Helsefremmende arbeid

Hanne ErnstsenElin WilhelmsenAnne-Gro Årmo

HELSEFREMMENDE ARBEID

VG3Tannhelsesekretær

Fellesspråklig utgave

Innhold

Kapittel 1 Tennene og munnhulens anatomi og fysiologi side 4

Kapittel 2 Sykdom i tenner og munnhule side 40

Kapittel 3 Helsefremmende og forebyggende arbeid side 92

Kapittel 4 Farmakologi side 128

Kapittel 5 Smittevern side 152

Kapittel 6 Trygg arbeidsplass side 194

Kapittel 7 Førstehjelp side 218

3

Forord

Kapittel 1

Kompetansemål:

• Elevene skal kunne gjøre rede for tennenes og munnhulens anatomi og fysiologi.

Når du har lest dette kapitlet, skal du ha kunnskap om:

• Tennenes oppbygging, funksjon, vitenskapelige navn og betegnelser knyttet til anatomi og systematisering.

• Munnhulens anatomi og tennenes festeapparat.

• Underkjevens, overkjevens og kjeveleddets oppbygging og funksjon.

• Spyttkjertlenes plassering og spyttets funksjon.

Tennene og munnhulens anatomi og fysiologi


6


7

Tannhelsetjenesten har et eget fagspråk, terminologi, slik mange an-dre yrkesgrupper har. En stor del av dette fagspråket er knyttet opp mot anatomi, og i dette kapitlet vil du bli kjent med mange av disse ordene. Ett av dem er odontologi, læren om tennene og tannsykdom-mer. Det latinske ordet dens eller det greske odous betyr tann. Ordene dental og odontologi forteller oss at de har noe med tenner å gjøre.

Case 1Tenk deg at du arbeider som tannhelsesekretær på en tannkli-nikk. Neste pasient er Tobias på 11 år. Han kommer sammen med foreldrene sine for å få undersøkt sin tann- og munnhelse. Det er ditt ansvar å ta røntgenbilder av guttens tenner. Tobias har blandet tannsett og tannlegen ber deg om å få med anleggene for 17, 27, 37 og 47 på bildene. Tannlegen forteller deg etterpå at Tobias har agnesi av to premolarer i maxilla og karies okklusalt i overkjevens venstre molar. Dype fissurer kan være en del av årsaken til dette. • Hva snakker tannlegen om?

TenneneMunnen er inngangsporten til fordøyelsessystemet og tennenes oppgave er å bite, tygge og knuse maten i mindre biter slik at den blir lettere å fordøye. Tennene har forskjellig oppbygging og utse-ende avhengig av hvor i munnen de står og hvilken funksjon de har. De er formet og plassert i forhold til hverandre for at de skal ha best mulig funksjon. Fortennene har en skarp skjærekant som er godt egnet til å bite med (for eksempel eple), hjørnetennene er sterke og formet slik at de kan rive stykker av mat (for eksempel kjøtt) og jekslene har store tyggeflater med tyggeknuter for å kunneknuse eller mose maten.

Tennene har også betydning for tale, utseende, muskulatur og kje-veledd. Hvis vi mangler noen eller de er plassert skjevt, kan det føre til utydelig tale eller belastning på kjeveleddet, som igjen kan gi smerter og følgesykdommer. Defekter, misfarginger eller skjevhe-ter kan også ha en psykologisk virkning og av og til føre til sosiale hemminger.

Tennenes oppbyggingTennene består av krone, den delen av tennene vi kan se i munnhu-len, og rot, den delen av tennene som normalt ligger under tann-kjøttet og er festet til kjevebeinet.

En tann består hovedsakelig av tannbein (dentin). Den delen av dentinet som utgjør tennenes krone er dekt med emalje, mens den delen som utgjør tennenes rot er dekket med sement. Dentin, emal-je og sement er hardt vev i likhet med beinvev som vi finner i deandre knoklene i kroppen.

Overgangen mellom krone og rot kaller vi tannhals. På tannhalsen bukter en fure eller linje seg rundt hele tannen. Dette er emalje– sementgrensen, der emalje og sement møtes, og kalles cervikallin-jen. Rundt tannhalsen er tennene omsluttet med tannkjøtt, gingiva.

PulpaMidt inne i tanna finner vi et hulrom som inneholder bindevevmed celler, blodkar og nervevev. Dette utgjør det vi kaller pulpavev eller pulpa. Hulrommet er ikke helt ulik tannas ytre form. I tannas krone finner vi kronepulpakammeret med forhøyninger, pulpahorn, som strekker seg mot tyggeknutene i jekslene og forhøyninger i skjærekanten på fortennene. Hulrommet i roten, rotkanalen, mun-ner ut gjennom en åpning ved rotspissen. Åpningen til pulpa er noe smalere enn rotkanalen for øvrig. I tillegg deler gjerne rotkanalen seg opp i mindre kanaler mot rotspissen, og det kan oppstå sideka-naler langs rotkanalen.

Pulpa tilfører næring til tanna og til de cellene som danner bein, odontoblaster. Odontoblaster danner dentin både under tanndan-nelse (primær dentin) og etter at en tann er ferdig utviklet (sekun-dær dentin). Dette fører til at kronepulpakammeret og rotkanalen er stor hos yngre mennesker, og blir gradvis mindre med årene og kanskje også helt gjentettet (obliterert) hos eldre mennesker. Odon-toblaster kan også produsere mer dentin for å beskytte pulpa der-som det er fare for skadelige påvirkninger (reparasjonsdentin).

Det er mange vanskelige ord og faguttrykk i de to første kapitlene, både norske og la-tinske. Men når du studerer bildene og tegningene, vil du etter hvert lære deg ordene og huske dem.

HF 1.3


8


9

RotRøttene er plassert i fordypninger, alveoler, i overkjeve- og under-kjevebeinet og er festet med rothinnefibre. Røttene er tykkest iovergangen mellom emalje og sement, og smalner jevnt ned mot rotspissen. Rotspissen, apex, er det punktet på røttene som er lengst unna kronen. Åpningen til pulpa på rotspissen hvor pulpas blodkar og nervene har inn- og utgang kalles foramen apicale.

Tennene har en eller flere røtter. Delingspunktet mellom røt-tene (under kronen og tannhalsen) kaller vi furkatur, bifurkatur for tenner med to røtter og trifurkatur for tenner med tre røtter. Har tennene flere røtter kalles delen mellom emalje-sementgrensen ogfurkasjonstedet rotsokkel.

EmaljeNår vi er helt små er tennene et mykt vev som langsomt tar til seg ulike mineraler og mineraliseres. Emaljedelen av en tann tar til seg mye mineraler og blir til det hardeste vevet i menneskekroppen. Mineralene i emaljen, kalsium og fosfat, er bundet til hverandre i en krystallform vi kaller hydroksylapatitt, Ca

10(PO

4)

6(OH

2).

DentinDentin utgjør hoveddelen av tanna og inneholder mindre minera-ler og er mindre kompakt enn emalje. Det inneholder millioner av tynne dentinkanaler (dentintubuli) som strekker seg fra pulpa og ut til emaljen. Gjennom disse kanalene foregår væsketransport fra pulpa og ut til dentinet. I noen av kanalene nærmest pulpa kan vi finne nervetråder og celleutløpere fra odontoblaster (beinbyggendeceller) som er årsaken til at vi er følsomme for en del påvirkninger hvis emaljen ikke er inntakt. Da kan vi for eksempel kjenne ising når vi drikker eller spiser noe kaldt.

Sement Tennenes rot/røtter er dekket av et hardt vev som kalles sement. Se-mentlaget er tynnest ved tannhalsen og tykkest ved rotspissen. Det ytterste laget lengst nede på roten og mellom røttene på jekslene inneholder levende celler. Sementens funksjon er å beskytte roten og å gi feste til kjevebeinet.

Furkatur = delingspunkt mel-

lom tennenes røtter HF 1.4

Dentin

Emalje

Pulpa

1.6

SementMineralutfelling

1.7

MineralinntfellingMineralutfelling

1.7

Mineralinntfelling

HF 1.4


10


11

Tennenes støttevev — periodontiet

Hvordan holdes tennene på plass i kjeven? For å kunne svare på det må vi se nærmere på de ulike typer vev vi finner rundt tennene,særlig rundt røttene. Området rundt røttene kaller vi periodontiet eller tennenes støttevev. Periodonti betyr omkring tanna (Peri-: om-kring/rundt /nær/ i tilknytning til).Periodontiet omfatter:

• den delen av kjevebeinet hvor tennene er plassert, alveolært bein (processus alveolaris)

• rotsement• rothinne• gingiva (tannkjøtt)

Tennene er festet i hulrom i kjevebeinet, alveoler. Kjevebeinet er kompakt nærmest tennene. På røntgenbilder ser vi dette som en lys stripe langs hele alveolen (lamina dura). I midten ser kjevebeinet svampaktig ut. Vi kaller det spongiøst bein.

Spalten mellom sementen og det alveolære beinet kalles rothinnen og består av millioner av fibre, nerver og blodkar. Fibrene er festeti rotsementen med den ene enden og i kjevebeinet med den andre enden. Tennene er altså ikke vokst fast i kjevebeinet, så derfor har de en viss «støtdemping» i alveolen når vi tygger. Hvis du rikker på en tann kan du kjenne antydning til bevegelse. Barn som skal miste melketenner rikker på tennene for at de skal løsne og da rives fibrene av.

