Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Tydal kommune Arkivsak: 17/82

Møtedato/tid: 14.09.2017 Kl 09:00

Møtested: Storkleppen, rådhus 2

Møtedeltakere: Lars Græsli, leder Toralf Øverås, nestleder Heidi Synnøve Lien Andre møtende: Arve Gausen, Revisjon Midt-Norge IKS. (RMN) Rådmannen Arvid Hanssen, Konsek Kopi: Varamedlemmer, ordfører, rådmann, postmottak RMN, postmottak Tydal kommune, Espen Langset RMN, Wenche Holt RMN, Nea Radio og Selbyggen. Møtet avvikles for åpne dører, i tråd med kommuneloven § 31. Eventuelle forfall, eller spørsmål om habilitet, meldes til Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS v/Arvid Hanssen på telefon 915 82 102, eller e-post: arvid.hanssen@konsek.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trondheim, 07.09.2017 Lars Græsli (sign.) Leder av kontrollutvalget

Arvid Hanssen Daglig leder, Konsek

1

Sakliste Saksnr. Sakstittel 13/17 Godkjenning av protokoll fra kontrollutvalgets møte 11.5.17. 14/17 Prosjektplan forvaltningsrevisjon - Tidlig innsats og tilpasset opplæring. 15/17 Referatsaker til kontrollutvalgets møte 14.9.17. 16/17 Budsjett 2018 og økonomiplan 2019-2021 for kontroll og tilsyn. 17/17 Eventuelt.

2

Godkjenning av protokoll fra kontrollutvalgets møte 11.5.17. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Tydal kommune 14.09.2017 13/17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 17/82 - 1 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Protokollen godkjennes.

Saksutredning Godkjenning av møteprotokoll. Protokollen er tidligere distribuert til kontrollutvalget og ligger på www.konsek.no

3

Prosjektplan forvaltningsrevisjon - Tidlig innsats og tilpasset opplæring. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Tydal kommune 14.09.2017 14/17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE - 217, TI - &58 Arkivsaknr 17/65 - 4 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalget vedtar prosjektplan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon: Tidlig innsats og tilpasset opplæring. Vedlegg Prosjektplan. Saksutredning Kontrollutvalget bestilte i sak 9/17 den 11.5.17 en forvaltningsrevisjon om ressursbruken i skolen, herunder spesialundervisning. Revisjonen deltok ikke i møtet, men sekretariatet videreformidlet synspunkter som kom frem i møtet til revisjonen i brev av 24.5.17 og i samtale med oppdragsansvarlig revisor. Forvaltningsrevisjonen er beskrevet som Tidlig innsats og tilpasset opplæring i prosjektplanen. Revisjonen mener tittelen er mer dekkende for innholdet i bestillingen. Prosjektplanen beskriver metode for gjennomføring. Slik sekretariatet ser det har revisjonen tatt inn punkter som kontrollutvalget ønsker å se på. Revisjonen påpeker, som det også fremgår av bestillingssaken i forrige møte, at det er vanskelig å foreslå tiltak som kan redusere kostnader uten at kvaliteten senkes. Revisor vil berøre dette punktet ved behandlingen av saken I tråd med bestillingssaken vil rapport bli levert i 2018. Resterende timer av revisjonsressurser til forvaltningsrevisjon for 2017, 145 timer, samt 95 timer for 2018 er planlagt brukt til forvaltningsrevisjonen. Det betyr at kontrollutvalget har ca 50 timer udisponert til forvaltningsrevisjon eller andre undersøkelser i 2018. Leveringstidspunkt for rapport er foreslått til 15.4.18. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet mener prosjektplanen er i tråd med signaler som ble gitt i forrige møte. Revisor deltar i møtet og mottar tilbakemeldinger på planen. Det er fortsatt mulig å foreslå justering av enkeltelement i prosjektplanen, hvis kontrollutvalget mener dette er nødvendig.

4

REVISJON MIDT-NORGE IKS

PROSJEKTPLAN 2017 Kommune: Tydal

Prosjekt: Oppvekst

Oppdragsansvarlig: AGA

Prosjektnr.: 2585

Styringsgruppe, dato: 6.9.17

side 1 av 4

Tidlig innsats og tilpasset opplæring

BAKGRUNN I kontrollutvalgets møte den 11.5.2017, sak 9/17, ble det vedtatt å bestille en forvaltningsrevisjon av res-

sursbruk i skolen, herunder spesialundervisning. Revisjon ble bedt om å legge frem ett utkast til prosjekt-

plan som sendes ut i egen sak til kontrollutvalget møte 14.9.17.

I plan for forvaltningsrevisjon for 2017-2020 er følgende omtalt om undersøkelsen:

Tydal bruker mye ressurser til skole og har en høy andel spesialundervisning. Resultater fra 10.klasse

viser at Tydal ligger noe under snittet for andre kommuner (kommunebarometer).

I bestillingssaken vises det blant annet videre til å se på om formelle bestemmelser følges ved tildeling

av spesialundervisning og at vedtak gjennomføres og følges opp på en god måte. Spesifikt ønsker utval-

get at revisor ser på om elever får spesialundervisning uten at PPT har foretatt en utredning.

