Læreplan bokmål

7/28/2019 Lreplan bokml

1/29

Lreplan i norskog samfunnskunnskap forvoksne innvandrere


2/29

s.2

Innledning

Introduksjonsloven, kap.4, hjemler obligatorisk opplring i norsk og samfunnskunnskap

for voksne innvandrere p 300 timer, hvorav 50 timer skal vre samfunnskunnskap p

et sprk innvandreren forstr. Obligatorisk opplring innebrer ogs rett til individu-

elt tilrettelagt opplring. I tillegg til 300 timer fr kommunene plikt til gi ytterligere

opplring inntil 2700 timer for personer som har behov for slik opplring for n nivB1 (det tilsvarer Norskprve 3) i Det felleseuropeiske rammeverket for sprk.

Opplringen i norsk og samfunnskunnskap skal gi innvandreren mulighet for likestilling,

deltakelse og integrering i det norske samfunnet. Avgjrende for at dette skal

kunne skje, er at opplringen gir innvandreren mulighet for bruke sin medbrakte

kompetanse.

Planen bygger p de overordnede prinsippene i lreplanverkets generelle del.

Beskrivelsen i sprknivene i lreplanen tar utgangspunkt i Common European

Framework of Reference for Languages: Learning, teaching, assessment (2001). Dette er et

rammeverk for sprklring, undervisning og vurdering utarbeidet i regi av Europardetsavdeling for moderne sprk. Rammeverket er et resultat av forskning og pedagogisk

erfaring innenfor dette fagfeltet gjennom de seneste rene. Det beskriver og definerer

ulike sprkniv, og beskrivelsen viser hvilke kunnskaper og ferdigheter som er

ndvendige p disse nivene.

I trd med det lringssynet som uttrykkes i rammeverket, forutsettes det at

opplringen skal ta utgangspunkt i deltakernes personlige forutsetninger, sosiale

bakgrunn og lokale tilhrighet, og tilpasses den enkeltes forutsetninger og behov for

opplring. Mlet for opplringen er bidra til gi mennesker i voksen alder adgang

til kunnskap, innsikt og ferdigheter som fremmer den enkeltes verdiorientering ogpersonlige utvikling, og styrker grunnlaget for selvstendig innsats og samarbeid med

andre i yrke og samfunnsliv.

Lreplanen for norsk og samfunnskunnskap beskriver den sprkopplringen som

danner grunnlag for videre skolegang, utdanning og yrkesliv. Voksne har rett til opplring

p bde grunnskolens og den videregende skolens omrde etter visse forutsetninger.

Retten gjelder for alle voksne, ogs voksne innvandrere.

Utformingen av planen, som er utradisjonell i forhold til det vrige lreplanverket,

begrunnes med at mlgruppen er s innbyrdes forskjellig at det er ndvendig for

lreren ha bde en helhetlig oversikt over og en mer detaljert beskrivelse av de trespor som er beskrevet.


3/29

s.3

Samfunnskunnskap

Grunnlaget for denne planen er at demokratiet ligger som fundament for all virksom-

het i vrt samfunn. Individets rettigheter og plikter balanseres mot samfunnets krav

og forpliktelser overfor den enkelte. Utvalget av emner som er tatt med i planen, skal

illustrere dette. Emnene har ikke prioritert rekkeflge, bortsett fra emne 1, Innvandrer

i Norge. Dette er et emne som omhandler den frste tiden i Norge og hvilke ret-tigheter og plikter den enkelte har. Derfor er det naturlig at dette emnet gjennomges

frst og dermed danner grunnlag for arbeidet med de vrige emnene.

Kunnskaper og ferdigheter i sprk og kjennskap til samfunnsforhold er viktige forut-

setninger for kunne delta aktivt i samfunns- og arbeidsliv og i fellesskapet generelt.

For fremme integreringsprosessen fr innvandrere og flyktninger opplring i norsk

og samfunnskunnskap. Opplringen i samfunnskunnskap skal gis p et sprk de forstr,

men er i tillegg ogs en integrert del av norskopplringen og skal foreg gjennom hele

opplringsforlpet.

Opplring i samfunnskunnskap p et sprk deltakerne forstr, m vrepedagogisk tilrettelagt p samme mte som norskopplringen og tilpasses de ulike

deltakergruppene og deltakernes forutsetninger, behov og nsker. Den pedagogiske

tilretteleggingen innebrer ikke bare formidling, men ogs dialog og bearbeiding

av stoffet. Deltakergruppene bestr av mennesker med ulik utdanning og med ulik

kulturbakgrunn, og dette krever ulike arbeidsmter. Deltakerne har egne nsker og

behov, og det vil pvirke hva man velger legge vekt p innenfor de enkelte emnene.

Det er viktig tilpasse formidlingsformen til mlgruppens forutsetninger.

For alle deltakere er det viktig at opplringen i samfunnskunnskap inneholder mter

med institusjoner, arbeidsplasser og personer, og at undervisningen blir forankret lokaltog knyttet til deltakernes behov.

I samfunnskunnskap og i utvalget av emner tas det utgangspunkt i at informasjonsbe-

hovet er tosidig: Det norske samfunnet vil gi informasjon om noe, og den som kommer

til Norge, nsker informasjon.

I planen er det satt opp sju obligatoriske emner, men omfanget av de enkelte emnene

blir bestemt av deltakernes forutsetninger, nsker og behov.


4/29

s.4

Emner i 50 timer samfunnskunnskap

Innvandrer i Norge Demokrati, velferd og verdier Helse Skole, utdanning og kvalifiseringArbeid, arbeidsliv og arbeidsmarked Barn og familie Befolkningsstruktur og naturforhold

Enkelte temaer er ikke egne emner, men tas opp med enkelte deltakergrupper der det ernaturlig i punktene ovenfor. Dette gjelder

kvinners rettigheter kjnnslemlestelse arrangerte ekteskap/tvangsekteskap

Informasjonssking, som handler om hvor og hvordan deltakerne kan finne informasjon relaterttil egne behov, integreres i alle emnene.

Samfunnskunnskap som strekker seg utover de 50 timene obligatorisk opplring, vil vre inte-grert i den mlstyrte planen for opplring i norsk.

I alle emner i samfunnskunnskap skal kunnskap om norsk kultur i vid forstand integreres. Medtanke p at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn, er det viktig ta opp sprsml som viser atulike samfunn bygger p ulike verdier.

Emne 1 Innvandrer i NorgeEmnet tar opp hvor viktig det er for innvandreren lre norsk for kunne delta aktivt i det norskesamfunnet og for ivareta sine rettigheter og plikter i Norge.

Emne 2 Demokrati, velferd og verdierEmnet tar opp demokratiet i Norge og de verdiene som ligger til grunn for demokratioppfatningenog den norske lovgivningen. Dette gjelder for eksempel de rettigheter og plikter enkeltindividet har,likestilling, ytringsfrihet og religionsfrihet. Det gis en innfring i den kristne og humanistiske kulturarvensom ligger til grunn for det norske samfunnet. Emnet tar ogs opp offentlige velferdsordninger, innenhelse-, trygde- og sosialsttteordninger, og forholdet mellom individets og samfunnets ansvar.