Tannkjøttet, gingiva, er den delen av munnslimhinnen som ligger omkring tennene for at de skal tåle den belastningen de er utsatt for når vi spiser mat, og det beskytter det underliggende vevet mot infeksjoner. Gingiva bukter seg rundt hver tann og fyller mellom-rommet mellom tennene opp til kontaktpunktet som pyramide-formede forhøyninger. Disse kaller vi interdentalpapiller eller tann-kjøttspapiller.

Den delen av slimhinnen som er festet til kjevebeinet er gingiva og den delen som er festet til tennene er marginal gingiva. Munnslim-hinnen, muccosa, er ikke festet til kjevebeinet. Overgangen fra gin-giva til munnslimhinnen kalles den mucco-gingivale grense. Om du ser i et speil, tar tak i underleppen og bretter den nedover kan du se dette skillet.

Frisk gingiva er vanligvis lys rosa, men kan inneholde pigmente-ringer. Gingiva består av bindevev dekket med epitel. I bindevevet finner vi bindevevsfibre som har som oppgave å holde vevet festettil underlaget. Noen av disse fibrene gir frisk gingiva et nuppeteutseende, nesten som appelsinskall.


12


13

Den delen av tannkjøttet som er i kontakt med emaljen, overgan-gen mellom tann og tannkjøtt (den dento-gingivale region), er ikke festet til tannhalsen på samme måte som den øvrige marginale gin-giva, men danner en spalte eller lomme som er dekket med kon-taktepitel, den kliniske tannkjøttlommen. Dette epitelet bidrar til at gingiva nærmest klistrer seg til tannemaljen som sugekopper og skaper et visst feste. Prøv å ta litt tanntråd forsiktig mellom tennene og litt opp under tannkjøttet. I et speil kan du se hvor langt under gingiva du kommer. Når du tar bort tanntråden, vil gingiva feste seg igjen. Ved infeksjoner mister gingiva denne egenskapen.

Oppgaver 1 Tegn et tverrsnitt av en tann og dets støttevev. Skriv navn på de ulike

strukturene. 2 Beskriv oppbyggingen av emalje, dentin og sement. 3 Forklar hva pulpa er og hvilken funksjon dette vevet har 4 Hvilke vev regner vi som tennenes støttevev? 5 Beskriv gingiva. 6 Hva mener vi med den kliniske tannkjøttslommen?

Tannsett

Hos mennesker dannes det normalt to tannsett, melketannsettet, eller det temporære/midlertidige tannsettet og det permanente tannsettet.

Det temporære tannsettetDet temporære tannsettet dannes allerede på fosterstadiet, men den første tannen kommer ikke til syne i munnen før i ca. 6 – 9 måne-ders alder. Dette varierer fra barn til barn. De fleste barn har fått allemelketennene de skal ha i 2 ½ - 3 års alder.

Et fullstendig melketannsett teller 20 tenner totalt; 10 i over-kjeven og 10 i underkjeven. Hver side av midtlinjen, både i under-kjeven og i overkjeven utgjør en kvadrant. Kvadrantene har da fem melketenner på hver side av midtlinjen.

• to fortenner (incisiver, en sentral og en lateral) • én hjørnetann • to små jeksler (melkemolarer)

Supragingivaltannsten

HF 1.13 B

Supragingivaltannsten

Subgingivaltannsten


14


15

De temporære tennene felles fra 5–12 års alderen, og når vi er 5–6 år får vi de første permanente tennene. Det betyr at fra vi er ca.. fem år og fram til ca.. 12 år har både temporære og permanente tenner, noe vi kaller et blandingstannsett.

Det permanente tannsettetDet permanente tannsettet består normalt av 32 tenner; 16 i over-kjeven og 16 i underkjeven. I hver kvadrant kan vi da telle åtte tenner.

• to fortenner (incisiver, en sentral og en lateral) • én hjørnetann (dens ca.ninus)• to små jeksler (1. premolarer og 2. premolar) • tre større jeksler (1. molarer, 2. molar og 3. molar)

Nomenklatur I vår arbeidshverdag har vi behov for en enkel måte å benevne ten-nene på og som er slik at det er helt klart hvilken tann det er snakk om. I Norge bruker vi for det meste to systemer; FDI – systemet og Haderupsystemet.

• FDI – systemet er et system hvor hver tann er angitt med to tall. Det første tallet angir hvilken kvadrant tannen er plas-sert (1–4) og det siste tallet angir hvilken plass tannen har i rekkefølge fra kroppens midtlinje sett forfra. De to tallene benevnes hver for seg slik at en hjørnetann på en pasients venstre side i overkjeven, 23, utales to tre.

I melketannsettet benevnes kvadrantene fra 5–8).• Haderupsystemet er et fortegnsystem hvor + angir tennene

i overkjeven og – (minus) angir tennene i underkjeven. Alle tennene benevnes med tall fra 1 – 8 (permanente tenner) fra midtlinjen og bakover. Når vi benevner tenner på pasientens høyre side, står fortegnet + eller – etter tallet og når vi be-nevner tenner på pasientens venstre side, står fortegner foran tallet. Vi kan godt tenke oss at vi setter fortegnene i midten. Siden vi leser fra venstre mot høyre og ser pasienten forfra, leser vi for eksempel 1.premolar i overkjevens høyre side som 4+ og 1. premolar i overkjevens venstre side som +4.

I melketannsettet setter vi en 0 (null) foran tennenes num-mer.

Tannkronenes flaterEn tannkrone har flere flater og flatene har ulike navn. Tannkronentil molarer og premolarer har fem flater, fire i omkrets og en tyg-geflate. Tannkronen til incisiver og hjørnetenner har fire flater iomkrets og en skjærekant.

1.14

1.19

a

d e f g

b c


16


17

• Incisalkanten er incisivenes skjærekant.• Okklusalflaten er molarene og premolarenes tyggeflate.• Bucca.lflaten er den flaten som vender mot kinnet (bucca.).

Gjelder tenner i både under- og overkjeve. • Lingualflaten er den flaten som vender mot tungen (lingua).

Dette gjelder tennene i underkjeven.• Palatinalflaten er den flaten som vender mot ganen (palati-

num). Dette gjelder tennene i overkjeven.• Mesialflaten er den flaten som vender framover i munnen mot

midtlinjen. Gjelder tenner i både under- og overkjeve.• Distalflaten er den flaten som vender bakover i munnen fra

midtlinjen. Gjelder tenner i både under- og overkjeve.Mesial og distalflaten vender mot hverandre. Vi sier da at dette erapproksimalflater.

Vi kan også bruke disse betegnelsene:• Facialflate er flaten som vender ut mot ansiktet (facies).• Oralflate er flaten som vender mot munnhulen.• Labialflate er flaten som vender mot leppene (labium).

MorfologiMorfologi handler om tennenes utseende. Tennene er forskjellige, men har også en del felles trekk.

Kronens utseende Tennenes krone er ikke jevn, men består av mange inn- og utbuk-ninger som har egne navn.

Utbukninger (konvekse strukturer):• Tyggeknuter – cusp eller cuspis Disse finner vi på molarenes og premolarenes okklusalflater

og på hjørnetennenes incisalkant.• Knute – tuberculum• Listeformet utbukning (kam) – crista eller randcrista

• Belte – cinglum. Disse utgjør kronenes cervicale parti. • Knopp – mammelom. Utbukninger på nylig frambrutte inci-

siver. Disse slites bort relativt raskt etter frambrudd.

Innbukninger (konkave strukturer):• Grop – fossa.• Grop som er trang i bunnen (blindt hull) – foramen coecum

(utales søkum).U-formede furer – sulci • V-formede furer – fissurer. Ofte er okklusalflatens fissurer

trange og dype.

Tennenes utseende

• Det permanente tannsettet

1.19

1.21

HF side 9


18


19

Overkjevens tenner

Krone Røtter Andre særtrekk

De permanente incisiver

• Tilnærmet rett inci-salkant

• Spadeformet med en grop og blindt hull på baksiden

• En• Tilnærmet rund i

tverrsnitt

• Lateralen er mindre og slankere enn sentralen

De permanente hjørnetenner

• V-formet incisal-kant

• En• Oval i tverrsnitt

• Den lengste av alle tennene

1. premolar • Okklusalflate• To cusper, én stor

buccal og én min-dre lingual

• En hovedfure som skiller cuspene

• En (oval i tverr-snitt) eller to tynne røtter (en buccal og én palatinal)



• En hovedfure som skiller cuspene (noe H-formet fure-system)

• Som regel bare en• Oval i tverrsnitt

• Litt mindre en 1. premolar

1. molar • Okklusalflate• Som regel fire

cusper, en i hvert hjørne

• K- formet furesys-tem

• Som regel tre kraf-tige røtter, én pala-tinal og to buccale

• Den mesio-buccale roten kan ofte ha to rotkanaler.

• Den største tanna i tannsettet

• Kan ha en ekstra knute (tuberculum) og et blindt hull – foramen coecum på palatinalflaten

2. molar • Okklusalflate• Sett ovenfra kan

formen enten være firkantet (4 cusper),trekantet (3 cusper) eller oval (3 cusper sim ligger på linje)

• Ofte tallrike og uregelmessige furer

• Tre røtter (én pala-tinal og to buccale), slankere enn for 1. molar

• Ofte korte og sam-menvokste røtter.