Kontrollutvalget var opptatt av om ressurser til spesialundervisning settes inn på «riktig» tidspunkt - Tid-

lig innsats. Overgang barnehage/skole ble nevnt spesielt i møtet. Lærere har høy kompetanse. En for-

valtningsrevisjon bør gi tilbakemelding på hvorfor ressursbruken er høy og om det er tiltak som kan vur-

deres for å redusere kostnader uten at kvaliteten på undervisningen senkes.

Kartlegging av ressursbruk, herunder årsakssammenheng er trolig enklere å få belyst enn å foreslå tiltak

som kan redusere kostnader, uten at kvaliteten på undervisningen senkes. Hva som er mulig å få klare

svar på må avklares når utkast til prosjektplan diskuteres og behandles i neste møte.

1.1 TILPASSET OPPLÆRING I SKOLEN Tilpasset opplæring gjelder for alle elever og er et virkemiddel for at alle skal oppleve økt læringsutbytte1.

Det er ingen individuell rett, men skal skje gjennom variasjon og tilpasninger til mangfoldet i undervis-

ningen. Tilpasset opplæring gjelder både for de som følger ordinær opplæring og for de som mottar spe-

sialundervisning. I opplæringen skal skolen ta utgangspunkt i elevenes evner og forutsetninger og verd-

sette et læringsmiljø som tar hensyn til variasjoner. Det er viktig at alle elever møter utfordringer de kan

1 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/tilpasset-opplaring/hva-er-tilpasset-opplaring/

5

REVISJON MIDT-NORGE IKS

PROSJEKTPLAN 2017 Kommune: Tydal

Prosjekt: Oppvekst

Oppdragsansvarlig: AGA

Prosjektnr.: 2585

Styringsgruppe, dato: 6.9.17

side 2 av 4

mestre og utvikle seg etter. Elevenes deltakelse og hva de får ut av opplæringen er avgjørende for om

opplæringen er tilpasset.

1.2 ORGANISERING AV OPPVEKSTOMRÅDET I KOMMUNEN

Tydal kommune har en barne- og ungdomsskole med årstrinn fra 1. til 10. samt SFO tilbud. Følgende

administrative organisasjonskart er oversendt fra rådmannen knyttet til oppvekstområdet i kommunen:

Tydal kommune er videre tilknyttet PPT – Pedagogisk – psykologisk tjeneste i Værnesregionen. PPT

skal utarbeide sakkyndig vurdering der loven krever det. Dette gjelder særlig å tilrå rett til spesialunder-

visning etter grunnskoleloven § 5-1. PPT er rådgivende og veiledende når det gjelder opplæringens inn-

hold, metoder, organisering og omfang.

Rådmann

Heidi Horndalen

Sektor Oppvekst

Sektorleder: Mona Moan Lien 50% stilling/undervisningsinnspektør skole 50 %

Tydal kommunale barnehage

Tjenesteleder: Unni Veiseth

Tydal barne- og ungdomsskole

SFO

Tjenesteleder Kirsten O. Hofstad

Voksenopplæring

Grunnskoleopplæring for voksne

Kulturskole

Bibliotek

6

REVISJON MIDT-NORGE IKS

PROSJEKTPLAN 2017 Kommune: Tydal

Prosjekt: Oppvekst

Oppdragsansvarlig: AGA

Prosjektnr.: 2585

Styringsgruppe, dato: 6.9.17

side 3 av 4

AVGRENSING OG PROBLEMSTILLING

2.1 AVGRENSNING Revisor vil i samsvar med kontrollutvalgets bestilling se på ressursbruk knyttet til undervisning sammen-

lignet med sammenlignbare kommuner og grupper. Det vil også beskrives nøkkeltall til spesialundervis-

ning der disse gir relevant informasjon. Revisor ser det som vanskelig å vurdere ressursreduserende til-

tak knyttet til skolen. Det er relevant å ha fokus på tidlig innsats og tilpasset opplæring for elver. Revisor

vil ha fokus på enkelte områder innen tilpasset opplæring hvor spesialundervisning inngår, samt tidlig

innsats. Områdene er nærmere konkretisert i problemstillingene under.

2.2 PROBLEMSTILLING

Problemstilling 1: Gis grunnskoleopplæring innenfor kommunestyrets rammer?

• Regnskapstall er i samsvar med gitte forutsetninger

• Analyse med relevante nøkkeltall knyttet til ressursbruken i skolen sammenlignet med andre

kommuner og snittgrupperinger.

• Elevtallsutvikling frem til i dag samt fremover

Problemstilling 2. Sikres tidlig innsats i skolen?

• Gode overganger fra barnehage til skole

• Ekstra lærertetthet fra 1. til 4. årstrinn i fagene norsk (samisk) og matematikk

• Avdekking av behov hos elevene

• Læringsresultat blant elevene i skolen

Problemstilling 3. Sikres tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringa?

Aktuelle områder som kan belyses nærmere er:

• Tiltak innen ordinær undervisning skal være utprøvd til elever med behov, før det gjøres sakkyn-

dig vurdering § 5-4, 1. ledd

• Tilpasse opplæring til elever med spesialundervisning innenfor ordinær undervisning

• Er det samsvar mellom tilrådning fra PPT og rektors vedtak om spesialundervisning

o Tilrådning fra PPT følges for alle som har spesialundervisning

o Avvik fra tilrådningen begrunnes i enkeltvedtak om spesialundervisning § 5-3, siste ledd

7

REVISJON MIDT-NORGE IKS

PROSJEKTPLAN 2017 Kommune: Tydal

Prosjekt: Oppvekst

Oppdragsansvarlig: AGA

Prosjektnr.: 2585

Styringsgruppe, dato: 6.9.17

side 4 av 4

• Oppfølging av at elever får spesialundervisning i samsvar med opplæringsplan rapporteres årlig,

jf. § 5-5 2. ledd.

