Årsberetning2015

2

SAMFUNNSKONTAKT OG OMDØMMEKommunikasjon og medier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4Norsk Vann Bulletin og kampanjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5Arbeidsgrupper, Nasjonalt brukerforum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6bedreVANN og VA-jus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

PÅVIRKNING AV RAMMEBETINGELSERRammebetingelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8–9Høringsuttalelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10Internasjonalt samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

UTDANNING OG REKRUTTERINGVA-yngre, høgskoler og universiteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12–13PhD og traineeVANN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14–15

KOMPETANSEUTVIKLING OG –FORMIDLINGKurs og arrangementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16–17Norsk Vann Prosjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18–19

ORGANISASJONMedlemskontakt og sekretariat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20–22Medlemsutvikling, økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23Styrets beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24Regnskap, balanse, noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25–27Revisors beretning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

VEDLEGG Arrangementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29Medlemmer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30–31

Norsk Vann er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vannbransjen. Organisasjonen skal bidra til å oppfylle visjonen om rent vann ved å arbeide for bærekraftig utvikling, sikre bransjen gode rammevilkår og legge til rette for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling.

Norsk Vann eies av norske kommuner, kommunalt eide selskaper, kommu-nenes driftsassistanser og noen private samvirkevannverk. Norsk Vann representerer ca. 360 kommuner med ca. 95 % av Norges innbyggere. Virk-somheten fi nansieres i hovedsak gjennom kontingenter fra medlemmene og brukerbetaling for kurs og andre bestilte tjenester. Leverandører, rådgivere m.m. kan være tilknyttede medlemmer.

Norsk Vann er organisert som et selskap med begrenset ansvar. Norsk Vann styres av eierne gjennom årsmøtet og av et styre sammensatt av represen-tanter for eierne mellom årsmøtene.

Rent vann – vår framtidVISJON

Forsidefoto: Hilde Einebakken

3

Direktørens tilbakeblikk på 20152015 har vært et aktivt år for Norsk Vann på mange måter. Årsmøtet 2014 vedtok ny strategiplan for Norsk Vann 2015-2018, som har vist seg som et godt styringsverktøy for å målrette og prioritere innsatsen i organisasjonen. Det har blitt produsert viktige resultater på alle målområder i strategiplanen, i godt samspill med og til beste for våre medlemmer.

På målområdet «Samfunnskontakt og omdømme» har det blant annet blitt tatt i bruk en ny kommunikasjonsstrategi for Norsk Vann, og kommunikasjonsnettverket har arbeidet ut fra felles årshjul og verktøykasse. Vannbransjen har også vært synlig i media gjennom delfinaler i drikkevannskonkurransen, som samarbeidspartner for Friluftslivets År og som følge av en rekke tiltak i «vannbransjens felles omdømmeprosjekt».

«Påvirkning av rammebetingelser» har også vært et høyt prioritert målområde. Det har vært lagt ned store ressurser i arbeidet med NOU 2015:16 «Overvann i byer og tett-steder – som problem og ressurs» og med Norsk Vann rapport 214 «Forslag til sektor-lov for vanntjenester». Det har vært god interessepolitisk dialog på Arendalsuka og ved ulike anledninger i Stortinget, og det har vært nær dialog med myndighetene i relevante interesse saker gjennom hele året.

På området «Utdanning og rekruttering» har det vært arbeidet med å påvirke til gode utdanningstilbud og økt rekruttering til vannfagene og vannbransjen. I «traineeVANN» startet første kull traineer opp i 2015, og det ble arbeidet med å rekruttere bedrifter og traineer til kull nummer to.

Når det gjelder «Kompetanseutvikling og –formidling» har det blitt jobbet med å ut vikle en ny kursstrategi. Det har videre blitt gjennomført en rekke Norsk Vann prosjekter, som blant annet har resultert i 9 nye rapporter/veiledninger/verktøykasser på ulike områder. To satsinger i 2015 er starten på utviklingen av en nasjonal bærekraftstrategi for vann-bransjen, samt utredning av mulighetene for et kompetansesenter for ledningsteknologi. Norsk Vann har dessuten arrangert en rekke møteplasser, kurs og konferanser gjennom året, herunder vært vertskap for Nordisk Avløpskonferanse i Bergen i november.

På årsmøtet 2015 var to sentrale temaer oppe til behandling; endring av system for beregning av medlemskontingent og vedtakelse av nye prioriteringskriterier i Norsk Vann Prosjekt. Jeg vil takke medlemmene for konstruktive bidrag i utredningsfasen i forkant av årsmøtets behandling.

Sekretariatet har hatt en stabil bemanning gjennom 2015. Ved årsskiftet 2015/16 gikk Steinar Nybruket over i pensjonistenes rekker og ble takket av for lang og god innsats som rådgiver i Norsk Vann gjennom 26 år. Arnhild Krogh begynte i oktober som ny rådgiver i Norsk Vann og styrker sekretariatets kompetanse på sentrale fagområder som lednings-nett og klimatilpasning.

Jeg vil takke alle som har bidratt til resultatene i 2015 gjennom deltakelse i Norsk Vanns styre, fagkomiteer, arbeidsgrupper, valgkomite, prosjektutvalg, styringsgrupper for prosjek-ter m.m. Det legges ned en uvurderlig innsats av de mange engasjerte personene som jobber hos våre medlemmer og som bidrar med sin tid og kunnskap til vannbransjens utvikling.

Hamar, 12. april 2016

Toril Hofshagen, direktør i Norsk Vann

Toril Hofshagen

4

SAM

FUN

NSK

ON

TAK

T O

G O

MD

ØM

ME

Resultatmål:

Vannbransjen skal kommunisere godt, være en profesjonell tjenesteleverandør og fremstå som en viktig samfunnsaktør

Ny kommunikasjonsstrategiNorsk Vann tok i bruk sin nye kommunikasjonsstrategi i 2015, som legger rammene for Norsk Vanns infor-masjons- og kommunikasjonsarbeid, både internt og eksternt. Den bygger på Norsk Vanns visjon, verdi-grunnlag, strategiplan og årlige handlingsplaner. Stra-tegien plasserer ansvar for kommunikasjonsarbeidet i organisasjonen.

Oppslag og debatt i media I 2015 hadde Norsk Vann over 50 mediesaker, noe som tilsvarer nesten en dobling i forhold til 2014. De fl este sakene som ble sendt media fi kk dekning, og noen fi kk mange oppslag. Omtrent halvparten av sakene var inn gående henvendelser, mens halvparten var utgående henvendelser fra Norsk Vann. Av de ulike sakene var det Niels Chr. Geelmuydens boklansering «Sannheten i glas-set» som fi kk særlig stor oppmerksomhet, hvor Norsk Vanns direktør deltok i debatten i God Morgen Norge på TV2 samt på TV2 Nyhetskanalen.

Norsk Vanns nettsider norskvann.no er Norsk Vanns primære kommunikasjons-kanal og ble lansert i ny versjon i 2015. Her publiseres egne nyheter og relevant stoff . Våre egne og andres arrangementer fi nnes i VANNkalenderen. Nye rapporter publiseres og legges ut for salg og nedlasting i VANN-bokhandelen.

Det er 2 940 registrerte brukere på norskvann.no, som er en økning på nesten 600 brukere med registrert innlog-ging i løpet av 2015. I 2014 var det 92 000 besøkende, og i 2015 var det 125 769 som besøkte Norsk Vanns nettside.

KOMMUNIKASJON OG MEDIER

Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, blir intervjuet i TV2 Nyhetskanalen ifm Niels Chr. Geelmuydens boklansering «Sannheten i glasset».

5

NORSK VANN BULLETIN OG KAMPANJER

Sosiale medier Norsk Vann er aktiv på sosiale medier og har konto på Facebook, Twitter og LinkedIn, med størst aktivitet på de to førstnevnte. I slutten av 2015 hadde vi ca. 1 150 likere på vår side på Facebook, en økning på 300 gjen-nom året. Ca. 700 følger oss på Twitter, men her er det få nye følgere gjennom året. De sosiale mediene brukes først og fremst til å spre nyheter publisert på norskvann.no, saker vi har i pressen og informasjon fra arrangemen-ter vi arrangerer eller deltar på.

Norsk Vann - nyhetsbrev I 2015 sendte Norsk Vann ut 52 elektroniske nyhetsbrev. Året før sendte vi ut 30, som igjen var dobbelt så mye som i 2013. Ambisjonen som er nedfelt i kommunika-sjonsstrategien, om ett nyhetsbrev per uke, er dermed innfridd for 2015. Nyhetsbrevene går ut til ca. 4 500 e-postmottakere. I snitt er det i underkant av 30 % som leser nyhetsbrevene og ca. 10 % som klikker seg videre på «les mer» - lenkene. I hvert nyhetsbrev er det ca. fi re nyhetssaker som lenkes til våre hjemmesider.

VAnndrypp – nyhetsbrev Høsten 2015 startet Norsk Vann et infosamarbeid med NIBIO, med å sende ut et felles nyhetsbrev «Vanndrypp» omlag en gang i måneden. Dette er et informasjonstilbud for alle som jobber med mindre vann- og avløpsanlegg; med nyheter, nyttige lenker, tips og erfaringer. Den nye

ordningen ble godt mottatt, og ved årsslutt var det ca. 400 som ønsket å motta nyhetsbrevet. I snitt var det ca. 42 % som åpnet nyhetsbrevet og 21 % som klikket seg videre på «les mer» - lenkene.

Norsk Vann Bulletin Norsk Vann Bulletin kom i fi re utgaver i 2015. Opplaget var på 3 900 eksemplarer. Bulletin publiseres også elek-tronisk på norskvann.no i en bladbar versjon. Til utgave nr. 3 ble det gjort endringer i redaksjonen, ved at Fred Ivar Aasand ble erstattet av Tone Bakstad og Thomas L. Jørgensen. Vi har gjennom året fått inn mange gode artikler fra medlemmer og andre bidragsytere. I tillegg har arbeidsgruppene i Norsk Vann bidratt med mye stoff til Bulletin. Arbeid med videreutvikling av Bulletin ble igangsatt ultimo 2015.

KampanjerNorsk Vann samarbeidet i 2015 med Friluftslivets År om en fotokonkurranse om vann gjennom sosiale medier. Hensikten var å få oppmerksomhet om hvor viktig vannet er for friluftslivet og at vi må beskytte vannet mot foru-rensing. Fotokonkurransen pågikk mellom september og oktober, og i denne perioden kom det inn nærmere 700 bilder. Vinnerbildet fra Tromsø prydet forsiden av Norsk Vann Bulletin nr. 4/2015, og for øvrig også forsiden på denne årsberetningen.

I 2015 begynte arbeidet med en nasjonal legemiddel-kampanje. Denne var i regi av Helse- og omsorgsdepar-tementet etter anbefalinger i Legemiddelmeldingen, som Norsk Vann hadde fått mulighet for å gi innspill til. Norsk Vann ble invitert til et samarbeid med Statens Legemid-delverk, Apotekforeningen og Legemiddelindustrien for gjennom høsten å forberede en kampanje primo 2016 om hvordan man på en riktig måte skal avhende ubrukte og gamle medisiner.

Norges beste drikkevannNorsk Vann har i 2015 samarbeidet med NKF om å arrangere regionale delfi naler i konkurransen «Norges beste drikkevann».

55223 201277527 201392047 2014

125769 2015

0

20000

40000

60000

80000

100000

120000

140000

Antall besøkende på norskvann.no.

2012 2013 2014 2015

6

SAM

FUN

NSK

ON

TAK

T O

G O

MD

ØM

ME

Arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighetArbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet startet opp i januar 2014 og avsluttet sitt arbeid i desember 2015 med avlevering av rapport til styret. Arbeidsgrup-pen har blant annet iverksatt følgende: • Et årshjul for kommunikasjon som medlemmene i

Norsk Vann kan bruke i sitt daglige arbeid, inklusive materiell og maler som ansatte i bransjen kan bruke og være med å videreutvikle fremover.

