i

ii

iii

iv

v

MASTEROPPGAVE

_____10.______semester 2007 Student___________Hilde Torgersen_______________________________________

Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse

ERKLÆRING Jeg erklærer herved på ære og samvittighet at jeg har utført ovennevnte hovedoppgave selv og uten noen som helst ulovlig hjelp _____________________________________ _________________________

Sted Dato ____________________________________________________________

Signatur Besvarelsen med tegninger m.v. blir i henhold til Forskrifter om studier ved § 20, NTNU's eiendom. Arbeidene - eller resultater fra disse - kan derfor ikke utnyttes til andre formål uten etter avtale med de interesserte parter.

vi

vii

Forord

Denne masteroppgaven er skrevet i løpet av våren 2007 ved Norges teknisk-

naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, på institutt for industriell økonomi og

teknologiledelse, studieretning for helse, miljø og sikkerhet (HMS). Masteroppgaven er det

siste og største arbeidet i sivilingeniørdanningen på NTNU, og utføres i tiende semester. Den

utgjør en belastning på 30 studiepoeng, det vil si total studiebelastning i ett semester.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ved fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar har vært

oppdragsgiver for denne masteroppgaven da de ønsket å oppdatere en risiko- og

sårbarhetsanalyse for Trøndelagsområdet. Oppgaven har også til dels vært knyttet opp til

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i forhold til deres pågående arbeid

med en nasjonal klimastrategi. Professor i sikkerhetsledelse, Jan Hovden ved NTNU, har

fungert som hovedveileder for masteroppgaven. Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar og

rådgiver Cathrine Andersen ved avdeling for Utredning og nasjonal beredskap, enhet for

Analyse og utredning ved DSB, har fungert som kontaktpersoner underveis i arbeidet.

Forfatteren vil takke fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar for behjelpelighet med informasjon

og for imøtekommenhet og interesse for arbeidet. Cathrine Andersen fortjener også en takk

for sin faglige støtte og nyttige innspill til oppgaven, det samme gjelder alle andre forfatteren

har vært i kontakt med på DSB. Informantene i oppgaven takkes for å ha bidratt med mye

god informasjon. Til slutt må det rettes en stor takk til professor og faglig veileder Jan

Hovden for alltid å være behjelpelig med å svare på spørsmål i tillegg til å komme med

mange nyttige innspill og kommentarer til oppgaven underveis.

Bildet på den trykte forsiden er kjøpt fra Adresseavisen og tillatt brukt på omslaget av denne

masteroppgaven. Bildet er fra januar 2006 og viser full storm på kysten av Trøndelag.

Fotograf er Jens Petter Søraa, Adresseavisen.

Trondheim, 8.6.2007

________________

Hilde Torgersen

viii

ix

Sammendrag

Denne masteroppgaven er skrevet på oppdrag fra fylkesberedskapssjefen i Sør-Trøndelag, og

har som formål å koble nye utfordringer i forhold til klimaendringer mot oppdatering av

risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelagsfylkene. I tillegg er det et mål å samle inn empiri

fra hvordan ROS Trøndelag fra 2003 er blitt fulgt opp, og hva som er gjort i etterkant av

denne i forhold til naturkatastrofer. Oppgaven vil også vurdere håndteringen av flommen i

Trøndelag januar/februar 2006 ut fra regionale og lokale ROS-analyser.

Oppgaven baserer seg på bruk av flere ulike forskningsmetoder som intervjuer, observasjon,

litteraturstudie og case. For å samle inn empiri fra hvordan ROS Trøndelag er fulgt opp, har

det vært gjennomført intervjuer av kommunene i Sør- og Nord-Trøndelag, samt av en rekke

aktører i regionen. Intervjuene er foretatt via telefon og e-post, og totalt 44 av de 49

kommunene i Trøndelag, og 9 aktører svarte på undersøkelsen. En del informasjon er også

samlet inn gjennom deltakelse på ulike relevante klimamøter. Når det gjelder litteratur, er den

mest relevante informasjonen om det pågående klimaarbeidet i samfunnet samlet inn. Teori

og metodikk rundt risiko- og sårbarhetsanalyser er også sammenstilt.

Nedskaleringer av globale klimamodeller har kommet langt i Norge, men regionale modeller

og scenarier er foreløpig det laveste nivået man har kommet ned på. Usikkerheten på de

lavere nivåene er stor, men det er likevel mulig å skissere noen tendenser for klimaendringer i

Trøndelagsområdet i løpet av de neste hundre år. Årlig gjennomsnittstemperatur for

Trøndelag kan øke med 2,5°C, og antall mildværsdager vil øke. Nedbøren vil øke med opptil

20 %, og det vil bli noe mer vind. Havnivået kan øke med 50-60 cm og stormfloamplituden

kan bli opptil 3,5 meter. Disse endringene kan medføre økt hyppighet av beredskaps-

situasjoner langs kysten og økt forekomst av skred- og flomhendelser med endret lokalitet,

frekvens og intensitet. Urban flom og avløpsproblematikk vil også bli en økende utfordring,

og i tillegg vil infrastrukturen settes på store prøver.

Resultatene fra undersøkelsen i oppgaven viser at to av tre kommuner kjenner til eller har lest

ROS Trøndelag fra 2003, og av disse er det 13 kommuner som svarer de har brukt denne

analysen som premissleverandør for egne kommunale ROS-analyser. Noen kommuner har

x

gjort konkrete tiltak overfor naturkatastrofer etter ROS Trøndelag, og samtlige spurte etater

har gjort dette. Hovedinntrykket er at både kommuner og etater er bevisste på klima-

problematikken og har begynt å drøfte utfordringene rundt temaet. Flere kommuner sier de i

større grad kommer til å ha fokus på naturkatastrofer og ekstremvær i fremtiden, og etatene

planlegger en rekke tiltak for bli bedre rustet mot klimaendringer og mer ekstremt vær. Dette

viser at det store samfunns- og mediefokuset som har vært på klimaendringer den siste tiden,

har medført at flere tar dette problemet på alvor. Myndighetene bør utnytte denne situasjonen

og innføre strengere krav til planlegging, tiltak og forebygging.

Flommen i Nord-Trøndelag i 2006 kom som en overraskelse og viste at kommunene ikke var

forberedt på vannmassene eller skadeomfanget flommen fikk. ROS-analyser i regionene kan

ha hatt en viss forberedende effekt, men fornuft og erfaring måtte også tas i bruk ved

håndteringen. Tidligere øvelser og en oppdatert kriseplan hadde en positiv effekt på

håndteringen av flommen. Kun 3 av 12 kommuner vil i etterkant av hendelsen prioritere

ROS-arbeid høyere, noe som kan tyde på at ikke alle kommuner ser sammenhengen mellom

ROS-arbeid og håndteringen av en slik hendelse. Flere kommuner ble likevel klar over nye

sårbare områder i kommunen, noe som bør tas hensyn til i fremtidig ROS-arbeid og

arealplanlegging.

Norge bør være et foregangsland i klimatilpasningsarbeidet og det lokale nivået må spille en

sentral rolle i denne sammenheng. Klimaendringer og ekstremvær utfordrer dagens ROS-

metodikk, og det kan se ut til at man må løsrive seg fra de rammene man har i dag og gi rom

for å inkludere mer usikkerhet i analysene. Klimaendringer var ikke et definert tema i ROS

Trøndelag 2003, men bør tas hensyn til i ny ROS. Analysen bør fokusere på store

nedbørsmengder og påfølgende flom og skred. Stormflo bør også tas med i analysen og faren

for kvikkleireskred bør få økt oppmerksomhet. På sikt kan det også vurderes om

sannsynlighets- og konsekvensgraden av hendelsene bør oppgraderes. Det kan også settes inn

tiltak for å øke kommuners oppmerksomhet rundt rapporten, og ny ROS bør fokusere på å ha

større overføringsverdi til kommuner. Ny ROS kunne tatt i bruk kartverk, opplisting av

fareområder eller hendelseskart for de ulike naturutløste hendelsene slik at tiltakene ikke blir

for oppsummerende og generelle. Analysen bør følges opp med øvelser med klimaendringer

som tema, oppdaterte kriseplaner og arealplaner der det settes strengere krav til

utbyggingsområder med tanke på økt hyppighet av flom- og skredhendelser, høyere

vannstand og stormflo.

xi

Innholdsfortegnelse

OPPGAVETEKST……………………………………………………………………………I STANDARDAVTALE……………………………………………………………………...III

EGENERKLÆRINGSSKJEMA……………………………………………………………V FORORD ..........................................................................................................................VII

SAMMENDRAG............................................................................................................... IX INNHOLDSFORTEGNELSE .......................................................................................... XI

FIGURLISTE ................................................................................................................. XIII TABELLISTE ................................................................................................................ XIII

1. INNLEDNING ..................................................................................................................1 1.1 BAKGRUNN OG VALG AV TEMA.......................................................................................1 1.2 FORMÅL........................................................................................................................3 1.3 MÅL OG PROBLEMSTILLING............................................................................................3 1.4 RAMMER OG AVGRENSNINGER .......................................................................................5 1.5 OPPGAVENS STRUKTUR..................................................................................................5

2. OM TRØNDELAG...........................................................................................................7 3. FORSKNINGSMETODE ..............................................................................................11

3.1 VALG AV FORSKNINGSDESIGN ......................................................................................11 3.2 DATAINNSAMLING.......................................................................................................13 3.3 DATAANALYSE ............................................................................................................15 3.4 RAPPORTERING............................................................................................................16 3.5 TROVERDIGHET, BEKREFTBARHET OG OVERFØRBARHET ...............................................16

4. KLIMAENDRINGER ....................................................................................................19 4.1 KLIMAENDRINGER OG EFFEKTER ..................................................................................19 4.2 NASJONALE KLIMAENDRINGER OG -UTFORDRINGER ......................................................21 4.3 LOKALE KLIMAENDRINGER I TRØNDELAG.....................................................................24 4.4 KLIMAENDRINGER OG ANSVARSFORHOLD.....................................................................29 4.5 KLIMAENDRINGER OG KRITISK INFRASTRUKTUR ...........................................................32 4.6 KLIMAPROSJEKTER ......................................................................................................33

5. ROS TRØNDELAG 2003...............................................................................................41 5.1 ROS-ANALYSE ............................................................................................................41

5.1.1 ROS-analysemetodikk..........................................................................................42 5.1.2 Bruken av ROS-analyser i kommuner ..................................................................45

5.2 ROS TRØNDELAG 2003 ...............................................................................................46 5.2.1 Sannsynligheter og konsekvenser .........................................................................46 5.2.2 Klimarealterte utfordringer i ROS Trøndelag........................................................47 5.2.3 Vurdering og prioritering av hendelser .................................................................51 5.2.4 Konklusjoner og anbefalinger...............................................................................52

5.3 OPPSUMMERING ROS TRØNDELAG ..............................................................................53

6. OPPFØLGING AV KLIMAUTFORDRINGER I TRØNDELAG ..............................55

xii

6.1 KOMMUNERS OPPFØLGING AV ROS-ANALYSEN ............................................................55 6.2 ETATERS OPPFØLGING OG ARBEID MED KLIMATILPASNING ............................................61 6.3 OPPSUMMERENDE HOVEDPUNKTER ..............................................................................73

7. HÅNDTERING AV FLOMMEN I TRØNDELAG 2006..............................................79 7.1 HENDELSESFORLØP......................................................................................................80 7.2 KOMMUNERS HÅNDTERING ..........................................................................................80 7.3 REGIONAL- OG ETATERS HÅNDTERING..........................................................................82 7.4 VURDERING.................................................................................................................83

8. GENERELL DISKUSJON.............................................................................................89 8.1 NORGE SOM FOREGANGSLAND .....................................................................................89 8.2 ROS-ANALYSER OG KLIMAENDRINGER.........................................................................91 8.3 KLIMAPROSJEKTER OG NYTTEVERDI LOKALT OG REGIONALT.........................................93 8.4 BEHOV FOR NYE TILNÆRMINGER ..................................................................................95

9. DISKUSJON RUNDT ROS TRØNDELAG..................................................................97 9.1 DISKUSJON RUNDT RESULTATER...................................................................................97 9.2 LÆRINGSPUNKTER AV BETYDNING FOR NY ROS TRØNDELAG .....................................100 9.3 FORSLAG TIL FORBEDRINGSOMRÅDER I NY ROS TRØNDELAG .....................................101

KILDER................................................................................................................................ I VEDLEGG 1: INTERVJUGUIDER ................................................................................ IX

VEDLEGG 2: RESULTATER FRA UNDERSØKELSE................................................ XI

xiii

Figurliste

FIGUR 1: SØR- OG NORD-TRØNDELAG MED KOMMUNER (NORGE.NO 2007)...............................7 FIGUR 2: KVIKKLEIREKART OVER TRONDHEIMSOMRÅDET (SKREDNETT.NO 2007).....................9 FIGUR 3: ILLUSTRASJON AV FORSKNINGSPROSESSEN (RINGDAL 2001) ....................................11 FIGUR 4: ENDRING AV CO2-KONSENTRASJON DE SISTE 450 000 ÅR (PETIT ET AL. 1999)..........20 FIGUR 5: TEMPERATURENDRINGER MÅLT PÅ VÆRNES (MET.NO 2007B)..................................27 FIGUR 6: UTFØRING AV ROS-ANALYSER I TRØNDELAG ..........................................................56 FIGUR 7: ANDEL KOMMUNER SOM HAR BRUKT DSB SIN VEILEDER FOR ROS-ANALYSER.........57 FIGUR 8: FORDELING AV KJENNSKAP TIL ROS TRØNDELAG OG BRUK AV DENNE SOM

PREMISSLEVERANDØR....................................................................................................58

Tabelliste

TABELL 1: SANNSYNLIGHETSKRITERIER (VEILEDER DSB 1994).............................................47 TABELL 2: KRITERIER FOR VURDERING AV KONSEKVENSER (ROS TRØNDELAG 2003).............47 TABELL 3: TILTAK FOR UØNSKEDE NATURHENDELSER............................................................52 TABELL 4: HVA SOM ER GJORT ETTER ROS TRØNDELAG ........................................................59

xiv

1

1. Innledning

Jordens klima har til alle tider endret seg. Slike klimaendringer har fram til nylig hatt

naturlige årsaker som for eksempel forandringer i solens styrke, endringer i jordens bane

rundt solen og vulkanutbrudd. Nå ser det ut til at menneskeheten for første gang står overfor

en global klimaendring forårsaket av egne aktiviteter (CICERO 2007a).

1.1 Bakgrunn og valg av tema

Fylkesberedskapssjefen i Sør-Trøndelag tok høsten 2006 initiativ til å få gjort viderearbeid

på en risiko- og sårbarhetsanalyse som ble utarbeidet for Trøndelagsområdet i 2003. Det ble

derfor foreslått for NTNU at en masterstudent kunne gjøre delarbeid på denne ROS-analysen.

Denne oppgaven faller godt inn under fagområdet samfunnssikkerhet og passer godt til

forfatterens sikkerhetsspesialisering innen Helse, miljø og sikkerhet. Siden forfatteren forrige

semester skrev prosjektoppgave for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, var det

også ønskelig å knytte oppgaven noe opp mot direktoratet. DSB har denne våren igangsatt et

prosjekt for en nasjonal strategi for tilpasning til klimaendringer. I samarbeid med veileder

Jan Hovden ble det derfor klart at det var mulig å kombinere disse temaene til en

masteroppgave. Ved å dra nytte av DSBs klimaprosjekt og oppdatert klimainformasjon er det

mulig å se på hva slags utfordringer Trøndelag kan møte i fremtiden med tanke på forventede

endringer i klima. På denne måten kan dette tas hensyn til i utarbeidelsen av ny ROS-analyse

for Trøndelagsfylkene.

For første gang i historien er det nå med relativt stor sikkerhet slått fast at vi ser en global

klimaendring forårsaket av menneskelige aktiviteter. Dette konkluderes det med blant annet i

FNs klimapanels (IPCC) første del av sin fjerde hovedrapport som kom i februar dette år.

Samfunnet opplever en økt frekvens av ekstreme værhendelser og andre naturkatastrofer som

man nå lenger ikke kan tilskrive naturlige klimavariasjoner. I løpet av det siste halve året er

klimaendringene noe av det som har fått mest oppmerksomhet i media, og politiske

diskusjoner om mulige tiltak for å redusere utslipp av klimagasser foregår på høyt nivå.

Nettopp klimaendringenes dagsaktualitet gjør det til et spesielt spennende tema å knytte en

2

masteroppgave opp mot. I denne oppgaven rettes søkelyset mot klimaendringer og hva dette

kan bety for det forebyggende arbeidet og risiko- og sårbarhetsanalyser for Trøndelag.

DSBs primære oppgave er å ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. De skal være

pådrivere i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, samt sørge

for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. Direktoratet ble opprettet 1.

september 2003 og er underlagt Justis- og politidepartementet. Hovedkontoret har ligget i

Tønsberg siden januar 2005 (DSB 2007a).

DSB har et samordningsansvar i forhold til samfunnets beredskapsforberedelser og et

hovedansvar for koordinering av tilsyn med virksomheter med storulykkespotensial. DSBs

oppgaver relatert til sikring mot naturskader, er at de har ansvar for å bidra til at risiko og

sårbarhet i forhold til flom, skred og lignende, reduseres i utbyggingsområder. DSB kan

påvirke ansvarlige myndigheter til å legge risiko- og sårbarhetsanalyser til grunn for

planlegging og drift. Direktoratet har etatsstyringsansvaret for fylkesmannen på området

beredskap og samfunnssikkerhet. DSB har ansvar for Sivilforsvaret, som ved krisesituasjoner

kan bistå regionale og lokale myndigheter med mannskap og ressurser. Regelverk og

retningslinjer forvaltet av DSB som er av betydning for kommunens forhold til

sikringsarbeidet ved naturskader er retningslinjer for fylkesmannens bruk av innsigelse i

plansaker etter plan- og bygningsloven (Brosjyre Statens naturskadefond (ingen dato)).

Fylkesmannen er bindeleddet mellom den sentrale statsforvaltningen og kommunen i fylket.

Fylkesmannen har et stort ansvar ved kriser og katastrofer i fredstid, og skal være regional

samordner, pådriver og veileder. I dette ligger det å være en pådriver i forbindelse med

risiko- og sårbarhetsarbeid, samt planlegge og lede beredskapsøvelser og kurs innen fylket.

Fylkesmannens målgrupper er i hovedsak kommunene, den enkelte innbygger,

organisasjoner og næringer. Fylkesmannen er en hørings- og kontrollinstans som skal se til at

kommunene vurderer risiko i forbindelse med sin areal-, regulerings- og bebyggelses-

planlegging. Videre har fylkesmannen innsigelsesrett dersom kommunene ikke har foretatt

ROS-analyse i forbindelse med planleggingen, dette for å sikre at kommunene undersøker

om det foreligger en eventuell fare som kan true utbyggingsområdet eller er til fare for liv og

helse (NSBR-06).

3

1.2 Formål

Formålet med oppgaven er å koble nye utfordringer i forhold til klimaendringer mot

oppdateringer av risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelagsfylkene. Klimaendringer som

dagsaktuelt tema er noe forfatteren er opptatt av, og det er derfor interessant å ta med et slikt

viktig og fremtidsrettet moment i oppgaven. ROS-analyser er noe forfatteren helt sikkert vil

komme bort i gjennom en fremtidig karriere, og det ses av denne grunn som svært positivt å

sette seg inn dette analyseverktøyet gjennom en masteroppgave. Å koble nye utfordringer i

forhold til klimaendringer mot oppdateringer av ROS-analyse for Trøndelagsfylkene,

kombinerer to interessante temaer som vil gi undertegnede mer innsikt i landets arbeid med

samfunnssikkerhet.

For Trøndelagsfylkene kan denne masteroppgaven gi nytteverdi med tanke på at de med

utgangspunkt i seneste forskning på forventede klimaendringer i Norge, kan ta hensyn til

endringer i egne fylker i utarbeidelsen av ny ROS-analyse. På denne måten kan fylkene stå

bedre rustet til å takle hendelser som følge av mer ekstremt vær og naturkatastrofer, samt få

et bedre utgangspunkt for å arbeide aktivt med forebygging mot slike hendelser. For DSB

kan oppgaven gi nytteverdi i form av at man isolert ser på ett område i Norge og vurderer

hvordan distriktet kan bli bedre rustet til å takle klimaendringer, samt hvordan dette kan tas

hensyn til i en ROS-analyse. Dette kan ha overføringsverdi til andre deler av landet og

oppdateringer av andre ROS-analyser. Et biprodukt av oppgaven er at den kan gi impulser til

revidering av DSBs veileder for ROS-analyser fra 1994. Det må nevnes at dette ikke er et

formål med oppgaven men et mulig biprodukt siden det i arbeidet med oppgaven vil samles

inn erfaringer og informasjon fra Trøndelagsområdet angående deres forhold til og bruk av

ROS-veilederen.

1.3 Mål og problemstilling

Målsetningen for masteroppgaven er å finne konkrete utfordringer for Trøndelagsfylkene i

forhold til klimaendringer og komme med forslag til hvordan fylkene kan oppdatere sin

risiko- og sårbarhetsanalyse på bakgrunn av dette. For å kunne gjøre dette er det nødvendig å

presentere generell teori og oppdatert forskning når det gjelder klimaendringer. Det samme

gjelder teori rundt risiko- og sårbarhetsanalyser samt en vurdering av ROS Trøndelag fra

4

2003. I tillegg er det et mål med oppgaven å samle inn informasjon om hvordan ROS-

analysen for Trøndelag fra 2003 har blitt fulgt opp, og hva som er gjort i etterkant av denne i

forhold til naturkatastrofer. I denne forbindelse må etater og kommuner i Trøndelagsområdet

kontaktes for å samle inn empiri om hvordan disse jobber i forhold til

ekstremvær/naturkatastrofer og hvordan de vil tilpasse seg klimaendringer i fremtiden.

Avslutningsvis er det et mål å vurdere håndteringen av en konkret naturutløst hendelse i

Trøndelag i forhold til de risiko- og sårbarhetsanalyser fylkene og kommunene har. Her er

flommen i Trøndelag i januar/februar 2006 valgt ut.

Følgende problemstillinger skal belyses i løpet av fremstillingen:

1. Gjennomgå siste ROS-analyse for Trøndelagsfylkene fra 2003 og kommentere i forhold

til klimarelaterte utfordringer.

- Hva i analysen er relevant i forhold til klimaendringer?

- Er det noe som kunne vært gjort bedre i ROS-analysen?

2. Samle inn informasjon fra sentrale aktører og kommuner i Trøndelag i forbindelse med

hva som er gjort i forhold til klimautfordringer siden Trøndelags-ROS fra 2003.

- Hvordan er ROS Trøndelag fulgt opp og hva har de ulike kommunene og etatene konkret

gjort?

- Hvordan vil de ulike aktørene jobbe fremover for å tilpasse seg klimaendringer?

3. Samle inn bakgrunnsinformasjon fra sentrale etater og forskningsinstitusjoner i forhold

til tilpasning til klimaendringer og -utfordringer, og som kan ha betydning for ny ROS-

analyse for Trøndelagsfylkene.

- Hvordan vil klimaendringene påvirke Trøndelagsområdet?

- Hvordan kan kommuner/etater best tilpasse seg klimaendringene?

4. Presentere eksempel på relevant hendelse/scenarie for en ny ROS-analyse i Trøndelag.

- Hvordan ble flommen i Trøndelag i 2006 håndtert i forhold til fylkenes og kommunenes

ROS-analyser?

5

1.4 Rammer og avgrensninger

I forhold til klimaendringer er det valgt å ikke gjøre et stort skille mellom begrepene

naturkatastrofer og ekstremvær. Grunnen til dette, er at ordet naturkatastrofer er det som

brukes i ROS Trøndelag i forhold til uønskede naturutløste hendelser, og at det derfor er

enklere å forholde seg til dette begrepet. Ekstremvær og naturkatastrofer vil derfor brukes litt

om hverandre i oppgaven, selv om begrepet katastrofe vanligvis brukes i sammenheng med

store hendelser som kan være vanskelige å håndteres innenfor et systems naturlige rammer.

Videre vil oppgaven ikke komme inn på en diskusjon om hvorvidt klimaendringer er

menneskeskapte eller ikke. Dette er en diskusjon som foregår i enkelte politiske kretser, men

denne oppgaven legger til grunn det FNs klimapanel har konkludert med, nemlig at

klimaendringene med all sannsynlighet er menneskeskapte. Oppgaven vil heller ikke berøre

klimapolitikk og hvordan man kan stoppe utslipp av klimagasser. Masteroppgaven tar derfor

utgangspunkt i at klimaendringene, uavhengig om det iverksettes tiltak mot dem eller ikke, er

definitive og vil skje, og dermed må forebygges og planlegges for.

For å belyse temaet risiko- og sårbarhetsanalyser vil det presenteres teori rundt ROS-analyse-

metodikk. Eksempel på ROS-analyse vil presenteres ved å legge frem og vurdere ROS

Trøndelag. All teori som presenteres i oppgaven velges på bakgrunn av relevans i forhold til

forskningsspørsmålene, samt i forhold til å kunne ha en fruktbar diskusjon på bakgrunn av

teori og resultater.

1.5 Oppgavens struktur

Denne masteroppgaven vil først ta for seg informasjon om Trøndelagsområdet med tanke på

geografi og geologi. Kapittel 3 vil presentere de metodiske tilnærmingene som brukes i

oppgaven og beskrive hvordan empiri er samlet inn. Dette vil gjøres ved hjelp av Ringdals

modell for forskingsprosesser. I kapittel 4 vil klimaendringer og effekter beskrives, med et

fokus på klimaendringer og -utfordringer Trøndelagsområdet kan vente seg. Flere store

klimaprosjekter vil også presenteres i dette kapitlet. Kapittel 5 vil ta for seg metodikk rundt

risiko- og sårbarhetsanalyser. ROS Trøndelag fra 2003 vil så gjennomgås med fokus på

uønskede hendelser innenfor naturkatastrofer. Kapittel 6 er oppgavens empirikapittel og

6

presenterer resultatene fra undersøkelsen som er gjort i oppgaven. Kapittel 7 vil ta for seg

flommen i Trøndelag i månedsskiftet januar/februar 2006 og håndteringen av denne. Dette

følges opp med en vurdering av håndteringen av flommen. Kapittel 8 vil inneholde en

generell diskusjon omkring klimatilpasning og ROS-analyser, basert på både teori og empiri

presentert tidligere i oppgaven. Kapittel 9 søker å samle tråder og momenter fra foregående

kapitler til en diskusjon omkring oppgavens resultater, læringspunkter og bidrag inn mot ny

ROS Trøndelag.

7

2. Om Trøndelag

Trøndelag er en del av Midt-Norge og består av fylkene Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

Sør-Trøndelag fylke består av 25 kommuner (se figur 1) og har et areal på 18 832 km2. Det

bor totalt 275 403 personer i fylket, og Trondheim er fylkeshovedstaden. Sør-Trøndelag

grenser i vest til Norskehavet, i nord til Nord-Trøndelag, i øst til Sverige, og i sør til

Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal (Sør-Trøndelag fylkeskommune 2007). Nord-

Trøndelag består av 24 kommuner og har et areal på 22 396 km2. Fylket grenser i vest mot

Norskehavet, i nord til Nordland fylke, i øst til Sverige og i sør til Sør-Trøndelag. Nord-

Trøndelag fylke har 129 000 innbyggere (Nord-Trøndelag fylkeskommune 2007).

Figur 1: Sør- og Nord-Trøndelag med kommuner (Norge.no 2007)

8

Det er store forskjeller på geologien i de ulike områdene av Trøndelag. Sør og øst er

høyfjellsstrøk med Dovrefjell i sørvest med fjelltopper på over 1700 meter, mens i sørøst

ligger Rørosvidda med høyder opp mot 1250 meter. Landskapet blir lavere ut mot fjorden og

kysten, og de store dalførene Orkla-, Gaula- og Neadalføret, skjærer seg ned i landskapet.

Øst og nord for Trondheimsfjorden og i ytre Namdal finnes store, sammenhengende

jordbruksarealer. Innenfor dette ligger brede skogrike daler atskilt av lave fjellområder.

Kysten er sterkt innskåret av fjorder, og utenfor disse ligger flere øyer, blant annet de store

øyne Hitra og Frøya i Sør-Trøndelag, og øyrikene Vikna og Leka i Nord-Trøndelag. Jordbruk

er hovednæring i indre bygder og i flere av kyst- og fjordbygdene, mens fiske og oppdrett er

hovednæringer i andre kystbygder (Aschehoug & Gyldendal 2005).

Lavlandet ved Trondheimsfjorden og de store dalførene er dekket av marin leire og sand som

danner terrasser opp til 150-200 meter. Dette har sammenheng med at området tidligere har

vært havbunn. Under siste istid var landmassene i hele Skandinavia presset ned under

kilometertykk, tung is. Da denne isen smeltet for ca. 10 000 år siden begynte landet å stige,

og mer av dagens landskap kom til syne. Istidsfjorden var full av slam fra isbreene, små

partikler som isen hadde slipt løs fra berggrunnen. Dette slammet sank ned på fjordbunnen

og dannet tykke lag av blåleire. Denne leiren holdes sammen av saltbindinger, men ferskt

grunnvann og regnvann kan medføre at dette saltet vaskes ut. Leiren blir da svært ustabil og

kalles kvikkleire (Rubensdotter 2006). Store deler av Trøndelagsområdet er derfor utsatt for

kvikkleireskred som det heter når leiren klapper sammen og blir en tyntflytende leirsuppe

som kan rasere store områder. Opp gjennom historien har det gått flere store kvikkleireskred

i Trøndelagsområdet, blant annet Rissaskredet i 1978. Figur 2 viser kvikkleire i

Trondheimsområdet. De røde feltene representerer størst fare mens de gule noe mindre.

9

Figur 2: Kvikkleirekart over Trondheimsområdet (Skrednett.no 2007)

De store forskjellene i landskap og naturvilkår i Trøndelag viser seg i klimaet. Trondheims-

området og dal- og fjellbygdene i sør ligger i ly for vindene fra sørvest, og har derfor relativt

lite nedbør. Fosenhalvøya og deler av kysten får derimot mye nedbør. I ytre kyststrøk er

middeltemperaturen for januar rundt frysepunktet mens det er mye kaldere i innlandsstrøk.

Sommertemperaturen er høyest i områdene øst for Trondheimsfjorden, mens den er lavest i

ytre kysstrøk. Nedbøren er høyere i fjordbygdene enn på kysten og i indre lavlandet

(Aschehoug & Gyldendal 2005). Mer om klima i Trøndelag kommer i kapittel 4.3.

10

11

3. Forskningsmetode

Dette kapitlet vil beskrive de metoder som ble anvendt i arbeidet med å finne løsninger på de

presenterte problemstillingene i kapittel 1. Forskningsmetoden som brukes i oppgaven kan

beskrives ved hjelp av Ringdals (2001) modell som er vist i figur 3 under. Fasene i

forskningsprosessen om grov problemstilling og forskningsspørsmål er beskrevet tidligere i

oppgaven, og dette kapittelet vil derfor bare beskrive de fire siste fasene i prosessen.

Figur 3: Illustrasjon av forskningsprosessen (Ringdal 2001)

3.1 Valg av forskningsdesign

I startfasen av et prosjekt er det mange overveielser og valg som skal tas. Det må i særlig

grad avgjøres hva som skal være tema og hvilket fenomen som ønskes belyst. Videre må

man vurdere hvorfor man vil gjøre dette og formulere formålet med oppgaven. Så må det

overveies hvor undersøkelsen skal gjennomføres og et miljø eller et case der dette kan gjøres

Forsknings-spørsmål

Valg av design

Datainnsamling

Dataanalyse

Tidligere forskning og teori

Kvalitativ analyse

Rapportering

Grov problemstilling

12

må velges. Videre må man finne hvem som er sentrale personer innefor valgte tema slik at

man kan finne informanter for innsamling av tilstrekkelig datagrunnlag til det videre

arbeidet. Til slutt må man vurdere hvordan undersøkelsen skal gjennomføres. I forskning

betegnes dette som forskningsdesign (Tjora 2006).

I valget av forskningsmetodikk, baserer denne masteroppgaven seg i hovedsak på en

kvalitativ tilnærming. I følge Ringdal (2001) brukes kvalitative metoder når man ønsker

forståelse fremfor forklaring. Dataene blir derfor tekstelige og ikke i form av tall.

Hovedårsaken til at det er valgt en kvalitativ fremgangsmåte, er et ønske om å samle inn

erfaringer fra hvordan ulike deler av Trøndelag har fulgt opp ROS Trøndelag, samt for å

kunne samle inn den mest oppdaterte informasjonen om klimaendringer. For å samle inn

empiri fra hvordan ROS Trøndelag er fulgt opp, baserer oppgaven seg på intervjuer som til

dels kan bære preg av en spørreundersøkelse. En spørreundersøkelse er en kvantitativ metode

som gjerne søker å se på årsaksforklaringer og ser på data i form av tall. Gjennom

intervjuene/spørreundersøkelsen ble det mulig å presentere noen resultater ved hjelp av enkel

statistikk. Muligheten for forståelse, nærhet og mer dyptgående informasjon ville

sannsynligvis blitt redusert ved å kun bruke en kvantitativ tilnærming. Derfor er det de

kvalitative undersøkelsene som utgjør hoveddelen av resultatene i oppgaven.

For å besvare de valgte problemstillingene har det vært nødvendig å anvende flere ulike

kvalitative metoder. Målet med valg av flere metoder er at de skal fungere kompletterende og

sammen lede til et bredere informasjonsgrunnlag som diskusjonen kan ta utgangspunkt i.

Forskjellige metoder gir ulike fremgangsmåter for innsamling av like eller ulike data

(Ringdal 2001). I denne oppgaven er det valgt å bruke en casestudie, deltakende observasjon,

litteraturstudier samt intervjuer/spørreundersøkelse. Dette kalles triangulering da det brukes

tre eller flere kanaler for informasjonsinnhenting.

En casestudie er i følge Yin (2003) en empirisk undersøkelse som undersøker et nåtidig

fenomen i sin reelle kontekst når grensene mellom fenomenet og konteksten ikke er klart

definert, og hvor flere datakilder brukes. Trøndelagsområdet fungerer i denne oppgaven som

et case å belyse klimaendringer og ROS-analyser ut fra. Caset bidrar dermed til å få innsikt i

teorien rundt klimaendringer og risiko- og sårbarhetsanalyser innenfor et avgrenset miljø. I

tillegg falt det seg naturlig å bruke Trøndelagsområdet som case siden fylkesberedskaps-

13

sjefen i Sør-Trøndelag som oppdragsgiver ønsket viderearbeid på ROS Trøndelag og empiri

fra hvordan analysen fra 2003 har blitt brukt.

3.2 Datainnsamling

En av hovedtematikkene i oppgaven er klimaendringer. Forfatteren hadde lite forkunnskaper

innenfor dette temaet, og det var følgelig nødvendig å samle inn informasjon om

klimaarbeidet som pågår i samfunnet. Internett og deltakelse på ulike møter er hovedkilder til

denne informasjonen, sammen med en rapport utarbeidet av RegClim. Det ble også sett på

som nødvendig å danne en oversikt over aktører og myndigheter som er sentrale når det

gjelder beredskapsarbeidet i Norge, samt en oversikt over ulike klimaprosjekter det jobbes

med per i dag. Internett og skriv fra DSB var kilder som ble brukt her. Det var også

nødvendig å samle inn teori og metodikk omkring risiko- og sårbarhetsanalyse. Dette fantes i

faglitteratur. Kommuneundersøkelsen 2006 angående risiko- og sårbarhetsarbeid i

kommunene ble også brukt i denne sammenheng. I tillegg ble hovedrapporten om ROS

Trøndelag oppsummert og kommentert, det samme gjelder evalueringsrapporten etter

flommen i Trøndelag i fjor.