3. molar • Okklusalflate• Kan ligne 1.- el-

ler 2. molar, men kan også ha andre former

• Ofte tallrike og uregelmessige furer

• Antall røtter og rotkanaler varierer

• Ofte korte og sam-menvokste røtter

• Den minste av mo-larene

• Varierer mye i form • Ofte er ikke tannen

anlagt

Underkjevens tenner

Krone Røtter Annet

De permanente incisiver

• Tilnærmet rette incisalkanter

• Meiselformet

• En• Ovale i tverrsnitt

• Slankere og rettere enn i overkjeven

De permanente hjørnetenner

• V-formet incisal-kant


• Slankere og kortere enn i overkjeven



• U – formet fure rundt den bukkale cusp


2. premolar • Okklusalflate• 2 eller tre cusper• H- formet furesys-

tem med en ekstra fure dersom tannen har tre cusper


• Større enn 1. pre-molar

1. molar • Okklusalflatev Fem cusper, tre

buccale og to lin-guale

• Et komplisert furesystem som kan likne på to Y-er.

• to røtter, én mesial og én distal rot.

• Den mesiale roten har som regel to pulpakanaler, en lingual og en buccal. Denne ro-ten kan også være delt i to.

• Et blindt hull - foramen coecum på buccalsiden

2. molar • Okklusalflate• Fire cusper• Hovedfuren har

tilnærmet korsform mellom cuspene

• To røtter, én mesial og én distal rot.

• Røttene kan være sammenvokste

3.molar • Okklusalflate• Kan ligne 1.- el-

ler 2. molar, men kan også ha andre former med alt fra 3 - 8 cusper

• Atypisk furesystem

• To, én mesial og én distal

• Ofte korte og sam-menvokste røtter

• Den minste av mo-larene

• Varierer mye i form • Ofte er ikke tannen

anlagt


20


21

• Det temporære tannsettetMelketennene er hvitere (blåhvite), har tynnere emalje og er glattere på overflaten enn de permanente tennene. De temporære incisiverog hjørnetenner er stort sett miniatyrer av tilsvarende permanente tenner. Andre melkemolar kan likne på første permanente molar i tilsvarende kjevehalvdel, bare mindre. Første melkemolar kan likne på en mellomting av en premolar og molar. Melkemolarene har tre røtter i overkjeven og to i underkjeven.

Oppgaver 7 Hvilke tenner finner vi i melketannsettet? 8 Hvilke tenner finner vi i det permanente tannsettet? 9 Når er det gjennomsnittlige frambruddstidspunktet for 1. molar og for

2. molar? 10 Forklar FDI systemet. Tegn alle tennene, sett ovenfra, i rekkefølge og

sett navn på hver tann i henhold til FDI systemet.

11 Navngi tannkronens 5 flater. Bruk tegningen fra forrige oppgave. Farge-legg flatene i forskjellige farger på alle tennene.

12 Hva er forskjellen på en incisalkant og en okklusalflate? 13 Hva er en fissur og hva er en cusp? 14 Hvor mange røtter har 1. molar i overkjeven og en 1. molar i underkjeven?

Munnhulens anatomi og fysiologi

I munnhulen, cavum oris, starter fordøyelsessystemet vårt. Munn-hulen har mange viktige funksjoner. Vi bruker munnen når vi snak-ker, spiser, smaker, føler og vi kan puste gjennom munnen. Har du tenkt over hvor mye munnen og tennene betyr for deg? Hvordan tror du smerter, defekter, misfarginger eller funksjonsvikt i tenner og munnhule vil kunne påvirke din helse?

• Tobias på ti år har fått et lite sår på innsiden av leppene. Det gjør vondt når han snakker, spiser og pusser tennene.

• Lille Emma er 5 år og går i barnehagen. For en tid tilbake siden slo hun seg i munnen i et fall på akebrett. En tann i overkjeven er i etterkant blitt grålig på farge. De andre barna lurer på hvorfor hun har «en slik tann«.

• Emmanuel er 12 år. Han har et overbitt og mellomrom mellom fortennene. Selv er han liten av vekst og de permanente tennene virker svært store i den lille barnemunnen.

• Sara er 16 år. Emaljen på tennene hennes utviklet seg ikke nor-malt da hun var liten, og tennene har nå flekker og ujevnheter.

HF side 7


22


23

Munnhulen består av en ytre del og en indre del. Den ytre munn-hulen er den delen som befinner seg utenfor tannrekken og innen-for leppene. Den indre munnhulen, den egentlige munnhulen, er den delen som befinner seg på innsiden av tannrekken og bakovermot åpningen til svelget (pharynx). Ganen (palatum) er munnhu-lens tak med en fremre hard del og en bakre bløt del som ender i en tapp, drøvelen – uvula. I ganens midtlinje, rett bak fortennene, ligger en slimhinneforhøyning (papilla incisiva). Munngulvet dek-kes av tungen (lingua) og i sidene har vi kinn (buccae).

Hele munnhulen er dekket av slimhinne, mucosa. Deler av den-ne slimhinnen, blant annet den harde delen av ganen, består av ekstra forhornet epitelvev (keratinisert vev) som gjør den ekstra motstandsdyktig mot de belastningene som oppstår når vi spiser og tygger. Keratin er et ekstra sterkt protein som vi også finner ihår og negler.

Ikke-keratinisert slimhinne finner vi i kinnene, den myke gane,leppene, under tungen og i munngulvet. Denne slimhinnen er mer tøyelig for at munnen skal bevege seg, for eksempel når vi snakker og tygger.

Bretter du leppene utover vil du se leppebånd både i overkjeven og i underkjeven. Leppebåndene kalles frenulum og skal holde lep-pene inn til kjevene.

• Frenulum labii superioris – øvre leppebånd• Frenulum labii inferioris – nedre leppebånd

I tillegg har vi flere mindre bånd langs tannrekkene, både i over-kjeven og i underkjeven. Disse kalles sideligamenter. Hvis leppebån-dene og sideligamentene er stramme kan de være til hinder for å få godt feste til proteser.

En glippe eller et mellomrom mellom tennene kalles diastema og er ikke uvanlig. Det kan skyldes flere forhold, blant annet at leppe-båndet er stort og festet fremst i ganen (ligger mellom fortennene).

Spyttkjertlenes oppbygging, plassering og funksjonHar du tenkt over hvor spytt kommer fra og hvorfor vi trenger det?

Vi har tre par store spyttkjertler som alle er plassert i tilknytning til munnhulen. Plasseringen gir opphav til navnene deres. I tillegg til de seks store spyttkjertlene har vi et utall små spyttkjertler i munnens slimhinner. Saliv (spytt) som produseres i spyttkjertlene ledes til munnhulen gjennom ganger som kan sees og som kjennes som små knopper.


24


25

Navn Plassering Utførsel

Glandula parotis I kinnet, rett foran øret I kinnet ved 2. molar – ytre munnhule

Glandula submandibularis Under underkjeven Ved tungebåndet – indre munnhule

Glandula sublingualis Under tungen Ved tungebåndet – indre munnhule

Vi produserer ca. 0,7–1,5 liter saliv hver dag. Ca.. 40 % av det daglige volumet er stimulert saliva som produseres under måltider, resten er hvilesaliva. Det mukøse, seige, saliva sørger blant annet for at maten mykner slik at den blir lett å svelge. Det serøse, vannaktig og lettflytende, saliva inneholder enzymet amylase som bryter ned karbohydrater.

Saliva består av 99,5 % vann og noen salter og proteiner (enzymer). • Salter i spyttet beskytter tennene ved at de binder opp syre. • Enzymer i spyttet (amylase) bidrar til å starte nedbrytning av

næringsstoffer allerede i munnhulen. Hos voksne i hvile er pH-verdien i spyttet ca. 6,8. Hvis spyttet tilføres syre fra mat eller avfallstoffer fra bakterier vil mineraler fra emaljen felles ut. For å unngå dette har vi tre systemer i spyttet som bidrar til å regulere pH-verdien i munnhulen og å holde pH-ver-dien konstant. Vi kaller dem for buffersystemer.

Irritasjoner og smerte kan øke spyttsekresjonen, noe vi kan observe-re under tannbehandling. Det samme skjer når vi tygger, spiser noe surt, søtt, salt eller bittert og når vi ser, tenker på eller kjenner lukten av god mat. Om natten er sekresjonen lav. Enkelte sykdommer, le-gemidler, strålebehandling av kjeve/hals, væsketap, nervøsitet, angst eller stress kan føre til lav spyttsekresjon. Eldre mennesker kan opp-leve munntørrhet, og også de som puster mye med åpen munn.

Spyttets oppgaver:• Fukter slimhinnene slik at de ikke sprekker når vi beveger

munnen.• Renser munnhulen og skyller bort matrester og bakterier.• Beskytter slimhinnene mot mekanisk og termisk skade. • Bidrar til at smaksstoffer i maten løses opp og kommer i kon-

takt med smaksløkene på tungen• Starter nedbrytning av matens næringsstoffer – spalter store

karbohydrater ved hjelp av enzymer.• Bryter ned bakterier som ikke er en del av vår normalflora• Bidrar til at maten får en konsistens som gjør at den glir let-

tere ned i svelget og videre ned i magesekken.• Nøytraliserer avfallsprodukter fra bakterier og bidrar til et

nøytralt miljø. Det fortynner syre og gjenoppretter pH-balan-sen etter at vi har spist.

• Gjenoppbygger mineralutfelling fra emaljen etter at vi har spist.

Hvis vi mangler eller mister spyttproduksjon vil det føre til ubehag og økt risiko for infeksjoner. Ved munntørrhet blir det vanskeligere


26


27

å snakke og svelge, slimhinnene blir sarte, vi får problemer med fordøyelsen og kariesaktiviteten øker. Proteser vil få problemer med å feste seg fordi spyttet er med på å danne et slags vakuum mellom ganen og protesen. (Legg en glassplate eller lignende på et bord med vann under og prøv å løfte denne opp. Da vil du merke at van-net har «limende» effekt.)