• Et kommunikasjonsnettverk på Facebook der de som jobber med kommunikasjon og kundeservice hos medlemmene kan utveksle informasjon, ideer og erfaringer.

• Et eget nettverkstreff for kommunikasjon og kunde-service, som skal være et årlig samlingspunkt der man kan bli bedre kjent og få faglig påfyll.

Arbeidsgruppe for VA i kommunal arealplanleggingArbeidsgruppe for vann og avløp i kommunal arealplan-legging har hatt høy aktivitet gjennom 2015, med møter, foredrag, innspill til forbedringer av regelverket og utar-beidelse av prosjektforslag. Arbeidsgruppen arrangerte også en fagdag i 2015, der Vannkomiteen, Forum for kommunal planlegging, NKF og Forum for ledningsnett var invitert til debatt og erfaringsutveksling.

Felles omdømmeprosjektProsjektet «Vannbransjens felles omdømmesatsing» har fortsatt sitt arbeid i 2015 med å styrke omdømmet m.m. til vannbransjen. I dette prosjektet samarbeider Norsk Vann med Vannklyngen, Smart Water Cluster, RIF, VAnnforsk og IWA Norge, og med god støtte fra Innova-sjon Norge. Det har i 2015 blitt gjennomført rekrutte-ringskampanjer med utgangspunkt i jobbmedvann.no, 6 rekrutteringsfi lmer og 8 videosnutter for viral spredning. Det har blitt utgitt et bilag om vannbransjen i Dagens Næringsliv og jobbet med andre tiltak for økt synlighet gjennom pressen. I forbindelse med kommunevalget ble det utgitt en pakke for politikeropplæring, som skulle gjøre det enklere for den enkelte kommune og selskap å tilby opplæring av nye folkevalgte i kommunestyrer/formannskap og styrer/representantskap.

Nasjonalt brukerforum Nasjonalt brukerforum for vannbransjen er et viktig kontaktpunkt mellom representanter for kommunene og brukerne av vanntjenestene. I 2015 har hovedfoku-set vært arbeidet med forslag til en sektorlov for vann-tjenester, der de fl este representantene stilte seg bak Norsk Vanns rapport 214/2015 «Forslag til sektorlov for vanntjenester». Andre viktige temaer for Brukerforumet i 2015 har vært mulighetene for å videreutvikle Finans Norges vannskadestatistikk (VASK) til et enda bedre kunnskapsgrunnlag for å forebygge skader. Norsk Vanns selvkostveiledning og rapport om stikkledninger har også vært gjennomgått og drøftet, og Huseiernes Landsfor-bund deltar i et nytt Norsk Vann prosjekt om eierskapet til stikkledninger.

bedreVANNEtter en større videreutvikling av benchmarkingssyste-met bedreVANN gjennom 2014 og deler av 2015, stod bedreVANN i 2015 på en helt ny teknologisk plattform og med nye nettsider og rapporteringsverktøy. Alle endringene medførte noen utfordringer i rapporterin-

Arbeidsgruppe for kommunikasjon og synlighet.

Bilag om vannbransjen i Dagens Næringsliv.

ARBEIDSGRUPPER, NASJONALT BRUKERFORUM

7

bedreVANN OG VA-JUS

gen, men 80 kommuner kom i mål. For første gang var også interkommunale selskap fullt med i rapporteringen gjennom en egen modul.

Jus-veiledningNorsk Vanns jus-tilbud er fortsatt mye brukt, noe som blant annet vises gjennom økende antall besøk på nett-siden va-jus.no. Over 16 000 treff med en gjennomsnitt-lig besøkstid på over fem minutter har bidratt til å avlaste Norsk Vanns juridiske svartjeneste til våre medlemmer. Samtidig avlaster nettsiden trolig også kommunenes behov for å besvare spørsmål fra sine abonnenter, i og med at alt ligger åpent tilgjengelig. Mange av brukerne leser svarene som er lagt ut på tidligere stilte spørsmål, med nesten 6 000 treff i 2015, og over 1 600 benyttet også muligheten til å lese i den elektroniske utgaven av boken Vann- og avløpsrett.

Nytt av året er at hjelpemidlene på va-jus.no er utvidet til å omfatte avløp i spredt bebyggelse; med informasjons-foldere og standardbrev som kommunene kan benytte.

I tillegg til informasjonen som er lagt ut på va-jus.no, har over 150 medlemmer fått direkte svar på spørsmål de har sendt via nettsiden eller direkte på e-post eller per telefon. Det etablerte VA-jus nettverket har bidratt til å besvare og kvalitetssikre svarene på spørsmålene.

5402114791373116000

0

2000

4000

6000

8000

10000

12000

14000

16000

18000

Utvikling i besøk på va-jus.no. Gjennomsnittlig tid per besøk i 2014 var på over fem minutter.

Stadig fl ere benytter seg av å muligheten for å lese i boken Vann- og avløpsrett via va-jus.no. Boken ligger også på Gyldendal Rettsdata (krever abonnement).

420 20121250 20131500 20141600 2015

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

20122013 2014 2015

bedreVANN-rapport 2014.

2012 2013 20142015

8

PÅV

IRK

NIN

G A

V R

AM

MEB

ETIN

GEL

SER RAMMEBETINGELSER

NOU 2015:16 Overvann i byer og tettstederLovutvalget på overvannsområdet overleverte sin rapport NOU 2015:16 «Overvann i byer og tettsteder – som problem og ressurs» til klima- og miljøminister Tine Sundtoft 2. desember. Norsk Vanns representant i utvalget, juridisk rådgiver Elin Riise, brukte i 2015 bety-delige ressurser på arbeidet i utvalget sammen med de øvrige representantene for kommuner og interesseor-ganisasjoner. NOU 2015:16 inneholder en rekke forslag til regelverksendringer og rammebetingelser på over-vannsområdet.

Sektorlov for vanntjenesterDet ble i løpet av vinteren 2014/15 klart at lovutval-get ikke ville få tid til å inkludere arbeidet med en egen sektorlov for vann- og avløpstjenester i sitt arbeid. Norsk Vann valgte derfor å få utarbeidet rapport 214/2015 «Forslag til sektorlov for vanntjenester» som et innspill til lovutvalget, og med bidrag fra en rekke andre organi-sasjoner og ressurspersoner. Lovutvalget påpekte i sin NOU 2015:16 behovet for en samlet regulering av vann-tjenester i en egen sektorlov, og mange av forslagene i rapporten ble videreført i ulike forslag fra utvalget.

Krisestøtte for vannverkNorsk Vann har gjennom fl ere år argumentert for behovet for en krisestøtteenhet for vannverk i Norge, basert på gode erfaringer fra Sverige med «Vatten-katastrofgruppen - VAKA». Norsk Vanns arbeidsgruppe for beredskap i vannforsyningen hadde laget forslag til fi nansiering og organisering av en norsk krisestøtteen-het for vannverk, som var et viktig grunnlag for Norsk Vanns interessepolitiske påvirkningsarbeid i saken gjen-nom hele 2015. Gjennombruddet kom i forbindelse med budsjettforliket for 2016, der det ble bevilget 3 mill. kr over statsbudsjettet til oppstart av krisestøtteenhet og vakttelefon for vannverk i regi av Nasjonalt folkehelse-institutt og i samarbeid med vannbransjen.

ArendalsukaVannbransjens budskap om satsing på de viktige vann- og avløpstjenestene fi kk mye oppmerksomhet da Norsk Vann deltok på Arendalsuka for tredje gang, i perioden 12. – 18. august. Vi hadde stand sammen med Arendal kommune og delte ut 7 900 vannfl asker med godt vann fra Arendal vannverk. Vi arrangerte i samarbeid med Arendal kommune en vannquiz i form av 10 kumlokk-

Resultatmål:

Vannbransjen skal ha egnede rammebetingelser for sin tjenesteproduksjon

Rapport 214 «Forslag til sektorlov

for vanntjenester»

NOU 2015:16 Overvann i byer og tett-

steder – som problem

og ressurs.

9

postere i sentrum, intervjuet en rekke politikere og produserte fi lm av det, holdt appell fra scenen og deltok på debatter og intervjuer. Et nytt «Norsk Vann mener» ble lansert om organisering og fi nansering av vann- og avløpstjenestene. NITO, Tekna, MEF og andre organisa-sjoner ble utfordret til konkurranse om å bygge Roar Rør raskest mulig. Deltakelse på Arendalsuka er en eff ektiv måte å synliggjøre Norsk Vann og vannbransjen på over-for politikere, innbyggere, media og representanter fra andre organisasjoner, i et nært og godt samarbeid med Arendal kommune.

Samordning av ledningerI «Samarbeidsforum for ledninger i grunnen» er Norsk Vann en sentral deltaker og ivaretar blant annet sekre-tærfunksjonen i arbeidsutvalget i forumet. Forumet består av relevante myndigheter og bransjeforeninger med visjonen «Orden på ledninger – et felles ansvar». Det jobbes tverrsektorielt med regelverksforbedringer, standardisering, møteplasser, informasjon og FoU på området. Resultater fra arbeidet er nærmere omtalt på regjeringen.no.

En egen Norsk Vann arbeidsgruppe for samordning av ledninger startet opp i 2014 og avsluttet sitt arbeid ved årsskiftet 2015/16. Arbeidsgruppen har vært en viktig kompetansegruppe for behandling av temaer, regel-verksendringer, prosjekter m. v. som har vært initiert av det nasjonale samarbeidsforumet.

Arbeidsgruppe for kildekontrollPga. permisjoner i arbeidsgruppen har det ikke vært avholdt fysiske møter i gruppen i året som har gått. Norsk Vann har likevel hatt aktivitet i 2015 innenfor temaet kildekontroll, herunder medvirkning i Miljødirektoratets tilsynskampanje på bilvaskeanlegg sammen med Forum bilvask, møte med Klima- og miljødepartementet om handlingsplan miljøgifter, møte med Helse- og omsorgs-departementet om legemiddelmeldingen m.v.

Innspill til myndigheteneNorsk Vann har jevnlig dialog med de mest sentrale departementene, direktoratene og tilsynene på vannom-rådet. Dialogen skjer gjennom møter, telefon, brevveks-ling og mail. Det er eksempelvis faste kontaktmøter med Miljødirektoratet og Mattilsynet. Det vises til ramme-tekst om høringssaker og andre påvirkningsarbeider for nærmere oversikt over myndighetsdialogen.

Innspill til politisk nivåNorsk Vann opplyser og påvirker viktige interessesaker for vannbransjen som Regjeringen og Stortinget har oppe til behandling. I 2015 har Norsk Vann blant annet engasjert seg i arbeidet med Folkehelsemeldingen og Legemiddelmeldingen samt Statsbudsjettet for 2016, og det er blitt konkrete resultater av den interessepoli-tiske dialogen i alle disse sakene. Norsk Vann bistår også Stortingets vanngruppe ved behov. Det vises til ramme-tekst om høringssaker og andre påvirkningsarbeider for nærmere oversikt over den politiske dialogen.

Samarbeid om bedre rammebetingelserNorsk Vann har et etablert og godt samarbeid med KS og Avfall Norge, noe som styrker muligheten for gjennom-slag i felles interessesaker. Det har i 2015 vært samar-beidet om en rekke interessepolitiske og faglige saker til beste for felles medlemmer.

I «Nasjonal referansegruppe for gjennomføring av vannforskriften» samarbeider Norsk Vann med en rekke andre interesseorganisasjoner, for å påvirke til en hensiktsmessig gjennomføring av arbeidet med helhet-lig vannforvaltning etter EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften.