Emne 3 HelseEmnet omfatter hvordan det norske helsevesenet fungerer, og hvordan en kan ta seg fram for

f tilgang til de tjenestene en trenger, for eksempel ordningen med fastlege, helsestasjoner

for barn, skolelege og tannhelse. Emnet skal ogs belyse hvordan kosthold og fysisk aktivitetinnvirker p helsetilstanden. Ryking og inntak av for eksempel sukker i relasjon til nye

folkesykdommer som diabetes og overvekt kan ogs vre en aktuell problemstilling. Under

dette emnet br en ogs ta opp kjnnslemlestelse der det er naturlig og ndvendig.

Emne 4 Skole, utdanning og kvalifiseringEmnet omfatter det norske utdanningssystemet, samarbeid mellom hjem og skole, etter- ogvidereutdanning, kvalifiseringsmuligheter og godkjenningsordninger for utenlandsk utdanning.


5/29

s.5

Emne 5 Arbeid, arbeidsliv og arbeidsmarkedEmnet tar opp hvordan en tar seg fram i det norske arbeidsmarkedet, og hvilke aktrer en kanforholde seg til. Utgangspunktet for arbeidet med temaet m vre deltakernes arbeidsnsker,arbeidskompetanse og muligheter i Norge. Det er viktig rette oppmerksomheten mot

jobbmuligheter, jobbsking, lnns- og arbeidsvilkr, forventninger hos arbeidsgiver og muligheterfor opprette egen virksomhet.

Emne 6 Barn og familieEmnet tar opp familien i Norge. Deltakerne fr vite hva som forventes av foreldre, og hvilke ytelsersamfunnet gir dem. Emnet tar opp familiemnstre, kjnnsroller, samlivsformer, barns rettigheter, bar-neoppdragelse og faser i livet. Andre viktige emner er bolig- og boformer.

Emne 7 Befolkningsstruktur og naturforholdEmnet omfatter hvor og hvordan folk i Norge bor og lever, nyere inn- og utvandring, norskgeografi, klima og naturforhold.


6/29

s.6

NorskopplringDet overordnede mlet for opplring i norsk for voksne innvandrere er at kursdeltak-

erne skal kunne n et ferdighetsniv i norsk som setter dem i stand til bruke eller bygge

videre p sin medbrakte kompetanse i utdanning, arbeid og samfunnslivet for vrig. Dette

m imidlertid skje innenfor de rammene som er gitt. Utover de 300 timene begrenses den

grunnleggende, offentlig finansierte opplringen i norsk med samfunnskunnskap av nivet

B1 (tilsvarer nivet i Norskprve 3). Noen f vil n dette nivet etter 300 timer, andre vilbruke inntil 3000 timer.

Strukturen i lreplanen

Tre sporLreplanen legger til grunn at deltakerne p norskkurs erfaringsmessig deler seg i tre

hovedgrupper nr det gjelder sprkinnlring. En slik inndeling gjr det mulig gi del-

takerne en mest mulig tilpasset opplring som ivaretar hensynet til deltakernes behov.

Opplringen i de ulike sporene tar utgangspunkt i deltakernes forutsetninger og mlenefor opplringen. Det betyr at tempoet og progresjonen i opplringen vil vre ulik for de

tre sporene. I tillegg vil arbeidsmtene, lremidlene og gruppestrrelsene mtte variere.

Deltakerne er ikke bundet til fortsette i samme spor gjennom hele opplringsforlpet.

De kan skifte mellom sporene dersom progresjonen er raskere eller langsommere enn det

som viser seg passe deltakeren.

Spor 1Spor 1 er tilrettelagt for deltakere med liten eller ingen skolegang. Deltakerne er uvant

med bruke skrift som redskap fordi de ikke har ftt tilstrekkelig lese- og skriveopplringp morsmlet. Deltakerne p spor 1 er vant til motta informasjon og lre gjennom

muntlig sprk, praktiske erfaringer og arbeid. Mangelen p skoleerfaring gjr at de ogs m

arbeide med utvikle strategier for lring samtidig som de tilegner seg norsk. Morsmlet

deres vil vre et viktig redskap i tilegnelsen av det nye sprket. Opplringen har langsom

progresjon. Mlet for opplringen for deltakerne p spor 1 er at de skal f tilstrekkelige

sprkkunnskaper til ta videre opplring eller g ut i arbeidslivet.

Spor 2Spor 2 er tilrettelagt for deltakere som har en del skolegang. Deltakerne er vant til bruke

skriftsprket som redskap for lring, men mange kan ha bakgrunn fra en skoletradisjonder reproduksjon av kunnskaper str sentralt. Derfor m de arbeide med utvikle

lringsstrategier som er viktige i det norske skolesystemet, blant annet ansvar for egen

lring, kritisk tilnrming til og refleksjon rundt lrestoffet. Mange har en viss kompetanse

i et fremmedsprk, en erfaring som er nyttig for utvikle sprklig bevissthet som kan

brukes i norskinnlringen. Opplringen har middels progresjon. Mlet for opplringen for

deltakerne p spor 2 er komme opp til et sprklig niv som gjr dem i stand til g over

i grunnskole, videregende opplring eller ut i arbeidslivet.


7/29

s.7

Spor 3Spor 3 er tilrettelagt for deltakere som har god allmennutdanning. Noen har ogs fullfrt

utdanning p hyskole- eller universitetsniv. Deltakerne er vant til tilegne seg kunnskap

ved hjelp av skriftsprket, og mange har lrt ett eller flere fremmedsprk. Mange har

sprklig bevissthet, effektive lringsstrategier og arbeider selvstendig. Opplringen har

rask progresjon. Mlet for deltakerne p spor 3 vil ofte vre n et ferdighetsniv i norsk

som gjr det mulig fortsette til videregende skole, ta hyere utdanning eller g ut i ulike

yrker. Kommunen har imidlertid bare plikt til tilby gratis opplring til niv BI med til-

hrende Norskprve 3.

De deltakere som kan n niv B2 p spor 3 innenfor rammen av 300 timer opplring,

skal f tilbud om det. Niv B2 er det nivet som gir adgang til hyskole og universitet.

Deltakerne vil imidlertid ikke tilbys gratis prve p dette nivet.

Det antas at f deltakere med rett til opplring vil kunne n niv B2 (norsk p hyere

niv) i lpet av 300 timer. Det er imidlertid ikke noe i veien for at kommunen kan

tilby opplringen opptil niv B2 p spor 3. Kommunen har ingen plikt, men kan dekke

opplringen slik at den blir gratis for deltakerne, eller den kan kreve deltakeravgift fordem som nsker ytterligere opplring.

Fire sprkniver

Sprklige ml for opplringenDe sprklige mlene for opplringen blir i denne lreplanen beskrevet p fire sprkniver:Niv A1, niv A2, niv B1 og niv B2 slik de er beskrevet i rammeverket.De samme nivbeskrivelsene brukes for hvert spor.