• Statistikk knyttet til spesialundervisning i skolen sammenlignet med andre kommuner og grupper

REVISJONSKRITERIER

For denne undersøkelsen gir opplæringsloven føringer knyttet til spesialundervisning, tilpasset opplæring

og tidlig innsats samt kommunestyrets økonomiske føringer knyttet til opplæringa.

METODE

Revisor ser det som aktuelt å gjennomføre intervju og dokumentgjennomgang av relevante dokumenter

og ansatte knyttet til skolen. Det vil være spesielt fokus på ressursbruk, spesialundervisning og tilpasset

opplæring/tidlig innsats. I tillegg vil det være aktuelt å intervju PPT knyttet til tilrådning om spesialunder-

visning. Statistikk fra SSB og GSI er relevant å fremskaffe for å supplere andre data i undersøkelsen.

Dette vil være tilstrekkelig for å besvare problemstillingene i undersøkelsen.

PROSJEKTORGANISERING OG TIMERESSURSER Prosjektansvarlig er Arve Gausen og medarbeider er Anna Ølnes. I styringsgruppen deltar Espen Langseth og Tor

Arne Stubbe. Forvaltningsrevisjonen gjennomføres med 240 timer og endelig rapport overleveres kontrollutvalgets

sekretariat den 15.4.2017.

8

Referatsaker til kontrollutvalgets møte 14.9.17. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Tydal kommune 14.09.2017 15/17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 17/82 - 3 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Referatsakene tas til orientering. Vedlegg Spørsmål om budsjett i interkommunale selskaper Referat fra møte i kommunesektorens etikkutvalg 11.mai 2017 Varslerens identitet må beskyttes Må finne setterådmann når rådmann er inhabil Skolestart, nye regler mot mobbing, mer svømming og programmering som valgfag Rutine for bruk av gavemidler gitt til mannskapene i brann- og redningstjenesten Svar fra revisor på rutine Møteprotokoll representantskapet Konsek Trøndelag IKS Budsjettkontroll Revisjon - kontrollutvalg pr. aug. 2017. Invitasjon til samling for kontrollutvalg Saksutredning Følgende referatsaker vil bli presentert i møtet:

Kommunal- og moderniseringsdepartementets svar til Konsek, datert 12.6.17, på spørsmål om budsjett i interkommunale selskaper. Varslerens identitet må beskyttes, Kommunal Rapport 6.6.17. Referat fra møte i kommunesektorens etikkutvalg, 11.5.17. Må finne setterådmann når rådmann er inhabil, Kommunal rapport 15.8.17. Nye regler mot mobbing, Kommunal rapport 21.8.17. Rutine for bruk av gavemidler gitt til mannskaper i brann og redningstjenesten. Protokoll fra møte i representantskapet i Konsek Trøndelag IKS. Budsjettkontroll 2017 – Kontroll og tilsyn. Invitasjon til samling for kontrollutvalg 7.november

9

Postadresse Postboks 8112 Dep 0032 Oslo postmottak@kmd.dep.no

Kontoradresse Akersg. 59 www.kmd.dep.no

Telefon* 22 24 90 90 Org no. 972 417 858

Avdeling Saksbehandler Jan Morten Sundeid 22 24 72 49

Spørsmål om budsjett i interkommunale selskaper

Vi viser til brev 4. april 2017, hvor det blir spurt om deltakerkommunene i et interkommunalt

selskap plikter å bevilge midler til selskapet i tråd med det budsjettvedtaket

representantskapet i selskapet har vedtatt.

Bakgrunn

Bakgrunnen for spørsmålet er at lov om interkommunale selskaper § 18 tredje ledd om

årsbudsjettet ble opphevet fra 1. januar 2014. Bestemmelsen lød:

Dersom selskapets budsjett forutsetter tilskudd fra deltakerne, er budsjettet ikke

endelig før kommune- eller fylkeskommunedeltakernes budsjetter er behandlet etter

kommuneloven § 45 nr. 4, for såvidt angår tilskuddet.

Departementets vurdering

Departementet vil i det følgende gjøre greie for hvordan departementet vurderer spørsmålet

ovenfor. Departementet understreker at kommuner og interkommunale selskaper har et

selvstendig ansvar for å anvende loven og et selvstendig ansvar for de vedtakene de treffer.

I Prop. 119 L (2011-2012) s. 33 forklares bakgrunnen for og innholdet i lovforslaget slik:

Departementets vurdering i høyringsnotatet var at gjeldande § 18 tredje ledd er ei

overflødig føresegn, og departementet føreslo å oppheve den. Framlegget i

høyringsnotat inneber at selskapets budsjett vil vere å rekne som endeleg når det er

vedteke av representantskapet, men at budsjettet må reviderast dersom det oppstår

vesentlege endringar i inntekter og utgifter i forhold til det som er budsjettert.

Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS

Kongens gt. 9

7013 TRONDHEIM

Deres ref Vår ref

17/1896-2

Dato

12.06.2017

10

Side 2

Budsjettvedtak vil altså være endelig for selskapet når det er vedtatt av representantskapet.