Endel av informasjonen i oppgaven er også samlet inn ved deltakelse på ulike møter. Dette

dreier seg om deltakelse på et klimaseminar hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag 20. februar,

et klimahøringsmøte i Trondheim kommune 21. mars, samt et brukermøte i Meteorologisk

institutt 29. mars. I disse sammenhengene hadde forfatteren en rolle som observerende

deltaker. Førstnevnte møte tok for seg trusler mot Trøndelag og kom inn på temaene

klimaendringer, kvikkleire, veisikkerhet og vannforsyning. Møtet i Trondheim kommune tok

for seg hva vi kan forvente oss av klimaendringer i Trondheim og hvordan dette vil påvirke

en rekke områder, fra planteliv, flom og skred til konsekvenser for byplanlegging i

kommunen. Meteorologisk institutt holdt et møte om varsling av ekstreme værforhold i

forbindelse med revisjon av sin ”Plan for varsling av ekstreme værforhold”. Under møtene

fulgte forfatteren med på det som ble forelest mens det ble tatt notater. Metodikken ved å

være observatør for å samle inn informasjon er nyttig, da man mottar informasjon fra flere

aktører på samme tid. Det var få muligheter for forfatteren å gripe inn eller stille spørsmål

underveis, noe som faller inn i observatørens rolle.

14

For å samle inn informasjon om kommuner og etaters forhold til ROS Trøndelag, samt

eventuell oppfølging av denne, var det nødvendig å gjennomføre intervjuer/spørre-

undersøkelse. Aktuelle informanter å kontakte i forbindelse med denne undersøkelsen ble

oppgitt av fylkesberedskapssjefen i Sør-Trøndelag, Dag Otto Skar, og beredskapsrådgiver

Tore Wist i Nord-Trøndelag. For Sør-Trøndelag ble beredskapsansvarlig i samtlige

kommuner i fylket foreslått som kontaktpersoner, og en liste over navn og e-postadresser ble

oppgitt. For Nord-Trøndelag ble det foreslått å kontakte rådmannen i samtlige kommuner i

fylket, eller eventuelt fagsjefer med ansvar for tekniske tjenester. I tillegg til dette ble det fra

Skar og Wist foreslått å kontakte diverse etater i fylkene. Dette var for eksempel NGU, NVE

Midt-Norge, TrønderEnergi, Trondheim energiverk, Jernbaneverket og Nord-Trøndelag

Elektrisitetsverk. Totalt ble det foreslått å kontakte personer i alle de 49 kommunene i Sør-

og Nord-Trøndelag, samt 14 etater/aktører. Til sammen ble det dermed 63 kontaktpersoner

for undersøkelsen.

Siden antallet kontaktpersoner ble såpass stort, vurderte forfatteren at det beste i første

omgang var å sende ut en intervjuguide/spørreskjema til samtlige informanter via e-post.

Dette kunne videre følges opp med en telefon til de resterende informantene på et senere

tidspunkt. Enkle spørreskjema ble derfor utarbeidet, et tilpasset kommunene og et tilpasset

etatene (se vedlegg 1). Videre ble en e-post med en kort forklaring om hensikten med

undersøkelsen sendt ut til alle informantene sammen med intervjuguiden. Formen på

intervjuguiden/spørreskjemaet var strukturert, men likevel var spørsmålsstillingen relativt

åpen med mulighet for informantene til å svare utfyllende og forklarende. I følge Kvale

(1997) er dette kjennetegn på et kvalitativt intervju, som vanligvis har en delvis strukturert

tilnærming med fastlagte temaer der informanten får svare fritt med utgangspunkt i

spørsmålene.

Etter utsendingen av e-post, kom det etter hvert en del svar, men absolutt ikke et tilfreds-

stillende antall i forhold til alle som ble kontaktet. Etter en drøy uke ble det derfor sendt ut en

purring på e-posten, og et par uker senere ytterligere en purre-e-post. De påfølgende e-

postene inneholdt også en oppfordring til å videresende e-posten internt dersom mottakerne

ikke hadde god nok kjennskap til kommunens eller etatens arbeid med ROS-analyser. Intern

videresending ble også gjort i flere tilfeller, så flere svar som ble mottatt var fra andre

personer enn de forfatteren hadde fått foreslått på forhånd. Det var svært varierende hvor

15

utfyllende informantene svarte på undersøkelsen. De fleste kommunene svarte relativt kort

og greit. Etatene som svarte, hadde som regel lange og utfyllende svar.

Etter opp til fire purringer og fremdeles mangel på flere svar, ble det dermed klart at det var

nødvendig med en telefonrunde for å få svar fra de resterende informantene. Det var 20-30

personer som måtte kontaktes via telefon. Det ville være en styrke for å oppgaven å få svar

fra flest mulig, så flere dager ble satt av for å avtale tidspunkter og gjennomføre

telefonintervjuer. Det viste seg å være en nødvendighet å sette av en del tid til dette arbeidet,

da det ikke alltid var like lett å få tak de rette menneskene på telefon i en travel

kommunehverdag. Lengden av telefonintervjuene var 10-15 minutter, og det ble forsøkt å

skape en åpen interaksjon med informantene og la dem snakke mest mulig med utgangspunkt

i intervjuguiden. Det var også nødvendig å gjøre et hensiktsmessig utvalg av spørsmål

tilpasset og formulert på en fornuftig måte i den aktuelle intervjusituasjonen. På et tidspunkt

måtte forfatteren si seg fornøyd med den svarandelen som var mottatt for å komme videre

med arbeidet og sammenstille resultatene. Da var det mottatt svar via e-post eller telefoner

fra totalt 44 av 49 kommuner, og fra 9 av 14 etater. Etter bekreftelse fra fylkesberedskaps-

sjefen i Sør-Trøndelag, ble dette funnet tilfredsstillende.

3.3 Dataanalyse

Flere av svarene fra intervjuene ble mottatt skriftlig via mail. Disse ble sammenstilt og sortert

etter om det var en kommune eller etat som svarte. Under telefonintervjuene ble det flittig

notert ned svarene på hvert spørsmål før disse også ble ført inn i sammenstillingen av

resultater. Etter at informasjonsinnsamlingen var fullført, ble det laget en oversikt over hva

de ulike informantene hadde svart på hvert spørsmål. På denne måten ble svarene

kategorisert på en systematisk måte ut fra det som ble omtalt. Denne oversikten ble

utgangspunktet for sammenstillingen av resultatene i oppgaven. Dette er gjort i kapittel 6.

Resultatene er her oppsummert og det viktigste er trukket ut for å gi en kortfattet og

leservennlig resultatpresentasjon. Det er lagt vekt på å gjengi resultatene fra intervjuene på

en måte som er mest mulig representativ, og for å klare dette har det vært nødvendig med

subjektive vurderinger og prioriteringer av hva som er viktigst å trekke ut av intervjuene. Det

er valgt å ta med ganske utfyllede svar fra noen av etatene, siden deres arbeid med

samfunnssikkerhet kan være eksempel til etterfølgelse for andre. På bakgrunn av analysen av

16

intervjuene mener forfatteren at det er trolig at det som har blitt abstrahert er rimelig

dekkende og representativt i forhold til hva informantene svarte. Etter sammenstillingen av

resultatene ble det funnet hensiktsmessig å oppsummere de viktigste hovedpunktene fra

resultatene.

3.4 Rapportering

Denne rapporten presenterer resultatet av arbeidet og tar for seg alle sider ved oppgaven.

Innhold og oppbygning har til hensikt å være forståelig og oversiktlig for interesserte lesere,

og betegnende overskrifter brukes bevisst for å gjøre det enkelt for lesere med interesse for

enkelte deler av oppgaven å finne frem. Bakgrunn og teori som ligger til grunn for forståelse

av oppgaven er tatt med, og figurer og tabeller brukes for å gjøre oppgaven leservennlig.

3.5 Troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet

For å vurdere kvaliteten på metoden som har blitt brukt i denne oppgaven, kan bør spesielt

troverdighet, bekreftbarhet og overførbarhet få oppmerksomhet. Dette er begreper knyttet til

kvalitativ forskning. Tilsvarende begreper for kvantitativ forskning er reliabilitet, validitet og

generaliserbarhet (Ringdal 2001).

Troverdighet

Troverdighet går på om forskningen er utført på en tillitvekkende måte. Troverdighet er

knyttet til gjennomføringen av forskningsprosessen og til måten datainnsamlingen er gjort,

det må sikres tillit til arbeidet og feilkilder må avdekkes. For troverdighet er det også viktig

at arbeidet er etterprøvbart og at metoden er stabil slik at man ville fått samme resultat

dersom studiet hadde blitt gjentatt. Troverdighet er en forutsetning for bekreftbarhet (Ringdal

2001).

For å oppnå mest mulig troverdige resultater, er det en fordel å bruke flere vitenskapelige

metoder. Som kilder til informasjon og diskusjon er det i denne oppgaven tatt utgangspunkt i

en rekke intervjuer med erfarne personer som ofte er direkte involvert i risiko- og sårbarhets-

arbeid. Videre er det gjort litteraturstudier av faglitteratur på ROS-analyser, og hoved-

17

rapporten for ROS Trøndelag er studert nøye. I tillegg er en evalueringsrapport etter

flommen i Trøndelag i 2006 studert. Klimainformasjon er hentet fra flere offentlige og

troverdige institusjoner. I tillegg er også observasjon benyttet ved deltakelse på flere

relevante møter for oppgaven.

Det kan stilles spørsmål rundt representativiteten til undersøkelsesgruppen. Det var et ønske

at informantene skulle representere nøkkelpersoner innenfor kommunalt og sektorielt risiko-

og sårbarhetsarbeid, og forfatteren fikk da også oppgitt navn på personer som burde

kontaktes. I hovedsak dreide dette seg om beredskapsansvarlige i kommunene, rådmenn eller

fagsjefer for tekniske tjenester. Kontaktpersonene i etatene kunne som regel mye om sin

organisasjons arbeid i forhold til risiko- og sårbarhet, selv om forfatterens henvendelse i noen

tilfeller ble videresendt til personer som de mente kunne svare på spørsmålene på en bedre

måte. Fra svarene fra kommunene kunne det i noen tilfeller virke som om svarpersonen på e-

post eller telefon, ikke hadde full oversikt over risiko- og sårbarhetsarbeidet i kommunen.

Dette til tross for at forfatteren også her i flere tilfeller ble henvist til andre personer som man

mente kunne svare bedre. Likevel styrker denne interne videresendingen troverdigheten i

oppgaven, siden svarene i de fleste tilfeller ble gitt av den i organisasjonen som var best

skikket til å svare. Totalt sett mener derfor forfatteren at representativiteten av informantene

er god, og at det ressursmessig ikke hadde vært mulig å kontakte ytterlige informanter.

Resultatdelen i oppgaven taler etter forfatterens mening for at oppgaven har et godt nok

datagrunnlag.

Bruk av et konkret case som i denne oppgaven, er selvsagt ikke påkrevd for å studere

klimaendringer og ROS-analyser. Én mulighet hadde vært å bruke flere case og følgelig gjort

en komparativ studie. En annen mulighet hadde vært å ikke nyttiggjøre bruk av case i det

hele tatt. I denne situasjonen ble case valgt etter ønske fra oppdragsgiver og fordi forfatteren

selv ønsket å studere tematikken ved hjelp av et praktisk case.

Bekreftbarhet

Bekreftbarhet knyttes til kvaliteten i de tolkninger som gjøres, og om den forståelse

prosjektet fører til støttes av andre undersøkelser. En bør stille spørsmål ved om intervjuene

tar tak i alle vesentlige momenter av betydning for problemstillingene, og om man faktisk får

svar på det man spør om (Ringdal 2001). Et tradisjonelt aspekt ved tolkning av kvalitative

18

data er om forfatterens oppfatning kan prege hva som blir vektlagt i oppgaven. Beskrivelsen

av resultatene i denne oppgaven er forsøkt gjort på en sammenfattet og leservennlig måte,

samtidig som det tas med så mye at det blir mulig for leseren å vurdere arbeidet og

konklusjonene som gis.

Overførbarhet

Overførbarhet går på om resultatene fra undersøkelsen gjelder i andre situasjoner eller andre

steder (Ringdal 2001). Et spørsmål om overførbarhet kan være at intervjuundersøkelsen er

gjort innenfor et visst miljøs rammer. Resultatene i oppgaven representerer Trøndelag og det

forholdet kommuner og etater har til risiko- og sårbarhetsarbeid her. Det er derfor grunn til å

tolke resultatene i oppgaven med en viss forsiktighet når det gjelder deres grad av

overførbarhet. Spesielt gjelder dette hvordan kommunen og etatene har fulgt opp ROS

Trøndelag som er en analyse gjort spesielt i dette området. Likevel er det en oppgave for alle

kommuner å ha oversikt over alle risikoer og sårbarhetsområder i kommunen, og for etater å

forebygge naturutløste hendelser. På bakgrunn av dette kan det som kommer frem i denne

oppgaven om hvordan kommuner og etater arbeider med ROS-problematikk, hvordan de

følger opp tiltak, samt hvordan de planlegger å tilpasse seg klimaendringer, være av

overføringsverdi til andre sammenhenger eller områder i Norge hvor man arbeider med

samme problematikk. Oppgaven kan dermed bidra til å skape økt innsikt og oversikt over

ROS-arbeid blant kommuner og etater generelt.

19

4. Klimaendringer

Klima kan ifølge Meteorologisk institutt beskrives som gjennomsnittsværet på et sted eller

område, når enkeltobservasjoner bearbeides statistisk etter internasjonale retningslinjer

(Met.no 2007a). Klimaet forteller altså noe om værforholdene på et sted over tid. Det er

snakk om klimaendringer når det oppstår lengre perioder med avvik fra det gjennomsnittlige

klimaet. Faktorer som nedbør og temperatur kan måles og sammenliknes med historiske data

for å avdekke klimaendringer (CICERO 2007a).

Dette kapitlet vil kort ta for seg klimaendringer og årsaker til disse, før det vil presentere

hvilke prognoser forskerne spår for fremtiden og hvordan dette vil slå ut i Norge. Videre vil

mer lokale klimaprognoser for Trøndelag kommenteres og hvilke utfordringer dette kan få

for regionen. Til slutt vil en kort presentasjon av utvalgte aktører som arbeider med klima-

problematikk introduseres, før en sammenstilling av viktige klimaprosjekter presenteres.

4.1 Klimaendringer og effekter

Klimaendringer er systematiske endringer i klimaparametrenes gjennomsnitt og variasjoner

skapt av ytre pådriv. Forandringer i temperatur, vind osv. som ikke skyldes ytre pådriv, er

normale klimavariasjoner og ikke menneskeskapte klimaendringer (RegClim 2005). Del 1 av

FNs klimapanels (IPCC) fjerde klimarapport som kom i februar 2007, konkluderer med at

det er svært sannsynlig (mer enn 90 %) at klimaendringene som vi kan se i dag samt den

observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet er forårsaket av

menneskets utslipp av klimagasser. Forskerne er sikre på dette etter blant annet omfattende

målinger av konsentrasjonen av drivhusgassen CO2 (karbondioksid) i iskjerner fra Antarktis.

Disse undersøkelsene viser at det er en nær sammenheng mellom konsentrasjonen av CO2 i

luften og temperaturen på jorda. Karbondioksid absorberer varmestråling fra jorda, og en del

av den absorberte energien blir sendt tilbake til jorda. Dette gir en drivhuseffekt. Uten

klimagasser i atmosfæren ville den globale temperaturen vært 34°C lavere enn i dag

(CICERO 2007b).

20

I løpet av de siste 500 000 år har det vært fem istidsperioder. Undersøkelser viser lave CO2-

verdier i kalde perioder og høyere i varme perioder. Dette er naturlige svingninger og

klimavariasjoner. Siden den industrielle revolusjon fra omkring 1750, har menneskene brukt

fossilt brennstoff (kull, olje og gass) som energikilde. Fossilt brensel tilfører CO2 som ikke

inngår i det naturlige CO2-kretsløpet, noe som betyr at vi forstyrrer den naturlige balansen

som finnes i atmosfæren. Man kan derfor si at global oppvarming har sammenheng med en

kraftig økning av drivhusgasser i atmosfæren. Fra figur 4 kan man se at den høyeste

konsentrasjon av CO2 i varme perioder i løpet av de siste 500 000 år har ligget på 280 ppmv1,

mens den i kalde perioder har ligget på rundt 175 ppmv. Figuren viser også økningen i

konsentrasjonen av CO2 etter den industrielle revolusjon, markert med rødt i figuren. Her ser

man en markant økning av CO2-nivået i 2001 (rundt 370 ppmv) og en dramatisk fremtidig

økning frem mot 2100 dersom CO2-utslippene fortsetter i samme skala som i dag (Andersen

2007).

Figur 4: Endring av CO2-konsentrasjon de siste 450 000 år (Petit et al. 1999)

1 ppmv står for ”parts per million by volume”, det vil si antall CO2-molekyler per 1 million luftmolekyler (CICERO 2007b).

21

Økt CO2-konsentrasjon i atmosfæren fører til økt drivhuseffekt som igjen medfører en

oppvarming av hele klimasystemet. Hav og luft varmes opp, havnivået stiger og snø og is

smelter. Den globale gjennomsnittstemperaturen på bakkenivå har økt med mellom 0,3 og

0,6°C siden slutten av 1800-tallet. Over samme periode har havnivået steget med mellom 10

og 25 cm (CICERO 2007b). Temperaturen, og spesielt havnivået, vil øke i flere hundre år

samme hva slags klimakutt verden vil oppnå, men størrelsen på økningen vil avhenge sterkt

av hvor store utslippene blir. Oppvarmingen gjør det svært sannsynlig at varmebølger blir

mer intense og nedbøren mer ekstrem. Videre vil snø- og isdekker reduseres ytterligere,

permafrost vil tine og Arktis vil bli isfri om sommeren. Det er også sannsynlig (mer enn 66

%) at tropiske sykloner blir kraftigere og tørkeperioder mer omfattende i visse områder,

spesielt der det er tørt fra før (IPCC 2007).

Sammen med klimaendringer kommer økt risiko for ekstremvær. Verden rundt finnes det er

mange eksempler på ekstremvær de siste 10 årene. Analyser av lange målerekker viser at

temperatur- og nedbørekstremer er blitt mer vanlig flere steder. Flere klimascenarier antyder

at vær som nå klassifiseres som ekstremt, kan bli mer vanlig de neste hundre årene. Regioner

som er dårlig forberedt, er sårbare (RegClim 2005).

De lokale eller regionale utslagene av globale klimaendringer kan være langt kraftigere enn

det globale gjennomsnittet. Temperaturer, nedbørsmengde, vindstyrke og havnivå kan også

øke eller synke lokalt i forhold til et nasjonalt gjennomsnitt, på grunn av lokale topografiske

og naturgitte forhold. Det er derfor viktig at sårbarhet og tilpasning i forhold til

klimaendringer vurderes ut fra hvilket analytisk nivå (geografisk skala) man operer på. Det

vil være behov for både nasjonale, regionale og lokale analyser av klimaendringers

konsekvenser i Norge.

4.2 Nasjonale klimaendringer og -utfordringer

RegClim (Regional Climate Development Under Global Warming) er kortnavnet på et

koordinert forskningsprosjekt for utvikling av scenarier for klimautviklingen i Norden,

omliggende havområder og deler av Arktis ved en global oppvarming. Prosjektet er finansiert

gjennom forskningsprogrammet NORKLIMA (Climate change and impacts in Norway 2004-

2013) i Norges forskningsråd, og omkring 25 forskere er involvert. Meteorologisk institutt har

ansvar for å koordinere prosjektet og ellers er Havforskningsinstituttet, Institutt for geofysikk

22

ved Universitetet i Oslo, Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og Nansensenteret

involvert (RegClim 2007). RegClim utfører empiriske nedskaleringer av globale

klimamodeller ved hjelp av statistiske metoder, og dynamisk nedskalering med en regional

klimamodell som bestemmer finere detaljer for våre geografiske områder (RegClim 2005).

I brosjyren ”Norges klima om 100 år – Usikkerheter og risiko” utgitt i 2005 av RegClim,

fremstilles RegClims resultater om mulige klimaendringer over de neste 100 år i Norge og

nære regioner. Kort oppsummert vil klimaet bli varmere og våtere, noen ganger tørrere men

ikke så mye mer vind. I de følgende punktene vil hovedendringene når det gjelder temperatur,

nedbør og vind oppsummeres:

Temperatur:

• Avhengig av landsdel stiger den årlige gjennomsnittstemperaturen med mellom 2,5-

3,5°C. Temperaturen stiger mest i innlandet og i nord.

• Vinteren blir mildere med minimumstemperaturer 2,5-4°C over dagens nivå, mest i

Finnmark.

• Sommerens maksimum stiger med 2-3°C, mest på Sørlandet.

• Antall mildværsdager om vinteren (minimumstemperatur over 0°C) øker i lavlandet

og i Arktis.

• Varme sommerdager (maksimumstemperaturer over 20°C) blir vanligere i sørøst.

Nedbør:

• Avhengig av landsdel øker den årlige nedbørmengden med mellom 5 og 20 %. Størst

blir økningen langs kysten i sørvest og helt i nord.

• Nedbøren øker mest om høsten. På Vestlandet, i Midt-Norge og Nord-Norge øker den

med over 20 %.

• På Østlandet øker nedbøren høst og vinter med 15-20 %.

• Sommeren blir tørrere på Østlandet og Sørlandet med opptil 15 % mindre nedbør.

• Vestlandet får ca. 15 flere døgn per år med over 20 mm nedbør. Økningen er over 20

%. Andre landsdeler får vesentlig mindre økning.

23

• Døgn uten nedbør blir sjeldnere i alle landsdeler vest for vannskillet. På Østlandet og

Sørlandet blir det ca. 10 flere døgn med oppholdsvær per år, og det er 5-10 % økning.

• I hele Norge vil ekstreme nedbørmengder opptre oftere. Langs kysten av Troms og

Finnmark vil mengder tilsvarende nåværende årsmaksimum forekomme 2,5-3 ganger

per år.

Vind:

• Årlig beregnes små endringer i gjennomsnittsdøgnets maksimale vindstyrke. Størst

endring beregnes i Skagerrak med opptil 0,5 m/s økning.

• Om høsten øker vinden mest langs kysten og i Langfjella, med opptil 0,5 m/s for

gjennomsnittsdøgnets maksimale vind.

• I hele Norge blir det årlig inntil 4 flere døgn med sterkere vind enn 15 m/s, som er

stiv til sterk kuling. I Skagerrak og Nordsjøen beregnes inntil 8 flere døgn per år med

slik vind, som er en økning på rundt 20 %.

(RegClim 2005)

Klimaendringer i Norge vil kunne få betydelige ringvirkninger for natur og samfunn.

Endringer i de hydrologiske forholdene vil sannsynligvis få større og videre effekter enn de

rene temperaturstigningene. Skader og problemer vil være knyttet til større naturulykker

under tildels ekstreme forhold, og til gjennomsnittsforholdene. Den direkte faren for flommer

vil øke som følge av mer akkumulert snø i fjellet, større fare for intense lokale regnskyll og

oppsamling av grus og stein i elveløpene. En økning i utglidninger og erosjon langs bekker

og elver kan gi flere problemer med skred i leirområder, hvor mange av de mest befolkede

arealene i Norge ligger. En økt fare for forekomst av jordskred og snøskred er sannsynlig,

muligens også økt fare for store fjellskred (St.meld. nr. 39 (2003-2004)).

RegClim har beregnet en beskjeden vindøkning frem mot 2100, men de største økningene

kommer over hav. Dette kan bety høyere bølger og større effekt av stormflo. Høye havbølger

skyldes som regel sterk vind, og bølger som forplanter seg innover mot land, kan bli høye og

bryte ved en langgrunn kyst. Stormflo er en vannstandsøkning som skyldes springflo og

kraftig pålandsvind, og som medfører oppstuving av havvann mot kyster. Springflo har vi når

tidevannet har sitt største utslag, ca. hver 14. dag. Kommer stormflo sammen med springflo,

24

høye bølger og mye nedbør, kan det bli betydelige skader, noe som vi har sett eksempler på

for eksempel ved Bryggen i Bergen (RegClim 2005).

Det globale havnivået har steget med 17 cm de siste hundre år, og vi vet at havet vil stige i

flere hundre år fremover, selv om menneskeheten får kontroll på utslipp av klimagasser. Den

nye rapporten fra FNs klimapanel hevder at det globale havnivået kan øke med 55-110 cm i

forhold til havnivået i år 2000 grunnet oppvarming av havet. For Norges nærområder kan

man få en ekstra havnivåøkning på 10 cm som skyldes et mer effektivt varmeopptak i våre

havområder, samt på grunn av økende issmelting (Drange et al. 2007). Med dette er Norge

oppe i en fremtidig havnivåøkning på mellom 65 og 120 cm. Siden landet fremdeles løfter

seg etter istiden, vil bidraget fra havnivåøkning bli noe mindre. Innerste deler av Oslo- og

Trondheimsfjorden kommer best ut av det, siden landet her vil stige rundt en halv meter i

løpet av de neste hundre år. Anslagene for ulike deler av Norge er meget usikre og baserer

seg på middelverdier av flere ulike scenarier, men viser likevel i klartekst at planlagte

byggeaktiviteter og infrastruktur langs kysten må ta høyde for at havnivået kan stå fra en halv

til én meter høyere mot slutten av dette århundre (op. cit).

4.3 Lokale klimaendringer i Trøndelag

RegClims arbeid med nedskaleringer av globale klimamodeller til regionale modeller og

scenarier har kommet langt i Norge. En region omfatter to til tre fylker, og dette er foreløpig

det laveste nivået norsk forskning har nedskalert seg til. Usikkerheten for de lavere nivåene

er stor, og som prognosene viser, vil klimaendringer internt i Norge slå ut veldig forskjellig i

ulike regioner. Norge er et landstrakt land med ulik type topologi og klima, og følgelig vil

effektene av klimaendringene variere avhengig av hvilke endringsforhold de ulike

geografiske stedene blir utsatt for. Den geografiske plasseringen av norske fjell i forhold til

vind fra vest er noe av det som gjør klimascenarier i Norge usikre. Dette gjør at Vestlandet

og Nord-Norge ofte blir utsatt for uberegnelige og sterke vinder. Dessuten kan små

dreininger i vindfeltet gi svært ulik nedbørsfordeling. Stormer og orkaner treffer oftere langs

kysten enn i innlandet, mens innlandet er mer utsatt for flom. Skred er helt avhengig av

topologi og lokale klimaforhold (CICERO Report 2004:09). Norges topologi og klima krever

i utgangspunktet forskjellige typer tilpasninger til klimaendringer lokalt, samtidig som dette

er nødvendig for beredskapen.

25

På Trondheim kommunes høringsmøte angående klimaendringer den 21.3.2007, ga Lena

Rubensdotter fra NGU trender for klimaet i Trøndelag frem mot år 2100. Dette oppsummeres

i det følgende:

• Temperatur: Årlig gjennomsnittstemperatur stiger opp mot 2,5˚C.

Antall mildværsdager om vinteren (minimumstemperatur over

0˚C) øker med 10-25 stk, dvs. mindre antall dager med snødekke.

• Nedbør: Total årlig nedbør øker med 10-20 %, økt andel regn.

Største forandringen skjer om høsten (over 20 % økning).

Ekstrem nedbør opptrer oftere.

• Vind: Årlig ikke store forandringer i gjennomsnittsdøgnet.

Generell tendens med inntil 4 flere døgn med sterk vind.

Økning, mest under høsten, med opptil 0,5 m/s maksvind.

• Havnivå: Opp mot 50-60 cm høyning av middelvannsnivået.

Kanskje økt amplitude av stormflonivået.

(Rubensdotter 2007)

Som nevnt er det stor usikkerhet i de ulike klimamodellene og følgelig også rundt lokale

klimavariasjoner internt i Norge. Likevel er det mulig å skissere noen tendenser for

Trøndelag som punktene ovenfor. Rubensdotter har tatt utgangspunkt i både RegClims

forskning, Bjerknessenteret for klimaforskning, CICERO og egen kunnskap, og punktene

stemmer også godt overens med FNs klimapanels fjerde hovedrapport.

Konsekvenser og effekter av forventede klimaendringer i Trøndelag

Konsekvenser av klimaendringer som det Trøndelag kan forvente, vil gi nye utfordringer for

samfunnet. På grunn av at havet kommer til å stige, vil effekten av stormflo og springflo øke.

Det vil bli en økning av beredskapssituasjoner langs kysten og økte krav til arealplanlegging.

Økt temperatur både i luft og vann fører til milde vintre og tidlig isgang. I tillegg kan nye og

ukjente sykdommer dukke opp hos både planter, dyr og mennesker. Mer og kraftigere nedbør

vil gi økt forekomst av skred og flomhendelser, og hendelsenes lokalitet, frekvens og

26

intensitet vil endres. I tillegg vil urban flom og avløpsproblematikk bli en økende utfordring

(Andersen 2007). I avsnittene under vil disse konsekvensene kommenteres nærmere.

I kapittel 2 ble de geografisk store forskjeller mellom kystkommuner og innlandskommuner i

Trøndelag kommentert. På grunn av dette kan det være vanskelig å kommentere

konsekvenser og effekter av klimaendringer som vil være relevante for hele Trøndelags-

området. For kystkommuner vil havnivå og stormflo være de elementene som medfører størst

problemer, det samme med vind og ekstrem nedbør. For innlandskommuner vil store

nedbørsmengder og eventuelt vind føre til de største vanskelighetene. Kommuner som ligger

på kvikkleiregrunn vil kunne oppleve flere utfordringer rundt dette da mer nedbør kan føre til

økt forekomst av skred.

Figur 5 viser temperaturnormaler for Værnes målt fra 1961. Basert på beregninger fra

RegClim viser figuren temperaturøkningen i årets ulike måneder frem til i årene som

kommer. På 60 år gir scenariet en økning i årsmiddeltemperaturen på 1,5oC på Værnes.

Scenariet gir størst endring om vinteren. Modellert gjennomsnittstemperatur for januar i

perioden 2021-2050 er -1,4oC, mot dagens normal på -3,4oC. Midt på sommeren er den

tilsvarende temperaturen 15,2oC mot dagens normal på 13,7oC (Met.no 2007b). En

temperaturøkning kan få konsekvenser for økologiske systemer, samt gi en lengre

vekstsesong. I tillegg kan mildere vintre føre til at det dukker opp nye, ukjente sykdommer

som kan påvirke dyr, planter og mennesker. Mildere vinter kan også føre til tidligere isgang

(Andersen 2007). Dette er konsekvenser som kan ramme hele Trøndelag.

27

Figur 5: Temperaturendringer målt på Værnes (Met.no 2007b)

For kystkommuner vil økt havnivå og stormflo kunne medføre problemer. I løpet av de neste

100 årene kan middelvannsnivået øke med 50-60 cm for Trøndelag. Klimaforsker og

professor Helge Drange ved Bjerknessenteret for klimaforskning har kommet frem til at

spesielt stormflo vil bli problematisk i fremtiden da dette kommer på toppen av et generelt

høyere havnivå. For Trøndelagskysten medfører dette et stormflomål som kan stige med 3

meter og 50 cm, det vil si at sjøen vil ligge opptil 3,5 m over normalt nivå ved stormflo.

Dette kan medføre enorme skader på veier, jernbaner, boligområder og næringsvirksomhet

(Ellingsen 2007).

Mer og kraftigere nedbør kan gi økt forekomst av skred og flomhendelser. Som nevnt i

kapittel 2, er kvikkleire det som utgjør den største trusselen i Trøndelag, og det har vært flere

kvikkleireskred i regionen opp gjennom historien. Norgeshistoriens største kvikkleirskred

gikk i Verdal kommune i 1893 og kostet 114 menneskeliv. NVE har i samarbeid med Norges

geotekniske institutt (NGI) og Norges geologiske undersøkelse (NGU), kartlagt og

risikoklassifisert 1500 skredfarlige kvikkleireområder i Sør-Norge og Trøndelag. Av disse

ligger 300 soner særlig utsatt til og vil bli vurdert sikret. Det kan bli økt forekomst av

kvikkleireskred ved mer nedbør. Et viktig moment når det gjelder kvikkleire, er at den ikke

er så farlig når vi først vet at den er der fordi det er mulig å sette inn tiltak for å unngå skred.

Dette kan gjøres ved å bygge murer eller steinslåtte skråninger for å stoppe erosjon langs

elver og bekker. Dessuten er det viktig å unngå gravearbeid i foten av bratte skråninger der

28

man vet det finnes kvikkleire. Det går også an å redusere vekten på toppen av ustabile

skråninger eller fylle på med masse i bunnen for å støtte opp (Rubensdotter 2006). Tone

Furuberg ved Trondheim byteknikk pekte ved høringen i Trondheim på hvordan regionen

kan arbeide for å bli bedre sikret mot skred. For det første bør mengden av overflatevann

”kontrolleres” i den grad det er mulig, og i tillegg bør det settes i gang erosjonstiltak der dette

er nødvendig. Det bør også utføres hyppigere inspeksjoner av vassdrag for å avdekke om det

er fare for at disse raser ut, og det er også viktig med vedlikehold og forsterkning av

elveforbygging.

Professor Aanund Killingtveit ved NTNU foredro på klimamøtet i Trondheim om

klimaendringer og hvilke konsekvenser dette kan få for vann og vassdrag. I forhold til

vannkraftsystemet og energiproduksjon, vil klimaendringene totalt sett faktisk gi gunstige

virkninger. Mer nedbør og større avrenning vil gi mer vann til kraftverkene, noe som igjen

kan føre til større produksjon. I tillegg vil mildere vintre gi mindre forbruk, noe som totalt

sett kan gi en positiv utgang for kraftproduksjonen. I forhold til flom og skred i vassdrag,

kommenterer Killingtveit at det til nå ikke er påvist at det er en økning i flommer på grunn av

klimaendringer. Det at flomskadene blir større skyldes i all hovedsak at samfunnet er mer

sårbart, det er mer folk og store verdier som er eksponert for flom. Klimaendringer kan

likevel gi en økning i flommer i fremtiden, noe som gjør det viktig å arbeide for å redusere

sårbarhet for skred- og flomskader. Når det gjelder snøforhold, henviser Killingtveit til

beregninger utført av NVE som viser dramatiske endringer i snømagasin frem mot 2100.

Bare de aller høyeste fjellområdene får en økning i snømengde mens resten av landet får en

kraftig reduksjon i snømengde og vinterens lengde.

Urban flom og avløpsproblematikk blir også en stor utfordring ved mer og kraftigere nedbør.

Finn Bjørgum ved Trondheim byteknikk pekte på høringsmøtet på tre hovedutfordringer

knyttet til forvaltning av avløpssystemer. Det første er den nødvendige og kontinuerlige

fornyelsen av nettet med utskifting av gamle rør. I tillegg til dette kommer tjenesteyting ved

at man skal unngå kjelleroversvømmelser og rørsammenbrudd, samt ha akseptable

avløpsgebyrer. Det er også en utfordring når det gjelder vannmiljø og å redusere

forurensningsbelastning til bekker og fjorder. For å bli bedre rustet mot fremtidige

klimaendringer, stilles det derfor strengere krav til dimensjonering av avløpssystemene.

Bjørgum nevner derfor at det skal brukes en høyere sikkerhetsfaktor ved dimensjonering slik

at systemene kan ta unna mer vann og nedbør, samt inkludere sikkerhet for større flommer

29

og høyere sjøvannstand. Bjørgum forteller videre at det i større grad også vil tas i bruk

datamodeller i planleggingen. Disse modellene gjør det mulig å hente ut informasjon som

ellers er utilgjengelig, øker forståelsen av hvordan ledningsnettet fungerer i ulike situasjoner

og finner de mest kostnadseffektive løsningene. Avslutningsvis konkluderes det med at

fornyelsestakten på 0,5 % av rørene per år, ikke er optimal. I tillegg til dette poengteres

viktigheten av at flomveier sikres i byutviklingen.

Siri Timestad fra Byplankontoret i Trondheim kommenterte på høringsmøtet hvordan man

gjennom arealplaner og bestemmelser kan planlegge for følgene av klimaendringer. Ved

hjelp av ulike kart som flomsonekart, kvikkeleirekart og dambruddskart kan kommuner sette

restriksjoner for bruk av arealer og ikke tillate bygging i områder der det kan være farlig å

oppholde seg. I tillegg bør geotekniske konsekvenser utredes ved alle forslag til nye

utbyggingsområder, og særlig krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal bør settes.

Timestad nevner også hva byplankontorer kan gjøre fremover for å bli bedre rustet mot

klimaendringer. Dette innebærer å få mer kunnskap om å ta hensyn til forskjellige type farer i

arealplanleggingen og utarbeide retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder.