Nivene i rammeverket er brukt som ml i lreplanen

globale ml- en generell mlbeskrivelse

delml for fem sprkferdigheter- en beskrivelse som inneholder lister over hvilke sprkhandlinger deltakerne mestrerp de ulike nivene. Hver av de fem ferdighetene lytte, lese, skrive, snakke og samtale erbeskrevet spesifikt. En deltaker kan vre p ulike niver i ulike ferdigheter

kjennetegn ved sprket

- en beskrivelse av ordforrd og struktur i sprket.


8/29

s.8

Fire domenerInnholdet i opplringen er organisert i fire domener. Et domene er betegnelsen p en

arena eller sosial sammenheng for sprkbruk. I lreplanen er sprklring knyttet til det

personlige domenet, det offentlige domenet, opplringsdomenet ogyrkeslivsdomenet. Det

personlige domenet omfatter personlige forhold og familierelasjoner. Det offentlige

domenet refererer til individets bruk av og deltakelse i tilbud og tjenester i samfunnet,

kultur og fritidstilbud, forholdet til mediene osv. Opplringsdomenet omfatter det somhar med utdanning og opplring gjre, og yrkeslivsdomenet handler om aktiviteter,

oppgaver og forhold knyttet til arbeid utenfor hjemmet.

Hvert domene rommer mange emner. Oversikten over emnene er veiledende og m

ikke oppfattes som en rigid ramme for opplringen. Interesser og behov innenfor den

enkelte gruppe vil pvirke vektleggingen og valget av emner. Emner som blir behandlet p

lavere niv, kommer tilbake p hyere niv i en stadig mer omfattende og utvidet form.

Utviklingen av emnene gr fra det nre og konkrete til det allmenne og mer abstrakte.

Etter niv A1 er det mulig knytte norskopplringen nrmere til yrkeslivsdomenet

og/eller opplringsdomenet. Vektleggingen kan gi henholdsvis en yrkestilknyttetopplring, en utdanningsforberedende opplring eller en mer allment rettet opplring.

Dette er viktig for gjre norskopplringen motiverende og nyttig for deltakerne.

InntaksvurderingPlassering p spor og niverI forkant av kurset vil en inntaksvurdering vre ndvendig. Den kan best av en

samtale, eventuelt med tolk eller med bistand av en person som deltakeren har med

som medhjelper. I inntakssamtalen gir deltakeren opplysninger som er relevante forplasseringen p spor og p niver. Det kan for eksempel vre

utdanningsbakgrunn

yrke

arbeidserfaring

deltakerens framtidsplaner

tidligere norskopplring

kunnskaper i fremmedsprk

Inntaksprosessen kan ogs innebre ferdighetstester i morsml, fremmedsprk og

norsk. Slike tester gir et bilde av deltakerens forutsetninger for lre norsk. Det kan

vre aktuelt teste for eksempel

lesehastigheten p morsml

skriveferdigheten p morsml

kjennskapen til og lesehastigheten p det latinske alfabetet

hastigheten i avskrift

ferdighetsnivet i norsk

ferdighetsnivet i fremmedsprk

Morsmlets betydningMange har et morsml som er sprktypologisk fjernt fra norsk. Det medfrer en mer

arbeidskrevende lringsoppgave nr de skal lre norsk. Deltakerne vil derfor brukeulik tid p n de samme mlene. Selv deltakere med god allmennutdanning og med

hyere utdanning eller akademiske yrker som ml kan p grunn av morsmlet ha

strre utbytte av f opplring p spor 2 i stedet for spor 3 i en periode.


9/29

s.9

Behov for spesiell tilretteleggingDet er ogs viktig finne ut om deltakeren har spesielle behov som har betydning for

tilretteleggingen av opplringen.

FleksibilitetOpplringen m organiseres fleksibelt og gi mulighet for at deltakeren kan skifte spor

underveis i opplringsforlpet.

Individuell planMlet med norskopplringen vil for de fleste deltakerne vre arbeid eller videre

opplring/utdanning. Det skal utarbeides en individuell plan for den enkelte, jf. 19 i

introduksjonsloven. Planen skal utarbeides i samarbeid med den enkelte og utformes p

bakgrunn av den enkeltes kompetanse, forutsetninger, livssituasjon og videre planer for

livet i Norge. Den skal oppgi ml for opplringen, tidsrammen for n mlene og antall

timer som tildeles. Den m ogs angi hvor og nr opplringen skal finne sted.

Yrkestilknyttet norskopplringEn yrkestilknyttet opplring vil kunne foreg i kombinasjon med arbeidspraksis eller kursinnenfor en gitt bransje eller nringsvirksomhet. Da legges vekten p yrkeslivsdomenet,

og de sprklige aktivitetene relateres til dette uten at opplringen innskrenkes til bli en

konkret opplring i fagsprk. Vekten kan legges p yrkeslivsdomenet over kortere eller

lengre perioder og kan fylle hele eller deler av kursdagen.

Skolerettet norskopplringFor alle deltakere som planlegger enten fullfre eller begynne p en utdanning, vil det

vre naturlig legge vekt p opplringsdomenet. Det gjelder alle utdanningsniver, fra

grunnskole til utdanning p hyskole og universitet. Dette innebrer at opplringen

i strre grad preges av temaene i dette domenet, og at arbeidsmtene i skolen, studie-teknikk og fagenes terminologi str sentralt.

Vurdering og dokumentasjonDen nasjonale dokumentasjonsordningen for norsk bestr av sentralt utarbeidede

ferdighetsprver p tre niver. I tillegg m lreren srge for gi deltakerne kontinuer-

lige tilbakemeldinger om den enkeltes sprklige progresjon.

FerdighetsprverDet foreligger tre sentralt utviklede prver, en for hvert av de tre frste nivene som erbeskrevet i lreplanen. To prver er avsluttende og dokumenterer et oppndd sprkniv, en

prve er til bruk underveis, fortrinnsvis for deltakere med langsom progresjon.

Prve underveis

Norskprve I for voksne innvandrere (niv A1). Skal brukes diagnostisk for deltakere med

langsom progresjon (avvikles lokalt etter behov).

Avsluttende prver

Norskprve 2 for voksne innvandrere (niv A2). Prvebevis foreligger.

Norskprve 3 for voksne innvandrere (niv B1). Prvebevis foreligger.


10/29

s.10

Norskprve 2 for voksne innvandrere (niv A2) og Norskprve 3 for voksne

innvandrere (niv B1) utarbeides sentralt og avvikles p fastsatte datoer. For begge

prvene gjelder at deltakerne melder seg opp til prven nr de i samarbeid med lreren

vurderer at nivet er ndd. Prvene mler bde muntlige og skriftlige ferdigheter slik de er

beskrevet i planen. Den muntlige og skriftlige delen av norskprvene kan tas hver for seg.

Deltakerne p spor 1 kan ta bare den muntlige delen av prvene.

Tilbakemelding til deltakerne underveis er en ndvendig del av opplringen. Detvirker bevisstgjrende og motiverende, og det fremmer lringen. Som grunnlag for

vurderingen kan lreren bruke deltakersamtaler, observasjoner og prver. Norsk-

prve 1 for voksne innvandrere (niv A1), eksempelprver av Norskprve 2 for voksne

innvandrere (niv A2) og Norskprve 3 for voksne innvandrere (niv B1) kan brukes som

grunnlag for vurdering underveis.

