Virksomhetsplan Meløyskolen

Neverdal skole 2017/2018

Skoleåret 2016/2017

2

2

Innhold 1.0 Forord s.3

2.0 Pedagogisk arbeid s.4

3.0 Læringsmiljø s.5

4.0 Samarbeid skole/hjem s.7

5.0 Satsingsområder s. 8

5.1 Satsingsområde 1: Økt læringsutbytte

5.1.1 Beskrivelse av område s. 8

5.1.2 Lokal strategiplan s. 9

5.2 Satsingsområde 2: Helsefremmende skole

5.2.1 Beskrivelse av område s.11

5.2.2 Lokal strategiplan s.12

6.0 Skolebasert vurdering s.13

7.0 Annen informasjon fra virksomheten s.13

8.0 Måleindikatorer s.14

3

3

1.0 Innledning Neverdal skole har utarbeidet virksomhetsplanen høsten 2017. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens ansatte og ledelse. Nasjonale og kommunale føringer danner grunnlaget for Neverdal skoles virksomhet. Grunnlagsdokumentene for opplæringen er opplæringsloven, læreplanverket Kunnskapsløftet og strategiplanen for undervisning- Meløy kommune. Planen skal være et redskap for å nå skolens målsettinger; nasjonale som kommunale. På Neverdal skole skal elevenes læring og mestring gi trivsel. Læringsarbeidet skal ivareta både elevenes danning og utdanning. Målet er at elevene skal gå ut av Neverdal skole med gode grunnleggende ferdigheter muntlig, i lesing, skriving, regning, digitale ferdigheter og sosiale ferdigheter. Meløyskolens satsing er økt læringsutbytte. Med det menes summen av elevenes skolefaglige prestasjoner og elevenes sosiale læring og personlige utvikling. Frøydis Dendtler Antonsen Planen er vedtatt i SU 26.september

4

4

2.0 Pedagogisk arbeid

Neverdal skoles visjon:

Rom for alle -blikk for den enkelte Med skolens visjon «Rom for alle - blikk for den enkelte», ønsker vi å være et inkluderende fellesskap som tar vare på mangfoldet blant elevene, og gir alle gode utviklingsmuligheter både faglig og sosialt.

Med utgangspunkt i skolens visjon, skal disse premissene kjennetegne vår skole:

Vi gir alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talent.

Vi stimulerer elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet.

Vi utvikler faglig og sosial kompetanse, og evne til demokratisk forståelse og demokratisk deltakelse.

Vi bruker varierte arbeidsmetoder og en individuelt tilpasset strategi.

Vi hjelper foreldrene med opplæring og oppdragelse. Pedagogisk plattform Neverdal skoles pedagogiske plattform bygger på et elevsyn der vi viser respekt for den enkelte elevs egenart og ønsker å utvikle elever til å bli trygge på seg selv og sine muligheter. Vi ønsker å framstå som et samlet kollegia der alle voksne har ansvar for alle elever. Dette viser vi gjennom å være tydelige voksne som bryr seg og engasjerer seg både i skolens uterom og inne i de ulike klassene. Neverdal skole legger vekt på god og tydelig klasseledelse i et trygt miljø. Vi ønsker at vår undervisning skal ha høy kvalitet, virke engasjerende og motiverende, slik at eleven får lyst til å lære og oppnår gode basiskunnskaper. Vi ønsker at elevene på Neverdal skole skal være klar over læringsmålene og lar elevene jobbe for å få best mulig måloppnåelse. Dette gjør vi gjennom informasjon på planer og gjennom samtale med elevene. Vi ønsker å gi elevene klare og gode tilbakemeldinger og har utviklet gode rutiner på vurderingspraksisen vår. Elevene har rett til å vite hvordan de skal kunne utvikle seg videre både faglig og sosialt. Vi ønsker å legge forholdene til rette for et godt samarbeid med hjemmene. Dette gjør vi gjennom jevnlig informasjon via planer, bruk av Oppad og jevnlige møter med foresatte. Vår opplæring skal gi elevene opplevelser av mestring og utfordringer og vi legger til rette for kreativ og variert undervisning der elevene får utvikle sine evner og ferdigheter. Vi er bevisste på at elevene lærer forskjellig og legger derfor opp undervisningen for å motivere de ulike elevene og hjelpe dem videre i sin utvikling. Dette gjør vi ved å bruke ulike arbeidsmåter og metoder i undervisningen, også forskningsbasert undervisning har vist seg å være veldig motiverende.