Sammen med de andre aktørene i verdikjeden er Norsk Vann medlem av Biogassutvalget, som er et utvalg under Energigass Norge. Utvalget har blant annet hatt møter og gitt innspill til nasjonal biogasstrategi.

I tillegg samarbeider Norsk Vann med en rekke norske organisasjoner fra sak til sak.

Glimt fra Arendalsuka.

10

PÅV

IRK

NIN

G A

V R

AM

MEB

ETIN

GEL

SER HØRINGSUTTALELSER

Høringsuttalelser i 2015:- alle uttalelser kan leses på www.norskvann.no Lov om interkommunale selskap: Advarer mot

endringene og anbefaler at loven forbeholdes selska-per som ikke driver virksomhet av forretningsmessig karakter (Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet, 28.01.15)

Vannforskriften: Bekymret for hvordan bestemmelser om prioriterte stoffer og interkalibrerte grenseverdier skal følges opp i praksis (Miljødirektoratet, 25.02.15)

Forskrift om brannforebygging: Mener ansvar for vann til brannslokking og sprinkling må avklares (DSB, 02.03.15)

Meld. St. 14 (2014-2015) Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner: Tatt opp behovet for interkommunale løsninger (Stortingets kommunal- og forvaltningskomite, 15.04.15)

Meld. St. nr. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen - Mestring og muligheter: Tatt opp viktige behov på drikkevannsområdet (Stortingets helse- og omsorgs-komite, 30.04.15)

Lov om offentlige anskaffelser m/forskrifter: Støttet forslaget om å tilbakeføre norske kommuners forsy-ningsvirksomhet til forsyningsforskriften (Nærings- og fiskeridepartementet, 04.06.15)

Difi-rapport om forbrukerapparatet: Tok opp problem-stillinger ved deling av forbrukerrådet (Barne-, likestil-lings- og inkluderingsdepartementet, 19.06.15)

Modell for investeringsavtaler: Ber Norge legge vekt på å opprettholde den nasjonale selvråderetten for vann- og avløpstjenester (Nærings- og fiskeridepar-tementet, 05.08.15)

Plandelen i plan- og bygningsloven: Støttet forslag til forenklinger (Kommunal- og moderniseringsdepar-tementet, 01.10.15)

Eiendomsmeglingslov m/forskrift: Støttet forslag om økt bruk av tilstandsrapporter ved salg av boliger (Finansdepartementet, 02.10.15)

Forslag til veileder for ledninger i kommunale veger (Vegforum for byer og tettsteder, 02.10.15)

Statsbudsjettet 2016 for Klima- og miljødepartemen-tet: Ba om økte midler til arbeidet med vannforvaltning og klimatilpasning (Stortingets energi- og miljøkomite, 22.10.15)

Statsbudsjettet 2016 for Helse- og omsorgsdeparte-mentet: Tok opp behovet for statlige midler til krise-støtteenhet for vannverk og kompetansesenter for ledningsteknologi (Stortingets helse- og omsorgsko-mite, 27.10.15)

Meld. St. nr. 28 (2014-2015) Legemiddelmeldingen. Riktig bruk – bedre helse: Oppfordret til avklart ansvar og regulering av ubrukte legemidler (Stortingets helse- og omsorgskomite, 08.12.15)

Opplæringsloven: Støttet forslag om å innføre en ordning med praksisbrev (Kunnskapsdepartementet, 14.12.15)

Andre initiativer og påvirkninger i 2015: - de fleste saker er mer utførlig omtalt på www.norskvann.no og www.va-jus.no Dialog med Mattilsynet og Helse- og omsorgsdepar-

tementet om revisjon av drikkevannsforskriften Dialog med Helse- og omsorgsdepartementet om

praktisering av sikkerhetsloven og objektsikkerhets-forskriften

Dialog med Helse- og omsorgsdepartementet, Mattil-synet, Folkehelseinstituttet og Statsministerens kontor om sikkerhet og beredskap i vannforsyningen

Dialog med Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet om hvordan ivareta norske vann- og avløpsforhold i arbeidet med de internasjo-nale avtalene TTIP, CETA og TiSA

Innspill til Standard Norge om behov for forbedringer om vann og avløp i standard for teknisk tilstandsana-lyse ved omsetning av bolig

Innspill til beredskapsmyndighetene vedr. KIKS-modellen

Dialog med Mattilsynet om gjennomføringsplan og brosjyrer til nasjonale mål under Protokoll om vann og helse

Legemiddelmeldingen: Norsk Vann oppfordret til avklart ansvar og regulering av ubrukte legemidler.

11

INTERNASJONALT SAMARBEID

Internasjonalt samarbeidNordisk: Norsk Vann har et godt samarbeid med søsterorgani-sasjonene i Sverige, Danmark og Finland. Det utveks-les erfaringer gjennom årlige møter på direktørnivå og juristnivå og på møter mellom fagkomiteene ved behov. Det samarbeides også om aktuelle felles prosjekter og om å arrangere nordiske konferanser. Norsk Vann var i 2015 vertskap for den 14. Nordiske Avløpskonferansen (NORDIWA), som ble arrangert i Bergen 4.-6. november med 259 deltakere.

Europeisk:Norsk Vann er medlem i EurEau; den europeiske paraplyorganisasjonen for nasjonale interesseorganisasjoner på vannområdet. EurEau har et lite sekreta-riat i Brussel og er viktig for påvirkning av rammebetingelser fra EU. Norsk Vann er

representert i EurEaus organer med følgende represen-tanter fra sekretariatet og medlemmene:• Generalforsamlingen: Toril Hofshagen, Norsk Vann• Kommisjon 1 vann: Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavan-

ger kommune og Kjetil Furuberg, Norsk Vann• Kommisjon 2 avløp: Jan Stenersen, Tromsø

kommune og Arne Haarr, Norsk Vann• Kommisjon 3 økonomi/jus: Kari E. Fagernæs, Oslo

kommune og Elin Riise, Norsk Vann

I 2015 har EurEau blant annet arbeidet med følgende saker:• Revisjon av vanndirektivet, drikkevannsdirektivet

og avløpsdirektivet• Legemidler og mikroplast• TiSA/TTIP/CETA• Handlingsplan for en sirkulær økonomi• Oppfølging av borgerinitiativet Right2Water• Regelverket for offentlige anskaffelser

Norsk Vann var i sin tid en av organisasjonene bak opprettelsen av «European Benchmarking Cooperation Foundation» og er representert med Toril Hofshagen i styret for stiftelsen.

Globalt:Norsk Vann er «governing member» i International Water Association (IWA) og deltar i den nordiske under-gruppen NORDIWA. I Norge er det en egen nasjonal-komité for IWA, som ledes av Magnar Sekse i Bergen kommune og med Arne Haarr i Norsk Vann som sekre-tær.

Dialog med DiBk om endringer i veiledning til TEK og SAK

Dialog med Miljødirektoratet om mal og veiledning for utslippstillatelser sett i lys av rettssaken mot Hias IKS

Dialog med Miljødirektoratet om fosforrapport og gjødselvareforskrift

Dialog med Miljødirektoratet om akkreditert prøve-taking

Dialog med Arbeidstilsynet om bedre veiledning til arbeidsmiljøregelverket

Dialog med SINTEF Byggforsk om godkjennings-kriterier for minirenseanlegg

Innspill til Justisdepartementet og Lysneutvalget om digital sårbarhet i vannforsyningen

Dialog med Samferdselsdepartementet om norsk implementering av bredbåndsdirektivet

Purring av bl.a. Riksantikvarens og Olje- og energi-departementets arbeid med relevante avklaringer for vannbransjen

Dialog med DSB om behovet for endringer i regelver-ket for brannforebygging

Norsk Vann har i 2015 vært i dialog med DSB om behovet for endringer i regelverket for brannforebygging.

12

UT

DA

NN

ING

OG

REK

RU

TT

ERIN

G VA-YNGRE, HØGSKOLER OG UNIVERSITETER

Resultatmål:

Vannbransjen skal rekruttere og beholde personell med aktuell kompetanse

Samarbeid med høgskoler og universiteterDen årlige nettverkssamlingen mellom Norsk Vann, RIF og høgskolene og universitetene ble avholdt 10. juni på Gardermoen. Møtet var todelt. Først med en fellessesjon hvor også Statens Vegvesen og Jernbaneverket deltok, og del to av møtet mellom utdanningsinstitusjonene og vannbransjen. På samlingen informerte alle parter om sitt arbeid med utdanning og rekruttering til vannfaget.

På Høgskolen i Gjøvik ble det i 2015 gjennomført en pilot med 25 studenter innen vann og avløp. Kurset er et faglig innføringskurs for studenter som undervises via web. Det er åpnet for at arbeidstakere kan følge kurset og få godskrevet deler som etterutdanning.

Norsk Vann har i fl ere år hatt en samarbeidsavtale med Høgskolen i Ålesund vedrørende satsingen på studiet der. Avtalen omfatter også fl ere parter i Ålesunds-

VA-yngreVA-yngre gjennomførte sitt årlige seminar i mai; denne gang på Lillehammer. Over 50 deltakere fi kk en spen-nende innføring i lokal vannforvaltning: Mjøsa er både drikkevannskilde og resipient - en utfordring den deler med fl ere av vannressursene i Norge. I tillegg har 2015 vært et gryende aktivt år på lokallagsfronten, da det har vært arrangementer i Oslo, Ålesund og Bergen i tillegg til at det ble etablert lokalkontakter i Kristiansand.

VA-yngre samlet til seminar på Lillehammer.

257 2010270 2011296 2012293 2013215 2014301 2015

0

50

100

150

200

250

300

350

2010 2011 2012 2013 2014 2015

Medlemsutviklingen i VA-yngre.

13

VA-YNGRE, HØGSKOLER OG UNIVERSITETER

området, bl.a. driftsassistansen, de større kommunene og fylkeskommunen. Årlig avholdes det et informasjons-møte hvor alle parter deltar.

RekrutteringsdagerSammen med VA-yngre og medlemmer har Norsk Vann vært representert på karrieredager ved høgskoler og universiteter, bl.a. høgskolene i Østfold, Trøndelag, Bergen og Ålesund, samt NTNU og NMBU. Vi har møtt studenter og pratet varmt om vannfaget, og det er glede-lig å se en positiv økning i antall studenter som velger vannfaglige studieretninger.

Vannsekken «Vannsekken for barnehagene» ble ferdigstilt i 2014 i samarbeid mellom Norsk Vann, Tekna og Hamar Natur-skole. Vannsekken ble promotert gjennom stand og kurs på Østlandsk Lærerstevne høsten 2015, der Hamar Naturskole holdt kurs for 60 førskolelærere som fi kk prøve sekken i praksis, gjennom forsøk og vanntester.

Karrieredag ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Campus Kongsberg.

Førskolelærere blir kurset i «Vannsekken for barnehagene» på Østlandsk Lærerstevne.

Dette var fjerde gang vannbransjen var represen-tert på Østlandsk Lærerstevne, og vi får stadig bedre respons på vår tilstedeværelse.

Snø og is om vinteren

Planter og vann

Livet i bekken og dammen

Mennesker og vann

Vannets egen- skaper

Vann- forskeren

Rensing av vann

Tranport- system for vann

Vann og energi

Vannsekken for barnehagen Vannsekken lastes ned gratis fra: www.vannkunnskap.no

14

UT

DA

NN

ING

OG

REK

RU

TT

ERIN

G

PhDI 2014 ble det igangsatt et samarbeid med NTNU og VASK-kommunene med Trondheim kommune i spis-sen, for å få realisert et doktorgradsstipendiat i vann- og miljøteknikk. Stian Bruaset startet opp sitt doktorgrads-arbeid 1. januar 2015 og er ansatt i Trondheim kommune. Kandidaten, NTNU, Norsk Vann og VASK-kommunene hadde møte i mai 2015 for å følge opp arbeidet. Bruaset skal som del av doktorgradsarbeidet blant annet under-vise på fl ere institusjoner og samle inn data fra VASK-kommunene som del av arbeidet.

