KS kommunenettverk 2014-2018 - noen kritiske blikk på oss sjølv og på Norge Christian Hellevang

Hva er KS?

• KS er interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for alle norske kommuner og fylkeskommuner

• KS organiserer også ca 500 bedrifter.

• KS skal sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser

Hvem er Christian Hellevang

• Master (MPA) fra CBS

• Kommunalkandidat fra Norges kommunal- og sosialhøgskole (NKSH)

• Informasjonsrådgiver fra Høgskolen på Lillehammer

• 30 studiepoeng i universell utforming fra «Nordic School of Public Health” – NHV, Gøteborg

• 30 studiepoeng i folkehelse fra Universitet i Agder (UIA)

• 8 studiepoeng i folkehelse fra Universitet i Girona

• Jobber i KS, bla med universell utforming

Vi har fått laget 13 korte videofilmer som ligger ute på KS sin Youtubekanal

• Film fra Stovner https://www.youtube.com/watch?v=CULs565Ucvg

• Film fra Bryne ; https://www.youtube.com/watch?v=a1pRgp7SaxU

Holmestrand - heis

Nytt hefte med gode eksempler på universell utforming

Nytt hefte juni 2018

Hefte om hva vi ser etter på befaring av bygg og uteområder

Universell utforming i Norge

• Begrepet «universell utforming» kom til Norge i 1997

• Regjeringens handlingsplan for universell utforming kom i 2004, etter dette kom det både penger og tiltak

• Ble innarbeidet i diskriminerings- og tilgjenglighetsloven som ble vedtatt i 2008

Likestillings- og diskrimineringsloven

• Lov 16. juni 2017 om likestilling og forbud mot diskriminering er den mest sentrale loven i Norge på universell utforming nå

Begrepet universell utforming

• Begrepet universell utforming oppstod i USA, og ble først formulert av arkitekten Ron Mace. Begrepet ble oversatt og brukt første gang i Norge i 1997

• Etter en lang og omfattende offentlig ordveksling ble diskriminerings- og tilgjenglighetsloven vedtatt i 2008, og gjort gyldig fra 1.1.2009 ( denne er nå endret – det kommer jeg tilbake til)

Definitions of universal design

”Universal Design is the design of products and enviroments to be usable by all people, to the greatest extent possible, withoutthe need for adoption or specialized design”Ron Mace 1988

Regjeringens handlingsplan for universell utforming (2004)

• Regjeringens handlingsplan for universell utforming kom i 2004, etter dette kom det både penger og tiltak

• Den nåværende regjering kom med sin handlingsplan i 2015: «Regjeringas handlingsplan for universell utforming 2015-2019»

Plan og byggningsloven

• § 1-1; Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.

§ 17.Universell utforming

• Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner.

• Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

• Plikten gjelder ikke utforming eller tilrettelegging som innebærer en uforholdsmessig byrde for virksomheten.

• Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på a)effekten av å fjerne barrierer for personer med funksjonsnedsettelseb)om virksomhetens alminnelige funksjoner er av offentlig art c)kostnadene ved tilretteleggingen d)virksomhetens ressurser e)sikkerhetshensyn f)vernehensyn.

• Plikten etter første ledd anses som oppfylt dersom virksomheten oppfyller krav til universell utforming i lov eller forskrift

§ 19.Plikt til å arbeide aktivt for å fremme universell utforming

• Offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innen virksomheten. Det samme gjelder for private virksomheter rettet mot allmennheten.

§ 24.Offentlige myndigheters plikt til å arbeide for likestilling

• Offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å oppfylle lovens formål.

FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne ble vedtatt i 2006

• On 13 December 2006, the United Nations General Assembly adopted a resolution that established the Convention on the Rights of Persons with Disabilities (CRPD).

• The Convention’s aim is to “protect and ensure the full and equal enjoyment of all human rights and fundamental freedoms by all persons with disabilities, and to promote respect for their inherent dignity.”

