Mindfulness i ¸st og vest: samme praksis, mange drakter? Roald E. Kristiansen

  • View
    46

  • Download
    3

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Mindfulness i øst og vest: samme praksis, mange drakter? Roald E. Kristiansen Institutt for historie og religionsvitenskap Institutt for religion og idehistorie HSL / UIT Norges Arktiske Universitet. Mindfulness i internasjonal kontekst. Jon Kabat-Zinn (1944-) - PowerPoint PPT Presentation

Text of Mindfulness i ¸st og vest: samme praksis, mange drakter? Roald E. Kristiansen

PowerPoint-presentasjon

Mindfulness i st og vest:samme praksis, mange drakter?Roald E. KristiansenInstitutt for historie og religionsvitenskapInstitutt for religion og idehistorieHSL / UIT Norges Arktiske Universitet

Mindfulness i internasjonal kontekstJon Kabat-Zinn (1944-)Prof.em. i atferdsrelatert og preventiv medisin ved University of Massachusetts Medical SchoolSentral person i mindfulness-bevegelsen (Scandinivian Centre for Awareness Training)Studerte hos buddhistiske lrere som Thch Nhat Hanh og Zen-mesteren Seung Sahn. Aktiv i Cambridge Zen Center.Hans Mindfulness-based stress reduction-program tilbys av medisinske sentra, sykehus og helseorganisasjoner.

Founding convener of the Consortium of Academic Health Centers for Integrative Medicine, and serves on the Board of the Mind and Life Institute, a group that organizes dialogues between the Dalai Lama and Western scientists to promote deeper understanding of different ways of knowing and probing the nature of mind, emotions, and reality.Mindfulness i norsk kontekstAndries J. Kroese (1941-)Prof.em. i karkirurgi (Aker sykehus).40 rs erfaring med oppmerksomhets-trening og er utdannet instruktr ved Center for Mindfulness in Medicine, Healthcare & Society, U.Mass. Hospital.Etterspurt kursleder i OT i Skandinavia. Underviser pasienter og helsepersonell, psykologer og nringslivsledere.

Begrepet mindfulnessKabat-Zinns definisjonMindfulness means paying attention in a particular way; on purpose, in the present moment, and nonjudgmentally (1994: 4)UtdypingEssensen av mindfulness er vre fullt bevisst opplevelsene vre i hvert eneste yeblikk, pen for hva enn livet mtte tilby og fri for dominans av vanemessige, automatiske, kognitive rutiner som ofte er mlorienterte og, i en eller annen form, knyttet til nsket om at ting er annerledes enn de er (John Teasdale, sitert i Egeland 2009: 17)Presentert ut fra et effektivitetsperspektivTeknikkene hjelper deg til stenge ute stress og uromomenter i hverdagen slik at du blir mer tilstede i yeblikket og fokusert p det du holder p med. Ved vre hundre prosent konsentrert om den oppgaven du holder p med, jobber du tryggere og mer effektivt, og fr unnagjort mer. Samtidig fr du en roligere og mer avslappet hverdag uten stress (www.positiv.no)

Religion presentert som irrelevantReligionshistorisk bakgrunnMindfulness, the heart of Buddhist meditation, is at the core of being able to live life as if it really maters. It has nothing to do with Buddhism. It has to do with freedom Mindfulness is so powerful that the fact that it comes out of Buddhism is irrelevant (KZ i Morris 2010)Both the method they [Buddha og hans etterflgere] used and the fruits of those investigations are universal, and have nothing to do with any isms, ideologies, religiosities, or belief systems (KZ 2005:25)Forankrer ideen om mindfulness i det allmenneLikevel er det ikke noe spesielt ved vkent eller oppmerksomt nrvr. Kjernen i bevisst tilstedevrelse er i sannhet allmenngyldig. Det er mer et sprsml om vr evne til innsikt enn om en bestemt religion, filosofi eller verdensanskuelse (KZ 2009:5)Ikke i strid med religionMindfulness will not conflict with any beliefs or traditions [] It is simply a practical way to be more in touch with the fullness of your being [] (KZ 1994:6)

Noen problemerKabat-Zinns argumentasjonsform: buddhistiske kilder brukes normativt for begrunne pstanden om at buddhismens lre ikke er spesifikt knyttet til buddhismen, og anvender s dette til legitimere buddhistisk praksis som universell vitenskap (Justnes 2013:65).Religise ideer legitimert gjennom argumentasjonsformpremiss: moderne vestlig vitenskap antas som universell (absolutt sann)premiss: religise ideer kan uttrykkes p en vitenskapelig formDisse religise ideer er universelle (og dermed absolutt sanne).Strategi:mindfulness skyves bort fra det religise feltettalen om universell vitenskap anvendes i stedet som retorisk ressurs.I en kontekst hvor vitenskap er spass viktig, oppstr det [] behov for sterilisere et fenomen som mindfulness, og selge det som vitenskap (Justnes 2013: 67)

