Læringsmiljøsenteret.no

11.06.2015

Barn i utfordringer - Implementering av

endringsprosesser og systemrettede tiltak

Hildegunn Fandrem

«Utfordrende atferd blant barn - hvordan forstå atferden og hvordan implementere et systemrettet tiltak»?

2

Innhold

Hvordan forstå barn i utfordringer:

Tradisjonell gen-miljø-interaksjon <-> EPIGENETIKK

Når begynner og hvordan utvikles barns problematferd?

Implementering av systemretta tiltak

Tidlig innsats og systemperspektivet

Implementeringsteori

De utfordrende barna-prosjektet – et praktisk eksempel

3

Genetisk arv eller miljøfaktorer?

Kun 50% av ens personlighet er genetisk bestemt

Arvelige disposisjoner og dets omgivelser står i et kontinuerlig

gjensidig komplekst påvirknings- og avhengighetsforhold

Gode oppvekstforhold kan kompensere for genetisk sårbarhet!

Erfaringer som igangsetter stressreaksjoner kan være skadelige

Tidligere erfaringer kan påvirke utvikling av hjernen (ref.

epigenetikk)

NB! Tradisjonell gen-miljø interaksjon <-> epigenetikk

4

Epigenetikk

1980-1990-tallet: geners betydning overvurdert

Nyere forskning viser at miljøet (hormoner, diett, foreldres

oppdragelse, pedagogers væremåte etc.) er avgjørende for om

genetiske disposisjoner «skrus på»/aktiviseres og slik

manifesterer seg i egenskaper og atferd

Miljøfaktorer kan ikke endre genene, men sørge for at latente/

«sovende» genetiske disposisjoner kommer til uttrykk

Genetisk forskning har bidratt til å styrke, og ikke svekke

betydningen av miljøfaktorer for barns utvikling

5

Forts. epigenetikk…

Epigenetiske prosesser (muligheter og begrensninger…) starter

ved unnfangelsen

Uheldig miljøpåvirkning kan aktivisere en medfødt sårbarhet:

Noen barn har en medfødt økt sannsynlighet for å utvikle uheldig

atferd når de utsettes for skadelige oppvekstbetingelser fordi de

har visse typer gen-sammensetninger

Også positive genetiske disposisjoner (f.eks. et musikalsk talent)

kan «skrus av» pga. psykososiale begrensninger i miljøet

Gunstige oppvekstbetingelser kan hindre at medfødt sårbarhet

utvikler seg eller blir manifest

6

Samspillet mellom gen og miljø

Tidlige miljøfaktorer

Gode Dårlige

Barnet utfolder seg og Mulige ressurser

Robuste ressurser finner sitt uttrykk forblir sovende

Gener

Sårbare Barnets sårbarhet Barnets sårbarhet

forblir sovende blir åpenbar

7

Epigenetikkens konsekvenser

Barn som er bærere av en genetisk sårbarhet, kan være

mindre robuste i møte med negative livshendelser i

fosterfasen og tidlig i livet

Gravide mødres helse og livsstil viktig

Genetikken kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan bidra til

bedre oppvekstbetingelser

Fast og varm foreldrestil (autoritative voksne) kan

kompensere for barns genetiske sårbarhet

8

Når begynner barns problematferd?

Avbrytende atferd er vanlig i barneårene!

Mest fysisk aggressive i 2-4 års alder

Gjennom interaksjon med andre/i et godt sosialt miljø lærer

barn et mer sosialt akseptert atferdsmønster (hvordan løse

problemer uten bruk av negative handlinger) (Tremblay, 2010)

Intensjonsaspektet (ref. aggresjon) - det kan være vanskelig

å anslå når intensjon begynner, målet må være å identifisere

mønstre av uakseptabel atferd tidlig (uavhengig av om det er

intendert eller ikke)

9

Utviklingsforløp for problematferd (Loeber & Farrington, 1999)

De mest aggressive har størst risiko for senere problematisk

atferd

Når det gjøres flere typer problematisk atferd samtidig er risikoen

større for alvorlige og fremtidige lovbrudd

Alvorlig problematferd (eks. kriminalitet) øker i løpet av tidlig

ungdom og når toppen i sen ungdomsalder

5% barn vil ha en utvikling der negative handlinger bare får

fortsette

Når vansker får utvikle seg blir de mer komplekse -> Viktig med

tidlig, intensiv, langvarig oppfølging!