MappevurderingMappevurdering kan gjres p grunnlag av ulike oppgaver og arbeider deltakerne

utfrer som ledd i norskopplringen. Mappen kan i tillegg inneholde dokumentasjon

p ulike kvalifikasjoner deltakeren har, samt dokumentasjon p deltakelse i relevanteaktiviteter. Dette kan vre ekskursjoner, arbeidspraksis og skjemaer for egenvurdering.

Mappen er bde et metodisk verkty og en vurdering underveis som dokumenterer

hvor langt deltakeren er kommet i norskopplringen.

Deltakernes evalueringFor ke deltakernes ansvar for og bevissthet om egen lring er det viktig at det

tilrettelegges for at deltakerne fr evaluere lringsprosessen, hva som sttter den og

driver den framover, og hva som eventuelt har mindre lringsverdi.

LrerkompetanseLrere som skal undervise etter lreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne

innvandrere, br ha faget norsk som andresprk eller annen migrasjonspedagogisk

kompetanse. Lrere som skal undervise deltakere som ikke kan lese og skrive,

br ogs ha kompetanse i lese- og skriveopplring.

Den som skal undervise i samfunnskunnskap, skal som hovedregel ha relevant faglig og

pedagogisk kompetanse. Undervisningen i samfunnskunnskap skal foreg p et sprk

deltakeren forstr godt, ikke ndvendigvis p morsmlet. Det oppfordres til bruke

tosprklige lrere der det er mulig. Andre innvandrere med tosprklig kompetanse

og god innsikt i norske samfunnsforhold kan benyttes dersom de fr ndvendigpedagogisk opplring, og dersom dette kan skje i samarbeid med opplringsstedet.


11/29

s.11

Spor 1Tilrettelagt for deltakere med liten eller ingen skolegang

Deltakerne er uvant med bruke skrift som redskap fordi de ikke har ftt

tilstrekkelig lese- og skriveopplring p morsmlet. Deltakerne p spor

1 er vant til f informasjon og lre gjennom muntlig sprk, praktiske

erfaringer og arbeid. Mangelen p skoleerfaring gjr at de ogs m arbeide

med utvikle strategier for lring samtidig som de tilegner seg norsk.

Morsmlet deres vil vre et viktig redskap i tilegnelsen av det nye sprket.

Opplringen har langsom progresjon. Mlet for opplringen for deltakerne

p spor 1 er at de skal f tilstrekkelige sprkkunnskaper til begynne p en

opplring eller g ut i arbeidslivet.

Spor 1


12/29

s.12

Ml

Opplringen p spor 1 har bde sprkferdighetsml og ml for grunnleggende lese-

og skriveopplring. Progresjonen mot mlene for henholdsvis skriftlige og muntlige

ferdigheter, slik de er utformet for de ulike nivene i fagplanen, vil ikke lpe parallelt.

Opplringen i muntlige sprklige ferdigheter kan i den frste fasen ikke basere seg

p sttte i skriftsprket. For de fleste vil det vre naturlig at mlet for muntlige fer-digheter vil ligge p et hyere niv enn mlet for skriftlige ferdigheter.

For lre skrive og lese p et sprk kreves det at deltakerne har et muntlig grunnlag

p det sprket de lrer lese p. Nr avkodingsprosessen skal lres, m deltakerne

kunne gjenkjenne lydene i sprket. For forst budskapet i tekster m deltakerne bde

ha et visst ordforrd og sosiale og kulturelle erfaringer. Uten dette muntlige grunnlaget

vil leseopplringen vre av liten verdi fordi lesingen ikke blir funksjonell. Det er derfor

ndvendig arbeide mye med det muntlige sprket fr den grunnleggende lese- og

skriveopplringen begynner, og det er ndvendig fortsette med trening i det muntlige

sprket parallelt med at deltakerne lrer lese.

Mlbeskrivelsen er derfor noe annerledes for spor 1 enn for de to andre sporene.

Et realistisk ml for spor 1 er n niv B1 for muntlig og niv A2 for skriftlig.

Spor 1


13/29

s.13

Grunnleggende lese- og skriveopplring

Fr deltakerne kan n mlene i de skriftlige ferdighetene slik de er uttrykt i niv-

beskrivelsene, m de f grunnleggende skrive- og leseopplring. Denne opplringen

kan foreg bde p norsk og p morsmlet. Opplringen m gjennomfres systematisk

i et tempo og med en progresjon som er tilpasset den enkelte deltaker.

Noen trenger lang tid p knekke lesekoden, og de trenger mye eksplisitt trening i

lydering. Andre deltakere oppdager systemet ganske snart og mer eller mindre av seg

selv. Disse deltakerne trenger mye lesetrening, slik at de automatiserer ferdighetene.

Og alle vil ha stort behov for trene p lese og forst innholdet i ulike typer tekster.

Nr lreren skal velge lesestoff i opplringen, er det viktig at lesestoffet avspeiler

deltakernes behov og interesser. Tidlig i opplringen er det mulig gripe fatt i

autentisk materiell som for eksempel reklame, skilter og korte informasjonstekster,

slik at lesingen ikke bare blir noe som hrer leseboka og skolen til. Det samme gjelder

for valg av skriveoppgaver. Da er det ogs naturlig komme inn p teksttyper som

deltakerne kan bruke utenfor skolen. Det kan for eksempel vre skrive lister, fylle utskjemaer, skrive enkle beskjeder, notere enkelt og skrive korte brev/e-poster.

Deltakerne m selv f vre med og sette opp ml for skrive- og leseopplringen, slik at

den fles nyttig for dem. Dette kan pvirke motivasjonen. Senere vil de kanskje justere

og utvide mlene sine, fordi de oppdager at skriftkompetansen kan vre til bde nytte

og glede. For noen kan mlet vre lre grunnleggende lese- og skriveferdighet, det vil

si kunne skrive og lese enkel skrift som de har bruk for i dagliglivet. For andre kan det

vre utvikle skriftkyndigheten, slik at den kan brukes som redskap for lre. Noen

vil bare n niv A1 i skriftlig ferdighet, mens andre utvikler de skriftlige ferdighetene

videre.