Lokale klimaendringer får med andre ord mange konsekvenser for en kommune, og reiser

flere spørsmål som er aktuelle ved planlegging av arealbruk. Ved planlegging av

infrastruktur, bebyggelse og viktige samfunnsfunksjoner er det nødvendig å vurdere

sikkerhet og beredskap i forbindelse med lokalisering og hvor skal man bygge, utforming av

bebyggelse og infrastruktur, og hvordan bygge inn sikkerhet. Andre spørsmål som kan være

relevante er hvordan man skal beskytte eller bevare eksisterende bebyggelse med tanke på

materialvalg, utforming og lokalisering. I tillegg må man ta hensyn til luftkvalitet og øking

av forurensning, pollen og endringer i vegetasjon. Vekstsesonger og skoggrenser kan endre

seg, og det kan komme nye biologiske innvandrere. I tillegg kan det komme

”klimaflyktninger” i forhold til at folk og næringsliv må endre bosetningsmønster for å unngå

å oppholde seg i utsatte områder.

4.4 Klimaendringer og ansvarsforhold

Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i Norge er bygget opp etter fastsatte

prinsipper for ansvar, nærhet og likhet. Ansvarsprinsippet innebærer at den som har ansvar

30

for en sektor, funksjon eller tjeneste i en normalsituasjon, også har ansvaret ved

ekstraordinære hendelser. Den virksomhet som har ansvar for en sektor, har også ansvaret for

nødvendige skadeforbyggende tiltak, beredskap og iverksettende tiltak ved kriser og i krig.

Nærhetsprinsippet innebærer at kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Likhetsprinsippet

innebærer at det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i fred, krise og krig.

Begrunnelsen for dette er at det er den som utfører samfunnsoppgaven i fred som også har de

beste forutsetningene for å håndtere disse oppgavene i krisesituasjoner (NSBR-05).

Ansvarsprinsippet er grunnregel og utgangspunktet for de fleste offentlige beredskaps-

relaterte tiltak i Norge. Det viktig å få oversikt over sårbarhets-, sikkerhets- og

beredskapsmessige utfordringer knyttet til forventede klimaendringers innvirkning på

samfunn og mennesker, samt hvilke ansvarsforhold som gjelder. Nedenfor følger en kort

presentasjon av aktører innenfor norsk beredskapsarbeid. Hvordan ulike aktører konkret

jobber i forhold til sine ansvarsområder og ekstremvær vil omtales nærmere i kapittel 6.

Denne presentasjonen er derfor mer overordnet.

Kommunen

Kommunen er en institusjon som gjennom politiske og administrative prosesser skal ivareta

samfunnets interesser. Den skal dels iverksette statlig politikk, dels ivareta innbyggernes

interesser og dels samordne sin aktivitet med lokalt næringsliv. Kommunene har derfor en

sentral rolle når det gjelder innbyggernes sikkerhet, og har ansvar for en rekke

samfunnstjenester i hverdagen, og at disse tjenestene opprettholdes i krisesituasjoner.

Nærhetsprinsippet går som nevnt på at kriser, så sant det er mulig, skal håndteres på lavest

mulig nivå. De fleste tiltak for å verne folk og samfunn vil derfor iverksettes lokalt.

Kommunene er pålagt krav til beredskapsforberedelser på ulike virksomhetsnivåer (Aven et

al. 2004). Kommunene er sterkt anbefalt å gjennomføre ROS-analyser, utarbeide plan for

kriseledelse, innarbeide samfunnssikkerhetsperspektivet i kommuneplanleggingen, samt å

innføre internkontroll for kvalitets- og kontinuitetssikring av beredskapsarbeidet.

Fylkesmannen

Fylkesmannen har, som nevnt i innledningen av oppgaven, et stort ansvar ved kriser og

katastrofer i fredstid. De skal dermed være pådrivere i risiko- og sårbarhetsarbeid, samt

31

planlegge og lede beredskapsøvelser og kurs innen fylket. Hvert fylke skal ha et

beredskapsråd som drøfter beredskapsspørsmål, og dette Fylkesberedskapsrådet er

fylkesmannens viktigste samordningsorgan, både i arbeidet med kriseforebygging og under

krisehåndtering. Bistand til kommunene når det gjelder beredskapsarbeid, står også sentralt i

fylkesmannens arbeid med beredskap (Fylkesmannen Nord-Trøndelag 2007).

Etater og aktører

Meteorologisk institutt (Met.no) anses for å være en av nøkkelaktørene i norsk

klimaforskning. Met.no yter tjenester som rutinemessig værvarsling, samtidig som de bidrar i

beredskapsarbeidet når situasjonen krever det. Det er Staten ved Meteorologisk institutt som

har ansvar for det norske meteorologiske observasjonsnettet, og de har monopol på

ekstremvarsler. Met.no er pliktig til å sende ut ekstremværvarsler og varsle

myndighetsorganisasjoner, beredskapsorganisasjoner og enkeltpersoner (Met.no 2007c).

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er avhengig av daglig informasjon om en rekke

værparametre fra Meteorologisk institutt for å kunne utføre sine oppgaver. NVE er ansvarlig

myndighet når det gjelder fare knyttet til vassdrag og skal gi råd og veiledning slik at

områder med uakseptabel stor fare for flom, erosjon, skred og isgang ikke bebygges.

Fylkeskommunen og kommunen skal få nødvendig hjelp av NVE for å sikre at det blir tatt

hensyn til fareområder i planlegging etter plan- og bygningsloven. NVE lager flomsonekart

og risikoklassifiserer kvikkleireområder med potensiell skredfare i samarbeid med NGI og

NGU (Brosjyre Statens naturskadefond (ingen dato)). NVE har en sentral rolle i beredskapen

mot flom og vassdragsulykker og leder den nasjonale beredskapen for kraftforsyning. NVE

er engasjert i forskning, utvikling og internasjonalt samarbeid innen sine fagområder, og er

nasjonal faginstitusjon for hydrologi (NVE 2007).

Norges geotekniske institutt (NGI) driver med geoteknisk konsulentarbeid og forskning, og

deres formål som privat stiftelse er å fungere som et internasjonalt senter for geoteknisk

forskning og sørge for at anvendelsen av resultater kommer norsk nærings- og samfunnsliv

til gode (NGI 2007). NGI sine hovedkunder og samarbeidsaktører er ofte kommuner i

kombinasjon med kommuners arealplanlegging og -bruk. NGI jobber i hovedsak med

forebyggende arbeid gjennom formidling av kunnskap og informasjon, samtidig som de kan

bidra på ROS-analyser og hjelper kunder med kartlegging av kritiske forhold og

32

sikringstiltak. NGI har varslingsansvar ved skredfare på noen bestemte områder, og

samarbeider med NVE i forhold til risikokartlegging når det gjelder kvikkleire.

Hovedoppgaven til Norges geologiske undersøkelser (NGU) er å samle, bearbeide og

formidle kunnskap om de fysiske, kjemiske og mineralogiske egenskapene til landets

berggrunn, løsmasser og grunnvann. NGU utvikler og forvalter databaser om skred og

skredrisiko, mineralressurser, byggeråstoffer og grunnvannsressurser. NGU er også landets

fagdirektorat innen skredkartlegging, og fra 2004 har de forvaltet Statens midler til

skredkartlegging og initiert og koordinert kartleggingsprogrammer og -prosjekter (NGU

2005). Nasjonal skreddatabase utvikles og driftes av NGU. Databasen samler skreddata fra

en rekke samarbeidende institusjoner, og den inneholder et digitalt kartverk over alle kjente

skredhendelser og risikoområder. Denne informasjonen presenteres på nettsiden

”skrednett.no”. Denne nettsiden er et verktøy for planleggere som ønsker å ha oversikt over

registrerte skredhendelser og faresoner, og er en hjelp til kommunenes plan- og byggesaks-

behandling.

4.5 Klimaendringer og kritisk infrastruktur Klimaendringer berører mange aktører og sektorer i samfunnet, og kan sette infrastrukturen

på store prøver. I sin rapport om kritisk infrastruktur (NOU 2006:6) trakk

infrastrukturutvalget frem en rekke sektorer som kan bli berørt av dette. Her nevnes

samferdsel, bygningsmasse, kraftforsyningsanlegg, anlegg for vannforsyning og

avløpshåndtering. Samtidig er veier, bygninger og anlegg vesentlige fysiske strukturer for

dagens samfunn, og dimensjonering av slike konstruksjoner vil være en viktig faktor for

tilpasning til endrede klimabetingelser.

Eksempler på noen aktører som eier, drifter og vedlikeholder infrastruktur, kan være Statens

Vegvesen, Jernbaneverket og Statnett. Statens Vegvesen har ansvar for planlegging, bygging

og drift av riks- og fylkesveinettet (Statens Vegvesen 2007). Jernbaneverket forvalter det

nasjonale jernbanenettet og har ansvar for drift, vedlikehold og investeringer i forhold til dette

(Jernbaneverket 2007). Statnett koordinerer og styrer kraftsystemet i Norge og har også

ansvaret for sentralnettet (Statnett 2007). For alle tre aktører gjelder det at de skal iverksette

tiltak for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet, enten i forhold til vei og jernbane når disse går

33

gjennom utsatte områder med fare for naturskader, eller i forhold til å forebygge skader på

kraftanlegg.

Ved klimaendringer vil det forekomme kraftige endringer i betingelsene disse aktørene

arbeider ut fra. Dette kan for eksempel være endrede forhold i kraftforsyningen, økte

belastninger på bebyggelse og problemer i samferdsel i forbindelse med ufremkommelige

strekninger etter flom eller skred. Til tross for ønske om klimatilpasning, kan økonomi

sammen med norm- og regelverk være med på å hindre disse aktørene i en rask tilpasning til

forskernes spådommer om klimaendringer. For å forberede seg på klimaendringer er aktørene

avhengige av oppdatert regelverk etter hvert som data om endringer foreligger. De er også

avhengig av jevnlig kontakt med faginstanser som for eksempel NVE og NGI, samt tilgang til

oppdatert kartverk rundt fareområder, og de er avhengige av fremtidige meteorologiske

vurderinger og spådommer om endrede klimabetingelser. Med andre ord står aktører som

drifter infrastruktur overfor store utfordringer i forhold til klimaendringer, og er avhengige av

tett samarbeid med faginstanser som nevnt i avsnitt 4.4.

4.6 Klimaprosjekter

For å ivareta de tverrsektorielle oppgavene i Norges arbeid med kartlegging av sårbarhet og

tilpasning til klimaendringer, har Regjeringen besluttet å etablere en styringsgruppe som skal

utarbeide en strategi for klimatilpasninger. Sekretariatfunksjonen i dette arbeidet legges til

DSB som vil ha en tilretteleggende rolle i samordningsarbeidet for samfunnets tilpasning til

klimaendringer. I det følgende vil hovedpunkter om DSB sitt prosjekt Nasjonal strategi for

tilpasning til klimaendringer sammenfattes. I tillegg vil andre viktige klimaprosjekter i Norge

og Europa kort kommenteres.

• Nasjonal strategi for tilpasning til klimaendringer2

I St.meld. nr. 39 (2003-2004) heter det at ”Justisdepartementet har gitt DSB i oppdrag å

gjennomføre en utreding som ser nærmere på de sikkerhetsmessige og beredskapsmessige

utfordringer knyttet til klimaendringer. Utredingen skal også inneholde en vurdering av

mulige konsekvenser, forslag til forskningsområder og forslag til tiltak.”

2 Dette avsnittet er basert på interne skriv og brev i DSB om planleggingen av prosjektet Nasjonal strategi for tilpasning til klimaendringer.

34

I 2005 tok DSB initiativ til å starte prosjektet Nasjonal strategi for tilpasning til

klimaendringer. Bakgrunnen for prosjektet er at Norge trenger en helhetlig nasjonal strategi

for hvordan landet best kan møte klimaendringer som forventes i årene som kommer. Slik

det er i dag, preges forskningsaktiviteter, forvaltningsoppgaver og engasjement fra interesse-

grupper3 i for stor grad av fragmentering. Uten en samlet nasjonal strategi som plattform for

arbeidet med tilpasning til klimaendringer, vil det være vanskelig å arbeide målrettet på

samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet. Ved å ha en helhetlig nasjonal kunnskaps-

plattform på klimaendringsområdet, vil landet kunne være mindre sårbart overfor dette. I

forbindelse med prosjektet er det behov for en oversikt over effekter og konsekvenser som

klimaendringer kan få for sektorer og regioner i Norge. Prosjektet vil derfor dra nytte av

ekstern kompetanse og forskningsprosjekter for å sikre helhetlig kompetanseoppbygging og

for at den nasjonale planen hele tiden bygger på oppdaterte forskningsresultater.

Noe av innholdet i den nasjonale strategiplanen vil være:

1) Etablering av en kunnskapsplattform

Å etablere en kunnskapsplattform er første prioritet i prosjektet. Norges mest sårbare

områder for klimaendring må skisseres helhetlig både på lokalt (kommunalt) og regionalt

(fylkesmessig) nivå. Dette krever nedskalering av regionale scenariomodeller som beskriver

store områder som for eksempel Norden eller Nordområdene. Dette arbeidet vil

gjennomføres i samarbeid med RegClim og CICERO (Senter for klimaforsking ved

Universitetet i Oslo) som nå er i gang med slik nedskalering for noen kommuner, men det vil

også være nødvendig å kjøpe inn kunnskapstjenester for å få innsikt i forventede

klimaendringer i alle deler av landet. Etter dette vil det lages en oversikt over klimasårbarhet

for hele landet basert på lokalitetenes næringstilpasning, naturlig klimasårbarhet og

institusjonell sårbarhet.

3 Med interessegrupper menes i denne sammenheng grupperinger som i stor grad vil bli berørt av forventede endringer i klima, slik som kraftforsyning, bygningsbransjen, samferdselssektoren og vannforsyningsbransjen.

35

2) Identifisere og tette kunnskapshull

Ut fra kunnskapsplattformen i punkt 1 vil kunnskapshull komme til syne. Områder der det

kreves mer kunnskap gir behov for videre utredning, og det forventes at det vil identifiseres

regionsvise utfordringer i forhold til ulike sektorer. Eksempler kan være Vestlandet og

forventninger om stor økning i nedbørsmengde og intensitet, eller utredninger om urbane

flomsituasjoner og behov for økt kapasitet i avløpsnettet. Utredninger som følger opp funn i

kunnskapsplattformen må ha en generell karakter med relevans for hele sektorer slik at det

kan tjene som pilotprosjekter og eksempler for mange interessenter.

3) Etablere et felles nasjonalt nettsted for tilpasning til klimaendringer

Et felles nettsted for prosjektet skal skape bred bevissthet og gi nyttig informasjon til alle

innbyggere i Norge. På denne måten vil vi unngå den fragmenteringen som finnes i dag der

det er mange ulike klimasatsninger som ikke vet om hverandres eksistens. Det er videre

viktig at den naturvitenskapelige forskingen ”oversettes” slik at kunnskapen herfra kan bli

nyttige verktøy for alle aktører med behov for tilpasning. Fokus må være på interessenter som

sektorer, næringsvirksomheter, planleggere og beslutningstakere på alle nivåer. Nettstedet

søker å være en kommunikasjonskanal for prosjektet der grunnlagsfakta om klimaendringer

og klimatilpasninger, lastes inn på en mest mulig pedagogisk måte. Nettsiden vil også

inneholde en database med eksempler på tiltak, verktøy for å måle egen klimasårbarhet

(innen kommuner, sektorer og næringsliv), datapakke for å lage egne analyser og elektronisk

veileder i ROS-analyse med vekt på ”planlegging under usikkerhet”.

4) Oppbygging av tverrsektorielt nettverk

Det er en svært viktig suksessfaktor for prosjektet å etablere kontakt med sektormyndigheter,

særlig i de sektorer som er mest utsatt. Det er også av avgjørende betydning å etablere et

samarbeid med forskningsmiljøer som har grensesnitt inn mot prosjektet. Dette er spesielt

viktig for at ulike interessenter skal få informasjon om egen næring og hvordan forventede

klimaendringer kan tenkes å berøre disse. Som en del av oppbyggingen av nettverk vil det

arrangeres workshops to ganger i året for ressursgruppene i prosjektet med medlemmer fra

kommuner, sektorer og underliggende etater, privat næringsliv og forskning. DSB har også

bedt fylkesmannen via tildelingsbrevet, om å samle alle kommuner (plan, miljøvern og

36

beredskapsmiljøene) der klimakonsekvenser settes på dagsorden. Fokus er at alle kommuner

skal få informasjon om og kommunisere hva som er utfordringer i forhold til klima-

tilpasningsarbeid og hvordan kommunene skal møte dette.

Gjennom Nasjonal strategi vil DSB samarbeide med andre klimaprosjekter for å dra

nytte av disse i sitt arbeid:

• Klima-SIP ledet av CICERO

CICERO har lederansvaret for det store, strategiske instituttprogrammet (SIP) som

omhandler klima, finansiert av Norges forskningsråd. Hovedmålsettingen med dette

prosjektet er å utforme en manual som kan benyttes som verktøy i regionalt arbeid med

tilpasning til klimaendringer. Prosjektet vil legge vekt på å kartlegge dagens

tilpasningsforvaltning og barrierer for tilpasning og vurdere gode tilpasningsstrategier samt

kunnskapsbehov i kommunene (Forskningsrådet 2007a). Det er avtalt samarbeid mot

aktiviteter innen den nasjonale tilpasningsstrategien og prosjekter innen Klima-SIP, blant

annet for å sikre at ikke samme jobb gjøres to ganger.

• Flora-prosjektet

Dette prosjektet er finansiert med midler fra DSB og Miljøvernsdepartementet. Målet er å

utvikle en modell for identifisering av indikatorer på klimasårbarhet, men særlig vekt på

praktisk nytte for kommuner. Vestlandsforskning har i samarbeid med CICERO og ProSus

(Program for Research and Documentation for a Sustainable Society), begge ved Universitetet

i Oslo, utviklet en indikatorbasert modell for klassifisering av kommuners klimasårbarhet.

Ved bruk av modellen gjør man først en grovsortering av kommuner ut fra et mindre antall

nøkkelindikatorer. Videre gjøres mer detaljerte lokale vurderinger i de mest sårbare

kommunene. Dette blir blant annet presentert i form av sårbarhetskart. Bruk av lokal

kompetanse er en nøkkelfaktor i de lokale vurderingene. Modellen er så langt ikke prøvd ut i

praksis, og det er heller ingen kjennskap til om tilsvarende modeller er prøvd ut internasjonalt.

Det er første gangen det blir gjort en vurdering av den samlede klimasårbarheten for en norsk

kommune (Vestlandsforskning 2007).

37

• CLIMATOOLS

CLIMATOOLS er et nylig etablert prosjekt ledet av FOI Sverige (The Division of Defence

Analysis at the Swedish Defence Research Institute) og tar sikte på å utvikle arbeidsverktøy

for tilpasning til klimaendringer. Håndtering av usikkerhet står sentralt metodisk

(Naturvårdsverket 2007). Nasjonal strategi og CLIMATOOLS vil utveksle erfaringer og se

på hvilke mulige samarbeidsområder som finnes.

• CIVILCLIM – beredskap og klimatilpasning

CIVILCLIM (Civil Protection and Climate Vulnerability) er et samarbeidsprosjekt mellom

blant annet ProSus, Vestlandsforskning, FOI Sverige, nederlandske partnere og DSB.

Prosjektet bygger på studier av tilpasningstiltak i lokalsamfunn og tiltak for å redusere

sårbarheten for ekstreme værhendelser. Prosjektet vil særlig se nærmere på storm, regn, flom

og havstigning. I prosjektet skal ulike lands strategier for tilpasning til klimaendringer

analyseres, noe som kan være til hjelp i arbeidet med å gi innspill til oppbygging av

nasjonale og europeiske samarbeidsplattformer. Et viktig tema for alle landene er

oppbygning av aktørgrupper som kan samarbeide på tvers av profesjonsgrenser og

forvaltningsnivå (CSTM 2007).

• ENV. 2007 Frame for better vulnerability assessment

James Rydock ved SINTEF Byggforsk er initiativtaker og leder for prosjektet ”ENV. 2007

Frame for better vulnerability assessment”. Det søkes om midler fra EUs 7. rammeprogram

”Environment”, og deler av CIVILCLIM-prosjektet skal benyttes som bidrag inn mot

søknaden. Det er også mange samarbeidspartnere og universiteter fra hele Europa (Belgia,

Italia, Sveits, Slovakia, Spania, Nederland, Portugal, Irland, Frankrike og Hellas) som ønsker

å delta i utarbeidelsen av en søknad inn mot programmet. Prosjektet har stor tyngde på

sektorsiden da mange deltakere har forsket på temaer som flom, skred og vannforsyning i

flere år. Representantene fra Nederland har lang erfaring innenfor forskning på ROS-analyse

og -metodikk, men DSB er de eneste som fokuserer på klimaforskning i forbindelse med

søknadsinnholdet, da de andre gruppene mangler faglig vekt når det gjelder dette.

38

Andre store klimaprosjekter:

• Klima 2000

Klima 2000 er et stort program i regi av SINTEF Byggforsk. Programmets hovedmål er

gjennom forskning og utvikling å oppdatere prinsippløsninger for konstruksjoner som både

gir økt bestandighet og økt pålitelighet ved ytre klimapåkjenninger. Videre skal programmet

kartlegge mulige virkninger av klimaendringer på det bygde miljø, og drøfte hvordan

samfunnet best kan tilpasse seg endringene. Hensikten er å definere klarere kriterier og

utarbeide bedre anvisninger for prosjektering og utførelse av kritiske konstruksjonsdetaljer,

hovedsakelig knyttet til bygningers ytre klimaskjerm. Det skal i tillegg utvikles retningslinjer

for hvordan de ulike aktører i plan- og byggeprosessen kan medvirke til å unngå at en

bygning får skader eller ulemper som er forårsaket av fukt (SINTEF Byggforsk 2007).

• GeoExtreme

GeoExtreme er et fireårs prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektet utføres av

International Centre for Geohazards ved partnerorganisasjonene NGI, NGU,

Bjerknessenteret for klimaforskning, CICERO og Meteorologisk institutt. Mål for prosjektet

er å vurdere sammenheng mellom vær og forskjellige typer skred, lage nye, detaljerte

klimascenarier for fire aktuelle områder for de neste 50 år, vurdere skredpotensialet i disse

fire områdene basert på de etablerte historiske sammenhengene mellom vær og skred, og å se

dette i lys av den forventede klimautviklingen de neste 50 år. Videre ønsker prosjektet å

vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av så vel historiske hendelser som av

fremtidige hendelser, samt tiltak (som endret arealplanlegging) og opplæring, og til sist å

vurdere samfunnets evne til å tilpasse seg endrede naturgitte forhold og å øke

påpasseligheten ved å ”lære av erfaring” (GeoExtreme 2007).

• SAMRISK

Forskningsprogrammet SAMRISK (Samfunnssikkerhet og risiko) har som formål å øke

kunnskap om trusler, farer og sårbarhet, om hvordan uønskede hendelser kan forebygges og

krisehåndtering styrkes, samtidig som grunnleggende menneskerettigheter og personvern

ivaretas. For å oppnå dette, vil programmet bidra til å utvikle ny kunnskap, bygge nettverk og

39

dessuten kvalifisere forskningsmiljøer til å delta i EUs nye forskningstema "Security".

Temaer som skal tas opp er samspillet mellom teknologier, samfunn, organisasjon og

mennesker; risikobildet, sårbarhet og risikotoleranse; politisk styring og reguleringer,

krisehåndtering og risikokommunikasjon (Forskningsrådet 2007b).

• NorACIA

Norsk oppfølging av Arktisk råd-prosjektet "Arctic Climate Impact Assessment" (NorACIA)

skal bidra til å utvikle, sammenstille og formidle kunnskap om klimaendringer, effekter og

tilpasninger i norsk del av Arktis. En målsetning med prosjektet er å gi en helhetlig oppdatert

analyse og vurderinger av konsekvensene og utfordringene Norge står overfor blant annet

basert på regionale klimascenarier, samt gi anbefalinger om tilpasninger (NorACIA 2007).

40

41

5. ROS Trøndelag 2003

Dette kapitlet vil først gi en kort innføring i hva en risiko- og sårbarhetsanalyse er. Så vil

metodikk for gjennomføringen av en ROS-analyse presenteres. Da denne oppgaven i all

hovedsak tar for seg ROS-analyser i fylker og kommuner, vil DSBs veileder være

utgangspunktet for gjennomgang av ROS-analysemetodikk. Videre i kapitlet vil ROS

Trøndelag fra 2003 gjennomgås med fokus på uønskede hendelser innenfor naturkatastrofer.

Til slutt vil analysen oppsummeres med tanke på mulige forbedringer, og i forhold til fokus

på klimaendringer.

5.1 ROS-analyse

En risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) er en metode for å avdekke risiko- og fare-

momenter, og for å avdekke sårbarhet dersom samfunnsviktige funksjoner svikter.

Bakgrunnen for utarbeidelsen av risiko- og sårbarhetsanalyser er ønsket om å redusere

omfang og skader av uønskede hendelser som uhell, ulykker, driftsstans og katastrofer. For å

kunne gjøre dette er det en forutsetning av man først kartlegger risiko og sårbarhet. Med

grunnlag i Stortingets og Regjeringens ønske har Direktoratet for samfunnssikkerhet og

beredskap laget en veileder for utarbeidelse av ROS-analyser. Denne presenterer en

arbeidsmetode for en systematisk kartlegging av hendelser det kan være aktuelt å iverksette

tiltak mot4. En ROS-analyse tar sikte på å avdekke farer, vurdere hvor alvorlige disse

eventuelt er, for så å videre foreslå tiltak for å forebygge uønskede hendelser og redusere

konsekvensene av dem dersom de inntreffer.

Begrepene risiko og sårbarhet kan beskrives som følger (Veileder DSB 1994):

• Risiko uttrykker den fare som uønskede hendeleser representerer for mennesker,

miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner. Risiko er et resultat av

sannsynligheten for og konsekvensene av en uønsket hendelse.

4 Også andre virksomheter har utarbeidet veiledere for ROS-analyser, for eksempel Norconsult og NSM. Forskjellen er at DSB sin veileder er ment å være utgangspunkt for kommunale ROS-analyser, mens andre veilederne er mer virksomhetsspesifikke og brukes gjerne i tekniske bedrifter eller innenfor områder som for eksempel informasjonssikkerhet.

42

• Sårbarhet er et uttrykk for et systems evne til å fungere og oppnå sine mål når det

utsettes for påkjenninger.

Målet med en risiko- og sårbarhetsanalyse er altså å ”måle” risiko og sårbarhet. Når man skal

måle tap og skader som kan oppstå i fremtiden, kan man ikke si med sikkerhet hva som vil

skje. Med andre ord er det stor usikkerhet rundt det å måle fremtidige hendelser, og det

nettopp her risiko- og sårbarhetsanalysen kommer inn. En ROS-analyse er det redskapet vi

bruker for å kunne si noe om usikre fremtidige størrelser. Beslutninger vi tar i dag vil påvirke

hva som vil skje i fremtiden. Gjennom analysene ønsker vi å få et bedre underlag for å treffe

gode beslutninger i dag, slik at ulykker, skader og tap kan unngås og ressursene prioriteres på

den beste måten (Aven et al. 2004).

5.1.1 ROS-analysemetodikk

Selve gjennomføringen av en ROS-analyse vil både direkte og indirekte styrke enhver aktørs

beredskap overfor alle mulige typer hendelser, ulykker og katastrofer. Analysemetoden vil

som et minimum gi utbytte i form av kunnskap og oversikt, prioritere anbefalinger og gi et

pålitelig beslutningsgrunnlag. ROS-metoden kan også gi andre nytteverdier som effektiv

kommunikasjon, grunnlagsmateriale å basere øvelser på, økt koordinering mellom aktører og

myndigheter, økt kontroll over den totale situasjonen, samt en styrket beredskapskultur

(Beredskabsstyrelsen 2005).

DSBs veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser skal være en hjelp for

kommunene til å systematisere arbeidet med å kartlegge hvilke hendelser det kan være

aktuelt å planlegge eller forebygge mot. Hensikten er at kommunene kan bruke dette som et

grunnlag i planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den

ordinære planleggingen i kommunen. Veilederen fra DSB beskriver en av flere fremgangs-

måter for å systematisere og organisere arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser, og det er

derfor viktig at kommunene tilpasser analysen til egne behov.

43

I følge DSBs veileder, kan arbeidet med ROS-analyser inndeles i fem delaktiviteter:

1) Kartlegge uønskede hendelser

2) Årsaker og sannsynlighet

3) Konsekvenser

4) Systematisering

5) Forslag til tiltak

Den første oppgaven i analysearbeider er å kartlegge uønskede hendelser som kan inntreffe.

Med uønskede hendelser forstår man hendelser som kan representere en fare for mennesker,

miljø, økonomiske verdier og samfunnsviktige funksjoner (for eksempel elektrisitets-

forsyning og transport). Eksempler på hendelser det kan være aktuelt å kartlegge risikoen for

er:

• Forurensning av drikkevann • Flom

• Større trafikkulykker • Storm/orkan

• Olje- og kjemikalieforurensning • Radioaktivt nedfall

• Snøras, jordras, leirras • Brudd i telekommunikasjoner

• Sabotasje eller hærverk • Bortfall av transportnett

• Skogbrann • Sambandsbrudd

• Industribrann • Svikt/brudd i vann/elektrisitetsforsyning

• Eksplosjoner • Svikt i avløpssystem

For å identifisere aktuelle uønskede hendelser kan det blant annet tas utgangspunkt i

ulykkesstatistikker, ekspertuttalelser, rapporterte nestenulykker, tilsynsrapporter og

eksisterende beredskaps- og avvikshåndteringsplaner.

Før en kan beskrive sannsynligheten for at en hendelse skal inntreffe, må man kartlegge

mulige årsaker til en hendelse, samt hvilke forbyggende tiltak som allerede er iverksatt. I

årsaksanalysen må det studeres hvilke menneskelige, organisatoriske og tekniske forhold,

samt hvilke ytre forhold som må skje for at hendelsen skal kunne inntreffe. Når dette er gjort,

må man fastsette en sannsynlighet for at en hendelse vil inntreffe. Denne fastsettelsen kan

baseres på årsaksanalysen, kjennskap til lokale forhold, erfaringer, statistikk eller annen

44

relevant informasjon. Veilederen har et forslag til hvordan sannsynlighetene for ulike

hendelser kan rangeres etter frekvens. Videre må man i ROS-analysen drøfte hvilke

konsekvenser ulike hendelser kan få. Her er det nødvendig å klassifisere konsekvensene og

rangere dem etter forventet skadeomfang. DSBs ROS-veileder presenterer et forslag til

hvordan en slik konsekvensklassifisering kan gjøres. Det er svært viktig at det i hele analysen

brukes de samme rangeringene på sannsynlighet og konsekvens, og at alle deltakere har en

felles forståelse av rangeringene som brukes.

Når sannsynligheten og konsekvensen av hendelsene er kartlagt, får man et uttrykk for

risikoen for at de ulike hendelsene skal inntreffe. Fra dette kan man prioritere hendelser etter

risiko for å videre sette inn tiltak. For å få en oversikt over hvilken risiko man har vurdert de

ulike hendelsene til å ha, bør man systematisere dem på en oversiktlig måte. Risikomatriser

egner seg svært bra til slike oversikter da de gjør det enkelt å sammenligne risikonivåer ved

aktuelle hendelser. I en risikomatrise plasseres hendelsene innenfor tre områder. I det ”røde”

området er risikoen uakseptabel og tiltak må iverksettes. I det ”grønne” området er risikoen

normalt sett akseptabel, mens i det ”gule” området vurderes risikoen som høy og vurderinger

av kost- nytteaspekter avgjør om tiltak skal settes inn. Risikoreduserende tiltak kan enten

være forebyggende eller skadebegrensende, og for de aller fleste hendelser vil det være mulig

å iverksette begge typer av tiltak.

Gjennom analysearbeidet vil det fremkomme en rekke konkrete behov for ivaretakelse av

beredskapsmessige hensyn. Slik danner en ROS-analyse naturlige planforutsetninger for

kommunens ordinære planleggingsaktivitet, for eksempel kommuneplan, arealplan, budsjett-

arbeid og fagplaner som helse- og sosialplan og teknisk plan. Kommunale kriseplaner bør

opprettes mot de risiko- og sårbarhetsforhold som er avdekket (Aven et al. 2004). En risiko-

sårbarhetsanalyse kan følges opp med å avklare ansvarsforholdet mellom for eksempel

kommunen og andre offentlige instanser. Dette kan være fylkesmannen, politi,

fylkeskommunen, Sivilforsvaret eller statlige fagetater. Analysen kan også avdekke behov

for ulike interkommunale samarbeidsformer, og analysen vil avdekke forhold hvor andre har

et oppfølgningsansvar. Fra analysene kan man videre avdekke manglende kunnskaper med

hensyn til å håndtere sikkerhet i en normalsituasjon eller evne til å håndtere en krisesituasjon.

Dette kan følges opp med opplæring og kompetanseheving. Øvelser er også et viktig

virkemiddel, og bør vinkles mot de hendelser som representerer stor risiko (op. cit).

45

5.1.2 Bruken av ROS-analyser i kommuner

Per i dag er ikke norske kommuner pålagt å utføre ROS-analyser som skal fungere som

grunnlag for deres forebyggende beredskapsarbeid. Bakgrunnen for dette er at krav til

risikobasert styring ikke har vært vanlig i de lover og forskrifter som regulerer den

kommunale virksomheten. Først etter orkanen på Vestlandet i 1991 og flommen på Østlandet

i 1995 skjedde det endringer fra overordnede myndigheter (Aven et al. 2004). Kommunene

ble strekt anmodet om å gjennomføre risikoanalyser, der hensikten i første rekke var å legge

grunnen for kommunens kriseplanlegging. Risikobasert styring har derfor etter hvert blitt en

viktig del av kommunenes rammebetingelser.

Kommunens planleggings- og beslutningssystemer er i hovedsak regulert av kommuneloven

av 1992 og plan- og bygningsloven av 1995. Kommuneloven pålegger kommunen årlig å

utarbeide og vedta en 4-årig økonomiplan og årsbudsjett. Plan- og bygningsloven gir

kommunene en juridisk forpliktelse til å utarbeide kommuneplaner med lagsiktig perspektiv,

og regulerings- og bebyggelsesplaner i tilknytning til konkrete utbygginger (Aven et al.

2004). Den juridiske forpliktelsen er knyttet til det man kaller arealdelen i kommuneplanen,

det vil si at plan- og bygningsloven krever at kommuner må utarbeide arealforvaltnings-

planer. Plikt til å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser er imidlertid foreslått i ny

plandel til plan- og bygningsloven (Steen 2006), og dersom dette innføres vil alle kommuner

være lovpåfestet til å gjennomføre ROS-analyser.

DSB gjennomfører årlig en undersøkelse om status for samfunnssikkerhet og beredskap i

ladets kommuner. Formålet med undersøkelsen er å få en oversikt over beredskapsstatus på

sentrale områder som ROS-analyser, krise- og beredskapsplaner, informasjonsberedskap og

øvelser. Resultatene danner et viktig grunnlag for dialogen mellom DSB, fylkesmennene og

kommunene om samfunnssikkerhet og beredskap og hvordan status på området kan bli bedre

(DSB 2007b). I kommuneundersøkelsen fra 2006 har 383 av totalt 431 kommuner besvart,

noe som gir en svarprosent på 89. Undersøkelsen viser at om lag to av tre kommuner, 65 %,

har gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse en eller flere ganger i løpet av de siste fire

årene. ROS-aktiviteten er størst på Vestlandet og vestre deler av Østlandet/Sørlandet, og

lavest i Nord-Norge. Videre viser undersøkelsen at 99 % av kommunene har en plan for

kriseledelse og at 95 % har en informasjonsplan som skal benyttes ved krisesituasjoner. 93 %

av kommunene har også gjennomført øvelser i krisehåndtering i løpet av de siste fire årene

46

(Kommuneundersøkelsen 2006). 65 % av kommunene har altså gjennomført en eller annen

form for ROS-analyse innen deler av kommunens ansvarsområder i løpet av de siste fire år,

men tallene viser også at så mange som 60 % av kommunene i Norge mangler risiko- og

sårbarhetsanalyser knyttet til arealbruk. Dette kan være kritisk med tanke på klimaendringer,

da rammebetingelsene kan endres for allerede regulerte areal og fordi sårbarheten kan endre

seg.

