Volda

Stjørdal

Namsos

Steinkjer

Levanger

Orkanger

Molde

Ålesund

Kristiansund

Trondheim

Med Strategi 2020 har Helse Midt-Norge gjennomført en omfattende demokratisk prosess, en av de største i norsk helsetjeneste med mange innspill fra fagmiljøer og ansatte. I tillegg har hele 140 høringsuttalelser kommet inn fra 80 kommu-ner/fylkeskommuner og en rekke organisasjoner.

– Jeg takker alle som har bidratt. Dette har vært svært nyttig og gitt oss mange gode råd, sier Helse Midt-Norges adm. direktør, Gun-nar Bovim. Han var naturligvis for-beredt på at en del tiltak i strate-gien ville være omstridt, men er glad for den brede enigheten om hva som er utfordringene for den samlede helsetjenesten. – Det er likevel viktig å huske at Strategi 2020 er et retnings- givende vedtak for hele Helse Midt-Norge. De konkrete tiltakene skal lokalforetakene sette ut i livet, sier Bovim.

Helse-demokratiskprosess

- Styreseminar og vedtak om å utrede Strategi 2020 («Namsos-vedtaket»)

- Temadrøftinger i åpne styremøter, både regionalt og lokalt.- Møter med ansatte og andre.- Innspill fra fagmiljøer og andre.- All dokumentasjon gjøres offentlig tilgjengelig fort- løpende.

Oktober2009

Strategi 2020 blir til

Høsten2010 Strategi 2020 iverksettes

November2009

Februar2010

Mars

Juni

Mai

- Høringsdokument sendes ut.

- Kommuner, brukerorganisa- sjoner, fagmiljøer m.m. deltar i høring.- Interne og eksterne informa- sjonsmøter om Strategi 2020.- Over 140 uttalelser mottas.

- Høringsuttalelsene behandles av styret for det regionale helseforetaket.- Direktørmøtet utformer felles forslag til Strategi 2020. - Drøfting av endelig strategi- forslag med tillitsvalgte regionalt og lokalt. - Styrene for lokale helsefore- tak behandler og vedtar Strategi 2020.- Lokale og regionalt bruker- utvalg behandler Strategi 2020.- Det regionale styret vedtar Strategi 2020 (to-dagers møte 24.-25. juni).

Gunnar Bovim, adm. direktør

Helse Midt-Norge RHF• Helse Midt-Norge RHF har ansvaret for spesialisthelsetjenesten i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.

• Helse Midt-Norges ansvarsområder omfatter offentlige sykehus, institusjoner i psykiatri og rusomsorg, ambulansetjeneste, nødmeldingstjeneste og sykehusapotek.

• Helse Midt-Norge har om lag 16 000 medarbeidere og forvalter et årsbudsjett på rundt 15 milliarder kroner.

• Helse Midt-Norges RHFs administrasjon i Stjørdal har ca. 50 ansatte. www.helse-midt.no Tlf. 74 83 99 00

Helse Midt-Norge RHF er eier av seks helseforetak

- Helse Nord-Trøndelag HF www.hnt.no Tlf. 74 09 80 00- St. Olavs Hospital HF www.stolav.no Tlf. 06800- Helse Nordmøre og Romsdal HF www.helsenr.no Tlf. 71 12 00 00- Helse Sunnmøre HF www.helse-sunnmore.no Tlf. 70 10 50 00 - Rusbehandling Midt-Norge HF www.rus-midt.no Tlf. 74 83 99 70- Sykehusapotekene HF www.sykehusapoteket.no Tlf. 73 55 01 61

TRYGGHET RESPEKT KVALITET

«Vi må gjøre en del drastiske endringer for å sikre et godt framtidig helsetilbud. Noe annet ville være ren feighet!»

Kolbjørn Almlid, styreleder Helse Midt-Norge RHF

Bef

olkn

inge

ns s

amm

ense

tnin

gog

beh

ov e

ndre

sTy

delig

ere

krav

til

doku

men

tert

kva

litet

Ans

atte

i he

lset

jene

sten

blir

en k

napp

hets

fakt

orØ

kono

mis

k ve

kst b

rem

ses

for

spes

ialis

thel

setj

enes

ten

Styr

ket i

nnsa

ts fo

r de

stor

e pa

sien

tgru

ppen

e

Les

2020

-str

ateg

ien

med

alle

ved

tak

her:

ww

w.h

else

-mid

t.no

Kunn

skap

sbas

ert

pasi

entb

ehan

dlin

g

En o

rgan

iser

ing

som

unde

rbyg

ger

gode

pasi

entf

orlø

pR

ett k

ompe

tans

e på

rett

ste

d ti

l ret

t tid

Rob

uste

fagm

iljøe

rog

sun

n øk

onom

i

Sikr

e be

hand

lings

tilb

udet

for

stor

e og

vok

send

e pa

sien

tgru

pper

Des

entr

alis

ere

hels

etilb

ud fo

rde

sto

re p

asie

ntgr

uppe

neso

m b

ruke

r tj

enes

ten

ofte

.Fr

igjø

re r

essu

rser

fra

pass

iv v

akt

til a

ktiv

pas

ient

beha

ndlin

g.