Tungens oppbygging og funksjon Tungen, lingua, består stort sett av muskler som er dekt av slim-hinne og fyller størstedelen av munnhulen. Musklene gjør at vi kan bevege tungen og at den kan endre form.

Tungens funksjoner:• smake• rense• føle• snakke• svelge• elte mat

Tungebåndet, frenulum linguae, fester undersiden av tungen til munnhulegolvet og bidrar til å begrense og styre tungens bevegel-ser. Hvis tungebåndet er stramt kan det hindre tungens bevegelser så mye at det ikke er mulig å strekke den ut. Se på din egen tunge og tungebånd i et speil. På overflaten av tungen kan du se små knop-per. Disse knoppene, tungepapiller, har ulike oppgaver, blant annet å gjøre tungen ru og bidra til å registrere smaksstoffer fra mat.

Når vi spiser oppløses smaksstoffer fra maten i spyttet og påvir-ker smaksløkene. Smakssløkene er forbundet til sensoriske nerve-tråder som sender signaler til hjernens smakssenter.

Vi skiller mellom fire smakskvaliteter:• søtt• surt • salt • bittert

Vi bruker flere sanser når vi skal smake på noe. Både luktesansen,følesansen og synet påvirker vår opplevelse av mat. Når vi er for-kjølt kan maten smake annerledes fordi luktesansen ikke fungerer. Matens konsistens og temperatur har også betydning fordi følesan-sen påvirkes. Tenk deg å drikke lunken melk eller spise vått brød! Smaken kan være den samme, men opplevelsen er likevel helt an-nerledes.

KjevebeinBein eller knokler i kroppen vår er bygd opp av to former for vev, spongiøst (svampaktig) vev og kompakt vev. Det ytterste laget av alle knoklene består av kompakt vev som er ganske tett, og der-som de store knoklene bare hadde bestått av kompakt vev, ville de vært ganske tunge. Derfor har enkelte knokler et lettere, luftigere og svampaktig vev i midten.

Bitterhet

Søtt

Salt Salt

Syrlig Syrlig


28


29

Alle knokler har en beinhinne (periost) ytterst. Den er bundet til knoklene ved hjelp av bindevevsfibre, og inneholder blodkar somforsyner knoklene med næring og bidrar til oppbygging av bein og tilheling etter brudd (fraktur).

Underkjeven (mandibula) Underkjeven er u-formet sett ovenfra. Hoveddelen som er festet sammen på midten, er den delen vi kaller kjevekam som innehol-der alveoler, eller groper, med plass til tennenes røtter. I vinkel på begge sidene av denne hoveddelen står en sidegrein som igjen har to utspring; et leddhodeutspring med leddhodet som danner kje-veleddet og et muskelutspring som gir feste til tinningmuskelen. Hoveddelene og sidegreinene danner en vinkel, kjevevinkelen.

Latinske betegnelser:underkjeven = mandibulahoveddel = corpus mandibulaesidegrein = ramus mandibulaekjevevinkel = angulus mandibulaeleddhoodeutspring = processus condylarisleddhodet = caput mandibulaemuskelutspring = processus coronoideus

På innsiden av ramus mandibulae finner vi et hull som kalles for-amen mandibulae. Hullet er en av åpningene til en kanal i under-kjeven, canalis mandibulae, hvor blodkar og nervetråder kommer inn. Den andre åpningen, foramen mentale, befinner seg på yttersi-den av corpus mandibulae. Her kommer blodkar og nervetråder ut av canalis mandibulae og forsyner haken, underkjeven og gingiva ved fortenner og hjørnetenner. Molarer kan ha røtter som omslutter denne kanalen. Skal denne tannen trekkes kan man risikere å rive over både nervetråder og blodkar. Et røntgenbilde vil avklare om dette er tilfelle.


30


31

Overkjeven (maxilla)Overkjeven består av en sentral del som danner en del av gulvet og sideveggen i nesehulen og gulvet i øyehulen. Ut fra overkjeven går det fire utspring: panneutspring som peker oppover, kinnutspring som peker utover, ganeutspringet som peker innover og tannut-springet som peker nedover.

Tannutspringet er det vi kaller kjevekam. Tannutspringet er buet (som en hestesko) og inneholder hulrom, alveoler, med plass til tannrøttene.

Latinske betegnelser:overkjeven = maxillaoverkjevens sentrale del = corpus maxillaemuskelutspring = processus coronoideuspanneutspring = processus frontaliskinnutspring = processus zygomaticusganeutspringet = processus palatinustannutspringet = processus alveolaris

Case 2En pasient ringer en morgen til klinikken og ønsker time grunnet store smerter i overkjeven. Hun har vært forkjølet en periode. Smer-tene øker når hun bøyer hodet nedover.• Hva gjør du?

Overkjeven er en luftfylt knokkel som består av flere hulrom, deri-blant bihulene. I tilknytning til nesehulen, på den sentrale delen av overkjeven, ligger en stor bihule kalt sinus maxillaris. Enkelte av jekslene har sine røtter opp i bihulen, kun dekt av et tynt kjeve-beinlag og slimhinne. Hvis man trekker en av disse jekslene, un-dersøker tannlegen etterpå om det er blitt et hull eller en åpning mellom munnhulen og bihulen. Dette gjennomføres ved en «blåse-prøve». Man holder for pasientens nese og ber pasienten blåse luft ut av nesen. Hvis det er en åpning vil trykket av luften lage små luftbobler i alveolen der tannen sto. Hvis det er en åpning der, kan det føre til bihulebetennelse.

Kjeveleddets oppbygging og funksjon

Kjeveleddet er leddet mellom tinningbeinet og underkjeven. Kje-veleddet er det eneste leddet i kraniet som kan beveges. Prøv selv å senke/heve underkjeven, skyv den framover/bakover og fra side til side. Disse bevegelsene kan vi utføre på grunn av samspillet mel-lom tyggemusklene.

Mellom underkjevens leddhode og en leddgrop på tinningbei-net finner vi en bruskskive. Leddhodet og bruskskiven er festet til tinningbeinet med en bindevevskapsel (leddkapsel) og forsterket med et leddbånd på utsiden.

Tora er under tannbehandling. I dag fjernes en visdomstann. Hun har sittet med åpen munn under behandling. Når arbeidet er ferdig klarer hun ikke å lukke munnen.

Kjeveleddet er et av de leddene som oftest går ut av ledd. Årsaken er at underkjeven er utsatt for belastninger og slag og at leddkapse-len kan være for tøyelig eller slapp. Det innebærer at leddhodet kan «hoppe» ut av sin plassering i leddgropen og blir sittende fast foran den. Det er ikke uvanlig at dette skjer under tannbehandling hvor pasientene må gape høyt og lenge. For å få leddet på plass vippes underkjeven nedover i bakkant og musklene trekker underkjeven på plass. Dette kan være svært smertefullt og må i noen tilfeller utføres under narkose.


32


33

Tyggemusklenes plassering og funksjon

Tyggemusklenes sammentrekninger fører til bevegelse i mandibula og gjør oss i stand til å tygge mat. Noen av disse musklene har som funksjon å åpne munnen, andre å lukke den. Vi regner også de musklene som står for sidebevegelse av kjeven og de musklene som skyver underkjeven framover, blant tyggemusklene.

De viktigste tyggemusklene: • Den store tyggemuskelen (musculus masseter): Lukk mun-

nen og bit hardt sammen mens du holder hendene over kin-nene så vil du kjenne hvor denne muskelen ligger.

• Tinningmuskelen: Legg hendene over tinningene og tygg hardt sammen. Kjenner du denne muskelen?

• Den indre vingemuskel: Denne muskelen er også en lukke-muskel.

• Den ytre vingemuskel Denne muskelen er med på å føre un-derkjeven framover og fra side til side.

• Munngulvmuskelen: Denne muskelen, som er med på å åpne munnen, danner munngulvet. Muskelen sprer seg som en vifte fra tungebenet og ut til underkjeven.

• Hake og tungebensmuskelen : Muskelen ligger over munn-gulvmuskelen og virker også som en munnåpner.

Tungens muskler kan vi dele inn i ytre og indre muskler. De ytre tungemusklene utspringer fra ulike deler av ansiktsskjelettet og er festet i tungen. Disse musklene påvirker tungens stilling. De indre tungemusklene ligger i selve tungen og utgjør tungens muskelmas-se. Det er disse musklene som får tungen til å endre form.

Den mimiske muskulaturen De mimiske musklene har sitt utspring i kraniet, men de er festet til huden i ansiktet, særlig rundt munn-, nese- og øyeåpningene. De løper sirkulært (som rundt munnen), eller radiært (som kinn-muskelen). Disse musklene uttrykker ulike sinnsstemninger når de trekker seg sammen.

Prøv å lage grimaser ved å bruke de mimiske musklene.

Munnens ringmuskel går rundt munnen og hjelper til med å forme leppene. Prøv for eksempel å spisse munnen eller si «O». Kinnmus-kelen (musculus buccinator) ligger i dypet av kinnet. Den er viktig når vi tygger mat fordi den hjelper til med å holde maten på plass i munnen. Den strammer kinnene og regnes derfor som en av de mimiske musklene. Kinnbeinsmuskelen trekker munnviken opp og bakover. Denne muskelen kalles smilemuskelen. Vi har en rekke andre mimiske muskler, men vi skal ikke gå inn på flere her.

