Fibromyalgi - utfordringer i attføring

Fibromyalgi- utfordringer i attføring

Andreas JonerPsykolog

[email protected]

Psykolog Andreas [email protected]

Hva er Fibromyalgi?

Smerter i muskler og bindevev Normale blodprøve- og røntgensvar Ingen ytre sykdomstegn Utbredt smerte, vart lengre enn 3 mnd. Minst 11 av 18 ømme punkter


Vanlige symptomer Smerte Tretthet Stivhet Hodepine Nummenhetsfølelse Hovenhetsfølelse Hyppig vannlating Tørr munn Tørre øyne ”Værsyke”

Depresjon Angst Konsentrasjonsvansker Glemsomhet Søvnproblemer Irritert tarm

Verre ved:1. fysisk belastning2. psykisk stress


Risikofaktorer Kvinne Lokalisert muskelsmerte (87%) Vedvarende stress Belastende livshendelser Søvnmangel Personlighet Depressiv legning Overgrep Lav utdannelse - lav lønn Skilsmisser


Forekomst Svært vanlig – finnes i alle verdensdeler 60 - 90% av alle med diagnose er kvinner Finnes i alle aldre, hyppigst i 40 – 60 år

Prevalens: På verdensbasis: 1-3% I USA: 2% (♀ 3,5%) I våre nordiske naboland: 1% I Norge: 6,6% (♀10,6%)

3,2% (♀ 5,2%)


Årsak - kropp?

Kroppslige kjennetegn ved tilstanden: Utbredt muskelsmerte Dårlig kondisjon Sensitivisert nervesystem - høy substans-P, lav

serotonin Søvnforstyrrelse Fysisk manifestasjon av kronisk stress og inaktivitet

1. Puls2. Stress- og veksthormon3. Hippocampus atrofi


Årsak - sinn?

Psykologiske/emosjonelle kjennetegn ved lidelsen: Manglende smerteforståelse - utrygghet Symptomfokusering Læring (passiv smerteatferd) Økt forekomst av Angst / Depresjon Høyt, vedvarende stressnivå Ofte assosiert med:

- Dårlig selvbilde- Høye krav, skyldfølelse - Problemer med grensesetting, - Undertrykt aggresjon og alexitymi - Håpløshet/fortvilelse


Årsak - sosiale forhold?

Sosial problematikk assosiert med lidelsen: Overgrep Lav utdanning Lavt lønnede yrker Skilsmisser


Den biopsykososiale modell Både somatiske, sosiale og

psykologiske/emosjonelle årsaksforhold virker sammen ved Fibromyalgi.

Støttes av forskning som peker på samvirke av disse tre forholdene.

Støttes av forskning som viser at disse nyttegjør seg tverrfaglige rehabiliteringsopplegg.

Sannsynligvis store individuelle forskjeller mellom ulike pasienter i forhold til årsaker utvikling av lidelsen.


Behandling I

1. Redusere smerten Kurere muskelsmerten – behandling av

triggerpunkter, medikamenter Unngå/begrense symptomfokusering Endre vedlikeholdende faktorer

2. Trene opp kondisjon og styrke


Behandling II

3. Behandle angst og/eller depresjon Skape trygghet, behandle fobi mot bevegelse Redusere mengden negativt stress Bedre psykososiale forhold (nettverk, aktiv

mestring) Prioritere egne behov – grensesetting Redefinere / justere egne roller og prioriteringer Bedre søvnkvaliteten (søvnhygiene og evnt.

medikamenter)


Utfordringer ved arbeid

Tempo og motivasjon gjennom arbeidsdagen. Konsentrasjon og oppmerksomhet. Håndtering av stress. Håndtering av krav og

pålegg fra overordnet. Opplevelse av meningsfulle oppgaver. Håndtering av kronisk trøtthet. Håndtering av mellommenneskelige relasjoner.


Tempo og motivasjon

Fleksibilitet i forhold til pauser. Lengre tid til å lære nye oppgaver. Selvbestemte arbeidsoppgaver og

mengde. Bemanning som kan fylle inn ved behov. Deltidsstilling.


Konsentrasjon og oppmerksomhet

Få distraksjonskilder. Skjermede omgivelser eller privat kontor

(musikk i ørene, arbeid hjemmefra etc.). God belysning av lokalet. Større oppgaver bør kunne deles inn i

flere mindre. Fokus på kun de viktige oppgavene.


