Kapittel 26. Norge 1945–1995

Elevene skal kunne

– gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945

Påbygging

BOKMÅL

1945–1965

- Utviklingen i perioden var preget av industrialisering, sentralisering, økonomisk vekst og økt velstand for de fleste. - Heltidshusmødre og nye varer preget hverdagslivet. - I etterkrigstida trodde mange på kollektive løsninger som skulle skape og sikre velferd. - Arbeiderpartiet hadde flertall i Stortinget i nesten hele perioden, med sterk politisk styring.

Påbygging

Arbeiderpartiregjeringer

- Politisk makt og innflytelse var sentralisert. - Einar Gerhardsen var den første moderne statsministeren.

Påbygging

Industrisamfunnets glansdager

- Deler av småindustrien, som hadde vært beskyttet av reguleringer og tollsatser, ble utkonkurrert. - Industriarbeideren var målestokk for kjøpekraft, lønninger, arbeidstid, ferier og boligpriser.  - Staten reiste statsindustri og kraftverk, men støttet også privat industrivirksomhet. - Trygge arbeidsplasser og livslange yrker.  - 500 000 personer arbeidet i industri, gruver og anlegg i årene 1950–1970. - 35 % av befolkningen levde av industriarbeidernes inntekter.

Påbygging

På vei mot velferdsstaten

Sosialpolitikken skulle ta opp kampen mot fem onder:  - fattigdom - sykdom - arbeidsløshet - uvitenhet - dårlige boforhold  

Påbygging

Resultat:

- Mange nye lover. - I 1960-årene ble begrepet «velferdsstaten» tatt i bruk. - Alle de nye trygdene ble fra 1967 samlet i folketrygden. - Kommunene vokste. - Kommunene leverte mange av de nye velferdsgodene, og budsjettene vokste.

Påbygging

Husmødrene

- Husmødrenes glansdager.  - En selvfølge at gifte kvinner ble heltidshusmødre. - Aldri før eller senere arbeidet så mange på heltid i sitt eget hjem. - Mange av husmødrene hadde ikke noe reelt yrkesvalg. - «Industrialisering» av hjemmet.

Påbygging

Norge inn i NATO i 1949

- Norge maktet ikke å holde seg utenfor stormaktskonflikter i Europa og måtte derfor velge side.  - Kritikerne ønsket nøytralitet og var redde for å provosere Sovjetunionen ved å alliere seg med USA.

Påbygging

Kritikk av NATO

- Stor debatt da USA i 1957 tilbød alle NATO-landene atomvåpen og mellomdistanseraketter.  - Protestene førte til fire offisielle begrensninger på den norske NATO-tilpasningen:  

- Ingen fremmede styrker på norsk jord i fredstid.  - Ingen atomvåpen på norsk jord.  - Ingen NATO-lagre i Nord-Norge.  - Ingen NATO-øvelser i Finnmark eller NATO-aktiviteter øst for

Hammerfest.

Påbygging

Opprør og olje

- Kritikk av en altfor ensrettet skole, ønske om mer kritisk tenkning i skolen. - Protest mot atomvåpen på norsk jord. - Protest mot USAs krigføring i Asia. - Økende protest mot NATO. - Misnøye med lukkede politiske maktmiljøer og byråkrati. - Kritikk av ensidig økonomisk vekst. - Advarsler om miljøødeleggelser:

- lokal forurensning  - inngrep i uberørt natur  - globale klimaproblemer

Påbygging

EF-kamp

- Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EEC:

- bred folkelig bevegelse - distriktspolitikk og politisk venstreside

- Europabevegelsen:

- feste i byer og på Østlandet

Påbygging

Kritikk av kjønnsrollemønsteret

 - En ny kvinnebevegelse. - Kamp for like rettigheter. - Kamp mot undertrykkende kjønnsroller.

Påbygging

Oljeeventyret

- 1970: Storfunn av olje i Nordsjøen.  - 1975: Storproduksjonen av olje og gass i gang.  - Staten ville sikre nasjonal kontroll med oljeinntekter og oljeindustri. - Målet var at mest mulig av oljen skulle ilandføres i Norge og gi arbeid og utvikling her. - I Norge, mer enn andre steder i Vesten, skapte oljevirksomheten offentlig velferd, ikke bare privat velstand.  - Norge ble etter hvert ledende innenfor oljeteknologi til havs. - I årene 1973–1975 var det oljekrise og økonomiske nedgangstider ute, men norsk økonomi var likevel i sterk vekst.

Påbygging

Liberalisering og individualisme

- Personlig frihet fra moralisme og formynderi. - Krav om frihet for kapitalen. - Nyliberalisme. - Høyrebølge. - Færre regler og monopoler.

Påbygging

Kreditt, kjøpefest og ny forbrukskultur

- Kredittrestriksjoner ble fjernet. - Forbruket ble viktigst for identitet og selvbilde. - Boligmarkedet liberalisert. - Dyrere boliger.

Påbygging

Gjeldskrise og arbeidsledighet

- Oljeprisene falt i 1986. - Børsene sank i 1987. - Liknet på krisen i mellomkrigstida. - Gikk hardest utover de unge. - Bankene vaklet.

Påbygging

Nei til EU i 1994

- Mange av de samme argumentene som i 1972. - Nytt nei ved folkeavstemning. - EØS-avtalen trådte i kraft 1994. 

Påbygging