utfo

rdri

nger

vikt

igst

e

mål

vikt

igst

e

prio

rite

ring

ervi

ktig

ste

Syk

dom

s- o

g b

efol

knin

gsu

tvik

linge

n

er i

ras

k en

dri

ng,

og

med

mod

ern

e m

edis

in l

ever

vi

len

ger

med

syk

dom

-m

er v

i ti

dlig

ere

dø

de

av.

Sta

dig

fler

e få

r K

OLS

, di

abet

es,

kref

t, A

lzh

eim

er,

syke

lig o

verv

ekt,

psy

kisk

e lid

else

r og

m

ange

ty

per

kron

iske

sy

kdom

mer

. D

isse

st

ore

og

voks

ende

pa

sien

t-gr

upp

ene

må

sikr

es b

ehan

dlin

g, p

leie

og

om

sorg

– o

g d

et s

amle

de h

else

- ti

lbu

det

må

inn

rett

es d

eret

ter.

Ved

en

ty

delig

om

ford

elin

g av

re

ssu

rsen

e sk

al

hel

sefo

reta

ken

e st

yrke

tilb

ude

t ti

l d

e pa

sien

ten

e de

t m

ed s

ikke

rhet

blir

sta

dig

fler

e av

mot

2

020

. Det

te o

mfa

tter

dia

gnos

er s

om

dia

bete

s,

KO

LS,

Alz

hei

mer

, sy

kelig

ov

erve

kt, k

reft

, psy

kisk

e lid

else

r, r

us-

prob

lem

er o

g kr

onis

ke s

ykd

omm

er.

Loka

lsyk

ehu

set

elle

r de

sen

t-ra

liser

t po

liklin

ikk

skal

tilb

y di

sse

pasi

entg

rupp

ene

det

m

este

av

d

et

de

tren

ger

av

spes

ialis

thel

setj

enes

ter.

P

asie

ntt

ilbu

det

styr

kes

ved

at

hel

sefo

reta

ken

e fo

reta

r en

tyd

elig

pri

orit

erin

g b

as-

ert

på o

mfo

rdel

ing.

Hel

setj

enes

ten

må

rask

ere

ta

i br

uk

ny

kun

nsk

ap o

g sy

ste-

mat

iser

e d

en

kun

nsk

apen

so

m

fin

s.

Hel

se

Mid

t-N

orge

vi

l at

ku

nn

skap

sbas

ert

prak

-si

s sk

al s

tyre

all

utr

edn

ing

og

beh

andl

ing.

S

lik

sikr

er

vi

at

den

bes

te k

un

nsk

apen

fore

nes

m

ed p

asie

nte

ns

beh

ov.

Mot

202

0 e

r de

t u

real

isti

sk

å re

gne

med

sæ

rlig

bem

ann

-in

gsve

kst

i h

else

regi

onen

. D

esto

vi

ktig

ere

blir

de

t å

ben

ytte

fag

folk

der

de

kan

bi

dra

til

opti

mal

pa

sien

t-be

han

dlin

g. I

rek

rutt

erin

gs-

arbe

idet

m

å de

t te

nke

s la

ngs

ikti

g. H

vis

vi f

.eks

. vi

l kn

ytte

til

oss

fler

e ge

riat

ri-

spes

ialis

ter,

kre

ver d

et m

inst

fe

m å

rs u

tdan

nin

g. D

a m

å vi

st

arte

nå!

Hel

sese

ktor

en k

an i

kke

tilb

y «a

lt

til

alle

al

ltid

»;

det

er

ufo

ren

lig

med

sa

mfu

nn

ets

bære

kraf

t. I

spe

sial

isth

else

-tj

enes

ten

vi

l ve

kste

n

flat

e u

t,

og

da

må

vi

omst

ille

og

omfo

rdel

e m

ens

vi

har

ti

d. V

i sk

al i

kke

spar

e, m

en

bru

ke

hel

sekr

onen

e sm

art-

ere.

D

et

er

dett

e S

trat

egi

202

0 h

andl

er o

m.