Tinningsmuskel

Den store tyggmuskelMunnensringmuskel

Øyets ringmuskel

1.36 a

Ytre vingemuskel

Indre vingemuskel

1.36 b


34


35

Blodårer knyttet til munnhulen og tennene

Hovedarterien som tilfører oksygenrikt blod til hele hode- og hal-sområdet er høyre og venstre carotis arterie. Disse deler seg i en indre og en ytre carotis arterie. Den ytre carotis arterie deler seg i en rekke grener og tre av hovedgreinene er av størst interesse for oss:

• Tungearterien fører blod til tungekroppen og tungerota • Ansiktarterien fører blod til over- og underleppe og ansikts-

området opp til øyet. På corpus, litt foran kjevevinkelen (an-gulus mandibulae), kan du så vidt kjenne puls.

• Overkjevearterien deler seg og fører blod til blant annet over- og underkjeven, hjernehinnen, tyggemusklene, kinn, bihuler og øyehuler. Det er denne arterien som gir tenner, rothinner og gingiva blodtilførsel.

Hver av disse grenene ender opp som tynne kapillærer og sammen ligner de et nettverk som brer seg utover et område. Venene som fører det oksygenfattige blodet tilbake til lunger og hjerte, følger i stort sett de tilsvarende arterier.

Nerver knyttet til munnhulen og tennene

Når vi setter anestesi blokkerer vi overføring av nervesignaler. Det betyr at vi kan hindre signaler, for eksempel smertesignaler, å nå tilbake til ryggmargen og hjernen fra det området vi setter bedøvel-sen og utover i kroppen. Dette krever at vi kjenner nervenes gang i kroppen og vet hvor nervene befinner seg.

Vårt nervesystem består av sentralnervesystemet (hjernen, rygg-margen) og det perifere nervesystemet (nerver som løper ut fra hjernen og ryggmargen). Ut fra hjernen går 12 par hjernenerver som brer seg ut i hodet og nakke og 32 par ryggmargsnerver.

Den 5. hjernenerve, n. trigeminus, (n. = nervus) er av størst in-teresse for oss. Nerven leder impulser til hjernen og gir beskjed om smerte, berøring og temperatur fra ansiktshuden, nesen og bihu-lene, munnhulen og tennene. Den kalles også trillingnerven fordi den deler seg i tre hovedgreiner. Det går én gren til øyehulen og panne-skalleregionen, én til overkjeveregionen og én til underkje-veregionen. Disse grenene deler seg igjen i mindre grener som sprer seg over hele ansiktet. Med underkjevegrenen går også en bevegel-sesnerve (motorisk nerve) til tyggemusklene.


36


37

Case 3Stine er hos tannlegen. Hun har et hull i en underkjevejeksel som skal fylles i dag. Hun gruer seg til å bore og er redd for at det skal gjøre vondt. Hun takker ja til bedøvelse. Mens tannlegen setter bedøvelsen lurer Stine på hvorfor han stikker så langt bak i munnen når tanna som skal repareres er lengre fram.• Hva er forklaringen på dette?

Nervus trigeminus:• Overkjevegren - n. maxillaris - en sensorisk nerve. Sidegrener sprer

seg til overkjevens tenner, hud og slimhinner. Deler av nervus maxillaris går gjennom en kanal i overkjeven, og sender en gren ut gjennom foramen infraorbitale (foramen=hull, infra= nedenfor, orbita = øyet) til fortennene.

• Øyehulegren - n. ophthalmicus – en sensorisk nerve• Underkjevegren - n. madibularis – en sensorisk (sanser) og motorisk

nerve (bevegelse). Denne nerven splitter seg i flere grener. Tre avdisse er: o N. alveolaris inferior går inn i kjevebeinet gjennom foramen

mandibulae og ligger i canalis mandibulae. Den sender signaler fra blant annet alle tennene i underkjeven. Siden anestesivæs-ke ikke trenger gjennom det tykke beinvevet i molarområdet, må en bedøvelse som skal virke på molarer, settes ved nerve-grenen før den går inn i mandibularkanalen. I dette området vil bedøvelsen blokkere nervesignaler fra hele underkjevens tenner, leppe, hake og tunge. For tenner lengre framme i tann-buen kan bedøvelsen settes enten ved foramen mandibulare eller buccalt for den aktuelle tanna.

o N. mentalis er en gren av n. alveolaris inferior. Den kommer ut av kjevebeinet og mandibularkanalen gjennom foramen men-tale og sender signaler fra bløtvevet facialt (tannkjøtt, lepper og hake).

o N. lingualis sender signaler fra lingua.

Den 7. hjernenerve, ansiktsnerven, styrer hovedsakelig den mimis-ke muskulatur og den 9. hjernenerve har hovedsakelig betydning for sanser fra tungen og deler av svelget. Den 12. hjernenerve er en motorisk nerve som styrer tungemuskulaturen.

Lymfesystemet

Lymfesystemet består av lymfeårer som blant annet har til hensikt å samle opp overflødig væske som er trengt ut av blodåresystemetog fange opp uønskede elementer i kroppens vev. Lymfeårer passe-rer lymfeknuter og disse fungerer nærmest som et filter. Uønskedebestanddeler, slik som mikroorganismer fra infeksjoner i kroppen, aktiviserer lymfeknutene til å produsere hvite blodceller. Disse cel-lene bidrar med antistoffer til å beskytte kroppen mot infeksjon og sykdom. Økt ansamling av hvite blodceller i lymfeknutene fører til at lymfeknutene vokser og blir ømme. I hoderegionen finner vimange lymfeknuter bak svelget, ved og i glandula parotis, under mandibula, under haken og nedover langs svelget på halsen. År-saken til at vi har mange slike knuter i dette området skyldes økt risiko for infeksjoner via munnhulen og nesen.


38


39

Oppgaver 15 Hvor ligger ørespyttkjertelen (glandula parotis), og hvor er utførsels-

gangen til denne spyttkjertelen? 16 Hvor ligger underkjevekjertelen (glandula submandibularis), og hvor er

utførselsgangen til denne spyttkjertelen? 17 Hvor ligger undertungespyttkjertelen (glandula sublingualis), og hvor er

utførselsgangen til denne kjertelen? 18 Hvilke funksjoner har saliva? 19 Hvordan er tungen utformet og hvilke funksjoner har den? 20 Hvordan er kjeveleddet bygd opp og hvordan kan det beveges? 21 Navngi og beskriv underkjevens oppbygning. 22 Navngi og beskriv overkjevens oppbygning. 23 Gå flere sammen i en gruppe. Ta eller finn bilder av tenner og munnhule.

Lag en montasje eller en presentasjon (bruk f.eks.Movie - Maker eller Power-Point) og gjør rede for tennenes og munnhulens anatomi og fysiologi. Dere kan velge ett tema (f.eks. tannkrone eller festeappara-tet) og gå i dybden på det, eller dere kan omtale flere av tennenes ogmunnhulens strukturer og funksjoner.

Presenter bidraget for klassen. 24 Gå flere sammen i en gruppe. En av dere leser opp følgende og de andre

markerer i diagrammet (bruk gjerne et lignende diagram fra et digitalt dentalprogram):

11 mesialt, 13 mesialt, 34 distalt, 26 palatinalt, 45 lingualt, 37 bucca.lt, 47 occlusalt, 22 distalt og 43 incisalt. Sammenlign skjemaene til hver-andre. Skriv opp flere alternativer og bytt på å lese opp. Dere kan ogsåbruke en modell av tenner (overkjeve og underkjeve) og peke på riktig tann og flate.

25 Forklar hva ordene nedenfor betyr: (evt lag et kryssord hvor blant annet disse ordene er løsningsord) o Approksimalflate o Saliva o Lingua o Pulpa o Hydroksylapatitt o Foramen apica.le o Periodonti o Sinus maxillaris o Frenulum linguae

(illustrasjon – diagram 42)

Kompetansemål:

• Eleven skal kunne gjøre rede for utvikling av sykdom i tenner og munn-hule og hvilke konsekvenser slike sykdommer kan ha for fysisk, psykisk og sosial helse.


• Sykdom i tennene og årsaker til disse.

• Sykdom i tennenes støttevev og årsaker til disse.

• Sykdom i munnhulens slimhinner og årsaker til disse.

• Sykdom i ansiktets knokler, ledd, muskulatur og nervebaner og årsaker til disse.

• Sykdom og tilstander i munnhulen og hvilke følger dette får for tenner og munnhule.

• Hvordan der kan være å leve med sykdom i tenner og munnhule.

Sykdom i tenner og munnhule

Kapittel 2


42


43

Truls er tannhelsesekretærelev og ute i praksis. Denne dagen har 12-åringer fra distriktet fått undersøkt munnen og diskutert tannhelsen sin generelt. De fleste hadde verken hull i tennene eller andre problemersom krevde behandling, men noen av barna hadde stort behov for både behandling og oppfølging. Truls undret seg over hva sykdom i tenner og munnhule kommer av, og hvorfor sykdom i munnen forekommer hos noen, men ikke hos andre.

Sykdom kan beskrives som en unormal tilstand som forstyrrer kroppens normale funksjoner. Vi vet at det foregår mange biolo-giske prosesser i kroppen vår. Sykdomsprosesser inntrer når på-virkninger overbelaster kroppens reguleringsmekanismer slik som sirkulasjon og gassutveksling.

Shiba er 8 år og ute i bakgården hvor hun øver seg på sykkelen sin. Idet hun skal til å svinge unna et gjerde, mister hun balansen og ramler i bak-ken. Shiba slår seg på haken og i munnen. Det hun ikke vet er at fallet har forårsaket et støt på 31, en av underkjeveincisivene, og at nerver og blodkar til denne tanna er revet over.