Det følger imidlertid av § 19 at dersom det oppstår vesentlige endringer i inntekter og utgifter

i forhold til det som er budsjettert, skal slike avvik følges opp av selskapets styre med et

forslag til revidert budsjett som skal behandles av representantskapet. I høringsnotatet til

lovendringen står det følgende om denne bestemmelsen:

Denne føresegna gjeld også dersom det oppstår avvik mellom det selskapet har

budsjettert som inntekter frå deltakarane, og det deltakarane faktisk kjøper eller gir av

andre ytingar til selskapet.

Departementet mener på denne bakgrunn at forarbeidene er klare på at lovendringen ikke

skal forstås slik at representantskapets budsjettvedtak er bindende for deltakerkommunene.

Tvert imot må representantskapet behandle budsjettet på nytt dersom det er vesentlig avvik

mellom det representantskapet har budsjettert med av inntekter/tilskudd fra

deltakerkommunene og det deltakerkommunene faktisk bevilger i sine budsjetter.

Med hilsen

Siri Halvorsen (e.f.)

avdelingsdirektør

Jan Morten Sundeid

fagdirektør

Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer

11

REFERAT

Referat fra møte i Kommunesektorens etikkutvalg 11. mai 2017 Tilstede Tora Aasland Toril Eeg Anne Hafstad Tor Dølvik Katalin Nagy Lene Conradi Paul Leer-Salvesen Forfall: Camilla Dunsæd Nils Røhne Fra KS-administrasjonen Lise Spikkeland Anne Margrete Fletre Christine Haga Sørlie Hilde Ravnaas, sak 8

5/17 Godkjenning innkalling, saksliste og referat

Innkalling og saksliste til møte, samt referat fra 8. februar godkjent 6/17 Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner

Sissel Trygstad og Anne Mette Ødegård fra FAFO presenterte hovedfunn fra rapport om ytringsfrihet og varsling i kommunal sektor som er gjennomført på oppdrag fra KS. Presentasjonen følger referatet. Noen spørsmål som er stilt: hva preger ytringsbetingelsene i kommunal sektor, og benyttes varslingsretten? I tillegg har FAFO gjennomgått varslingsrutiner i 50 kommuner. Momenter fra diskusjonen Utvalget anbefaler at kommunenes systemer rundt varsling har maksimal åpenhet. Erfarer at nyansatte som får utlevert varslingsplakat sammen med arbeidsavtale, likevel svarer at de ikke kjenner kommunens rutiner. Viktig at varslingsmottak har legitimitet, både mottak i linja og ev andre kanaler. Utfordring at varsler sitter med inntrykk av at det ikke hjalp å varsle – viktig å gi tilbakemelding til varsler i en egnet form. Innbyggere som «varsler» til folkevalgte om kommunens ansatte kan være krevende å håndtere selv om de ikke er varslere i lovens forstand. Viktig å ha mulighet til å varsle anonymt, selv om det har noen klare utfordringer. Funn fra rapporten brukes inn i arbeidet med å revideres KS veileder om varsling. Se mer i diskusjonen nedenfor.

Fra: KS administrasjonen Dato: 30.05.2017

Til: Kommunesektorens etikkutvalg Dokument nr.: 15/00849-37

Kopi til:

12

7/17 Innspill til revidert veileder fra KS om varsling og ytringsfrihet Solfrid Vaage Haukaas og Cecilie Sæther, KS advokatene, utfordret etikkutvalget til å gi innspill til veilederen. Å omtale ytringsfrihet er krevende – behov for høy presisjon fordi om noe omtales feil kan det gi feil praksis. Understreker at målgruppe for veilederen er arbeidsgivere i kommunesektoren - de som har ansvar for å implementere prosessen i kommunen. Veilederen skal utformes med tanke på at rutiner rundt varsling og ytring må bearbeides i hver enkelt kommune, veilederen er ikke en «klipp og lim» oppskrift. Momenter fra diskusjonen Viktig å ha med endel om ytringsfriheten, at de som ytrer seg må møtes med åpen dialog. Bør henvise tydelig til lovforarbeidene til ytringsfrihetskommisjonen. Nivå på språk og innhold treffer målgruppa «arbeidsgivere» godt slik veilederen er skrevet nå. Viktig at det legges opp til at kommunene selv har en prosess i egen virksomhet – for å sikre eieforhold i egen kommune. Teksten pt er lesbar og et godt utgangspunkt for egne diskusjoner. Spørsmål om veilederen også er rettet mot/kan brukes av kommunens selskaper? Kommunestyrenes eiermelding bør si noe om varsling i selskapene. Bør ha med noe om når varsel gjelder rådmannen, og når det politiske nivået må håndtere varselet – altså hvordan skal vi hjelpe ordfører i å håndtere et varsel? Noen alternativer da kan være å ha eget varslingssekretariat uavhengig av linja, eller å oppnevne setterådmann? En veileder fra KS bør oppfordre til at det varsles i ordinære kanaler, men at det bør være en alternativ kanal. Spørsmålet om nasjonalt varslerombud kan være en god idé, det bør være et tema for vurdering, men ikke en del av veilederen. Lokale ombud kan bli uhåndterlig og for krevende, særlig i små kommuner. Veilederen bør definere hva som er varsling, avvik osv. Kanskje ikke god idé å trekke inn kontrollutvalget, de bør heller få en årlig gjennomgang av erfaringene – hvor mange saker og hvordan er det håndtert. Det bør også kommunestyre ha. Etikkutvalget trekkes gjerne inn i videre diskusjoner om veilederen.

