– mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler. Opplæringsloven §§ 2–14 og 3–10.

Veiledning om opplæring i punktskrift

Med bistand fra en arbeidsgruppe bestående avInger Larsen, Astrid Vik, Lars Bjørndal, Arne Kjeldstad,

Tone Larssen og Stine Morbech (alle fra Huseby kompetansesenter)

ogØystein Forsbak, Magnar Storliløkken, Ole Erik Jevne og Randi Rusten

(alle fra Tambartun kompetansesenter)

Foto: Bertil Sletta, Anne Engh, Tore Pukstad og Ole Bjørn Lier (alle i Statped),Morten Brun og Tommy Normann

www.statped.no

3

InnholdOm veilederen ..................................................................................................4 Gjeldende rett .....................................................................................4 Betydningen av opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler ............................................. 6 Hvordan kan veilederen brukes? ........................................................... 7Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet .................................................... 8 Tekniske hjelpemidler og grunnleggende ferdigheter .............................. 8 Punktskrift og grunnleggende ferdigheter ............................................. 8Planlegging av opplæringen .............................................................................. 9Vurdering .......................................................................................................10Samarbeid mellom skole og hjem....................................................................10Nødvendig kompetanse ..................................................................................11Punktskrift .....................................................................................................12 Om punktskriftsystemet ....................................................................12 Pedagogiske konsekvenser ................................................................13 Å kunne lese og skrive som grunnleggende ferdigheter .......................14 Temaer innenfor punktskrift ................................................................14 Innhold og progresjon ........................................................................15 Organisering av opplæringen ..............................................................18 Eksempel på tilrettelegging av en aktivitet ...........................................18Mobilitet ........................................................................................................20 Mobilitetsruter ...................................................................................20 Mobilitetsopplæring for blinde ............................................................20 Mobilitetsopplæring for sterkt svaksynte .............................................20 Temaer innenfor mobilitet ...................................................................21 Innhold og progresjon ........................................................................21 Organisering av opplæringen .............................................................26 Eksempel på tilrettelegging av en aktivitet ...........................................26Bruk av tekniske hjelpemidler .........................................................................28 Vanlige hjelpemidler for blinde og sterkt svaksynte .............................28 Bruk av datateknisk utstyr for synshemmede ......................................28 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet ................................29 Å kunne skrive som grunnleggende ferdighet .......................................29 Å kunne lese som grunnleggende ferdighet .........................................30 Temaer innenfor bruk av tekniske hjelpemidler ....................................30 Innhold og progresjon ........................................................................30 Organisering av opplæringen ..............................................................34 Eksempel på tilrettelegging av en aktivitet ..........................................35Ordforklaringer ...............................................................................................36

4

Om veilederen

Veilederen om opplæring i ferdigheter i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler gjelder elever som er blinde eller sterkt svaksynte i grunnskolen og i videregående opplæring.

Målgruppen er skoleeiere, skoleledere, pedagoger og PPT.

Gjeldende rettOpplæringsloven §§ 2-14 og 3-10 omhandler den retten blinde og sterkt svaksynte elever har til punktskriftopplæring, til bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler og til opplæring i mobilitet. Disse paragrafene er likelydende for grunnskoleopplæringen og for videregående opplæring og lyder som følger:

Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og frå skolen og i heimemiljøet. Om fanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i forskrift etter § 3-2 og § 3-4 i denne lova. Før det blir gjort vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre sakkunnig vurdering.

Omfanget av opplæringen fremgår av forskrift til opplæringsloven. Forskriften § 1-1 bokstav f omhandler timetallet i grunnskolen og lyder som følger:

Elevar med rett til punktskriftopplæring med meir etter opplæringslova§ 2-14 har rett til inntil 1525 timar i tillegg til den ordinære timeramma i fag- og timefordelinga.

Forskriften § 1-3 første ledd bokstav b omhandler omfanget i den videregående opplæringen og lyder som følger:

Elevar med rett til punktskriftopplæring med meir etter opplæringslova§ 3-10 har rett til inntil 456 timar i tillegg til den ordinære timeramma i fag- og timefordelinga.

5

Retten til opplæring etter opplæringsloven §§ 2-14 og 3-10 er nærmere beskrevet iUtdanningsdirektoratets rundskriv Udir-9-2012. Opplæring i ferdigheter i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler kan være viktige forutsetninger for å oppfylle formålsparagrafen i opplæringsloven, jf. spesielt § 1-1 femte ledd:

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Opplæring i de ferdighetene som er beskrevet i veilederen, er også viktig for å kunne oppfylle læreplanens generelle del, for eksempel ved:

Opplæringa skal gi god allmenndanning. […] God allmenndanning vil seie tileigning av […] kunnskap og modnad til å møte livet - praktisk, sosialt og personleg.. (Fra det allmenndanna mennesket)

Opplæringa har (som) formål […]å utvikle sjølvstendige og uavhengige personlegdommar - og evne til å verke og arbeide i lag.å gi praktisk dugleik for arbeid, yrke og livsens konkrete oppgåver - og by romslege vokstervilkår for karakter og kjensleliv.(Fra det integrerte mennesket)

6

Betydningen av opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidlerSterkt nedsatt syn eller blindhet har store konsekvenser for de muligheter eleven har til læring og utvikling. Synshemning medfører blant annet begrensninger i å ta seg fram i omgivelsene og å kunne gjøre erfaringer gjennom aktivitet, visuell imitasjon og samhandling. Nedsatt syn begrenser også tilgangen til informasjon og muligheten for kommunikasjon.

Opplæring i ferdigheter i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler gir eleven mulighet til å utvikle kompetanse som reduserer konsekvensene av synsnedsettelsen. Sammen med universell utforming og tilrettelegging på skolen og i samfunnet generelt, kan gode kompenserende ferdigheter bidra til at synshemmede kan delta på lik linje med seende i ulike faglige og sosiale aktiviteter.

Denne veilederen presenterer ferdigheter og teknikker som eleven kan ha behov for å lære for å kunne delta i opplæringen på skolen og i aktiviteter i nærmiljøet:

• Opplæringipunktskrift,someretskriftsystemsomlesesmedfingertuppene,er avgjørende for at blinde og sterkt svaksynte skal kunne lese og uttrykke seg skriftlig.

• Gjennomopplæringimobilitetutviklerelevenferdigheteriåkunneorientereseg i omgivelsene og ta seg trygt og selvstendig fram fra et sted til et annet.

• Opplæringibrukavtekniskehjelpemidlererviktigforåkunnedeltapålikeverdige måter i faglige og sosiale aktiviteter. Der medelevene bruker papir og blyant, vil for eksempel elever som er blinde eller sterkt svaksynte, gjerne bruke en datamaskin med tilleggsutstyr som er tilpasset synshemmede.

Det bør legges til rette for at eleven gjennom å utvikle gode kompenserende ferdigheter skal få en tilfredsstillende faglig og sosial utvikling. Dette kan igjen danne grunnlag for at eleven skal oppnå kompetansemål i fag og leve et aktivt og selvstendig liv.

Opplæring i ADL (Aktiviteter i DagligLivet) omfattes ikke av §§ 2-14 og 3-10. Mange blinde og sterkt svaksynte elever kan likevel ha behov for ekstra oppfølging når det gjelder ADL-ferdigheter. Det er derfor viktig at skolen, i samarbeid med hjemmet, retter særlig oppmerksomhet mot elevens utvikling på dette området.

7

Hvordan kan veilederen brukes?

De tre ferdighetene er delt inn i ulike temaer:

Ferdigheter i TemaerPunktskrift •Romforståelseogtaktileferdigheter

•Taktilavkodingoglesing•Skrivingavpunktskrift

Mobilitet •Mobilitetsruter•Orientering•Mobilitetsteknikker

Bruk av tekniske hjelpemidler •Tastatur-ogtekstbehandling•Spesialutstyrogspesialprogrammer•Internett,e-post,regnearkog presentasjonsprogram

De tre ferdighetene kan ses som en helhet. Elevens utvikling innenfor én ferdighet kan påvirke utviklingen i en annen. Utvikling av romforståelse i mobilitetsopplærin-gen vil for eksempel kunne virke positivt inn på elevens evne til å orientere seg taktilt på en bokside, og omvendt.

På samme måte er det viktig å se elevens arbeid i sammenheng med det som står på planen for de ordinære skolefagene. Når klassen har kroppsøving, er opplæring imålogteknikkerimobilitetviktigforatelevenskalkunnefinneframigarderobenog holde orden på egne eiendeler. Opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler må legges opp slik at eleven så langt som mulig behersker de kompenserende ferdighetene og teknikkene som kreves for å delta på en likeverdig måte i klassens aktiviteter.

Mange elever har behov for opplæring i både punktskrift, mobilitet og tekniske hjelpemidler. Andre vil bare trenge opplæring i en eller noen av de tre ferdighetene. Det er elevens behov og forutsetninger som må være styrende for hvilke ferdigheter det skal arbeides med, og hvilke mål som skal prioriteres på hvert nivå.

Nivåene er aldersuavhengige. De er derfor relevante for alle elever som er blinde eller sterkt svaksynte, inkludert elever med ulike tilleggsvansker, og elever som får synsvansker i løpet av grunnopplæringen.