Dette er et eksempel på en skade som har forårsaket sirkulasjons-svikt til en tann. Uten tilførsel av næringsstoffer og oksygen vil pulpavevet i Shibas tann nekrotisere (føre til vevsdød). En slik skade må behandles av tannlege.

Magnus er skoleelev og har mye å gjøre denne våren. Han leste for lite i begynnelsen av skoleåret, og nå ligger han etter. Eksamen er om to uker, og han gruer seg. Et langvarig kjæresteforhold tok slutt for et par måne-der siden. Magnus trenger gode karakterer for å komme inn på videre studier, noe han selv og familien forventer at han skal klare. Han merker at han er irritabel, sliten og trøtt og har vondt i hodet, nakken og rygg-muskulatuen. I det siste har han også fått vondt i tennene. Det verker i kjeveleddet og i kinnmusklene. På natten har han begynt å gnisse tenner, og på dagen biter han kjevene hardt sammen.

Magnus sørger over brudd med kjæresten, har forventninger hen-gende over seg og er stresset, noe som antagelig bidrar til å utløse sykdom. Å føle seg syk handler ikke bare om biologiske proses-ser. Sosiale og psykologiske forhold har også betydning. Biologiske, psykologiske og sosiale forstyrrelser kan utløse sykdom og også for-hindre at man blir frisk. Dersom en pasient med smerter i kjeven og tennene, slik som hos Magnus, oppsøker klinikken, vil tannlegen se på hele mennesket og sette flere årsaksforhold i sammenheng.

Læren om sykelige forandringer i kroppen, kaller vi patologi. Gjennom patologi lærer vi også om årsaker til sykdom og hvordan sykdom opp-står og utvikles. En del av ditt arbeid som tannhelsesekretær innebærer at du sammen med dine kolleger bidrar til å forhindre sykdom i munn og tenner, bremse videreutvikling av slik sykdom og begrense følgetil-stander. Alt dette krever tilstrekkelige kunnskaper om oral patologi.

Tenner og munnhule er en del av kroppen vår og sykdommer og sykdomsfremmende faktorer kan gi utslag også her. Videre kan sykelige tilstander i tenner og munnhule gi sykdomsutslag i krop-pen generelt.

Sykdom i tenner og munnhule kan skyldes:• Infeksjon på grunn av mikroorganismer som bakterier, virus og

sopp. Noen ødelegger celler, mens andre fører til unormal cel-ledeling som ved svulstdannelser. Bakteriene frigir giftige eller skadelige avfallsstoffer (toksiner og syre) som ødelegger vev, foreksempel tannkjøtt eller tenner.

• Fysiske påvirkninger (traumer): Slag som fører til brudd eller blåmerker, stikk, varme/kulde (termisk skade), stråling og trykk. Når det bores i en tann, utvikles det varme. For å unngå skade på pulpavevet må vi derfor sørge for tilstrekkelig vannavkjøling.

• Kjemiske stoffer som f.eks. sterk syre eller lut. I tannhelsepraksisbenyttes flere forskjellige kjemiske stoffer i som kan gi skader vedfeilbruk, både på den som blir behandlet og de som behandler. Syr-lige matvarer og drikker kan gi skade på tennene.

• Mangel på nødvendige næringsstoffer (vitaminer og mineraler) ogoksygenmangel til cellene slik som ved Shibas skade.

• Forandringer i arvestoff, såkalte mutasjoner, kan føre til celledødeller unormal cellevekst (misdannelser eller svulster).

Symptom og sykdomstegn

Vi gir uttrykk av at noe er galt med egen helsetilstand ved f.eks. å si at vi føler oss trette, er kvalme eller har smerter. Dette er subjektive opplevelser og kalles for symptom på sykdom. En stum infeksjon gir ikke noen symptomer, men selv om man ikke har symptomer, kan man smitte andre. Det kan gå tid fra en person blir smittet og til det bryter ut symptomer på sykdom. Denne tiden kaller vi inkuba-sjonstid. Ved enkelte tilstander merkes ingen symptomer og de kalles asymptomatiske tilstander. En betennelse i pulpa, gingiva eller perio-dontiet kan f.eks. være både symptomatisk og asymptomatisk.

Sykdomstegn derimot, er objektive bevis på sykdom som er målbare, f.eks. økt blodtrykk og feber, eller synlige som f.eks. sår og hevelser. Sykdomstegn gir en pekepinn på hvilken sykdom det dreier seg om.


44


45

DiagnoseEn diagnose er navnet som settes på en sykdom. Tannlegen diag-nostiserer, dvs. stiller en diagnose ut ifra undersøkelser og tester av pasienten. Før endelig diagnose foreligger, kan man vurdere ulike muligheter (differensialdiagnoser) basert på symptomer og informa-sjon eller sykehistorie (anamnese) fra pasienten. På bakgrunn av diagnosen er det mulig å si noe om sykdommens utvikling eller prognose (fremtidsutsikter).

BiopsiBiopsi er en måte å undersøke et organ for å kunne sette en diag-nose. Med en skalpell eller liknende tas en vevsprøve fra organet man mistenker at har sykelige forandringer, f.eks. en kul i munnen. Vevsprøven sendes til patologisk undersøkelse hvor den snittes opp i tynne skiver som legges på en glassplate (objektglass) og under-søkes i mikroskop. Der kan man se hvilke celler vevsprøven består av og om cellene har forandringer som skiller seg fra normalt, f.eks. om prøven inneholder kreftceller eller ikke.

Mikrobiologi

Mikroorganismer eller mikrober er ørsmå organismer som vi ikke kan se med det blotte øyet. Blant mikroorganismene regnes bak-terier, protozoer, sopp og virus. Mikroorganismer har eksistert på jorda i ca.. 3,5 milliarder år og finnes overalt i naturen. I en teskjehagejord finnes mer enn 100 ulike mikrobearter, 100 000 soppcel-ler og til sammen ca.. 1 milliard bakterier.

Mikroorganismene er de første levende organismene vi kjenner til. De er til stor nytte for oss og nødvendige for alt liv på jorden.

Mikrober bryter ned dødt biologisk materiale, lactobaciller omdan-ner melk til yoghurt, soppen Penicillium chrysogenum lager peni-cillin, mens gjærsopp brukes i øl, brød og vin. Mikroorganismene hører verken til dyre- eller planteriket, men til en tredje gruppe vi kaller protistene (protos = den første).

Vi skiller mellom høyere og lavere protister: Høyere protister er eukaryote organismer med avgrenset cellekjerne (alger, sopp, pro-tozoer, parasitter), mens lavere protister er prokaryote organismer som mangler avgrenset cellekjerne (blågrønnalger, bakterier, bak-terieliknende organismer). Milliarder av mikrober finnes bl.a. påhuden, i slimhinnene og i tarmen og lever i en naturlig balanse seg imellom og med «verten» de bor hos. Dette kaller vi normalflora ogbestår hovedsakelig av bakterier og i mindre grad sopp og proto-zoer. På ulike steder på kroppen har normalfloraen forskjellig sam-mensetning og mikrobene ulik funksjon. Normalfloraen beskytterhud og slimhinner mot andre sykdomsframkallende mikrober.

BakterierBakterier er encellede organismer og var antagelig de første levende organismer på jorden De finnes i over 10 000 arter og er så småat vi ikke kan se dem, vanligvis 1–5 mikrometer (1 mikrometer = 1/1000 millimeter). Bakterier formerer seg ved celledeling. Under gunstige forhold (temperatur, fuktighet) og rikelig med nærings-stoffer kan de formere seg forholdsvis raskt.


46


47

Bakteriene deles inn i grupper for at det skal være lettere å identi-fisere dem

• Formo Runde bakterier: kokker (diplokokker, dvs. to og to), stafylo-

kokker (kjeder), streptokokker (klaser)o Avlange bakterier (staver)o Spiralformede bakterier: vibrio (kommaformet), spiriler

(faste spiraler) og spirochæter (fleksible spiraler som beve-ger seg ved hjelp av spesielle tråder)

• Fysiologiske og biokjemiske egenskaperGrams fargemetode som baserer seg på forskjeller i celleveggstrukturen

o Gram positive = gir blå farge på bakterier ved innfargingo Gram negative = gir rød farge på bakterier ved innfargingo Aerobe bakterier (trives best med oksygen til stedet) og

anaerobe bakterier (klarer seg uten oksygen)o Evne til å tåle ulike temperaturer, fuktighetsgrad, surhets-

grad (pH) og næringsstoffero Evne til å framkalle sykdom (patogene/sykdomsframkal-

lende bakterier)

De fleste bakterier som forårsaker sykdom trives best rundt 35–37 o C, og de fleste dør ved temperaturer over 70 o C. Bakterier tåler vanligvis ikke uttørring. Ved ugunstige levekår kan noen bakterier skrumpe inn slik at det blir bare en spore igjen. Sporen rommer bakerienes arveanlegg og er svært motstansdyktig mot både fysisk og kjemisk påvirkning som f.eks. desinfeksjon (se smittevern i kapittel 6). Sporen kan overleve i flere år og igjen utvikle seg til en ny bakterie når miljøetog vekstvilkårene blir gunstige nok. På en tannklinikk må man gjen-nomføre hygieneprosedyrer som med sikkerhet ødelegger og dreper slike sporer (se sterilisering og autoklavering i kapittel 5).