8/17 FOU Etisk standard i kommunesektoren - status og verktøy Oslo Economics er tildelt FOU oppdrag og presenterte prosjektet som skal pågå fram til januar 2018. Presentasjonen følger vedlagt. Prosjektet er i en oppstartsfase skal resultere i en kartlegging av status i kommunene og et verktøy for å vurdere etisk standard: «slik kan man jobbe med etikk i kommunen». Etikkutvalget er referansegruppe for prosjektet, det innebærer å ha en rådgivende rolle med utgangspunkt i utvalgets ståsted. En egen prosjektgruppe i KS-administrasjonen har den løpende dialogen i prosjektet. Oslo Economics kommer tilbake til utvalget i møtene høsten 2017.

9/17 Etikk i kommunal planlegging

Som en oppfølging etter møte 28. november i fjor ble la KS-administrasjonen fram et notat om temaet «Etikk i kommunal planlegging». Kort gjennomgang av notatet og ønske om at temaet tas opp igjen i neste møte. Lene og Toril utfordres til å innlede om etiske utfordringer i rollen som hhv ordfører og rådmann når det gjelder kommunal planlegging. En generell utfordring er at det i mange byggesaker så er muligheten for å utøve skjønn i hht Plan- og bygningsloven er knyttet til juridisk skjønn, og ikke politisk skjønn. Det må arbeides mer med det framlagte notatet, beskrive prosesser og eksempler, og senere vurderes om eller hvordan et slikt notat skal følges opp. Utvalget utfordres til å komme med flere eksempler på at etiske utfordringer i planlegging.

10/17 Kommunerevisjon – uavhengig og tillitsbyggende Nina Neset, leder i Romerike revisjon og medlem av kommunelovutvalget innledet om muligheter og utfordringer ved ulike løsninger for kommunal revisjon – kommunalt/interkommunalt eller å konkurranseutsette. En lovendring i 2004 åpnet for at kommuner kan konkurranseutsette revisjon. I den

13

forbindelse kom også bestemmelser om kommunerevisors uavhengighet, omtalt i Ot prop i tilknytning til lovendringen. Det kan være utfordringer knyttet til begge løsninger, men krav til både kompetanse og trygghet gjelder uavhengig av løsning. Revisor skal selv ha system og stille spørsmålet: er det noe som truer min uavhengighet?

Verken i KMD eller i kommunelovutvalget har spørsmålet om konkurranseutsatt vs egen revisjon vært tema som er viet spesiell oppmerksomhet. Lovutvalget var opptatt at kommunene måtte ha valgfriheten

Momenter fra diskusjonen På spørsmål om hva skal til for at revisjonen skal fungere godt svarte Neset at en må forvente av revisjon at denne fanger opp dersom det hersker ukultur i kommunen. Videre at en revisor må følge utviklingen, evne å fange opp hvor kommunen har sine utfordringer, og allokere sine ressurser der det er behov for det. Flere perspektiver ble trukket frem; man må være bevisst på hva det vil si å være i en konkurransesituasjon. Det er kontrollutvalget som har revisjonen på anbud, ikke kommunestyrene, og det er ofte i samarbeid med flere kommuner, det er ikke noe problem. Kanskje det er lurt i seg selv å skifte revisor av og til. Binding mellom revisor og kontrollutvalg kan bli tett. Etikkutvalget ga uttrykk for at det var en nyttig orientering og samtale om temaet. Utvalget ser ikke noe behov for ytterligere å følge opp spørsmålet om revisjon og uavhengighet.

11/17 Eventuelt

- Neste møte er 14/9. Da får utvalget besøk av Herwig van Staa, talsmann for saker om etikk og

transparens i Europarådets kommunalkongress og lokalpolitiker i Østerrike.

- Deretter 23. november i Sandnes. Det legges ikke opp til overnatting så sant det ikke kreves for å nå

fram.

Møte ble avsluttet ca kl. 15

14

Varslerens identitet må beskyttes Identiteten til den som varsler må anses som et «personlig forhold» underlagt

taushetsplikt, skriver jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. Kommunal Rapport 06.06.2017

SPØRSMÅL I det siste har vi hatt flere saker der det har vært spørsmål om vern av varsleres identitet. Har arbeidsgiver taushetsplikt om hvem som har varslet om svikt eller feil?

SVAR I arbeidsmiljøloven § 2–4 nr. 1 er det fastsatt at: «Arbeidstaker har rett til å varsle

om kritikkverdige forhold i virksomheten». Og i alle fall for ansatte i offentlig tjeneste må det tilføyes at de ikke bare har rett,

men også plikt, til å varsle om slike forhold. I lovens § 2–4 nr. 1. første setning, er det videre fastslått at: «Gjengjeldelse mot

arbeidstaker som varsler i samsvar med § 2–4 er forbudt.» Den som er varsler, vil imidlertid uansett ofte være i en sårbar posisjon, og kan bli

utsatt for både sosiale og tjenestemessige sanksjoner. Vern av varslere er en grunnleggende betingelse for at varslingsretten skal fungere, og det viser seg at i praksis får varslingen svært ofte ubehagelige konsekvenser for den som varsler.