Pol

iklin

iske

tje

nes

ter

oppr

ette

s m

est

mu

lig

spre

dt,

og

de

stor

e pa

sien

t-gr

upp

ene

får

det

mes

te a

v si

ne

beh

ov

dek

ket

ved

loka

lsyk

ehu

sen

e. D

erm

ed

vil

pasi

ente

r m

ed h

yppi

g be

hov

for

h

else

hje

lp s

lippe

lan

g re

isev

ei. D

e so

m

sjel

den

tre

nge

r h

jelp

, m

å re

gne

med

å

reis

e lit

t le

ngr

e.

Kor

t re

iset

id

er

vikt

iger

e en

n g

eogr

afisk

avs

tan

d n

år

det

has

ter.

I da

g br

uke

r h

else

fore

take

ne

mye

fo

lk o

g pe

nge

r på

pas

siv

vakt

tjen

este

. H

else

Mid

t-N

orge

vil

ompr

iori

tere

og

sørg

e fo

r at

spe

sial

isth

else

tjen

este

n

driv

er la

ngt

mer

akt

iv b

ehan

dlin

g.

For

ekse

mpe

l: M

ye

nat

tarb

eid

på

syke

hu

sen

e ka

n g

å u

t ov

er s

ikke

rhet

og

kva

litet

i pa

sien

tbeh

andl

inge

n, o

g gi

r de

ssu

ten

dår

liger

e ar

beid

svilk

år

for

de

ansa

tte.

Fø

lgel

ig m

å vi

vek

k fr

a u

nø

dven

dig

nat

tarb

eid

og d

rive

mer

ef

fekt

ivt

på

dagt

id.

En

stad

ig

mer

in

form

ert

befo

lkn

ing

krev

er d

e be

ste

og m

est

tilg

jen

gelig

e h

else

tjen

este

r u

ten

ven

teti

d. D

e an

satt

e ø

nsk

er p

å si

n s

ide

å ti

lhø

re s

terk

e, o

ppda

tert

e fa

gmilj

øer

u

ten

fo

r m

ye

arbe

ids-

be

last

nin

g på

ube

kvem

tid

.

I dag

går

hve

r sj

ette

nor

ske

un

gdom

s-sk

olee

lev

inn

i

hel

se-

og

omso

rgs-

ar

beid

. Det

er

mer

en

n i

de fl

este

lan

d vi

kan

sam

men

likn

e os

s m

ed.

Men

: H

vis

utv

iklin

gen

fo

rtse

tter

so

m

nå,

m

å h

else

tjen

este

n i

202

4 r

ekru

tter

e h

ver

fjer

de e

lev.

Og

i 203

5 h

ver

tred

je!

Det

te e

r ve

rken

mu

lig e

ller

øn

skel

ig

for

sam

fun

net

, og

vi

har

an

svar

for

å

utv

ikle

en

m

er

bære

kraf

tig

hel

se-

sekt

or. D

en m

å sa

mti

dig

sikr

e be

folk

-n

inge

n i

Mid

t-N

orge

try

gge

og g

ode

tilb

ud.

For

Hel

se M

idt-

Nor

ge (

og d

e ø

vrig

e h

else

regi

onen

e)

avta

r bu

dsje

tt-

veks

ten

og

ti

lgan

gen

på

le

ge-

spes

ialis

ter.

D

ette

er

en

po

litis

k st

yrt

redu

ksjo

n f

or å

sik

re ø

kon

omi

og

lege

rekr

utt

erin

g i

kom

mu

ne-

hel

setj

enes

ten

– i

sam

svar

med

den

n

ye S

amh

andl

ings

refo

rmen

. D

enn

e u

tvik

linge

n

krev

er

at

spes

ialis

t-h

else

tjen

este

n

omst

iller

se

g.

Her

er

202

0-s

trat

egie

n r

etn

ings

give

nde

og

svæ

rt v

ikti

g fo

r å

beh

olde

lan

g-

sikt

ig

kon

trol

l m

ed

det

sam

lede

h

else

tilb

ude

t.

Sa

mh

an

dli

ng

sre

form

en

m

ello

m s

ykeh

us

og k

om-

mu

ner

bl

ir

sen

tral

h

er.

Sta

nda

rdis

erte

pa

sien

t-fo

rlø

p,

med

fo

ruts

igba

r og

ra

sjon

ell

beh

andl

ing,

er

ogs

å vi

ktig

for

å o

ppn

å h

øye

re

kval

itet

, ko

rter

e lig

geti

d og

lave

re r

essu

rs-

bru

k.