Upload
others
View
4
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Styresett og demokrati i Norge
Kristian [email protected]
Globalisering og demokratisering
Global spredning av liberalt demokrati
… men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet
31 %31 % 74 %74 %
Liberalt demokrati, delvis demokrati, autoritært styresett
Demokratisk rom og underskuddPoint of departure: real world democracies contain a complex mix ofdemocratic deficits and democratic political spaces, offering bothobstacles and opportunities for democratic politics
Assessing democracy
Democratic deficits and spaces located:
• In formal constitutional and politicalarrangements
• At different levels ofgovernmentaccountability
Luckham, R., Goetz, A.M. & Kaldor, M. (2003). Democratic Institutions and DemocraticPolitics. In: S. Bastian & R. Luckham (eds.). Can democracy be designed? London: Zed
Luckham, R., Goetz, A.M. & Kaldor, M. (2003). Democratic Institutions and DemocraticPolitics. In: S. Bastian & R. Luckham (eds.). Can democracy be designed? London: Zed
Luckham, R., Goetz, A.M. & Kaldor, M. (2003). Democratic Institutions and DemocraticPolitics. In: S. Bastian & R. Luckham (eds.). Can democracy be designed? London: Zed
Luckham, R., Goetz, A.M. & Kaldor, M. (2003). Democratic Institutions and DemocraticPolitics. In: S. Bastian & R. Luckham (eds.). Can democracy be designed? London: Zed
Globalisering Demokratisk underskudd ?
Globalisering innebærer mer makt til overnasjonale institusjoner men disse er i liten grad under demokratisk kontroll
Økonomisk globalisering begrenset handlingsrommet for demokratiske regimer (choiceless democracies)
Nyliberalt styresett begrenser hvilke ”public affairs”som kommer under demokratisk kontroll
Nyliberalt styresett (governance) skaper nye former for deltagelse, men svekking av tradisjonelt folkestyre
Sameksistens av formelle liberaldemokratiske institusjoner og svekket reelt folkestyre i kontekst av globalisering
Kilde: Olle Törnquist
Styresett og demokrati i Norge
Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?kontekst av globalisering?Hva er generelt og spesielt med Norge som case?Hva er generelt og spesielt med Norge som case?
Noen hovedtema fra Makt og demokratiutredningen:Noen hovedtema fra Makt og demokratiutredningen:SvekketSvekket suverenitetsuverenitetNyliberaltNyliberalt styresettstyresettIndividualiseringIndividualiseringEn velferdsstat i omstillingEn velferdsstat i omstillingEt svekket representativt folkestyreEt svekket representativt folkestyreLokalt selvstyre og forvaltningLokalt selvstyre og forvaltningRettsliggjRettsliggjøøring av samfunnet ring av samfunnet
Noen norske nøkkelfaktorer
Stabilt politisk systemStabilt politisk systemStore oljeressurserStore oljeressurserEn sterk velferdsstat med sterk politisk En sterk velferdsstat med sterk politisk legitimitetlegitimitetPolitisk organisering og mobiliseringPolitisk organisering og mobiliseringKorporativt system med formelle og Korporativt system med formelle og uformelle relasjoner mellom stat, folkelige uformelle relasjoner mellom stat, folkelige bevegelser og nbevegelser og nææringslivsaktringslivsaktøørerrer
Er Norge en selvstendig stat?
Overnasjonale avtaler og innlemmelse av Overnasjonale avtaler og innlemmelse av internasjonale rettighetskonvensjoner i norsk internasjonale rettighetskonvensjoner i norsk lov gjlov gjøør at Norges lovgivende forsamling, r at Norges lovgivende forsamling, Stortinget, har frasagt seg suverenitetStortinget, har frasagt seg suverenitet
EU og EEU og EØØSS--avtalen (markedsstyring)avtalen (markedsstyring)Menneskerettighetslovgivning Menneskerettighetslovgivning (rettsliggj(rettsliggjøøring)ring)
Skaper usikkerhet rundt Grunnlovens Skaper usikkerhet rundt Grunnlovens paragraf paragraf 1 om Norge som et selvstendig rike1 om Norge som et selvstendig rike
Nyliberal styringsideologi
Staten i etterkrigstida: Den politiserte statenStaten i etterkrigstida: Den politiserte staten
Siden 1980Siden 1980--tallet har Norge gradvis beveget tallet har Norge gradvis beveget seg over mot en seg over mot en nyliberalnyliberal styringsideologi styringsideologi med en mer tilbaketrukket og koordinerende med en mer tilbaketrukket og koordinerende statlig rollestatlig rolle
Privatisering, fristilling, konkurranseutsetting Privatisering, fristilling, konkurranseutsetting og markedsretting av offentlige oppgaverog markedsretting av offentlige oppgaver
Kostnadseffektivitet har blitt et viktig Kostnadseffektivitet har blitt et viktig forvaltningspolitisk mforvaltningspolitisk mååll
Konsekvenser av nyliberal styringsideologi
En fragmentert statEn fragmentert statPPolitiskolitisk ledelse mister makt men har likevel ledelse mister makt men har likevel ansvar ansvar FFristilteristilte etater og private aktetater og private aktøører frer fåår mer makt r mer makt men fraskriver seg ansvarmen fraskriver seg ansvar
Uklar rollefordeling mellom politikk og forvaltningUklar rollefordeling mellom politikk og forvaltningAdministrativAdministrativtt handlingsromhandlingsrom utvidet putvidet påå bekostning bekostning av politisk ledelse.av politisk ledelse.Fra statsborger med makt gjennom Fra statsborger med makt gjennom stemmestemme--seddelenseddelen, til forbruker med makt i form av , til forbruker med makt i form av rettigheter og rettigheter og ’’kjkjøøpekraftpekraft’’
