Å lære et andrespråk og å lære fag på andrespråket · PDF file— ”Vanligvis har eleven et stykke vei å gå, og på denne veien fra gryende forståelse til kompetent bruker

Å lære et andrespråk og å lære fag på andrespråketOm å se språklige og faglige utfordringer i sammenheng

Innlegg på oppstartskonferanse i regi av Kompetanse Norge 1.6.2017

06.06.2017

Struktur på innlegget

— Trekk ved andrespråkslæring og flerspråklighet— Utfordringer for andrespråksinnlæreren:

— Ordkunnskap— Tekstkunnskap— Kulturkunnskap

— Språklige utfordringer i fagtekster— Alle faglæreres medansvar for språklig tilrettelegging

— Didaktiske implikasjoner

Presentasjonens tittel 06.06.2017

Noen forskningsfakta om andrespråkslæring

— Det tar tid å lære et andrespråk så godt at det kan brukes som redskap for læring (4-6 år)

— Læringsprosessen påvirkes av egenskaper ved innlæreren - nivå på førstespråket, kognitiv kapasitet, individuelle særtrekk etc. → interne faktorer

— Og av egenskaper ved miljøet andrespråket læres i -kvalitet på undervisning, tilgang på kontakt med personer som har språket som morsmål, grad av opplevd inkludering etc. → eksterne faktorer


Noen markerte trekk ved norsk språk

— Mange vokallyder mange konsonantkombinasjoner, tonemforskjeller

— Tre grammatiske kjønn, ubestemt og bestemt form av substantiv (og adjektiv)

— Verbalet på fast andreplass i helsetninger (utsagnssetninger)

— Utstrakt bruk av sammensatte ord


Språk og kultur som personer med norsk som førstespråk sosialiseres inn i

— Ord og uttrykk man lærer gjennom språklig sosialisering på sitt morsmål

— Kulturelle praksiser som regnes som mer eller mindre felles ‘norske’ (utelek, friluftsliv, vintersport, hytteliv, barnetog, bursdagsfeiring etc.)

→ språk og kultur som det for ofte tas for gitt at ‘alle’ kan


Hva innebærer det å være flerspråklig?

Tospråklighet

Bruk av flere språk

Identifikasjon med flere

språk

Språklig kompetanse

6

Flerspråklighet som verdi og ressurs i skolen

— NOU 2010:7, Mangfold og mestring (Østbergutvalget):

— Verdien av flerspråklighet i norsk skole underkommuniseres.

— De peker på at det fins et handlingsrom for i større grad å se flerspråklighet som verdi for den enkelte og for landet innenfor eksisterende lovverk

— Sentralt å anerkjenne elevens kompetanse på førstespråket.

— Skifte fokus fra bare å være opptatt av det eleven ikke kan (norsk) til å vise interesse for at eleven har en muntlig, kanskje også skriftlig kompetanse i et annet språk

— Elever som blir sett og får anerkjennelse for sine kompetanser øker sin skolemotivasjon (for eksempel Skaalvikog Skaalvik 2005)

8

Kjennetegn ved andrespråksinnlæreren

•For eksempel arabisk

Førstespråk

•Begrepet ‘interlanguage’ lansert av Selinker (1972)

Mellomspråk•Norsk

Målspråk

9

Kjennetegn ved mellomspråk

• Dynamisk → utvikler seg i takt med innlærerens forståelse • Viser innflytelse fra førstespråket (morsmålet)• Forenklinger av former • Utelatelser av ord/former • Tendens til generalisering av innlærte regler på målspråket• Viser formvariasjon – samme ord/bøyningsform kan skrives på ulike

måter i samme tekst → NB! Læring pågår!

10

Å lese på andrespråket

— Lesing som grunnleggende ferdighet – sentralt for tilegnelse av fagstoff i alle fag

— Lesing som meningsskapende aktivitet der tre instanser er involvert:— Leseren— Teksten— Konteksten (Austad 1997)

— Egenskaper ved disse instansene og samspillet mellom dem står sentralt i leseprosessen


Egenskaper ved leseren

— For å forstå en tekst må leseren ha tilgang til den bredden og dybden i ordforrådet som teksten forutsetter

— For å forstå en tekst må leseren ha en erfaringsbakgrunn som passer med tekstens innhold –kognitiv forskning – skjemateori— Vi knytter ny kunnskap til kjent kunnskap— Mangler leseren det aktuelle skjemaet, vil forståelsen av

teksten bli vanskelig


Egenskaper ved teksten

— Teksten kan inneholde lavfrekvente ord som er såkalte dagligord og derfor forutsettes kjent

— Teksten kan inneholde flerordsuttrykk som er vanskelig å forstå

— Teksten kan ha mange metaforiske uttrykk— Teksten kan være bygd opp med klar sammenheng

mellom sentrale referenter → enkel å forstå— Teksten kan være bygd opp med mange implisitte

tekstbånd → vanskeligere å forstå— Teksten kan ha et komplisert tematisk mønster Presentasjonens tittel 06.06.2017

Andrespråksleserens doble oppgave

— Tilegne seg språk parallelt med tilegnelsen av fagstoff →— Medfører mer tid og bevisst tilrettelegging— Faglærer må bidra aktivt inn i språklæringsarbeidet


Hva vil det si å kunne et ord? Golden (2014)

• Formell kunnskap: Uttale, staving, bøying• (gutt+en+s), avledning (bo – bebo, flaks – uflaks)

• Syntaktisk kunnskap: Plassere ordet riktig i setninger• Semantisk kunnskap: Kjenne til ulike betydninger

• (bjørnen sover, en sovende paragraf)

• Pragmatisk kunnskap: Hvilke sosiale, formelle og stilistiske sammenhenger brukes ordet i? Er det et fagord eller et hverdagsord? Hva assosieres det med?