Ønsket om anonymitet er derfor forståelig og ofte velbegrunnet. Alle dokumenter i en varslersak skal journalføres og arkiveres, men som

utgangspunkt må identiteten til den som varsler, anses som et «personlig forhold» som er taushetspliktbelagt, og derfor må sladdes fra alle saksdokumenter som offentligheten får innsyn i.

Et annet spørsmål er imidlertid om den som er gjenstand for varsling, og dermed utsatt for tjenestemessig kritikk eller andre reaksjoner, har krav på å få vite hvem

som står bak. Taushetsplikten gjelder ikke overfor den som er part i saken, men i forvaltningsloven

§ 19, siste avsnitt er det en regel om at: «Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han … ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder … forhold som av

særlige grunner ikke bør meddeles videre.» Svaret må da være at hvis det er tale et varsel som blir behandlet som et rent tips,

ved at kommunen foretar en selvstendig undersøkelse av forholdet som danner grunnlag for den videre saksbehandlingen, kan – og bør – den holde varslerens identitet skjult også for den som ved varslet har blitt part i saken.

Men hvis de opplysningene som gis i varslet, følger saken videre og blir en del av

grunnlaget for de vurderingene som foretas, må den som varslet er rettet mot, som alminnelig regel ha krav på å få vite hvem varsleren er, for å kunne ta til motmæle.

Hvis varslet er gitt anonymt, noe som ofte vil være det klart klokeste for varsleren, må det fortsatt tas imot og behandles, men da vil kommunen bare kunne bruke det som et tips for videre undersøkelser, og ikke legge noen vekt på de opplysningene

som gis i varslet når saken behandles, ut over det man selv har klart å finne ut. Anonyme beskyldninger er det ofte vanskelig å beskytte seg mot.

15

Må finne setterådmann når rådmann er inhabil Kommunal Rapport 15.08.2017

Når rådmannen er inhabil, må innstilling til et folkevalgt organ utformes og avgis av noen

som ikke er tilsatt i kommunens administrasjon, slår jussprofessor Jan Fridthjof Bernt

fast. Et vesentlig poeng er at innstillinger fra administrasjonen som klar hovedregel vil

være avgjørende for utfallet av saken når det treffes vedtak i et politisk organ, skriver

Jan Fridthjof Bernt. Skriv ut

SPØRSMÅL: Hvis rådmannen er inhabil i en sak, kan andre i administrasjonen skrive

innstilling til vedtak i vedkommende folkevalgte organ?

Bernt svarer

I forvaltningsloven § 6, tredje avsnitt, er det fastsatt at hvis en overordnet tjenestemann

er inhabil, «kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet

tjenestemann i samme forvaltningsorgan». For rådmannen er dette da alle som er tilsatt

i kommunens administrasjon.

Bestemmelsen gjelder der det treffes «avgjørelse». Den avskjærer i utgangspunktet ikke

at personer som er underordnet en inhabil sjef, medvirker ved saksforberedelsen når de

ikke selv treffer avgjørelse i saken. Spørsmålet blir da om det å utforme en innstilling til

et folkevalgt organ som så treffer vedtak, er en «avgjørelse» som går inn under denne

regelen, eller bare saksforberedelse, som altså kan foretas også av en underordnet når

andre skal treffe vedtak.

Rettstilstanden er litt usikker her, men de beste grunner taler for at denne bestemmelsen

også avskjærer den som underordnet en inhabil sjef, fra å avgi innstilling eller uttalelse

der dette fremtrer som et separat, formalisert og selvstendig ledd i

beslutningsprosessen. Slike innstillinger er undergitt offentlighet og partsinnsyn, og

fremtrer som resultatet av «sluttført saksbehandling» fra administrasjonens side.

Saksforberedelsen er med andre ord avsluttet. På det mer praktiske plan er det et

vesentlig poeng at slike innstillinger som klar hovedregel vil være avgjørende for utfallet

av saken når det treffes vedtak i et kollegialt organ. Slike kollegiale organer – herunder

folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner - vil normalt ikke ha mulighet for å

gjennomføre en uttømmende og selvstendig vurderinger av de premissene og

vurderingene som er lagt for avgjørelsen i innstillingen fra administrasjonen. Dermed vil

regelen i § 6, tredje avsnitt, i de fleste saker bare være et tomt skall om den ikke gjelder

også for slike innstillinger.

Dette betyr at når rådmannen er inhabil, må innstilling til et folkevalgt organ utformes og

avgis av noen som ikke er tilsatt i kommunens administrasjon. Det mest praktiske er da

at dette gjøres av administrasjonen i en nabokommune.

16

Skolestart: Nye regler mot mobbing, mer

svømming og programmering som valgfag Kommunal rapport 21.08.2017

Flere endringer trår i kraft når skoleåret kommer i gang. Nye regler gjelder for å

håndtere mobbing, og skolen kan få dagbøter hvis den ikke følger opp. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sier det er viktig at skolen tar tak i ting

med én gang de oppstår. Skolene har fått det som kalles en aktivitetsplikt, som erstatter enkeltvedtak i

mobbesaker. Plikten innebærer at alle som jobber på skolen, skal følge med, varsle og gripe inn

overfor mobbing. Skolen har plikt til å følge opp saken straks. Elever og foreldre har mulighet til å klage direkte til Fylkesmannen hvis de mener at skolen ikke gjør nok.