5

5

Medbestemmelse er også noe som kjennetegner Neverdal skole. Elevene på Neverdal skole skal være viktige medspillere i forbindelse med planlegging og vurdering av eget opplæringstilbud. De skal få innsikt i, og hjelp til læring og utvikling. Vi ønsker gjennom et aktivt elevråd å legge til rette for at elevene skal bli hørt og at de får en reell innvirkning på sin skolehverdag. Trivsel og tilhørighet synes vi er viktig på Neverdal skole. Vi har nulltoleranse for all form for mobbing og ønsker å forebygge dette på best mulig måte. Målet for skolen er at alle elever skal oppleve et trygt og godt læringsmiljø fritt for mobbing. Ved å skape et trygt og godt læringsmiljø, vil skolen forsøke å fremme personlig vekst og utvikling. I dette ligger det også et behov for å skape struktur og klare grenser. Skolens mål For å realisere skolens visjon og pedagogiske plattform, organiserer vi vår virksomhet etter følgende mål:

Skolens mål er tydelige for alle, og det er klart hva den enkeltes ansvar er i skolen.

Skolen skal ha faste prosedyrer for evaluering.

Ledelse på alle nivå utøves gjennom å stimulere og støtte andre til å ta initiativ, og ha åpenhet for nye ideer.

Vi skal delta i felles planlegging og utviklingsarbeid.

Vi skal ha mer fokus på, og rom for, kritisk refleksjon over egen praksis og kultur for tilbakemelding mellom de ansatte.

Overordnet mål for virksomheten:

Elevene på Neverdal skal gå i en skole som tilrettelegger og organiserer fleksibelt.

Skoledagen skal preges av motivasjon og lyst til å lære.

Det skal legges vekt på kunnskaper og ferdigheter både faglig og sosialt.

Opplæringen skal være meningsfull og nyttig i forhold til fremtiden

3.0 Læringsmiljø

3.0 Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Med ”læringsmiljø” menes de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Stikkord her er klasseledelse, elevrelasjoner (blant annet sosialt samspill, sosial kompetanse), arbeid mot mobbing/elevens trivsel jf Opplæringsloven §9A

3.1 Mål: Alle elevene på Neverdal skole skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring.

Godt læringsmiljø er en rettighet og betingelse for god læring, Vi arbeider for et læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring for alle elever. Alle elever har rett til ikke å bli sjikanert

6

6

gjennom krenkende ord og handlinger, som mobbing, vold, rasisme, diskriminering og utestengelse. Det betyr at alle på skolen plikter å sørge for at ingen blir utsatt for slike ord og handlinger. Neverdal skole har en felles definisjon på mobbing som personalet, elevene og foresatte kjenner til. I tillegg har vi en sosial læreplan og aktivitetsplan ved mulig mobbing og mobbing. Vi har mobbeknappen som skal gjøre det enklere å melde fra om mobbing. I år velger Meløyskolen også å gjennomføre en spørreundersøkelse «Spekter» for å avdekke hvordan den enkelte trives på skolen. Spekter er en ikke-anonym undersøkelse som skal avdekke eventuell mobbing. I etterkant av undersøkelsen blir det elevsamtaler og oppfølging, der lærer er pålagt å lage en plan for videre oppfølging av klassemiljøet. Dette er tiltak som er ment for å fremme trivsel, trygghet og læring. For å få til et godt læringsmiljø må alle parter involveres. Vi mener vi har innarbeidet rutiner som ivaretar en god praksis. 3.2 God praksis forutsetter:

Oversikt over det psykososiale miljøet i skolen

Plan for skolens systematiske og kontinuerlige arbeid for å oppnå et godt psykososialt miljø, og rutiner for oppdatering og oppfølging av eventuelle hendelser

Metoder og rutiner for avdekking av krenkende atferd og oppfølging av eventuelle hendelser

Rutiner for samarbeid mellom skolen og foreldrene om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet

Rutiner for samarbeid med skolehelsetjenesten, PPT og barnevern

Rutiner for håndtering av alvorlige, uforutsette hendelser som ulykker, dødsfall o.l.