Håndtering av stress

Lag lister over dagens gjøremål og start på toppen. Skriftlige instruksjoner for oppgavene.

Fleksibelt tidsskjema for arbeidsoppgaver. Kalender med tidsrammer for

arbeidsoppgaver. Liberalt krav til tilstedeværelse og mulighet for

å arbeide hjemmefra. Faste, men også fleksible pauser i løpet av

arbeidsdagen.


Opplevelse av meningsfulle oppgaver

Leder som gir tydelige tilbakemeldinger - ris og ros.

Leder er tydelig i forventninger, ansvar og mandat.

Leder hjelper med å sette mål ved arbeidet – kortsiktige og langsiktige.

Arbeidsoppgaver som har sosial anerkjennelse.


Håndtering av kronisk trøtthet

Reduserte krav til fysisk aktivitet. Lett fysisk arbeid med mulighet for variasjon.

Regelmessige pauser borte fra arbeidsplassen.

Fleksitid, arbeid hjemme. Ergonomiske tilpasninger. Deltidsstillinger.


Mellommenneskelige relasjoner

Åpenhet om sine plager til kollegaer. Informasjon om plager til kollegaer og

leder. Økt kunnskap gir økt forståelse for annerledes atferd.

Arbeidsmiljø med stabil bemanning. Arbeidsmiljø med få og godt kjente

kollegaer.


Veiledning og fibromyalgi Personer med Fibromyalgi kan ofte ha

negative erfaringer med helsevesenet og NAV arbeid, trygd og attføringstiltak.

Svært mange føler seg mistrodd. Enkelte kjennetegnet av passivitet og

håpløshet. På tiltak mot sin vilje – mener seg for syk til å

jobbe. Skal bevise sin arbeidsuførhet.


God veiledning – viktige forhold

Engasjement og evne til å følge opp. Jobbkonsulentens tro på at jobbsøker vil

komme ut i ordinær jobb og evne til å kommunisere dette på en troverdig måte til jobbsøker

Jobbkonsulenten og jobbsøker jobber mot felles mål.

Positiv holdning, varme og empatisk forståelse av jobbsøkers vanskeligheter.


Nødvendige endringer

Oppfordre til endringer: Lett kondisjonstrening Lett tøyning og avspenning Søke behandling for psykiske plager Formidle kontakt med hjelpepersonell i

forhold til sosial problematikk.


Fibromyalgi – en fobitilstand? Smerte: signal om at

noe er galt. Tanker: tanker om

alvorlig sykdom. Frykt: redsel for alvorlig

sykdom. Unnvikelse/atferd:

passivitet, mangel på bevegelse pga. frykt for forverring av evt. sykdom.


Smerter - Jeg får store smerter i beina av å gå turer. I tillegg blir jeg mer sliten, stiv og støl, og klarer f. eks ikke bøye meg ned og ta opp ting etterpå.

Katastrofetanke - Tenk om jeg blir mye dårligere hvis jeg fortsetter med turene?

Angst: sterk redsel for alvorlig forverring av helse og mulig invaliditet.

Atferd: unngåelse, passivitet, mangel på bevegelse pga. frykt for forverring av helse og mulig invaliditet. Det tryggeste er tross alt å være på den sikre siden.


Negative tanker og atferd

Hva styrer hva vi gjør? Tanker - hvis jeg tror at en spasertur kan

svekke min helsesituasjon, i verste fall gjøre meg invalid, er det naturlig at jeg velger passivitet.

Hvis jeg tror dette vil disse tankene sperre for aktivitet som på sikt vil gi bedring.


Hvordan overvinne redselen?

Hvordan endre negative tanker? Still spørsmålstegn ved katastrofetanker

om trening. Utforsk negative tanker – hva støtter og

hva svekker antakelsene om at det er farlig å trene når man har Fibromyalgi? Er det egentlig grunn til engstelse?


Trening – farlig eller ikke farlig?

Forhold som tyder på at trening er farlig

1. Smerte er noen ganger en indikasjon på skade, sykdom – økt smerte kan være indikasjon på forverret skade, sykdom.

Forhold som tyder på at trening ikke er farlig

1. Fagpersoner forteller at det er positivt (rett eller galt).

2. Lett trening har tidligere ikke gjort personen betydelig verre (egen tidligere erfaringer).

3. Andre med fibromyalgi har ikke blitt verre av treningen (andres tidligere erfaring).

Documents

Fibromyalgi - utfordringer i attføring