Konsekvenser av nyliberal styringsideologi
Norge har institusjonelle forutsetninger som Norge har institusjonelle forutsetninger som likevel skaper forutsetninger for likevel skaper forutsetninger for åå hhååndtere ndtere utfordringer skapt av globaliseringen, ogsutfordringer skapt av globaliseringen, ogsåågjennom offentlig sektor gjennom offentlig sektor
BBl.al.a. store olje. store olje-- og gassinntekter som sikrer og gassinntekter som sikrer ressursgrunnlag for velferdsordningerressursgrunnlag for velferdsordninger
Folkestyrets forvitring og politikkens retrett
En forskyvning fra formell politisk deltagelse En forskyvning fra formell politisk deltagelse (valg, partier (valg, partier etcetc) mot andre former for ) mot andre former for deltagelse og politiske ytringsformerdeltagelse og politiske ytringsformerPolitiske partier i en ny virkelighetPolitiske partier i en ny virkelighet
Fra masseparti til nettverksparti med mer Fra masseparti til nettverksparti med mer sammensatte velgergruppersammensatte velgergrupperMindretallsparlamentarismens problemMindretallsparlamentarismens problemProfesjonalisering av lederskap og sekretariatProfesjonalisering av lederskap og sekretariatSSæærlig store utfordringer lokaltrlig store utfordringer lokalt
Svekket representativt folkestyre som forsterkes Svekket representativt folkestyre som forsterkes av rettsliggjav rettsliggjøøringen av det norske samfunnetringen av det norske samfunnet
De brede folkebevegelsene (bondeDe brede folkebevegelsene (bonde--, arbeider, arbeider--, , avholdavhold--, idrett, idrettsbevegelsersbevegelser m.flm.fl.) .) er svekket og er svekket og erstattet av erstattet av ””her og nher og nå”å” organisasjoner organisasjoner (desentralisert(desentralisert, spesialisert, nettverksbasert, , spesialisert, nettverksbasert, profesjonalisert, lobbyisme) profesjonalisert, lobbyisme)
Skapt av kulturell globalisering som fremmer Skapt av kulturell globalisering som fremmer individualiseringindividualiseringFra konfliktFra konflikt-- og samfunnsorientert til og samfunnsorientert til konsensuskonsensus--ogogpersonorientertpersonorientertMediMediaa--regisertregisert offentlighetoffentlighetOrganisering for Organisering for åå tilfredsstille umiddelbart ftilfredsstille umiddelbart føølte behovlte behovUlik tilgang til sosiale og politiske ressurser skaper og Ulik tilgang til sosiale og politiske ressurser skaper og forsterker sosiale ulikheterforsterker sosiale ulikheter
Nye organisasjonsformer
Lokaldemokrati i krise
Lokalt folkestyre redusert gjennom stramme Lokalt folkestyre redusert gjennom stramme rammevilkrammevilkåår/effektivitetshensyn kombinert med r/effektivitetshensyn kombinert med rettighetslovgivningrettighetslovgivningFra forvaltningskommuner til servicekommuner Fra forvaltningskommuner til servicekommuner (lokale iverksettere av nasjonalstatlig politikk)(lokale iverksettere av nasjonalstatlig politikk)Reformene pReformene påå 19801980--tallet som skulle gi tallet som skulle gi øøkt kt kommunalt selvstyre har i praksis begrenset den kommunalt selvstyre har i praksis begrenset den lokale politiske autonomienlokale politiske autonomien
Rettighetslovgivning, nasjonale standarder, Rettighetslovgivning, nasjonale standarder, øøremerking, detaljstyring og stramme budsjettvilkremerking, detaljstyring og stramme budsjettvilkåårrEnkeltmennesker har fEnkeltmennesker har fåått positive rettskrav til tt positive rettskrav til velferdsstatens ytelser, med kommunal plikt til velferdsstatens ytelser, med kommunal plikt til åå innfri innfri kravenekravene
Rettsliggjøring av politikken
Nye Nye ååpninger for individuelle rettskrav pninger for individuelle rettskrav dersom dersom statestatenn ikke sikrer de ikke sikrer de velferdstjenestene vi har krav pvelferdstjenestene vi har krav påå
Ressurser til Ressurser til åå utnytte rettslige kanaler er utnytte rettslige kanaler er ujevnt fordeltujevnt fordelt
Skaper ulikhet for loven og forsterker og Skaper ulikhet for loven og forsterker og skaper nye ulikheter innenfor og mellom skaper nye ulikheter innenfor og mellom grupper av velferdstrengende.grupper av velferdstrengende.
OppsummeringDen norske stat har betydelig statlig kapasitet i Den norske stat har betydelig statlig kapasitet i forhold til evnen til omstilling og kapasitet til forhold til evnen til omstilling og kapasitet til ååhandle i forhold til andre akthandle i forhold til andre aktøørerrer
Staten har overordnet politisk styring, finansierer Staten har overordnet politisk styring, finansierer tjenestene uavhengig av om det er offentlig eller tjenestene uavhengig av om det er offentlig eller privat tjenesteprodusentprivat tjenesteprodusentStabilt politisk system, hStabilt politisk system, høøy utdanning og evne til y utdanning og evne til innovasjon kan vinnovasjon kan væære et konkurransefortrinn i det re et konkurransefortrinn i det globale markedetglobale markedetHar betydelig Har betydelig handlingsromhandlingsrom i forhold andre akti forhold andre aktøørerrer
Men skaper ogsMen skaper ogsåå sosial ekskludering av en liten sosial ekskludering av en liten gruppe av befolkningengruppe av befolkningen
Velferdstrengende innvandrergrupper som vVelferdstrengende innvandrergrupper som våår nye r nye underklasseunderklasse