Elevene er aktive i arbeidet for å få til et godt miljø på skolen

Elevene deltar i trivselslederprogrammet

Elevene tas med på råd i arbeidet mot mobbing

Elevene har ansvar for å følge ordensreglementet

Elevene synes det er kult å lære, det er lov å være flink

Lærerne legger vekt på det positive og fremhever positiv atferd fremfor negativ atferd

Lærerne ser alle elevene og gir dem positiv respons

Lærerne følger felles rutiner og felles tolkning av regler

Lærerne er tydelige voksne med tydelige regler

Læreren har tydelige og reelle mål for hva elevene skal lære

Lærerne ser hva som er styrken til den enkelte elev

Foresatte tar ansvar for å snakke positivt om skolen hjemme.

Foresatte følger opp forventninger og krav som stilles.

Foresatte bidrar til å skape et godt læringsmiljø

Foresatte tar kontakt med skolen dersom de oppdager mulig mobbing

Skolen legger til rette for godt samarbeid mellom skole og heim

Skolen følger opp mobbesaker med enkeltvedtak

Skolen avholder trinnmøter

7

7

4.0 Samarbeid skole/hjem

Formålet med foreldresamarbeid Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. opplæringslova § 1-1 og § 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring. Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. Skolen skal i starten av kvart opplæringsår halde eit foreldremøte der foreldra informerast om skolen, innhaldet i opplæringa, medverkinga til foreldra, rutinar og anna som er relevant for foreldra. Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven kan vere med i samtalen med foreldra. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. Samtalen kan sjåast i samanheng med samtalen med eleven etter § 3-11 tredje ledd og halvårsvurdering i fag etter § 3-13.

4.1 Skolens rutiner for samarbeid:

Klasseforeldremøte uke 36

Informasjon gjennom ukeplaner, skriv, hjemmesida, Skooler og Visma

Informasjon til heimen om kartleggingsprøver og nasjonale prøver

Jevnlig oppfølging av fravær og lekser via Visma

Utviklingssamtaler 2 ggr. pr. år- november og april.

Ellers kontakt med heimen når det er nødvendig

Samarbeid via skolen rådsorganer: FAU SMU og SU

Årlig temamøte i alle klasser. Det utarbeides en plan for dette i Meløyskolen

8

8

5.0 Satsingsområder

5.1 Satsingsområde 1: Økt læringsutbytte 5.1.1 Beskrivelse av område Læringsutbytte defineres som summen av elevenes skolefaglige prestasjoner og elevenes sosiale læring og personlige utvikling. I den forbindelse vil et læringsmiljø med gode sosiale relasjoner mellom elever og en elevkultur som støtter læring ha stor betydning for læringsutbyttet. Også læreren har stor innflytelse på elevenes læring, og her blir lærerens evne til å lede klassen sentral. I tillegg vil foresattes tydelige og realistiske forventninger og støtte til sine barns læring og skolegang fremme et økt læringsutbytte

5.1.2 Lokal strategiplan

Overordnet målsetting for satsingsområde økt læringsutbytte:

Økt læringsutbytte for elevene i Meløyskolen.

Skolens lokale mål og tiltak for økt læringsutbytte:

Skolen skal velge innhold, lærestoff, aktiviteter og arbeidsmåter slik at skolen kan tilpasse opplæringen til sine elever, og gjennom valgene bidra til økt læringsutbytte.