SommerjobberNorsk Vann koordinerer en felles profi lering av sommer-jobber hos våre medlemmer og hadde også selv en ferdig utdannet bachelorkandidat som sommerhjelp i 2015.

traineeVANN2015 var året traineeVANN startet opp med de tre første traineekandidatene, som ble Merete, Anne og Patrick. 1. september var i de i gang hos hhv. Norconsult i Sandvika og Oslo VAV til spennende oppgaver. 7 bedrifter er med på dette første kullet med traineer, hvor traineene gjen-nom 18 måneder skal innom 3 ulike bedrifter. trainee-VANN er en ypperlig måte for bransjen å vise frem sine mange spennende jobbmuligheter. Gjennom traineeord-ningen kan nyutdannede bachelor- og masterkandidater få prøve bransjens bredde før de velger en permanent arbeidsgiver.

Til neste kull med traineekandidater hadde 19 søkere sendt inn ønsker om deltakelse før årsskiftet 2015/16.

PhD og traineeVANN

Merete Stange Sørum og Anne Willumsen er traineer i traineeVANN, kull 1.

Patrick Bakke er trainee i traineeVANN kull 1.

traineeVANN

Frister Søknadsfristen for å melde DIN bedrift på traineeVANN er 1. oktober. Rekruttering av aktuelle kandidater til neste kull vil foregå ved sentrale læresteder om høsten, og utvelgelse og opptak vil skje rundt årsskiftet. Som praksisbedrift inviteres du til en utvelgelsessamling. Her blir det gjennomført intervjuer, oppgaveløsning og samtaler med kandidatene, og din bedrift får anledning til å presentere seg. Bedriftene er aktivt med i utvel-gelsen av kandidater til traineeprogrammet.

Kontakt ossVil du melde deg på eller har ytterligere spørsmål, kontakt Ingrid Holøyen Skjærbakken på ingrid.skjaerbakken@norskvann.no

www.traineevann.no

Norsk Vann er en interesse- og kompetanse organisasjon for den norske vannbransjen. Medlemmene, som i hovedsak er kommuner og kommunalt eide selskaper, sørger for vann- og avløpstjenester til 95 % av innbyggerne. Norsk Vann jobber bl.a. for økt synlighet, hensikts messige rammebetingelser, kunnskaps- og teknologi utvikling og tilstrekkelig kompetanse i vann bransjen i Norge.

Norsk Vann BAVangsvegen 143, 2321 HamarTelefon: 62 55 30 30E-post: post@norskvann.nowww.norskvann.no

ww

w.id

etry

kk.n

o

Bli med i traineeVANN!

Ønsker du TOPP kompetanse til din virksomhet?

TraineenMerete Stange Sørum er 26 år, fra Bærum, og en av tre traineer som fikk plass i det første traineekullet. - TraineeVANN er en unik mulighet til å se og oppleve mange sider av vannbransjen på kort tid. Opptaksdagen var en veldig positiv opplevelse. Jeg likte at det var en likeverdig interesse fra begge parter og at det var lagt godt til rette for at bedrifter og kandidater kunne snakke uformelt sammen, om ønsker og behov.

Hun håper på et opplegg der bedriftene har samarbeidet slik at det er en viss sammenheng i arbeidsoppgaver og tema for hele praksisperioden. – Også håper jeg selvsagt at bedriftene synes det er verdifullt å ha meg der også, at jeg klarer å bidra med noe på den korte tiden jeg er der.Merete synes det er utrolig bra at bransjen har gått sammen om et slikt opplegg. - Jeg tror det er en veldig god måte å få flere til å åpne øynene for alle mulighetene man har. Konsulentbransjen er veldig god på å rekruttere nyutdannede, og traineeordningen vil kunne belyse alle de spennende oppgavene man har i for eksempel kommunene og leverandørbedriftene.

131362 Trainee Norsk vann.indd 1-4

17.08.2015 08:02:11

15

RekrutteringsfilmerI 2015 inngikk Norsk Vann og «Vannbransjens felles omdømmeprosjekt» avtale om produksjon av to filmer til NRK Skole sin serie «Mitt yrke». Filmene er tilgjengelig på jobbmedvann.no, vannkunnskap.no og ulike skole-portaler til bruk i videregående skole. I den ene filmen,

PhD og traineeVANN

Norsk Vann hadde ferdig utdannet bachelorkandidat Martin K. Skjenken (til venstre) som sommerhjelp i 2015.

Andre rekrutteringsfilmer på jobbmedvann.no.

finansiert av Norsk Vann, følger vi driftsoperatør Gard på Tønsberg renseanlegg. I den andre filmen, finansiert av omdømmeprosjektet, følger vi sivilingeniør og doktor-gradsstipendiat Birgitte i Trondheim kommune. Filmene er en god måte å nå de yngre på.

16

KO

MPE

TAN

SEU

TV

IKLI

NG

OG

-FO

RM

IDLI

NG KURS OG ARRANGEMENTER

Resultatmål:

Vannbransjen skal utvikle aktuell kompetanse og dele denne på en eff ektiv måte

• Samling for driftsassistansene på Hamar 20.-22. januar

• Samling for de interkommunale selskapenes direktører og styreledere i Tønsberg 24.-25. mars, med Tønsberg renseanlegg IKS som vertskap

• Samling for VASK-kommunene (de ti største kommu-nene) i Sandnes 19.-20. mai, med Sandnes kommune som vertskap

Regionale samlingerNorsk Vann blir forespurt om å delta med foredrag på mange av de regionale og fylkesvise samlingene for vannbransjen rundt om i landet. Samlinger i regi av driftsassistansene og evt. andre medlemsgrupper i Norsk Vann er høyest prioritert fra Norsk Vanns side. Deltakelse på de regionale og fylkesvise samlingene bidrar til at Norsk Vann når ut med sin informasjon og sine medlemstilbud til atskillig fl ere enn de som deltar på de nasjonale arrangementene.

Norsk Vann kursDet har i 2015 vært arbeidet med ny kursstrategi for Norsk Vann.

Det ble i 2015 holdt 9 stk. treukers grunnkurs for drifts-operatører med til sammen 146 deltakere; 2 kurs om vann, 4 om avløp og 3 om transportsystemer. Videre ble det holdt innføringskurs for nye i bransjen gjennom e-læring og samlinger for 18 deltakere. Som et nytt initia-tiv dette året ble det også avholdt endags kurs basert på en Norsk Vann rapport (selvkostveiledningen), og kurset hadde 50 deltakere.

Mange kurs og arrangementerNorsk Vann har i 2015 avholdt til sammen 26 kurs og arrangementer med i alt ca. 1 720 deltakere. For detaljer vises det til oversikten på side 29.

ÅrskonferansenNorsk Vanns Årskonferanse 2015 gikk av stabelen i Kris-tiansand 1.-2. september og samlet drøyt 230 deltakere og omlag 20 utstillere. En rekke dagsaktuelle temaer var oppe til debatt og informasjonsutveksling. Kristiansand kommune var lokalt vertskap og arrangerte befaringer til sine anlegg.

FagtreffukerFagtreff ukene ble arrangert vår og høst med henholds-vis 129 og 122 deltakere. Ukene er en faglig møteplass hvor ulike aktuelle tema blir presentert og debattert. Omdømme, bærekraft, teknologiutvikling gjennom synliggjøring av utradisjonelle og smarte løsninger, stikkledninger og overvann var temaene våren 2015. På høstens fagtreff ble det satt enda større fokus på å lage treff et til en faglig smeltedigel med rom for debatt. Vann-behandling – nye rapporter og erfaringer, gravefrie løsnin-ger i ledningsnettet, forum for drift av koaguleringsanlegg og workshop om vannforbruk stod på programmet.

Nettverkstreff kommunikasjonNorsk Vann og arbeidsgruppen for kommunikasjon og synlighet arrangerte nettverkstreff 22. oktober for de som jobber med kommunikasjon og/eller kundeservice hos medlemmene. Det var 37 deltakere fra Mandal i sør til Tromsø i nord. Tema for nettverkstreff et var Norsk Vanns nye verktøykasse for kommunikasjon og synlighet, hvordan håndtere informasjon til innbyggerne når vannet må kokes, strategisk kommunikasjon og digitalisering og kundenes behov.

NettverkssamlingerTradisjonen tro ble de årlige to-dagers nettverkssamlin-gene for sentrale medlemsgrupper i Norsk Vann gjen-nomført i 2015:

17

I tillegg er det i 2015 holdt følgende fordypningskurs:• Sensorer og måleutstyr (1 kurs)• Elektro for ikke-elektrikere (2 kurs)

Fagbrev for driftsoperatørerNorsk Vann utviklet i 2013 et tilbud og et prøvekurs for driftsoperatører som ønsker å ta fagbrev i kjemiprosess, kalt «Forkurs for obligatorisk tverrfaglig eksamen i kjemi-prosess». Kurset er et tilbud både til voksne, som bl.a. har gått Norsk Vanns grunnkurs og ønsker å ta fagbrev, og til lærlinger som kommer fra andre yrkesfaglige studieprogrammer enn kjemiprosess. Dette kurskon-septet ble videreført som ordinært kurstilbud i 2015, og hadde høsten 2015 oppstart for en gruppe med 8 deltakere.

LærerutviklingI perioden 2014-2017 har Norsk Vann avtale med Hias IKS om innleie av Sverre Øystein Nysæther som modul-lærer på driftsoperatørkursene i 50 % stilling. I tillegg arbeides det for å styrke lærerkapasiteten på driftsope-ratørkursene i alle lokasjoner hvor slike kurs gjennom-føres.

E-læring – utvikling av læringsvideoerDet er i 2015 utviklet ca. 22 læringsvideoer innen vann, avløp og slam. Videoene tar opp ulike temaer, eksem-pelvis hva som skjer ved UV-behandling av drikkevann, og viser konkrete anlegg. Videoene skal benyttes i kurs i regi av Norsk Vann og vil også bli gjort tilgjengelig til bruk i andre sammenhenger via Norsk Vanns nettsider.

VA/Miljø-blad og VA-norm Ordningen med VA/Miljø-blad eies og driftes av Stif-telsen VA/Miljø-blad. VA-normen eies av Norsk Vann, men har vært driftet av Stiftelsen i en årrekke. I styret til Stiftelsen VA/Miljø-blad sitter Knut Bjarne Sætre fra Bærum kommune på vegne av Norsk Vann, med Gjer-trud Eid fra Norsk Vanns sekretariat som varamedlem. I 2015 inngikk Norsk Vann en ny kontrakt med Stiftelsen VA/Miljø-blad om drift av VA-normen ut 2017. I løpet av kontraktsperioden skal styret i Stiftelsen, på oppdrag

KURS OG ARRANGEMENTER

for Norsk Vann, utrede nærmere hva som kan være en hensiktsmessig og fremtidsrettet modell for eierskap og organisering for VA-normen og VA/Miljø-bladene.

ADK-opplæringen ADK-kurs gir viktig kompetanse og sertifi kat for perso-ner som bygger ledningsanlegg for vann og avløp. Siden 2008 har ordningen vært Norsk Vanns ansvar. Et eget råd bestående av representanter fra kommunene, Røren-treprenørene Norge (tidligere NRL), MEF, lærestedene og Norsk Vann styrer arbeidet med ADK-ordningen. Det ble i 2015 avholdt kurs ved 12 læresteder og utstedt 593 ADK1-sertifi kater, noe som er ny «rekord». Fra høsten 2008 ble det satt krav om resertifi seringskurs etter 6 år, og i 2015 var det i alt 220 personer som tok reserti-fi seringskurs.