Temaene innenfor hver ferdighet utfyller hverandre og kan ses i sammenheng. Progresjonen i hvert tema er beskrevet på tre nivåer som bygger på hverandre. En elev kan være på ulike nivåer innenfor hvert tema, og på tvers av temaer og ferdigheter.

8

Grunnleggende ferdigheter i KunnskapsløftetOpplæring etter §§ 2-14 og 3-10 er ofte en forutsetning for at elever som er blinde og sterkt svaksynte, skal kunne utvikle grunnleggende ferdigheter slik de er beskrevet i Kunnskapsløftet. For mange er opplæring i punktskrift og bruk av tekniske hjelpemidler nødvendig for å kunne lese og skrive og for å kunne utvikle digitale ferdigheter. Det skal være en kontinuerlig utvikling av elevens grunnleggende ferdigheter gjennom hele det 13-årige løpet. Opplæringen i kompenserende ferdigheter bør derfor ses i sammenheng med arbeidet med kompetansemål i fagene.

Tekniske hjelpemidler og grunnleggende ferdigheterBlinde og sterkt svaksynte elever er avhengig av tekniske hjelpemidler for å kunne tilegne seg lærestoff og arbeide med kompetansemål i fagene. Tekniske hjelpemidler blir dermed også et nødvendig redskap for å utvikle elevens grunnleggende ferdigheter.

For å kunne lese og skrive bruker de fleste elever som er sterkt svaksynte, optiske hjelpemidler som luper, lupebriller eller forstørrende tv* / lese-tv. Mange har også forstørringsprogram* som forstørrer det som vises på dataskjermen. Elever som bruker punktskrift, får teksten på dataskjermen presentert som punktskrifttegn på en leselist*, og de skriver ved hjelp av standard tastatur (QWERTY-tastatur) eller punktskrifttastatur. Mange blinde og sterkt svaksynte elever bruker kunstig tale i kombinasjon med punktskrift eller forstørring. Det er også vanlig at elevene bruker tilrettelagte lærebøker i DAISY-format* sammen med lærebøker i visuell skrift eller punktskrift. DAISY-bøker leses på egne enheter for avspilling.

Bruk av tekniske hjelpemidler er også nødvendig for at blinde og sterkt svaksynte elever skal kunne utvikle digitale ferdigheter. Digitale ferdigheter er viktig for å kunne tilegne seg faglig kunnskap og uttrykke egen kompetanse. Slike ferdigheter utgjør en vesentlig del av grunnlaget for læring både i og på tvers av fagene. Med god tilrettelegging kan hjelpemidlene bidra til å gi elevene tilgang til digitale verktøy, medier og andre læringsressurser som brukes i skolen. Bruk av tekniske hjelpemidler kan også gjøre det mulig for synshemmede elever å kommunisere, skape digitale produkter og innhente og behandle informasjon på lik linje med medelevene.

For at elevene skal kunne gjøre seg effektiv nytte av de tekniske hjelpemidlene, kreves det systematisk opplæring og kontinuerlig oppfølging.(* Se Ordforklaringer.)

9

Punktskrift og grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdighetene å kunne lese og å kunne skrive er viktige redskaper for læring i alle fag. Elever som har så nedsatt syn at de ikke har funksjonell nytte av visuell skrift, får opplæring i punktskrift. Skriftsystemene for punktskrift og visuell skrift er vesentlig forskjellige, og taktil lesing krever til dels andre strategier for avkoding enn visuell lesing.

Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler og andre uttrykksmåter. For at eleven skal kunne utvikle hensiktsmessige lesestrategier som er tilpasset ulike teksttyper og formålet med lesingen, må lærerne bruke metoder og materiell som er spesielt tilrettelagt for punktskriftsopplæringen.

Elevene skal også kunne skrive oversiktlige tekster for ulike formål. De skal kunne tanotater,redigereegneteksterogutviklevarierteskrivestrategierogfagspesifikkeskriveferdigheter. Dette innebærer blant annet at elever som bruker punktskrift, målærefunksjonelltastaturbruk.Demåogsålærefagspesifikkesymbolerogtegn i punktskrift og standarder for oppsett og layout i fag som matematikk, norsk, naturfag og fremmedspråk.

Planlegging av opplæringen

Før skolen fatter enkeltvedtak om opplæring etter opplæringsloven § 2-14 eller § 3-10, skal det være skrevet en sakkyndig vurdering. Ofte kan det være hensiktsmessig med en ny sakkyndig vurdering hvert år, fordi elevens behov endrer seg over tid. Omfang og innhold i opplæringen skal vurderes i samråd med foresatte og eleven selv.

Det bør legges opp til at timeressursene kan brukes fleksibelt. I mange sammenhenger er det en god løsning å arbeide intensivt enten med ferdigheter i punktskrift og mobilitet eller med bruk av tekniske hjelpemidler i en avgrenset periode. Dette kan for eksempel være aktuelt når eleven skifter skole og har behov formobilitetsopplæringforåfinneframiogrundtskolebygningen,ogtilogfraskolen.

For noen elever kan det være vanskelig å få plassert timer til slik opplæring. Det kan derfor være aktuelt å legge opplæringen til før eller etter den ordinære skoletiden. Dersom foreldrene til en elev på 1.-4. trinn ønsker at eleven skal deltapå leksehjelp, må skolen ta hensyn til det. Hvis eleven deltar i skolefritidsordningen, kan eleven få opplæring etter § 2-14 eller § 3-10 i den tiden han skulle deltatt i skolefritidsordningen. Opplæringen er imidlertid skolens ansvar, den skal gis av skolens personale og være gratis for eleven og foreldrene. Det bør lages en plan for opplæringen.

10

VurderingMål, ferdighetsbeskrivelser og nivå som omtales i veilederen, kan være grunnlag for individuelle planer for å utvikle ferdigheter. Skolen bør utarbeide planer for elevens opplæring etter opplæringsloven §§ 2-14 og 3-10, og ferdigheter som prioriteres, kan være formulert som elevens mål. Planene bør evalueres hvert år eller oftere fordi elevens behov endrer seg over tid.

Eleven skal delta aktivt i vurderingene av eget arbeid, egen kompetanse og egen utvikling av ferdighetene. Halvårlige underveisvurderinger bør være skriftlige. Elevene skal ikke ha vurdering med karakter i disse ferdighetene, verken ved underveisvurdering eller sluttvurdering.

Det eleven oppnår av mål og teknikker, kan for eksempel vurderes som «mestret», «delvis mestret» eller «ikke mestret». Det er også mulig å fokusere på graden av selvstendighet ved å dele inn i kategorier som «mestret uten hjelp» og «mestret med litt hjelp».

Underveisvurderingene bør være en del av grunnlaget for å kartlegge om eleven har tilstrekkelige ferdigheter til å gå fra et nivå til et annet innenfor et tema, og for opplæringen i nye ferdigheter.

Samarbeid mellom skole og hjem

Ifølge opplæringsloven § 13-3d har kommunen/fylkeskommunen plikt til å sørge for samarbeid med foreldrene til elevene.

Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling. Et godt foreldresamarbeid er en viktig ressurs for skolen for å styrke utviklingen av gode læringsmiljøer og skape læringsresultater som blant annet fører til at flere fullfører videregående opplæring. Skolen skal gjennom hele opplæringsåret holde kontakt med foreldrene til elever som ikke er myndige. Dette fremgår av forskrift til opplæringsloven, kapittel 20.

Foreldrene er også en viktig ressurs for elevens motivasjon, utvikling og læringsutbytte. Det er viktig å etablere god kontakt med hjemmet for å kunne gi synshemmede elever et best mulig tilrettelagt opplæringstilbud. En blind eller sterkt svaksynt elev kan ha rett til opplæring i å ta seg fram i hjemmemiljøet. Slik opplæring forutsetter samarbeid med elevens foreldre.

11

Nødvendig kompetanseOpplæringen av eleven bør gis av pedagoger som har relevant synspedagogisk kompetanse.

I opplæringsloven § 10-8 om kompetanseutvikling heter det:

Skoleeigaren har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i verksemda. Skoleeigaren skal ha eit system som gir undervisnings- personale, skoleleiarar og personale med særoppgåver i skoleverket høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.

Kommuner og fylkeskommuner kan søke tjenester fra Statped hvis de ikke har nødvendig synspedagogisk kompetanse. Statped tilbyr kurs og veiledning til elever, foreldre, PPT, skoler, pedagoger og andre aktuelle fagpersoner.

VeiledningsmaterielloginformasjonomStatpedstjenesterfinnespå www.statped.no/syn.

12

Punktskrift

Punktskrift brukes av personer som er blinde, og av personer som har så ned satt synsfunksjon at de ikke kan lese visuell skrift på en funksjonell måte. Skrift- systemet brukes verden over og har notasjoner som er tilpasset ulike språk.

Om punktskriftsystemet Punktskrift er et skriftsystem som består av opphøyde tegn som leses taktilt ved en lettberøringmedfingertuppene.

I 6-punkts punktskrift kan en punktcelle (et tegn) bestå av inntil seks punkter, tre i høyden og to i bredden. Punktene nummereres 123 ovenfra og ned i den venstre kolonnen, og 456 i den høyre.