10

Tidlig innsats

Avdekking, avhjelping og forebygging tidligst mulig

He who thus considers things in their first growth and origin,

whether a state or anything else, will obtain the clearest view of

them (Aristoteles)

Problematferd starter ofte tidlig, tiltakene har større positiv

effekt jo tidligere de settes inn (Tremblay, 2010)

Når tiltakene settes inn senere kan de ha redusert virkning fordi

sakene er blitt mer komplekse

It´s never too early… (Loeber & Farrington, 2001)

Overgang barnehage-skole

11

Systemperspektivet

Et overordnet perspektiv innenfor fagfeltene psykologi og pedagogikk

Det er et samspill mellom ulike deler i et system, på en slik måte at

de påvirker hverandre

Deltakere i et system blir både påvirker og blir påvirket av både

enkeltdelene i systemet og den helheten delsystemene befinner seg i -

> interaksjon sentralt! (Bronfenbrenner, 1979)

Ref. tidlig innsats/overgang barnehage-skole: NB! Viktig med BÅDE

forberedelse av barnet OG forbedring av systemer

12

Systemperspektivet/ systemrettet arbeid 1. Vår forståelse av atferden må ikke løsrives fra konteksten

den oppstår i (Pianta, 1999)

”Vanskelige barn” <-> ”barn i vansker”

2. Gode strukturer for samarbeid -> fokus på utvikling av felles

forståelse/felles begrepsapparat. Viktig å styrke relasjonen

mellom ulike mikronivå (Bronfenbrenner, 1979) gjennom f.eks.

kollegaveiledningsgrupper

3. Å ha et langsiktig perspektiv på arbeid med saker (etablere

strukturer, kompetanseutvikling -> forebygging)

13

Innovasjon

en planlagt endring som oppleves som en

forbedring av praksis (Skogen, 2004)

Tre faser (Fullan, 2007):

1. Initiering

2. Implementering

3. Kontinuering

14

Implementering

Implementation consists of the process of putting into practice

an idea, program, or set of activities and structures new to

the people attemting or expecting to change (Fullan 2007, s. 84)

As anyone know who has worked in the field, implementation of

new practice is the biggest challenge of all (Hollin og McMurran i Fixsen mfl. 2005, s. 11)

=> handler om å få til endringsprosesser!

15

God implementering krever FORPLIKTELSE

Forpliktelse

Individuell

Kollektiv – sprik i forpliktelsen til et team, eller et personale

påvirker implementeringen negativt

Gjelder overfor mange nivå (eks. adm./initieringsnivå, ledernivå,

medarbeidernivå etc.)

Tar en i bruk teori/råd etter hvert i prosjektet -> tegn/indikasjon

på forpliktelse

16

God implementering krever KLARHET

Krevende og kritisk fase i et endringsarbeid gjør at det er

viktig med klarhet

Innebærer at en må kjenne til

1. Målet i prosjektet

2. Kjerneelementene (innholdet) i prosjektet

Krever i sin tur at innholdet må konkretiseres og

operasjonaliseres (deles opp i mindre deler)

Innholdet må gjøres relevant

«Parathet»/»readiness»

17

IMPLEMENTERINGSKVALITET

Forholdet mellom det som blir planlagt og det som faktisk

blir gjennomført

-> må jobbe mot minst mulig avvik for å sikre god

implementeringskvalitet

God implementeringskvalitet sikrer god effekt

Støttesystem påvirker implementeringskvalitet

Veildningsmodeller

Materiell

Nettside

Ressurser (tid/økonomi)

18

En lærende organisasjon

Felles forståelse viktig for økt grad av samarbeid og felles læring

Felles kompetanse er i sin tur viktig for å oppnå felles forståelse

Felles begrepsrepertoar

Innsikt i de samme teoriene

Forutsetter

Utvikling av felles visjon

Mentale modeller

Gruppelæring

Personlig mestring

Systemtenkning (Senge, 2006)

19

Spredning

20

Ledelse av endringer

Sette retning for i arbeidet (skape klare visjoner, finne gode

mål og gjøre prioriteringer)

Utvikle de ansatte (stimulerer til og være støttende i

utviklingsarbeid)

Endre organisasjonen slik at samarbeid fremmes (legge til

rett for kollektive prosesser

Lede intervensjoner (bemanne prosjekter, føre tilsyn og

motvirke forstyrrelser)

NB. Distribuert ledelse!