Teknologiutvikling og innovasjonNorsk Vann har arbeidet mye med teknologiutvikling i 2015. Norsk Vanns sluttbrukergruppe for teknologiutvik-ling avga sin rapport og innstilling 1. oktober. Rapporten ble deretter sendt på høring. Nasjonalt program for leve-randørutvikling (LUP) valgte i 2015 vannbransjen som ett av sine satsingsområder. Norsk Vann har arbeidet nært med LUP for å få frem aktuelle temaer og prosjek-ter. Vannbransjens innovasjonskonferanse ble arrangert for tredje gang i 2015 med Norsk Vann som medarrangør og koordinator for arrangementet.

VAnnforsk har siden 2013 vært en selvstendig forening, men med sekretærtjenester fra Norsk Vann. Norsk Vann har i 2015 fortsatt samarbeidet med VAnnforsk om FoUI og teknologiutvikling gjennom arbeidet mot sluttbrukere, utredning av FoU-indikatorer i bedreVANN, og arbeid for å bedre rammevilkår for FoUI innen vannbransjen.

Kompetansesenter for ledningsteknologiPå Årskonferansen 2014 ble det tatt initiativ til å utrede muligheten for å etablere et felles, nasjonalt kompetan-sesenter for ledningsnett. Hensikten skal være å tilret-telegge for demonstrasjoner, testing og undervisning innen ledningsteknologi i et realistisk miljø bygget rundt

2012 2013 2014 2015Driftsoperatørkurs vann 54 68 54 37Driftsoperatørkurs avløp 54 53 36 55Driftsoperatørkurs VA- transportsystemer 18 53 68 54VA for ikke-VA-personer 16 34 28 18

0

10

20

30

40

50

60

70

2012 2013 2014 2015

Driftsoperatørkurs vann

Driftsoperatørkurs avløp

Driftsoperatørkurs VA- transportsystemer

VA for ikke-VA-personer

Antall deltagere på Norsk Vanns grunnkurs 2012-2015

18

KO

MPE

TAN

SEU

TV

IKLI

NG

OG

-FO

RM

IDLI

NG

et fysisk testfelt. I 2015 er det gjennomført et forprosjekt i regi av en bredt sammensatt gruppe med deltakere fra leverandører, ledningseiere og undervisningsmiljøer og med finansiering fra Oslo kommune, RIN og Norsk Vann. Prosjektgruppen har utredet behov blant ulike bruker-grupper, mulig organisering, lokalisering og finansiering, og leverte høsten 2015 sin rapport som konkluderer med at det er grunnlag for å gå videre med en detaljutredning av et nasjonalt kompetansesenter. På grunnlag av dette ble det utarbeidet et forslag til hovedprosjekt for 2016.

Bærekraftig vannbransjeI henhold til Norsk Vanns strategiplan for 2015-2018 skal det etableres en nasjonal bærekraftstrategi for vannbransjen. Arbeidet med dette ble igangsatt i 2015, blant annet ved utvikling av en bærekraftveiledning med konkrete eksempler. Gjennom 2015 har bærekraft vært et gjennomgangstema for faglige innlegg og diskusjoner på de fleste av samlingene til Norsk Vann; på styremø-ter, Årskonferanse, fagtreffuker, komitémøter og på den årlige samlingen mellom komitéer og styre.

Norsk Vann ProsjektDeltakelse i Norsk Vann Prosjekt er forbeholdt andels-eierne. Ca. 90 % av andelseiernes innbyggere er represen-tert i prosjektsystemet. Prosjektene styres av representan-ter for andelseierne, administreres av sekretariatet i Norsk Vann og gjennomføres normalt ved bruk av eksterne rådgi-vere. De aller fleste prosjekter munner ut i en rapport/veiledning, som er fritt tilgjengelig for alle deltakere i prosjektsystemet og for organisasjoner/firmaer som abon-nerer på prosjektresultatene. For øvrig formidles resulta-tene gjennom «2-siders» infoblad, artikler, foredrag, osv.

Nye prioriteringskriterierÅrsmøtet 2015 vedtok nye prioriteringskriterier for Norsk Vann Prosjekt for perioden 2016-2019. Kriteriene blir brukt til å prioritere mellom de mange gode forslag til prosjekter som fremmes av komiteer, arbeidsgrupper og andre.

ProsjektutvalgetProsjektutvalget oppnevnes av styret for å legge fram et samlet forslag til prioritering av prosjekter. Per 31.12.2015 hadde prosjekt utvalget følgende sammensetning:• Jarle Furre, Stavanger kommune (representerer

VASK)• Tor Gunnar Jantsch, Driftsassistansen i Østfold

IKS (representerer driftsassistansene)• Thomes Trømborg, NRV IKS/ NRA IKS (repre-

senterer IKS)• Hilde Bellingmo, Trondheim kommune (repre-

senterer Vannkomitéen)• Anne-Kari Marsteng, VEAS (representerer

Avløpskomitéen)• Kari Elisabeth Fagernæs, Oslo kommune (repre-

senterer Samfunnskomitéen)

NORSK VANN PROSJEKT

Norsk Vann rapporter

Veiledning for praktisering av selvkost (210)Veiledningen angir hvordan kommuner og vann- og avløpsselskap kan finansiere vann- og avløpstjenestene til abonnentene basert på selvkostprinsippet, innenfor

det regelverket som regulerer kravene til vann- og avløpssektoren. Et sentralt tema i veiledningen er hva som er nødvendige kostnader på hhv. vann- og avløpssektoren. Veiledningen er omfattende og har som formål å gi oversikt over hele problemkomplekset som gebyrfinansiering av vann- og avløpstjenestene innenfor selvkostprinsippet innebærer. Målgruppen for veiledningen er VA-ledere, økonomiansvarlige, regnskapsførere, revisjoner og leverandører av programvare for selvkostberegninger.

Erfaringer med ozon-biofiltrering for behandling av drikkevann (211)Vannbehandling med ozon og biofiltrering (OBF) er i dag etablert ved mer enn 30 vannverk i Norge, og antallet vannverk som benytter denne vannbehandlingsmetoden

er økende. Skien har til nå hatt det største OBF-anlegget (50.000 pe), men IVAR IKS prosjekterer nå et OBF-anlegg med nær 10 ganger så høy kapasitet. Rapporten beskriver erfaringer med OBF-anlegg og forhold knyttet til dimensjonering, drift og vannkvalitet. Datagrunnlaget er hentet fra 12 OBF-anlegg, i form av anleggsbesøk, innhenting av dimensjonerings- og driftsdata, samt egne runder med vannprøvetaking og analyse. I tillegg til rutineanalyser er det også tatt i bruk mer avanserte analysemetoder (NOM-fraksjonering, BDOC- og ATP-analyser) for å karakterisere vannkvaliteter og diagnostisere vannbehandlingen.

Veiledning for dimensjonering av vannbehandlingsanlegg (212)Veiledningen gir anvisninger for dimensjonering av enhetsprosesser for behandling av drikkevann og anbefalinger for hvordan man kan sette sammen

enhetsprosesser til vannbehandlingsanlegg for ulike typer av vannkilder som er vanlige i Norge. Veiledningen er ment som en støtte for de som planlegger og prosjekterer vannbehandlingsanlegg og representerer ikke selve godkjenningskravene for slike anlegg. Veiledningen må sees i sammenheng med rapport 216: Veiledning i planlegging og dimensjonering av vannkilde og vannbehandlingsanlegg.

Sikkerhetsstyring for vannbransjen (213)Denne rapporten beskriver sikkerhetsstyring for vannbransjen på et overordnet nivå. Rapporten dekker hele sikkerhetsområdet; det vil si både

tradisjonell systemrelatert sikkerhet og sikring av kritiske deler i et VA-system. På samme måte som en VA-virksomhet styres mot overordnede virksomhetsmål eksempelvis knyttet til vannkvalitet, må også sikkerhet

19

styres. Dette gjøres ved hjelp av et sikkerhetsstyringssystem. Et styringssystem består av et hierarki av retningsgivende dokumenter med tilhørende metoder og verktøy. Kravene til sikkerhetsstyring i den enkelte VA-virksomhet hviler blant annet på myndighetskrav, egne defi nerte krav og kundekrav. Det er en opplagt fordel å integrere sikkerhetsstyringen i eksisterende styringssystem i stedet for å etablere et nytt parallelt styringssystem.

Forslag til sektorlov for vanntjenester (214)Rapporten er utarbeidet som et innspill fra de fl este av organisasjonene i «Nasjonalt brukerforum for vannbransjen» til det regjeringsoppnevnte lovutvalget på

overvannsområdet. Helt siden opprettelsen i 2005 har et sentralt tema for brukerforumet vært behovet for statlig regulering av forholdet mellom vann- og avløpsvirksomhetene (kommuner og kommunalt eide selskap) og brukerne. Forslaget viser hvilke temaer som vil være aktuelle å ta inn i en norsk sektorlov for vann- og avløpstjenester.

Tilbakestrømssikring – veiledning til vannverkseiere (215)Det oppstår stadig større og mindre tilbakestrømmingshendelser i vannforsyningen, selv om de fl este får liten oppmerksomhet siden de ikke fører

til helseskade. Noen få hendelser rammer derimot mange mennesker, fører til sykdomsutbrudd, påfører kommunen store utgifter og kan svekke tilliten til vannforsyningen. Selv om tilbakestrømssikring er et kjent fenomen, mangler mange abonnenter tilfredsstillende sikring. Denne veiledningen viser derfor hvordan kommuner og andre vannverkseiere kan gå fram for å sikre seg at abonnentene har installert sikring mot tilbakestrømming. Det er gitt en oversikt over det juridiske grunnlaget for å kreve dette, og over hvordan vannverkseier kan kartlegge abonnenter med særlig behov for tilbakestrømssikring og følge opp disse. Eksempler på informasjonsbrev, varsel om tilsyn m.m. er vist i vedlegg.

216 2015

RapportNorsk Vann

Veiledning i planlegging av vannkilde og vannbehandlings anlegg

Veiledning i planlegging og dimensjonering av vannkilde og vannbehandlingsanlegg (216)Målet med prosjektet har vært å utarbeidet et godt og oppdatert hjelpemiddel for planlegging av vannbehandlingsanlegg

for vannverkseier som bestiller. Rapporten inneholder beskrivelser av nødvendig planarbeid for etablering av ny vannkilde og vannbehandlingsanlegg, fra avdekking av behov til ferdig anlegg. Rapporten beskriver et planarbeid for en fullstendig utbygging. Avhengig av aktuelle utfordringer for det enkelte vannverk, må omfang av planarbeid tilpasses dette. Planleggingsarbeidet er inndelt i 6 faser. Innledningsvis er fasene presentert i fl ytskjema. Her gis oversikt over aktivitet og mulig planproduksjon i de respektive faser. Det er gitt egen omtale av sjøvannsanlegg og private vannverk.

Energianalyse av norsk VA-sektor (C-10)Norsk Vann har fått utarbeidet et notat som viser energibruken i VA-sektoren i 2014. Notatet sammenstiller energibruken i VA-sektoren i alle norske kommuner basert

på KOSTRA-rapporteringen til SSB. Resultatet viser at norske kommuner i 2014 kjøpte inn energi for over 4 milliarder kroner. Dette tilsvarer en energibruk på 831 GWh. Ved sammenligning av energibruk kjøpt inn til all kommunal virksomhet, viser resultatene at VA-sektoren har et bidrag på ca. 11 %. Dette utgjør omtrent det doble av energibruken i alle kommunale barnehager, og viser at energibruk til VA-tjenestene er omfattende og derfor viktig med tanke på å redusere kommunens energiforbruk og ikke minst med tanke på VA-sektorenes mulighet for energiproduksjon.

Hva bør du vite om avløpsrenseanlegget ditt?