Skolen arbeider med læreplaner og individuelle opplæringsplaner for å kunne gi ei opplæring i samsvar med Kunnskapsløftet.

Opplæringens innhold knyttes til kompetansemålene i faget. Årsplanene utarbeides og er ferdige 1. oktober. I tillegg står også målene på planene som elevene får. Årsplanene legges ut fra en felles oppgitt mal. I tillegg har rektor oversikt over ukeplanene som leveres til elevene. Rektor observerer også undervisningen som gis i de ulike klasser.

Skolen utarbeider IOP for alle elevene som har vedtak om spesialundervisning og har gode rutiner på dette området. Skolen har rutiner som gjør at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringen gjennom planer og jevnlig samarbeid med lærerne.

Skolen har rutiner som sikrer at lærerne systematisk vurderer om eleven får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

9

9

Mål Tiltak

Klasseledelse

Skolen skal ha etablert en god læringskultur og et læringsfellesskap. Skolen skal ha klare strukturer, regler og rutiner som legger til rette for positiv samhandling og læring

Gjennomgang av skolens reglement og rutiner. Legge til rette for samarbeid på tvers Styrke lærerne i det daglige arbeid med: Pedagogiske debatter Erfaringsutveksling Deling

Den gode læreren kjennetegnes ved:

Tydelig klasseledelse

Klare mål og formidlingen av dem

Høye forventninger til elevene

Bevisst og systematisk bruk av pedagogiske samtaler med elevene

God faglig og didaktisk kompetanse

Evne til å holde høyt læringstrykk

Nulltoleranse for bråk og unødig uro i timene

Positive og framover-rettede tilbakemeldinger.

Gode relasjoner til elever og foresatte.

For å få dette til skal vi ta i bruk skolevandring. Det er rektors ansvar Hver klasse skal ha klassemøter 4 ganger i året der alle som har klassen møter. Dette tar kontaktlærer ansvar for. Vi skal ta i bruk hverandrevurdering. To ganger før jul og to ganger etter jul observerer og reflekterer «lærerparene» i hverandres klasser. «Lærerparene» opprettes av plangruppa. Lærerne finner selv tid til å gjennomføre dette. Pedagogiske debatter skal gjennomføres jevnlig med tema som lekser, spesialundervisning, klasseledelse

Elevene og personalet skal oppleve at det er arbeidsro i timene

Lage en felles definisjon på skolen hva arbeidsro er Knytte systemarbeidet i klasserommet til arbeidsro Ha stort fokus på klasseledelse Lage klasseregler sammen med elevene og bruke disse aktivt i timene

Praktisk og variert undervisning

Gi elevene varierte arbeidsmåter Stimulere til nysgjerrighet, skaperglede og utforskertrang Variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter og læremiddel og variasjon i organisering og intensitet i opplæringa. Elevene bruker ulike læringsstrategier og får reflektere rundt egen læring

Alle elevene skal enten være med i FLL, bruke Nysgjerrigper-metoden i et prosjektarbeid, eller delta i andre entreprenørielle prosjekter. Det er kontaktlærers ansvar at dette blir gjennomført. Elevaktiv læring er viktig. Bruke ulike læremidler/metoder i faget, og hele tiden arbeide ut fra mål. Oppsøke andre læringsarenaer, ta i bruk videoer, animasjoner etc. Ta i bruk de ulike læringsstrategiene i alle fag, også faglærere må følge klassens plan for dette

10

10

Grunnleggende ferdigheter

Øke elevenes leseforståelse og ferdighet Skape felles forståelse slik at planen for lesing og skriving blir et godt arbeidsredskap Elevene skal oppleve at lesing er viktig i andre fag enn norsk Lesing i matematikk: Elevene skal lære ulike metoder for å lese og tolke oppgaver i matematikk. Elevene skal Lære å lese og forstå symbolspråket i matematikk, lese diagrammer og tabeller osv.