21

DUB - eks. på et innovasjonsarbeid

Bakgrunnen for DUB-prosjektet

Fylkesmannen i Rogaland initiativtaker i 2005

Svar på oppdragsbrev fra Utdannings og forskningsdepartementet om å

medvirke til gode lærings og oppvekstmiljøer, tiltak for mestring og

håndtering av atferdsproblem i skolen

Oppfølging av ”Strategiplan for barn og unges psykiske helse”

Økt omfang av psykososiale vansker i tidlig alder

St meld 16 (2006-2007) og St meld 18 (2010-2011)-> tidlig innsats

Samtak –> systemrettet arbeid

22

Målgruppe i DUB

PPT

Barnehage

Skole (småskoletrinnet)

SFO

Helsestasjon

Barnevern

23

Overordna mål i DUB

Å utvikle handlingskompetanse til å forebygge,

avdekke og avhjelpe psykososiale vansker blant

barn i alderen 4 – 8 år Læringskompetanse (tilegnelse av ny kunnskap)

Fagkompetanse (innsikt i enkelt fagområder)

Metodekompetanse (evne til å analysere og bruke kunnskap)

Sosial kompetanse (evne til samarbeid og å løse konflikter etc.)

-> Kunnskap i handling (forskningsbasert OG

erfaringsbasert kunnskap) (Molander, 1993)

24

Delmål i DUB Øke kompetansen i systemrettet arbeid

Å skape forståelse for systemets innvirkning på individet

Å finne formålstjenlige tilnærminger i møte med barna

Å utvikle verktøy til variasjon og valg i utfordringer og

aktivitetsformer

Å se sammenheng mellom de ulike læringsarenaene (hjem, fritid,

barnehage, skole)

Å utvikle kompetanse til å bli bedre «iakttakere»

Å utforme modeller, tiltak og arbeidsformer som fremmer

samhandl. mlm. barnehage, skole og PPT

25

Aktiviteter og organisering i DUB

Fellessamlinger for deltakerne i prosjektet

Faglige innlegg

Workshops

Kollegaveiledning brukt på casebeskrivelser

Lokalt utviklingsarbeid

26

Faglige tema i DUB-prosjektet

Innføring i kollegaveiledningsmodell

Problematferd

Sosiale og emosjonelle vansker hos minoritetsspråklige

Psykososiale konsekvenser av samlivsbrudd

Språk og atferd

Samarbeid mellom skole og hjem

Kommunikasjonsperspektivet

Implementering

27

Arbeidsmåte i DUB

Kollegaveiledningsmodellen (Midthassel, 2009)

- Veisøker presenterer problemstilling v/hjelp av et

veiledningsdokument

- Veilederne stiller faktaspørsmål

- Veilederne stiller refleksjonsspørsmål

- Veilederne kommer med forslag til

handlingsalternativer - Veisøker prioriteter og oppsummerer

-Veisøker melder tilbake på neste møte og sier noe om veien videre

28

Eks. Oliver – en utålmodig rebell?

Fakta ang. Oliver

3 ½ år

Begynte i barnehage litt etter fylte 2 år

Enebarn

Født i Norge

Innvandrerbakgrunn (fra Øst-Europa)

Foreldre kom til Norge for å arbeide

Foreldrene bruker morsmålet hjemme

Foreldrene har gått på norskkurs men snakker engelsk til de andre i barnehagen

29

Forts. Oliver Hvordan oppleves Oliver

Glad i å leke med andre barn

Trygg og sosial

Liker å lytte og bevege seg til musikk

Liker sandkasse og å sykle og turer

Kontaktsøkende

Bruker et enkelt språk

Blir ofte utålmodig i lek og overkjører

Dytter og slår (også når han bare går forbi)

Høyt aktivitetsnivå, springer rundt, venter ikke på tur og gjør det han

mener han må

Andre er redd ham (pga. biting, slag dytting)

30

Oliver - Problemstilling og teori

Hvordan kan vi hjelpe og få til et bedre samspill med de

andre barna, og endre de andre barnas oppfatning av Oliver?