MlMl for den grunnleggende lese- og skriveopplringen

Skrive

Kan skrive eget navn, adresse og tall som ordbilde

Kan skrive huskelister, f.eks. handleliste, ordlister

Kan skrive enkle tekster om gjreml p skolen og hjemme, sammen med lreren eller andre deltakere

Lese

Kan gjenkjenne frekvente ord som ordbilder, f.eks. navn, tall og skilt

Kan identifisere bokstavene i alfabetet

Kan knytte bokstavene til lyder

Kan trekke lydene sammen til ord og korte setninger

Kan lese med delvis automatiserte ferdigheter

Kan lese enkle tekster med kjent innhold i langsomt tempo

Spor 1


14/29

s.14

Yrker deltakerne mter idagliglivet

Arbeidserfaring

nsker om arbeid i Norge

Egen person og familie

Daglige rutiner

Mat, klr, bolig og helse

Familiebegivenheter

Fritidsaktiviteter

Tid, tall og tallbehandling

Domener

Opplring Yrke/arbeidslivOffentligPersonlig

DelmlLytte

Kan gjenkjenne kjente ord og helt enkle fraser som angr egenperson og familie og de nrmeste konkrete omgivelsene, nr detsnakkes langsomt og tydelig og med lange pauser

Kan forst sprsml og korte instruksjoner og flge helt enkleanvisninger nr det snakkes langsomt og tydelig

Kan forst tall, uttrykk for mengde, priser og tidsangivelser

Kan forst dagligdagse uttrykk, sprsml og beskjeder somrettes direkte til en, dersom det snakkes langsomt og tydelig

Lese

Kan forst kjente navn, ord og veldig enkle setninger, for eksem-pel i beskjeder, p oppslag, i kataloger og i korte, enkle tekster,hvis en leser teksten flere ganger, og teksten er knyttet til kjentedagligdagse situasjoner

Kan forst hovedideen i enklere informasjonstekster og beskriv-elser, spesielt hvis de inneholder bilder som virker forklarende

Kan flge korte, enkle instruksjoner og anvisninger, spesielt hvisde inneholder bilder

Snakke

Kan bruke enkle fraser og setninger for presentere seg selv ogpersoner en kjenner

Kan bruke enkeltstende setninger for fortelle om menneskerog steder

Kan komme med korte, innvde ytringer som passer i en gittsituasjon

Skrive

Kan skrive ord, enkle fraser og setninger om seg selv og andre,om hvor en bor og hva en gjr

Kan skrive korte, enkle hilsener og invitasjoner ved brukeenkeltstende setninger og faste fraser

Kan skrive enkle beskjeder til personer en kjenner

Kan fylle ut skjema med personlige opplysninger, for eksempelnavn, adresse og nasjonalitet

Kan binde sammen ord og fraser med enkle sammenbindings-ord som for eksempel og

Samtale

Kan samtale p en enkel mte, forutsatt at samtalepartnerensnakker langsomt og tydelig og er stttende, for eksempel ved omformulere og gjenta

Kan presentere seg selv og andre og bruke enkle, vanligehilsningsfraser

Kan svare p og stille enkle sprsml om personlige forhold,umiddelbare behov og emner en kjenner godt

Kjennetegn ved sprketSprklig bredde: Bruker et helt enkelt, grunnleggende ordforrd og enkle fraser knyttet til personlige forhold og konkrete omgivelser

Grammatikk:Har begrenset kontroll med noen f innvde grammatiske strukturer og setningsmnstre

Flyt: Produserer korte ytringer, hovedsakelig formularer, flytende, men bruker ellers mye tid for finne ord og uttrykk

Samtale: Kommunikasjonen er helt avhengig av omformuleringer, gjentakelser og reparasjoner

Sammenheng: Binder sammen ord og ordgrupper ved enkel sidestilling og bruk av bindeord som og

Ml

Globale ml Kan forst og bruke kjente dagligdagse uttrykk om konkrete og helt grunnleggende behov

Kan presentere seg selv og andre, og svare p og stille sprsml om personlige forhold som hvor en bor, folk en kjenner og ting en har

Kan samtale p en enkel mte nr konteksten gir sttte, og dersom samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt p vrestttende

Niv A1

Norskkurs og skolehverdag

Tidligere utdanning ogutdanningsnsker i Norge

Innhold

Spor 1

Transport i lokalmiljet

Vr og rstider

Relevante institusjoner(barnehage, skole, bank, post)

Norgeskartet


15/29

s.15

Tidligere yrke ogyrkesnsker i Norge

Jobbsking og CV

Arbeidsmarked

Foreldre (samarbeid hjem-skole)

Hytider og feiringer

Norge i store trekk: tall, geografi,kommunikasjon og klima

Institusjoner (bibliotek osv.)

Kulturtilbud i lokalmiljet

Familie og boformer

Personlig konomi

Kropp, helse og kosthold

Religion, tradisjoner, skikkog bruk

Fritid

Domener


DelmlLytte

Kan forst ytringer og helt vanlige uttrykk p et enkelt ogtydelig sprk relatert til omrder som er umiddelbart relevante,for eksempel i butikker og p transportmidler

Kan identifisere temaet i samtaler, hvis det snakkes langsomt ogtydelig

Kan oppfatte hovedbudskapet i klare og enkle beskjeder ogmeldinger

Kan forst nok til flge enkle stedsanvisninger

Kan oppfatte hovedpunkter i tv-nyheter med sttte i det visuelle

Kan vanligvis forst moderert talesprk nr det snakkes omkjente emner, men m av og til be om gjentakelser

Lese

Kan lese og forst svrt korte, enkle tekster der det brukesfrekvente ord og dagligdags sprk

Kan skumlese en tekst og finne bestemt informasjon i vanliginformasjonsmateriell, som for eksempel reklame, annonser,brosjyrer, menyer og rutetabeller

Kan finne bestemt informasjon i enkelt skriftlig materiell, somfor eksempel brev, brosjyrer og enkle, korte avistekster

Kan lese og forst korte og enkle personlige brev

Kan forst korte, enkle tekster knyttet til eget arbeid

Kan forst enkle bruksanvisninger

Kan forst vanlige skilt og oppslag

Snakke

Kan bruke en rekke fraser og setninger for presentere ogbeskrive egne og andres boforhold, tidligere og nvrende utdan-ning og eventuelt eget arbeid

Kan fortelle om mennesker, steder og eiendeler p en enkel mte

Kan gjengi en hendelse eller innholdet i en meget kort tekst forlyttere som er innstilt p konsentrere seg

Kan gi en kort, innvd presentasjon av et kjent emne

Skrive

Kan skrive korte, enkle beskjeder og meldinger, for eksempelom fravr

Kan skrive svrt enkle personlige brev, for eksempel takkebrev

Kan skrive enkelt om familie, boforhold, utdanning og yrke

Kan fortelle en historie eller beskrive personlige opplevelser ogaktiviteter som en liste av enkle fraser og setninger

Kan binde grupper av ord sammen med bindeordene og, menog fordi

Samtale

Kan utveksle direkte og enkel informasjon om personligeforhold og kjente emner, og forst det som sies i enkle daglig-dagse samtaler, dersom det snakkes tydelig og langsomt

Kan utveksle korte sosiale fraser og bruke vanlige former forhilsener og tiltale

Kan komme med og svare p invitasjoner, forslag ogunnskyldninger

Kan si hva en liker og ikke liker

Kan diskutere praktiske gjreml p en enkel mte nr entiltales direkte, og det snakkes langsomt og tydelig

Kan gjre avtaler og diskutere hva en skal gjre og hvor en skal g

Kan pkalle oppmerksomhet og indikere om en forstr

Kan opprettholde en samtale med sttte

Kjennetegn ved sprketSprklig bredde: Bruker grunnleggende setningsmnstre og innvde fraser i enkle og dagligdagse situasjoner