• Its main message is that persons with disabilities are entitled to the full spectrum of human rights and fundamental freedoms without discrimination. To that end, the Convention promotes the full participation of persons with disabilities in all spheres of life, challenging customs, stereotypes, prejudices, harmful practices and stigma relating to persons with disabilities.

• In the 10 years since its adoption, the Convention has been one of the most quickly ratified of all the international human right treaties and, to date, more than 160 States have ratified it. Yet huge challenges remain in achieving the full enjoyment of rights by all persons with disabilities

Full and equal participation of persons with disabilities

• Tidligere generalsekretær i FN Ban Ki-moon sa det slik: "Let us work together for the full and equal participation of persons with disabilities in an inclusive and sustainable world that embraces humanity in all its diversity."

Hvordan ligger Norge an i forhold til andre land?

• Jeg har vært på studieturer til Japan, Spania, England, Østerrike, Danmark, Island og Sverige – min subjektive vurdering er at Norge har kommet langt på universell utforming

• Svenske kommuner gjør mye

• Enkelte danske kommuner gjør mye

• Barcelona gjorde mye bra på 1990-tallet – Girona gjør mye bra nå

• Japan gjør mye når det gjelder ledelinjer og velferdsteknologi

Japan gjør mye på velferdsteknologi

Bilbao i Spania

Gøteborg har gjort mye

Oslo

Århus

København

København

Forskjeller i Norden ( og Europa)

• I Norge er vi verdensmester i lover, regler og planer

• Mens svenskene er flinke til å gjøre ting i praksis

• ( Danmark vet jeg for lite om)

• Spania har gode eksempler i Barcelona (90-tallet), Bilbao og Girona

Har vi kommet langt i Norge?

• Tja, et vanskelig spørsmål

• Kravet om universell utforming er i lover og regler

• Men forståelsen for hvorfor vi har universell utforming mangler mange steder

• Og kompetanse på universell utforming mangler mange steder

Ildsjeler

• I norske kommuner og fylkeskommuner er ofte de som jobber med universell utforming ildsjeler

• Enkeltpersoner som brenner for temaet

• Og når disse personene slutter, så forsvinner kanskje også kompetansen?

Forankring og eierskap

• Hvem er faget «universell utforming» i din kommune/fylkeskommune?

• Hvor er dette forankret? På toppen, eller i en fagavdeling eller lengre nede i systemet?

Helhetlig arbeid

• Jobber man helhetlig med temaet?

• Eller jobber man litt mer fragmentert med temaet?

Kultur for å dele kunnskap?

• Har vi en kultur for å dele kunnskap på tvers av kommuner i Norge?

• Har vi en kultur for å dele kunnskap på tvers av kommuner i Norden?

• Alle er positive – alle ønsker å dele kunnskap og gode erfaringer – men…

Master i universelt design og tilgængelighed

• Tidligere hadde en del høyskoler og universitet i Norge tilbud om utdanning innen universell utforming

• Også et tilbud om master på «Nordic School of Public Health” – NHV I Gøteborg ( jeg har 30 studiepoeng I UU derfra)

• aragall@designforall.org prøvde i 2017 å få til en europeisk master i UU med utgangspunktet i Barcelona – men det gikk ikke

• Dere som sitter her i dag er med andre ord noe «utvalgte» som har muligheten til i å ta en utdanning i UU

OM KS prosjektet

• KS kommunenettverk universell utforming

Hvem er med i KS-nettverket

• A) De kommunene/fylkeskommunene som har satt temaet høyt på dagsorden?

• B) De kommunene/fylkeskommunene som er flinkest på temaet ? ( En del av de flinkeste er ikke med fordi de har kommet så langt at de selv mener at de ikke har utbytte av å delta lenger)

• C) Kommuner/fylkeskommuner med ildsjeler som trenger faglig nettverk?

KS SITT UTGANGSPUNKT:

«Lavthengende frukter skal plukkes!»

- Hovedfokus skal være eksisterende bygg og eksisterende uteområder

- Hovedfokus enkle tiltak

- Skal foreløpig drive nettverket ut 2018.