5.2 ROS Trøndelag 2003

Risiko- og sårbarhetsanalysen for Trøndelagsfylkene (Sør- og Nord-Trøndelag) fra 2003 er

den første ROS-analysen som er laget i denne regionen. Den ble laget etter ønske om å få et

helhetlig risikobilde for fylket som geografisk område. Å gjennomføre en ROS-analyse i et

fylke er en omfattende jobb som krever bred deltakelse for å oppnå tilfredsstillende kvalitet.

Det ble besluttet å gjennomføre en felles ROS-analyse for Trøndelagsfylkene da målgruppen

for en slik analyse er felles for de to fylkene, samt at fylkene deler på noen regionale etater.

Dessuten kan geografi og infrastruktur sies å være ganske lik i de to fylkene.

En slik risiko- og sårbarhetsanalyse vil kunne avdekke forhold som det er ønskelig at blir

innbakt i den ordinære samfunnsplanleggingen, og det var et ønske at ROS-analysen fra 2003

skulle gi et bedre grunnlag for å ivareta sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn. I tillegg

ønsker analysen å tydeliggjøre det politiske ansvaret. ROS-analysen vil også kunne danne

grunnlag for å bedre kvaliteten på arbeidet med kommune- og fylkesplanene sett fra et

sikkerhets- og beredskapsmessig ståsted, samt bedre kvaliteten på fylkesmannens tilsyn med

dette. Analysen kan også være en støtte til videreføring av kommunale ROS-analyser,

videreutvikling av arbeidet med krise- og beredskapsplaner i fylkene, samt bidra til

iverksettelse av nærmere dybdeanalyser både på regionalt, lokalt og etatsnivå (ROS

Trøndelag 2003).

5.2.1 Sannsynligheter og konsekvenser

I ROS-analysen fra 2003 ble det lagt vekt på at alle arbeidsgruppene forholdt seg til samme

sett av sannsynlighets- og konsekvenskriterier. Her er det blant annet tatt utgangspunkt i

kriteriene som er foreslått i den kommunale veilederen for ROS-analyser utarbeidet av DSB.

Tabell 1 viser de sannsynlighetskriterier denne veilederen legger til grunn. Tabell 2 viser de

47

kriterier som brukes i ROS-analysen for å vurdere konsekvenser for liv og helse,

samfunnsviktige funksjoner, miljø og økonomi. Alle kriteriene ble bearbeidet og forelagt

styringsgruppen til prosjektet før de ble godkjent for bruk.

Tabell 1: Sannsynlighetskriterier (Veileder DSB 1994)

Tabell 2: Kriterier for vurdering av konsekvenser (ROS Trøndelag 2003)

5.2.2 Klimarealterte utfordringer i ROS Trøndelag

Under arbeidet med ROS-analysen kom man frem til 73 uønskede hendelser for

Trøndelagsfylkene. Noen av dem var såpass nært beslektet at det ble foretatt en gruppering

av dem, noe som medførte ni grupper av uønskede hendelser. Én av disse gruppene omfatter

uønskede hendelser innenfor naturkatastrofer. Etater og virksomheter som har deltatt i

48

arbeidsgruppen for naturkatastrofer er NGU, NVE Midt-Norge, Statens vegvesen i Nord-

Trøndelag og Trondheim bydrift. I tillegg var Trøndelag Natur og Ungdom invitert til å være

med, samt Værtjenesten, Trondheim lufthavn Værnes. Arbeidsgruppen behandlet uønskede

hendelser som ekstremt vær, ras, flom og oversvømmelse, og dambrudd.

Ekstremt vær

Ekstremt vær er i rapporten årsaker av unormal forekomst av snøfall, kulde, regn, vind eller

tørke. Sannsynligheten for at det skal forekomme ekstremt vær er satt til å være sannsynlig,

det vil si at det kan skje mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år. I det følgende

oppsummeres hvordan værfenomenene er vurdert i forhold til hvilke konsekvenser de kan få.

Konsekvensgraden er vurdert til å være farlig både for liv og helse, samfunnsviktige

funksjoner, miljø og økonomi, se tabell 2. De som har ansvarsområder i forbindelse med

ekstremt vær er eier av anlegg og offentlige etater som NVE, Meteorologisk institutt, NGI og

planmyndigheter.

Konsekvenser fra ekstremt vær kan være:

• Snøfall – isolasjon, rasfare (snø, jord), mer brøyting, bygningsskader, økonomi,

redingsapparat, fare for liv og helse, ledningsnett og skogskader.

• Kulde – liv/helse, fare for ledningsnett, bygningsskader, økonomi, redningsapparat,

vannforsyning, mangel på brensel, arbeidsstans og isolasjon.

• Regn – flomfare, isolasjon, rasfare (snø, jord), oversvømmelse, bygningsskader,

økonomi, redningsapparat, vannforsyning (forurensning) og skog-/landbruksskader.

• Vind – isolasjon, skade på kraftnett, liv/helse, oversvømmelse, bygningsskader,

økonomi, redningsapparat, arbeidsstans og stans i kommunikasjon (fly, tele, båt).

• Tørke – økonomi, vannforsyning, mangel på elektrisk kraft, skogskader og

landbruksskader.

Skred

Ordet skred omfatter ulike typer; jordskred, leirskred (kvikkeleire), steinsprang og snøskred.

Store fjellskred er ikke særlig sannsynlig i Trøndelag, men det er mye leire i regionen siden

store områder tidligere har vært sjøbunn. Årsaker til skred kan være naturlige geologiske

49

prosesser og varierer derfor i tid, sted og mengde. Videre kan skred skyldes erosjon og flom

som kan komme som følge av ekstremt vær, dambrudd eller skogshogst. Skred kan også

forekomme på bakgrunn av menneskers inngrepen i naturen, som belastning av ulike

områder, oppfylling eller utgraving. Sannsynligheten for at det skal forekomme skred i

Trøndelag er vurdert til å være sannsynlig. Konsekvensgraden er vurdert til farlig for både liv

og helse, samfunnsviktige funksjoner, miljø og økonomi. De som har ansvarsområder i

forbindelse med ras er eiere av anlegg og offentlige etater som NGI, NGU, NVE og plan-

myndigheter.

Konsekvenser fra skred kan være:

• Ødeleggelse på infrastruktur (bebyggelse, vei, teknisk utstyr, tele, el, jernbane,

industri etc.)

• Økonomi

• Erosjon

• Liv og helse

• Flodbølge

• Oppdemming

• Jordbruksskader

• Dambrudd

• Forurensning (avrenning fra forurenset grunn, fyllplasser etc.)

Flom og oversvømmelse

Årsaker til flom og oversvømmelse kan være mye nedbør, rask snøsmelting, ras, dambrudd,

avrenningsforhold og aktiv påvirkning mot dam (sabotasje). Sannsynligheten for at det skal

forekomme flom og oversvømmelse i Trøndelag er vurdert til å være mindre sannsynlig, det

vil si at det kan skje en gang mellom hvert 10. og 50. år. Konsekvensene av flom og

oversvømmelse er vurdert til å være farlig for liv og helse, miljø og økonomi, og kritisk for

samfunnsviktige funksjoner, se tabell 2. De som har ansvarsområder i forbindelse med flom

og oversvømmelse er eiere av anlegg og offentlige etater som NVE, Meteorologisk institutt

NGI og planmyndigheter.

50

Konsekvenser fra flom og oversvømmelse kan være:

• Oversvømmelse

• Redusert fremkommelighet

• Ødeleggelse på infrastruktur (bebyggelse, vei, teknisk utstyr, tele, el, jernbane,

industri etc.)

• Økonomi

• Erosjon

• Jordbrusskader

• Dambrudd

• Skade kraftverk

• Forurensning (avrenning fra forurenset grunn, fyllplasser etc.)

Dambrudd

Et dambrudd tilsvarer en ”rask” flom, det vil si med kort tidsfaktor. Dette medfører at

tiltakene under en slik flom vil være begrenset. Årsakene til et dambrudd kan være aktiv

påvirkning/sabotasje, erosjon eller fundamentsvikt, overtopping av dam grunnet tilstopping av

flomløp eller liten kapasitet for flomavledning, eller naturlig elde/forvitring av flomanlegget.

Sannsynligheten for et dambrudd i Trøndelag er vurdert til å være lite sannsynlig, det vil si at

det kan skje mindre enn en gang per 50. år. Konsekvenser av et dambrudd er vurdert til å være

katastrofale for både liv og helse, samfunnsviktige funksjoner, miljø og økonomi. De som har

ansvarsområder i forbindelse med et dambrudd er dameier og myndigheter som NVE og

kommunene.

Konsekvenser fra et dambrudd kan være:

• Oversvømmelse

• Ødeleggelse på infrastruktur (bebyggelse, vei, teknisk utstyr, tele, el, jernbane, industri

etc.)

• Økonomi

• Erosjon

• Jordbruksskader

51

• Dambrudd i nedenforliggende dam

• Skade på/tap av liv

• Ras

• Forurensning (avrenning fra forurenset grunn, fyllplasser etc.)

5.2.3 Vurdering og prioritering av hendelser

I rapporten ROS Trøndelag fra 2003, er det gjort en vurdering og prioritering av hendelsene

med størst risiko. Det nevnes at det kan være vanskelig å gjennomføre tiltak direkte fra

analysen, og at noen tiltak er generelle mens andre er et nasjonalt ansvar. Likevel påpekes det

at analysen gir god oversikt over uregelmessigheter som kan inntreffe og hva som kan gjøres

noe med, og det påstås også at rapporten gir et rimelig oversiktlig bilde på hvem som har

ansvar for håndteringen av ulike uønskede hendelser.

Rapporten har rettet fokus mot de hendelser som representerer den største risiko. I tillegg er

det diskutert hvilken risiko det er viktigst å gjøre noe med, eksempelvis om det er risikoen

for menneskers liv og helse eller risikoen for samfunnsviktige funksjoner som skal veie

tyngst. I rapporten skrives det at det er naturlig å legge vekt på risikoen for menneskers liv og

helse, og at dette ligger til grunn for vurderingen og prioriteringen av hendelser. Det er sett

bort fra kostnader i forbindelse med iverksettelse av tiltak, da disse må ligge til de

forskjellige besluttende myndigheter.

De uønskede hendelsene med størst risiko for menneskers liv og helse innenfor

naturkatastrofer er ekstremt vær og ras. Det er likevel foreslått forebyggende tiltak for alle

hendelsene ekstremt vær, ras, flom og oversvømmelse og dambrudd, noen av disse er

prioriterte tiltak. For alle hendelsene er beredskapsplanlegging et skadebegrensende tiltak.

For dambrudd er også kommunale evakueringsplaner et viktig skadebegrensende tiltak.

Tabell 3 viser rapportens foreslåtte forebyggende tiltak.

52

Tabell 3: Tiltak for uønskede naturhendelser

Hendelse Sanns. og konsekvens

Prioriterte tiltak Andre tiltak

Ekstremt vær (snøfall, kulde, regn, vind, tørke)

Sannsynlig Farlig for liv og helse, samfunn, miljø og økonomi

Tidlig og kontinuerlig varsling til publikum og offentlige virksomheter. Bygging av flomverk. Dimensjonering av bygg. Lager av diverse innsatsmateriell. Bruk av flomsonekart. Beredskapsplaner for vannforsyning.

Overvåking/måling Dambruddskart Faresonekart Jevnlig tilsyn og vedlikehold Informasjon Regulering av vassdrag Ledevoll Forbygging Gode kontrakter med underleverandører og entreprenører Fordrøyningsanlegg Vindkart

Ras (jord, leire, snø og steinsprang)

Sannsynlig Farlig for liv og helse, samfunn, miljø og økonomi

Det tas hensyn til rasfare under all arealplanlegging, herunder reguleringsplanlegging og bebyggelsesplanlegging, kombinert med bruk av faresonekart. Det bør iverksettes målinger/ overvåkning/sikring av farlige omr. Nasjonal skreddatabase. Dambruddskart. Bedre flomvarsling. Regulering av vassdrag.

Dambruddskart Jevnlig tilsyn og vedlikehold Informasjon Ledevoll Forbygging Forsterking av bygg Gode kontrakter med underleverandører og entreprenører Lager av materiell for bruk

Flom og oversvømmelse

Mindre sannsynlig Farlig for liv og helse, miljø og økonomi, kritisk for samfunn

Overvåking og varsling. Bruk av flomsonekart i arealplanleggingen. Bygging av fordrøyningsanlegg. Interkommunalt samarbeid med varsling og skadehåndtering. Koordinert oversikt eller lagring av materiell til skadeforebygging. Bygging og vedlikehold av flomverk.

Dambruddskart Faresonekart Jevnlig tilsyn og vedlikehold Informasjon Regulering av vassdrag Ledevoll Forbygging Forsterking av bygg Gode kontrakter med underleverandører og entreprenører.

Dambrudd Lite sannsynlig Katastrofalt for liv og helse, samfunn, miljø og økonomi

Overvåking/tilsyn. Dambruddskart. Faresonekart. Krav til styrke, stabilitet og flomavledning. Dambruddsbølgebergning.

Informasjon Kompetansekrav

5.2.4 Konklusjoner og anbefalinger

Prosjektgruppen for rapporten poengterer at forbyggende tiltak, det vil si å bidra til å

forhindre at hendelsen oppstår, er det som er mest lønnsomt for samfunnet på lang sikt.

Derfor anbefaler de alle virksomheter, myndigheter og organisasjoner å gjennomføre

forebyggende tiltak så langt det er praktisk mulig. I erkjennelsen av at ikke alt kan forbygges,

53

retter prosjektgruppen også oppmerksomheten mot skadebegrensende tiltak som rutiner,

beredskapsplaner og øvelser.

Til sist i rapporten gis det noen særskilte anbefalinger til fylkeskommuner og kommuner, da

disse er viktige aktører i utviklingen av samfunnet. Overfor fylkeskommunene kommenteres

det at det sies lite eller ingenting om samfunnssikkerhet i fylkesplanene. Av denne grunn bør

hendelser fra ROS-analysen tas med i fylkesplanene i fremtiden, slik at samfunnssikkerhet

blir et satsningspunkt. I forhold til kommunene nevnes det i rapporten at fylkesmennene har

registrert at flere kommuner har begynt å ta samfunnssikkerhetsmessige hensyn i forbindelse

med utarbeidelsen av samfunns- og arealplanlegging i kommunen. De anbefaler alle

kommuner til å gjøre dette, da det i forhold til gjennomføring av tiltak ofte er kommunenes

ansvar. Prosjektgruppen anbefaler derfor at kommunene i Trøndelag tar utgangspunkt i ROS

Trøndelag for videre detaljanalyser for aktuelle områder.

5.3 Oppsummering ROS Trøndelag

Først og fremst må det nevnes at det er svært positivt at to fylker tar initiativ til et samarbeid

på beredskapsområdet, og er villige til å bruke mye tid og ressurser på å utarbeide en rapport

som ROS Trøndelag. Ved dette markerer fylkene tydelig overfor kommunene, etater og

andre interessenter at sikkerhet og beredskap er et prioritert arbeid i regionen. En hensikt

med gjennomføringen av analysen var at den kan være en støtte til videreføring av

kommunale analyser, være til hjelp i videreutviklingen av arbeidet med krise- og beredskaps-

planer i fylkene samt bidra til iverksettelse av nærmere dybdeanalyser både på regionalt,

lokalt og etatsnivå. I forbindelse med dette må det påpekes noen svakheter med analysen som

gjør at overføringsverdien av den ikke er like god som det den kunne ha vært, og at det finnes

forbedringsområder som det bør tas hensyn til ved en eventuell ny analyse. Dette avsnittet vil

behandle dette noe overordnet da en mer detaljert diskusjon rundt temaet, følger i kapittel 9.

I analysen nevnes bygnings- og arealplanlegging som forebyggende tiltak bare overfor ras og

flom. Dette burde også vært foreslått som tiltak i forhold til dambrudd og ekstremvær. I

forbindelse med utbygging og forvaltning av arealer vil det være viktig med en vurdering

også i forhold til konsekvensene av et dambrudd, samt i forhold til konsekvensene

ekstremvær kan medføre.

54

Videre er konsekvenser og tiltak i analysen listet opp på en svært generell og

oppsummerende måte. De identifiserte uønskede hendelsene og vurderingen av disse

sammenstilles i store matriser. Hovedinntrykket man sitter igjen med når resultatene fra

analysen presenteres på denne overordnede måten, er at tiltakene er generelle og lite

spesifikke. Dette kan medføre at tiltakene kan være vanskelige å ta tak i fordi de ikke er

konkrete nok. De samme tiltakene går dessuten igjen på flere av de ulike hendelsene, noe

som kan medføre uklarhet rundt hvordan tiltaket konkret kan bidra når det gjelder hver

enkelthendelse. Løsningen her kunne vært bruk av eksempler på hvordan tiltak kan

gjennomføres. I tillegg kunne analysen pekt på de områder i regionen der det er flomfare,

skredfare og dambruddsfare. Dette kunne vært gjort ved hjelp av ulike kart eller en opplisting

over de mest utsatte områdene. Dette hadde gjort analysen mer konkret og lettere å ta tak i

for kommuner og andre som tar utgangspunkt i analysen, og hadde gjort det enklere for dem

å prioritere de tiltak som er mest relevante for dem.

Avslutningsvis må det nevnes, slik beredskapsrådgiver Tore Wist i Nord-Trøndelag har

kommentert: ”Det er viktig å være klar over at da ROS Trøndelag forelå i 2003, kunne ikke

fylkesmennene pålegge noen å gjøre noe, kun anmode. Det er jo selvsagt en svakhet i seg

selv.”. Med andre ord var prosjektgruppen som utarbeidet ROS Trøndelag i 2003 klar over at

det var en svakhet ved rapporten at forslagene til tiltak ikke var konkrete nok, og at dette da

henger sammen med at fylkesmennene har en rådgivende rolle. I tillegg til dette hadde ikke

prosjektgruppen fokus på klimaendringer ved utarbeidelsen av rapporten. I 2003 var ikke

samfunn og media så opptatte av klimaendringer, og man var heller ikke fullt klar over de

store konsekvensene dette kan få for samfunnssikkerheten. I rapporten fra 2003 er det derfor

tatt utgangspunkt i at naturkatastrofer som ekstremt vær, ras, flom og dambrudd skyldes

naturlige klimavariasjoner. I en fremtidig fylkes-ROS for Trøndelag er det derfor å anbefale

at klimaendringer tas med som et tema i analysen og at konsekvensene dette kan få for

Trøndelagsområdet belyses. Ved å gjøre dette kan analysen bli en god hjelp på veien i det

forebyggende arbeidet mot forventede klimaendringer, slik at regionens sårbarhet overfor

dette kan reduseres.

55

6. Oppfølging av klimautfordringer i Trøndelag

Dette kapitlet tar for seg resultatene fra undersøkelsen i oppgaven og baserer seg derfor

hovedsakelig på intervjuene som er gjennomført. For aktørene Statens vegvesen og

Meteorologisk institutt, vil opplysningene basere seg på informasjon som er mottatt gjennom

deltakelse på møter. Empirien er forsøkt sammenstilt overordnet og lettleselig, og figurer og

tabeller er tatt i bruk for å presentere resultater på en oversiktlig måte. Kapitlet starter med å

sammenstille og presentere resultatene fra intervjuundersøkelsen med kommunene i

Trøndelag. Videre følger en presentasjon av etaters oppfølging og arbeid med

klimatilpasning. Til slutt oppsummeres hovedpunktene fra resultatene i undersøkelsen.

6.1 Kommuners oppfølging av ROS-analysen

Av de 25 kommunene i Sør-Trøndelag, er det ikke mottatt svar fra 2 kommuner i

spørreundersøkelsen. Dette er Frøya og Roan. Dette gir en svarprosent for Sør-Trøndelag på

92. Blant kommunene i Nord-Trøndelag er det ikke er mottatt svar fra 3 av 24 kommuner.

Dette er Leka, Nærøy og Namsskogan. Svarprosenten for Nord-Trøndelag er derfor 87,5.

Totalt for regionen er det dermed 44 av 49 kommuner som har svart, altså omtrent 90 %.

Dette er som forventet i forhold til den svarprosenten det var naturlig å anta er realistisk i en

undersøkelse som gjort i denne oppgaven. Svarprosenten antas å være representativ for

regionen og gi et relativt dekkende bilde av kommunenes arbeid med ROS-analyser. I den

etterfølgende presentasjonen av svarene fra undersøkelsen vil svarantallet oppgis og

sammenlignes i forhold til de 44 respondentene undersøkelsen har. Resultatene vil også

presenteres samlet for regionen, og det vil derfor ikke gjøres et skille mellom de to fylkene.

For en oversikt over hva hver enkelt kommune har svart i undersøkelsen, henvises det til

vedlegg 2.

På spørsmålet om kommunen har utarbeidet kommunal ROS-analyse svarer 34 kommuner at

de har utført en slik analyse. 4 kommuner svarer at de ikke har utført en slik analyse. De

resterende 6 kommunene svarer at de bare har utarbeidet delanalyser for enkelte enheter eller

fagområder i kommunen (se figur 6). Dette innebærer at kommunene har valgt ut enkelte

områder i kommunen, fortrinnsvis de mest kritiske, og utført analyser i forhold til dette.

56

Eksempler som ble nevnt på slike analyser er i forhold til vann og avløp, brann, el-forsyning

eller sykehjem. Fellesnevneren er at det ikke er utarbeidet en overordnet ROS for hele

kommunen, men at det er gjort begrensninger i forhold til fagtema.

Figur 6: Utføring av ROS-analyser i Trøndelag

Når det gjelder hva slags ROS-analyser kommunene har utarbeidet, er svarene mangfoldige

og varierende. Her var ønsket å få svar på hva analysene omfatter og hva slags begrensninger

de har. Ikke alle har svart like utfyllende på dette spørsmålet, men av de 34 kommunene som

svarte at de har utarbeidet ROS-analyse, svarer flesteparten at de har utarbeidet en total ROS-

analyse for hele kommunen. Flere svarer at ROS-analysene er utført i forbindelse med

kommuneplanen, og at det er tatt hensyn til alle hendelser som har beredskapsmessig

betydning for kommuneplan og arealplan. I tillegg til total kommunal ROS, nevner

kommunene at de har utført flere delanalyser innenfor områder som for eksempel helse og

sosial, skole, barnehage og sykehjem, kommunikasjon, forurensning, kraftforsyning,

(trafikk)ulykker, naturkatastrofer og frakt av farlig gods gjennom kommunen.

Av de 40 kommunene som har svart at de har utarbeidet totale ROS-analyser for sin

kommune, eller delanalyser, svarer 31 at de helt eller delvis har tatt utgangspunkt i DSBs

veileder for kommunale ROS-analyser. 6 kommuner svarer at de ikke vet om kommunen tok

utgangspunkt i denne veilederen, ofte fordi respondentene ikke personlig har vært med på

utførelsen av analysen. 3 kommuner svarer at de ikke har tatt utgangspunkt i denne

veilederen, men heller i maler fra andre kommuner eller at de har fått bistand fra

fylkesmannen ved fylkesberedskapssjefen. Figur 7 viser fordelingen i bruk av DSB sin ROS-

veileder, fordelt på de 40 kommunene som har utført totale analyser eller delanalyser.

57

Figur 7: Andel kommuner som har brukt DSB sin veileder for ROS-analyser

Totalt sier 6 av de 40 kommunene med ROS-analyser at de har fått bistand fra fylkesmannen

og maler distribuert derfra. Av de kommunene som har tatt utgangspunkt i DSB sin veileder

for kommunale ROS-analyser, mener nesten alle kommunene at denne veilederen er til god

hjelp i arbeidet og er et bra utgangspunkt. Uttrykk som nevnes er ”grei å bruke”, ”nyttig”,

”retningsgivende”, ”godt hjelpemiddel”, ”god hjelp når man ikke har gjort det før”, ”meget

bra produkt”, og ”den er systematisk og bidrar til å sortere tiltak”. Det nevnes også av et par

kommuner at de ble oppfordret til å bruke veilederen fra DSB av fylkesmannen. En

kommune kommenterte at veilederen har en for omstendelig og arbeidskrevende

fremgangsmåte. En annen kommune kommenterte at veilederen fra DSB kanskje ikke tok

opp i seg nye trusler raskt nok. Med dette mente kommunen for eksempel hendelser knyttet

til ekstremvær og sårbarhet i forhold til livsviktig infrastruktur. Også IKT-området ble nevnt

i denne sammenheng ettersom dette utgjør en svært vesentlig del av offentlige funksjoner, og

siden driftsavbrudd er en potensiell og betydelig risiko for mange områder. Hovedinntrykket

fra svarene på dette spørsmålet er likevel at kommunene ser på veilederen fra DSB som et

svært nytting og retningsgivende hjelpemiddel.

Neste spørsmål som ble stilt til kommunene var hvorvidt de kjenner til eller har lest ROS

Trøndelag fra 2003. Her svarer 29 av de 44 kommunene at de kjenner til eller har lest

analysen. De resterende 15 kommunene svarer at de ikke kjenner til analysen. Noen av de

som svarer at de ikke kjenner til analysen, sier at de er mulig andre deler av organisasjonen

kan kjenne til den. Oppfølgingsspørsmålet til dette angående kjennskapen til ROS Trøndelag,

var om kommunene har tatt utgangspunkt i denne analysen i utarbeidelsen av egne ROS-

analyser. Av de 29 kommunene som kjenner til ROS Trøndelag, svarer 13 at de har brukt

denne som bakgrunn/premissleverandør og helt eller delvis tatt utgangspunkt i denne i egne

58

analyser (se figur 8). De resterende 16 kommunene som kjenner til analysen men som likevel

ikke har brukt den som premissleverandør, oppgir flere grunner til dette. Den vanligste

årsaken svarer kommunene er at deres egne analyser var utført før ROS Trøndelag kom i

2003. Et annet vanlig svar er at de var kommet så langt i eget ROS-arbeid at de derfor ikke

tok utgangspunkt i ROS Trøndelag. Noen kommuner svarer at de vil ta utgangspunkt i ROS

Trøndelag ved neste revidering av kommunal ROS og eksisterende planer, eller ved

utarbeidelse av nye.

16 15

13

0

5

10

15

20

25

30

35

Kjenner til/har lest Kjenner ikke til

Brukt som bakgrunn

Ikke brukt

Figur 8: Fordeling av kjennskap til ROS Trøndelag og bruk av denne som premissleverandør

Det er altså kun 13 av 44 kommuner, ca. 30 %, som har brukt ROS Trøndelag som bakgrunn

for utarbeidelse av egne ROS-analyser. Neste spørsmål som ble stilt i undersøkelsen, går på

hvordan kommunene har fulgt opp foreslåtte tiltak i ROS Trøndelag for å være bedre rustet

mot naturkatastrofer, i den grad noe er gjort. Dette gjelder på områder som planverk,

overvåking, arealplanlegging, kartverk (faresoner, flom, vind, dambrudd), vann og avløp,

tilsyn og vedlikehold, flomforebyggende tiltak, informasjon og eventuelt annet. I tabell 4 er

det laget en oversikt over hva de ulike kommunene som har brukt ROS Trøndelag som

bakgrunn for egne analyser konkret har gjort i forhold til naturutløste hendelser. Det er verdt

å merke seg at ikke alle kommunene har svart like utfyllende på dette spørsmålet, og at

tabellen derfor ikke nødvendigvis gir den fulle oversikten.

59

Tabell 4: Hva som er gjort etter ROS Trøndelag

Naturhendelse Hva som er gjort Planverk Hensyn til flom/forbud mot kjeller i nye hus (Meldal).

Deltakelse i planarbeid ved dambrudd Nesjødammen (Trondheim). Overvåking Elektronisk overvåking av anlegg for vann og avløp (Åfjord). Arealplanlegging Bygging i flomsoner forbudt (Meldal).

ROS er obligatorisk, sjekkliste fra FMNT brukes (Namdalseid). Alle reguleringsplaner har bestemmelser om forutgående grunnundersøkelser før bygging tillates, basert på kvikkleirekart (Namsos).

Kartverk Flomsonekart utarbeidet for Orkla (Meldal). Bruk av kvikkleirekart i forbindelse med byggesaker og reguleringssaker (Trondheim). Kartverk oppdateres fortløpende med kjøp av de nyeste karttjenestene (Åfjord). Risikokart for leirskred utarbeidet (Namdalseid).

Vann & avløp Rullert hovedplan for vannforsyning (Trondheim). Fortløpende bedring av kvaliteten på anleggene (Åfjord).

Tilsyn & vedlikehold Utbedring av dammer i Bymarka (Trondheim). Sikring i forbindelse med Ilavassdraget (Trondheim). Utbedring av kvikkleire”øye” i Nidelva (Trondheim).

Flomforebyggende tiltak

Gjennomgang av rutiner ved lokal flom (Trondheim). Registrering av utsatte områder. Påpekt overfor NVE men liten respons (Namdalseid).

Informasjon Oppgradering av kommunens informasjonstjeneste (Trondheim). Annet Beredskapsplan fra NVE vedrørende dambrudd (Meldal).

Interne rutiner for videredistribusjon av flom- og stormvarsel (Trondheim). Plan for kriseledelse iverksatt ved ekstrem flom som tok Arnevik bru på riksvei 715 jan/feb 2006. Planen fungerte (Åfjord). NVE har gjort en stor undersøkelse i kommunen angående rasproblematikk som følges opp fordi det trengs omfattende tiltak (Klæbu). Økt beredskap egne damanlegg (Namdalseid).

Endringer i klimaet kan som tidligere diskutert føre til at hendelser som ekstremt vær, ras,

flom, oversvømmelse og dambrudd kan skje hyppigere. Det siste spørsmålet som ble stilt i

undersøkelsen går derfor på hvordan kommunene vil jobbe fremover for å være bedre rustet

mot slike naturkatastrofer. Resultatene presentert i det følgende er basert på svar fra alle de

44 kommunene som har svart på undersøkelsen. Eksempler på svar fra enkelte kommuner vil

trekkes frem, da svarene har vært utdypede og eksemplifiserte.

Flere kommuner svarte at de i større grad kommer til å inkludere naturhendelser i forbindelse

med fornyelse av kommunal ROS-analyse, og at de generelt vil ha et større fokus på

naturkatastrofer. Kommunene vil jobbe med problematikken i fremtiden og ta inn endrede

60

forutsetninger i premisser for planarbeid og rullering av virksomhetsplaner. Inntrykket er at

kommunene generelt er mer bevisste på klimaproblematikken og er oppmerksomme på

ekstremvær, og at de har begynt å drøfte utfordringene rundt temaet naturkatastrofer.

Naturlig nok er kommunene mest opptatte av de naturtrusler som er mest reelle for deres

kommune. Bjugn og Osen som er kystkommuner, vil for eksempel ta spesielt hensyn til vær.

Bjugn kommune har utarbeidet arealplaner for kystområdene slik at bebyggelse ligger

innenfor 100-meterbeltet for å unngå skader fra springflo og eventuelt høyere vannstand.

Naust som bygges ved sjøen ligger i Bjugn slik at de vil tåle et høyere havnivå enn i dag.

Også Frosta kommune har en ROS-analyse med tiltak rettet mot ekstremvær. De nevner at

det for 2007 planlegges øvelse i kriseledelse i samarbeid med fylkesmannen hvor kommunen

har foreslått ekstremvær som tema for øvelsen.

Flere kommuner er spesielt utsatte for kvikkleireskred. Agdenes kommune har derfor laget

oversiktskart over leirområder og tar hensyn til dette i reguleringsplaner. Rissa kommune har

laget en rapport om kvikkleire i samarbeid med NVE og NGU som de skal jobbe med

fremover. Også Leksvik legger en rapport fra NVE om kvikkleireområder til grunn, samtidig

som de har et generelt fokus på alle mulige naturkatastrofer. Kommunen følger også opp

forbyggingsproblematikk med hensyn til sjø og vassdrag i samarbeid med NVE. Temaet er

også en del av kommunens drift av vann- og avløpssystemer og blir vurdert ved

arealplanlegging. Stjørdal kommune nevner at fylkesmannen i Nord-Trøndelag har pålagt

kommunene i fylket om å vurdere fare for ras (kvikkleire) og naturkatastrofer ved behandling

av reguleringsplaner. Skaun kommune nevner både kvikkleire og bratte fjellområder i

kommunen, og at det er bosetting i begge fareområder. Av denne grunn jobber kommunen

mye med denne problematikken, og har brukt NGI og deres fagkunnskap når det gjelder

kvikkleire, og også risikokart.

Høylandet kommune sier de er forberedt på at det kan komme flom i deler av kommunen.

Det samme gjelder kvikkleire, og her foretas det grunnboringer for nærmere undersøkelser.

På grunn av flom- og kvikkleirefare har Høylandet kommune satt strengere byggekrav i

usikre områder. Namdalseid kommune har i sin beredskapsplan utarbeidet aksjonsplaner for

ekstremvær, ras, flom og oversvømmelser. ROS-analysen og kommunens beredskapsplan

skal evalueres og revideres i forbindelse med utarbeidelse av budsjett- og økonomiplan hvert

år, og i den forbindelse vil eventuelle nye momenter bli innarbeidet. Melhus kommune skal

61

lage en oversikt over naturskader og lagre dette i en database for å på en bedre måte

systematisere risikoer kommunen er utsatt for. Kommunen mener de allerede er ganske

oppdatert når det gjelder kart. Orkdal kommune vil utarbeide ny ROS om ikke så lenge i

forbindelse med nye kommuneplaner, og vil se nærmere på naturkatastrofer i denne

sammenheng. Det er en kontinuerlig prosess å jobbe mot naturutløste hendelser mener de, og

samarbeider blant annet med Trønderenergi om dette. Snåsa kommune nevner at de vil

oppdatere egne analyser etter nye erfaringer med langvarig strømbrudd/kommunikasjons-

brudd.

Noen få kommuner sier at de ikke har tenkt så mye på klimaendringer og hyppigere

forekomst av naturkatastrofer i fremtiden. En av grunnene til dette er at kommunen ikke tror

de kommer til å bli rammet så hardt av klimaendringer. Vikna kommune nevner for eksempel

at de gikk nøye gjennom alle scenarier da de utarbeidet sin kommunale ROS-analyse, men

konkluderte med at det ikke er noen risiko for flom eller ras i kommunen. Av denne grunn vil

de derfor ikke se spesielt nærmere på dette i fremtiden.

6.2 Etaters oppfølging og arbeid med klimatilpasning

I dette avsnittet følger en oppsummering av de svarene som er mottatt fra de faglige etater

som ble kontaktet under arbeidet med oppgaven. Totalt 9 av 14 aktører som ble kontaktet

svarte. Aktørene TrønderEnergi, Telenor, Heimevernet, Sør-Trøndelag Politidistrikt og

Gjensidige Midt-Norge svarte ikke på undersøkelsen, selv etter flere henvendelser. Det ble

derfor vurdert at svarene som ble mottatt ville gi et tilstrekkelig bilde av etaters oppfølging

av ROS Trøndelag og deres arbeid med klimatilpasning. Spørsmålene som ble stilt var å

fortelle kort om seg selv om sine ansvarsområder, om de kjenner til ROS Trøndelag 2003,

hva som er deres ansvarsområder i forhold til naturutløste hendelser, hvordan de har fulgt

opp tiltak fra ROS Trøndelag, samt hvordan de vil arbeide fremover for å bli bedre rustet mot

klimaendringer og flere naturkatastrofer. For en bedre oversikt over spørsmålene, henvises

det til vedlegg 1.

62

Jernbaneverket5

Jernbaneverket (JBV) har ansvaret for vedlikeholdet av jernbanens infrastruktur, i tillegg til å

planlegge, prosjektere og forestå gjennomføringen av nye jernbaneprosjekter. Infrastruktur-

divisjonen i Jernbaneverket består av en sentral del og tre regioner, samt en utbyggingsenhet.

De tre regionene har det daglige ansvaret for det offentlige jernbanenettet. Jernbaneverket

Region Nord (IRN) har ansvar for Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, deler av

Hedmark og Oppland fylker. IRN har, som en konsekvens av det som er nevnt ovenfor,

ansvar for å håndtere klimautfordringer som ekstremt vær, ras, flom og oversvømmelse, i det

området som geografisk sokner til IRN. Teknikk, som er en enhet innenfor

Infrastrukturdivisjonen, hjelper regionene i dette arbeidet. Teknikk sine fagfolk stasjonert i

IRN (Trondheim) har vært, og er fortsatt, sentrale i utvikling av JBVs prosedyrer og verktøy

for å håndtere klimautfordringene.