VirusEn viruspartikkel er enklere oppbygd enn en bakteriecelle. De er svært små, 0,02–0,3 mikrometer og kan ikke sees med vanlig lysmi-kroskop. Virus består av arvestoff (RNA eller DNA) innerst med en proteinkappe utenpå. De kan ikke formere seg på egen hånd, men er avhengig av en vertsorganisme og må snylte på andre celler for å for-mere seg. Yttermembranen til viruspartiklene har ofte «pigger», dvs. proteiner som fungerer som reseptorer og er viktige for å kunne binde seg til cellen der viruset trenger inn. Når viruset har infisert en orga-nisme og bundet seg til en celle, tas den opp i cellen. Viruset «kles» av og arvestoffet overtar kommandoen i cellen og bruker cellens eget maskineri for å formere seg. Til slutt frigjøres nye virus fra cellen.

Forløpet til en virusinfeksjon kan variere:• Virus formerer seg i cellen og cellen dør (akutt virusinfek-

sjon, f.eks. poliomyelitt).• Virus formerer seg langsomt uten at cellen dør med en

gang (kronisk infeksjon, f.eks. hepatitt B).• Virusformeringen stopper opp, og viruset ligger latent i

cellen (latent infeksjon, f.eks. herpesinfeksjon).• Virus stimulerer til økt celledeling (utvikler svulster).

Eksempler på virusinfeksjoner• Influensa

o Influensavirus spres med dråpesmitte og infiserer cel-ler i luftveiene.

o Cellene dør og det oppstår en betennelsesreaksjon.o Typiske symptomer er feber, muskelsmerter og hode-

pine.o Kan behandles med anti-influensa midler.o Vaksine er tilgjengelig, men endres fra år til år fordi

influensaviruset endrer seg.

• Hepatitt A - en betennelse i leveren forårsaket av hepatitt A virus (HAV).

o Smitter via infisert mat og drikkevann samt via avfø-ring fra syk person.

o Ingen blir kroniske bærere av viruset.

• Hepatitt B - en betennelse i leveren forårsaket av hepatitt B virus (HBV)

o Smitter via blod (f.eks. stikkskader) og seksuelt.o Ca. 5 % blir kroniske bærere.o Effektiv vaksine mot hepatitt B finnes.


48


49

• Hepatitt C - en betennelse i leveren forårsaket av hepatitt C virus

o Særlig utsatt er intravenøse stoffmisbrukere.o Ca. 80 % blir kroniske bærere av viruset.o Kan i mange tilfeller behandles med medisiner, men

ca.. 20–30 % blir ikke bra.

• HIV (Human Immundefekt Virus) en infeksjon hvor HIV - viruset angriper celler som inngår i immunforsvaret vårt.

o Smitter seksuelt og via blod (stikkskader).o Ingen kvitter seg med viruset når de først har blitt smit-

tet.o Medisiner forsinker sykdomsforløpet, men kan ikke

helbrede sykdommen.

Sopp Sopp tilhører de høyere protistene (eukaryote), de har avgrenset cel-lekjerne. Sopp har også en fast cellevegg. Sopp kan gi infeksjoner i hud og i indre organer og skjedebetennelse hos kvinner. Soppin-feksjoner oppstår oftest hvis balansen i den vanlige bakteriefloraenforstyrres, f.eks. etter behandling med antibiotika. Da får sopporga-nismen gode vekstbetingelser.

ProtozoerProtozoer tilhører også de høyere protistene (eukaryote), men er uten cellevegg. De regnes som encellede dyr eller organisme, og det finnes ca.. 60 000 kjente arter. Protozoer finnes i vann, elver ogliknende. Protozoeinfeksjoner er mest vanlig i tropiske strøk, som f.eks. malaria og sovesyke, men kan også opptre her oss og blant annet være årsak til infeksjoner i lungene eller i skjeden.

Prioner Prioner er spesielle proteiner som kan gi sykdom som f.eks. Creutz-feldt-Jacobs sykdom som medfører omfattende dødelige skader i hjer-nen. Det er kun i de siste årene at vi er blitt oppmerksomme på prio-ner. Prioner er svært resistente og tåler temperaturer opptil 150 oC.

Infeksjoner

De mikroorganismer som finnes som normalflora på hud og slim-hinnene er stort sett apatogene, dvs. ikke sykdomsframkallende. Et fåtall mikroorganismer er patogene, dvs. sykdomsfremmende. Når mikroorganismer trenger inn i kroppen og gir sykelige forandrin-ger, kalles det en infeksjon.

Apatogene mikrober kan bli patogene under visse forutsetninger og frambringe infeksjoner. Dette kan skje om personen har nedsatt immunforsvar, om mikroben befinner seg en plass på kroppen derden ikke normalt hører hjemme eller om den trenger igjennom kroppens hud og slimhinner.

Mange av de sykdommer som rammer tenner, munnslimhinne og periodontiet skyldes mikroorganismer og regnes som infek-sjonssykdommer.

Virulens handler om mikroorganismers evne til å framkalle sykdom. Forenklet sagt kan man si det betyr hvor hissig den enkelte mikro-ben er. Enkelte mikroorganismer er mer virulent enn andre.

Betennelsesreaksjon — inflammasjonNår kroppens vev infiseres, starter en forsvarsreaksjon i og ved detskadde området. Hensikten med det er å begrense skadeomfanget, å bryte ned de mikroorganismene som forårsaker infeksjonen og å


50


51

fjerne ødelagte celler og andre bestanddeler i vevet. Denne forsvars-reaksjonen kalles betennelse eller inflammasjon og er kroppensreaksjon på infeksjon og er hensiktsmessig og viktig for å kunne bekjempe skadelige påvirkninger. Enhver form for skade på celler og vev fører til en betennelsesreaksjon. Årsaker kan være mikro-ber, iskemi (lokal blodmangel pga. hindret blodtilførsel som skyl-des innsnevring eller tilstopping av blodårer), kjemikalier, traume, varme/kulde, stråling, immunreaksjon.

Betennelser kan variere mye i både intensitet og varighet. Akutte betennelser er intense og kortvarige, mens kroniske betennelser er mindre intense og mer langvarige. De fleste kroniske betennelserstarter gjerne med en akutt, kortvarig fase for etter hvert å gå over til et kronisk, langvarig stadium. Vi kan godt si at en kronisk beten-nelsesreaksjon ofte er en feilslått forsvarsreaksjon da den ikke får bukt med infeksjonen.

Mulige årsaker til kronisk betennelse:

• En betennelsesframkallende substans eller mikrobe som ikke lar seg fjerne (brytes ikke ned i kroppen), f.eks. fremmedlegeme eller sopp.

• En betennelsesframkallende faktor som til stadighet kommer tilbake, f.eks. ved traume eller gjentatt infek-sjon.

• Visse lavvirulente mikrober og virus som ikke gir ster-ke nok impulser til å framkalle akutt betennelse.

• Autoimmune reaksjoner i vevet (kroppens forsvar går til angrep på eget vev), f.eks. kronisk tyreoiditt, reu-matoid artritt.

• Hevelse (tumor)skyldes tilstrømming av vevsvæske. Kalles også ødem.

• Rødhet (rubor) skyldes økt blodgjennomstrømming. • Varme (kalor) skyldes blodtilstrømmingen.• Smerte (dolor) skyldes økt trykk og spenning i vevet.

Symptomer ved en akutt betennelsesreaksjon er at det betente om-rådet gjør vondt, hovner opp og blir rødt og varmt. I tillegg kan man få feber og eventuelt også nedsatt funksjon i de kroppsorga-nene som er tilknyttet det infiserte området.

Ved en kronisk betennelse oppleves en smertefull hevelse, men ikke særlig rødhet og varme. Betennelsessykdommer navngis med det infiserte organs navn først og deretter med endelsen -itt. Beten-nelse i tannkjøttet kalles derfor gingivitt, betennelse i periodontiet kalles periodontitt og betennelse i pulpa blir pulpitt.

Ved en akutt betennelsesreaksjon i pulpa oppstår et trykk på nervevevet fordi tannvevet er hardt og ikke kan gi etter for en he-velse.

Kroppens forsvar mot infeksjoner

En infeksjon oppstår når levende mikroorganismer trenger inn innenfor huden og slimhinnene (dekkepitelene). Vårt viktigste for-svar mot infeksjoner foregår derfor på og i epitelene og består av:

• Mekaniske faktorer o hud og slimhinner som skaper en barriere og hinder mi-

kroorganismene i å trenge igjennomo hår som befinner seg rundt øyne, ører og neseo flimmerhår i luftveieneo tårevæske som renser øyne og urinen som renser urin-

veier• Kjemiske faktorer

o lav pH i magesekken, på huden og i skjeden o det bakteriedrepende enzymet lysozym i spytt, slim og tå-

revæske som ødelegger visse bakterierSamspillet mellom mange typer bakterier på slimhinnene hindrer sannsynligvis farlige bakterier i å formere seg og trenge inn i krop-pen. Skade kan oppstå, enten som infeksjoner eller som mekanisk skade pga. slag, stikk, knusinger m.m.


52


53

De mikrober som trenger inn i bindevevet møter neste forsvars-linje: de hvite blodlegemene, leukocytter (granulocytter, lymfocytter og monocytter). Prosessen som nå følger kalles akutt betennelse og kan kort oppsummeres slik:

• Blodårene i det skadede vevet utvides fordi blodtilførselen økes.

• Væske fra blodårene, plasma, presses ut i vevet og forårsaker ødem.

• Hvite blodlegemer (granulocytter) som også kommer til det infiserte eller skadde område «spiser» (fagocytterer) ødelagteceller, bakterier, vevsrester m.m. og bryter dette ned. Med andre ord: De renser det skadde vevet. Enkelte ganger er nedbrytningen så stor at det blir en seig illeluktende væske vi kaller puss eller materie. En avgrenset ansamling av puss kaller vi abscess (verkebyll).