15

Sentralt å skille ord og begrep

— «Ord tilhører språket, begreper tilhører tanken»

— Ord er kun tilfeldige og språkspesifikke merkelapper på fenomener og forhold

— Er begrepet lært, kan en lett tilegne seg den nye merkelappen – altså det nye ordet – for dette begrepet 16

Homografi og feillesninger på norsk

— Homografi – ord som skrives likt, men som har ulike betydninger og som kan uttales ulikt

— «Den visste ikke at det vakre og fine også er skjørt og lett å ødelegge…»

— «…at den fløy lukt inn i gapet på hvalen» Setninger fra Nasjonale prøver i lesing for 5.trinn 2016

Hva må vi vite om disse ordene for å kunne lese dem på riktig måte?Hvilke feillesninger kan vi se for oss i disse eksemplene?


Tematisk mønster

— Et begrep som beskriver relasjonen mellom ord og uttrykk som hører sammen i en tekst, men som ikke nødvendigvis har en eksplisitt uttrykt sammenheng

— Begrepet er formulert av Lemke (1990)— Laursen (2006) anvendte begrepet i et

forskningsprosjekt som undersøkte elevers forståelse/mangel på forståelse av innholdet i fagtekster i naturfag på 7. trinn og i videregående opplæring

— Krevende for elever å måtte fylle inn ‘tomme plasser’ i det tematiske mønsteret


Når leseren må fylle tekstens ‘tomme plasser’

«Fjellreven regnes som Norges mest truede pattedyr. Et avlsprosjekt ble derfor startet i 2005 i et forsøk på å styrke den ville norske fjellrevbestanden. Året etter ble det født seks valper.» Utdrag fra naturfagverket Yggdrasil 7. trinn, Aschehoug 2008.

Hvilke ord er helt sentrale å forstå for å skape mening i dette utdraget? Hvilke relasjoner mellom ord er det nødvendig at leseren selv finner fram til og forstår? Hvem er det i naturfagklasserommet som bistår andrespråkseleven i dette meningsskapende arbeidet?Presentasjonens tittel 06.06.2017

Hva vet vi om læringsformer som gir god uttelling for andrespråksinnlæreren?

— Siden 1990-tallet har internasjonal andrespråksforskning vist oss at språklig samhandling er spesielt gunstig for andrespråksinnlæreren

— Å bruke språket aktivt øker forståelsen for ord og uttrykk og det påvirker også språkets formside

— Å inngå i aktiv dialog med brukere av målspråket utvikler innlærerens språkferdigheter


Utforskende samtaler i klasserommet

— Elev-elev samtaler — Lærerstyrte plenumssamtaler— Begge disse samtaleformene kan utføres på en

dialogisk og utforskende måte— Elevene må få mulighet til selv å komme med innspill

og å prøve ut disse innspillene sammen med andre


Den lærerstyrte klassesamtalen kan fungere læringsfremmende når

— læreren tenker gjennom hvilke ord i fagets tekster som potensielt kan være utfordrende for en andrespråkselev – inkludert de ordene som han/hun tar for gitt at ‘alle forstår’

— læreren stille åpne spørsmål som bidrar til utforsking og refleksjon og utfordrer elevene til å resonnere

— læreren gir rom for elevinnspill og følger opp disse — Læreren legger opp til høy deltakelse fra

enkeltelevene for eksempel ved å stille færre spørsmål og å gi tid til forberedelse gjennom parsamtale


Elev-elev-samtalen

— Viktig at elevene får modell for pararbeid/gruppearbeid – at de sosialiseres inn i en måte å kommunisere på

— Viktig at oppgavene som gis er tydelige og samtidig så åpne at de utfordrer elevene til å bruke egne ord og ‘tenke høyt’ sammen

— ”Vanligvis har eleven et stykke vei å gå, og på denne veien fra gryende forståelse til kompetent bruker kan elevenes jevnaldrende være en faglig-sosial ressurs” (Michelet, 2011, s. 50).


Lærersamarbeid

— Norsklærer har et hovedansvar for arbeid med språkutvikling – alle faglærere har medansvar → forutsetter struktur for samarbeid mellom norsklærer/lærer i særskilt norsk, faglærer og eventuelt tospråklig lærer/morsmålslærer

— Samarbeid om hva som skal gjennomgås og hvordan— Tema i faget — Vanskelige ord i faget, utvalg av ord som er sentrale for et gitt

tema— Målet er å skape sammenheng, gjenkjennelse og

mening i språk- og faglæring for andrespråkseleven (se for eksempel Egeberg og Fulland, Statped 2017)


Documents

Å lære et andrespråk og å lære fag på andrespråket · PDF file— ”Vanligvis har eleven et stykke vei å gå, og på denne veien fra gryende forståelse til kompetent bruker