JBV kjenner til ROS Trøndelag og har vært involvert i dette arbeidet. Det er først og fremst

enheten "Sikkerhet og kvalitet" som har deltatt med personer i dette arbeidet. JBVs har flere

ansvarsområder i forhold til naturkatastrofer som nevnt over. Unntaket kan være dambrudd

siden det ikke er noen dammer i IRN. Ansvaret JBV har begrenser seg til det de kan gjøre i

forhold til drift, vedlikehold, investering og tilrettelegging for redningsoperasjoner. Selve

redningsoperasjonene i tilfelle ulykker er det redningsetatene som har ansvaret for. Når det

gjelder det som er gjort etter Trøndelags-ROS, nevnes det at i forhold til arealplanlegging i

områder som kan være utsatt for hendelser i forbindelse med ekstremvær, blir det gjort

vurderinger i forhold til risiko for uønskede hendelser som ras, flom o.a. Dette arbeidet pågår

kontinuerlig, og JBV understreker derfor at det er usikkert om ROS 2003 har bidratt noe i

den ene eller andre retningen. Det nevnes også at JBV har en Beredskapshåndbok som er

JBVs planverk for hvordan man best kan håndtere uønskede hendelser.

Når det gjelder overvåking har JBV innført noe de kaller ”Trinnvis beredskap ved ugunstig

vær”. Her er det tre bærebjelker i beredskapen mot værrelaterte hendelser:

5 Basert på svar fra Kjell Arne Skoglund ved Jernbaneverket.

63

• Kunnskap om hvilket vær som skal til for å utløse en ugunstig hendelse (gjerne

kvantifisert i antall mm nedbør som for eksempel kan utløse ras, m/s med vind som

skal til for å velte trær osv.).

• Til enhver tid ha informasjon om været i nær fortid (for eksempel værobservasjoner

med timesverdier siste døgn) og i nær framtid (værvarsler for de kommende timer og

dager).

• Inspeksjoner ute langs sporet.

Andre punkt innebærer at JBVs vaktmannskaper har plikt til å følge med på værvarsler og å

oppsøke de værobservasjonene som er tilgjengelige for sine strekninger. Til hjelp i dette er

det utviklet en rekke verktøy i samarbeid med meteorologiske fagmiljøer, i hovedsak

Meteorologisk institutt. Til nå har hovedfokuset hos JBV vært på jordras som kommer ned på

sporet eller som undergraver sporet. Flom og oversvømmelser vil også til en viss grad bli

fanget opp av samme type beredskap. Beredskapen hos JBV er delt i tre nivåer med økende

mengde nedbør og snøsmelting. Grønn beredskap omfatter blant annet ekstra inspeksjoner,

dette nivået har få eller ingen konsekvenser for togtrafikken. Gul beredskap innebærer blant

annet innføring av saktekjøring der togene kan stoppe på den strekning de har oversikt over.

Til slutt er det rød beredskap som blant annet innebærer at banestrekningen stenges for

alminnelig togtrafikk. Et viktig forhold ved denne beredskapen er at den har fokus på

sikkerhet for reisende og for togmateriellet. Skader på spor og annen infrastruktur vil ofte i

mindre grad forhindres, selv om riktige tiltak i det riktige øyeblikket noen ganger kan dempe

skadeomfanget.

Når det gjelder kartverk har ikke IRN deltatt i utvikling av farekart verken for flom, skred

eller andre faremomenter. Det er likevel et arbeid på gang i regi av JBVs rasutvalg der NGI

ser på noen utvalgte strekninger der potensiell rasfare kartlegges ved hjelp av GIS-verktøy6.

Likeens er det tatt et initiativ fra NGU om slik kartlegging, der JBV er invitert med. Likevel

har JBV kontinuerlig fått utført undersøkelser og kartlegging av rasfare på delstrekninger.

Dette arbeidet har vært intensivert de siste 10-12 årene i IRN. Arbeidet blir gjort i forkant av

konkrete sikringsarbeider ute i sporet. I forhold til vann og avløp ble det rundt år 2000 av

IRN satt i gang en kartlegging av stikkrenner, noe som førte til at en rekke slike renner ble

erstattet eller reparert. Ellers nevnes det at vann og avløp en viktig del av den trinnvise

6 GIS er geografiske informasjonssystemer som er datamaskinbaserte og som brukes til å registrere, modellere, lagre, hente, manipulere, analysere og presentere geografisk refererte data.

64

beredskapen til JBV, men Skoglund ved JBV mener likevel det ikke er til å legge skjul på at

JBV har en del etterslep i vedlikeholdet av drenerings- og avløpsanlegg, både i forhold til

grøfter langs sporet og grøfter i terrenget. Slike anlegg som er i dårlig stand kan bidra til at

skred løsner lettere. Når det gjelder tilsyn og vedlikehold nevnes det at de er i ferd med å

innføres et vedlikeholdsregime som baserer seg mer på preventivt vedlikehold der

inspeksjoner etter visse intervaller har en sentral plass. Målet er å få ned omfanget av det

korrektive vedlikeholdet. Ut over dette kjører JBV også faste inspeksjoner med arbeidstog,

lokførerne har også plikt til å melde fra om forhold i sporet som kan være til fare for

togtrafikken.

Jernbanen ble i sin tid ofte bygd i god høyde i forhold til større vassdrag. I forhold til flom er

det derfor nesten aldri oversvømmelse som er problemet mener JBV, men heller erosjon i

fyllinger og at mindre sidevassdrag river med seg masser og tetter igjen stikkrenner

(flomskred). Et spesielt fenomen her er vinter- og vårflommer med isgang i større vassdrag. I

de tilfellene JBV har vedlikeholdsprosjekter i forhold til drenering og erosjonssikring, blir

slike faremomenter vurdert og tatt hånd om. Når det gjelder informasjon har det vært drevet

en relativt omfattende opplæring av JBV-personell i deres trinnvise beredskap. I forhold til

virkninger av mer ekstremt vær, har dette vært fokus på både i ledelsen og videre i

organisasjonen. I juni 2006 ble det holdt et seminar om vær og beredskap i IRN med

deltakelse fra banene og andre involverte. Ett av innleggene var særlig fokusert på

klimaendringer og ekstremvær. Eksternt har JBVs trinnvise beredskap flere ganger blitt

omtalt i aviser og andre medier, for eksempel ved ulykker forårsaket av ras.

Avslutningsvis nevner JBV at de samarbeider tett med Statens vegvesen og Meteorologisk

institutt om problemstillingene angående ekstremvær og naturkatastrofer. Blant annet er

Vegvesenet i ferd med å prøve ut metodikken bak JBVs trinnvise beredskap. JBV har også et

samarbeid med NGI om snøskredvarsling på Bergensbanen. I forhold til arbeid framover ser

de for seg at JBV de neste 2-3 årene vil bidra til å bygge ut 15-20 automatiske værstasjoner

langs sporet som skal gi sikrere og mer finmaskete værobservasjoner. Hovedtyngden av disse

nye stasjonene vil komme i IRN, mens resten av landet baserer seg på eksisterende

stasjonsnett i større grad. De fleste av værstasjonene blir bygd ut i samarbeid med

Meteorologisk institutt, men også noen i samarbeid med Statens vegvesen og Bioforsk. I

Trøndelag er det planlagt nye værstasjoner i Drivdalen, Soknedal, Kotsøy og Gartland. I

øvrige deler av Trøndelag baserer de seg på eksisterende stasjonsnett til Meteorologisk

65

institutt. I tillegg vil de satse mer på informasjon fra værradarer og bidra til å videreutvikle

presentasjonsverktøy for værdata. De ønsker også å videreutvikle den trinnvise beredskapen

til å omfatte flere forhold som for eksempel snøproblematikk og solslyng. Av prosjekter vil

de delta i Statens vegvesen sitt etatsprosjekt ”Klima og transport” og muligens delta i NGU

sitt arbeid med GIS-baserte verktøy for skredfarekartlegging.

Statens vegvesen7

Statens vegvesen har ansvar for planlegging, bygging og drift av riks- og fylkesveinettet

Organisasjonen er inndelt i fem regioner bestående av tre til fem fylker, med et regionveg-

kontor i hver region (Statens vegvesen 2007). Region midt er den regionen som omfatter

Trøndelagsfylkene. Statens vegvesen jobber med å redusere konsekvensene klimaendringer

kan få for vei, og mener man i fremtiden må forvente mer stengte veier da deres

førsteprioritet er liv og helse. Klimaendringer kan få flere og omfattende konsekvenser for

Statens vegvesen. Hyppigere veksling rundt 0˚C kan gi mindre forutsigbare vinterveier og

glattere veibaner, noe som får konsekvenser for bilister. I tillegg medfører dette mer

frostsprengning i utsatte fjell, noe som kan gi større konsentrasjon av løsmasser og mer ras

på veiene. Mer vann og nedbør vil medføre raskere avrenninger i urbane områder på grunn

av tette asfalterte overflater, og større vannekstremer kan gi økt rasfare i områder med

løsmasser. Mer vann vil også medføre større vannføring i vassdrag, noe som medfører mer

erosjon av bruer og vei langs vassdrag.

Statens vegvesen kjenner til og har lest ROS-analysen for Trøndelag fra 2003. Vegvesenet

har utarbeidet ROS-analyser for samtlige bruer i region midt. I dette arbeidet har de benyttet

seg av Norconsults veileder. I beredskapsarbeidet mot klimaendringer, har Vegvesenet både

kortsiktige og langsiktige løsninger. På kort sikt skal de implementere et trinnvis

beredskapssystem for ugunstige værsituasjoner, med nødvendige tiltak. Dette systemet er

utarbeidet etter de erfaringer Vegvesenet fikk ved flommen i Trøndelag 2006. Prinsippet i

systemet er at ressurser som brukes i beredskapssammenheng skal være mest mulig tilpasset

den reelle risikoen knyttet til ugunstige værsituasjoner, og har dermed ulike

beredskapsnivåer. Systemet inneholder også forhåndsdefinerte tiltak som skal iverksettes ved

det enkelte beredskapstrinn. Statens vegvesen jobber kontinuerlig med forebyggende tiltak

7 Basert på foredrag og samtale med regionsjef for Statens vegvesen Region midt, Jan Erik Myhr, på klimahøringsmøte i Trondheim kommune 21.3.2007.

66

som rassikring, åpen og bred veigrøft til infiltrasjon og transport av overvann, og planlegging

av flomveier. De er også opptatt av å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser med fokus på

klimaendringer. På lengre sikt deltar vegvesenet i etatsprosjektet ”Klima og transport”.

Delprosjekter som skal gjennomføres i dette prosjektet skal ta for seg endrede krav til

robusthet når klimaet er i endring, de skal se på bedre sikring mot erosjon og flom, skred og

klima, vegnettets tilstandsutvikling, vinterdrift og beredskap og sårbarhet. Statens vegvesen

skal bruke fire år og 20 millioner kroner på å tilpasse seg et tøffere klima gjennom dette

klimaprosjektet (Seehusen 2007).

NGU8

NGU er et statlig forvaltningsorgan med ansvar for kartlegging og data om berggrunn,

løsmasser, grunnvann og mineralressurser. NGU opplyser at de kjenner til ROS Trøndelag

fra 2003 og at de bidro til analysen. Som statens fagdirektorat for skredkartlegging, har

NGU ansvar i forhold til skredhendelser. De utarbeider kartleggingsprogrammer som har

som formål å fremskaffe oversikt over områder der det er potensial for skredulykker.

Informasjonen lagres i Nasjonal skreddatabase ved NGU, og distribueres på internett

gjennom portalen ”skrednett.no”. I forhold til det forebyggende arbeidet mot

naturkatastrofer, har NGU i samarbeid med NVE og NGI deltatt i arbeidet med en

risikoklassifisering av kjente faresoner for kvikkleire. NGU har også tatt flere initiativ med

sikte på å styrke finansieringen av den statlige skredkartleggingen. For å bli bedre rustet mot

naturkatastrofer i fremtiden koordinerer NGU forskningsprosjektet GeoExtreme som

gjennomføres innenfor rammen av International Centre for Geohazards der NGU er en av

partnerne. NGU har i 2006 deltatt i et utredningsarbeid i regi av Naturskadefondet/Statens

Landbruksforvaltning der man ser nærmere på behovet for endringer i Naturskadeloven,

blant annet som følge av endret klimaregime.

NVE Midt-Norge9

NVEs ansvarsområder er vassdragsforvaltning, konsesjonsbehandling i forbindelse med

vassdragsinngrep, flom-, ras, og erosjonssikring, hydrologi, vassdragsmiljø, miljøtilsyn og

damsikkerhet. I tillegg skal de godkjenne arealplaner og utarbeide flomsonekart og risikokart

8 Basert på svar fra Jan Høst ved NGU. 9 Basert på svar fra regionsjef Einar Sæterbø for NVE Midt-Norge.

67

for leirskred, samt at de har ansvar for ressurskartlegging for småkraft. I tillegg skal de

oppdatere GIS. NVE oppgir at de kjenner til ROS Trøndelag 2003 og at de var med og hjalp

kommunene med å få vassdragssikkerhet (flom, ras med mer) inn i ROS-analysene. I tillegg

til de nevnte ansvarsområdene over, skal NVE også planlegge beredskap og flomvarsling.

For å være bedre rustet mot naturkatastrofer, utarbeider og oppdaterer NVE arealplaner,

flomsonekart, risikokart vedrørende leirskred, GIS, og bidrar med informasjon. De arbeider

også med sikring mot flom, ras og erosjon ved planlegging, godkjenning, utførelse, tilsyn og

kontroll.

Nord-Trøndelags Elektrisitetsverk10

Nord-Trøndelags Elektrisitetsverk (NTE) er et fylkeskommunalt foretak og et av landets

største e-verk både innenfor kraftproduksjon, -omsetning og distribusjon. I tillegg driver

NTE en av landets største virksomheter innen teknisk installasjon og handel med elektriske

forbruksartikler. NTE har butikker, avdelinger og produksjonsanlegg over hele Nord-

Trøndelag fylke. I tillegg til vannkraft har NTE de siste årene satset på å utvikle nye,

fornybare energikilder, med hovedvekt på vindkraft. NTEs ansvarsområder er å opprettholde

en sikker strømforsyning i sitt område, ivareta en god sikkerhet av vassdragsanlegg og miljø.

NTE kjenner til Trøndelags-ROS fra 2003 og leste denne før de gjennomførte sin egen ROS-

analyse som ble ferdigstilt til 1.5.2005. I relasjon til ROS-2003 føler NTE et spesielt ansvar

når det gjelder uønskede hendelser innenfor naturkatastrofer. NTE-Energi sitt ansvarsområde

sett i forhold til risiko og sårbarhet rundt naturkatastrofer som ekstremvær, ras, flom,

oversvømmelse og dambrudd, er å sørge for at anleggene til enhver tid oppfyller gjeldende

forskrifter og retningslinjer, og er i god stand. NTE mener her det er viktig å ha et godt

samarbeid med myndigheter og fagmiljø.

I forhold til overvåking har NTE en driftssentral som er bemannet 24 timer i døgnet året

rundt. Faste tilsynsrutiner sørger for at feil og mangler kan bli oppdaget i en tidlig fase. De

monterer flere fjernavlesninger av vannstander og lekkasjeverdier. NTE gjennomfører også

dambruddsbølgeberegninger etter oppsatt plan, der resultatene presenteres berørte kommuner

som bruker dambruddskartene i sin planlegging. NTE er også i gang med å ta i bruk GIS. I

forhold til tilsyn og vedlikehold blir anleggene revurdert hvert 15. år med tanke på nye krav

10 Basert på svar fra Roar Gartland, Tore Johan Flåm og Terje Eliot Flåtter ved NTE.

68

og oppdaterte flombergninger. NTEs flomberegninger blir hyppig kontrollert opp mot nye

ekstremverdier, krav minst hvert 15. år.

I Teknisk ukeblad nr. 7 2007, stod artikkelen ”Millioninvestering mot klimatrussel” om NTE

og at de har tatt konsekvensene av et mulig tøffere klima og nå investerer 10-20 millioner

mer i året for å vedlikeholde strømnettet. Målet til NTE er å takle ekstremvær bedre og unngå

strømstans som utløser kompensasjonskrav fra kundene. Dette gjøres i forbindelse med

revisjonen av Forskrift om elektrisk forsyningsanlegg som medfører at alle nettkunder får

kompensasjon for alle avbrudd i strømforsyningen som varer mer enn 12 timer, dette gjelder

fra 1. januar 2007. Per i dag bruker NTE 100 millioner på vedlikehold i året, men grunnet

klimatrusselen skjerpes altså rutinene i forhold til beredskap ved å investere mer i

vedlikehold. Hadde kravet om utbetaling til nettkunder kommet i fjor (2006), ville NTE hatt

en utbetaling på rundt 50 000 til nettkunder som har opplevd strømstans på over 12 timer

eller mer. NTE sier selv de har svært få avbrudd over 12 timer, men at de er ydmyke i

forhold til klimaeksperter og deres varsler om mer uvær i fremtiden, og at de derfor fokuserer

på økt robusthet av strømnettet (Nilsen 2007).

For å bli bedre rustet mot endringer i klimaet legger NTE også inn mer sikkerhet i sine

anlegg når anleggene rehabiliteres, revurderes eller nybygges, blant annet ved å øke

dimensjonene for flom med 20 %. NTE er pålagt å følge NVEs regelverk, men har ved flere

anledninger sett at NVEs regelverk ikke følger med i utviklingen, og således kommer sent på

banen. Derfor mener NTE at NVE må komme på banen med nye krav. Vassdragsteknisk

ansvarlig hos NTE vurderer fortløpende om det er behov for en fremskyndet revurdering av

enkelte anlegg. NTEs "støttegruppe for ROS-analyser" må være pådriver for å sørge for en

løpende evaluering av endringer i forutsetningene for risikoene. Avslutningsvis kommenterer

NTE at det er viktig at ROS-analysen blir et levende verktøy i organisasjonen, og at den til

enhver tid er oppdatert. Det kreves derfor at en ansvarlig beholder fokuset på ROS og går i

spissen for jevnlige/årlige oppdateringer. En ROS-støttegruppe eller ROS-Forum kan utgjøre

en møteplass og kompetansepool for risikostyring i et selskap.

69

Trondheim Havn11

Trondheim Havn er et interkommunalt selskap som eies av kommunene Orkanger, Stjørdal

og Trondheim. De er en havnevirksomhet i tillegg til en stor eiendomsforvalter. De har

ansvaret for offentlig forvaltning i havnedistriktet, havnedrift og utbygging, og har

myndighet etter havne- og farvannsloven med forskrifter. Trondheim Havn opplyser at de

kjenner til og har ROS Trøndelag, og at de deltok i prosessen. I forhold til ansvarsområder og

naturkatastrofer, har Trondheim Havn diverse varslingsplikter og formidler flomvarsel og

annet ekstremt vær til brukerne av havneområdet. De kan gripe inn og gi pålegg til fartøyer

innenfor havneområdene, som eksempel å pålegge fartøyer å forlate kai, ankre, fortøye skipet

bedre eller at de skal benytte taubåter for å sikre skip og havneanlegg. I tillegg kan de stenge

terminaler. For å være bedre rustet mot naturkatastrofer arbeider Trondheim Havn med å

innlemme dette i sitt planverk. I forhold til overvåking har de kameraovervåkning, døgnvakt

og værstasjoner, samt måling av strømforholdene i Nidelva. De varsler brukerne når det er

fare eller ekstremvær. Når det gjelder arealplanlegging har de besluttet å heve nivået på

arealer og kaier med 60 cm ved nybygging og oppgradering dersom dette er mulig. Dette

gjør de for å ta høyde for fremtidig høyere vannstand og ekstremvær. I forhold til

informasjon vil de innarbeide nye rutiner for varsling. I fremtiden vil Trondheim Havn

inkludere ventede klimaendringer som grunnlag i den strategiske planlegging, og de prøver å

følge med på fagområdet.

Trondheim Energiverk Nett12

Svaret fra Trondheim Energiverk kan oppsummeres med at de har ansvar for å frakte

ledningsbunden energi til sluttforbruker. De oppgir at de ikke kjenner til ROS Trøndelag.

Trondheim Energiverk oppgir videre at deres ansvarsområder i forhold til naturkatastrofer

som ekstremvær, ras, flom og oversvømmelse, er å opprettholde strømforsyningen. Da de

ikke kjenner til ROS Trøndelag , er energiverket heller ikke kjent med foreslåtte tiltak i

denne analysen. For å bli bedre rustet mot klimaendringer, vil Trondheim Energiverk i

fremtiden kjøre ROS-analyser innenfor de ulike fagsegmenter.

11 Basert på svar fra havnekaptein Sigurd Kleiven ved Trondheim havn. 12 Basert på svar fra driftsleder Arnt-Magnar Forseth ved Trondheim Energiverk Nett.

70

Fylkeskommunene - Transportberedskap13

Fylkeskommunene har ansvar for å sikre og tilrettelegge for en nødvendig og regionalt

tilpasset sivil transportberedskap i fylket (FM-nett Embetsoppdrag 2007). Fylkeskommunene

- Transportberedskap (heretter bare kalt Transportberedskap) oppgir at Nord- og Sør-

Trøndelag fylkeskommune, samt Møre og Romsdal fylke, nylig har fått utarbeidet en

begrenset ROS-analyse og rolleavklaring i forbindelse med ny struktur for

transportberedskapen i Norge. De oppgir videre at de kjenner til ROS Trøndelag , og at det,

sammen med transport-ROS for Hordaland, ble tatt utgangspunkt i denne ved utarbeidelsen

av deres ROS-analyse. I sin analyse la ikke Transportberedskap spesielt vekt på

klimaendringer, men sier de har en mer generell tilnærming til ulike scenarier for uønskede

hendelser som kan kreve en samordnet innsats på transportområdet.

Meteorologisk institutt14

Meteorologisk institutt ble ikke stilt de samme spørsmålene som etatene overfor.

Informasjonen om instituttet er samlet inn gjennom forfatterens deltakelse på brukermøtet

”Varsling av ekstreme værforhold” på Meteorologisk institutt den 29. mars dette år. Møtet

ble holdt i forbindelse med at instituttet i løpet av det siste halvåret har arbeidet med

oppdatering/revisjon av sin ”Plan for varsling av ekstreme værforhold”, og at de i denne

forbindelse ønsket å invitere brukere og berørte parter av varslingen til å komme med innspill

og reaksjoner til utkastet til den reviderte planen.

Meteorologisk institutt har et spesielt ansvar for å gi informasjon til samfunnet slik at det best

kan fungere, uansett vær. Meteorologisk institutt sine værvarsler, deres beregninger av

forurensning som spres i luft og hav, og den inngående kjennskapen til Norges klima, gjør

dem til en verdifull ressurs for alle deler av samfunnet. Instituttet skal arbeide for at

styresmakter, næringsliv, institusjoner og folk flest best mulig kan sikre liv og verdier, samt

planlegge og verne miljøet (Brosjyre Meteorologisk institutt). Flere aktører er avhengige av

varsler fra Meteorologisk institutt, faktisk er rundt 80 % av alle næringer i Norge direkte eller

indirekte avhengig av været. Oljeselskapene, dagligvarehandelen, redernæringen og

13 Basert på svar fra Odd Moldestad ved Transportberedskap. 14 Delvis basert på notater fra brukermøte i Meteorologisk institutt 29.3.2007.

71

kraftselskapene er eksempler på kunder som beregner drift, transportruter og lagerbeholdning

blant annet på varsler fra Meteorologisk institutt. Energi- og vassdragsmyndighetene utsteder

flomvarsler på bakgrunn av nedbørsobservasjoner og værprognoser fra Meteorologisk

institutt. I forhold til georelaterte naturskader baseres varsel for snøskred delvis på

prognosene fra instituttet. Dette gjelder også varsler for andre typer skred. Norske

byggforskrifter er også delvis basert på klimadata fra Meteorologisk institutt. I tillegg kan

ingen værutsatte installasjoner oppføres uten at de klimatiske forholdene på stedet er sjekket

ut (op. cit.).

Meteorologisk institutt har et spesielt samfunnsansvar for å varsle det farlige været, slik at

offentlige myndigheter tar sine forhåndsregler. Slike varsler sendes ut inntil 72 timer i

forkant. Når det gjenstår mindre enn 48 timer til været inntreffer, oppdateres

ekstremværvarslene hver sjette time. Når Meteorologisk institutt beslutter å sende ut

ekstremværvarsel, er de to hovedredningssentralene (HRS Nord og HRS Sør) og NVE de

første som er mottakere av varselet. Disse har kvitteringsplikt tilbake til Meteorologisk

institutt. Deretter spres varselet videre til Justisdepartementet, samt fylkesmannen i de

fylkene som rammes av været slik at disse videre kan varsle respektive kommuner.

Politimyndigheten i det aktuelle området kontaktes også, i tilfelle evakuering. Kommunale

etater i det aktuelle området kontaktes for å sikre verdier, og media kontaktes for å varsle

allmennheten.

En oversikt over alle ekstremværvarsler som er sendt ut siden 1994 ble presentert på møtet.

De siste utsendte varslene om ekstremvær er (Saltbones 2007):

”Narve” 19.-20.1.2006: Full til sterk storm i over to dager fra Nord-Trøndelag til

Finnmark. Sterk berettiget ekstremværvarsel.

”Oda” 14.12.2006: Risiko for ekstremt høy vannstand, estimert til 55-65 cm over

høyden oppgitt i tidevannstabellene.

”Per” 14.1.2007: Natt til søndag 14. januar var det kortvarlig vest, senere nordvest

sterk storm i Rogaland, Hordaland og Sogn.

Planen som Meteorologisk institutt nå reviderer, omfatter værelementer som sterk vind, store

nedbørmengder, snøskred, stormflo og værforhold som kan føre til flom. Planen har vært i

72

operativ bruk i mer enn 12 år, og har vist seg å fungere godt i de fleste ekstremvær-

situasjoner. I arbeidet med revisjonen av planen, er det særlig to forhold det er fokusert på;

a: en klarere kvantifisering av kriteriene for utsending av ekstremværvarsel

b: bruk av nye formidlingsmåter som e-post, sms/mobiltelefon i tillegg til faks

I forhold til det første punktet er det foretatt en gjennomgang av kriteriene for utsending av

ekstremværvarsel, og det er foreslått en viss justering av de kriteriene som tidligere ble brukt.

Blant annet er kravet til varsling av sterk vind skjerpet, mens kravet for varsling av store

nedbørsmengder er justert noe. Rekorder og kriterier for varsling av stormflo og bølger er

også justert. Når det gjelder nye formidlingsmåter, vil e-post og sms/mobiltelefon bidra til at

varslene når frem på en raskere måte enn det ”gammeldagse” fakssystemet. E-posten vil

inneholde den samme teksten som sendes på faks, og vil kunne sendes både til registrerte e-

postadresser samt til moderne mobiltelefoner. I tillegg vil det sendes en sms med en

kortversjon av varselet, der det også henvises til mer detaljerte varsler per e-post og faks.

Meteorologisk institutt vil gjennomføre en test av dette nye systemet i slutten av mai der alle

som har meldt inn e-post/mobilnummer vil få testvarsel. Det vil også bli fast prosedyre å

teste utsendelse av ekstremværvarsel ultimo mai hvert år.

Et inntrykk som satt igjen etter møtet er Meteorologisk institutts sterke ønske om å delta

aktivt i arbeidet med samfunnssikkerhet. Det er blant annet av denne grunn de er innstilt på å

revidere varslingsplanen sin ofte. Instituttet mener også at kvitteringskravet kan bli enklere å

oppfylle ved bruk av e-post og sms, da dette kravet til nå har vært et problem. Meteorologisk

institutt ønsker i fremtiden å jobbe med faglig styrking for å få mer detaljerte varsler ved

høyoppløselige modeller og flere og bedre observasjoner. I tillegg ønsker de fri spredning av

informasjon slik at flere kan dra nytte av offentlig værvarsling. Instituttet ønsker også økt

brukerkontakt slik at den offentlige tjenesten kan møte brukernes behov. Meteorologisk

institutt uttrykte stor tilfredshet med møtet og de tilbakemeldinger de fikk fra brukere, og

gleder seg til videre dialog med brukerne.

73

6.3 Oppsummerende hovedpunkter

Fra intervjuene med kommunene kan det oppsummeres følgende punkter:

• 44 av 49 kommuner i Sør- og Nord-Trøndelag har svart på undersøkelsen (90 %).

• 34 kommuner svarer at de har utført total kommunal ROS-analyse og 6 kommuner

svarer de har utført delanalyser for enkelte enheter eller fagområder i kommunen. 4

kommuner svarer de ikke har utført ROS-analyse.

• I tillegg til total ROS-analyse for kommunen, nevner kommunene at de har utført flere

delanalyser innenfor områder som for eksempel helse og sosial, skole, barnehage,

kraftforsyning, (trafikk)ulykker og naturkatastrofer.

• Av de 40 kommunene som har svar at de har utarbeidet totale ROS-analyser eller

delanalyser for kommunen, svarer 31 at de helt eller delvis har tatt utgangspunkt i

DSB sin veileder for kommunale ROS-analyser. 6 kommuner vet ikke om de har tatt

utgangspunkt i veilederen, ofte fordi de ikke personlig har vært med på utførelsen av

analysen. 3 kommuner har heller tatt utgangspunkt i maler fra andre kommuner eller i

bistand fra fylkesmannen ved fylkesberedskapssjefen.

• Hovedinntrykket fra svarene er at kommunene ser på veilederen fra DSB som et svært

nyttig og retningsgivende hjelpemiddel.

• 29 av de 44 kommunene sier at de kjenner til eller har lest ROS Trøndelag fra 2003

(66 %).

• 13 av disse 29 svarer at de har brukt ROS Trøndelag som bakgrunn/premissleverandør

og helt eller delvis tatt utgangspunkt i denne i egne analyser.

• De resterende 16 kommunene som kjenner til analysen men som likevel ikke har brukt

den som premissleverandør, oppgir ofte at dette er fordi deres egne analyser ble utført

før ROS Trøndelag kom i 2003.

74

• Flere kommuner svarer at de vil ta utgangspunkt i ROS Trøndelag ved neste

revidering av kommunal ROS og eksisterende planer, eller ved utarbeidelse av nye.

• En oversikt over hva de ulike kommunene som har brukt ROS Trøndelag som

bakgrunn for egne analyser, konkret har gjort i forhold til naturutløste hendelser,

finnes i tabell 4.

• Kommunene har, naturlig nok, mest fokus på de naturtruslene som er størst i deres

kommune, for eksempel vær og stormflo i kystkommuner, og kvikkleire i de

kommunene der dette er aktuelt.

• Flere kommuner svarer at de i større grad kommer til å inkludere naturhendelser i

forbindelse med fornyelse av kommunal ROS-analyse, og at de generelt vil ha et

større fokus på naturkatastrofer i kommunen. Inntrykket er at kommunene generelt er

mer bevisste på klimaproblematikken og er oppmerksomme på ekstremvær, og at de

har begynt å drøfte utfordringene rundt temaet naturkatastrofer.

Fra etatenes svar kan følgende hovedpunkter oppsummeres:

• Det er 9 etater som har besvart undersøkelsen; Jernbaneverket, Statens vegvesen,

NGU, NVE Midt-Norge, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Trondheim Havn,

Trondheim Energiverk Nett, Transportberedskap og Meteorologisk institutt.

• Jernbaneverket, NGU, NVE Midt-Norge og Trondheim Havn oppgir at de kjenner til

ROS Trøndelag fra 2003, og at de selv har vært involvert i arbeidet og bidratt til

analysen. NTE oppgir at de leste ROS Trøndelag før de gjennomførte sin egen ROS-

analyse i 2005. Transportberedskap sier at de har lest og tatt utgangspunkt i ROS

Trøndelag for egne analyser. Statens vegvesen sier det kjenner til analysen.

Trondheim Energiverk oppgir at de ikke kjenner til ROS Trøndelag . Det er naturlig å

anta at Meteorologisk institutt som nasjonal aktør uten ansvarsområder innenfor

ROS-analyser, heller ikke kjenner til ROS Trøndelag .

75

• I forhold til naturutløste hendelser som ekstremvær, ras, flom, oversvømmelse og

dambrudd, oppgir aktørene følgende ansvarsområder:

o Jernbaneverket: Har ansvar for alle områder. Ansvaret begrenser seg til de

som kan gjøres i drift, vedlikehold, investering og tilrettelegging for

redningsoperasjoner.

o Statens vegvesen: Redusere konsekvensene som naturutløste hendelser kan få

for vei.

o NGU: Fremskaffe oversikt over områder med fare for skredulykker, og

distribuere dette gjennom portalen ”skrednett.no”.

o NVE Midt-Norge: Vassdragsforvaltning, flom-, skred- og erosjonssikring,

damsikkerhet, godkjenning av arealplaner, lage flomsonekart og risikokart for

leirskred, GIS, beredskap og flomvarsling.

o NTE: Sørge for at anleggene oppfyller gjeldene forskrifter og retningslinjer,

og ha et godt samarbeid med myndigheter og fagmiljø.

o Trondheim Havn: Har diverse varslingsplikter og formidler flomvarsel og

annet ekstremt vær til brukerne av havneområdet, samt å stenge ned

terminaler om nødvendig.

o Trondheim Energiverk Nett: Opprettholde strømforsyningen.

o Transportberedskap: Forebygge at det skjer uønskede hendelser og minske

følgene hvis slike situasjoner skulle oppstå.

o Meteorologisk institutt: Gi informasjon til samfunnet slik at det best kan

fungere, uansett vær.

• I forbindelse med å følge opp foreslåtte tiltak fra ROS Trøndelag , oppgir aktørene at

de arbeider med slike tiltak kontinuerlig i sin organisasjon, og at det derfor er usikkert

om ROS Trøndelag har bidratt noe i den ene eller andre retningen. Deres tiltak er ofte

basert på egne ROS-analyser eller ansvarsområder. Som eksempler på etatenes arbeid

kan Jernbaneverkets Beredskapshåndbok nevnes, som blant annet inneholder

”Trinnvis beredskap ved ugunstig vær”. NGU har sammen med NVE og NGI deltatt i

arbeidet med risikoklassifisering av kjente områder for kvikkeleire. NVE har blant

annet utført tiltak innenfor arealplaner, sikring mot flom, ras og erosjon,

tilsyn/kontroll, flomsonekart og faresonekart for leirskred. NTE har gode rutiner når

76

det gjelder både overvåking, kartverk, tilsyn og vedlikehold, samt flomforebyggende

tiltak. Trondheim Havn har kameraovervåking, døgnvakt og værstasjoner.

• Til slutt en oversikt over hvordan de ulike etatene vil jobbe fremover for å bli bedre

rustet mot klimaendringer og mer naturkatastrofer:

o Jernbaneverket: Vil bygge 15-20 automatiske værstasjoner langs sporet i

samarbeid med Meteorologisk institutt og Statens vegvesen, disse skal gi

sikrere værobservasjoner. Satse på mer informasjon fra værradarer. Bidra til å

videreutvikle presentasjonsverktøy for værdata. Videreutvikle den trinnvise

beredskapen. Delta i Statens vegvesen sitt etatsprosjekt ”Klima og transport”.

Innføre preventivt vedlikehold etter faste intervaller. Stort fokus på virkninger

av mer ekstremt vær både i ledelsen og hele organisasjonen.

o Statens vegvesen: Delta i etatsprosjektet ”Klima og transport” og vil bruke 20

millioner på å tilpasse seg tøffere klima gjennom dette prosjektet.

Implementere et trinnvis beredskapssystem for ugunstige værsituasjoner.

Jobbe kontinuerlig med rassikring, åpen og bred veigrøft og planlegging av

flomveier. Utarbeide ROS-analyser med fokus på klimaendringer.

o NGU: Koordinerer forskningsprosjektet GeoExtreme, samt deltar i

utredningsarbeid der man ser på behov for endringer i Naturskadeloven, blant

annet som følge av endret klimaregime. NGU har også tatt flere initiativ for å

få styrket finansieringen av den statlige skredkartleggingen.

o NVE Midt-Norge: Jobber videre innenfor sine arbeidsområder; arealplaner,

sikring mot flom, ras og erosjon, GIS, informasjon, planlegging, godkjenning,

tilsyn og kontroll, flomsonekart og farekart for leirskred.

o NTE: Legger mer sikkerhet inn i anleggene ved rehabilitering/nybygging og

de vurderer fortløpende fremskyndet revurdering av enkelte anlegg.