Bruke språkløyper systematisk for å høyne kompetansen hos lærerne. Her blir det satt opp en egen plan for gjennomføring. Bruke skolens plan for lesing og skriving. Fokusere på arbeid med ukens/dagens ord. Delta på kurs om lesing i andre fag enn norsk. Bruke lærdom videre i det praktiske arbeidet. Lage fagtekster med grundig forarbeid. Gerd Fredheims bøker kan prøves ut fra 4.klasse 1.-3.klasse kan bruke Leseforståelse, Gan/Aschehoug Ha med de grunnleggende ferdigheter i årsplanene og siden legge vekt på disse i alle fag. Bevisstgjøre elevene i det de arbeider med Pedagogisk debatt på team; om metoder for å arbeide godt med tekstoppgaver, utprøving. Dele kunnskap og erfaring. Prøve ut ideer fra erfarings-utveksling gjennom fagnettverk og team. Gerd Fredheims bøker «lese og skrive i matematikk» og «lese og skrive mer i matematikk» kan brukes fra 4.klasse og oppover

Skolen arbeider med satsingsområdene og evaluerer halvårlig i forhold til framgang. Plangruppa og rektor er pådrivere i arbeidet. Det som er skrevet i kursiv er lærernes ansvar å følge opp i den daglige drift.

11

11

5.2 Satsingsområde 2: Helsefremmende skole 5.2. Beskrivelse av området Helsefremmende skole skal «Ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig ha overskott og vilje til å vere andre til hjelp.» God helse er viktig for barns utvikling og evne til mestring og læring. Skolen er viktig for å bygge gode levevaner i tidlig alder. Grunnlaget for kriteriesettet bygger på FN`s Barnekonvensjon, Opplæringsloven, Folkehelseloven og gjeldende forskrifter for skoler. Også i år skal vi satser vi også på undervisning ute, og prøver i år vinteruke.

5.2.1 Lokal strategiplan

Overordnet målsetting for satsingsområde helsefremmende skole:

Skolens satsing på helsefremmende arbeid skal bidra til god helse, trivsel, økt læring og gode holdninger hos elever og ansatte.

Planen for helsefremmende skole er nå så innarbeidet at dette er en del av driften. Lærerne er ansvarliggjorte i forhold til gjennomføringen av disse tiltakene.

Skolens lokale mål og tiltak for helsefremmende skole:

Mål Tiltak

Skolemåltidet

De nasjonale retningslinjene for skolemåltider følges

20 min matpause der det er spisevakt Melkeordning Tilbyr enkel brødmat hvis noen har glemt matpakken

Fysisk aktivitet 60 minutter

Det legges til rette for varierte aktiviteter, slik at elevene blir utfordret fysisk og motorisk på ulike måter. Aktivitetene er av moderat eller høy intensitet. Skolen tar nærmiljøet i bruk og kombinerer uteundervisning og fysisk aktivitet

Aktiv skolevei Trivselslederordning Fysak Fysisk aktivitet i fag Uteskole (Se egen plan) Uteuke: Vinteruke Uteundervisning i fag

12

12

Helsefremmende skole- 60 minutter fysisk aktivitet hver dag. Denne tabellen viser en oversikt over fysisk aktivitet i klassene. Det er kontaktlærers ansvar å planlegge dette med faglærerne.

mandag tirsdag onsdag torsdag fredag

1.kl 15 min skolevei 20 min. trivselslek 60 min uteskole 15 min frimin.

15 min skolevei 20 min trivselslek 10 min. aktiv.fag

15 min skolevei 20 min trivselslek 20 min frimin. 10 min fag

15 min skolevei 10 min trivselslek 20 min aktiv.fag

15 min skolevei 20 min trivselslek 60 min gym 20 min. frimin. 20 min musikkaktiv.

2.kl 15min. skolevei 20 min. trivselslek 60 min uteskole 15 min. friminutt

15 min skolevei 20 min. trivselslek 10 min aktivitet i fag

15 min. skolevei 20 min trivselslek 20min friminutt 60 min gym

15 min skolevei 20 min trivselslek 10 min aktiv. i fag 60 min Svø. per.2,

15 min skolevei 20 min trivselslek 20 min friminutt 10 min akt. samf.f 10 min aktiv. no

3.kl 15 min skoleveg 20 min trivselslek 20 min friminutt 10 min klasseakt.