Kommunenettverk universell utforming

• Formålet med prosjektet er å sette fokus på strategier for å øke tilgjengeligheten til eksisterende bygninger og uteområder.

• I prosjektet vil man dele gode erfaringer og bidra til å utvikle nye enkle strategier/verktøy/metoder for å øke tilgjengeligheten til eksisterende bygninger og uteområder.

• Prosjektet skal ha et særlig fokus på enkle, viktige og lite kostnadskrevende tiltak for økt tilgjengelighet

• Behov for å få frem resultater, vise hva vi oppnår i 2018?

Kommunenettverk som metode

• Viktig å forstå at det å delta i et kommunenettverk er noe annet enn det å delta på et seminar/konferanse!

• Kommunenettverket er til for kommuner og fylkeskommuner

Rammer 2018

• 3 samlinger i 2018• Nærmere 50 kommuner/fylkeskommuner• Prosesskompetanse fra INSAM • Også administrativ kompetanse fra INSAM • Fagligkompetanse fra Bufdir og Husbanken • Solveig Dale i Trondheim kommune bistår med fagkompetanse • Hovedfokus er å øke tilgjengeligheten til eksisterende bygninger og

uteområder.• I 2018 blir hovedfokus i stor grad uteområder og sosiale

møteplasser

Ulike aktører

• KS

• Bufdir/Deltasenteret

• Innkjøp fagkompetanse (Solveig D)

• Innkjøpt prosesskompetanse fra INSAM ( Lars og Sølvi)

• BLD ( bidrar med økonomisk støtte til nettverket)

• KMD

• Husbanken ( i dialog om tettere faglig samarbeid)

Arbeidet i nettverket

• Utfordrende å rigge spennende arenaer der deltakerne får dele sine gode erfaringer

• Deltakerne i nettverket har svært høy kompetanse og det er viktig å dra nytte av denne

• Eksterne innledere kontra interne prosesser

• Bruk av læringsnettverk/kommunenettverk er krevende –mye lettere å lage seminar

Hva får kommunene/fylkeskommunene

• Nettverk

• Kompetanse

• Deling av erfaring på tvers

• Litt økonomisk støtte fra KS

• Mulighet til å søke ekstra midler fra Bufdir

Vurderer å utvikle videre i 2018

• Lage en ordning der noen av de som har kommet lengst kan bli «ambassadører» som kan være ressurser som kan støtte andre kommuner/fylkeskommuner

• Økt fokus på målet vårt som har fokus på «enkle hindringer»

• Økt fokus på resultater, vise frem hva vi lykkes med

Hva kan dere forvente av oss som drifter nettverket?

• Gode samlinger

• Faglig fokus

• Informasjon til rett tid

• Faglig støtte ( på samlinger og via epost/telefon)

• Symbolsk økonomisk støtte

Hva kan dere forvente av de andre kommunene/fylkeskommunene i nettverket?

• Alle kommunene/fylkeskommunene har intern forankring for sitt arbeid

• Alle møter forberedt til samlingene

• Alle deltar aktivt på nettverkssamlingene

• Alle er åpne for dialog med de andre i nettverk

• Alle bidrar med sin kompetanse

Hva forventer KS av kommunene/fylkeskommunene som er med i nettverket?

• Alle kommunene/fylkeskommunene har intern forankring for sitt arbeid

• Alle møter forberedt til samlingene

• Alle deltar aktivt på nettverkssamlingene

• Alle er åpne for dialog med de andre i nettverk

• Alle bidrar med sin kompetanse

• Kommunene/fylkeskommunene deltar på alle samlingene

• Alle har en kontaktperson for nettverket ( en ansatt i kommunen)

Takk til:

• BLD for prosjektmidler og god støtte (faglig/politisk)

• Bufdir v/ Deltasenteret som er en stor ressurs inn i nettverket og som utmerker seg som et senter som det er svært lett å samarbeide med og som på en flott måte deler sin kompetanse

• KMD, Husbanken og Kartverket skal også ha takk for at de alltid stiller opp og for at de alltid deler sin kompetanse med nettverket.

«Det gjelder å spille hverandre gode!»