til det som har vært tatt

opp tidligere? • Forbedre sin undervisning basert på felles

vurderingspraksis?

Ansvar på alle nivå

Kompetanseprogram (Vurdering for læring)

• Ansvaret er den enkeltes. • Hver lærer gjør sitt beste. • Hver enkelt lærer iverksetter de tiltak hun/han

mener er nødvendig for å forbedre egen praksis.


•Ansvaret er gruppens. •Faggrupper og klasseteam gjør sitt beste. •Det planlegges og evalueres i fellesskap.


• Ansvaret er hele skolens. • Ledelsen følger opp arbeidet. • Ledelsen sørger sammen med arbeidsplasstillitsvalgte for

at det skapes tid og rom for utvikling, og for at felles rutiner kommer på plass.


Ulike modeller – ulike resultater


• Ansvaret er den enkeltes. • Hver lærer gjør sitt beste. • Hver enkelt lærer iverksetter de tiltak hun/han

mener er nødvendig for å forbedre egen praksis. Modell 1

•Ansvaret er gruppens. •Faggrupper og klasseteam gjør sitt beste. •Det planlegges og evalueres i fellesskap.

Modell 2

• Ansvaret er hele skolens. • Ledelsen følger opp arbeidet. • Ledelsen sørger sammen med arbeidsplasstillitsvalgte for

at det skapes tid og rom for utvikling, og for at felles rutiner kommer på plass.

Modell 3

Noen kilder

Se også: http://ntnu-no.academia.edu/EirikJIrgens for en del artikler og materiell som kan lastes ned

Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlasting: www.fagbokforlaget.no/proforg

Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget www.fagbokforlaget.no/dynorg

Hva med et bokkapittel om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse – for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s. 41--66

Et kapittel om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s.195-215

Hvis skolelederes legitimitet og legalitet i relasjon til skoleutvikling er av interesse, kan denne artikkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s. 217-231

Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: Organizational Theory, Management Education, and Ernst Cassirer. New York: Routledge

Hva med en artikkel om tidsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s.125-145

Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda litt mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J.

Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Hvis du er interessert i et prosessperspektiv på læring i organisasjoner og betydningen av kontinuitet: Hernes, T., & Irgens,

E.J.(2012): Keeping things mindfully on track: Organizational learning under continuity. Akseptert for publisering i Management Learning

[email protected]

http://ntnu-no.academia.edu/EirikJIrgenshttp://www.fagbokforlaget.no/proforghttp://www.fagbokforlaget.no/dynorgmailto:[email protected]

�Lysbildenummer 2Målgruppen for denne samlingen er …Kl 13.35 – 15.35 �Erfaringsdeling og idémyldring i grupper: �De fire prinsippene for god underveisvurdering1: �Analytisk blikkVar det slik det var tenkt?Læring i flere ledd?Det ultimate mål – skoler som lærerDet ultimate mål – elever som lærer i skoler som lærerLysbildenummer 11Lysbildenummer 12Lysbildenummer 135-trinnsmodellen for læringsprosessen�Planlegg helhetlig - også fra toppen av stigen og ned!Lysbildenummer 16Noen spørsmål rektor bør kunne besvare før det brukes ressurser på opplæring:Når lærerne går sammenHva kan ledelse og lærere selv gjøre for at de skal…Ansvar på alle nivåUlike modeller – ulike resultater�Noen kilder �Se også: http://ntnu-no.academia.edu/EirikJIrgens for en del artikler og materiell som kan lastes ned��

Documents

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen...Eirik J. Irgens Utfordringer for instituttledere i faglige endringsprosesser : Meningsfull ledelse mellom styring og abdisering? Ledersamling