15 min. Skoleveg 20 min friminutt 30 min. musikk

15 min skoleveg 60 min Svøm. 20 min trivselsleker 20 min frimin.

15 min skoleveg 60 min gym 20 min trivselsleker

15 min skoleveg 20 min frimin 20 trivselsleker 10 min akt. i klasse

4.kl 15 min skolevei 20 min. trivselslek 25 min. Bli-med-dans/tur til kasse/riste løs i klassen

15 min skolevei 20 min friminutt 25 min. Bli-med-dans/tur til kasse/riste løs i klassen

15 min skolevei 20 min. trivselslek 25 min. Bli-med-dans/tur til kasse

15 min skolevei 20 min. trivselslek 15 min. Bli-med-dans/riste løs i klassen 90 min svø/gym

15 min skolevei 20 min. trivselsek 25 min. Bli-med-dans/tur til kasse/riste løs i klassen

5.kl 15 min. skolevei 90 min kr.øv 15 min frimin. 20 min trivselsleker

15 min skoleveg 15 min kort frimin. 20 min

15 min skoleveg 15 min frimin. 20 min trivselsleker 60 min kr. øv

15 min skoleveg 15 min fysak 15 min frimin 20 min trivselsleker

15 min skoleveg 15 min frimin 20 min trivselsleker 15 min musikk

6.kl

15 min skolevei

15 min. friminutt

20 min. trivselslek

15 min friminutt

15 min skolevei

Svømming/

20 min trivselslek

15 min aktivitet

15 min skolevei 20 min. trivselslek FYSAK 30 min

15 min skolevei

60 min GYM/

20 min. trivselslek

15-20 min aktivitet

15 min skolevei 20 min. trivselslek Mat og helse. Div aktivitet + 3 stk i 1.klasse - gymtimen

7.kl 15min.akt skolevei 20 min.trivselslek 15 min norskaktiv.

15min.akt. skolevei 15 min. FYSAK 90 min kroppsøving

15 min. akt skolevei 20 min. trivselslek 15 min naturfag

15 min akt. skolevei 20 min trivselslek 60 min kr.øv/FYSAK

15 min. akt skolevei 20 min. trivselslek 30 min zeroaktiv.

Aktivitetsdager og uker som er med i arbeidet for å fremme helse og trivsel

Vinteraktivitetsuka (Vinteraktiv.dag inngår i uka) Monja, Trond, Bernhard, Tone V.

Juleverksted Ingeborg, Tone J

Juleavslutning Marthe, Silje

Elevuka Elin, Janne, Marie, Hanne Lise, Stein-Eirik

Sommeravslutning Tone J, Ingeborg,

13

13

6 Skolebasert vurdering

Evaluering/vurdering/rapportering

System for kvalitetsvurdering av virksomheten etter Opplæringsloven § 13.10

HVEM TID ANSVARLIG

Nasjonale prøver 5.trinn Oktober 2015 Rektor

Kontaktlærerne

Nasjonale prøver Drøftes på skolen med foresatte, pedagoger, elever.

Desember. Skriftlig hjem om resultat eller i møte.