– På denne måten sier regjeringen klart ifra om at mobbing ikke skal skje. Det skal nytte å si fra og regelverket skal virke for elevene, sier Isaksen.

Skolen må også dokumentere hva de gjør, slik at saken eventuelt kan overprøves. Om skolen ikke gjør jobben sin, kan den i ytterste konsekvens ilegges dagsbøter.

Det nye regelverket mot mobbing gjelder også på skolefritidsordningen og leksehjelpen.

Endringen er imidlertid tidligere kritisert av Foreningen Mobbing i Skolen, som frykter at elevenes rettigheter svekkes ved at en juridisk knagg inn i forvaltningsloven forsvinner

Ferdighetsprøve i svømming

Det blir også mer svømming i skolen for de yngste. Fra skoleåret 2017–2018 blir det obligatorisk med ferdighetsprøve for elever på 1. til 4. trinn. Dette var tidligere frivillig, men nå skal alle skoler gjennomføre det.

– Svømming er ikke noe du lærer i løpet av noen få timer, og siden prøven består av testøvelser, får skolene en pekepinn underveis om hvilke elever som trenger ekstra

støtte, sier Isaksen.

Fjerdeklassinger skal blant annet kunne svømme 100 meter på magen og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene. Ferdighetsprøven består av i alt sju forskjellige testøvelser fra 1. til 4. trinn.

Programmering som valgfag

Nytt av året er også at alle ungdomsskoler kan tilby programmering som valgfag. Faget har tidligere blitt tilbudt som prøveprosjekt på utvalgte skoler.

– Det har vært stor interesse for programmering som valgfag, og vi åpner nå for at alle skoler som ønsker det, kan tilby faget til sine elever. Det vil fortsatt være opp til den enkelte skole hvilke valgfag som tilbys, sier kunnskapsministeren.

17

Til våren skal alle ungdomsskoler tilby elever nettbaserte hjelpemidler på eksamen i

10. klasse. Elevene vil på denne måten sikres mest mulig lik praksis når det gjelder hvilke hjelpemidler de får bruke på eksamen. Kunnskapsministeren mener det vil gi elevene en opplevelse av at eksamen er mer rettferdig.

En annen endring som trer i kraft, er at skoletilbud til flyktninger skal styrkes. Barn som kommer til Norge, skal får grunnskoleopplæring så raskt som mulig og senest

innen én måned, opplyser Kunnskapsdepartementet.

18

� � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �

� � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � !" # � $ � � % � � � � � � � # & ' � � ( � � � � ) � � � % ' � $ � � � � � % � % � � % *# � $ � � % � � � � � + + % � ,# � $ � � % � � � � � + + % � $ � � %, - � � � $ � � % ' � % � � % � % $ � � $ � � % � � � � � + + � ( � $ � � � � � � . % � � % � � � � � % ' % � / % � - � � % ( � $ � � 0 � 1 � � $ � �( � � � � � % � � % � 2 & � � % $ � 3 � % � � % � ' $ � + � � % � � % � � � � $ ' � % � % $ � � � � 4 ' � % ' � % � � % � � �� � � � � � � + % � % $ � � % � % � � % � �

19

" 5 % � � % + % � � � � % � � � 4 � % � � % � + 4 % � � % % � � % � � � ' � % � � % � � % � � � � � � � � % . + � � � $ � � � � . � � % � % � � % % � � % �� � � % � & � % � � % � � � % � % � � % � � $ � 4 + 4 � $ � � % 5 % � � % + % � � � � % � � % � � � � % � � � � $ � % 5 � � ' � $ � � % � + 4 % � � � $ � ( 6 � � $ �� 4 � % *

20

21

22

23

24

25

26

27

28

SAMLING FOR

KONTROLLUTVALG

7. november 2017 -

Quality Hotel Panorama, Tiller

inviterer til

29

Budsjett 2018 og økonomiplan 2019-2021 for kontroll og tilsyn. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Tydal kommune 14.09.2017 16/17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE - 033, TI - &30 Arkivsaknr 15/112 - 10 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for 2019 – 2021 og budsjett for 2018 med en ramme på kr 657.000, inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget, vedtas. Vedlegg Budsjettforslag kontrollutvalget 2018 og økonomiplan 2019-2021 Saksutredning I henhold til forskrift om kontrollutvalg (§ 18), går det frem at kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll- og revisjonsarbeidet skal følge formannskapets budsjettinnstilling til kommunestyret. Kontrollutvalget fremmer herved en sak om budsjett for kontrollutvalgets virksomhet og kjøp av revisjons- og sekretariatstjenester for 2018 i Tydal kommune.