Hvordan kan vi forstå praksishistorien om Oliver ut ifra akkulturasjons og

aggresjonsteori?

> På hvilken måte kan vi forstå hvordan et barn med innvandrerbakgrunn

opplever utfordringer i samspill med andre barn?

Akkulturasjonsteori

Teori om språkutvikling

Teori om mekanismer bak aggresjon

31

Aggresjonsteori (Berkowitz, 1989; Bandura 1986; Roland & Idsøe , 2001)

Aggressivitet - tendensen til å ønske å skade andre

Ulike typer aggressivitet:

1. Reaktiv aggressivitet

Sinne/Frustrasjonsdrevet, noe skjer forut…

2. Proaktiv aggressivitet Drevet av ønske om å oppnå noe

a) maktrelatert proaktiv aggressivitet eks.

b) tilhørighetsrelatert proaktiv aggressivitet

Innvandrergutters mobbing er knyttet til tilhørighetsmotiv, mens

norske gutters til maktmotiv (Fandrem et al., 2009)

32

Akkulturasjonsteori (Berry, 1997)

Akkulturasjon: Den prosess av forandring som oppstår når en

kommer i kontakt med en annen kulturell gruppe

Noe mer en vanlig sosialisering (enkulturasjon)

Har å gjøre med

Språk

Atferd

Tro/religion

Verdier

> tilhørighet (identitet)

Tilpasning og mestring

33

Akkulturasjonsteori – 4 strategier:

Integrering Assimilering

Separering Marginalisering

Blir det sett på som

verdifullt å ha ”JA”

kontakt med

andre grupper? ”NEI”

Blir det sett på som verdifullt

å beholde kulturell identitet

og egenskaper?

”JA” ”NEI”

34

Berry’s akkulturasjons-rammeverk Gruppe nivå Individ nivå

Opprinnelig

samf./kultur

Pol., øk. og

demografiske

betingelser

Akkultu-

rasjons-

erfaring

(ref. de to

kulturene)

Nytt samfunn/ny

kultur

Holdninger Sosial støtte

Modererende faktorer før akkulturasjonen

Alder, kjønn, utdanning, helse, status, motivasjon

for migrasjon (push/pull), forventninger, kulturell

distanse (språk, religion), personlighet

Modererende faktorer etter akkulturasjonen Fase/Tid Social støtte: tilgang og bruk Holdninger (rasisme/diskriminering) Mestring: strategier og ressurser Akkulturasjons strategier: Holdninger og atferd

Stressfaktorer

Kognitiv kontroll

Problem

vurdering

Stress

(avhengig av

bl.a. mestring)

Tilpasning

Psykologisk

Sosiokulturell

35

Språkutviklingsteori (eks. Cummins, 2001)

Det tar et barn 5-7 år å utvikle et nytt språk

Overflatespråk -> dagligspråk

Dybdespråk -> Forståelse av begreper og systemer,

nødvendig for å kunne fungere optimalt i sosiale

sammenhenger

36

Felles fundament

Språk 1 Språk 2

Teori om utvikling av et nytt språk 1. Nytteperspektivet

”Isfjellmetaforen” ref. Cummins (1984)

Overflate -

språk

37

Forts. nytteperspektivet (eksempel)

Amir på 4 år har lest Bukkene Bruse sammen med en voksen i

barnehagen. Amir skal så tegne trollet i fossen og sier til den

voksne: Her er trollet i det vannet med fart i! (Kjelaas, 2009)

Kan Amir det norske ordet for foss?

Kan Amir begrepet foss?

Hvilken tilbakemelding gir vi til/om Amir?