Bokstaven m skrives med punktene 134:

En 6-punktcelle gir mulighet for 64 ulike kombinasjoner. Punktskrift kan gjengi bokstaver, skilletegn, tall, matematiske tegn, musikknotasjon, kjemiske formler med mer.

Nedenfor gjengis de ti første bokstavene i alfabetet i punktskrift:

Tall blir dannet av bokstavene a – j ved at a = 1, b = 2, c = 3, osv. Tall blir skilt fra bokstaver ved at det settes et ekstra tegn - et «talltegn» foran bokstaven(e) dersom den/de skal oppfattes som tall.

betyr de, mens betyr 45

Da leselisten ble tatt i bruk for å kunne lese digital tekst, ble det behov for å utvide punktcellen med to punkter - punkt 7 og 8. Denne kalles 8-punktcellen og gir mulighet for 256 kombinasjoner.

Litt forenklet kan vi si at punkt 7 brukes for å markere stor bokstav, mens punkt 8 brukes for å markere tall.

13

Digitale tekster i punktskrift leses på en leselist. Leselisten viser en linje med tekst eller deler av en linje om gangen. Leseren bruker tastetrykk for å skifte til ny linje og få tilgang til all tekst i skjermbildet.

I begynneropplæringen er det vanlig å bruke en manuell punktskriftmaskin for å skrive. Maskinen har seks taster som korresponderer med punktene i punktcellen. Med dette tastaturet former eleven hvert enkelt tegn slik at det preges på papiret. På samme måte som hos elever som lærer visuell skrift, er ferdigheter i å forme bokstavene en viktig del av begynneropplæringen. Å skrive på papir med punktskriftmaskin kan derfor sammenlignes med å bruke papir og blyant for seende elever. For de fleste elever som bruker punktskrift, vil datahjelpemidler med vanlig tastatur gradvis overta som skriveredskap. Opplæring i touchmetoden inngår som en del av opplæringen i å bruke tekniske hjelpemidler.

Mange elever på høyere klassetrinn kan også ha utbytte av små elektroniske noteringsenheter. Ved hjelp av datamaskin og punktskriver* kan digital tekst skrivesutpåpapir.Detfinnesegnestandarderforhvordantekstskalpresenteresipunktskrift. Overføring av digital tekst til papir forutsetter som oftest formatering og redigering for å gi god lesbarhet.

Kortskrift vil si at ord og deler av ord blir forkortet etter bestemte regler. Bruk av kortskrift er først og fremst plassbesparende, men kan også bidra til økt lesehastighet.

Pren og tavle* er et enkelt skriveredskap. Ved hjelp av en pren skriver eleven ett og ett punkt i skrifttegnet på papiret. Denne måten å skrive på er omstendelig. Hjelpemiddelet blir derfor lite brukt, men det kan være hensiktsmessig i enkelte sammenhenger. Pren og tavle kan for eksempel fungere som reserveløsningi situasjoner hvor det er viktig å notere ned kortfattet informasjon, og når mer avanserte hjelpemidler ikke er tilgjengelige. (* Se Ordforklaringer.)

Pedagogiske konsekvenserDet er forskjell på å lese taktilt og visuelt. Ved visuell lesing oppfatter leseren hele ord og flere ord om gangen. Med et raskt blikk kan leseren få oversikt over hvordan teksten er satt opp på en side. Den som leser punktskrift, oppfatter tegnene med fingertuppenenårhendeneføresmedjevnbevegelse.Vedtaktillesingoppfatterdefleste ett og ett tegn om gangen før tegnene settes sammen til ord og setninger. Dette gjør at lesehastigheten som oftest blir langsommere sammenlignet med visuell lesing.

14

Elever som skal utvikle funksjonelle leseferdigheter i punktskrift, trenger lengre tid enn de som lærer å lese visuelt, og de trenger systematisk progresjon i opplæringen. En god leseutvikling forutsetter en helhetlig opplæring hvor leseferdighetene ses i sammenheng med elevens modning og faglige utvikling.

Viktigeforutsetningerergodfinmotorikkoggodtaktildiskrimineringsevne.Deterogså grunnleggende at eleven forstår spatiale (romlige) forhold, fordi punktcellen kan oppfattes som et rom hvor antall punkter og plasseringen av punktene inne i cellen avgjør hvilket tegn det er.

Forståelse av hvordan teksten er strukturert, er viktig for at leseren skal kunne navigere effektivt i teksten. For å tilegne seg skriftlig informasjon bør eleven kunne forestille seg hvordan en tekst er bygd opp med linjer under hverandre, overskrifter, avsnitt, sidetall og lignende. Denne kompetansen er blant annet en forutsetning for å lese og trekke ut informasjon fra tabeller.

Å kunne lese og skrive som grunnleggende ferdigheter Ferdigheteriåfinneinformasjonogkunnetolke,sammenholdeogreflektereoverinnholdet i en tekst forutsetter gode lesestrategier i punktskrift. Lesestrategier har også sammenheng med å kunne orientere seg effektivt i tekst og arbeide på en fleksibel måte. Romforståelse, taktile ferdigheter og avkoding er nødvendig for at eleven skal kunne utvikle den grunnleggende ferdigheten å lese.

Utvikling av skriving som et redskap i kommunikasjon og for egen læring forutsetter ferdigheter i å kunne skrive funksjonelt med ulike skrivehjelpemidler. Eleven trenger kunnskap om hvordan punktskrift bør presenteres for å gi god lesbarhet. Ferdigheter innenfor temaet skriving av punktskrift er nødvendig for å utvikle den grunnleggende ferdigheten å skrive.

Temaer innenfor punktskrift

Romforståelse og taktile ferdigheterTemaet omfatter kunnskap om romlige aspekter ved lesing. Det handler om oppbygging av tegn, organisering av tekst på en side og strukturering av innholdet i en bok. Temaet omfatter også taktile ferdigheter og strategier for å arbeide med tekst og illustrasjoner.

Taktil avkoding og lesingTemaet omfatter leseteknikk, lesestrategier og kunnskap om bruk av ulike notasjonssystemer. God taktil avkoding er en forutsetning for å kunne utvikle den grunnleggende ferdigheten å kunne lese.

15

Å skriveTemaet omfatter ferdigheter i å skrive på punktskriftmaskin, pren og tavle og/eller andre noteringshjelpemidler for punktskrift. Temaet omfatter også formatering og redigering for å få utskrift av digital tekst til punktskrift på papir.

Innhold og progresjonTabellene beskriver mål på tre nivåer og viser en progresjon i opplæringen. Noen elever kan ha en progresjon på alle nivåer, mens andre har mål på første nivå som noe å strekke seg mot. Det er derfor viktig at læreren sammen med eleven og foreldre prioriterer mål som eleven har nytte av og mulighet for å mestre. Eleven kan arbeide med mål på forskjellige nivåer innenfor hvert tema og på tvers av temaer og ferdigheter.

Romforståelse og taktile ferdigheter

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

•Diskriminererdetaljer,overflater, strukturer og form

•Brukerhendenepåenfleksibel måte i arbeid med illustrasjoner

•Brukerhensiktsmessigestrategier for å tilegne seg informasjon fra taktile illustrasjoner, kart og tabeller

•Forholdersegtilenklebøker. Er kjent med plassering av sidetall og overskrifter

•Orienterersegomhvordantilrettelagte lærebøker på papir og i elektronisk format er organisert

•Finnerinformasjonitekster•Brukersidetall,

innholdsfortegnelse, overskrifter og avsnitt

•Orienterersegifleretekster samtidig

•Brukerordbøker•Søkeretterinformasjoni

stikkordsregister og aktuelt tilleggsmateriell, taktile illustrasjoner og diagram

•Forstårleseretningogorganisering av tekst på boksiden

•Brukertaktileplaner*og/eller timeplaner i punktskrift

•Kjennertiltankekart•Kjennertilbrukavtabeller

•Forstårprinsipperogreglerfor oppsett av tekst i punktskrift

•Leserogforstårtekstikolonner og kryssord

•Leserenkletankekart•Forstårenkletabeller

•Følgerprinsipperogreglerfor oppstilling av tekst i punktskrift

•Brukeroppstillingavtekstikolonner

•Lagerogbrukertankekart•Lagerogbrukertabeller

•Forstårhvordanbokstaver,tall og vanlige skilletegn i

6-punkts punktskrift er bygd opp

•Forstårforskjellenpå6-og8-punkts punktskrift

•Brukerstandarderfor6-og8-punkts punktskrift

16

•Harerfaringmedenkledigitale tekster på leselist og forstår grunnleggende prinsipper for navigering i tekst

•Navigereridigitaleteksterog enkle tabeller på leselist

•Orienterersegilengredigitale tekster og komplekse tabeller på leselist

•Harerfaringmeduliketypertegnemateriell

•Løseroppgaverpåtegneplast*, svellpapir* og annet taktilt materiale

•Reflektereroverbrukavtaktile illustrasjoner, og velger egnet tegnemateriell eller framstillingsmåte til oppgave og aktivitet

(*Se kapitlet om ordforklaringer.)

