Kunsten og skrive Del III Skrivetrening

◦å være analytisk◦å være kritisk◦å strukturere teksten logisk◦å utvikle en sentral problemstilling i en tekst◦å utvikle argumentasjon◦å underbygge argument◦å binde sammen empiri og teori◦å dra en konklusjon◦å bruke korrekt terminologi◦å bruke primærtekster ◦å bruke sitat◦å dokumentere kilder◦å tolke materiale◦å utrykke egne meninger og underbygge dem

Noen nøkkelelementer i faglig skriving i høyere utdanning

Tankeskriving Presentasjons-skriving

Formål ”Tenke med pennen”Få ideerUtforske, prøveUtvikle ideerKlargjøre vage tankerForklare noe til deg selv

KommuniserePresentereFramstille

Forklare noe til andre

Karakteristiske trekk

Kreativ tenkning

Teksten orientert mot skriverProsessen er viktigst

Kritisk analytisk tenkningMottakerbevisshetTeksten orienter mot leserProduktet er viktigst

Mottaker Du selv, medstudenter iskrivegruppeLærer som dialogpartner

Utenforstående”Offentligheten”Lærer som evaluator/sensor

Språk Personlig språkIkke vekt på det formelle

Formelt språkKorrekt

Sjanger (eks.) Tenketekst, notat, logg, Fagdagbok, førsteutkast

Fagoppgave, rapport, artikkel, eksamensoppgave, osv.

(Modell inspirert av Dysthe & Hoel, 2000)

1. Førskrivingsfasen: idéarbeidet• Skriving under lesing: notater, referat, kommentarer• Fri skrivning og skisser• Stikkord, tankekart og visualisering• Planer: grovdisposisjon og arbeidsplan

2. Skrivefasen: tankeframstilling (skriverbasert)• Første utkast • Første respons

Skriveprosessen – fire faser(Karl Henrik Flyum,UiO)

3. Omskrivingsfasen: redigeringen (leserbasert)• Veiledning• Forbedring og utvikling

4. Ferdigstillingsfasen: korrigeringen• Mottakerlesning• Korrektur

Skriveprosessen – fire faser (2)

Et skivepedagogisk miniverkstedet somgir dere (og meg) noen enkle og allment nyttige

verktøy for skrivetrening, tekstutvikling og forstartfasen av skrivearbeidet.

Flyums femavsnittsmetode

1. Friskriving2. Hovedbudskap3. Spørsmål4. Alternative spørsmål5. Diskuter og vurder6. Velg7. Forklar

Å komme i gangFriskriving og idéutvikling – i 7 trekk

Hver av disse deløvelsene er i seg selv en liten vending, en liten skrivestrategi – og dermed er hele øvingssettet et slags sammenleggbart lommeverktøy.

Skriv fem setninger;1 først én setning med

hovedbudskapet du vil bruke2,3,4 Deretter nevner du 1-2-3 moment som

underbygger det; hvert moment sin setning5 Avslutt med å lage én setning som

sammenfatter

Og så kan du utvide hver av de fem setningene til et avsnitt

Og så har du en femavsnitts skisse, med begynnelse – midte – slutt

Skriv en skisse på 1-2-3- Femavsnittsmetoden

◦ ”Det jeg først og fremst ville få sagt, var at…”◦ Les igjennom det du har skrevet igjen, finn den

biten du er mest fornøyd med. Prøv å finne ut hvorfor du er mest fornøyd med denne biten.

◦ Skrive fem setninger; først hovedbudskapet du vil bruke, deretter 1-2-3 moment som underbygger det.

◦ Avslutt med å lage en setning som sammenfatter.◦ Utvid hver av de fem setningene til et avsnitt: så har

du en femavsnitts skisse, med innledning – hoveddel – avslutning.

Alle fem begynner med Presentasjon og avsluttes med Sammenfatning

1. Argumenterende• For det 1., For det 2., For det 3.

2. Fortellende• Først, Så, Til slutt

3. Tematiserende • På den 1, På den 2., På den 3.

4. Drøftende• For, Imot, Drøft

5. Sammenlignende• Slik er det, Som om, Likt/Ulikt

Rydding – Ulike hoveddeler – 5 x femavsnitts skissetyper

Hørt denne før?◦På høgskolen skriver vi ikke norsk-stil…

Greit, men hva gjør vi da? sjanger, genre, art, slag; type; især brukt om

forskj., mer el. mindre typiske områder innen en kunstart, preget av en bestemt smak, stil el. teknikk. Innen litteraturen taler man f.eks. om epikk, lyrikk og dramatikk som de tre hovedsjangrer (www.caplex.no)

Sjangerforståelse

Den vitenskapelige sjangeren – en definisjon Dokumentasjon◦av en undersøkelse◦av et faglig relevant problem◦ ved bruk av fagets teorier og metoder◦med formål om å overbevise

andre fagfolk om riktigheten av undersøkelsens resultater og konklusjon

◦ i en framstilling som er akseptabel i det faglige diskursfellesskapet (diskurs, drøfting, diskusjon; logisk sammenhengende tankeutvikling. Kilde: www.caplex.no) (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, s. 17ff).

