Å skrive masteroppgave

Opplegg, disposisjon metode

Professor Tarjei Bekkedal, fagansvarlig for masteroppgaver

Forelesningens innhold

1. Presentasjon av undervisningsopplegg

2. Jukseregler og meldeplikt til NSD

3. Valg av problemstilling. Oppstart skriveprosess

4. Konkrete eksempler fra avhandlinger

5. Hovedpunkter om disposisjon og metode

Forelesninger og kurs

• Ole-Andreas Rognstad: Kildebruk 16 august

• Hilde Westbye: Kildesøk 16 august

• Hans Petter Graver og Johan Tønnesson: Godt språk, 25 august

• Internasjonalisering. 18 september. Gamle festsal. Velg relevant sesjon

• Kurs/fellesveiledning: Tarjei Bekkedal og Morten Kjelland. NB: krever påmelding

Hemmelig undervisning

• Klarspråkdagen: dato kommer

• Nasjonalt seminar for 60 p: 8 og 9 desember (Bergen, Oslo, Tromsø)

Systemet

• Fagansvarlig/hovedkoordinator: Tarjei Bekkedal

• 14 fagkoordinatorer

• 3 sekretærer

• Anne Brit Strandset: Det som har med kurs å gjøre

• Berit Garvik og Axel Hjelme: Det som ikke har med kurs å gjøre (veileder ol.)

Veileder 15/30 t

• Forholdet til veileder

• Skifte av veileder – «særlige grunner»

• Få det til å fungere!

Undervisningsopplegg - kurs

1. kursdag: Drill av problemstillinger

2. kursdag: Metodiske utfordringer (metode/disposisjon)

3. kursdag: Utfordringer, kildebruk, særlig internasjonale kilder. Håndtering av problemer som har dukket opp

Hvordan er resultatene?

Ting vi må gjennom

Meldeplikt NSD

• Om oppgaven din inneholder personopplysninger må du sjekke om den er meldepliktig til NSD (Personvernombudet for forskning).

Plagiat

Reaksjoner

• Karakter

• Annullering

• Annullering og utestengelse ett semester

• Annullering og utestengelse to semestre

Tittel, tema, vinkling, problemstilling

Tittel, tema, vinkling, problemstilling

Skriv med en gang

• Legg vekk all selvkritikk

• Det er et problem at skrivende blir selvkritiske for tidlig.

• Skriv hvorsomhelst i oppgaven

Hjelp turisten gjennom

Hvordan leser en sensor en oppgave?

1. Skjønner jeg dette? Tittel, første avsnitt og konklusjon. Strukturmarkører

2. Språk. Du skal ut i arbeidslivet

3. Tror jeg på dette? Kildelisten. Internasjonale kilder. Henvisninger underveis. Energi i analysene.

4. Holder den seg til tema, går den i dybden – innholdsfortegnelsen.

5. Er jeg enig i dette? Normalt irrelevant.

Skaff deg hjelp

Hva sier reglene?

• Kunnskaper Studenter skal tilegne seg: - Inngående materiell kunnskap innenfor det fagfeltet masteroppgaven omhandler. - Inngående kunnskap om de særskilte metodiske utfordringene på fagområdet. - Kunnskap om de etiske spørsmålene som reises innen fagfeltet. - Inngående kunnskap om grunnleggende vitenskapsidealer, herunder krav til referanser og respekt for andres arbeider.

• Ferdigheter Studenten skal være i stand til å: - Utforme og analysere en rettslig problemstilling i samsvar med de krav som stilles til god juridisk metode. - Bruke juridisk metode på en selvstendig måte. - Identifisere, formulere og drøfte rettslige problemstillinger, herunder å disponere stoffet i hovedproblemstillinger, argumentasjon og konklusjoner. - Skrive en selvstendig framstilling. - Orientere seg i tilfanget av kilder: Finne relevante kilder og selvstendig og kritisk skille kilder med akademisk tyngde fra andre. - Skille mellom rettsdogmatiske og rettspolitiske analyser i juridisk arbeid, der dette faller seg naturlig i forhold til problemstillingen, herunder kritisk å vurdere gjeldende rett og drøfte behovet for endringer.

• Generell kompetanse Studenten skal etter gjennomført masteroppgave: - Kunne anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder innenfor jussen. - Kunne presentere omfattende selvstendige arbeider og beherske de sentrale juridiske uttrykk.

Tvangsadopsjon – Om det ulovfestede vilkåret «sterke grunner» Maria Mæhlumshagen

• Skarp tittel/snevert tema

• Presis innledning

• God disposisjon

• Går i dybden

• Er kritisk/selvstendig

• Internasjonale kilder

Tema/vinkling/problemstilling

Problemstillingorientert

• «Er regjeringens instruksjonsmyndighet ovenfor Utlendingsnemnda i tråd med EMK artikkel 13 om retten til et effektivt rettsmiddel ved en nasjonal myndighet?»

• «Ein rettsdogmatisk framstilling av strl. § 172. Kva skal til for at Spesialenheten for politisaker tek ut tiltale?

• «Hvilke lovmessige skranker har vi mot overvåkning av journalisters kildekommunikasjon?»

Vinklingsorientert

• «Den norske parodiregel i lys av Deckmyn-dommen (C-201/13)»

• «En sammenlignende fremstilling av domstolenes prøvelse av forvaltningens frie skjønn og fylkesmannens legalitetskontroll etter kommuneloven § 59» ?»

• «Ansattes ytringsfrihet vs. ulovfestet lojalitetsplikt i arbeidsforhold»

• «En sammenligning av ligningslovens og forvaltningslovens klage- og omgjøringsregler

Temaorientert - spisset

• «Morselskapets ansvar for datterselskaps forpliktelse»

• «Negative servitutters ekspropriasjonsrettslige vern»

• «Vernet mot selvinkriminering»

• «Europeisk statsdannelse fra 1066 til 1648»

Krevende temaer

• «Fremmer alltid kontradiksjon og muntlighet et riktig resultat»

• Om konkrete fenomener: «Skulle Mullah Krekar vært sendt ut av Norge?»

• «Personvernet. Fører den teknologiske utviklingen til at vi blir totalovervåket?»

Problem/temaformulering

• Forklar den til alle du møter

• Hva er temaet?

• Hvorfor er det interessant?

• Hvordan vil du løse det?

• 60 sekunder.

Disposisjon

• Tre vanligste utfordringer:

• For oppramsende – «kommentarutgavepreg»

• For lineært – bredt – litt om alt (litt om metode, litt om historikk, litt om opplegg, litt om begreper, litt om tilgrensende ting …og litt om temaet.

• Tar for lang tid før poenget kommer • Hvorfor er dette så vanlig? Tidspress / kartmetaforen.

Tenk for eksempel: Hvilke 5 ting er spesielt viktige for å besvare det jeg vil finne ut?

• Marias oppgave godt eksempel

• Fortelle om oppgavens kjerne ved å beskrive dens struktur. Eksempel i denne artikkelens avsnitt 2. https://www.idunn.no/lor/2016/06/investeringstraktater_med_investor-stat_tvisteloesning_isds

• Maria gjør dette i avsnitt 1.6

Metode

• Generelt metodekapittel kan være overflødig

• Vi ser særlig på tilfang av internasjonal teori (bruk google scholar) og dybden i analysen av relevant internasjonal praksis

• Å kunne drøfte på ulike nivåer (trekke generelle hensyn og formål inn i drøftelsen av det partikulære og vise versa.

• Nyansert rettskildebruk – hvilken vekt har bestemte argumenter og hvorfor?

Begynn å skrive!

Med en gang