Taktil avkoding og lesing

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

•Leserbokstaveneialfabetet

•Lesertall

•Lesersvenskebokstaver•Leserlydskrift•Leserhøyfrekvente

matematiske tegn •Lesertegniaktuelle

fremmedspråk

•Leserlavfrekventematematiske tegn

•Lesernorrøneteksterogtekster i fremmedspråk

•Leserdemestbrukteskilletegn

•Brukerskilletegn,spesialtegn og romertall

•Erkjentmedstandarderforskilletegn og spesialtegn

•Brukerstandarderforfagspesifikketegn,f.eks.imatematikk og kjemi

•Brukerbeggehendeneved lesing og kjenner til strategier for å orientere seg raskt i en tekst

•Settermerkeitekstforåkunnefinnetilbaketilinformasjon

•Leserfleksibeltmedbeggehendene, reflekterer over egen lesing og velger teknikk som gir leseflyt og utholdenhet

•Brukersøkestrategierforåfinneinformasjon

•Velgerhensiktsmessigteknikk tilpasset teksten og formålet med lesingen, tilpasser lesehastigheten til tekster og oppgaver og veksler mellom detaljlesing og skumlesing

•Reflektereroveregnedestrategierforåfinneframi tekst og systematisere informasjon

•Leserca.30ordperminutt •Leserca.70ordperminutt •Leserca.110ordperminutt

17

•Leserkortedigitaleteksteri 6-punkt og/eller 8-punkt på leselist

•Brukerdigitaleteksteri 8-punkts punktskrift Leser enkle tabeller på

leselist

•Leserkompleksedigitaletekster og tabeller på leselist

•Harerfaringmedenkletaktile illustrasjoner og kart

•Finnerogbrukerinformasjon fra taktile illustrasjoner og kart

•Kombinererinformasjonfratekster, taktile illustrasjoner og kart

•Kjennertilkortskriftnivå1 •Kjennertilkortskriftnivå2 •Leserkortskriftnivå1og2.Kjenner til kortskriftnivå 3.

•Brukerlistersombeskriverstandarder for norsk kortskrift

•Kjennertilenkelmusikknotasjon

•Brukermusikknotasjon •Brukernotasjonforflerstemmighet

Skriving av punktskrift

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

•Forstårsammenhengenmellom tastaturet på punktskriftmaskinen og punktskriftcellen, og bruker riktigfingersettingpåtastaturet

•Brukerpunktskriftmaskinenselvstendig og funksjonelt

•Kjennertilprenogtavle og/eller andre noteringshjelpemidler

•Brukerprenogtavle og/eller andre noteringshjelpemidler

•Skriverbokstaveneialfabetet, tall, ord og setninger med jevn rytme

•Skriverteksteretterstandarder for layout i punktskrift

•Utformerenkletabeller,f.eks. timeplan

•Presenterertekstettergjeldende standarder for layout i punktskrift

•Skrivernotenavn (8-delsnoter) innenfor to

oktaver

•Skriverulikenoteverdier •Skriverakkordermedintervalltegn

•Kjennertilmetoderoghjelpemidler for å merke med punktskrift

•Brukermaterielloghjelpemidler for merking

•Vurdereregetbehovformerking og velger relevant materiell

•Harerfaringmedskriverforutskrift i punktskrift

•Skriverstikkordogutformerenkle notater i digitalt format

•Harerfaringmedprogramvare for formatering av tekst i punktskrift og tar utskrift

•Redigereregnenotaterforutskrift i punktskrift

•Reflektereroverhensiktsmessig layout og bruker programvare for formatering av tekst i punktskrift

•Tilretteleggeruliketyperdigitale tekster for utskrift i punktskrift

18

Organisering av opplæringenEn elev som har rett til opplæring i punktskrift, får den ordinære opplæringen i lesing og skriving sammen med klassen. De ekstra timene til punktskriftopplæring kommer i tillegg til det ordinære timetallet. Hvor mange timer eleven bør få, vil avhenge av behovet. Det kan ofte være hensiktsmessig med fleksibel bruk av timene for å kunne bruke punktskrift i funksjonelle sammenhenger. Innholdet i denne opplæringen bør knyttes til elevens behov for opplæringen i fag. For mange elever er det konsentrasjonskrevende å lese og skrive punktskrift. Det er derfor viktigåfinnetidspunktpådagensomergunstigforeleven.

Eksempel på tilrettelegging av en aktivitetOpplæring innenfor temaet Taktil avkoding og lesing er aktuelt for både elever som lærer punktskrift fra 1. trinn, og for elever som lærer punktskrift etter at de har lært å lese visuell skrift. En elev som for eksempel mister synet i løpet av ungdomstrinnet eller i videregående opplæring, vil ha behov for denne typen opplæring når han eller hun skal lære punktskrift.

Målbeskrivelse: Bruker begge hendene ved lesing.Godeferdigheteriåbrukehendeneogfingertuppeneergrunnleggendeforålesepunktskrift. Eleven trenger erfaringer med å bruke hendene på en fleksibel måte for å kunne utvikle gode lesestrategier. De fleste oppnår best leseferdighet når hendene samarbeider under lesingen. For dem som av ulike årsaker bare bruker én håndnårdeleserpålinjene,erdetfintomdenandrehåndenkanværeplassertpåarket, på høyre eller venstre side, for å støtte linjeføringen.

For en nybegynner er det naturlig at den største oppmerksomheten rettes mot detenkeltebokstavtegnet.Pådettestadietiinnlæringenerdetvanligatfingerenbevegersegvertikaltoppognedpåtegnet.Detteerfordifingrenemåværeibevegelse for å kunne oppfatte plasseringen av punktene i cellen. Når de enkelte tegnene er godt innarbeidet, vil den vertikale bevegelsen på hvert enkelt tegn vanligvis forsvinne. Målet er at eleven får en glidende horisontal bevegelse over tegnene.

Noen elever vil trenge ekstra støtte i denne fasen. Dette kan gjøres ved at eleven bruker mer tid på å lære oppbyggingen av tegnene og på avkodingen. Det er for eksempel stor forskjell på å vite hvordan et bokstavtegn er bygget opp, og å kunne gjenkjenne det taktilt på papiret. Eleven trenger mye øvelse i å kjenne hvordan enkelte tegn framstår på papiret.

Dersom den vertikale bevegelsen på tegnet får feste seg, vil det gå utover lesehastigheten. Det er derfor nødvendig at eleven, samtidig som han eller hun arbeider med innlæring av bokstavtegn, har øvelser som viser hvordan hendene kan samarbeide under lesingen.

19

Her er det bra om eleven får erfaring med å kjenne at linjer kan lages på ulike måter. Punktcellen kan gi flere muligheter ved å variere bruken av punktene. Det er nyttig at eleven får erfaring med å kjenne ulike taktile mønstre og kunne beskrive likheter og ulikheter. For eksempel gir linjer laget med bokstaven c en enkelstrek, mens linjer laget med bokstaven g gir en dobbelstrek. Eleven bør også få øvelser med å følge linjene i leseretningen selv om det er korte opphold i linjene.

Når elever som leser med begge hendene, skal lære å bevege hendene på en linje, plasseres hendene i venstre kant, føres samlet helt ut til høyre og føres tilbake på samme linje og ned til neste. Den samme bevegelsen gjentas linje for linje. Denne måten å lese på kan være utgangspunkt for å utvikle god leseteknikk.

Noen elever har ekstra behov for å trene på å føre hendene horisontalt langs linjene.Foråhindreuheldigplasseringavhenderogfingreerdetviktigatmateriellet er orientert i rett posisjon i forhold til elevens kropp. Det kan være nyttig åstartemedåførefingrenelangsbordkantensomenforøvelse.Fingreneplasseresslikatelevenkjennerbordkantenunderfingertuppenenårhanellerhunførerhendene langs kanten. En videreføring av forøvelsen kan være å lage arbeidsark med ulike typer linjer til bruk i egenproduserte bøker. Linjene kan for eksempel lages av piperensere og garn.

Øvelser i å bruke hendene på linjene bør gis samtidig som eleven arbeider med innlæring av bokstavene.

20

Mobilitet

Mobilitetsopplæringen skal utvikle blinde og sterkt svaksynte elevers evne til å orientere seg i omgivelsene. Målet er at elevene skal kunne ta seg fram fra et sted til et annet på en mest mulig selvstendig, effektiv og trygg måte.

MobilitetsruterOpplæring i mobilitet handler i hovedsak om at eleven lærer ulike mobilitetsruter. Det kan for eksempel være å lære veien mellom klasserommet og gymsalen og til og fra skolen.

Mobilitetsruten består av ledelinjer og kjennemerker, der hvert kjennemerke er utgangspunktforåfinneframtilnestekjennemerke.

Ledelinjer kan gi visuell, taktil eller auditiv informasjon. En ledelinje kan for eksempel være en husvegg, en hekk eller lyden fra en elv. Lange og kompliserte ruter har som regel flere kjennemerker enn korte og enkle ruter.

Kjennemerker kan for eksempel være en stolpe, en fortauskant eller lyden fra en vifte. Kjennemerkene skal så langt som mulig knyttes sammen ved hjelp av ledelinjer.

Målet for ruteopplæringen er at elevene skal kunne opptre så selvstendig som mulig når de deltar i ulike aktiviteter.