Dimensjonene for flom økes med 20 %. Tar i bruk GIS. Flomberegningene

blir hyppigere vurdert mot ekstremverdier, krav minst hvert 15. år.

o Trondheim Havn: Skal heve nivået for arealer/kaier med 60 cm ved

nybygging eller oppgradering for å ta høyde for høyere vannstand og

ekstremvær. Innarbeide nye rutiner for varsling. Prøve å følge med på

fagområdet.

77

o Trondheim Energiverk Nett: Kjøre ROS-analyser innenfor de ulike

fagsegmenter.

o Transportberedskap: Tilnærmer seg mulige scenarier for uønskede

hendelser som kan kreve en samordnet innsats på transportområdet.

o Meteorologisk institutt: Ta i bruk revidert plan for varsling av ekstreme

værforhold. Jobbe med faglig styrking for å få mer detaljerte varsler og

høyoppløselige modeller, samt flere og bedre observasjoner. Fri spredning av

informasjon slik at flere kan dra nytte av offentlig værvarsling, samt økt

brukerkontakt.

78

79

7. Håndtering av flommen i Trøndelag 2006

Det finnes noen typiske kjennetegn på klimarelaterte kriser (Innbjør 2006); sammenbrudd av

viktig infrastruktur, mangel på elektrisitet, vann, mat, kommunikasjonsmidler og

transportveier, samt mangel på etablering av nye strukturer. De siste årene har det vært flere

hendelser i Norge som kan sies å være forårsaket av ekstremt vær, og der flere av disse

punktene viste seg:

• November 2004: Store deler av Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal berørt av

ekstreme vind- og nedbørsforhold. Bygder totalt avstengt fra omverdenen i opptil syv

døgn på grunn av stein- og slamskred, jordras og flom.

• September 2005: Urban flom i Bergen grunnet ekstremnedbør – avløpssystemet var

underdimensjonert. Store ødeleggelser og forsikringsutbetalingene overskrider 140

millioner.

• September 2005: Vannmettet jordskred i boligområde i Bergen grunnet ekstreme

nedbørsmengder. Tre personer omkom og 12 hus samt atkomstvei ødelegges.

• Sommer 2006: Tornado med hagelskurer i Biri.

Dette kapitlet vil ta for seg flommen i Nord-Trøndelag i månedsskiftet januar/februar 2006.

Kapitlet vil først presentere et kort sammendrag av hendelsesforløpet, før kommunenes og

etatenes håndtering av hendelsen beskrives. Til slutt følger en vurdering i forhold til

momenter som kommer frem når det gjelder håndteringen av hendelsen, og i forhold til

fylkets og kommunenes ROS-analyser. Forslag til hva som kunne vært gjort bedre og hva

som burde prioriteres i fremtiden vil også fremstilles.

Nord-Trøndelag fylke har utarbeidet en evalueringsrapport etter flommen for å bidra til at

erfaringene fra flommen systematiseres og at viktige læringspunkter synliggjøres.

Datamaterialet til rapporten er basert på erfaringer fylkesmannen i Nord-Trøndelag gjorde

seg under flommen, samt en spørreundersøkelse gjort blant 12 kommuner og blant aktuelle

regionale etater. Avsnittene 7.1 til 7.3 under er i hovedsak basert på informasjon fra

evalueringsrapporten.

80

7.1 Hendelsesforløp

I månedsskiftet januar/februar 2006 ble store deler av Nord-Trøndelag fylke rammet av et

kraftig regnvær i en lengre periode. I enkelte vassdrag ble det målt opp mot tusenårsflom. De

materielle skadene etter flommen var betydelige i enkelte kommuner. NVE sendte ut det

første varslet om flom søndag den 29. januar. Det ble da varslet om store nedbørsmengder og

mildt vær de neste tre døgnene. Dette ville føre til raskt økende vannføring, og det var også

forventet flomvannføring større enn 5-årsflom i flere vassdrag med kulminasjon tirsdag eller

onsdag. Varselet ble sendt fra fylkesmannen til 13 kommuner i Nord-Trøndelag, samt

Politimesteren i fylket, Statens vegvesen, Telenor, Heimevernet og Sivilforsvaret. Samme

varsel ble videresendt til samtlige kommuner mandag 30. januar.

Mandag 30. januar om morgenen kom et oppfølgingsvarsel fra NVE hvor det ble meldt om

flom og økende vannføring i flere vassdrag i Nord-Trøndelag, og også økende vannføring i

flere vassdrag nord i Sør-Trøndelag. Enkelte steder var vannføringen forventet å komme opp

i nivå rundt 50-årsflom. I løpet av dagen den 30. januar begynte virkningene av flommen å

bli dramatisk flere steder, og tirsdag den 31. januar var flommen på sitt mest omfangsrike.

Dette førte til totalt 27 stengte Europaveier, riksveier og fylkesveier i Nord-Trøndelag,

oversvømmede kjellere, rassituasjoner og evakueringer, folk ble isolert, og to bruer og ett hus

i Flatanger kommune ble tatt av flommen.

7.2 Kommuners håndtering

Kommunene oppgir stor variasjon med hensyn til når de mener å ha blitt varslet om

flommen, svarene spenner fra formiddag 27. januar til formiddag 31. januar. NVE,

fylkesmannen og Politiet oppgis som de organer kommunene ble varslet av, og det var i

hovedsak faks som ble brukt for å formidle varslene. Kommunene kommenterer i rapporten

at de under flommen savnet henvisning til nettsteder med gode lokale prognoser for hvor

nedbøren ville bli mest ekstrem. De fleste kommunene vurderte å etablere kriseledelse under

flommen, og 6 av 12 kommuner gjorde det, de fleste 31. januar. Alle kommuner som fulgte

kriseplanen oppgir at denne fungerte ”bra” eller ”svært bra”, og at samarbeidet mellom

kommunenes kriseledelse og den delen av kommuners organisasjon som ellers var involvert,

også var ”bra” eller ”svært bra”.

81

Når det gjelder kommunikasjon og samarbeid med andre aktører, oppgir nesten alle

kommunene at de hadde et samsvarende informasjonsbilde av flomsituasjonen med andre

aktører. Av de kommunene som svarte på spørreundersøkelsen i evalueringsrapporten,

oppgir nesten alle at samarbeidet med Politiet og NVE var ”godt”, ”svært godt” eller

”middels”. Heimevernet, dameier og Sivilforsvaret var ikke relevante aktører for de fleste

kommunene, men de som vurderer samarbeidet oppgir også her ”godt” eller ”svært godt”.

Halvparten av kommunene synes fylkesmannen var en relevant aktør å samarbeide med

under flommen, og disse oppga også at samarbeidet fungerte bra. Statens vegvesen er den

aktøren som det ble samarbeidet dårligst i forhold til. Kritikken går på dårlig skilting av

stengte veier og eventuelle omkjøringsmuligheter, og i tillegg dårlig formidling av

informasjon til trafikanter og innbyggere.

Forholdet til media oppgis fra de aller fleste kommunene til å være bra. Videre sier de fleste

kommunene at de var fornøyde med hvordan de nådde frem med informasjon til

innbyggerne. Kommuner som var direkte berørt av flommen, brukte media bevisst for å nå ut

med informasjon. Kommunenes hjemmesider ble også brukt, sammen med annonser i

lokalaviser og døgnåpne sentralbord. Det ble også fra kommunene lagt vekt på å oppsøke

innbyggere som hadde mistet veiforbindelsen, eller de som bodde i de mest utsatte og berørte

områdene. Til sammen var det nærmere 300 personer som ble evakuert under flommen.

Disse ble plassert i private hjem eller i serverings- eller overnattingssteder og ellers i ledige

lokaler og hybler. I flere av kommunene var det flere hundre innbyggere som ble isolerte i

forbindelse med flommen, de fleste i 1-3 døgn. På grunn av veistengninger i alle

kommunene, ble det problemer med frakt av medisiner, trafikkopphopning, folk som ikke

kom seg på arbeid eller på skole, og lange omkjøringer. Ellers er det ingen kommuner som

oppgir at det var problemer i forhold til å yte nødvendig helsehjelp. Det var få problemer

med strømforsyning under flommen, ei heller med telefonforbindelsen. Litt større problemer

var det i forhold til drikkevannskilder fordi ledningsnettet ble ødelagt i flere kommuner. I

disse tilfellene ble midlertidig vannforsyning etablert.

Kommunene ble bedt om å svare på om de ville prioritere arbeidet med ROS-analyser

annerledes etter flommen. Her svarte bare 3 av 12 kommuner at de ville prioritere arbeidet

høyere, mens de andre har svart de vil prioritere det som tidligere. Kommunene ble også

spurt om det er bolig- eller næringsområder i kommunen som man etter flommen vurderer

82

som mer utsatt for flom og skred enn tidligere antatt. Halvparten svarte nei på dette, mens

den andre halvparten svarte ja. Noen har også navngitt hvilke områder dette gjelder. 6

kommuner har oppgitt at de ”i stor grad” har hatt nytte av øvelser som fylkesmannen har

gjennomført, og de som svarte dette var de kommunene som ble sterkest berørt av flommen.

3 kommuner svarte ”i liten grad” og 2 ”i noen grad”.

7.3 Regional- og etaters håndtering

Store deler av de ansatte ved Nord-Trøndelag politidistrikt var på en eller annen måte

involvert i håndteringen av flomkatastrofen, og det ble registrert 1000 hendelser knyttet til

flommen i politiets logg. For Heimevernet ble bemanningen tilpasset situasjonen og løsning

av oppdrag ble gjort etter behov. Denne støtten bestod av vakthold, beredskap for evakuering

hvis leirras og opprydding av vrakgods i sjøen. Sivilforsvarets stab var under flommen

involvert i aktiviteter i åtte forskjellige kommuner. Dette var aktiviteter som lensing og

pumping, avsperringer, veistengninger, belysning og levering av sandsekker.

Evalueringer fra etatene viser at mye bra ble gjort i håndteringen av flommen både regionalt

og lokalt. Fylkesmennene tok i bruk varlingsplan for flom og ras etter mottak av flomvarsel

fra NVE og ekstremværvarsel fra Meteorologisk institutt og videreformidlet dette til

kommunene. Politiet mente blant annet at godt planverk og gode rutiner for loggføring er

forutsetninger for å ha oversikt og for å kunne ta de rette beslutninger. De mener også at de

kommunene som hadde hatt øvelser i bruk av beredskapsråd, håndterte situasjonen bra siden

alle medlemmer kjente sine roller og fikk en rask etablering. Politiet mente også de hadde en

god dialog med fylkesmannen. Heimevernet mente det meste av den håndteringen de var

innblandet i fungerte bra. De hadde god kontakt med berørte politidistrikt og fikk meget gode

tilbakemeldinger på den støtte de gav og fikk synliggjort at de har kapasiteter å stille med.

Evalueringene viser også enkelte ting som kunne vært håndtert bedre under flommen. Politiet

mente noen kommuner var trege med å etablere beredskapsråd, og at de selv burde hatt et

nærmere samarbeid med NVE. Politiet sa videre at Statens vegvesen med fordel kunne brukt

kortere tid på å sette inn tiltak mot konkrete hendelser når de ble meldt inn. Politiet mener

også de burde hatt en bedre dialog med NTE for å unngå usikkerhet mellom disse partene.

Sivilforsvaret mente politi/samordnende myndighet i avslutningsfasen må være tydelige i sin

83

kommunikasjon med etater og virksomheter som bistår for at disse skal kunne vite når faren

er over. Sivilforsvaret savnet også strategisk samordning/håndtering med totaloversikter og

prognoser, og at forholdet mellom bruk av lokal redningssentral og Fylkesberedskapsrådet

bør avklares. Statens vegvesen hadde ønsket at Fylkesberedskapsrådet hadde blitt innkalt for

å kunne drøfte støttemuligheter fra andre aktører. Kommunene mener at aktører som NVE,

NTE og Politiets redningssentral bør være med bevisste på sine roller og samspille med den

kommunale kriseledelsen.

7.4 Vurdering

I dette avsnittet følger en vurdering av håndteringen av hendelsen. Det vil tas opp punkter

som hvilken betydning kommunale og regionale ROS-analyser kan ha hatt for håndteringen,

i hvilken grad erfaringer fra flommen har gjort kommunene mer positive i retning ROS-

analyser, og avslutningsvis en vurdering av varsling av flommen.

ROS-analysers betydning for håndteringen

I ROS Trøndelag er flom og oversvømmelse vurdert til å være en mindre sannsynlig

hendelse, det vi si at det kan skje en gang mellom hvert 10. og hvert 50. år. Konsekvens-

graden er vurdert til farlig for liv og helse, miljø og økonomi, og kritisk i forhold til

samfunnsviktige funksjoner (se tabell 2). Hvordan berørte kommuner under flommen har

vurdert sannsynligheten for flom og oversvømmelse i egne ROS-analyser er ikke kjent. Fra

intervjuene i oppgaven kommer det derimot frem at flertallet av kommunene har gjennomført

ROS-analyser, og at faren for flom er vurdert i mange av disse lokale analysene. Så store

vannmasser og skadeomfang som denne ekstremværsituasjonen ga, var kommunene derimot

ikke forberedt på. Flommen var derfor en typisk krisesituasjon der krisen kom som en

overraskelse og det hersket mye usikkerhet, det var mangel på informasjon og kontroll, samt

mange involverte aktører.

Det er vanskelig å si noe direkte om regionale eller kommunale ROS-analyser var en hjelp i

arbeidet med håndteringen av flommen. Av konsekvensene fra flom som er listet opp i ROS

Trøndelag, står blant annet ødeleggelse på infrastruktur med følger for vei og bebyggelse.

Dette var jo den mest åpenbare konsekvensen under flommen, og sånn sett hadde regionen

84

forutsett disse virkningene fra en flom. ROS-analysen hadde derfor til en viss grad en

forberedende effekt i forhold til hendelsen. Utfordringen i håndteringen kom likevel som en

kombinasjon av overraskelsesmomentet flommen hadde, at det tok tid å få oversikt, og at

regionen eller kommunene ikke hadde forusett så store vannmasser som det var under

flommen. Disse momentene gjorde at hendelsen også i stor grad måtte håndteres ”på sparket”

og ved hjelp av fornuft og erfaring.

Erfaring kan tilegnes gjennom øvelser, og fra evalueringsrapporten fra hendelsen kom det

frem at de kommunene som hadde hatt øvelser i bruk av beredskapsråd, håndterte flommen

bra siden alle medlemmer kjente sine roller og fikk en rask etablering15. Halvparten av de

spurte kommunene i rapporten svarte at de i stor grad hadde hatt nytte av øvelser som

fylkesmannen hadde gjennomført, og det var spesielt de kommunene som ble sterkest berørt

av flommen som svarte dette. Dette viser viktigheten av å gjennomføre øvelser for å på en

raskere og bedre måte håndtere krisesituasjoner som denne flommen. Dette stemmer overens

med teori rundt ROS-analyse, som sier at disse er mer verdifulle dersom de følges opp med

opplæring og kompetanseheving gjennom øvelser (Aven et. al 2004). Siden det gjennom

håndteringen av flommen viste seg at øvelser gir en bedre og raskere håndtering, er det

derfor å anbefale at det også i fremtiden legges et stort fokus på øvelser.

En annen ting som var kritisk for god håndtering av flommen var en oppdatert kriseplan.

Tidlig etablering av kriseledelse viste seg også å være viktig for å få bedre struktur på

håndteringen. Det kom frem av rapporten at flere forhåndsberedte planer og enkel tilgang til

flomkart og rasutsatte områder, samt det å utnytte de mulighetene GIS-verktøy gir, ville gjort

håndteringen enda bedre.

Teoretisk sett kan en risiko- sårbarhetsanalyse følges opp med å avklare ansvarsforholdet

mellom for eksempel kommunen og andre offentlige instanser som fylkesmannen, politi,

fylkeskommunen, Sivilforsvaret eller statlige fagetater (Aven et al. 2004). I evaluerings-

rapporten kom det frem at kommunene mener at aktører som NVE, NTE og Politiets

redningssentral bør være med bevisste på sine roller og samspille med den kommunale

kriseledelsen. Selv om også mye positivt ble nevnt når det gjelder samarbeid mellom aktører,

er dette et eksempel på at ROS-analyser som er gjort ikke er fulgt opp på den måten som den

15 Blant annet ble ”Øvelse Nord-Trøndelag 2005” arrangert i kommunene Levanger og Verdal. Denne øvde samspill og koordinering mellom sentrale, regionale og lokale myndigheter (DSB 2007c).

85

kunne vært. Ved å ta utgangspunkt i ROS-analyser for å synliggjøre skillet mellom hva som

er kommunens ansvar og hva som er andre instansers ansvar, kunne man unngått konflikter

som oppstår når det er uklarheter rundt hvilke roller og samspill man skal ha.

Læringspunkter og fremtidig ROS

Kun 3 av 12 kommuner svarte at de vil prioritere arbeidet med ROS-analyser høyere etter

flommen, de andre 9 svarte de vil prioritere arbeidet som tidligere. Grunnen til at så mange

kommuner ikke vil prioritere arbeidet med ROS-analyser høyere, kommer ikke klart frem av

evalueringsrapporten, men kan henge sammen med at de fleste kommunene synes den totale

håndteringen av hendelsen fungerte bra. Rapporten viser at kommunene mener de hadde god

oversikt under hendelsen og at både kriseledelse og samarbeid med andre aktører fungerte

tilfredsstillende og som forventet. Flere kommuner ga uttrykk for at eksisterende analyser og

systemer er gode nok til å håndtere en hendelse som dette. Etter forfatterens mening er det

urovekkende at kun 3 av 12 kommuner ser viktigheten av å prioritere ROS-arbeid etter en

hendelse som flommen. En slik hendelse viser jo nettopp hvor viktig det er med kartlegging,

planverk og oppdaterte krisehåndteringsplaner. Av denne grunn hadde det vært grunnlag for

å håpe på at kommunene i større grad hadde sett sammenhengen mellom ROS-kartlegging og

arealbruk og håndteringen av en slik hendelse, og på bakgrunn av dette ønsket å prioritere

slikt arbeid videre.

Flommen ga likevel kriseledelsen nyttig innsikt i effekter av ekstremvær, og håndteringen av

den ga innsikt i effekter å være forberedt på. Halvparten av kommunene mener at det er

områder i kommunen som man etter flommen vurderer som mer utsatt for flom og skred enn

tidligere antatt. Det er en bra ting at flere kommuner blir klar over sårbare områder i

kommunen, slik at de i fremtiden på en bedre måte kan planlegge for at disse områdene blir

sikrere, og for eksempel begrense utbyggingsmulighetene. Oppdaterte ROS-analyser der man

også innlemmer disse nye sårbare områdene i større grad, er svært viktig for håndteringen av

lignende fremtidige hendelser.

Varsling og håndtering

Formelt sett skal fylkesmannen varsles direkte av Meteorologisk institutt og av den lokale

redningssentral ved ekstremt vær. NVE har utarbeidet retningslinjer for varsling av flom, og

86

varsler fylkesmannen om det er fare for dette. Fylkesmannen har ansvaret for å vurdere om

det er behov for å sende vær- og flomvarslet videre til andre regionale etater og til

kommunene, og om det skal iverksettes tiltak for å sikre liv og verdier og begrense

skadeomfanget (Fylkesmannen Sør-Trøndelag 2007). Det er videre fylkesmannen og de

berørte kommunene som vurderer om et flomvarsel vil innebære skadeflom, og om det er

nødvendig å iverksette tiltak. Det er et lokalt ansvar å organisere denne beredskapen.

Flommen i Trøndelag ble i hovedsak håndtert på det kommunale nivå, noe som følger av

ansvarsprinsippet i norsk beredskap. Fylkesmennene koordinerte informasjonsflyten og bidro

med overvåking av den totale situasjonen. Kommunene fungerte også som bindeledd mellom

alle aktørene, bortsett fra Meteorologisk institutt som kommuniserte værvarsler gjennom

fylkesmennene. Dette stemmer helt overens med de varslings- og kommunikasjons-

prosedyrene som finnes.

Likevel, som både etater og kommuner kommenterte, burde varsel om 50-årsflom kommet

tidligere. Evalueringsrapporten viser at det var et stort sprang i når ulike kommuner ble

varslet om flommen, og dersom alle hadde blitt varslet før helgen ville kanskje flere vært

bedre forberedt på å håndtere flommen. Allerede den 27. januar forelå det prognoser for

meget sterk nedbør, mildvær og vind, likevel mottok ikke flere kommuner varsel før 30./31.

januar. Kommunene oppgir at de mottok varsler fra NVE, fylkesmannen og Politiet, noe som

stemmer godt med Meteorologisk institutts rutiner for utsending av ekstremværvarsel der

disse aktørene kontaktes. NVE har ansvar for flomvarsling, og det kan virke som det er

denne etaten som har kommet litt for sent på banen og sendt ut flomvarsel for sent. Akkurat

hvorfor flomvarselet kom så sent i denne sammenheng, kommer ikke klart frem av

evalueringsrapporten. Likevel er det generelt viktig at faglige etater med klare

ansvarsområder forstår omfanget av varsler de mottar og agerer korrekt i kritiske situasjoner,

slik at de kan varsle andre berørte for best mulig håndtering av situasjonen.

I fremtiden bør også bruk av mer moderne varslingsmetoder enn faks vurderes. Som tidligere

nevnt vil Meteorologisk institutt nå ta i bruk e-post og sms i varsling av ekstremvær, noe som

kan være et eksempel til etterfølgelse i fylkene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag oppgir da

også i evalueringsrapporten at de er i ferd med å ta i bruk et nytt varslingssystem med bruk

av både faks, e-post og sms. Det er å anbefale at dette arbeidet prioriteres slik at systemet

kommer på plass relativt raskt. Under situasjoner som flommen i Trøndelag, er det svært

87

viktig for håndteringen av hendelsen at kommuner og etater får varsler på et tidlig tidspunkt.

Kommunene savnet også henvisning til nettsteder med gode lokale prognoser for hvor

nedbøren ville bli mest ekstrem. Dette kan vurderes å ha med ved videresending av

ekstremværvarsel ved fylkesmann/NVE/Politi, men det er også viktig å opplyse om at

Meteorologisk institutt sine nettsider alltid vil inneholde den mest oppdaterte informasjonen

og også link til systemer som kan gi gode lokale prognoser, for eksempel Værportalen16.

Selv om alle aktører mente å kunne håndtere situasjonen innenfor sitt område, kom

utfordringene ved håndteringen av flommen i summen av hendelser. På bakgrunn av at det

mandag 30. januar ble meldt om mulig 50-årsflom, ser fylkesmannen i Nord-Trøndelag at det

hadde vært hensiktsmessig med et møte med aktuelle etater på et tidlig stadium. På denne

måten kunne det blitt gitt generell informasjon og blitt reflektert rundt aktuelle

bistandsbehov. Ved dette ville kanskje hendelsen blitt håndtert mer proaktivt. Terskelen for å

kalle inn Fylkesberedskapsrådet burde derfor vært lavere ved varslede hendelser. Det burde

vært et større fokus på å samle aktørene i felles møter for bedre samhandling og for å kunne

dele informasjon mellom flere aktører samtidig. Aktuelle kommuner burde også delta på

møter i Fylkesberedskapsrådet siden de er sentrale aktører i håndteringen av en krise.

16 Værportalen er et fellesprosjekt mellom NRK og Meteorologisk institutt der du kan få svært gode lokale varsler over flere dager. Med fare for ekstremvær vil dette markeres med advarsler på nettsiden (Brukermøte i Meteorologisk institutt).

88

89

8. Generell diskusjon

Dette kapitlet inneholder en generell diskusjon omkring utfordringer innenfor

klimatilpasning og ROS-analyser. Kapitlet søker å være noe overordnet og kommer inn på

flere relevante temaer og problemstillinger i forhold til hvordan samfunnet kan bli bedre

tilpasset klimaendringer. Ikke alle momentene vil diskuteres i dybden da dette kan bevege

seg på grensen til hva som er oppgavens problemstilling. Etter forfatterens mening er det

likevel viktig at utfordringene nevnes siden det er sentrale momenter for fremtidens klima-

tilpasningsarbeid.

8.1 Norge som foregangsland

Norge regnes for å være et robust land som er vant til å leve med vekslende værforhold.

Norge skårer også høyt på FNs klimapanels indikatorer for tilpasningsevne når det gjelder

økonomiske ressurser, teknologi, informasjon, infrastruktur og sosial utjevning (CICERO

Report 2004:09). Prognoser for fremtiden viser at Norge er et av de landene i verden som,

isolert sett, slipper billigst unna klimaendringer sammenlignet med andre deler av verden

(CICERO 2007c). Som ressurssterkt og rikt land har derfor Norge gode muligheter til å gå

foran som et godt eksempel i det forebyggende arbeidet mot klimaendringer.

Den siste tiden har det vært stort fokus blant norske politikere på klimakutt og hvordan

Norge kan redusere utslipp av CO2. Soria Moria-plattformen slår fast at Norge skal være et

foregangsland i miljøpolitikken, og den rødgrønne regjeringen ønsker å gjenreise Norge som

miljønasjon. Dette er et viktig fokus og et ambisiøst mål for Norge. Men selv med vesentlige

utslippsreduksjoner er klimaendringer som følge av økt konsentrasjon av klimagasser i

atmosfæren uunngåelig. Vi ser endringer i klimaet allerede i dag og effektene på det arktiske

miljøet er særlig tydelige. Av denne grunn haster det at samfunnet begynner å tilpasse seg

effektene som følger av klimaendringene for å minimere skadene. Det kan derfor synes et

behov for å øke fokuset på arbeidet med tilpasninger til klimaendringer som supplement til

det viktige arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser.

90

Klimaendringer og det lokale nivå

Det lokale nivået vil spille en viktig rolle i klimapolitikken da dette er selve fundamentet i

norsk beredskapsarbeid. Med hovedansvar for arealplanlegging vil derfor norske kommuner

måtte ha en sentral rolle i arbeidet med tilpasning til klimaendringer. De store naturlige

klimatiske variasjonene i Norge gjør at klimaendringer vil slå ut svært ulikt, og behovet for

styrking av lokalt baserte løsninger vil derfor være stort.

Den beste måten å innarbeide beredskapshensyn til den ordinære arealplanleggingen, er

gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser. Kommuner i Norge er ikke lovpålagt å utføre ROS-

analyser, men er anbefalt å bruke verktøyet i forbyggende arbeid. Det kan være en svakhet at

det ikke eksisterer noen generell og sektorovergripende lov som pålegger kommunen å jobbe

med samfunnssikkerhet for å kartlegge risiko, planlegge for og håndtere ulike former for

risiko. På grunn av dette vil kommunenes og også andre virksomheters beredskapsarbeid

være varierende i både kvalitet og omfang. Plan- og bygningsloven sier at byggegrunn bare

kan deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare og vesentlig ulempe

som følge av natur eller miljøforhold. Loven inneholder imidlertid ingen plikt til å

gjennomføre risikoanalyser før et areal vedtas tatt i bruk, og har dermed ikke bestemmelser

som eventuelt kunne gi kommunen mulighet til å gi pålegg om sikring av bygninger og

utbygde områder hvor det i ettertid har vist seg at området er naturutsatt (Steen 2006).

Ved klimaendringer og mer ekstremt vær vil ROS-analyser og arealplanlegging være særlig

kritisk siden det kan dukke opp nye sårbare områder som er mer utsatt for naturhendelser enn

tidligere. Når kommuner ikke har en plikt til å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser kan

dette medføre mangelfull oversikt over sårbare områder i kommunen, og dermed ikke strenge

nok krav til arealforvaltningen. Som tidligere nevnt er det i ny plandel til plan- og

bygningsloven foreslått at kommuner skal ha en plikt til å gjennomføre ROS-analyser. Dette

kan være et skritt i riktig retning, vel og merke om kommuner inkluderer tiltak mot

klimaendringer i analysene. Dette vil diskuteres nærmere i påfølgende avsnitt.

91

8.2 ROS-analyser og klimaendringer

I forbindelse med klima- og ROS-arbeid, bør DSB sin rolle i dette arbeidet kommenteres.

DSB har en pådriverrolle overfor samfunnssikkerhet og beredskap i Norge, og arbeider

systematisk med å forbedre myndighetsinstansers evne til å mestre større hendelser eller

kriser. Til tross for denne pådriverollen ble DSB sin veileder for ROS-analyser utgitt i 1994.

Man kan spørre seg om direktoratet sender ut et heldig signal til kommunene ved at denne

veilederen ikke er oppdatert på 13 år. For å kunne forvente innsats fra kommuner som blir

oppfordret til å gjennomføre ROS-analyser, kan det hende at oppdragsgiver burde gått foran

som et godt eksempel med en oppdatert veileder.

Dagens ROS-analyser tar utgangspunkt i historisk datamateriale. De baserer seg på

utregninger av sannsynligheter og konsekvenser på registrert datamateriale fra tidligere

hendelser, som normale klimavariasjoner og kriser oppstått av ekstreme værhendelser. Denne

tankegangen er ikke helt forenelig med klimaendringer som kan gi konsekvenser som

samfunnet ennå ikke har erfaringer med. Prognoser for fremtiden viser enda mer og

hyppigere ekstremt vær og naturkatastrofer med mer nedbør og vind. Usikkerhetene når det

gjelder sannsynlighet, omfang og konsekvenser av ekstremværsituasjoner i fremtiden, gjør

dem til en svært vanskelig faktor å inkludere i risiko- og sårbarhetsarbeidet. Det kan bli

problematisk å komme frem til riktige verdier av sannsynligheter og konsekvenser, som

videre kan medføre vanskeligheter i arbeidet om hvordan ekstremværhendelser skal

prioriteres i ROS-arbeid.

Momentene ovenfor er en indikasjon på at dagens ROS-analysemetodikk ikke synes å være

god nok for klimaendringer og ekstremvær. Det kan se ut til å være nødvendig å løsrive seg

noe fra de rammene ROS-analyser har i dag. Hvordan dette best kan gjøres er et utfordrende

spørsmål, men analysene hadde vært bedre tilpasset klimaendringer dersom det hadde vært

rom for å ta høyde for hendelser som ennå ikke har forekommet ofte, og som det derfor ikke

foreligger historisk datamateriale om. Med andre ord kan det se ut til at det er et behov for å

inkludere usikkerhet i ROS-analysene. Vektlegging av scenariotenking uavhengig av

sannsynligheter kan gjøre arbeidet bedre tilpasset. I situasjoner der sannsynligheten kan være

vanskelig å definere, burde det være mulig å vurdere et scenario og muligheten for at det kan

92

inntreffe. I praksis vil dette bety at man nedtoner sannsynlighetsdelen og i større grad styrker

presentasjonen av usikkerhet og av konsekvenser.

Nye tilnærminger og tenkemåter kan også være nødvendig i forhold til tiltak overfor usikre

hendelser. Ashbys ”lov om nødvendig variasjon”, beskrevet i Kjellén (2000), peker på at det

ofte er en mangel på fantasi i forbindelse med å få ideer til mulige tiltak i risikoarbeid. Vi ser

en repetitiv bruk av få og relativt enkle tiltak, som står i kontrast til kompleksiteten av

hendelsene. Dette kan bli særlig tydelig i forhold til tiltak overfor klimaendringer siden det

her hersker store usikkerheter. ROS-metodikken bør i denne sammenheng derfor på en bedre

måte stimulere til å få ideer til mulige tiltak gjennom forestillingsevne, kreativitet og fantasi,

slik at man ikke låser seg fast i gamle tankemønstre rundt tiltak. Dette kan også innebære at

man i flere tilfeller må ha en ”worst case”-tilnærming og tenke lenger enn man har gjort før.

Fremtidens ROS-verktøy

I DSB sin nasjonale strategi for tilpasning til klimaendringer, er det et mål å utarbeide et

nasjonalt nettsted med en elektronisk ROS-veileder med fokus på planlegging under

usikkerhet. Et slikt verktøy har potensial til å bli et viktig hjelpemiddel i kommunenes ROS-

arbeid, samtidig som det også tar høyde for usikkerheten som det per i dag er vanskelig å

planlegge med. Utfordringen blir å gjøre dette hjelpemidlet pedagogisk og systematisk nok,

samtidig som det også er fleksibelt så kommunene kan tilpasse det til lokale utfordringer. Det

er imidlertid noe uklart når et slikt verktøy vil være på plass, da DSB sitt nasjonale klima-

strategiprosjekt per i dag kun er i startfasen.

Det finnes elektroniske ROS-veiledere i dag som brukes av enkelte fylker og kommuner i

Norge. En av disse er utviklet av bedriften Teleplan som tilbyr en web-basert løsning der nå-

situasjonen visualiseres med faregrad og konsekvens, og man kan vurdere tiltak ut fra

effekten dette vil få på tilstanden. All informasjon som legges inn generer ferdige rapporter

(Teleplan 2007). Et elektronisk hjelpemiddel som dette kan effektivisere og forbedre arbeidet

med risiko og sårbarhetsanalyser, og analysene kan også gjenbrukes på tvers av enheter,

avdelinger og distrikter. Dette er positive egenskaper, men slike verktøy vil likevel til dels

kreve samme prosesser som dagens ROS-analyser med tanke på å komme frem til hendelser

og vurdere disse. Per i dag er det ikke mulig å planlegge med usikkerhet ved hjelp av slike

elektroniske verktøy, men det er likevel grunn til å tro at elektroniske ROS-verktøy er det

93

som kommer til å dominere i fremtidens teknologiske samfunn, og at dagens mer tungvinte

og ressurskrevende papirbaserte verktøy kommer til å gå av moten.

Avslutningsvis bør det nevnes at det i fremtiden også kanskje vil bli vanligere å ”outsource”

ROS-arbeid til eksperter, det vil si at man lar konsulent- eller rådgivningsselskaper utføre

hele eller deler av analysen17. Positive sider ved dette er at det er arbeidsbesparende for

kommunen, i tillegg til at man lar eksperter med mye erfaring med slikt arbeid utføre

analysen. ROS-analysene vil på denne måten bli gjennomarbeidede og profesjonelle. Det er

imidlertid også flere negative sider ved en slik trend.. Konsulentene som skal utføre analysen

vil i flere tilfeller ikke ha god nok lokalkunnskap og dermed overse hendelser som

kommunen kunne klart å fange opp. I tillegg vil kommunene miste eierfølelsen til analysen

ved å la andre utføre den. En viktig fordel med ROS-analyser er ifølge Beredskabsstyrelsen

at man tenker over mulige hendelser og blir mer bevisste. Selve utførelsen av en ROS-

analyse gir kunnskap og innsikt for de involverte, noe som kan føre til et bedre

beslutningsgrunnlag (Beredskabsstyrelsen 2005). Med andre ord er selve prosessen med å

utarbeide en ROS-analyse i seg selv svært lærerik, og ved outsourcing vil dermed denne

læringsdelen gå tapt for kommunene.

8.3 Klimaprosjekter og nytteverdi lokalt og regionalt

I kapittel 4 er det nevnt en rekke pågående forskningsprosjekter i både Norge og Europa

ellers. Disse viser at man har kommet langt i forskningen på klimaendringer og effekter. På

tross av at vi i dag har til dels mye kunnskap om klimaendringer, har det så langt vært lite

fokus på samfunnskonsekvenser og hvordan man skal håndtere disse. Et sektorovergripende

fokus på endringene fraværende, og lite data er brutt ned på lokalt nivå. Forsknings-

aktiviteter, forvaltningsoppgaver og engasjement fra interessegrupper oppfattes som

fragmentert og lite oversiktlig. De ulike forskningsprosjektene består av fagmiljøer og

eksperter mer spisskompetanse på ulike områder, men arbeidet med samfunnssikkerhet og

klimaendringer har liten omsetning av kunnskap til de som skal tilpasse samfunnet til

endringer (Steen 2006). Det som kommer frem i disse forskningsprosjektene er nyskapende,

og derfor må kunnskap og nye forskningsresultater herfra kommer samfunnet til gode.

17 Basert på at man kan se en trend i at flere selskaper tilbyr rådgivning innen risiko- og sårbarhetsarbeid.

94

Klimaprosjekters resultatpresentasjon

Fagmiljøene i de ulike klimaprosjektene har spesialkompetanse på sine områder og har

dermed god oversikt og kunnskap om hovedtematikken i prosjektene de deltar i, samt over

resultater og konklusjoner. Utfordringen i denne sammenheng blir hvordan ekspertenes

kunnskap skal videreformidles til interessenter for at prosjektene skal ha størst mulig

nytteverdi. Med andre ord: Hva slags resultatpresentasjon bør klimaprosjektene ha for at de

kan være av nytte lokalt og regionalt?