Men hvilken sjanger skal vi bruke, da?

Vitenskap, et annet ord for å skape viten

Og ja, deres skal skrive en vitenskapelig orientert oppgave

Hallo – skal vi bedrive vitenskap?

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

◦Undersøkende virksomhet som forbinder faglige prinsipper (teori og metode)

og spesifiserte, konkretiserbare, kontekstualiserte fenomener

og krever presisjon i begreper begrunnelse for oppgaveforfatterens ”handlinger” ut fra

undersøkelsens formål eksplisittisering av de viktigste forhåndsantakelser og

framgangsmåter dokumentasjon (Grenness, 2001; Rienecker & Stray Jørgensen, 2013)

Hva er så vitenskap?

Hvordan skal vi få til det da?1) Undersøkelsens oppgavespørsmål (problemformulering):

Hva spør du om?

2) Undersøkelsens faglige formål, ev. bruk: Hvorfor spør du?

3) Undersøkelsens empiri, stoff, data, fenomen: Hva spør du på bakgrunn av?

4) Undersøkelsens redskaper – teori, begreper, faglige metoder:Hva spør du med?

5) Undersøkelsesmetoden/framgangsmåtenHvordan spør du?

(Rienecker & S. Jørgensen, 2013, s. 26ff)

Oppgaven som et argument

2) Konklusjon (svaretpå problemformuleringen)

3) Dokumentasjonav konklusjonen

4) Undersøkelsesmetoden

1) Faglig kontekst for oppgavens argumentasjon (eks. tema, prob.form)

5) Diskusjon ogmetodekritikk

(Modell inspirert av Rienecker & S. Jørgensen, 2013, s. 242)

Hva er hovedpåstanden i oppgaven din, det vil si hva ender du opp med å konkludere med?

◦ ”Jeg hevder at…”

Hvor gjelder påstanden din?

◦ ”Jeg avgrenser den til…”

Hvilken dokumentasjon tok du med?

◦ ”Jeg har følgende…”

Hva binder sammen konklusjon og påstand?

◦ ”Det gjør følgende prinsipp…eller metode…”

Men hva med…?

◦ Det kan jeg imøtekomme …for det 1., 2. og 3…”

Men hva hvis?

◦ ”Poenget mitt er gyldig så lenge…”

Finnes det overhodet ingen problemer her?

◦ ”Jeg må innrømme at…” (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, kap 11, s 245)

Oppgavens argumentasjon som dialog

En tilnærming: Skriv konklusjonen – still så spørsmålet som konklusjonen

svarer på

Skriv i 10 minutter (uten å stoppe!) om det du synes er det mest

”brennende temaet/spørsmålet”. Ev. om hva du i det minste har lyst til å si i

løpet av oppgaven, eller om hva du har observert om det du vil undersøke.

Deretter: ”Det jeg først og fremst ville få sagt, var at…”

Så: Hvis du skulle levere om 24 timer – hva tror du at du ville konkludere

med? Hva er poenget ditt, har du forklaringer på observasjonene dine, er

det mulige sammenhenger mellom observasjonene dine, osv.?

Til slutt: Skriv så spørsmålet som konklusjonen er et svar på

Problemformuleringen

Fra tema til problemformulering

Deretter: Fyll ut hele oppgavens pentagon:

◦ Observasjon: Hva har du sett i praksis/litteraturen?

◦ Undring: Hva slags faglig relevant problem er observasjonen din uttrykk for (hvordan kan det ha seg at

X?)

◦ Faglig formål med å få undersøkt problemet – i hvilke faglige kontekster vil en ”løsning” på problemet

kunne brukes?

◦ Egentlig problemformulering – hvordan kan du forklare, tolke, argumentere for, foreslå, tilrettelegge, sette

opp, vurdere, osv. xxx-stoff med yyy-systematikk (teorier og metoder)?

◦ Materiale som skal undersøkes

◦ Begreper, teorier og metoder som eventuelt kan brukes

◦ ”Veien om hva” mot svaret på problemformuleringens spørsmål, mao: Hvordan har du tenkt å

gjennomføre undersøkelsen (framgangsmåte) og forklare resultatene ved hjelp av forklaringsmodeller,

teorier og faglige metoder?

◦ (Se pentagon i Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, s. 26ff).

Fra tema til problemformulering (2)