Mobilitetsopplæring for blindePersoner som er blinde, har et omfattende behov for mobilitetsopplæring. Dette gjelder både blindfødte og de som har mistet synet som barn eller unge. Opplæringen omfatter blant annet bruk av mobilitetsstokk (hvit stokk), ledsagerteknikker og øvelse i å bruke taktile og auditive kjennemerker i orienteringen. For blindfødte kan det være vanskelig å forstå begreper knyttet til rom og retning. Arbeid med slike begreper kan derfor betraktes som en grunnleggende del av opplæringen. Arbeid med mobilitetsteknikker og orientering bør primært foregå som en del av ruteopplæringen.

Mobilitetsopplæring for sterkt svaksynteMange sterkt svaksynte klarer seg så bra i kjente omgivelser at det kan være vanskeligåoppdageatdeharproblemermedåorienteresegogfinnefram.Problemene blir gjerne mer synlige etter hvert som kravene til å ta seg fram på egen hånd øker. Det er utviklet egen metodikk for mobilitetsopplæring for svaksynte.

21

Her er det lagt vekt på å kunne utnytte en synsrest ved å bruke visuelle kjennemerker og ledelinjer. Bruk av hjelpemidler som kikkert og digitalt kamera kan også være en sentral del av opplæringen.

Temaer innenfor mobilitet

Mobilitetsruter Temaet omfatter ferdigheter og forståelse som fremmer elevens mulighet til å ta seg selvstendig fram til sentrale aktiviteter ved hjelp av holdepunkter og hjelpemidler.

OrienteringTemaet omfatter ferdigheter og forståelse som hjelper eleven til å etablere eller holde retninger, og til å motta og forstå informasjon om ruter og rom.

MobilitetsteknikkerTemaet omfatter å lære teknikker som hjelper eleven til økt selvstendighet, trygghet og sikkerhet.

Innhold og progresjonTabellene beskriver mål på tre nivåer og viser en progresjon i opplæringen. Noen elever kan ha en progresjon på alle nivåer, mens andre vil ha mål på første nivå som noe å strekke seg mot. Det er derfor viktig at pedagogen sammen med eleven og foreldre prioriterer mål som eleven har nytte av og mulighet for å mestre. Eleven kan arbeide med mål på forskjellige nivåer innenfor hvert tema og på tvers av temaer og ferdigheter.

Mobilitetsruter

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

•Reflektereroverhvilkeruterdet er viktig å lære

•Tarinitiativtilålærenyeruter

•Planleggeroggjennomførerruter i ukjente omgivelser, for eksempel i forbindelse med skoleturer

•Kjennerprinsipperforbrukav taktile, auditive og/eller visuelle kjennemerker og ledelinjer i en rute

•Reflektereroverhvasom kan brukes som kjennemerker og ledelinjer i en rute

•Brukerselvvalgtekjennemerker og ledelinjer i en rute

22

•Gårenkleogtryggeruter på egen hånd i omgivelser der eleven ferdes daglig, for eksempel mellom busstoppet og klasserommet

•Gårruterinærmiljøetsomer viktige for å kunne delta i aktiviteter

•Velgermellomalternativeruter som fører til samme mål

•Gårruteristerkttrafikkertnærmiljø, der dette er aktuelt, for eksempel mellom hjem og skole

•Beskriverenenkelog kjent rute med kjennemerker, ledelinjer og retningsendringer

•Beskriverenkjent rute i nærmiljøet med

kjennemerker, ledelinjer og retningsendringer

•Gårenukjentrutesompåforhånd er forklart av andre

•Harerfaringmedoffentligetransportmidler

•Reiseralenemedoffentligetransportmidler

•Planleggeroggjennomførerreiser som er nødvendige i løpet av skoledagen. Finner fram til ruteopplysninger og bruker ulike billettsystemer

•Harerfaringmedmobilitetshjelpemidler

i en rute, for eksempel mobilitetsstokk eller kikkert

•Vurdererselvhvilkemobilitetshjelpemidler som er hensiktsmessige i en rute

•BrukerGPSforåfinnefram

•Reflektereroveregetbehov for hjelp, og ber om nødvendig hjelp i konkrete situasjoner

•Avslårtilbudomhjelppåenhøflig måte

•Formidleregetbehov for tilrettelegging i ulike

situasjoner•Reflektererover

betydningen av universell utforming

•Brukerservicetjenestervedhjelp av telefon og Internett for å bestille billetter og ledsagertjenester

Orientering

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

•Brukerbegreperomegenkropp, for eksempel rygg, mage, bryst, knær og føtter

•Orienterersegirommedutgangspunkt i egen kropp

•Orienterersegirommedutgangspunkt i andre referanser enn egen kropp

•Kjennertilbegrepenehøyreog venstre

•Brukerogforstårbegrepene høyre og venstre

•Brukerhøyreogvenstreutfra andre perspektiver enn egen kropp

•Harerfaringmeddevanligste begrepene for posisjon og relasjon, for eksempel foran, bak, under, over og mellom

•Brukerogforstårbegrepersom beskriver posisjon og relasjon

•Brukermodell,skisseog/eller kart for å forstå posisjoner og relasjoner i omgivelsene

23

•Kjennertildevanligstegeometriske grunnformene somfirkant,trekantogsirkel

•Refererertilgeometriskeformer for å beskrive omgivelsene, for eksempel enfirkantetplass,et

y-kryss eller et avrundet hjørne

•Erfortroligmedbegreperknyttet til gater og trafikkmønster,foreksempelparallelltrafikk,kryssendetrafikkogrundkjøringer

•Kjennertilbegrepenenord,sør, øst og vest

•Brukerogforstårbegrepene nord, sør, øst og vest

•Orienterersegutfrahimmelretningene nord, sør, øst og vest

•Kjennertilbegrepene 90-, 180- og 360-graders

vendinger

•Utfører90-,180-og 360-graders vendinger

•Utfører45-og135-gradersvendinger

•Brukerhendenetilåkjenneforskjeller mellom ulike overflater

•Brukerhendenetilåfinneviktigefunksjonerog holdepunkter for orienteringen, for eksempel taktile skilt og dørhåndtak

•Brukerhendenetilå orientere seg på fysiske installasjoner, f.eks. heispanel og billettautomater

•Brukerføttenetilåkjenneoverganger og forskjeller i underlaget, for eksempel hellinger og overgang fra gress til grus

•Brukerføtteneogdenhvitestokken til å følge ledelinjer ogfinnekjennemerker

•Brukerføtteneforåtavinkelrett og parallell retning fra et objekt/kjennemerke

•Brukerføtteneforåtaretning 45 grader fra et objekt/kjennemerke

•Harerfaringmedåbrukesynet til å få oversikt (visuell skanning)

•Harerfaringmedå orientere seg ut fra visuelle

peilepunkter, for eksempel en stolpe eller et kirkespir

•Velgerselvdeteknikkene som er mest hensiktsmessige for visuell orientering

•Brukerdigitaltkamerafor å zoome inn objekter som kan være til hjelp i orienteringen

•Holderretningutenledelinje ved å krysse rom innendørs

•Holderretningutenledelinje ved å krysse en åpen plass inne og ute

•Krysserlitetrafikkertveimed og uten fortauskant i nærmiljøet der dette er aktuelt

•Kryssertrafikkertegatekryss i nærmiljøet der dette er aktuelt, for

eksempel mellom hjem og skole

24

•Kjennertillydkildersomhjelp til orientering, for eksempel en elv eller en heis

•Brukerlydersomholdepunkter i orienteringen, for eksempel vedåfinnedusjenigymgarderoben ut fra lyden av rennende dusjvann

•Brukerlydkildertilåbestemme egen plassering i omgivelsene, for

eksempel går midt på fortauet ved hjelp av lyden fraparallelltrafikk

•Brukerlydkildertilretningsorientering, for eksempel ved å bruke lydenfratrafikkenforåtaretning i et veikryss

•Prøverutekkolokaliseringsom hjelp i orienteringen, for eksempel hører når husveggen tar slutt eller blir oppmerksom på endeveggen i en korridor

•Brukerekkolokaliseringtil å følge ledelinjer og

oppdage hindringer, for eksempel følge en husvegg ved hjelp av hørselen og oppdage biler som er parkert på fortauet

•Brukerekkolokaliseringtilåidentifisereholdepunkter,

for eksempel en hekk eller en stolpe

•Reflektereroverhvorlangtid det tar å gå en rute

•Vurdereregettidsbehovforå gå en rute

•Vurderertidsbehovved bruk av ulike transportmidler i en rute

•Reflektereroverhvordanavstanden til en lydkilde bedømmes

•Bestemmeromtrentligavstanden til en lydkilde som er i ro

•Bestemmeromtrentligavstanden til en lydkilde som er i bevegelse

•Arbeidermedenklekart, for eksempel kart over klasserommet og skoleplassen

•Brukerenklekartsomstøtte i ruteopplæring

•Kjennertilbrukavkompass

•Brukerkartskisseforå få oversikt over et større

område•Brukerkompassog/eller GPS i orienteringen

25

Mobilitetsteknikker

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

•Kjennertilbeskyttelsesteknikkene høy og lav beskyttelse

•Brukerbeskyttelsesteknikkene i naturlige situasjoner

•Vurdererhvilkebeskyttelsesteknikker

som er hensiktsmessige å bruke i ulike situasjoner

Har erfaring medledsagerteknikkene•ledsagergrep•skifteside•vending•trangepassasjer•dørerfraogmot•trappoppogned•settesegpåenstolsomstår

i en rekke•settesegpåenstolsomstår

ved et bord•friledsaging•ledsagingvedløping•ledsagingiulendtterreng•ledsagingvedskigåing