Grammatikk:Har begrenset kontroll med enkle grammatiske strukturer og setningsmnstre

Flyt: Gjr seg forsttt ved bruke korte ytringer, selv om pauser og omformuleringer er hyppige

Samtale: Svarer p sprsml og indikerer nr en forstr, og kan opprettholde en samtale med sttte

Sammenheng: Binder sammen ordgrupper ved hjelp av enkle bindeord som og, menog fordi

Ml

Globale ml Kan forst ytringer og vanlige uttrykk p et enkelt og tydelig sprk relatert til omrder som er umiddelbart relevante (dvs. grunnleggendeinformasjon om egen person og familie, innkjp, nre omgivelser og arbeid)

Kan fortelle p en enkel mte om egen bakgrunn, de nre omgivelsene og ting som angr de umiddelbare behovene

Kan samtale om enkle gjreml og daglige rutiner nr konteksten gir sttte

Niv A2

Undervisningshverdagen,skolefag og arbeidsmter

Tidligere utdanning og videre

utdanningsmuligheter i Norge

Innhold

Spor 1


16/29

s.16

Arbeidsplasser ogjobbmuligheter i Norge

Jobbskingsmetoder, CV,intervju, sknad

Arbeidsmilj, lnn,rettigheter og plikter,fagforening

Grunnleggende verdier:likestilling, ytringsfrihet, trosfrihet

Velferdssamfunnet: rettigheter ogplikter (helsevesen)

Medier og massekommunikasjon Norge fr og n: fra bonde-samfunn til moderne samfunn,utvandring og innvandring

Familierelasjoner(eldreomsorg,barneoppdragelse,kjnnsroller)

Boligforhold og bomilj

Domener


DelmlLytte

Kan forst hovedpunktene i klar, moderert tale om emner enkjenner fra skole, arbeid, hjem og fritid

Kan forst hovedpoengene i mange radio- og tv-programmer ogenklere lydopptak om aktuelle saker eller temaer av personlig ellerfaglig interesse, nr de blir framstilt relativt langsomt og tydelig

Kan forst hovedinnholdet og spesifikke detaljer i enkelfaktainformasjon

Kan flge hovedpunktene i samtaler som foregr rundt en, nr

samtalene foregr langsomt og det snakkes tydelig i et modererttalesprk

Kan flge med i en framstilling om et kjent emne, for eksempel ien skoletime, nr det snakkes klart og strukturert

Kan forst detaljerte anvisninger

Kan slutte seg til betydningen av ukjente ord ut fra sammen-hengen, og til meningen i ytringer der det forekommer ukjenteord

Kan flge med i mange filmer med norsk tale, med sttte ihandlingen og det visuelle

Kan forst noen vanlige dialektuttrykk fra lokalt milj

Snakke

Kan binde sammen fraser p en enkel mte for beskrive egneerfaringer, opplevelser, drmmer, hp og planer

Kan gjengi handlingen i en bok eller film

Kan fortelle en historie

Kan beskrive detaljer

Kan beskrive flelser og reaksjoner

Kan kort begrunne og forklare meninger, handlinger og planer

Kan holde korte, innvde innlegg om kjente emner

Samtale

Kan klare seg i de fleste samtaler som forekommer i dagliglivet

Kan delta uforberedt i samtaler om kjente eller dagligdagseemner og emner av personlig interesse

Kan ta del i en enkel og godt strukturert formell debatt, medutveksling av faktisk informasjon knyttet til et kjent emne

Kan uttrykke meninger og utveksle informasjon om kjenteemner og emner av personlig interesse

Kan uttrykke synspunkter, meninger, enighet og uenighet p enhflig mte

Kan etablere kontakt, bruke hilsningsfraser, opprettholde ogavslutte en samtale

Kan trekke samtalepartneren med i samtalen

Kan sprre om oppklaringer

Kan sprre om bekreftelse p og hjelp til riktig bruk av sprkligeuttrykk

Kan gjenopprette kommunikasjonen nr samtalen stopper opp

Kan gi uttrykk for felles forstelse

Kjennetegn ved sprketSprklig bredde: Har godt nok sprk og stort nok ordforrd til kunne uttrykke seg med en del omskrivinger og pauser om emner somfamilie, fritid, arbeid og aktuelle hendelser

Grammatikk:Har et forrd av frekvent brukte mnstre som brukes rimelig korrekt

Flyt: I fri produksjon er leting etter ord og korrekte former og reparasjoner tydelig, men dette hindrer sjelden forsteligheten

Samtale: Kan starte, opprettholde og avslutte en samtale om kjente emner og emner av personlig interesse, og kan bekrefte felles forstelse

Sammenheng: Binder sammen en rekke av kortere elementer til en sammenhengende liner sekvens

Ml

Globale ml Kan forst hovedpunktene i informasjon som formidles p en klar og enkel mte, og som er relatert til kjente emner fra arbeid, skole, hjem ogfritid

Kan gi en enkel, sammenhengende framstilling om kjente emner og emner av personlig interesse. Kan fortelle om opplevelser, hp og planer,og kort begrunne og forklare egne meninger

Kan delta uforberedt i samtaler i de fleste situasjoner en mter i arbeid, skole, hjem og fritid

Niv B1

Fagterminologi i aktuelleskolefag

Skolesystemet i Norge

Voksenopplring og etter-

utdanningsmuligheter i Norge(livslang lring)

Innhold

Spor 1


17/29

s.17

Spor 2Tilrettelagt for deltakere som har en del skolegang

Deltakerne er vant til bruke skriftsprket som redskap for lring, men

mange kan ha bakgrunn fra en skoletradisjon der reproduksjon av kunnska-

per str sentralt. Derfor m de arbeide med utvikle lringsstrategier

som er viktige i det norske skolesystemet, blant annet ansvar for egen

lring, kritisk tilnrming til og refleksjon over lrestoffet. Mange har en

del kompetanse i et fremmedsprk, en erfaring som er nyttig for utvikle

sprklig bevissthet som kan brukes i norskinnlringen. Opplringen har

middels progresjon. Mlet for opplringen for deltakerne p spor 2 er

komme opp p et slikt sprklig niv at de kan fullfre grunnskole, begynne

med videregende opplring eller g ut i arbeidslivet.

Avhengig av om mlet for opplringen er g ut i arbeidslivet eller videre

skolegang, kan man i opplringen legge vekt p henholdsvis yrkeslivs-

domenet eller opplringsdomenet.