38

2. Dannelsesperspektivet (Hvistendal, 2007)

Språket (morsmålet) er et aspekt ved kulturen og dermed

identiteten!

fokus på morsmålet i barnehagen kan bidra til

å gi status og anerkjennelse

positiv identitetsutvikling

”dannelse handler om sosialisering og utvikling av

tro på egne evner, selvrespekt og respekt for

andre”

39

Forts. dannelsesperspektivet (eksempel)

Jeg får ikke frem et ord. I stedet tenker jeg: ”Det er så mye

jeg vil si deg mor. Så mye, men mitt kurdiske er for fattig på

poesi til å kunne uttrykke det jeg egentlig vil si”

Min følelsesmessige stumhet på dødsleie hennes er den

endelige bekreftelsen på at morsmålet mitt (…) er berøvet

meg.

Can, 2008, s. 57

40

Oliver – perspektiver til forståelse…

Mangel på både språklig og kulturell forståelse kan

representere barrierer for positiv samhandling med både

andre barn og de voksne i barnehagen

Mangel på forståelse -> frustrasjon -> reaktiv aggresjon

Mangel på tilhørighetsfølelse -> proaktiv aggresjon

Mestrings/tilhørighetsopplevelser bør knyttes både til den

opprinnelige kulturen og den norske/det Oliver har felles

med de andre barna (eks. kulturuavhengig aktivitet: fotball)

-> integrering

41

Tiltak satt i verk i Oliver-saken

Oppmuntre foreldre til å bli mer aktive sosialt

Gi gutten flere norskspråklige erfaringer

La gutten slippe å stå sist i køen?

Gi gutten alternativer til knuffesituasjoner

Gi gutten mestringsopplevelser

Oppmuntre foreldre til å invitere andre barn hjem

Etablere lekegruppe med tur og klatring

Kartlegge og observere mestring

Bruke bilder for å fortelle hva som skal skje

Ta sosiogram

42

Systemtiltak, tidlig intervensjon og

implementeringsstrategier i Oliver-saken Tiltak i forhold til foreldre

Arbeid med hans sosiale status i gruppen

Fokus på hva Oliver mestrer (eks. fotballspilling)

Tilhørighetsopplevelser (aksept/mange vil ha ham med på

laget) -> forebygging av proaktiv aggresjon

Arbeid med språket -> evnen til å få kontakt øker, økt språk-

kompetanse også viktig med tanke på overgang til skole, der

dybdespråk blir viktigere…

Saken ble tatt opp som en del av DUB-prosjektet -> felles

kompetanseutvikling -> læring i org.

Kollegaveiledning (ref. gruppelæring) -> felles forståelse

43

Eks. på årsaker/ sammenhenger mellom ulike

utfordringer i DUB-sakene

Olivers utagering kan være handle om språkproblemer og behov

for å høre til i et fellesskap

Guros innagerende vansker kan handle om mangel på

språkmestring

Anitas frustrasjoner kan handle om tidlig autoritetskonflikt

I forhold til Pers utagering kan de sårbare samarbeidsrelasjoner

mellom foreldre og skole spille en sentral rolle

Når det gjelder Judits utagering kan det være viktig å ha fokus på

relasjonene til de andre barna

44

Hva har vi lært av DUB?

Sammensatt kompleks og alvorlig problematikk i tidlig alder

Veisøkers fremstilling bærer preg av mest fokus på individet

og mindre på systemperspektivet

Reaktiv aggresjon er det som ”brenner ” mest når det gjelder

håndtering, men også utestengning/jevnalder-problematikk

starter tidlig

Noen gjennomgående tiltak Autoritativ voksenrolle

Engasjere barna/elevene (tilhørighetsopplevelser)

Betydningen av refleksjon (inkl. skrive ned erfaringer)

45

Forts. Hva har vi lært.. Rom for refleksjon gjør at ”en tenker igjennom tingene på en annen

måte” (ref. mentale modeller)

Praksis og teori hånd i hånd (erfaringsbasert kunnskap tillegges vekt)

Viktig med kompetansebygging på områder som det oppleves at det

er mangelfull kompetanse på i praksisfeltet (ref. personlig mestring)

Behov for mer vekt på systematisk oppfølging av barn og på bedre

rutiner og samarbeid mellom barnehage skole, PPT og andre

Kontinuitet i personale og engasjement fra ledelsen viktig for å få

til samarbeid på tvers av profesjoner og institusjoner!