•Gjørsegnytteavledsagerteknikkene i naturlige situasjoner

•Kaninstruereseendeiledsagerteknikkene i ulike situasjoner

Har erfaring med orienteringsteknikkene•sporing•taretningvinkelrett•taretningparallell•finnemistetgjenstand

•Brukervisuellskanningogvisuelle peilepunkter (gjelder svaksynte)

•Brukerorienteringsteknikkene i naturlige situasjoner

•Vurdererhvilkeorienteringsteknikker som er hensiktsmessige i ulike situasjoner

Har erfaring med stokk- teknikkene•diagonalteknikk•sporingmedstokk•pendelteknikk•pendelglideteknikk•trappoppogned

•Brukerstokkteknikkeneinaturlige situasjoner

•Vurdererhvilkestokkteknikker som er hensiktsmessige i ulike situasjoner

26

Organisering av opplæringen Rett til opplæring i mobilitet innebærer at eleven har rett til ekstra timer utover det ordinære timetallet. Det må være elevens behov som er styrende for hvordan disse timeressursene fordeles over tid, og hvordan opplæringen organiseres. Kanskje har eleven behov for ekstra ruteopplæring når det introduseres en ny aktivitet i et av de ordinære skolefagene, for eksempel svømmeopplæring som foregår i en svømmehall i nærmiljøet. I videregående opplæring får eleven ofte en skolevei som innebærer bruk av offentlige transportmidler og kanskje overganger fra et transportmiddel til et annet. Den videregående opplæringen kan også foregå på ulike arenaer, noe som krever at eleven lærer ruter utover veien til og fra skolen. I slike sammenhenger er det naturlig å intensivere opplæringen slik at eleven blir i stand til å ta seg fram så selvstendig som mulig til de aktivitetene han eller hun skal delta i. Andre ganger vil eleven kanskje ha behov for mer kontinuitet i arbeidet med orienterings- og mobilitetsteknikker. Da kan det være hensiktsmessig å sette faste mobilitetstimer på planen over en lengre periode, eller å legge mobilitetsopplæringen til tider på året da værforholdene ikke hindrer framkommelighet og orientering.

Ruteopplæringen omfatter både innendørs- og utendørsruter på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. Arbeid med spesielle orienterings- og mobilitetsteknikker bør primært integreres i ruteopplæringen. For noen elever kan det være vanskelig å forstå hensikten med teknikkopplæring hvis den tas ut av sin funksjonelle sammenheng. For disse elevene vil en godt planlagt mobilitetsrute i seg selv skape en klart strukturert opplæringssituasjon. Når nytten av teknikkene er demonstrert i den naturlige ruten, kan det være aktuelt å øve spesielt på teknikkene i tilrettelagte situasjoner utenfor rutene.

Det er mest hensiktsmessig å organisere ruteopplæringen som individuelle arbeidsøkter. Opplæring i ferdigheter som å bruke kart og kompass kan med fordel organiseres som en del av den ordinære opplæringen, slik at eleven kan arbeide sammen med klassen. Det bør være et tett samarbeid mellom eleven, skolen og hjemmet om prioriteringer av ferdigheter og ruter, og om hvordan opplæringen skal organiseres.

Elevens foresatte kan gjerne delta i noe av opplæringen. De vil da få trygghet for at elevens sikkerhet er ivaretatt, og de kan motivere eleven til å bruke mobilitetsferdighetene i aktiviteter som foregår utenom skoletiden.

27

Eksempel på tilrettelegging av en aktivitetEksempel på tilrettelegging for opplæring av ferdigheter innenfor temaet Mobilitetsruter.

Målbeskrivelse: Eleven går enkle og trygge ruter på egen hånd i omgivelser på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. I forbindelse med prioritering av ruter er det særlig viktig å ta hensyn til følgende forhold:• Elevensfunksjon,ønskerogbehov• Vanskegradenvurdertpåbakgrunnavegenskaperimiljøet,foreksempel

kvaliteten på kjennemerker og ledelinjer• Sikkerhet

Det er viktig at eleven deltar i planleggingen, og at læreren skaffer seg informasjon om eleven gjennom observasjon og samtaler. Når det er tatt en avgjørelse om hvilken rute som skal prioriteres, bør læreren planlegge opplæringen ved å lage en detaljert beskrivelse av den ruten eleven skal gå. Rutebeskrivelsen gir informasjon om hvilke kjennemerker og ledelinjer eleven bør bruke i ruten. Beskrivelsen er en støtte for læreren og bidrar til systematikk i opplæringen. Noen elever vil ha nytte av at læreren eller de selv lager et kart som beskriver mobilitetsruten og eventuelt området rundt.

Første gang eleven går ruten, hjelper læreren eleven med å rette oppmerksomhet mot kjennemerkene, og lærer eleven hva han eller hun skal bruke som ledelinje fram til neste kjennemerke. For noen elever kan det være nødvendig å se på veien mellom kjennemerkene i ruten som separate etapper der hver etappe er et delmål i seg selv.

Etter hvert som eleven blir kjent med ruten, trenger han eller hun mindre hjelp til oppmerksomhetsrettingen. Kanskje går eleven gradvis over fra å bruke lærervalgte til å bruke egenvalgte kjennemerker og ledelinjer. Det er viktig at læreren trapper ned hjelpen og øker den fysiske avstanden til eleven etter hvert som eleven blir mer selvstendig i å bruke kjennemerker og ledelinjer.

28

Bruk av tekniske hjelpemidler

Blinde og sterkt svaksynte benytter en rekke tekniske hjelpemidler for å kompensere for synstapet. Hvilke hjelpemidler den enkelte bruker, avhenger av synshemming og funksjonsnivå. Effektiv utnyttelse av hjelpemidlene er enforutsetning for å kunne delta på likeverdige måter i opplærings- og fritidsaktiviteter.

Vanlige hjelpemidler for blinde og sterkt svaksynte Tekniske hjelpemidler som er vanlige for blinde, omfatter blant annet mobilitetsstokk, punktskriftmaskin, klokke med taktil markering eller tale, måleredskaper med taktil markering eller auditiv tilbakemelding, og GPS med tale. For sterkt svaksynte kan de samme hjelpemidlene være aktuelle, men i tillegg kan de ha behov for klokke og måleredskaper med store tall og god kontrast, og for luper.

I skolesammenheng er datamaskin med tilleggskomponenter som skjermleserprogram*, leselist, punktskriver og skanner* vanlige hjelpemidler for blinde. Mange sterkt svaksynte bruker en datamaskin med forstørringsprogram. Det kan også være aktuelt med elektronoptisk utstyr* for å lese bøker eller se det som vises på tavla. Både blinde og svaksynte bruker avspillingsutstyr for lydbøker i DAISY-format. Noen nettbrett og smarttelefoner kan brukes med skjermlesersprogram, og leselister med mulighet for trådløs tilkobling til disse enhetene.

I målbeskrivelsene er hovedvekten lagt på opplæring i mål og teknikker ved de hjelpemidlene som eleven benytter i den ordinære undervisningen. En del av de hjelpemidlene som brukes av sterkt svaksynte eller blinde, er ikke nevnt i dette kapitlet. Enkelte av disse hjelpemidlene hører naturlig hjemme innenfor punktskrift eller mobilitet. Det er elevens behov som bestemmer hvilke hjelpemidler det skal gis opplæring i. Andre hjelpemidler enn de som er nevnt, kan også være aktuelle. Hjelpemidler som brukes for å kompensere for funksjonsnedsettelse, lånes etter søknad ut av NAV Hjelpemiddelsentral i elevens fylke.(* Se Ordforklaringer.)

Bruk av datateknisk utstyr for synshemmedeEn vesentlig del av opplæringen i bruk av tekniske hjelpemidler etter §§ 2-14og 3-10 er opplæring i bruk av datateknisk utstyr. En som er blind eller sterkt svaksynt, bruker datamaskinen på en annen måte enn en seende.

Noen av forskjellene kan oppsummeres ved at blinde og sterkt svaksynte bruker tilleggskomponenter som kunstig tale, forstørring og/eller punktskrift for å lese tekst på skjermen. Blinde og sterkt svaksynte leser vanligvis sekvensielt eller lineært. De kan bare forholde seg til et svært begrenset utsnitt av skjermbildet

29

om gangen, og de må bruke spesielle funksjoner for å forflytte seg til andre deler av skjermbildet. Det er ikke hensiktsmessig å bruke mus for en som er blind eller sterkt svaksynt. Alle kommandoer utføres vanligvis med hurtigtaster.

Forholdene som er nevnt ovenfor, kan gjøre det nødvendig med egen opplæring for en elev som er blind eller sterkt svaksynt. Eleven bør for eksempel lære å bruke hurtigtaster, og vil ha stor nytte av å bruke søkefunksjonen i et tekstbehandlingsprogramforåfinneframietdokument.