Spor 2


18/29

s.18


Arbeidserfaring



Daglige rutiner


Familiebegivenheter

Fritidsaktiviteter


Domener


DelmlLytte





Lese




Snakke



Kan komme med korte, innvde ytringer som passer i en gittsituasjon

Skrive




Kan fylle ut skjemaer med personlige opplysninger, for eksempelnavn, adresse og nasjonalitet


Samtale







Samtale: Kommunikasjonen er helt avhengig av omformuleringer, gjentakelseer og reparasjoner


Ml

Globale ml Kan forst og bruke kjente, dagligdagse uttrykk om konkrete og helt grunnleggende behov



Niv A1



Innhold

Spor 2


Vr og rstider


Norgeskartet


19/29

s.19

Tidligere yrke og yrkesn-sker i Norge

Jobbsking og CV

Arbeidsmarked






Familie og boformer

Personlig konomi



Fritid

Domener


DelmlLytte







Lese








Snakke

Kan bruke en rekke fraser og setninger for presentere ogbeskrive egne og andres boforhold, tidligere og nvrendeutdanning og eventuelt eget arbeid




Skrive






Samtale














Ml




Niv A2




Innhold

Spor 2


20/29

s.20

DelmlLytte


Kan forst hovedpoengene i mange radio- og tv-programmer ogenklere lydopptak om aktuelle saker eller temaer av personlig ellerfaglig interesse, nr de blir framstilt relativt langsomt og tydelig

Kan forst hovedinnholdet og spesifikke detaljer i enkel fakta-informasjon

Kan flge hovedpunktene i samtaler som foregr rundt en, nrsamtalene foregr langsomt og det snakkes tydelig i et modererttalesprk



Kan slutte seg til betydningen av ukjente ord ut fra sammenhen-gen, og til meningen i ytringer der det forekommer ukjente ord

Kan flge med i mange filmer med norsk tale, med sttte i hand-lingen og det visuelle


Lese

Kan forst tekster som er skrevet i et direkte og klart sprk, oghvor innholdet er klart strukturert

Kan forst tekster knyttet til egne interesser og egen jobb

Kan forst beskrivelser av hendelser, flelser og nsker i per-sonlige brev

Kan finne og forst relevant informasjon for eksempel i brev,brosjyrer og korte, offentlige brev og kunngjringer

Kan ske etter og finne spesifikk informasjon i en lengre ellerflere kortere tekster

Kan finne viktige hovedpunkter i avisartikler om kjente emnereller hendelser

Kan gjenkjenne hovedlinjene og hovedmeningen i en saktekst

Kan forst bruksanvisninger som er klart skrevet

Snakke








Skrive

Kan skrive forstelig, sammenhengende tekst ved binde enklesetninger sammen i en liner sekvens

Kan skrive enkel tekst med en del detaljerte beskrivelser omkjente emner eller emner av personlig interesse

Kan fortelle en historie eller gjengi handlingen i en film eller enbok

Kan skrive enkle personlige brev

Kan beskrive egne opplevelser, erfaringer, planer, drmmer og hp Kan beskrive egne reaksjoner og synspunkter p opplevelser ogerfaringer

Kan kort forklare og begrunne meninger og gjre rede forholdninger

Kan skrive meget korte formelle tekster med faktiskinformasjon og begrunnelse

Samtale



Kan ta del i en enkel og godt strukturert formell debatt, med

utveksling av faktisk informasjon knyttet til et kjent emne









Ml

Globale ml Kan forst hovedpunktene i informasjon som formidles p en klar og enkel mte, og som er relatert til kjente emner fra arbeid, skole, hjem ogfritid



Niv B1

Spor 2


21/29

s.21

Grunnleggende verdier: likestill-ing, ytringsfrihet, trosfrihet

Velferdssamfunnet: rettigheterog plikter (helsevesen)

Medier og massekommunikasjon

Norge fr og n: fra bondesam-funn til moderne samfunn, utvan-

dring og innvandring

Familierelasjoner(eldreomsorg, barneopp-dragelse, kjnnsroller)


Domener


Kjennetegn ved sprketSprklig bredde: Har godt nok sprk og stort nok ordforrd til kunne uttrykke seg med en del omskrivinger og pauser om emner som fami-lie, fritid, arbeid og aktuelle hendelser




Sammenheng: Binder sammen en rekke av kortere elementer til en sammenhengende liner sekvens



Voksenopplring og etter-utdanningsmuligheter i Norge(livslang lring)

Innhold

Arbeidsplasser og jobbmu-ligheter i Norge


Arbeidsmilj, lnn, ret-tigheter og plikter, fagforen-ing

Spor 2


22/29

s.22

Spor 3Tilrettelagt for deltakere som har god allmennutdanning

Deltakerne er vant til lese seg til kunnskap og har lrt ett eller

flere fremmedsprk p skolen. Noen har ogs en fullfrt utdanning

p hyskole- eller universitetsniv. Mange har sprklig bevissthet,

effektive lringsstrategier og arbeider selvstendig. Opplringen har

rask progresjon. Mlet for deltakerne p spor 3 vil ofte vre n et

ferdighetsniv i norsk som pner for inntak til videregende opplring

eller hyere utdanning, eller som gjr det mulig g ut i ulike yrker.

Spor 3


23/29

s.23


Arbeidserfaring



Vr og rstider


Norgeskartet


Daglige rutiner


Familiebegivenheter

Fritidsaktiviteter


Domener


DelmlLytte





Lese




Snakke



Kan komme med korte, innvde ytringer som passer i en gittsituasjoner

Skrive




Kan fylle ut skjemaer med personlige opplysninger, for eksempelnavn, adresse og nasjonalitet


Samtale







Samtale: Kommunikasjonen er helt avhengig av omformuleringer, gjentakelser og reparasjoner


Ml

Globale ml Kan forst og bruke kjente dagligdagse uttrykk om konkrete og helt grunnleggende behov



Niv A1



Innhold

Spor 3


24/29

s.24

Tidligere yrke og yrkes-nsker i Norge

Jobbsking og CV

Arbeidsmarked






Familie og boformer

Personlig konomi



Fritid

Domener


DelmlLytte







Lese








Snakke

Kan bruke en rekke fraser og setninger for presentere ogbeskrive egne og andres boforhold, tidligere og nvrende utdan-ning og eventuelt eget arbeid




Skrive






Samtale














Ml




Niv A2




Innhold

Spor 3


25/29

s.25

DelmlLytte


Kan forst hovedpoengene i mange radio- og tv-programmerog enklere lydopptak om aktuelle saker eller temaer av personligeller faglig interesse, nr de blir framstilt relativt langsomt ogtydelig

Kan forst hovedinnholdet og spesifikke detaljer i enkel fakta-informasjon

Kan flge hovedpunktene i samtaler som foregr rundt en, nrsamtalene foregr langsomt og det snakkes tydelig i et modererttalesprk



Kan slutte seg til betydningen av ukjente ord ut fra sammen-hengen, og til meningen i ytringer der det forekommer ukjente ord

Kan flge med i mange filmer med norsk tale, med sttte ihandlingen og det visuelle


Lese Kan forst tekster som er skrevet i et direkte og klart sprk, oghvor innholdet er klart strukturert

Kan forst tekster knyttet til egne interesser og egen jobb

Kan forst beskrivelser av hendelser, flelser og nsker i per-sonlige brev

Kan finne og forst relevant informasjon for eksempel i brev,brosjyrer og korte, offentlige brev og kunngjringer

Kan ske etter og finne spesifikk informasjon i en lengre ellerflere kortere tekster