Informasjon til huseiere med private avløpsrenseanlegg

Vedlikehold av avløpsrenseanleggInnsatsen til anleggseierne er viktig. Når renseanlegget er satt i drift, er det du som eier som har ansvaret for at det renser som det skal. Du må derfor ha kunnskap om hvordan anlegget fungerer og sørge for drift og vedlike hold. Alle anleggseiere bør ha en serviceavtale med en fagkyndig som sørger for at det fungerer tilfredsstillende. For minirenseanlegg er det krav om en slik avtale.

Hvorfor rense avløpsvannet?Mange vann og vassdrag er forurenset av nærings-salter (fosfor og nitrogen), organisk materiale (materi-ale som stammer fra plante- eller dyreriket), partikler og bakterier. Disse stoffene kommer fra jordbruk-savrenning, avløpsvann og industri/ næring. Når for store mengder organisk materiale og næringssalter blir tilført en bekk, elv eller innsjø, fører det til unor-mal algevekst og dårlige leveforhold for bunndyr og fi sk. Da blir vannet også dårligegnet for friluftsliv og som drikkevann.

Ved å installere moderne avløpsrenseanlegg vil du gjøre en stor innsats for å bedre vann kvaliteten i lokale bekker, elver og innsjøer. Det gir målbare resultater på vannkvalitet og vannmiljø.

AvløpsrenseanleggAvløpsvann er det vannet som har blitt brukt inne i huset til toalettet (svartvann), badet, vaskerommet eller kjøkkenet (gråvann). Det inneholder fosfor, nitrogen, organisk materiale og sykdoms frem kallende bakterier. Et avløpsrenseanlegg renser avløpsvannet. Det fi nnes to hovedtyper avløpsrenseanlegg: MinirenseanleggDet fi nnes mange typer minirenseanlegg og fl ere leverandører på markedet. Felles for de aller fl este er at de fjerner både organisk materiale (biologisk) og fosfor (kjemisk). Derfor har de både et biologisk og et kjemisk rensetrinn. Minirenseanlegg krever noe mer kunnskap om bruk og oppfølging enn naturbaserte renseanlegg for å fungere tilfreds stillende.

Naturbaserte renseanleggDet fi nnes to hovedtyper naturbaserte anlegg for rensing av fosfor og organisk materiale: Infi ltra-sjonsanlegg som benytter jordmasser på stedet, og fi lterbedanlegg (konstruert våtmark). Naturbaserte renseanlegg har bedre renseeffekt på bakterier.

ABC informasjonsmateriell for vann og avløp i spredt bebyggelseDette prosjektet resulterte i informasjons- og veiledningsmateriell som kommunene kan benytte i sin dialog med innbyggere i spredt bebyggelse. Brosjyrene kan lastes ned fra norskvann.no og handler om små drikkevannsbrønner, infi ltrasjonsanlegg, tips om vann og avløp for den som skal kjøpe hus og hva man bør vite om sitt avløpsrenseanlegg. Det er også utarbeidet standardbrev til bruk ved tilsyn med utslippstillatelser etter forurensningsforskriftens kapittel 12, mal for utslippstillatelse og tilhørende sjekkliste. Standardbrev og utslippstillatelse har også tilhørende informasjonsbrosjyre. Dette materiellet fi nnes på va-jus.no. Brosjyrene foreligger på både bokmål og nynorsk.

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

1010

1111

2010 2011 2012 2013 2014 2015

Antall utgitte prosjektrapporter/-resultater 2010-2015.

Har du egen brønn?Informasjon om private drikkevannskilder

Ca 12 % av husstandene i Norge får sitt vann fra egen vannforsyning.

• Overfl atevann (vann fra innsjø, elv, bekk)• Grunnvann (vann fra fjell, løsmasser, oppkomme)• Sisterne (takvann eller tilkjørt vann)

Skaff deg informasjon om:• Hvor ofte man bør ta vannprøver• Hvordan man tar vannprøver• Når på året man bør ta vannprøver• Hva man analyserer (parametere)• Hvor man sender vannprøvene• Hvordan man drifter, kontrollerer og

vedlikeholder anlegget

Viktig å tenke på:• Private drikkevannskilder er huseiers ansvar!• Alt drikkevann skal ha god kvalitet!• Husk avstand til avløpsanlegg, beitedyr

og jordbruk!• Vedlikehold og kontroll er viktig!• Det fi nnes fl ere ulike løsninger!• Alle anlegg må til enhver tid være forsvarlig

sikret

Aktuelle nettsider for informasjon• www.grunnvann.no Informasjon om dikkevannsbrønner• www.fhi.no Brosjyren Drikkevann i spredt begyggelse

og på hytter

Noen tips til deg som skal kjøpe hus med privat vann– og/eller avløpsløsning

Hus i Vanndal til salgs: Totalrenovert sjarmerende villa med 3 soverom i barnevennlig strøk. Stor, solfylt tomt med fl ott utsikt over Vesletjernet.

NB! Ubrukelig drikkevann og dårlig avløpsløsning + kr. 200 000 – 300 000,-

Private vannløsninger – hva bør du vite før du kjøper?Vannkilden• Hva slags vannkilde fi nnes? Be om å få se den på

visning• Hvis brønnen ligger på annenmanns grunn, eller

den benyttes av fl ere, må du vite at rettighetene er sikret. Slike rettigheter bør tinglyses. Be om å få kopi av dokumenter.

Vannets kvalitetDu bør være oppmerksom på vannets lukt, smak og farge.• Finnes det resultat av vannanalyser? Er disse av

nyere dato?• Har det vært problemer med vannkvaliteten tidlig-

ere?

Vannmengden• Hvor mye vann kan hentes ut fra kilden hver dag og

hvor mye vann trenger din familie daglig?• Har brønnen gått tom noen gang?

Det tekniske• Er brønnen tilstrekkelig sikret mot innsig av over-

fl atevann?• Har vannkilde/vannledning frosset noen gang?• Er det etablert noen renseløsning mellom brønn og

kran?• Hva kreves av oppfølging og vedlikehold og til

hvilken kostnad?

Aktuelle nettsider• www.avlop.no Informasjon om avløpsrenseanlegg• www.grunnvann.no Informasjon om dikkevannsbrønner• www.fhi.no Brosjyren Drikkevann i spredt begyggelse

og på hytter• www.norskvann.no Flere tilgjengelige brosjyrer, blant annet

«hva bør du vite om ditt avløpsrenseanlegg» og «er ditt avløpsrenseanlegg rødt, gult eller grønt»

Private renseanlegg – hva bør du vite før du kjøper?

Avløpsrenseanlegget• Hva slags avløpsrenseanlegg fi nnes? Be om å få se hele anlegget på visning• Hvis anlegget ligger på annenmanns grunn, eller

det benyttes av fl ere, må du vite at rettighetene er sikret. Slike rettigheter bør tinglyses. Be om å få kopi av dokumenter.

Anleggets kvalitetDet fi nnes mange ulike typer avløpsrenseanlegg og det er ofte vanskelig å se hvor godt det fungerer. Teknisk tilstand og alder vil kunne gi en pekepinn.• Få kopi av alle relevante dokumenter fra kommu-

nen, minimum utslippstillatelsen.• Finnes det dokumenter fra servicepersonell,

slamtømmer eller kommunen som sier noe om tilstanden?

• Har det tidligere vært problemer med anlegget, eks hyppig tømming eller over svømmelse i kjeller?

• Be kommunen om veiledning vedrørende utslippstil-latelse og gjeldende regelverk for det renseanlegget som fi nnes på eien dommen.

• Har brønnen gått tom noen gang?• Be kommunen om veiledning vedrørende utslippstil-

latelse og gjeldende regelverk for det renseanlegget som fi nnes på eien dommen.

20

OR

GA

NIS

ASJ

ON MEDLEMSKONTAKT OG SEKRETARIAT

20

ÅrsmøtetÅrsmøtet i Norsk Vann ble holdt i Kristiansand 1. septem-ber. 70 personer deltok på årsmøtet, hvorav 41 stemme-berettigede andelseiere var representert. Møteleder var Morten Finborud fra Hias IKS. Til behandling var bl.a. endring av system for beregning av medlemskontingent og vedtakelse av nye prioriteringskriterier i Norsk Vann Prosjekt.

ArbeidsgrupperVed utgangen av 2015 hadde Norsk Vann følgende arbeidsgrupper, hvorav de to første var under avslutning:• Kommunikasjon og synlighet• Samordning av ledninger i grunnen• Vann og avløp i kommunal arealplanlegging• Kildekontroll

Arbeidsgruppenes mandat og sammensetning er vist på norskvann.no under «Kompetanse» – «Arbeids grupper». Sluttrapporter fra avsluttede grupper kan lastes ned samme sted.

Styret besluttet i 2015 oppstart av to nye arbeids grupper i 2016:• Arbeidsgruppe for HMS• Arbeidsgruppe for optimal dataflyt i vannbransjen

MedlemskontaktGjennom styret, komiteer, prosjektutvalg, arbeidsgrup-per, styringsgrupper for prosjekter samt gjennom ulike medlemsmøter og arrangementer har sekretariatet en utstrakt og verdifull medlemskontakt. Dette sikrer god forankring av prioritering av innsatsen og av synspunkter som Norsk Vann fronter på vegne av medlemmene.

Arbeidsmiljø i sekretariatetÅrlige medarbeidersamtaler viser at det generelt er tilfredshet med arbeidsmiljøet og arbeidsoppgavene, men at endel opplever stress i arbeidshverdagen og for lite tid til samhandling med andre internt. Det har i 2015 vært jobbet med å forbedre rutiner og verktøy for prioritering, samhandling og erfaringsoverføring internt i sekretariatet. Sykefraværet var 3,6 % i 2015. Norsk Vann er IA-bedrift.

Ytre miljøSelskapet har ingen vesentlige påvirkninger på ytre miljø utover det som følger av ordinær kontor- og reisevirk-somhet knyttet til selskapets formål.

LikestillingStyret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 9 kvinner og 9 menn. Av 4 ledere er 1 kvinne.

Årsmøte i Kristiansand 2015.

Årsmøte

Styre

Direktør

Fagkomité vann

Fagkomité avløp

Fagkomitésamfunnsutvikling

Prosjektutvalg

Organisasjonskart Norsk Vann BA

Arbeidsgrupper

Vanntjenester SamfunnskontaktKurs og administrasjon

21

Valgte organerEtter årsmøtet i 2015 har Norsk Vanns styre, valg-komite og fagkomiteer følgende sammensetning:

Styret Jostein Aanestad, Sogndal kommune (leder) Arild Eek, Glitrevannverket IKS (nestleder) Trude Rostrup Bertnes, Narvik VAR KF og

Driftsassistansen i Nordre Nordland Iselin Nybø, Stavanger kommune Sigurd Grande, Oslo kommune Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune

Vararepresentanter:1. Knut Bjarne Sætre, Bærum kommune2. Randi Erdal, Bergen kommune3. Hilde Sandstedt, Rana kommune

Valgkomiteen Torbjørn Krogstad, Porsgrunn kommune (leder) Trude Haug, Driftsassistansen i Nordre Nord-

land Ingar Tranum, Ullensaker kommune

Vannkomiteen Tanja Breyholtz, Vestfold Vann IKS (leder) Bjørn Zimmer Jacobsen, Stavanger kommune

(nestleder) Geir Baustad, Stjørdal kommune Lars Enander, Sweco AS Hanne Rolsdorph, GIVAS IKS Arne Bergo, DIHVA IKS Tommy Johansen, Alta kommune Marcus Rawcliffe, NRV IKS/NRA IKS Hilde Bellingmo, Trondheim kommune Asle Flatin, Asplan Viak AS

Avløpskomiteen Frode Hult, Oslo kommune (leder) Mai Riise, Hias IKS (nestleder) Arne Eikefet, Lindås kommune Hilde Henriksen, Nordreisa kommune Jan Stenersen, Tromsø kommune Siw Anita Thorsen, Karmøy kommune Anne-Kari Marsteng, VEAS Kaj-Werner Grimen, MOVAR IKS Hermann Christoph Brauer, Sweco Norge AS

Samfunnsutviklingskomiteen Live Johannessen, Drammen kommune (leder) Magnar Sekse, Bergen kommune (nestleder) Kari E. Fagernæs, Oslo kommune Signe Kvandal, Sandnes kommune Sigrun Jahren, Ålesund kommune Tor Håkonsen, Norconsult AS Gunnar Bjørnson, NRV IKS/NRA IKS Magne Reidar Førde, Førde kommune Trond Einar Uglebakken, Alta kommune

Styret.