For å kunne svare på dette er det først nødvendig å finne hvilke kunnskapsbehov kommuner

og regioner har. I første omgang vil dette dreie seg om gode lokale klimaprognoser med så

detaljert informasjon som mulig. I tillegg vil det være ønskelig med spesifikk lokal

risikovurdering av fareområder (flom, skred og lignende) ved hjelp av relevante rapporter og

kartverk. Noe av det viktigste vil likevel være konkrete arbeidsverktøy eller modeller som

kan brukes i den lokale klimatilpasningen.

Flere av de nevnte klimaprosjektene i denne oppgaven har som mål å nettopp utarbeide

arbeidsverktøy som kan brukes i klimatilpasningsarbeidet. Hvorvidt disse er spesifikke nok

til å kunne brukes i lokal tilpasning, er usikkert. Det eneste av de nevnte prosjektene som

beveger seg helt ned på det lokale nivå, er Flora-prosjektet som vil omtales nærmere i neste

avsnitt. De andre prosjektene vil foreslå tilpasningstiltak på et mer overordnet nivå, og

tiltakene må dermed ”oversettes” for å kunne være til nytte i en lokalpolitisk sammenheng. I

denne forbindelse kan det stilles spørsmål ved om det er kommunene og regionene selv som

skal bearbeide resultatene fra de store klimaprosjektene slik at de tilpasses lokale forhold. På

den ene siden kan dette være en fordel siden det da blir mulighet for å integrere

lokalkunnskap i beredskap og planlegging. På den andre siden er dette kanskje mye å kreve

fra kommuner som allerede har trange ressurser, og samtidig kanskje mangler kompetanse i

forhold til en slik bearbeiding.

For best mulig nytteverdi for kommuner og regioner er det derfor nødvendig med et

”mellomledd” mellom de store klimaprosjektene og de lavere lokale-/regionale nivåer. Her

kommer DSB sin klimastrategi inn. Gjennom prosjektet Nasjonal strategi for tilpasning til

klimaendringer, ønsker DSB å kunne være lokale støttespillere og tilretteleggere i forhold til

å kunne gi kommuner informasjon om hva som er utfordringer i klimatilpasningsarbeidet i

95

deres kommune, samt hvordan de kan møte dette. For å unngå den fragmenteringen som

finnes i dag med mange ulike klimasatsninger som ikke vet om hverandres eksistens, er et

mål med prosjektet å etablere et felles nasjonalt nettsted for tilpasning til klimaendringer.

Ved å samle alt relevant klimaarbeid i en felles nasjonal kunnskapsplattform, vil

klimaprosjektenes resultater bedre kunne integreres i arbeidet med tilpasning til

klimaendringer. Nytteverdien for kommuner og regioner vil følgelig også bli større gjennom

dette, siden det meste av kunnskapen samles på ett sted, og det blir mulig å finne den

informasjonen som er mest relevant for hvert lokale- og regionale område.

Lokal tilpasning til klima gjennom Flora-prosjektet

I forhold til lokale risiko- og sårbarhetsanalyser kan Vestlandsforsknings Flora-prosjekt være

foregangsmodell. I prosjektet har det blitt utviklet en indikatorbasert modell for klassifisering

av kommuners klimasårbarhet. Ved bruk av modellen gjør man først en grovsortering av

kommuner ut fra et mindre antall nøkkelindikatorer, før det videre gjøres mer detaljerte

lokale vurderinger i de mest sårbare kommunene. Med andre ord fungerer modellen som en

slags klima-ROS i Flora kommune. Modellen er så langt ikke prøvd ut i praksis, og det er

første gangen det blir gjort en vurdering av den samlede klimasårbarheten for en norsk

kommune. Videreutvikling av denne modellen kan være en stor hjelp i arbeidet med å

vurdere den lokale klimasårbarheten i kommunene. Likevel dukker det opp flere

vanskeligheter ved å ta i bruk en slik modell. For det første kan det være problematisk å

velge ut indikatorer for rangering av kommuner. For det andre er det flere kommuner i Norge

i dag som unngår å gjennomføre ROS-analyser fordi de mener det tar for mye tid og

ressurser. Man kan stille spørsmål ved om kommune-Norge da ville vært interessert i å også

skulle utarbeide en analyse i forhold til klimaendringer. Likevel kan det argumenteres for at

prosjektet er et skritt i riktig retning og at erfaringer fra bruk av denne tilnærmingen kan ha

overføringsverdi til andre kommuner.

8.4 Behov for nye tilnærminger

Tendensen i norsk beredskapsarbeid er slik at kartlegging, analyser og vurderinger av risiko

og sårbarhet ofte settes i gang i etterkant av en krisehendelse. Å basere beredskapsarbeid på

etterpåklokskap er ikke heldig i det lange løp, siden det er langt mer kostbart både

96

økonomisk, tids- og ressursmessig å konstant ligge i etterkant av krisesituasjoner.

Klimaendringer og ekstremværhendelser kan få konsekvenser for samfunnet som vi ennå

ikke har nok erfaringer med, og det er dermed ikke heldig å basere seg på erfaringsbasert

beredskap i denne sammenheng. Det er derfor særlig viktig å inkludere forebyggende arbeid

mot forventede klimaendringer og en føre-var-tilnærming i beredskapsarbeidet, slik at denne

trusselen tas like alvorlig som andre risikoer som vi per i dag har mer kjennskap til.

Det ble nevnt tidligere i diskusjonen at klimaendringer og ekstremvær kanskje er i ferd med å

utfordre dagens tradisjonelle ROS-metodikk. Klimaendringene utfordrer også byråkratiet i

Norge og verden. Den konvensjonelle holdningen overfor samfunnsproblemer er en ovenfra-

og-ned-holdning, der man med overordnede lover og regler styrer samfunnet i ønsket retning.

Som nevnt tidligere er det nødvendig med en lokal tilpasning til klimaendringer, en ovenfra-

og-ned-tilnærming kan derfor bli vanskelig å basere seg på i forhold til dette. Aall og

Norland (2004) skriver i sin artikkel om lokal klimasårbarhet og -politikk, at det vil være

vanskelig å fastslå lokal klimasårbarhet gjennom en ovenfra-og-ned-tilnærming. En slik

tilnærming kan først og fremst brukes til en grovsortering mellom lav- og høyrisiko-

kommuner. For å få frem et kunnskapsgrunnlag som kan brukes til å vurdere konkrete

tilpasningstiltak, må det i de fleste tilfeller også gjøres lokale og mer detaljerte analyser.

Dette vil da utgjøre en nødvendig og supplerende nedenfra-og-opp-tilnærming (Aall &

Norland 2004).

I det nevnte Flora-prosjektet er det et fokus på lokal klimatilpasning ved å bruke en nedenfra-

og-opp-tilnærming. Det sentrale med denne tilnærmingen er at man da bruker indikatorer

som er mer følsomme for situasjonen lokalt, og som også kan fange opp mindre endringer

over tid lokalt. Denne tilnærmingen kan i fremtiden bli helt avgjørende for norske

kommuners evne til å tilpasse seg lokale klimaendringer. Fokus på nye tilnærmingsmåter

som føre-var-holdning sammen med en nedenfra-og-opp-tilnærming, kan derfor være en

nødvendighet i Norges tilpasningsstrategi overfor klimaendringer.

97

9. Diskusjon rundt ROS Trøndelag

I dette kapitlet tas det utgangspunkt i resultatene fra undersøkelsen i oppgaven, erfaringer fra

håndtering av flommen i fjor, samt kapitlene om klimaendringer og ROS-analyser. Det er

forsøkt å samle tråder og momenter fra disse kapitlene til en diskusjon omkring oppgavens

resultater og bidrag inn mot ny ROS Trøndelag18.

9.1 Diskusjon rundt resultater

Sammenlignet med kommuneundersøkelsen 2006 fikk undersøkelsen i denne oppgaven

høyere svarandel fra Trøndelagsfylkene. 44 av totalt 49 kommuner svarte på undersøkelsen

mot 40 kommuner i kommuneundersøkelsen. I kommuneundersøkelsen svarer to av tre

kommuner (65 %) at de har gjennomført ROS-analyse i løpet av de fire siste årene, mens i

undersøkelsen i denne oppgaven, svarer 40 av de 44 kommunene som svarte (90 %) at de har

gjennomført ROS-analyser for hele eller deler av kommunen. Grunnen til at flere svarer de

har gjennomført ROS-analyser i denne undersøkelsen, er rimeligvis fordi spørsmålet ikke ble

begrenset til de siste fire år.

Forfatterens henvendelse om å svare på undersøkelsen ble som tidligere nevnt i flere tilfeller

videresendt internt i kommunene. At kontaktpersoner sendte videre forespørselen, kan si litt

om usikkerheten rundt ROS-arbeid i noen av de forespurte kommunene. Det er en styrke for

troverdigheten i denne oppgaven å få svar fra medlemmer som har innsikt i kommunens

ROS-arbeid, men det viser samtidig at det er flere innad i organisasjonene som ikke har

oversikt over dette arbeidet. Dette igjen kan henge sammen med prioriteringen av ROS-

arbeid i noen kommuner. Uten at det fra resultatene i undersøkelsen er grunnlag for å trekke

noen konklusjoner i forhold til dette, kan denne videresendingen tyde på at ROS-arbeid er

noe ikke alle kommunens medlemmer har innsikt i, men at det kun er noen ”faste” personer

som har oversikt over dette. Etter forfatterens mening er det uheldig om det er slik at

kommuners ROS-analyser er noe som kun berører få personer, siden slike analyser burde

gjennomsyret hele organisasjonen.

18 Nye ROS Trøndelag vil få navnet ”ROS Trøndelag 09”. Dette gjenspeiler når analysen skal være ferdig da forslåtte tiltak skal effektueres i neste planperiode for Trøndelagsplanen 2009-2013. Dette ble klart etter en samtale med fylkesberedskapssjef og prosjektleder Dag Otto Skar 3.6.2007.

98

DSB sin veileder for ROS-analyser blir flittig brukt som premissleverandør av kommunene i

Trøndelag, og over tre av fire kommuner har tatt utgangspunkt i denne. De fleste

kommunene mener veilederen er en god hjelp og grei å bruke. Det er positivt at så mange

bruker denne veilederen aktivt, og det viser at den er godt hjelpemiddel i kommunenes ROS-

arbeid. Én kommune mente riktignok at veilederen kanskje ikke tar opp i seg nye trusler

raskt nok. Dette gjelder hendelser knyttet til ekstremvær og sårbarhet i forhold til

infrastruktur. Dette er et godt poeng, og som diskutert tidligere er det mulig at dagens ROS-

analyser ikke er helt egnet overfor klimaendringer. DSBs plan om et felles nasjonalt nettsted

med en elektronisk ROS-veileder kan imidlertid bli en god løsning her. En elektronisk ROS-

veileder kan gjøre en slik analyse enklere å utføre, noe som igjen kan medføre at slike

analyser gjennomføres hyppigere i kommunene. I og med at så mange kommuner per i dag

har et godt forhold til DSBs veileder, er det grunn til å anta at kommunene også vil være

positive til å ta i bruk en oppdatert veileder fra direktoratet.

To av tre (66 %) av de spurte kommunene i undersøkelsen svarer at de kjenner til eller har

lest ROS Trøndelag fra 2003. 7 av de 9 etatene oppgir at de kjenner til analysen og 5 av dem

har også vært involvert i arbeidet med den. Hele 15 kommuner opplyser at de ikke kjenner til

ROS Trøndelag. Grunnen til dette høye tallet kan til dels henge sammen med at noen

informanter i undersøkelsen ikke hadde førstehåndskjennskap til analysen, men at det er

mulig andre i organisasjonen hadde kjent til den. Likevel er antallet som ikke kjenner til

analysen høyt, og det hadde vært å forvente at enda flere kommuner kjente til den.

13 av de 29 kommunene som kjenner til ROS Trøndelag, svarer at de har brukt analysen som

premissleverandør og helt eller delvis tatt utgangspunkt i denne i egne kommunale ROS-

analyser. Dette vil si at under halvparten av kommunene som kjenner til analysen har brukt

denne i forbindelse med egne ROS-analyser. Det hadde kanskje vært et ønske for

prosjektgruppen for ROS Trøndelag at analysen ville brukes av flere enn 13 kommuner. En

årsak til at det er så få som har tatt utgangspunkt i analysen, og som også flere kommuner

opplyser, er at deres egne ROS-analyser ble utført før ROS Trøndelag kom i 2003. Flere

kommuner svarer også de vil ta utgangspunkt i denne analysen ved revidering eller

utarbeidelse av nye ROS-analyser og planer. Dette er positivt, men likevel kan det hende at

det ved ny ROS Trøndelag burde settes inn tiltak for å øke kommunenes oppmerksomhet

rundt rapporten.

99

Når det gjelder hva ulike kommuner har gjort etter ROS Trøndelag i forhold til å forebygge

naturkatastrofer, oppsummeres dette i tabell 4. Etatene oppgir at de i sin organisasjon

arbeider kontinuerlig med ulike tiltak, og at det derfor er usikkert om ROS Trøndelag har

bidratt noe i den ene eller andre retningen. Inntrykket er likevel at flere kommuner og etater

har gjennomført en rekke tiltak for å forebygge naturutløste hendelser. Hvorvidt det som er

gjennomført er tilstrekkelig, er ikke lett å svare på. For kommunenes del er det ofte snakk om

prioritering av ressurser og økonomi, og derfor er nok de mest prekære fareområdene i

kommunen valgt ut for utbedring. Infrastruktureiere som Jernbaneverket og Statens vegvesen

har etter forfatterens mening et bra fokus i forhold til forebyggende arbeid og

naturkatastrofer. Begge aktører har gjennomført en rekke forebyggende tiltak, kartlegginger

og vedlikehold, og innført gode beredskapssystemer. Flere aktører samarbeider tett gjennom

ulike prosjekter og utredninger i det forebyggende arbeidet. Dette er positivt siden

utfordringen i det forebyggende arbeidet kommer i samspillet mellom aktørene og det å dra

nytte av hverandres arbeid. Aktører som NVE, NGI og NGU jobber tett opp mot kommuner

gjennom deres arbeid med kvikkleire-, flomsone- og jordeskredkartlegging. Slike

samarbeidsprosjekter er nyttige bidrag for å øke kommuneledelsers forståelse av fremtidig

behov for forebyggende beredskapsarbeid og utarbeidelse av ROS-analyser.

Inntrykket fra undersøkelsen som er gjennomført i denne oppgaven, er at kommunene og

etatene i Trøndelag er bevisste på klimaproblematikken og mer oppmerksomme på

ekstremvær som problem. Det er også svært positivt, slik flere kommenterte, at de i større

grad vil inkludere naturutløste hendelser ved fornyelse av ROS-analyser i kommunen. Også

etatene har et stort fokus på dette, og samtlige har en rekke tiltak de vil innføre i nær fremtid

for å bli bedre rustet mot slike endringer. Dette viser at det store samfunns- og mediefokuset

som har vært på klimaendringer den siste tiden, har medført at flere tar dette problemet

seriøst og også har begynt å tenke på hva de selv konkret kan gjøre for å tilpasse seg. At så

mange nå har fått øynene opp for klimaforandring er et viktig skritt i riktig retning i forhold

til forebyggende arbeid. Det er absolutt å anbefale at myndighetene utnytter situasjonen og

på flere nivåer innfører strengere krav til planlegging, tiltak og forebygging. Samfunnet er

mottakelig for dette, og kommuner og andre aktører forstår at de er nødt til å planlegge for

endringer i klimaet. Det er derfor positivt at DSB nå tar initiativ til en nasjonal strategi for

tilpasning til klimaendringer, men det er også viktig at kunnskap og strategier medfører

100

handling og krav slik at samfunnet kan styres i retning mindre sårbarhet overfor

klimaendringer.

9.2 Læringspunkter av betydning for ny ROS Trøndelag

Dette avsnittet søker å samle de forhold som er presentert i oppgaven og som kan ha

betydning for ny ROS Trøndelag. Læringspunkter fra intervjuundersøkelsen, håndtering av

flommen 2006 og vurdering av ROS Trøndelag 2003 sammenstilles. Det samme vil gjøres i

forhold til klimautfordringene for Trøndelag fra kapittel 4. På bakgrunn av dette vil det

påfølgende avsnittet presentere forslag til forbedringsområder og endringer som kan gjøres i

ROS Trøndelag 09.

Læringspunkter ROS:

• Kan være vanskelig å ta tak i tiltakene i ROS Trøndelag 2003 da disse er listet opp på

en generell og oppsummerende måte, og derfor ikke er konkrete nok.

• Klimaendringer var ikke et definert tema i ROS Trøndelag.

• Flommen i Nord-Trøndelag i 2006 kom som en overraskelse, og kommunene og

regionen forutså ikke de store vannmassene og skadeomfanget en slik flom kunne få.

• Både kommuner og regioner var til en viss grad forberedt på flom gjennom ROS-

analyser, men hendelsen måtte også håndteres ved hjelp av fornuft og erfaring.

• Øvelser medførte bedre og raskere håndtering av flommen, det samme gjelder

oppdatert kriseplan.

• Få kommuner vil etter flommen prioritere ROS-arbeid høyere.

• Halvparten av de berørte kommunene mener at det er områder i kommunen som man

etter flommen vurderer som mer utsatt for flom og skred enn tidligere antatt.

• Et større fokus på å samle aktørene i felles møter for bedre samhandling og for å kunne

dele informasjon mellom flere aktører samtidig, hadde vært ønskelig under flommen.

• Det er noe lav kjennskap til ROS Trøndelag, 15 kommuner opplyser at de ikke kjenner

til den.

• 13 kommuner har brukt ROS Trøndelag som premissleverandør for egne analyser, og

flere oppgir de vil bruke den ved nye analyser.

101

• Kommuner og etater har fått øynene opp for klimaendringer og vil ha et større fokus på

ekstremvær i fremtiden. Samtlige spurte etater har flere fremtidige tiltak de vil

gjennomføre for å bli bedre tilpasset klimaendringer og mer ekstremvær.

Læringspunkter klima:

• Årlig gjennomsnittstemperatur for Trøndelag stiger med opptil 2,5°C, og antall

mildværsdager om vinteren øker. Dette kan medføre konsekvenser for økologiske

systemer, og føre til nye ukjente sykdommer.

• Stor nedbørsøkning for Trøndelagsområdet, over 20 % mer nedbør om høsten, ekstrem

nedbør vil opptre oftere. Dette kan føre til hyppigere forekomst av flom og

skredhendelser, spesielt kvikkleireskred, og kan også få konsekvenser for vann og

vassdrag, samt føre til urban flom og avløpsproblematikk.

• Inntil 4 flere døgn med sterkere vind (stiv til sterk kuling), mest økning under høsten

og over hav. Dette kan blant annet medføre større effekt av stormflo.

• Opp mot 50-60 cm høyning av middelvannsnivået og økt effekt av stormflo, opp til 3,5

meter over normalt nivå. Dette kan medføre skader på veier, jernbaner og

boligområder.

9.3 Forslag til forbedringsområder i ny ROS Trøndelag

Som et første punkt er det å anbefale at klimaendringer tas hensyn til i ny ROS Trøndelag.

Dette kan gjøres ved å for eksempel inkludere klimaendringer som et eget tema i analysen,

eller ved å inkludere temaet under kapitlet om naturkatastrofer. Som intervjuundersøkelsen i

oppgaven viser, har kommunene selv begynt å drøfte utfordringene rundt klimaendringer.

Utarbeidelse av ny ROS Trøndelag er dermed en god anledning for fylkesmennene i

Trøndelag til å gå foran som et godt eksempel og la ROS Trøndelag være foregangsmodell i

forhold til å inkludere klimaendringer i en ROS-analyse.

Konsekvenser klimaendringer kan få for Trøndelagsområdet bør også belyses i analysen. Her

bør elementene som har kommet frem i denne oppgaven trekkes frem. Det bør fokuseres på

det som kan føre til de største problemene for Trøndelag, nemlig ekstrem nedbør og stormflo.

Store nedbørsemengder kan føre til skred, og faren for kvikkleireskred vil øke betraktelig.

102

Mye nedbør kan også føre til flere store flommer, og som flommen i 2006 viste, kan store

nedbørsmengder få betydelige konsekvenser for Trøndelag. Flere nedbørsflommer og

flomskred vil sannsynligvis øke i omfang og gi økte skader langs vassdrag.

Stormflo er et tema som det ikke er fokusert noe på ROS Trøndelag 2003. Prognoser tilsier at

stormflonivået i fremtiden kan bli meget høyt siden det kommer i tillegg til generelt høyere

vannstandsnivå. Stormflo er derfor en hendelse som kan få store konsekvenser for

kystkommunene i Trøndelag, og det er derfor tilrådelig at stormflo tas med i ny ROS. Dette

kan gjøres ved for eksempel å inkludere stormflo som en hendelse i tillegg til de andre fire

(ekstremt vær, ras19, flom og oversvømmelse, og dambrudd), eventuelt ved å inkludere det i

hendelsen ekstremt vær. Faren for kvikkleireskred bør også få mer oppmerksomhet i ny ROS

Trøndelag20.

I ny ROS bør det vurderes om sannsynlighetsgraden til hendelsene ekstremt vær, skred, flom

og oversvømmelse bør oppgraderes og altså vurderes som mer sannsynlige. For ekstremt vær

og skred vil dette da si at hendelsene kan vurderes oppgradert til meget sannsynlige, det vil si

at de kan skje en gang i året eller oftere. Flom og oversvømmelse kan oppgraderes til å være

sannsynlige. Det er ikke sikkert en slik oppjustering vil stemme rent statistisk per i dag, men i

fremtiden bør det fortløpende vurderes om disse hendelsene må oppgraderes på grunn av

hyppigere frekvens. Det samme gjelder konsekvensene fra hendelsene. Ved mer ekstreme

værsituasjoner vil konsekvensene bli mer omfattende, og følgelig kan virkningene for liv og

helse, samfunnsviktige funksjoner, miljø og økonomi også måtte oppjusteres. Dette vil videre

medføre at risikoen for at hendelsene inntreffer øker, og dermed vil de komme høyere opp på

listen over hvilke hendelser som skal prioriteres.

I forbindelse med ny ROS Trøndelag burde det også settes inn noen tiltak for å øke

kommunenes oppmerksomhet rundt rapporten. 15 kommuner hadde ikke engang hørt om

rapporten og kun 13 av de 49 kommunene i Trøndelag brukte denne som premissleverandør

for egne analyser. For at ROS Trøndelag skal ha den nytteverdien og være det redskapet den

19 DSB foretrekker begrepet skred fremfor ras, og ifølge geolog Cathrine Andersen er ras et ”ikke-begrep” blant geologer. Det kan derfor vurderes å bytte ordet ras med skred i ny ROS for å være mest mulig faglig korrekt. 20 Senest 16. mai i år var det et stort kvikkleireskred i Overhalla kommune i Nord-Trøndelag.

103

ønsker å være, bør den synliggjøres på en bedre måte overfor kommuner slik at flere vet om

den og dermed benytter seg av den.

Tiltak og overførbarhet

En ROS-analyse som ROS Trøndelag er ment å være noe overordnet og generell. Likevel er

det viktig at den ikke blir så generell at den mister overføringsverdien. Det bør være et mål å

få en overordnet ROS til å også fungere lokalt. Det hadde derfor styrket den regionale ROS-

analysen dersom den hadde inneholdt eksempler på hvordan det er mulig å gå fra den

regionale ROS-en ned til en lokal ROS. Det kunne derfor med fordel vært gjort noen

pedagogiske grep i ny ROS Trøndelag for å hjelpe kommunene ned på en lokal ROS. Dette

kunne vært gjort ved å legge inn små eksempler/case/scenarier som analyseres mer i detalj.

Dette ville økt logikken og bedret koblingen mellom regionalt og lokalt nivå, gjort analysen

mer konkret og tiltakene lettere å ta tak i og prioritere.

Tiltakene i ROS Trøndelag er listet opp på en oppsummerende og generell måte, noe som gjør

dem lite konkrete og vanskelige å ta tak i. For å bedre dette hadde det vært mulig å peke på

områder i regionen der det er flomfare, skredfare eller dambruddsfare. Dette kunne for

eksempel vært gjort ved hjelp av kart eller opplisting over fareområder. Det hadde også vært

mulig å lage hendelseskart over de ulike naturutløste hendelsene ekstremvær, skred, flom og

dambrudd. Her kan det brukes ulike farger etter farepotensial, for eksempel rødt for hendelser

med stort farepotensial, gult for de med litt mindre og grønt for de med minst. Det kunne også

vært brukt en egen farge for de områdene man bør være spesielt oppmerksomme på fordi man

vet for lite om dem. På denne måten kan disse hendelseskartene også fange opp hendelser

som man ikke har så mye erfaring med og som det kan være vanskelig å fastsette

sannsynlighet i forhold til.

CICERO har i en rapport om klimaendringer og beredskapsutfordringer listet opp eksempler

på tiltak for tilpasning til klimaendringer i Sørvest-Norge:

• Tilpasse beredskap til ”nye” typer flommer

• Identifisere høyrisikoområder på fylkesnivå

• Behov for fleksible flomløsninger

104

• Avløpsdimensjonering

• Fordrøyning

• Koordinering mellom ulike etater

• Dialog med stat og kommune, ”oversette” tiltak til en lokalpolitisk sammenheng

• Differensierte forskrifter for bygg avhengig av utsatthet for ekstreme værhendelser

• Styrket beredskap for byggskader ved storm

• Utvikle robuste byggteknologier

• Integrere lokalkunnskap i beredskap og planlegging

• Oppgradering av eksisterende dårlige bygg

• Styrke overvåking og varsling av skred

• Styrke sikkerhet i vann- og avløpsanlegg

(CICERO Report (2004:09)

Noen av de opplistede punktene er allerede tiltak i den eksisterende ROS-analysen for

Trøndelag, men det kan vurderes om flere av punktene kunne vært tatt med som tiltak i ny

ROS. CICEROS eksempler kan være inspirasjon for videre arbeid, og enkelte av eksemplene

egner seg kanskje som utfordringer som kan jobbes med på et mer overordnet nivå. Dette

gjelder for eksempel koordinering mellom ulike etater, dialog med stat og kommune, og

differensierte forskrifter for bygg.

Oppfølging

Som tidligere nevnt vil en ROS-analyse synliggjøre behov for å ivareta beredskapsmessige

hensyn og kan danne forutsetning for blant annet planleggingsaktivitet og arealplaner. I

tillegg kan den følges opp med opplæring og kompetanseheving. For at ny ROS Trøndelag og

dens klimafokus skal ha størst mulig verdi for regionen, er det derfor viktig at den følges opp

både i forhold til øvelser og kriseplaner, men også i arealplanleggingen. I forhold til øvelser

hadde en god måte å følge opp klimafokuset på, vært å arrangere regionale øvelser i

Trøndelag med klimaendringer som tema. Ved dette kan man ta for seg ulike scenarier og

hendelser, for eksempel et kvikkleireskred, en flom eller stormflo. Dette ville medført at

kommuner på en detaljert måte kunne satt seg inn i utfordringer som kan oppstå, innøvd

kommunikasjonsveier og generelt blitt bedre forberedt til å håndtere slike hendelser. På

bakgrunn av dette hadde det også blitt mulig å avdekke nye sårbarhetsområder som det må tas

105

spesielle hensyn til i fremtidig planlegging, og å oppdatere kriseplaner i forhold til

ekstremværhendelser.

Ny ROS Trøndelag bør også følges opp med tanke på arealplaner. Klimascenariene tilsier økt

hyppighet av ekstreme regnflommer og påfølgende skredhendelser. Flommen i Nord-

Trøndelag i fjor avslørte nye sårbare områder som var mer utsatt for flom og skred enn

tidligere antatt, og viser at klimautviklingen gir grunn til å øke oppmerksomheten om flom-

og skredfare betydelig i arealplanleggingen. Dersom kravene til sikkerhet skal følges, vil

større og flere fareområder måtte unntas fra bebyggelse. Dermed bør det settes strengere krav

til arealplanlegging slik at det ikke bygges i områder utsatte for skred, flom, høyere vannstand

og stormflo. Det bør med andre ord legges mer fokus på varsomhet ved arealplanlegging,

utbygging og sikring. ROS Trøndelag 09 kan dermed være et viktig skritt på veien i retning

strengere krav til arealplanlegging og det å se til at kommunene følger opp klimatilpasning i

egne arealplaner.

106

I

Kilder

Aall, C. & Norland, I. (2004): ”Lokal klimasårbarhet og lokal klimapolitikk”. Cicerone 1-

2004.

Andersen, C. (2007): Gir klimaendringer en økt frekvens av beredskapssituasjoner? Foiler

fra klimaseminar i Trondheim 20.2.2007.

Aschehoug & Gyldendal (2005): Store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Aven, T., Boyesen, M., Njå, O., Olsen, K. H. & Sandve, K. (2004): Samfunnssikkerhet.

Oslo: Universitetsforlaget.

Beredskabsstyrelsen (2005): National Sårbarhedsrapport 2005.

Bjørgum, F. (2007): Flom i avløp og vassdrag. Foiler fra klimahøring i Trondheim kommune

den 21.3.2007.

Brosjyre Meteorologisk institutt (ingen dato): Når været truer!

Brosjyre Statens naturskadefond (ingen dato): Sikring mot naturskader – oversikt over hvor

kommunene kan hente informasjon og støtte i arbeidet med sikring mot naturskader.

CICERO (2007a): TEMA: Hvorfor endrer klimaet seg? Hentet 9.3.2007 fra

http://www.cicero.uio.no/abc/klimaendringer.asp

CICERO (2007b): CO2 og klima - hva vet vi? Hentet 7.3.2007 fra

http://www.cicero.uio.no/publications/detail.asp?publication_id=215&lang=no

CICERO (2007c): Klimaendringer og klimatiltak i Norge. Hentet 23.5.2007 fra

http://www.cicero.uio.no/webnews.asp?id=10812

II

CICERO Report (2004:09): Klimaendringer og beredskapsutfordringer.

CSTM - Center for Clean Technology and Environmental Policy (2007): Civil Protection

and Climate Vulnerability (CIVILCLIM). Hentet 9.3.2007 fra

http://www.utwente.nl/cstm/research/summary/civilclim.doc/#

Drange, H., Marzeion, B., Nesje, A. & Sorteberg, A. (2007): ”Opptil én meter havstigning

langs Norskekysten innen år 2100”. Cicerone 2-2007.

DSB (2007a): Om oss. Hentet 7.3.2007 fra

http://www.dsb.no/article.asp?ArticleID=1218&Rightmenu=H_Om_DSB&leftmenu=

Forsiden

DSB (2007b): Mange kommuner uten sårbarhetsvurderinger. Hentet 27.3.2007 fra

http://www.dsb.no/Article.asp?ArticleID=2416

DSB (2007c): Øvelse Nord-Trøndelag 2005. Hentet 3.6.2007 fra

http://www.dsb.no/infogroup.asp?infogroupid=1065&Framework=normalt&rank=1&s

ubrank=6&subsubrank=1&rightmenu=H_Nord-Trondelag

Ellingsen, P. (2007): ”Havet vil stige uansett”. Artikkel i Dagbladet 22.4.2007 s. 10-11.

Evalueringsrapport (2006): Håndtering av flommen i Nord-Trøndelag januar/februar 2006,

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.

FM-nett Embetsoppdrag (2007): Transportberedskap. Hentet 3.6.2007 fra

http://www.fylkesmannen.no/fmt_enkel.asp?tgid=35184&gid=35828

Forskningsrådet (2007a): CICERO - SIP: Tverrfaglig modellering av klimapolitikkens

konsekvenser. Hentet 9.3.2007 fra

http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?cid=1147423362240&pageid=114742

3362240&pagename=ForskningsradetNorsk%2FPage%2FStandardSidemal&aktivitet

=SIP&prosjekt_id=1150212609008.

III

Forskningsrådet (2007b): Samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK). Hentet 24.5.2007 fra

http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?cid=1150814040080&pagename=samr

isk%2FPage%2FHovedSide

Furuberg, T. (2007): RAS: Står vi på sikker grunn? Foiler fra klimahøring i Trondheim

kommune den 21.3.2007.

Fylkesmannen Nord-Trøndelag (2007): Samfunnssikkerhet. Hentet 24.5.2007 fra

http://www.fylkesmannen.no/fmt_fagomrade.asp?g2821=x&g2820=x&gid=2842&tgi

d=2820

Fylkesmannen Sør-Trøndelag (2007): Samfunnssikkerhet. Hentet 7.3.2007 fra

http://www.fylkesmannen.no/fmt_fagomrade.asp?g4135=x&g4134=x&g4155=x&gid

=4385&tgid=4134

GeoExtreme (2007): Hovedside. Hentet 13.3.2007 fra

http://www.geoextreme.no/

Innbjør, L. (2006): Klimaendringer – varmere, våtere, villere. Forelesningsfoiler for elever

på NUSB ved DSB.

IPCC (2007): Climate Change 2007: Mitigation of Climate Change, Intergovernmental Panel

on Climate Change.

Jernbaneverket (2007): Kva gjer vi? Hentet 15.3.2007 fra

http://www.jernbaneverket.no/om_jernbaneverket/hva/

Killingtveit, A. (2007): Klimaendringer og vannressurser. Foiler fra klimahøring i

Trondheim kommune den 21.3.2007.

Kjellén, U. (2000): Prevention of Accidents Through Experience Feedback. London: Taylor

& Francis

IV

Kommuneundersøkelsen (2006): Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i

kommunene, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Kvale, S. (1997): Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal.

Met.no (2007a): Meteorologi og klima. Hentet 21.5.2007 fra

http://met.no/met/index.html

Met.no (2007b): Nord- og Sør-Trøndelag. Hentet 22.5.2007 fra

http://met.no/met/klima_2050/klima_2050/trondelag/index.html

Met.no (2007c): Meteorologisk institutt. Hentet 13.3.2007 fra

http://met.no/om/index.html

Naturvårdsverket (2007): CLIMATOOLS - Verktyg och strategier för sektorer och regioner.

Hentet 9.3.2007 fra

http://www.naturvardsverket.se/index.php3?main=/dokument/omverket/forskn/mfo/cli

matools.htm

NGI (2007): Om NGI. Hentet 13.3.2007 fra

http://www.ngi.no/default.asp?action=showcat&catid=93A5021B5AA345028AAAE4

E0267A49A9

NGU (2005): Årsrapport 2005. Hentet 10.3.2007 fra

http://www.ngu.no/FileArchive/91/aarsmelding2005_web.pdf

Nilsen, J. (2007): ”Millioninvestering mot klimatrussel”. Teknisk ukeblad nr. 7 s. 32.

NorACIA (2007): Utredningsprosjekter. Hentet 25.5.2007 fra

http://acia.npolar.no/noracia-prosjekter-2

Nord-Trøndelag fylkeskommune (2007): Om oss. Hentet 25.4.2007 fra

http://www.ntfk.no/PubEmneHoved.asp?id=922

V

Norge.no (2007): Kart. Hentet 24.4.2007 fra

http://www.norge.no/kart/

NOU 2006:6: Når sikkerheten er viktigst, Justis- og politidepartementet.

NSBR-05: Håndtering av store hendelser i forhold til naturutløste katastrofer, Direktoratet

for samfunnssikkerhet og beredskap.

NSBR-06: Samfunnets sårbarhet i forhold til naturutløste katastrofer, Direktoratet for

samfunnssikkerhet og beredskap.

NVE (2007): Dette er NVE. Hentet 13.3.2007 fra

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8856

&mids=1335

Petit J.R., Jouzel J., Raynaud D., Barkov N.I., Barnola J.M., Basile I., Bender M., Chappellaz

J., Davis J., Delaygue G., Delmotte M., Kotlyakov V.M., Legrand M., Lipenkov V.,

Lorius C., Pépin L., Ritz C., Saltzman E., Stievenard M. (1999): "Climate and

Atmospheric History of the Past 420,000 years from the Vostok Ice Core, Antarctica".

Nature.

RegClim (2005): Norges klima om 100 år – Usikkerheter og risiko.

RegClim (2007): Hva er RegClim? Hentet 7.2.2007 fra

http://regclim.met.no/

Ringdal, K. (2001): Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ

metode. Bergen: Fagbokforlaget.