Kan finne viktige hovedpunkter i avisartikler om kjente emnereller hendelser

Kan gjenkjenne hovedlinjene og hovedmeningen i en saktekst

Kan forst bruksanvisninger som er klart skrevet

Snakke








Skrive

Kan skrive forstelig, sammenhengende tekst ved binde enklesetninger sammen i en liner sekvens

Kan skrive enkel tekst med en del detaljerte beskrivelser omkjente emner eller emner av personlig interesse

Kan fortelle en historie eller gjengi handlingen i en film elleren bok

Kan skrive enkle personlige brev

Kan beskrive egne opplevelser, erfaringer, planer, drmmer og hp Kan beskrive egne reaksjoner og synspunkter p opplevelser ogerfaringer

Kan kort forklare og begrunne meninger og gjre rede forholdninger

Kan skrive meget korte formelle tekster med faktiskinformasjon og begrunnelse

Samtale



Kan ta del i en enkel og godt strukturert formell debatt, med

utveksling av faktisk informasjon knyttet til et kjent emne









Ml

Globale ml Kan forst hovedpunktene i informasjon som formidles p en klar og enkel mte, og som er relatert til kjente emner fra arbeid,

skole, hjem og fritid



Niv B1

Spor 3


26/29

s.26

Grunnleggende verdier:likestilling, ytringsfrihet, trosfrihet

Velferdssamfunnet: rettigheterog plikter (helsevesen)

Medier og massekommunikasjon

Norge fr og n: frabondesamfunn til moderne

samfunn, utvandring oginnvandring

Familierelasjoner(eldreomsorg,barneoppdragelse,kjnnsroller)


Domener


Kjennetegn ved sprketSprklig bredde: Har godt nok sprk og stort nok ordforrd til kunne uttrykke seg med en del omskrivinger og pauser om emner som fami-lie, fritid, arbeid og aktuelle hendelser




Sammenheng: Binder sammen en rekke av kortere elementer til en sammenhengende, liner sekvens



Voksenopplring og etter-utdanningsmuligheter i Norge(livslang lring)

Innhold

Arbeidsplasser ogjobbmuligheter i Norge


Arbeidsmilj, lnn,rettigheter og plikter,fagforening

Spor 3


27/29

s.27

DelmlLytte

Kan forst hovedinnholdet i informasjon der det brukes etkomplekst sprk og en del idiomatiske uttrykk, og der emnenekan vre bde konkrete og abstrakte, allmenne og faglige

Kan forst de fleste samtaler rundt seg

Kan forst i detalj det som sies henvendt til en selv, nr detbrukes et moderert talesprk

Kan flge lange innlegg og kompleks argumentasjon nr emneter rimelig kjent og formidlingen av stoffet er godt strukturert

Kan flge hovedideene i forelesninger, foredrag og presentas-joner der det uttrykkes komplekse ideer p et komplekst sprk

Kan forst meldinger om konkrete og abstrakte emner p etmoderert sprk med normal hastighet

Kan forst de fleste nyhets- og aktualitetsprogrammer i radio ogp tv

Kan forst flesteparten av norske filmer der det brukes etmoderert talesprk

Kan forst innholdet i radiodokumentarer, intervjuer ogunderholdningsprogrammer, og kan identifisere holdninger ogsynspunkter

Lese

Kan lese artikler og rapporter om aktuelle problemer, der for-fatteren gir uttrykk for egne holdninger og synspunkter

Kan lese samtidslitteratur med et visst utbytte

Kan forst lange og komplekse skriftlige instruksjoner innenforeget fagfelt

Kan avpasse lesestil og lesehastighet til ulike tekster

Kan skumlese lange og komplekse tekster og finne relevantedetaljer

Kan raskt og enkelt identifisere innhold og relevant informasjoni artikler og rapporter om en rekke emner

Snakke

Kan presentere klare, detaljerte beskrivelser av et vidt spekterav emner relatert til egne interesseomrder

Kan presentere en sak og argumentere for ulike syn p saken

Kan bruke omskrivinger og parafrase for dekke hull i vokabu-lar og struktur

Kan korrigere feil dersom de har medfrt misforstelser

Skrive Kan skrive klare, detaljerte tekster om et vidt spekter av emnerinnenfor eget fagfelt eller egne interesser

Kan beskrive personlig betydning av opplevelser og erfaringer

Kan gi sammendrag av hovedinnholdet i filmer, bker og fagtek-ster

Kan skrive tekster med saklig innhold og argumentere for ulikesyn p saken

Kan sammenfatte informasjon fra ulike kilder og underbyggesynspunkter, gi relevante eksempler og trekke konklusjoner

Samtale

Kan samtale med stor grad av spontanitet og flyt

Kan delta aktivt i diskusjoner i kjente kontekster og kommemed klare argumenter for egne synspunkter

Kan forst i detalj hva som sies til en

Kan belyse personlig betydning av opplevelser og erfaringer ogformidle egne holdninger

Kan starte, opprettholde og avslutte en samtale ved hjelp avpassende turtakingsfraser og signaler

Kan vre aktiv i uformell samtale og kommentere, vurdere ogkomme med forslag og synspunkter

Kan flge opp samtalepartneren og bekrefte eller avklare fellesforstelse

Kan ta ansvar for at samtalen ikke stopper opp

Ml

Globale ml Kan forst hovedinnholdet i informasjon der det brukes et komplekst sprk, og der emnene kan vre bde konkrete og abstrakte, allmenneog faglige (knyttet til eget fagfelt)

Kan gi en klar og detaljert framstilling innenfor et vidt spekter av emner. Kan forklare synspunkter og argumentere for og imot standpunkter

Kan bruke sprket s flytende og spontant at en samtale kan gjennomfres uten vansker

Niv B2

Spor 3


28/29

s.28

Politisk system og rettsvesen

Norge i verden

Domener


Kjennetegn ved sprketSprklig bredde: Har stort nok ordforrd og gode nok strukturer til gi klare beskrivelser og uttrykke synspunkter om de fleste allmenneemner. Bruker komplekse setninger

Grammatikk:Har relativt god grammatisk kontroll og gjr ikke feil som frer til misforstelser. Kan rette de fleste feilene sine selv

Flyt: Snakker i et relativt jevnt tempo uten for mange lange pauser

Samtale: Kan starte en samtale, ta tur og avslutte. Kan bidra til drive samtalen framover ved gi tilbakemelding til og trekke samtalepartneremed i samtalen

Sammenheng: Kan skrive klar, sammenhengende tekst ved bruke en del sammenbindingsteknikker

Hyskole- og universitets-systemer i Norge

Innhold

Nringsliv ogarbeidsmarked

Jobbsking, nyansert CV ogutfyllende sknad

Lov og rett i arbeidslivet,fagforeninger

Spor 3


29/29

Vox

Nasjonalt senter for lring i arbeidslivetOlaf Helsets vei 5b, Postboks 6139 Etterstad, 0602 Oslo

Telefon: 23 38 13 00 Telefaks: 23 38 13 01www.vox.no [email protected]

Lreplan i norsk og samfunnskunnskapfor voksne innvandrere er utarbeidet etter oppdrag fra

Documents

Læreplan bokmål