Vannkomiteen.

Avløpskomiteen.

Samfunnsutviklingskomiteen.

22

OR

GA

NIS

ASJ

ON MEDLEMSKONTAKT OG SEKRETARIAT

Ansatte i Norsk Vann 2015

DIR

EKTØ

R Toril HofshagenDirektøransatt fra 2001

AVD

. FO

R KU

RS O

G A

DM

INIS

TRA

SJO

N Yngve WoldAss. direktøransatt fra 2014

Turid E. NybruketKontorlederansatt fra 1991

Fred Ivar AasandRådgiveransatt fra 2008

Trond KaulumLæreransatt fra 2012

Terje BergRådgiveransatt fra 2013

Sissel Løvås-HaugeSekretæransatt fra 1993

Liv Ragnhild SandvoldSekretæransatt fra 1997

Steinar NybruketRådgiveransatt fra 1989

AVD

. FO

R VA

NN

TJEN

ESTE

R Kjetil FurubergAvdelingslederansatt fra 2006

Arnhild KroghRådgiveransatt fra 2015

Arne HaarrRådgiveransatt fra 2012

Gjertrud EidRådgiveransatt fra 2012

Trond AndersenRådgiveransatt fra 2006

AVD

. FO

R SA

MFU

NN

SKO

NTA

KT

Thomas Langeland JørgensenAvdelingslederansatt fra 2014

Elin RiiseRådgiveransatt fra 2011

Ingrid Holøyen SkjærbakkenRådgiveransatt fra 2010

Tone BakstadRådgiveransatt fra 2014

Ketil KjensethRådgiveransatt fra 2010Stortingspermisjon 2013-2017

Engasjerte konsulenter med rammeavtaleSvein Erik Moen(tidl. ansatt)engasjert konsulent fra 2008

Einar Melheim(tidl. ansatt) engasjert konsulent fra 2014

23

HandlingsplanMed utgangspunkt i «Strategiplan for Norsk Vann 2015-2018» vedtok styret «Handlingsplan for Norsk Vann 2015». Handlingsplanen styrer Norsk Vanns virksomhet gjennom året, og både strategiplan og handlingsplan er tilgjengelig på norskvann.no.

ØkonomiI 2015 hadde Norsk Vann en disponibel driftsinntekt («omsetning») på 43,1 millioner kroner. Dette omfattet også prosjektomsetningen. Totalt er det en økning på 3,9 millioner fra 2014. Overskuddet for 2015 var på ca. 0,4 millioner kroner, som tilsvarer 0,9 % av omsetningen. Totalkapitalen ved utgangen av året var 26,8 millioner kroner og egenkapitalen 18,5 %. Da er ikke 14,0 millio-ner kroner bundne prosjektmidler/øvrig medregnet. Det vises for øvrig til regnskap og beretninger på de påføl-gende sider.

MedlemmerI 2015 har Norsk Vann fått 4 nye andelseiere, mens 1 har meldt seg ut. Per 31.12.2015 hadde Norsk Vann 231 andelseiere. Dette er kommuner, kommunalt eide selska-

per, kommunenes driftsassistanser samt noen private samvirkevannverk. De 11 driftsassistansene represen-terer 159 kommuner med i alt ca. 710.000 innbyggere. Disse kommunene får mange av de samme fordelene som andelseierne, men får ikke direkte rådgivning. Norsk Vanns andelseiere representerer totalt ca. 4,9 millioner innbyggere, som tilsvarer ca. 95 % av landets befolkning.

Norsk Vann har ved årets slutt 88 tilknyttede organisa-sjoner. I løpet av året har det vært 9 innmeldinger og 4 utmeldinger for tilknyttede organisasjoner. Fullstendig oversikt over alle medlemmer er vist på side 30-31.

ProsjektøkonomiI 2015 har prosjektkontingenten i Norsk Vann Prosjekt vært 2,20 kroner per innbygger. Deltakelsen i prosjekt-systemet er frivilling for andelseierne i Norsk Vann, og 90 % av innbyggerne hos andelseierne er «representert» i prosjektsystemet. I 2015 ble det innbetalt 9,7 millio-ner kroner i prosjektkontingent fra deltakerne. Prosjek-tene har hatt 3,9 millioner kroner i inntekter fra andre bidragsytere.

MEDLEMSUTVIKLING, ØKONOMI

0

50

100

150

200

250

2011 2012 2013 2014 2015

Andelseiere DA-kommuner Tikn.org.Medlemsutviklingen i Norsk Vann

24

OR

GA

NIS

ASJ

ON STYRETS BERETNING

Styrets beretning

Norsk Vann BA ble stiftet i 1986 under navnet NORVAR, Norske VA-verkers forening.

Selskapets formål er beskrevet slik i vedtektenes § 3: «Selskapet skal arbeide for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk vannforsynings- og avløpssektor. Selskapet skal fremme og organisere samarbeid mellom norske VA-verk i tekniske, økonomiske og administrative spørsmål. Selskapet skal ivareta verkenes felles interesser i VA-sektoren. Selskapet skal drive på non-profit basis.»

Årsberetningen er avgitt av styret og administrasjonen i Norsk Vann BA i tilknytning til årsregnskapet for 2015.

Styret vil uttrykke tilfredshet med den utvikling og måloppnåelse sekretariatet har hatt i 2015, og den store medlemsaktiviteten som genereres gjennom sekretariatets arbeid.

Forretningsadresse Selskapets forretningskontor har adresse Vangsvegen 143, 2321 Hamar. Selskapet har et avdelingskontor i Oslo.

Fortsatt driftStyret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Norsk Vanns eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. I samsvar med regnskapsloven § 3-3 bekreftes at forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn ved utarbeidelsen av regnskapet.

FoUSelskapets forsknings- og utviklingsaktiviteter fremgår av årsberetningen side 16-19.

Arbeidsmiljø i sekretariatetDet har i 2015 vært jobbet med å forbedre rutiner og verktøy for prioritering, samhandling og erfaringsoverføring internt i sekretariatet. Sykefraværet var 3,6 % i 2015. Norsk Vann er IA-bedrift.

Ytre miljøSelskapet har ingen vesentlige påvirkninger på ytre miljø utover det som følger av ordinær kontor- og reisevirksomhet knyttet til selskapets formål.

LikestillingStyret med varamedlemmer består av 4 kvinner og 5 menn. I administrasjonen er det 9 kvinner og 9 menn. Av 4 ledere i administrasjonen er 1 kvinne.

Hamar, 12. april 2016

Jostein Aanestad Arild Eek Sigurd Grandestyrets leder styrets nestleder

Iselin Nybø Terje Lilletvedt Trude Rostrup Bertnes

Knut Bjarne Sætre Toril Hofshagen1. vara Direktør

25

REGNSKAP

NOTE DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 2015 2014

Kontingenter 14 205 325 12 785 883Kurs- og konferanseinntekter 8 984 708 6 880 292Prosjektinntekter 19 447 301 19 112 342Annen driftsinntekt 451 078 388 091

Sum driftsinntekter 43 088 412 39 166 608

Kurs- og konferansekostnader 7 197 340 4 468 825Prosjektkostnader 15 601 786 14 307 346Fremmedytelser 858 319 1 031 613

2 Lønnskostnader 13 400 396 14 243 7774 Avskrivning på varige driftsmidler 76 000 76 0903 Annen driftskostnad 5 830 822 5 614 513

Sum driftskostnader 42 964 664 39 742 164

Driftsresultat 123 748 -575 556

FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER

Renteinntekt 304 840 669 703Annen finanskostnad -29 721 -17 709

Netto finansresultat 275 118 651 994

Ordinært resultat før skattekostnad 398 866 76 438

Ordinært resultat 398 866 76 438

ÅRSRESULTAT 398 866 76 438

OVERFØRINGER

Avsatt til likviditetsfond 398 866 76 438Sum overføringer 398 866 76 438

Norsk Vann BAResultatregnskap

26

OR

GA

NIS

ASJ

ON BALANSE

27

NOTER TIL REGNSKAP 2015

Note 1 RegnskapsprinsipperÅrsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk for små foretak i Norge.

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmid-ler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinn-bart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forven-tes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig.

Egenkapitalinnskudd til KLP Egenkapitalinnskudd til selskapets pensjonsordning, KLP, er vurdert etter kostmetoden. Investeringen nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående.

Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fra-drag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer.

Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter ol. inkluderer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

Pensjoner Ved deltakelse i ytelsesbaserte flerforetaksordninger, regnskapsfører selskapet sin andel av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen, pen-sjonsmidler og kostnad tilknyttet pensjonsordningen. Når det ikke fore-ligger tilstrekkelig informasjon til å regnskapsføre en flerforetaks ordning som en ytelsesbasert pensjonsordning, regnskapsføres ordningen som om den var en innskuddsordning.

Inntekter Medlemsinntekter periodiseres over regnskapsåret. Øvrige inntekter regnskapsføres når de er opptjent, altså når krav på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet utføres. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet.

Kostnader Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhø-rende inntekt. I de tilfeller det ikke er en klar sammenheng mellom kost-nader og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak fra sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt.

Offentlige tilskudd Mottatte driftstilskudd sammenstilles med de kostnader tilskuddet er ment å dekke.

Prosjekter Prosjektmidler inntektsføres i takt med forbruk av midlene. Ikke inntekts-førte prosjektmidler (bundne midler) balanseføres som kortsiktig gjeld.

Note 2 Lønnskostnad, antall ansatte mm Lønnskostnad 2015 2014Lønn 10 192 303 10 084 105Arbeidsgiveravgift 1 665 834 1 745 479Pensjonskostnader 1 436 336 2 256 389Andre ytelser 105 923 157 804 Sum 13 400 396 14 243 777

Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret: 15,4

Ytelser til ledende personer Andre Lønn godtgj.Daglig leder 1 040 203 8 360Styret 118 000

Det er ikke ytet lån eller stilt sikkerhet til ledende personer.

Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligato-risk tjenestepensjon, og har pensjonsordning som tilfredsstiller kravene i denne loven.

Selskapets ytelsesbaserte pensjonsordninger er en flerforetakspensjon og gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av an-tall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er fondert gjennom forsikrings-selskapet KLP. Totalt i ordningen er 35 personer, hvorav 18 aktive.

Revisor Godtgjørelse til revisor for revisjon utgjør i 2015 kr 74 440 delvis inkl mva Godtgjørelse for andre tjenester utgjør kr 25 000 delvis inkl mva.