Det er viktig at den som gir opplæring i bruk av digitale hjelpemidler, har relevant IKT-kompetanse. Videre er det nødvendig med kunnskap om tilleggskomponentene som brukes av synshemmede, og hvordan datamaskinen brukes uten syn eller med nedsatt syn.

Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighetBlinde og sterkt svaksynte bruker datateknisk utstyr for å kompensere for synshemningen. En elev som er blind eller sterkt svaksynt, bør ha tilstrekkelig kompetanse i å bruke datateknisk utstyr for å kunne følge klassens arbeid med digitale ferdigheter. Som regel er det mer komplisert og tidkrevende for synshemmede å bruke datamaskin med tilleggsutstyr. Det som raskt og enkelt kan gjøres med et museklikk av seende, kan være vanskelig eller umulig å utføre for synshemmede som bruker skjermleserprogram eller andre tilpasninger. Dessuten er mange læringsplattformer og digitale læringsressurser ikke universelt utformet. Til en viss grad kan det være mulig å kompensere for dette ved å bygge opp høy kompetanse hos eleven i bruk av datateknisk utstyr, og da særlig å gjøre eleven i stand til å bruke Internett effektivt. En motivasjonsfaktor kan være den store mengden informasjon som er tilgjengelig på Internett. Mye av informasjonen som finnespåInternett,ertilgjengeligogsåforsynshemmede.Godesøkestrategierogdetaljert kunnskap om eget utstyr kan bidra til en effektiv innhenting av relevant informasjon. Kunnskap om utstyret og programvaren er også avgjørende for å kunne presentere eget arbeid og for å kunne kommunisere med andre.

Å kunne skrive som grunnleggende ferdighetEn elev som bruker punktskrift, bruker tastatur for å skrive, enten punktskrifttastatur eller vanlig tastatur. I begynneropplæringen i punktskrift er det naturlig at eleven bruker manuell punktskriftmaskin. Etter hvert som datateknisk utstyr introduseres, bør de fleste elevene begynne å skrive på vanlig tastatur etter touch-metoden. Også for sterkt svaksynte som ikke bruker punktskrift, er systematisk opplæring i touch viktig for å kunne skrive effektivt og samtidig ha en god arbeidsstilling.

Gode tastaturferdigheter er en forutsetning for å kunne skrive raskt og effektivt.

30

Å kunne lese som grunnleggende ferdighetEt særtrekk ved lesing av digital tekst for en elev som er blind eller sterkt svaksynt, er at han eller hun ikke har samme oversikt over teksten som en som ser normalt. Dette gjelder lesing ved bruk av punktskrift på leselist, kunstig tale og forstørring.

Manglende oversikt gir spesielt utfordringer ved tekst som ikke kan leses sekvensielt, linje for linje. Hvis en elev som er blind eller sterkt svaksynt for eksempel skal lese en tabell, må han eller hun vite hvordan det er mulig å navigere horisontalt og vertikalt for å lese innholdet i hver enkelt celle.

Eleven kan redusere mangelen på oversikt ved å innarbeide gode strategier for å kunne bruke spesialprogramvare og spesialutstyr. Det er derfor nødvendig at eleven tilegner seg god forståelse for og nødvendig kunnskap om hvordan det datatekniske utstyret fungerer og kan utnyttes.

Temaer innenfor bruk av tekniske hjelpemidler

Tastatur- og tekstbehandlingTemaet omfatter effektiv bruk av datamaskinen for å skrive og redigere elektronisk tekst. Temaet omfatter også å holde orden på eget arbeid og å innarbeide gode og rasjonelle arbeidsmåter.

Spesialutstyr og spesialprogrammerTemaet omfatter ferdigheter i å bruke spesialutstyr og spesialprogrammer effektivt og mest mulig selvstendig.

Internett, e-post, regneark og presentasjonsprogramTemaetomfatteråkunnefinneframtiloginnhenteinformasjonpåInternettogbruke e-post og Internett for å kommunisere med andre. Temaet omfatter også å kunne lage og lese tabeller og presentasjoner.

Innhold og progresjonTabellene beskriver mål på tre nivåer og viser en progresjon i opplæringen. Noen elever kan ha en progresjon på alle nivåer, mens andre vil ha mål på første nivå som noe å strekke seg mot. Det er derfor viktig at pedagogen sammen med eleven og foreldrene prioriterer mål som eleven har nytte av og mulighet for å mestre. Eleven kan arbeide med mål på forskjellige nivåer innenfor hvert tema og på tvers av temaer og ferdigheter.

Opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler er nødvendig for at eleven skal kunne kompensere for synshemningen. Dette vil bidra til at eleven får et godt utgangspunkt for å følge opplæringen i de ordinære fagene. For mange vil det derfor

31

være en fordel å arbeide med alle ferdighetsmålene i tabellene nedenfor allerede i løpet av barne- og ungdomstrinnet. Elever som ikke når alle ferdighetsmålene i løpet av grunnskolen, må arbeide med disse målene i videregående opplæring.

Tastatur- og tekstbehandling

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

•Skriverbokstaver,tallogdevanligste skilletegnene

•Brukerriktigfingersetting

•Skriverca.100tegniminuttet

•Brukersamtligetasterpå et standard QWERTY-tastatur

•Skriverca.200tegniminuttet

•Retterfeilskrevettekstmed Slett bakover- og Delete-tastene

•Utførerenkelredigering,,som å merke, kopiere, klippe ut og lime inn tekst

•Brukerstavekontrollforåkontrollere for stavefeil i et dokument

•Søkeretterordoguttrykki tekst

•Formatererdokumenter ved å bruke overskrifter og

kulepunkter

•Brukerfunksjonensøk/ erstatt•Formatererdokumenterfor

å tilpasse visuell layout, for eksempel kursiv, fet,

nummererte lister•Kvalitetssikreretferdig

arbeid med hensyn til visuelle virkemidler

•Holderordenpåfilerogmapperogfinnerigjendokumenter

•Merker,kopierer,klipperutoglimerinnfilerogmapper

•Konverterermellomulikefilformat

•Harkjennskaptiltabelloppsett

•Leseroglagerenkle tabeller

•Leseroglageravanserte tabeller

32

Spesialutstyr og spesialprogrammer

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

•Slårpåogavaktueltutstyr •Gjørenklejusteringeroginnstillinger av programvare og utstyr

•Arbeiderselvstendigmedutstyret

•Setterinnpapiripunktskriver

•Tarutskriftavenkleteksteri punktskrift og visuell skrift

•Brukernoterings-elleropptaksutstyr til å gjøre enkle notater i situasjoner der det ordinære utstyret ikke er tilgjengelig, for eksempel på ekskursjoner

•Håndtererspesialutstyrog spesialprogramvare selvstendig

•Finnerogretterenklefeil•Håndterernoterings-eller

opptaksutstyr på egen hånd

•Brukerfunksjonstastenepå leselisten til å navigere i tekst

•Brukermarkørhentetastenepå leselisten

•Lesertekstpåleselistmedog uten markørfølging

•Brukerfunksjonerpåleselisten til å vise attributter i tekst

•Starter,stopperavspillingog justerer volum på en DAISY/lydbok-spiller

•Navigererframogtilbakei en DAISY-bok, går til en bestemt side og bruker bokmerkefunksjon

•Utføreravansertnavigeringved hjelp av nivåstrukturen i en DAISY-bok

•Kontrollererbatterinivåetpå DAISY-spilleren

•Harerfaringmedoptiskehjelpemidler

•Harerfaringmedfoto-ogvideokamera

•Brukeroptiskehjelpemidlerfor å optimalisere synsfunksjon

•Utnytterfoto-ogvideokamera som kompensasjon for nedsatt syn

•Vurdererhvilkehjelpemidlersom er aktuelle å bruke i ulike situasjoner

33

•Starterogavslutteraktuelle programmer

•Gjørnødvendigeinnstillinger i aktuelle programmer, f.eks. tilpasning av volum og talehastighet

•Gjøravanserteinnstillingeri aktuelle programmer, f.eks. bytter til et annet nivå for opplesning av tegn eller endrer innstillinger for visning av attributter (fet, kursiv osv) på leselist

•Kjennertilbrukavkalkulator

•Kjennertilmulighetenfor å omgjøre tekst på papir til

elektronisk tekst ved hjelp av skanner/kamera og OCR-program

•Brukerkalkulator•Brukerskanner/kamera

og et OCR-program for å gjøre om tekst på papir til elektronisk tekst

•Kontrollererogretterskannet tekst

Internett, e-post, regneark og presentasjonsprogram

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

•Leserenklenettsider•Kjennertilsøkemotorerog

nettbaserte oppslagsverk

•Brukerskjermleserprogramfor å navigere ved hjelp av strukturen på nettsider

•Brukersøkemotorer•Slåroppidatabaser,

foreksempelfinnerenbestemt bok på nlb.no

•Finnerartiklerinettbaserteoppslagsverk

•Kopierertekstfraennettside til et dokument

•Fyllerutetavansertnettbasert skjema

•Reflektereroverhvordannettsider presenteres på skjermen med og uten skjermleser

•Leserogsendere-post •Leserogsendere-postmed vedlegg

•Kontrollereravsenderogkopimottakere i mottatt e-post

•Senderlenkesome-post•Kontrollerermottakerved

sending av e-post•Sendere-posttilflere

mottakere

34

•Kjennertiloppbyggingogbruksområder for regneark

•Brukeretregnearkmedfåkolonner og rader

•Navigererietregnearkvedhjelp av tastaturet

•Setterinnraderogkolonner i et regneark

•Brukerformleriregnearktilå gjøre utregninger

•Brukerfunksjoneriskjermleserprogram for å få informasjon om innhold i og oppsett av regnearket, for eksempel opplesing av rad- og kolonneoverskrifter