Dobbeltkommunikasjon?Mlet med OT er leve livet fullt ut med alle opp- og nedturer langs den horisontale aksen, mens vi samtidig har kontakt med den trygge, tidlse Stillheten med stor S i den vertikale aksen. Denne Stillheten er identisk med den universelle skaperkraften, kilden til alt. Den kristne mystikeren Meister Eckhart sa for flere hundre r siden: Stillheten er det nrmeste du kan komme Gud. Skaperkraften i vertikalen manifesterer seg gjennom skaperverket (Kroese 2011:56).Skapertanken relateres ikke til religion, men til kvantefysikk. Religise symboler frikobles fra religion og gjenreises i det allmenne for derved settes inn i et strre perspektiv.Budskapet avgrenses fra religion samtidig som religionens symbolsprk brukes for gi mening og dybde til meditativ praksis.

Mindfulness i buddhistisk kontekstMindfulness oversettelse av begrepet sati (satipahna). Satipatthna Sutta.Mindfulness innebrer et oppmerksomt nrvr overfor kropp, flelser, sinn og mentalt innhold uten at en griper inn. Idealet er forbli uavhengig slik at en ikke blir opptatt av hva en erfarer og binder seg til dem hverken positivt eller negativt.Kontekst. Buddhas frste tale til sine disipler: redegjr for sin oppvkning og forklarer sin erkjennelse i fire punkter (de fire edle sannheter)Punkt 4 handler om den 8-foldige vei og har tre hovedpunkter: rett visdom (praja), rett levevis (tale, handling, livsfrsel) og rett religis praksis. Rett praksis bestr av (rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon.Mindfulness: rett oppmerksomhet er et skritt p vei til full oppvkning (bodhi), den sinnstilstand der en har utslokket livets drivkrefter (grdighet, hat og uvitenhet) som holder mennesket fanget i kretslpet av fdsel og dd (samsara).Mindfulness i buddhistisk praksis

Dhukkha: livet kjennetegnes av utilfredshet (lidelse)Samudaya: utilfredsheten har en rsakNirodha: rsaken til utilfredsheten er begjretMagga: begjret utslukkes ved flge den 8-foldige veiRett visdom (praja)Rett etikk (sla)Rett praksis (samdhi)bestrebelseoppmerksomhetkonsentrasjonErkjennelsenMindfulnessMindfulness i buddhistisk praksisOppvelse i rett oppmerksomhet (mindfulness). Viktig bevare grunnleggende sinnsro overfor alle ytre impulserOppmerksomhetstrening som en sentral del av buddhistisk meditasjonspraksis:Sittestilling (viktig for oppn ro og stabilitet)Observasjon av tanker og flelser uten gripe innvelser for forst og analysere prosessene (innsiktsmeditasjon)Praksisen skal sttte opp under bestrebelsen og konsentrasjonen av den analyse av tilvrelsen som til slutt frer til rett visdom (praj) og etikk (ila).

Mindfulness i st og vest:samme praksis, mange drakter?Dalai LamaSkeptisk. Anbefaler lre av egne religise tradisjonerThich Nhat Hanhpen og upya-orientertThanissaro bhikku (Geoffrey DeGraff)Forsiktig pen, men klar p at meditativ praksis i seg selv er en religis aktivitetMange drakterUlike praksiserReligionsforstelse?

ReferanserKabat-Zinn, Jon. 1994. Wherever You Go There You Are: Mindfulness Meditation in Everyday Life. New York: Hyperion., 2005. Coming To Our Senses: Healing Ourselves and the World Through Mindfulness. London: Piatkus., 2009. 108 leksjoner i mindfulness: Bevisst tilstedevrelse i hverdagen Oslo: Arneberg.Egeland, Rebekka. 2009. Lev livet n: mindfulness i hverdagen. Oslo: Pantagruel.Justnes, rstein. 2013. Og det har ingenting med religion gjre. Mindfulness-basert stressreduksjon. Din. Tidsskrift for Religion og Kultur 2: 62-79.Kroese, Andries J., 2011. Fint bli eldre med oppmerksomhetstrening mindfulness. Oslo: Aschehoug.Morris, Nomi. 2010. Fully experiencing the present: a practice for everyone, religious or not. Intervju med Jon Kabat-Zinn i Los Angeles Times 2.oktober 2010. URL: http:/articles.latimes.com/2010/oct/02/l-me-1002-beliefs-meditation-20101002.