Note 3 Annen driftskostnad og avsetninger for forpliktelserSpesifikasjon av annen driftskostnad 2015Husleie, kantine, renhold 1 099 860Reise og møteutgifter 777 552Kontorutgifter 789 039IKT og telefoni 934 334Avsetninger 590 000Øvrige driftskostnader 1 640 037Sum 5 830 822

Spesifikasjon av avsetninger for forpliktelser 2015Bransjesamarbeid rekruttering og innovasjon 500 000Vannsekken for grunnskolen 90 000Videreførte avsetninger 77 745 Sum 667 745

Note 4 Varige driftsmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy o l Anskaffelseskost 01.01.15 377 591 Anskaffelseskost 31.12.15 377 591

Akk. avskrivninger 01.01.15 93 591 Årets avskrivninger 76 000 Akk. avskrivninger 31.12.15 169 591 Bokført verdi pr. 31.12.15 208 000

Økonomisk levetid 5 år Avskrivningsplan lineær

Note 5 Bundne midler Bundne midler i løpende prosjekter utgjør kr 14 027 055 mot kr 13 179 637 i fjor. Av dette er kr 11 397 325 knyttet til Norsk Vann prosjekter som normalt gjennomføres fra vår/sommer i bevilgningsåret til vår/sommer året etter. Kr 2 629 730 er knyttet til øvrige «eksterne» prosjekter.

Note 6 Bankinnskudd Bankinnskudd, kontanter og lignende omfatter bundne skattetrekksmidler med kr. 671 667.

28

OR

GA

NIS

ASJ

ON REVISORS BERETNING

29

ARRANGEMENTER

Antall deltakere på konferanser, fagtreff, nettverkstreff og kurs 2015

Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemerHamar, uke 2, 6 og 12 14 deltakere

Grunnkurs driftsoperatører vann Kristiansand, uke 3, 8 og 1318 deltakere

Grunnkurs driftsoperatører avløpBergen, uke 4, 8 og 16 18 deltakere

Kurs i sensorer og måleteknikkSandvika, 27. januar22 deltakere

Seminar for landets driftsassistanserHamar, 20.- 22. januar31 deltakere

Fagtreffuke Gardermoen, 3. – 4. februar129 deltakere

Vannbransjens innovasjonskonferanseOslo, 12. mars130 deltakere

IKS-samlingTønsberg, 24. – 25. mars21 deltakere

Grunnkurs driftsoperatører avløpHias, uke 17, 21 og 2418 deltakere

Grunnkurs driftsoperatører avløpHamar, uke 19, 23 og 347 deltakere

VASK-samlingSandnes, 19. – 20. mai32 deltakere

VA-yngre seminar Lillehammer, 5. – 6. mai66 deltakere

Årskonferansen Kristiansand, 1. - 2. september231 deltakere

Grunnkurs driftsoperatører avløpMolde, uke 35, 43 og 4812 deltakere

Grunnkurs driftsoperatører vannHamar, uke 37, 44 og 4919 deltakere

Grunnkurs driftsoperatører VA transportsystemerKristiansand, uke 38, 45 og 5120 deltakere

Kurs Elektro for ikke-elektrikereMoelv, 15. – 16. september20 deltakere

Fagtreffuke Gardermoen, 20. – 21. oktober122 deltakere

Nettverkstreff for kommunikasjon og kundeserviceGardermoen, 22. oktober37 deltakere

Grunnkurs driftsoperatører avløpMo i Rana, uke 40, 46 og 5020 deltakere

Kurs Elektro for ikke-elektrikereKristiansund, 7. – 8. oktober17 deltakere

Dagskurs Veiledning i selvkostGardermoen, 11. november50 deltakere

Møte med styre og fagkomiteerKringler, 17. - 18. november45 deltakere

NORDIWABergen, 4. – 6. november259 deltakere

Vann, avløp og nye rettsreglerGardermoen, 9. – 10. desember346 deltakere

E-læringskurs og samlinger – Innføring i vann- og avløp16 deltakere

Til sammen 26 kurs/arrangementer med i alt ca. 1720 deltakere

VED

LEG

G

30

MEDLEMMER

Andelseiere Alstahaug kommuneAlta kommuneArendal kommuneAsker kommuneAsker og Bærum vannverk IKSAskim kommuneAskim, Hobøl og Spydeberg AvløpssamarbeideAskvoll kommuneAskøy kommuneAurland kommuneAurskog-Høland kommuneBalestrand kommuneBamble kommuneBardu kommune

Berg kommuneBergen kommuneBergen Vann KF Berlevåg kommuneBjerkreim kommuneBjugn kommuneBlaker Vannverk SABodø kommuneBokn kommuneBrønnøy kommuneBykle kommuneBærum kommuneBømlo Vatn og Avløpsselskap ASDrammen kommuneHelgeland Driftsassistanse VA (13 komm.)Vannassistansen i Vest-Agder (10 komm.)Driftsassistansen for VA i Oppland (13 komm.)Driftsassistansen i Hedmark (12 komm.)Driftsassistansen i Hordaland - Vann og Avløp IKS (13 komm.)Driftsassistansen i Aust-Agder (11 komm.) Driftsassistanse VA i nordre Nordland (24 komm.)Driftsassistansen i Buskerud (12 komm.)Driftsassistansen i Møre og Romsdal (30 komm.)Driftsassistansen i Telemark (14 komm.)Driftsassistansen i Østfold IKS (7 komm.)Eid kommuneEide Vassverk SAEidfjord kommuneEidsberg kommune

Eidsvoll kommuneEigersund kommuneEnebakk kommuneEngerdal kommuneFarsund kommuneFedje kommuneFet kommuneFinnøy kommuneFjellVAR ASFlateby Vannverk SAFlekkefjord kommuneFlora kommuneForsand kommuneForsvarsbygg UtleieFredrikstad kommuneFREVAR KFFrogn kommuneFrosta Vassverk SAFrøya kommune Fusa kommuneFørde kommuneGimilvann SAGIVAS IKSGjerdrum kommuneGjesdal kommuneGjøvik kommuneGlitrevannverket IKSGloppen kommuneGran kommuneGranvin heradHadsel kommuneHalden kommuneHamar kommuneHammerfest kommuneHarstad kommuneHaugesund kommuneHemne kommuneHemnes kommuneHerøy Vasslag SAHias IKSHitra kommuneHof kommuneHol kommune Holmestrand kommuneHoltålen kommuneHorten kommuneHurdal kommuneHvaler kommuneHøyanger kommune Hå kommuneInderøy kommuneIVAR IKSJevnaker kommuneKarasjok kommuneKarmøy kommuneKautokeino kommuneKirkebygden og Ytre Enebakk

Vannverk SAKlepp kommuneKlæbu kommuneKongsberg kommuneKristiansand kommuneKristiansund kommuneKroksjøen Vannverk SAKvam herad Kvæfjord kommuneKåfjord kommuneLardal kommuneLarvik kommuneLeksvik kommuneLenvik kommuneLevanger kommuneLier kommuneLillehammer kommuneLillesand kommuneLindesnes kommuneLindås kommuneLongyearbyen lokalstyre, enhet for tekn. tjenesterLuster kommuneLørenskog kommuneLøten kommuneMalvik kommuneMandal kommuneMeldal kommuneMelhus kommuneMidtre Gauldal kommuneMidtre Romerike Avløpsselskap, MIRA IKS Molde Vann og Avløp KFMoss kommune MOVAR IKSNamsos kommuneNannestad kommuneNarvik VAR KFNedre Eiker kommuneNes kommuneNesodden kommuneNittedal kommuneNordkapp kommuneNordreisa kommuneNordre Land kommuneNotodden kommuneNRA IKSNRV IKSNærøy kommuneNærøy og Vikna FellesvassverkNøtterøy kommuneOdda kommuneOppdal kommuneOppegård kommuneOrkdal kommuneOs kommune (Hordaland)Oslo kommune, VAVOslo Lufthavn, Avinor ASPorsgrunn kommuneRakkestad kommune

Medlemmer i Norsk Vann per 31.12.2015Nye medlemmer i 2015

VED

LEG

G

31

Rana kommuneRandaberg kommuneRe kommuneRennebu kommuneRingerike kommuneRingsaker kommune

Rissa kommune Rygge kommuneRælingen kommuneRøros kommuneRøyken kommuneSandefjord kommuneSandnes kommuneSarpsborg kommuneSkaun kommuneSkedsmo kommuneSki kommuneSkien kommuneSkjervøy kommuneSmøla kommuneSogndal kommuneSokndal kommuneSola kommuneStange kommuneStavanger kommuneSteinkjer kommuneStjørdal kommuneStokke kommune

Stord vatn og avlaup KF Stranda kommune

Strandvik og Vinnes Vassverk SAStryn kommuneSuldal kommuneSund vatn og avlaup ASSveio kommuneSvelvik kommuneSøndre Follo renseanlegg IKSSøndre Land kommune

Sør-Aurdal kommuneSørum kommunalteknikk KFSør-Varanger kommuneTana kommuneTjøme kommuneTromsø kommuneTrondheim kommuneTysvær kommuneTønsberg kommuneTønsberg Renseanlegg IKSUllensaker kommuneUlvik heradVadsø Vann og Avløp KFValle kommuneVardø kommuneVEAS Vefsn kommuneVerdal kommuneVestfold Vann IKSVestre Toten kommuneVik kommune

Vikna kommuneVindafjord kommune

VIVA IKSVoss kommuneVågsøy kommuneVåler kommune (Østfold)Våler Vannverk SAØlen Vassverk SAØstre Toten kommune Øyer kommuneÅfjord kommuneÅlesund kommuneÅmot kommuneÅrdal kommuneÅrnes Vannverk SAÅs kommune

TILKNYTTEDE ORGANISASJONERRådgivere/servicefirma

Ancistrus ASAprovaAquateam ASAsplan Viak AS (18 kontorer)Breivoll Inspection Techn.Cowi AS (12 kontorer)DHI Water & EnvironmentDrange Rådgivning ASHjellnes Consult asKinei ASLabForumMulticonsult AS (7 kontorer)Norconsult AS (17 kontorer)Norsk Rørsenter ASNorsk VekstjordPowel ASAPromitek ASProvar ASRambøll AS (6 kontorer)Reinertsen Engineering ASSiv.ing. Christen RæstadSiv.ing. Steinar Skoglund ASSiv.ing. Tobias Dahle

Storm Aqua AS Sweco Norge AS (11 kontorer)

Tenkon AS Valerius & Reed Rådgivning AS

VRT Finland Xepto AS

LeverandørerABB AS, Divisjon KraftAhlsell Norge ASAVK Norge ASBasal ASBiowater Technology ASBrødrene Dahl ASDigpro Technology ABGoodtech Environment AS

Hallingplast AS Isoterm AS

Kaliber AS Kamstrup ASKemira Chemicals AS, FredrikstadKrüger Kaldnes ASLindum AS

Malthe Winje Automasjon AS Miljøkalk ASNessco ASNorkart ASNorsk Wavin ASOlimb Group ASPAM Norge – Saint-Gobain Byggevarer ASPipelife Norge ASSalsnes Filter AS

Wilo Norge AS Xylem Water Solutions Norge AS ØPD Solutions AS

UndervisningsinstitusjonerChr. Thams fagskoleFagskolen i GjøvikFagskolen i Troms, avd. Tromsø Fagskolen i Østfold Forsvarets logistikkskoleHøgskolen i BergenHøgskolen i GjøvikHøgskolen i NarvikHøgskolen i OsloHøgskolen i Sør-TrøndelagHøgskolen i Telemark avd. teknologiHøgskolen i Vestfold, ITEKHøgskolen i ØstfoldHøgskolen i ÅlesundNMBU, Inst. for matematiske realfag NTNU, Inst. for vann og miljøteknikkStavanger Offshore tekn. fagskole

Universitetet i Agder Universitetet i StavangerØksnevad vgs.

AndreBekkelaget VannMarine Harvest Norway ASMaskinentreprenørenes ForbundNordiske Plastrørgruppen NorgeNorges geologiske undersøkelseNorsk institutt for vannforskningRørinspeksjon NorgeSINTEF, avd. Vannrensing og VASmart Water Communities ClusterVA og VVS produsentene

Vianova Systems AS ÅRIM IKS

ham

arm

edia

.no

avd.

Nyd

al

Norsk Vann BAVangsvegen 1432321 Hamarnorskvann.no