•Kjennertilpresentasjonsprogram

•Leserenenkelpresentasjon

•Lagerogviserenenkelpresentasjon

•Lagerenpresentasjonmedillustrasjoner og lyd

Organisering av opplæringen

Opplæring i bruk av tekniske hjelpemidler innebærer ekstra timeressurser utover det ordinære timetallet. Elevens behov må være styrende for hvordan disse timeressursene fordeles, og hvordan opplæringen organiseres. Det vil for eksempel være behov for ekstra opplæring i forbindelse med at eleven skal begynne å bruke datautstyr for første gang. Det kan da være hensiktsmessig å intensivere opplæringen for å lære nødvendige ferdigheter som tastaturbehandling (touch) og grunnleggende tekstbehandling. I dette tilfellet er det aktuelt med daglige arbeidsøkter på 15-20 minutter der eleven kan arbeide systematisk med innlæring av touch. Med en slik innsats over noen uker kan eleven bli i stand til å bruke datautstyret effektivt i ordinær opplæring.

Vanligvis blir opplæringen organisert som individuelle økter. Denne opplæringen bør ses i sammenheng med fag. Opplæring i bruk av et hjelpemiddel er viktig for å nå kompetansemål i fag. Gode ferdigheter i tastatur- og tekstbehandling og effektiv navigering i lydbøker vil komme til nytte i de fleste fag, mens bruk av regneark og kalkulator er nyttige verktøy i matematikkfaget. Før klassen skal gjennomgå bruk av regneark, kan det for eksempel være fornuftig at blinde og sterkt svaksynte elever får lære hensiktsmessige teknikker for å bruke regnearkprogrammet. På den måten blir eleven i stand til å følge klassens opplegg. Hvis det er en annen lærer somhar opplæringen i bruk av regneark enn matematikklæreren, er det viktig at disse to samarbeider tett.

35

Eksempel på tilrettelegging av en aktivitet Eksempel på tilrettelegging for opplæring av ferdigheter innenfor temaet Tastatur- og tekstbehandling.

Målbeskrivelse: Søke etter ord og uttrykk i en tekst.For en som er blind eller sterkt svaksynt, er det avgjørende å kunne søke etter ord og uttrykk for å kunne arbeide effektivt med elektronisk tekst. Eksemplet tar utgangspunkt i at eleven bruker Microsoft Word, og at han eller hun bruker et standard QWERTY-tastatur.

Eleven begynner med å åpne et tekstdokument. I Word er Ctrl+b hurtigtasten for å søke.Deterviktigatelevenbrukerriktigfingersetting.Høyrelillefingerbrukesforå trykke kontrolltasten, mens venstre tommel brukes for å trykke b. Hvis elevens hånderforlitentilathøyrelillefingerrekkerkontrolltasten,kanhåndenløftesfrautgangsposisjonen, og piltastene på tastaturet kan brukes som holdepunkt for å finnehøyrekontrolltast.

Når dialogboksen Søk er åpen, kan eleven skrive inn en søkestreng og trykke Enter for å starte søket. Standardvalget i Word er nå å søke etter neste treff. Skjermleseren presenterer dette med å vise valget Neste søkeresultat. En som bruker leselist eller kunstig tale, vil ikke se teksten som ble funnet. Den vises først etter at eleven trykker Escape-tasten.

Teksten som ble funnet, vil nå vises, men den er merket. Merkingen oppheves ved å trykke Pil venstre eller høyre, avhengig av om markøren skal plasseres til venstre eller høyre for teksten som ble funnet.

Er det behov for å søke etter samme søkestreng flere ganger, kan hurtigtasten Ctrl+PgDn eller Ctrl+PgUp brukes. Disse tastekombinasjonene kan med fordel tastes med høyre hånd. Da vil venstre hånd være ledig til å lese på leselisten.

36

Ordforklaringer

DAISY-format og DAISY-spillerDAISY (Digital Accessible Information System) er betegnelsen på et format som brukes for å publisere bøker i elektronisk tekst, tale eller begge deler. En DAISY- spiller er en spesiallaget enhet for avspilling av lydbøker i DAISY-format. Avhengig av strukturen i boken kan du med spilleren raskt navigere til en bestemt side eller et bestemt kapittel.

Elektronoptisk utstyrElektronoptisk utstyr består av ett eller flere kamera som er koblet til en skjerm. Det som fanges opp av kameraet, vises i forstørrelse på skjermen. Skjermen kan være den samme som brukes som dataskjerm.

Forstørrende TVForstørrende tv er et elektronoptisk hjelpemiddel som ofte blir kalt lese-tv eller CCTV (Closed-circuit television). Hjelpemidlet består av en skjerm som kobles sammen med ett eller flere videokamera. Det som kameraet zoomer inn, vises i forstørrelse på skjermen. Hjelpemidlet kan brukes med et nærkamera for å forstørre tekst, bilder eller gjenstander. Det kan også brukes med et fjernkamera, for eksempel for å forstørre det som vises på tavlen i klasserommet.

ForstørringsprogramEt forstørringsprogram brukes av svaksynte for å vise et utsnitt av skjermbildet i forstørrelse. I tillegg kan programmet tilpasses den svaksynte med hensyn til kontraster og fargevalg.

LeselistEn leselist er en rektangulær, flat boks med en leselinje som presenterer elektronisk tekst i form av punktskrift. Punktskriften dannes av små plastpinner somkanfølesvedenlettberøringmedfingertuppene.Leselistenviserkunenlinje om gangen, og linjelengden varierer avhengig av lengden på listen. Leselisten har knapper som brukes for å navigere i teksten, flytte fokus dit markøren er og lignende. Over hvert punktskrifttegn er det en knapp som gjør det mulig å hente markøren til en ønsket posisjon (markørhenter).

Pren og tavlePren og tavle er et enkelt hjelpemiddel for å skrive punktskrift på papir. Prenen eren liten syl med rund spiss. Prenen brukes sammen med en skrivetavle som består av to metallplater som er hengslet sammen. Rammen kan åpnes, og arket holdes fast mellom de to platene når rammen lukkes igjen. Den øverste platen har huller med hakk som tilsvarer de seks punktene i en punktcelle. Den nederste platenhar tilsvarende runde fordypninger. Prenen brukes til å prege ett og ett punkt fra baksiden av arket.

37

PunktskriverEn punktskriver brukes for å overføre digital tekst til punktskrift på papir. For at en tekst skal kunne skrives ut i punktskrift, må den først konverteres fra digital tekst slik den vises på skjermen. Til denne operasjonen trengs det et eget konverteringsprogram.

Noen skrivere skriver tekst bare på den ene siden av arket, mens andre kan skrive dobbeltsidig.Detfinnesogsåmodellersomkanskriveutvisuellskriftogpunktskriftpåsammeside.Noenskriverekanitilleggskriveutgrafikksomkanlesestaktilt.Punktskrivere lager mye støy. Det er derfor lurt å plassere skriveren i et rom som ikke brukes som oppholds- eller arbeidsrom.

SkannerForåkunnelesevanligtrykttekstsomikkefinneselektronisk,kanblindeellersterkt svaksynte bruke en skanner eller et kamera sammen med et program for optisk lesing. Programmet kalles gjerne et OCR-program (Optical Character Recognition).

Skjermleserprogram Et skjermlesersprogram eller en skjermleser er et dataprogram som brukes av blinde og svaksynte for å få tilgang til informasjonen som vises på dataskjermen. Skjermleseren brukes sammen med talesyntese og/eller leselist. Det er skjermleseren som bestemmer hva talesyntesen skal lese opp, og hva som skal vises på leselisten.

SvellpapirSvellpapir er et spesialpapir som brukes for å lage taktile tegninger. Tegningen påføres papiret med svart tusj eller kulepenn. Når papiret varmes opp i en svellemaskin, sveller de svarte strekene og blir taktile.

Taktile planer Taktile planer viser et taktilt symbol for hver hovedaktivitet gjennom dagen, for eksempel en perle for kunst og håndverk. Under hvert symbol er aktiviteten skrevet i punktskrift.

TegneplastFinnes som løse ark eller såkalte tegneplastlommer.Ved å tegne med kulepenn på spesielle plastark med en gummiplate under vil alle streker komme fram i relieff. Tegneplastark kan for eksempel brukes i matematikk avblindeeleverforåillustreregeometriskefigurer,ellertilutfyllingsoppgaver.

Telefon 23 30 12 00www.utdanningsdirektoratet.no Utgitt mars 2013

Mag

nolia

des

ign

as