ROS Trøndelag (2003): Risiko- og sårbarhetsanalyse for Trøndelagsfylkene, Hovderapport.

Rubensdotter, L. (2006): Trondheim bygd på gammel sjøbunn. Hentet 25.4.2007 fra

http://www.skrednett.no/

VI

Rubensdotter, L. (2007): Trondheims klima de neste hundre år. Foiler fra klimahøring i

Trondheim kommune den 21.3.2007.

Saltbones, J. (2007): Liste over utsendte varsel om ”ekstremvær”. Notat til deltakere på

brukermøte om ekstremvær 29.3.2007 i Meteorologisk institutt.

Seehusen, J. (2007): ”Klimaendringene rammer veibyggingen”. Teknisk ukeblad nr. 12 s. 14.

SINTEF Byggforsk (2007): Forskningsprogrammet Klima 2000. Hentet 9.3.2007 fra

http://www.byggforsk.no/default.aspx?DokumentID=1281&innholdsID=237

Skrednett.no (2007): Skreddata på nett. Hentet 26.4.2007 fra

http://www.ngu.no/kart/skrednett/?map=leire

St.meld. nr. 39 (2003-2004): Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid,

Justisdepartementet

Statens vegvesen (2007): Dette er Statens vegvesen. Hentet 15.3.2007 fra

http://www.vegvesen.no/servlet/Satellite?cid=1150093565923&pagename=vegvesen

%2FPage%2FSVVsubSideInnholdMal&c=Page

Statnett (2007): Hvem har ansvar for hva? Hentet 15.3.2007 fra

http://www.statnett.no/default.aspx?ChannelID=1065

Steen, R. (2006): Klimaendringer - effekter, konsekvenser og tilpasning. Foiler fra Nordisk

konferanse om bærekraftlig samfunnsutvikling i Oslo 26-27.10.2006.

Sør-Trøndelag fylkeskommune (2007): Fakta og tall. Hentet 25.4.2007 fra

http://www.stfk.no/Fylket_vart/Fakta_og_tall/

Teleplan (2007): Risiko- og sårbarhetsanalyser. Hentet 2.6.2007 fra

http://www.teleplan.no/sikkerhet/riskanalyse.htm

VII

Timestad, S. (2007): Byplanlegging og ekstremvær. Foiler fra klimahøring i Trondheim

kommune den 21.3.2007.

Tjora, A. (2006): Kvalitative og kvantitative metoder. Forelesningsfoiler fra teoriemnene

kvalitative og kvantitative metoder.

Veileder DSB (1994): Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, Direktoratet

for samfunnssikkerhet og beredskap.

Vestlandsforskning (2007): Klimasårbarheitsanalyse for Flora. Hentet 9.3.2007 fra

http://www.vestforsk.no/www/show.do?page=10&articleid=922

Yin, R. K. (2005): Case Study Research: Design and Methods. London: Sage Publications.

VIII

IX

Vedlegg 1: Intervjuguider Kommuner: 1. Har dere utarbeidet kommunal ROS-analyse? 2. Hva slags ROS-analyse (-r) har dere utarbeidet? (Hva omfatter de og hva slags begrensninger har de?) 3. Tar dere utgangspunkt i veilederen for ROS-analyser (fra DSB) når dere skal utarbeide ROS-analyser? 4. Hva er deres erfaringer fra bruken av denne veilederen?

5. Kjenner dere til/har dere lest ROS-analysen for Trøndelag fra 2003? 6. Har dere tatt utgangspunkt i ROS-Trøndelag fra 2003 i utarbeidelsen av egne ROS-analyser?

7. I den grad noe er gjort, hvordan har dere fulgt opp foreslåtte tiltak (under) i ROS-Trøndelag 2003 for å være bedre rustet mot naturkatastrofer?

- Planverk - Overvåking - Arealplanlegging - Kartverk (faresoner, flom, vind, dambrudd) - Vann & avløp - Tilsyn & vedlikehold - Flomforebyggende tiltak - Informasjon - Evt. annet

8. I forhold til endringer i klimaet vil hendelser som ekstremt vær, ras, flom, oversvømmelse og dambrudd kunne skje hyppigere. Hvordan vil dere jobbe fremover for å være bedre rustet mot dette?

X

Etater: 1. Fortell kort om dere og deres ansvarsområder. 2. Kjenner dere til/har dere lest ROS-analysen for Trøndelag fra 2003? 3. Denne ROS-analysen tar for seg risiko og sårbarheter rundt naturkatastrofer som ekstremvær, ras, flom og oversvømmelse, og dambrudd. Hva er deres ansvarsområder i forhold til slike hendelser? 4. I den grad noe er gjort, hvordan har dere fulgt opp foreslåtte tiltak (under) i ROS-Trøndelag 2003 for å være bedre rustet mot naturkatastrofer?

- Planverk - Overvåking - Arealplanlegging - Kartverk (faresoner, flom, vind, dambrudd) - Vann & avløp - Tilsyn & vedlikehold - Flomforebyggende tiltak - Informasjon - Evt. annet

5. I forhold til endringer i klimaet vil hendelser som ekstremt vær, ras, flom, oversvømmelse og dambrudd kunne skje hyppigere. Hvordan vil dere jobbe fremover for å være bedre rustet mot dette?

XI

Vedlegg 2: Resultater fra undersøkelse Sør-Trøndelag (svar fra 23 av 25 kommuner) Agdenes kommune, Rådmannskontoret 1. Nei, og vi har dårlig samvittighet for det 2. - 3. Vi vil nok bruke denne når vi skal utføre ROS-analyser 4. - 5. Nei 6. - 7. - 8. Vi har tenkt på dette med leirras siden kommunen er utsatt for dette, har laget oversiktskart over leirområder og tar hensyn til dette i reguleringsplaner. Bjugn kommune, Rådmannskontoret 1. Vi har ikke utarbeidet en overordnet ROS-analyse for hele kommunen som dekker alle beredskapsområder, men flere del-ROS-er 2. Vi har utarbeidet ROS- analyser på enkeltområder som ”Ekstreme værforhold”, ”Brann og eksplosjon”, ”Helsemessig risiko og beredskapsmessige hensyn i forhold til vannverket”. Mattilsynet finner at denne tilfredsstiller kravene om opplisting av kritiske punkter i henhold til IK-mat forskriftens §4 og §5." 3. Ja 4. Grei å bruke 5. Kjenner til og har lest deler av den. 6. Nei, ikke direkte. Vi er lite utsatt for flom og ras. 7. På overordnet nivå er det Informasjon som er aktuelt. Her er det lagt til rette med strømaggregat ved møterom som vil bli brukt ved en større hendelse der kommunens kriseledelse vil være involvert. Det vil være strøm til sentralbord og noen PC-er slik at informasjon kan legges ut på internett med eventuelle tlf nr, som kan ringes for å få nærmere opplysninger. Kommunen har også meldt seg på fylkesmannens ordning med felles katastrofeløsning for telefoni. Ved en eventuell styrt strømrasjonering vil Botngård sentrum ha strøm uansett i følge FosenKraft. Det vil derfor være tilgang på drivstoff, matvarer, banktjenester, oppvarmede skoler og barnehager også i en slik situasjon. FosenKraft har også 2 store aggregat som kan settes inn andre steder i kommunen etter vurdering ved behov. 8. Det er hovedsaklig i kystområdene det er utarbeidet arealplaner der bebyggelse ligger på steingrunn og stort sett innenfor 100 m beltet. Det er eventuelt springflo og høyere vannstand som er aktuelt hos oss. Naust som bygges ved sjøen ligger slik til at de vil tåle et høyere havnivå enn i dag. Det gjøres ikke noe spesielt i forhold til klimaendringer, men i forhold til vanlige orkaner og springflo er dette tatt med i ROS-analysen for ekstreme værforhold. Hemne kommune, Rådmannskontoret 1. Ja 2. Utarbeidet i forbindelse med kommuneplan. Alle hendelser som har beredskapsmessig betydning og betydning for kommuneplan m. arealplan 3. Vet ikke. Hadde bistand fra Fylkesmannens beredskapsavdeling v / Dag Otto Skar 4. Vet ikke 5. Nei 6. Nei

XII

7 & 8. Vi har beredskapsplener på planområdene som nevnt. Dette skal også inn i kommuneplanens samfunnsdel. Spesielt fokus på flom, ras, utglidning. Behov for oppdatering. Hitra kommune, Rådmannskontoret 1. Nei, ikke helhetlig for kommunen 2. - 3. Ja, den er brukt noe 4. - 5. Sett den ja 6. Vil nok bruke den noe 7. - 8. Vi har en egen plan for kriseberedskap i kommunen der værhendelser er inkludert. Holtålen kommune, Teknisk avdeling 1. Ja, vi jobber med den nå 2. Alle områder som kan tenkes 3. Ja, vi bruker blant annet den, også maler fra andre kommuner 4. Bra hjelpemiddel 5. Kjenner til den 6. Ikke direkte men som bakgrunnsmateriale 7. - 8. Tar hensyn til naturutløste hendelser og tar det inn i ROS-analysene. Klæbu kommune, Rådmannskontoret 1. Ja 2. Vi laget en overordnet for hele kommunen for 4 år siden, men er i ferd med å lage en ny i disse dager. 3. Ja, vi brukte denne samt en eksempelsamling på ROS-analyser som FM i Sør- og Nord-Trøndelag har laget 4. God, vi hadde bra utbytte av den 5. Ja, den kjenner jeg til 6. Vi har gått gjennom denne og brukt den som utgangspunkt for egen ROS 7. NVE har gjort en stor undersøkelse i Klæbu i forhold til rasproblematikk. Kommunene følger opp denne undersøkelsen fordi det trengs omfattende tiltak. Rasarbeidet vi gjør skyldes derfor ikke direkte ROS-analysen, men fordi vi må følge opp rasproblematikken. 8. Senest i dag hadde vi et oppfølgingsmøte i kommunen i forhold til den ene delrapporten fra NVE angående ras og hvordan vi skal ta tak i dette. Så denne problematikken er noe det kommer til å jobbes mye med fremover. Malvik kommune, Informasjonsmedarbeider 1. Nei, bare for noen småområder. 3. Vi har utarbeidet analyser for ungdomshus, barnehager på tur med barn, matombringing fra sykehjemmet og vannforsyning. Vi har brukt den såkalte "Dag-ROS" og ellers veilederen du nevner. 4. Jeg synes veilederen var til god hjelp i arbeidet. 5. Ja jeg kjenner til den og skummet gjennom den da den kom ut. 6. Nei. 7. Vi har ikke tatt utgangspunkt i denne, men i forhold til kommuneplanens arealdel har vi begynt å drøfte de første utfordringene rundt de punktene som nevnes nedenfor. Vi er i starten av dette arbeidet, og vil ikke vite hva sluttresultatet blir før planforslaget er ferdig, forhåpentligvis før sommeren.

XIII

Meldal kommune, Beredskapsansvarlig 1. Ja 2. Total ROS hele kommunen, helse og sosial + en del mindre ROS-analyser. 3. Delvis 4. Retningsgivende 5. Ja 6. Delvis 7. Planverk: Hensyn til flom/forbud mot kjeller i nye hus Overvåking: Ingen Arealplanlegging: Bygging i flomsoner forbudt Evt. annet: Flomsonekart er utarbeidet for Orkla, beredskapsplan NVE vedr. dambrudd 8. Fornyelse av ROS med fokus på dette Melhus kommune, Rådmannskontoret 1. Ja 2. Kvikkleire, vann, brann og beredskapsplaner for dette 3. Ja, jeg tror det 4. Ja, bra utgangspunkt 5. Nei, men tror kollegaer har gjor det 6. - 7. - 8. Vi skal lage en oversikt over naturskader og lagre dette i en database for å systematisere bedre risikoer kommunen er utsatt for. Kommunen er allerede ganske oppdaterte når det gjelder kart. Midtre Gauldal kommune, Personal Avgir en generell kommentar: Midtre Gauldal kommune er kjent med systematikken i ROS - analyser og legger veiledningsmateriale fra DSB til grunn. Utarbeidet ROS-analyse svikt i EL - forsyningen, og arbeidet relativt mye ift flomsituasjon, uten å kunne si at komplett ROS-a. er gjennomført. FMST gav en god innføring i bruk av ROS-analyser, og vi finner verktøyet hensiktsmessig. Plan og bygningsloven fastsetter krav til ROS - analyser, og kommunen følger opp bestemmelsene etter beste evne ift arealplaner, reg.planer m.v. Vi har og registrert at endringene i klimaet kan innebære større utfordringer, og behov for sterkere forebyggende tiltak enn hva vi har i dag. Mht f.eks en flomsituasjon i Gaula er topografi og infrastruktur i f.eks omr Støren en stor utfordring ift å iverksette effektive forebyggende tiltak om en får en "1000" års flom. Kommunen har ellers med virkning fra 01.02.07 iverksatt en såkalt "To - nivå" modell, og pga omorganisering og avgang blant ansatte er følgende sentrale funksjoner (ift plan/bygningslov m.m.) utlyst: kommune/arealplanlegger, fagleder plan, byggesaksbehandler. Vi har i nærmeste fremtid relativt store utfordringer mht å bygge opp relevant kompetanse. I omorganiseringen ligger og at vi må foreta en gjennomgang/revisjon av kriseplan og tidligere sektorvise beredskapsplaner. Oppdal kommune, Personal 1. Ja 2. Flere; vannforsyning, brann mfl. 3. Vet ikke 4. - 5. Nei 6. - 7. - 8. Nei, vi har ikke tenkt noe særlig på dette

XIV

Orkdal kommune, Seksjonssjef 1. Ja, i 2003 2. Omfatter hele kommunen 3. Ja, pluss bistand fra FM 4. God hjelp når man ikke har gjort det før 5. Husker ikke, men jeg tror det 6. - 7. Det er en kontinuerlig prosess å jobbe mot naturutløste hendelser, og vi samarbeider bla. med Trønderenergi om dette. 8. Vi vil utarbeide ny ROS om ikke så lenge i forbindelse med nye kommuneplaner, da vil nok se nærmere på dette. Osen kommune, Rådmannskontoret 1. Nei, men vi har det på dagsorden. Vi har en kriseberedskapsplan som nettopp er godkjent. ROS-arbeidet starter snart. 2. - 3. Vi kommer nok til å bruke denne ja 4. - 5. Har sett den ja 6. Vi har sett noe på den i forbindelse med egne ROS 7. - 8. Vi har tenkt på det og det kommer til å inkluderes i egne ROS, spesielt når det gjelder vær siden Osen er en kystkommune som blir mye utsatt for dette. Rennebu kommune, Rådmannskontoret 1. Ja 2. For sykehjemmet 3. Husker ikke 4. - 5. Kan ikke huske den 6. - 7. - 8. Vi har gode og gjennomarbeidede beredskapsplaner i kommunen, samt bra regulering og planlegging. Kommunen ligger ved E6 så vi har en del trafikkulykker i året, ellers hadde vi et ras for et par år siden. Rissa kommune, Teknisk avdeling 1. Ja 2. En overordnet for kommunen, samt beredskapsplan for helse og sosial, brann og drikkevann 3. Ja 4. Grei 5. Ja 6. Har brukt den som bakgrunnsinformasjon 7. Her har vi endel ugjort 8. Kommunen har laget en rapport om kvikkleire i samarbeid med NVE og NGU som vi skal jobbe med fremover. Røros kommune, Brannavdeling 1. Nei, men vi er i ferd med det 2. -

XV

3. Ja, vi kommer nok til å bruke den 4. Fin hjelp 5. Nei 6. - 7. - 8. Det vi gjør er forankret i kommunens beredskapsplan. Selbu kommune, Rådmannskontoret 1. Ikke fullstendige ROS-analyser, men vi skal gjøre det til høsten 2. Vi vil da ha full bredde og ROS-analyser på alle områder. 3. Vi skal nok bruke veilederen fra DSB, vi følger FMs råd om å bruke denne veilederen 4. - 5. Nei, kjenner ikke den 6. - 7. - 8. Vi vil inkludere naturhendelser i ROS-analysene ja. Vi hadde et ras i forgårs samt at vi har mye kraftutbygging i kommunen, så dette kommer vi til å legge mye vekt på. Skaun kommune, Plan 1. Ja 2. En overordnet for kommunen, pluss drikkevann og helsesektoren og beredskapsplaner for dette. Vi har i det hele tatt flere tusen sider med pairer på planlegging og beredskap pluss masse karter. Litt vanskelig å få den totale oversikten. 3. Nei, vi tok utgangspunkt i gamle ROS-analyser og hjelp fra fylkesmannen 4. - 5. Nei 6. - 7. - 8. Vi har tenkt gjennom dette da det er mye kvikkleire i kommunen, samt endel bratte fjellområder som er utsatt for ras. Det er bosetting i både kvikkleireområder og ved fjellskrenter, så dette har kommunen jobbet mye med. Vi har brukt NGI og deres fagkunnskap når det gjelder kvikkleire, og vi bruker også risikokart. Kommunen savner litt klarere forhold rundt hvordan vi skal samarbeide med andre aktører - hvem har ansvar for hva? Vi har hatt en konflikt med Vegvesenet ang. en europavei som går gjennom kommunen. Geoteknisk holder det ikke med de regler Vegvesenet forholder seg til, og kommunene har vært avhengig av bevilgninger fra Naturskadefondet for å dekke de ekstra utgiftene vi har hatt med dette. Vi føler kommunen mangler tyngde overfor aktører, det må bli en aksept for det kommuner kan kreve. Kommunen kan ikke ha ansvar for alt, pga lite fagkunnskap i kommunen og at man er avhengig av etaters faglige kompetanse og kunnskap. Snillfjord kommune, Rådmannskontoret 1. Ja 2. For de fleste områder, ble gjort i forbindelse med forberedelse til en øvelse for 3 år siden. Vi skal utarbeide nye ROS for brann og skole, og også for økonomi ol. 3. Ja 4. God, den er fin hjelp. FM (v/Skar) oppfordrer oss til å bruke den. 5. Ja 6. Egentlig ikke, vi var kommet så langt i eget ROS-arbeid da den kom. Men vi vil nok se på den i forbindelse med utarbeidelse av nye ROS-a. 7. - 8. Vi tok en runde på dette i fjor etter flommen, så de planene er vi ganske oppdaterte på.

XVI

Trondheim kommune, Beredskap 1. Delanalyser for enkelte enheter eller fagområder. 2. Vann/avløp. Brann- og redning. Gass fra gamle fyllinger. Generell ROS i forbindelse med kommunedelplaner. TemaROS i forbindelse med bedriftsetablering for risikovirksomhet (for eksempel NH3 kjøleanlegg). Begrensningene er enten i forhold til areal eller fagtema. 3. Ja 4. Hensyn til både mennesker, miljø og økonomiske verdier blir oftest for omfattende. Avgrenses oftest til mennesker og delvis miljø. 5. Ja, har lest den. 6. Ja, den er brukt som bakteppe/premisslev. ved enkelte av analysene. 7. Interne rutiner for videredistribusjon av flom- og stormvarsel. Oppgradering av kommunens informasjonstjeneste. Rullert hovedplan for vannforsyning. Utbedring av dammer i Bymarka. Sikring i fm, Ilavassdraget. Gjennomgang av rutiner ved lokal flom. Deltagelse i planarbeid ved dambrudd Nesjødammen. Utbedring av kvikkleire”øye” i Nidelva. Bruk av kvikkleirekart i fm. Byggesaker og reguleringssaker. 8. Vil ta inn slike endrede forutsetninger i premisser for planarbeid og rullering av virksomhetsplaner. Tydal kommune, Rådmannskontoret 1. Ja 2. Samla analyse, omfatter det meste 3. Ja 4. Ja, bra utgangspunkt 5. Vet om den 6. Nei 7. - 8. Har med naturutløste hendelser i ROS-analysen og har et bevisst forhold til det. Kommunen er i liten grad utsatt for ekstremvær og andre naturhendelser, er heller ikke rasutsatt. ROS-analysen som er gjennomført hjalp dem å bli mer bevisste på hvilke risikoer kommunen er utsatt for når det gjelder naturutløste hendelser. Tror ikke kommunen er de som kommer til å bli hardest rammet av klimaendringer. Ørland kommune, Brann 1. Ja 3. Utarbeidet iht. veilederen 4. ? 5. Ja 6. Nei 7. Nei Åfjord kommune, Rådmannskontoret 1. Ja, fremlagt og godkjent i kommunestyret 21.10.96. 2. Omfatter alle omr. Analyse for politisk og administrativ ledelse, skoler og barnehager, kommunaltekniske tjenester, helse og omsorg, veitrafikk med ferjeforbindelse, strømforsyning. 3. Utgangspunktet for Ros er veileder fra DSB 1994 + Ros for Hadeland 1995. 4. For omstendelig og arbeidskrevende fremgangsmåte. 5. Kjenner til analysen 6. Nei 7. - Planverk: Utarbeidet plan for kriseledelse 1999, sektorplaner delvis oppdatert - Overvåking: Elektronisk overvåking av anlegg for vann og avløp - Arealplanlegging: Arealplaner rulleres ihht til pålagte tidsfrister

XVII

- Kartverk: Kartverk oppdateres fortløpende med kjøp av de nyeste karttjenestene, mangelfull oversikt over mulige områder for leirras utgraving i elver ved ekstrem nedbør - Vann og avløp: Elektronisk kontroll, fortløpende bedring av kvaliteten på anleggene. Landsiktig arbeid. - Tilsyn og vedlikehold: Tilsyn av sikkerhetsmessig art som før ihht lovpålagte bestemmelser - Flomforbyggende tiltak: Enkelttiltak gjennomført, større tiltak ikke prioritert foreløpig hos NVE - Informasjon: Ingen spesielle tiltak gjennomført - Evt. annet: Plan for kriseledelse iverksatt ved ekstrem flom som tok Arnevik bru på riksvei 715 månedsskiftet jan./febr. 2006. Planen fungerte. 8. I fjor mistet kommunen både veier og bruer i flommen, kommunikasjonen sviktet og folk døde. Vi fikk testet beredskapen og den funket. Vi vil inkludere mer naturutløste hendelser i fremtidige planer. Nord-Trøndelag (svar fra 21 av 24 kommuner) Flatanger kommune, Rådmannskontoret 1. Ja 2. Helsetjenester 3. Vet ikke 4. - 5. Nei 6. Den er kanskje lagt til grunn, men jeg vet ikke 7. - 8. I jan/feb i år hadde kommunen flom. Den overordnede kriseberedskapsplanen er oppdatert etter dette. Kommunen er generelt mer bevisste på klimaproblematikken. Fosnes kommune, Informasjonsmedarbeider 1. Ja 2. Brann og vann 3. Ja 4. Veldig grei 5. Kjenner til, har den liggende, teknisk avd. bruker den mest 6. Nei 7. Jobber gj. ISO-sertifisering, har gjort tiltak innen energi 8. Ja, vi vil ta med dette i fremtiden, særlig i forhold til beredskap og strømnett Frosta kommune, Teknisk avdeling 1. Ja, sist i 2001. Revideres 2007 etter planen. 3. Har benyttet veilederen til DSB med suppleringer etter behov fra fylkesmannen i N-T. 4. Positiv. Relativ enkel innføring selv for "nybegynnere". 5. Leste den da den var ny. 6. Nei. Vår siste ROS for "hele kommunen" ble utført før 2003 før ROS Trøndelag forelå (2001) 7. Se pkt 6. Uavhengig av ROS-Trøndelag 2003 inneholder vår ROS-analyse tiltak rettet mot ekstremvær. Likeledes planlegges for 2007 øvelse i kriseledelse i samarbeid med fylkesmannen hvor kommunen har foreslått ekstremvær som "tema" for øvelsen. 8. Med forbehold om at det lokalpolitiske nivået er i stand/har vilje til å ta dette på alvor, blir tiltak/mål mv selvsagt vurdert og evt. vedtatt ved revisjon av ROS og andre aktuelle/berørte planer. Holde plan for kriseledelse og beslektede planer à jour og gjennomføre hyppigere øvelser innen kriseledelse slik at beredskapen blir relativt sett hevet.

XVIII

Grong kommune, Plan Vi har en ROS-analyse siden 1999 - 2000. Denne omfatter kraftforsyning, transportulykker, vannforsyning og naturkatastrofer (flom, ras, orkan). Har ingen erfaring med veilederen for ROS analyser. Kjenner ikke særlig til ROS-analysen for Trøndelag fra 2003. Har planer om å ta en ny gjennomgang/ oppdatering av vår ROS-analyse Høylandet kommune, Rådmannskontoret 1. Ja, fornyet i 2007 2. De fleste områder i kommunen, bla. vær, ulykker og strøm 3. Ja til dels 4. Et hjelpemiddel 5. Husker den 6. Ikke brukt den 7. - 8. Vi er forberedt på at det kan komme flom i deler av kommunen. Det samme gjelder kvikkleire, her foretar vi grunnboringer for nærmere undersøkelser. Pga. flom- og kvikkleirefare har kommunen satt strengere byggekrav i usikre områder. Inderøy kommune, Administrasjon 1. Ja 2. samfunnsanalyse, infrastruktur; strøm, vann og kommunal org. 3. Ja 4. Enkel og grei 5. Ja 6. Ja, delvis 7. Planverk: vurderes ifb. med den enkelte plan Evt. annet: Helse- og sosialmessig beredskap (beredskapskoordinator) Leksvik kommune, Plan 1. I Leksvik kommune har vi ikke gjennomført noen samlet ROS-analyse. 2. I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for et industriområde er det gjennomført en ROS- analyse som inneholder en vurdering av rasutsatt område opp mot utbyggingsformål. 3. Veilederen er lite brukt. 4. - 5. Jeg kjenner ikke denne. 6. - 7. Kommunen har generelt fokus på mulige naturkatastrofer. I denne sammenheng er NVE's rapport om potensielle kvikkleireområder sentral. Kommunen følger også opp forbygningsproblematikk med hensyn på sjø og vassdrag i samarbeid med NVE. Temaet er også en del av kommunens drift av vann- og avløpssystemer og blir vurdert ved arealplanlegging. (Sjekkliste) 8. Virkningen av klimaendringer vil sette fokus på forholdet til vannstand i vassdrag og sjø, vindbelastning på bygninger m.v., men kommunen har enda ikke utarbeidd noen plan for hvordan dette skal ivaretas. Levanger kommune, Informasjonsmedarbeider 1. Ja 2. Grovanalyse for hele kommunen, samt delelementer i våre sektorplaner. 3. Denne er kjent og til dels brukt. I all hovedsak ja.

XIX

4. Meget bra produkt. 5. Ja 6. Denne vil bli hensynstatt ved revidering av eksisterende planer, samt i utarbeidelse av nye. 7. Planens tilrådninger og konklusjoner vil bli tillagt vekt i rulleringen av hele vårt planverk. 8. Vi må bli enda bedre i arbeidet med ROS-analysene. Lierne kommune, Rådmannskontoret 1. Ja (siste gang vedtatt av kommunestyret 19.09.02) 2. ROS-analyse for hele kommunen. 3. Ja 4. Nyttig 5. Ja 6. Nei, vi har ikke revidert vår etter ROS Trøndelag, men den vil bli brukt ved neste revidering, senest 2008. 7. Primært på info.siden lokalt. Vil sikkert komme også innenfor planverk, arealplanlegging, m.m. 8. Nå ligger Lierne kommune på "vann-skillet", slik at flomsannsynligheten av større omfang er liten. Men endringene VIL sikkert påvirke neste ROS-analyse, da selv små bekker/elver, kan skape problemer slik klimaet har utviklet seg. Meråker kommune, Administrasjon 1. Ja 2. Generell + 2-3 uønskede hendelser 3. Ja 4. Grei hjelp, FM hjalp oss også 5. Nei 6. - 7. - 8. Kommunen hadde en øvelse i fjor i samarbeid med FM og Sivilforsvaret i forbindelse med kriseledelse. Vi skal også ha en øvelse i år der vi tester aggregatene. Deler av kommunen ligger i en dal der det er rasfare, men vi mener vi har gjort det vi kan når det gjelder dette. Mosvik kommune, Rådmannskontoret 1. Ja 2. Ras, flom, trafikkskade, strøm 3. Ja 4. Grei å bruke, god hjelp 5. Ja, har lest den 6. Nei, våre ROS-analyser er laget før denne 7. Vi har ikke så mange steder i kommunen med så stor risiko, vi er ikke utsatt for flom. Men vi har rassikringsplaner og møter angående energiforsyning og strømtilgang, og mer planer angående dette. 8. - Namdalseid kommune, Rådmannskontoret 1. Ja 2. Risiko og sårbarhet i forhold til kommunens ansvarsområder i lokalsamfunnet, sist revidert i 2006. ROS-analyser er ellers knesatt for all kommunal planlegging gjennom kommuneplan. Både ROS-analysen og kommunens beredskapsplaner er elektroniske og finnes på kommunens intranettsider. Det er lagt opp koblinger mellom ROS-analysen og beredskapsplanene, samt tiltakskort/aksjonsplaner for de ulike hendelser. 3. Ja 4. OK

XX

5. Ja 6. Nei, vi har brukt selvstendige vurderinger basert på prosess med samarbeidspartnere lokalt og regionalt. 7. - Planverk. Kriseplan revidert 2006 - Overvåking. Jfr ovenfor - Arealplanlegging ROS obligatorisk. Sjekkliste fra FMNT brukes - Kartverk (faresoner, flom, vind, dambrudd). Risikokart for leirskred utarbeidet. Økt beredskap egne damanlegg - Vann & avløp. Større krav til helhetlig planlegging - Tilsyn & vedlikehold. Av hva da??????? - Flomforebyggende tiltak. Registrert utsatte områder. Påpekt overfor NVE, men liten respons - Informasjon. Gjennom lokale infomedier 8. Videreutvikle arbeidet under pkt 1, 2 og 7. Namdalseid kommune har i sin beredskapsplan utarbeidet tiltakskort/aksjonsplaner for ekstremvær, ras, flom og oversvømmelser. ROS-analysen og kommunens beredskapsplan skal evalueres og revideres i forbindelse med utarbeidelse av budsjett/Økonomiplan hvert år. I den forbindelse vil evt nye momenter bli innarbeidet. Namsos kommune, Rådmannskontoret 1. Følgende ROS-analyser er gjennomført: - Klinga bo- og servicesenter 1997. Forebyggende tiltak gjennomført. - ROS brannvern 1998. - ROS kraftforsyning 1998. - ROS informasjonssikkerhet - ROS årtusenskifteproblematikk elektronisk apparatur 1999 2. Ref pkt. 1. Begrensningene ligger i at de er noe gamle. - ROS analyser gjennomført i 2004-2005 på alle 21 tjenestesteder på uønskede hendelser generelt for hvert sted. Begrensningene spesielt i forhold til kraftforsyning hvor anaysen ikke 3. Ja. 4. Gode. Den er systematisk og bidrar til å sortere tiltak. 5. Ja 6. Ref. pkt 7 7. - Planverk Ja - Overvåking Nei - Arealplanlegging Ja I kommuneplan/kommuneplanens areal med krav om grunnundersøkelser før tiltak i grunnen iverksettes. Det er basert på kvikkleirekart. Alle reguleringsplaner i disse områder har bestemmelser om forutgående grunnundersøkelser før bygging tillates. 8. Namsos kommune vil i tiden fremover (2-4 år) prioritere arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap (herunder da ROS-analyser). I årsberetning for Namsos 2006 er temaet samfunnssikkerhet gitt et eget kapittel, og vil ha det for fremtiden. Bakgrunnen er årlig å orientere kommunestyret som kommunens øverste organ om status i forhold til dette arbeidet. I arbeidet med Handlingsplan/økonomiplan for perioden 2008-11 som starter i mai/juni 2007 vil bl.a. dette være tema. Overhalla kommune, Informasjonsmedarbeider 1. Ja 2. Det er en ROS-analyse sett opp mot helse og sosial beredskapsplan. 3. vet ikke hvilken veileder vi har brukt. Kommuneoverlege Per Tvete kan sikkert gi deg opplysninger om det 4. 5. Nei. Jeg har ikke leste den, men det har helt sikkert han som organiserte og skrev vår plan i midtre Namdal (Per Tvete)

XXI

6. 7. 8. Dette blir fulgt opp av teknisk avdeling og årlig evaluert, ledet av teknisk sjef Stig Moum Røyrvik kommune, Rådmannskontoret 1. Ja 2. Vi har 3-4 ROS innen ulike områder 3. Ja 4. God 5. Ja 6. Bruker den som bakgrunnsmateriale 7. - 8. Vurderer å kjøre nye ROS-analyser fra høsten av der dette inkluderes. Snåsa kommune, Rådmannskontoret 1. Ja 2. Vi brukte malen fra daværende DSB. Se under. 3. Ja 4. Brukbare, svært godt å ha. Tar nok ikke opp i seg nye trusler raskt nok knytte til ekstremvær og sårbarhet i forhold til livsviktig infrastruktur. IKT-området er etter hvert svært vesentlig for offentlige funksjoner, og driftsavbrudd er en potensiell og betydelig risiko for mange områder, ikke minst omdømmemessig. 5. Kjenner til dekker noenlunde. Sammendraget på 32 sider ble kjapt gjennomgått 6. Vi skal rullere på nytt i 2008 (etter at nytt kommunestyre er på plass). Relevant informasjon vil da bli innlemmet. 7. Hittil kun husdyrsykdommer. Se ellers svar på 6. 8. Først og fremst ved å oppdatere egne analyser fra 1999 og 2003, samt ved å legge til grunn nye erfaringer med langvarig strømbrudd/kommunikasjonsbrudd. Vi har trolig få problemer knyttet til ras, flom og oversvømmelse. Steinkjær kommune, Personal 1. Ja 2. - bortfall av vann - gasslekkasjer/gasseksplosjoner - forurensing av vassdrag - isgang/ispropp i Ogna - sterkt snøfall - kvikkleireras/grunnbrudd - brann - strømbrudd 3. Ja 4. Ja 5. Ja 6. Nei - vår ROS-analyse er utarbeidet før den tid 7. - 8. Gjennomgå ROS-analyse på nytt. Stjørdal kommune, Rådgiver 1. Ja. 2. Stjørdal kommune har i 2000 utarbeidet ROS-analyse for 4 områder. Disse ROS-analysene ble ajourført i 2006. Dette gjelder områdene: Kommunikasjon/forsyning, Næringsulykker, Forurensning, Ulykker og katastrofer. I tillegg er det utarbeidet ROS-analyse for område Andre hendelser.

XXII

3. Ja. 4. Ikke avdekket noen vesentlige svakheter/mangler. 5. Nei 6. Nei 7. Fylkesmannen i Nord-Tr.lag har pålagt kommunene i Nord-Trøndelag om å vurdere fare for ras(kvikkleire) naturkatastrofer ved behandling av reguleringsplaner. 8. Økt fokus for dette i all arealplanlegging. Verdal kommune, Rådmannskontoret 1. Ja 2. De har ROS-analyser innen leirskred og ras, samt for vannverk og trafikkulykker. De var de første i Norge som tok i bruk digitale flomverkskart og har fullstendig oversikt over kvikkleireområdene i kommunen siden denne problematikken er stpr her. 3. Ja 4. Den er fin i det praktiske arbeidet 5. Ja, kjenner til den men har ikke lest den 6. Bruker den som bakgrunnsmateriale i fht ras og flom, siden Verdal er i den særstilling her 7. Tiltak for ras og flom. Kommunen utsatt for flom i fjor og fikk prøvd ut beredskapssystemet, det funket bra. 8. Kommunen vil være mer oppmerksomme på ekstremvær. Verran kommune, Rådmannskontoret 1. Ja 2. Ras, flom, forurensning, kjemikalietransport gjennom kommunen 3. Ja 4. Veldig bra 5. Nei, men plansiden vet nok om den 6. - 7. - 8. Kommunen har begynt å jobbe med denne problematikken og tar hensyn til det. Vi hadde bla. en stor flom i fjor i jan/feb, og erfaringer fra denne flommen tar vi med i nye planer. Vikna kommune, Teknisk avdeling 1. Ja 2. Laget for 5 år siden, omhandler alle tema 3. Ja 4. Den er fin 5. Kjenner til den 6. Vi laget våre ROS-analyser før denne kom 7. - 8. Kommunen gikk nøye gjennom alle scenarier da vi utarbeidet ROS-analysen, og konkluderte med at det ikke er noen risiko for flom eller ras i kommunen, så vi vil ikke se spesielt nærmere på dette i fremtiden.