Rektor, hovedlærer spes. U,

Elevundersøkelsen Spekter

5.-7.trinn 1.-7.trinn

September-november Oktober/Februar

Rektor/ Kontaktlærere Kontaklærere

Elevundersøkelsen Skolens rådsorganer desember Rektor

Ståstedsanalysen September 2017 Rektor

Medarbeiderundersøkelse Jan-mars 2018 rektor

Gjennomføre kartl.prøver 1., 2., 3.trinn April/mai 2017 Kontaktlærer

Foreldreundersøkelsen Rektor

Lærerundersøkelsen Rektor

Årsmelding Januar Rektor/plangruppa

Utviklingssamtaler Alle elever November/april Lærerne/ rektor

Kartleggern i norsk matem. og engelsk

5,6,7

Carlstens 2.-7.klasse September/mai

Spesialundervisning

IOP og IDOP 15.sept. Kontaktlærer

Tiltaksplan 15.okt Kontaktlærer, spesiallærer

Evaluering Kontinuerlig Kontaktlærer, spes.lærer

Rapport om spes.u 1.februar Kontaktlærer, spes.lærer

Tildeling spes.underv. 1. mai Rektor

7 Annen informasjon fra virksomheten Neverdal skole og skolene i Meløy kommune tar nå i bruk Visma. Visma Flyt Skole er en skytjeneste som digitaliserer en rekke prosesser knyttet til læreres og elevers skolehverdag, og skal bidra til et bedre samarbeid mellom skole og hjem. Det er også et administrativt system der blant annet fakturering gjøres. I Visma vil fravær, orden og oppførselsanmerkninger registreres. I tillegg vil utviklingssamtalen skrives og lagres i Visma. Visma er også den nye meldingsboka til foresatte. I tillegg innføres ny læringsplattform for elevene; Skooler. Disse verktøyene vil skolen bruke tid på for å få innført på en god måte. Det settes derfor av 15 minutter hver tirsdag i fellestida til Visma og Skooler.

14

14

8 Måleindikatorer

Kommunestyret i Meløy har i sak 81/14 vedtatt et utvalg måleindikatorer for skolene i Meløy. Disse måleindikatorene inngår som en del av skolens egenvurdering, og skolene skal rapportere på disse (se rapportfrekvens i tabellen). Mål 2017/2018:

Måleindikatorer Ønsket Tiltak Tiltak

Rapporterings-

frekvens 2016/2017

resultat vurderes iverksettes

Sykefravær < 8 % 8 – 10 % > 10 %

Hvert tertial

(tertialrapportene)

Gjennomførte

medarbeidersamtaler skolene og

SFO 100 % 75-99 % < 75 %

Hvert tertial

(tertialrapportene)

Avvik i forhold til netto budsjett

Skolene og SFO

0 % neg.

avvik 0,1 - 1.0% neg.

> 1.0%

neg. avvik

Hvert tertial

(tertialrapportene)

Andel ansatte med mindre enn 0 % 0 - 10 % > 10 %

Pr. 31.12.17

Årsmelding

50 % stilling skolene og SFO

Andel av stillinger som har 100 % 80 - 99 % 0 - 79 %

Pr. 31.12.17

Årsmelding

ansvars- og funksjonsbeskrivelse

Antall elever pr. PC 1.0 1,1 - 2,0 > 2,0

Pr. 31.12.17

Årsmelding

Gjennomsnittskarakter ved

avgangseks. matte skriftlig > 3,5 3,0 - 3,5 < 3,0

Pr. 31.08.16

(2. tertial-

rapportering)

Mestringsnivå regning 5. kl. > 23% i 20 - 23% i < 20% i Årsmelding

Nasjonale prøver

mestringsnivå

3

mestringsnivå

3 mestringsnivå 3

Mestringsnivå regning 8. kl. > 32% i 27 - 32% i < 27% i Årsmelding

Nasjonale prøver m.nivå 4 og 5 m. nivå 4 og 5 m.nivå 4 og 5

Andel lærere med godkjent 100 % 95 - 99% < 95% Årsmelding

utdanning

Andel ansatte i SFO med relevant Over 80% 70 - 79% < 70% Årsmelding

utdanning

Andel elever fra 10 år som er > 90% 70 - 89% < 70% Årsmelding

svømmedyktige

Antall arrangement pr. år i 20 10 - 15 < 10

Hvert tertial

(tertialrapportene)

kulturskolen Gjelder kun Ørnes

Andel av elever i grunnskolen

med plass i kulturskolen > 30% 20 – 29% < 20%

Årsmelding

Gjelder kun Ørnes

Gjennomført

medarbeiderundersøkelse Ja

Undersøkelsen

er påbegynt Nei

Hvert tertial

(tertialrapportene)