Budsjettet for 2018 – med økonomiplan 2019 – 2021. Kontrollutvalgets budsjett inneholder utgifter til selve driften av utvalget, samt utgifter knyttet til kjøp av sekretariatstjenester for kontrollutvalget og kjøp av revisjonstjenester. Kontrollutvalgets egen virksomhet Kontrollutvalget må ha mulighet og midler til å skaffe seg kunnskap og kan delta i erfaringsutveksling og samlinger sammen med andre kontrollutvalg. Kommunal – og Regionaldepartementet har i sine 85 anbefalinger for styrket egenkontroll i kommunene pekt på opplæring av kontrollutvalg som et viktig område. Nytt kontrollutvalg etter valget høsten 2015 fremmet forslag og fikk vedtatt økte rammer for opplæring og tapt arbeidsfortjeneste gjennom egen sak til kommunestyret i 2016. Budsjettet for utvalgets virksomhet ble ikke endret for 2017. Sekretariatet foreslår, på bakgrunn av aktiviteten i 2017 og budsjettkontrollen per august 2017 at en heller ikke for 2018 øker rammen for utvalgets egen virksomhet. Det er heller ikke lagt inn en økning videre i økonomiplanperioden, men nivået må vurderes årlig. Det er i tråd med praksis de senere år lagt opp til 5 møter i 2018, i tillegg til ett felles møte med kontrollutvalgene i Værnesregionen.

Kjøp av sekretariatstjenester Tydal kommune kjøper sekretariatstjenester for kontrollutvalget hos Konsek Midt-Norge IKS. Dette er i henhold til den inngåtte avtalen om interkommunalt samarbeid. Selskapet har fått 21 nye eiere og skifter navn til Konsek Trøndelag IKS. Da representantskapet i Konsek Trøndelag IKS behandlet budsjettrammene for 2018 i sitt møte den 28.8.17, ble det lagt til grunn en økning av honorar på 3% fra 2017 til 2018 for Tydal kommune. Økonomiplantallene er basert på en framskriving ut fra prinsippene skissert i sammenslåingsdokumentet. Representantskapet vil årlig vedta

30

kommende års budsjett for hver enkelt kommune og det ble presisert at tallene i økonomiplanen er usikre. Kjøp av revisjonstjenester For revisjonstjenester er tilbakemeldingen fra ledelsen i dagens revisjonsselskap at det ikke vil bli vedtatt noe nytt budsjett for 2018 for Revisjon Midt-Norge SA, som blir Tydal kommunes nye leverandør av revisjonstjenester. I sammenslåingsdokumentet er det imidlertid presisert at honorarene i det nye revisjonsselskapet skal videreføres på dagens nivå. Budsjettet og økonomiplanen er derfor basert på vedtatt økonomiplan for Revisjon Midt-Norge IKS, datert 26.9.16. Økningen av revisjonshonoraret fra 2017 til 2018 er på 4%. Budsjett 2018 og økonomiplan for perioden 2019-2021: Spesifisert forslag til budsjett for 2018 følger som vedlegg, men hovedtallene for 2018 og perioden 2019-2021 gjengis nedenfor:

Budsjett

2017

Budsjett Forslag 2018

Øk.plan 2019

Øk.plan 2020

Øk.plan 2021

Kontrollutvalget

148.000

148.000

148.000

148.000

148.000

Utgifter til sekretariatstj. for kontrollutvalget

122.000

126.000

138.000

151.000

155.000

Utgifter til revisjon 367.000 383.000 399.000 415.000 432.000

Sum driftsutgifter 637.000 657.000 685.000 714.000 735.000

Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Kontrollutvalgets sekretariat tilrår at kontrollutvalget slutter seg til sekretariatets vurderinger og anbefaler utvalget å be kommunestyret om å vedta kontrollutvalgets forslag til økonomiplan for 2019 – 2021 og budsjett for 2018. Budsjettet som sekretariatet har satt opp for 2018 har en netto ramme på kr 657.000, inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget. Dette er en økning på kr 20.000 eller 3.1% i forhold til budsjett for 2017.

31

Budsjettforslag kontrollutvalget i Tydal kommune.

1059 Telefongodtgjørelse 396 1080 Godtgjørelse folkevalgte (Utvalgsleder) 21 000 20 000 20 000 1082 Godtgjørelse tapt arbeidsfortjeneste 58 000 60 000 46 213 1083 Møtegodtgjørelse (6 møter satser 2016) 11 000 10 000 10 000 1099 Arbeidsgiveravgift 7 000 7 000 4 903

Sum lønnskostnader 97 000 97 000 81 512

Driftskostnader

1103 Abonnement, tidsskrift 7 000 7 000 3 395 1116 Servering, bevertning 3 000 2 000 2 366 1150 Kurs opplæringstiltak 24 000 24 000 16 660 1160 Bilgodtgjørelse oppgavepliktig 7 000 7 000 6 891 1178 Reiseutgifter ikke oppgavepliktig 6 000 7 000 3 426 1196 Kontingent 4 000 4 000 1 400

Sum Driftskostnader 51 000 51 000 34 138

Kontrollutvalget samlet 148 000 148 000 115 650 Kjøp fra IKS

1375 Revisjon Midt-Norge IKS 383 000 367 000 357 700

1375 Konsek Trøndelag IKS 126 000 122 000 119 000

1375 Sum Kjøp fra IKS 509 000 489 000 476 700 Sum Kostnader, total ramme kontroll og tilsyn 657 000 637 000 592 350

Administrativt forslag til kontrollutvalgets møte 14.9.17.

Art Betegnelse Budsjett 2017 Regnskap

2016

Forslag budsjett

2018

32

Eventuelt. Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Tydal kommune 14.09.2017 17/17 Saksbehandler Arvid Hanssen Arkivkode FE - 033, TI - &17 Arkivsaknr 17/82 - 2 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Saken legges fram uten innstilling.

33