Lover: struktur, anatomi og språk

  • Published on
    22-Feb-2016

  • View
    79

  • Download
    0

DESCRIPTION

Lover: struktur, anatomi og sprk . Dag Wiese Schartum. Hva nsker vi oppn med lovgivningen?. Lover som effektivt styringsverkty (eller bare som politisk signal?) Lover for gjennomfre internasjonale forpliktelser, jf srlig ES-avtalen - PowerPoint PPT Presentation

Transcript

Lover: struktur, anatomi og sprk

Lover: struktur, anatomi og sprk

Dag Wiese SchartumHva nsker vi oppn med lovgivningen?Lover som effektivt styringsverkty (eller bare som politisk signal?)Lover for gjennomfre internasjonale forpliktelser, jf srlig ES-avtalenDirektiver legger klare fringer p innhold, struktur, sprk mvForordninger gjelder direkte som norsk lov (utenfor norsk kontroll)Lover som virkemiddel for ivareta private interesserLover som rettssikkerhetsgarantiM uansett vre forstelig for adressatene, og derfor vre tilpasset sitt publikumKan derfor vre stor forskjell p lover som henvender seg til allmennheten og lover som gjelder spesialiserte feltRetningslinjen br imidlertid uansett vre at lovene skal vre s forstelig at det muliggjr demokratisk meningsutveksling og kritikk

Borgerne blir ikke klar over egen rettsstilling Vegrer seg for sette seg inn i hvilke regler som gjelder Misforstr og overser mv rettslige reguleringer Lider rettstap eller gjr seg skyldig i overtredelser Forvaltningen pfres etterarbeid Veiledning Rundskriv Tolkningsuttalelser Nye regler? Private m ske ytterligere rettsavklaring Klager Sksml og tvister Juridiske utredninger Advokathjelp Hva kan uklarhet fre til?Hva gjr en lov brukervennlig?TilgjengelighetFormell tilgjengelighetPraktisk tilgjengelighetStrukturEkstern lovstruktur (mellom lover)Rettsreglenes fragmentariske karakterInterne henvisningsstrukturerProsedyreorientert struktur?OmfangAlt i lov eller noe i forskrift?Flere ord kan gi bedre formidling av innholdOmfattende lovtekster kan gjre leseren motlsInnholdBr vanligvis vre nok lese loven (ikke forskrifter ogs)Enkle eller komplekse regler?MillimeterrettferdighetFirkantete regler og automatisering farvel rettferdighet?Sprk Ekstern lovstrukturGjelderForholdet mellom loverForholdet mellom lov og forskriftHva br styre hvor vi skal plassere bestemmelsene?Etter emneEtter adressatFamilie av lover (jf. f.eks. lover vedrrende helse)Generelle lover og spesielle lover (jf. lex specialis)HenvisningsstrukturerEksplisitte henvisninger til annen lov eller enkeltbestemmelser i andre loverImplisitte sammenhenger (begrepsbruk, regelkunnskap)Regi-/veiviserbestemmelser (bestemmelser uten materiell betydning, se f.eks. aml 9-1 annet ledd og 9-5) Hva br st i loven og hva br st i forarbeidene?Kan ikke regne med at folk flest leser forarbeideneForarbeidene br primrt inneholde forklaringer, presiseringer og eksempler mvForarbeidene m ikke inneholde materielle regler Lover om personvern som eksempelPersonopplysningsloven (pol) (generell, abstrakt)Helseregisterloven (spesiell, omfattende, noe mer konkret)Arbeidsmiljloven kap. 9 (spesiell, begrenset, henvisning til pol)Fravr av bestemmelser om personopplysningsvern i forvaltningslovenLovers anatomiByggesteinerDeler (spesielt omfattende lover; straffeloven, tvisteloven)Kapitler (omfattende lover, mer enn 20 30 )ParagraferOverskriftEnkelt og dobbelt nummereringIkke mer enn 4 5 leddLeddNytt ledd for hver regelFotnoter brukes ikke (men Lovdata setter p uoffisielle fotnoter)Vanlige innholdsmessige elementerFormlsbestemmelseSaklig virkeomrdeGeografisk virkeomrdeLegaldefinisjoner ...Forskriftshjemler (spredt eller felles)Straff, erstatning mvEndringer i andre loverIkrafttredelse

Om forholdet mellom lov og forskriftDefinisjonForskrift: avgjrelse som treffes under utving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter) og som gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer (jf fvl 2 bokstav c jf bokstav a)Forskriftsdefinisjonen er materiell, dvs. den kommer an p innholdet og ikke for eksempel hva regelverket er kaltForskriftskompetanseBlir til i samsvar med fvl kapittel VIIKompetansen til utve offentlig myndighet flger vanligvis av lov (delegert lovgivning)Br vre forsiktig med bruke forskrifter for fastsette inngripende innhold, jf legalitetsprinsippetMed mindre legalitetsprinsippet krever lovhjemmel kan forskrifter ogs gis med utgangspunkt i plenarvedtak i StortingetForskrift kan vre foretrekke dersom innholdet er spesialisert og dersom en forventer hyppige endringerEn forskrift m alltid holde seg innen forskriftshjemmelen og kan ikke st i motstrid med bestemmelser i lovenLovgiver angir om det er Kongen eller vedkommende departement som skal vre forskriftsmyndighet (men ikke hvilket departement) Delegasjon?StrukturSkal alltid vise til hjemmelenAlle forskriftshjemler i en lov blir gjerne samlet i n forskriftForskrifter (eller deler av forskrifter) kan vre felles for flere loverEksempelet personopplysningsforskriften

LovsprkKorte setninger og bruk av dagligsprk (eller ekspertsprk?)Unng konstruerte begreper (men vanlige)Presise begreper men ikke definisjonssykeKansellilistenUnng danske ord (anbringe plassere, befordre - frakte, begjre be om, erlegge betale, hervrende her [osv]Konsekvent ordbruk (ikke variere av litterre grunner)

Vaghet og skjnnNaturlig norsk er i utgangspunktet vagt, men lovgiver kan bruke vage ord og uttrykk og skjnn bevisstEksempler fra personopplysningsloven:

Brukes f.eks. nr lovgiver ikke vet nok om virkeligheten eller forholdene er for komplekse og vanskelige ha dekkende oppfatning omKan gi rom for konkret vurdering og dermed fleksibilitet og rettferdighetGir imidlertid veldig lite forutberegnelighet og setter andre enn eksperter p sidelinjenI noen tilfelle kan forskriftsregulering vre alternativ

berettiget interesse (pol 8 bokstav f) saklig begrunnet (pol 11) uforholdsmessig vanskelig (pol 22) anses utilrdelig (pol 23) vesentlig betydning (pol 22 og 37) forsvarlig behandling (pol 29) srskilt behov for overvkingen (pol 38) behovet for overvking klart overstiger den enkeltes interesse (pol 38a)