Forløpet ved kronisk betennelse er ulik akutt betennelse. En akutt betennelse leger som oftest fullstendig, men en kronisk betennelse tilheles sjelden helt og kan vare fra uker til flere år. Symptomeneved en kronisk betennelse avtar eller opphører helt i motsetning til en akutt betennelse, men det oppstår vevsforandringer i det skadde området og man ser lymfocytter, plasmaceller og makrofager (ma-krofager utvikles fra monocytter). Disse påvirker hverandre på en slik måte at betennelsesprosessen fortsetter. Makrofager kan for-årsake at vev brytes ned, som f.eks. alveolært bein ved betennelse i periodontiet, eller at vev vokser, som f.eks. hevelse og fibrose.Resultatet av en kronisk betennelse kan noen ganger bli at organet får nedsatt funksjon eller slutter helt å fungere.

I sår eller skade som er i ferd med å tilheles finner vi granula-sjonsvev. Granulasjonsvev kalles gjerne erstatningsvev, reparasjons-vev eller «grovev». Dette er vev som er bygd opp av nydannede, små blodårer (kapillærer) og unge bindevevsceller. Av og til vokser det for sterkt og kalles da ofte for dødkjøtt.

Årsaker til infeksjoner i tenner og periodontiet

Dentalt plakk - oral biofilmDentalt plakk er et belegg av bakterier på tennenes overflate. Oral bio-film eller dental biofilm er begrep som også benyttes. Plakk består av en mengde levende og døde bakterier i et klebrig stoff som fører til at flereog flere bakterier klistrer seg sammen. Belegget er så seigt at det ikkelar seg skylle bort. Til det trengs det børste (mekanisk fjerning).

Dannelse av biofilm starter med at bakterier enkeltvis fester segtil pellikel, som er en tynn hinne av proteiner på tannoverflaten fra

saliva. Denne hinnen gir antagelig tennene en viss beskyttelse mot syrepåvirkning fra kost og sure oppstøt. Hinnen kan børstes bort, men utvikles på nytt etter kort tid.

Etter hvert festes flere og flere bakterier til pellikel og oppå bak-terier som allerede har festet seg der. Alle bakteriene formerer (de-ler) seg og danner kolonier. Til slutt, etter omtrent ett døgn hvis ikke prosessen forstyrres, har det blitt et sammenhengende tykt, gulhvitt og mykt belegg på tannoverflaten. Slik kan bakteriene,som vanligvis er en del av normalfloraen i munnhulen, bli patogeneog være opphav til sykdom.

Som regel beveger vi lepper, kinn og tunge hele tiden, noe som hindrer biofilm på tennenes glatte flater. Ved tannkjøttsranden,mellom tennene, i furer, fyllings- og kronekanter og andre ujevn-heter på tennene, klarer derimot ikke kinn og tunge å «skure» rent. Disse områdene kalles gjerne predilleksjonssteder eller plakkstagna-sjonsområder. Dette er derfor områder vi må rengjøre med f.eks. børste eller tanntråd slik at vi unngår inflammasjon i gingiva ellerskade på tennene.

Hvite blodlegemer (leukocytter):• Granulocytter• Lymfocytter• Monocytter

DK 12

SubragingivalGingival

Koronal

Subgingival


54


55

Supra = forstavelse som betyr overSub = forstavelse som betyr underGingivalt plakk = plakk langs gingivalranden (tannkjøttsranden) og opptrer både supragingivalt og subgingivalt. Supragingivalt plakk = plakk på tennene over gingivalranden. Subgingivalt plakk = plakk på tennene under gingivalranden i tann-kjøttlommen.Fissurplakk = plakk i fissurer i tennenes okklusalflater

Supragingivalt plakk skaper en lett infeksjon i tannkjøttet som ska-der kontaktepitelet i tannkjøttslommen. Da blir gingiva løs eller slapp ved gingivalranden, og bakteriebelegget kan få feste ned i tannkjøttslommen subgingivalt.

I pasientjournal registreres hvorvidt pasienten har plakk, basert på alvorlighetsgrad: Grad 0: Ikke synlig plakk Grad 1: Synlig plakk etter sondering (plakk synlig på sonden)Grad 2: Synlig plakkGrad 3: Store mengder plakk Plakk registreres på fire tannflater (D, B, M, L/P)

TannsteinTannstein (calculus) oppstår der hvor det finnes plakk. Mineralerfra saliva gjør at plakk blir hardt og porøst. Forkalkningsprosessen starter gjerne med at pletter av plakk blir mineralisert og at disse blir etter hvert større før de tilslutt danner et sammenhengende, hardt belegg. Overflaten til tannstein er ru, noe som gir grobunn forbåde bakterier og et nytt lag med plakk. Etter hvert vil også dette mineraliseres, og slik fortsetter prosessen.

Supragingival tannstein utvikles oftest i nærheten av spyttkjert-lenes utførselsgang, bucca.lt ved molarene i overkjeven og lingualt på underkjevens incisiver. Tannstein over gingivalranden er gulhvit i fargen, men kan misfarges av fargestoffer i enkelte matvarer og tobakk. Supragingival tannstein er krittaktig i konsistens og for-holdsvis lett å fjerne for tannlege eller tannpleier, men over tid vil den kunne mineraliseres ytterligere og bli hardere.

Subgingival tannstein kan oppstå på alle tenner hvor subgingi-valt plakk får feste og forkalkes av mineraler i vevsvæsken. Tann-stein under tannkjøttsranden er grålig eller nesten svart og skyl-des fargestoffer fra de røde blodlegemene. Subgingival tannstein er vanskelig å fjerne fordi den er svært hard og ikke særlig tilgjengelig under tannkjøttsranden.

Det er stort sett voksne som får tannstein, men barn kan også få noe vi kaller barnetannstein. Det sees som svarte flekker på melketen-ner, ofte langs gingivalranden og oppover tannflaten. Barnetann-stein er helt ufarlig, men noe skjemmende og fjernes av tannlege eller tannpleier, men kommer gjerne tilbake. Barn med barnetann-stein får sjelden tilsvarende på permanente tenner.

Fargestoffer fra f.eks. te, kaffe, vin og tobakk kan gi misfarging på tennene og kan være skjemmende estetisk sett. Slik misfarging går ikke bort ved vanlig tannbørsting, men kan fjernes av tannlege eller tannpleier (se boken «Yrkesutøvelse»).

Sykdom i tennene

Karies Karies er antagelig vår mest alminnelige kroniske infeksjonssyk-dom og fører til at det blir hull/skade i en tann. Når en kariesskade eller hull oppdages har pasienten allerede hatt kariessykdom i lang tid, kanskje i flere år.

Ved karies er det avfallsprodukter fra syreproduserende bakterier som er årsa-ken. Disse finnes i plakk av en viss tyk-kelse. Slike bakterier i plakk omdanner karbohydrater fra maten vi spiser (blant annet sukker) og skiller ut syre (melke-syre) som etser på tannoverflaten.

Emaljen taper litt av sin substans hver gang vi spiser eller drikker noe med kar-bohydrater. Hadde det ikke vært for at kroppen vår har et forsvarssystem, hadde

1

1

Emalje

DK 14

Pellikel

2

3

4


56


57

vi ikke hatt tenner igjen i det hele tatt, fordi vi spiser og utsettes for syreangrep flere ganger hver eneste dag.

Emaljen er bygget opp av flere mineraler og danner et hardt stoffvi kaller hydroksylapatitt. Mineralene i hydroksylapatitt er kalsium og fosfat. Når emaljen utsettes for syre felles kalsium og fosfat ut. Dette kan skje når tennene blir utsatt for relativt svake syrer.

Surhetsgraden uttrykkes med pH-verdi fra 1–14. Verdier under den nøytrale pH 7 er sure, mens verdier over pH 7 er basiske. Normalt er pH i munnhulen tilnærmet nøytral. En syre på for eksempel pH 5 er svak, mens en syre på pH 1,5 er sterk.

Når vi spiser starter de syreproduserende bakterier å omdanne karbohydrater til syre. pH-verdien i munnen synker hurtig, og er lavest etter ca.. 5–10 minutter. Når pH i plakk har falt til pH 5,2–5,7 begynner utfelling av mineraler fra emaljen. Vi kaller pH 5,7 for emaljens kritiske pH-verdi siden hydroksylapatitt ikke stå imot syrer som er sterkere en dette før den begynner å løse seg opp. Den kri-tiske pH-verdi for rotsement er 6,0–6,5. Utfelling av mineraler fra tennene kalles demineralisering.

En av salivas oppgaver er å nøytralisere syrer og reparere mikro-skopiske skader som oppstår i emaljen. 20–30 minutter etter at vi har puttet mat eller drikke inn i munnen, har saliva nøytralisert sy-ren som produseres i plakk. Når pH-verdien i plakk er høyere enn 5,2–5,7 felles mineraler, kalsium og fosfat, fra saliva inn i emaljen og reparerer syreskaden. Dette kalles remineralisering.

Det tar cirka 2–3 timer å reparere en skade som er oppstått et-ter 30 minutters syreangrep. Det betyr at så lenge tennene får hvile mellom hver gang vi spiser og vi opprettholder en balanse mellom demineralisering og remineralisering, oppåstår det ikke skader. Men dersom vi småspiser mange ganger daglig og har plakk på

tennene, får vi over tid et konstant syreangrep. Flere og flere mine-raler vil da felles ut fra tennene og tilslutt vil vi få en synlig skade på tannoverflaten.

Tannoverflaten er, i tidlig fase av en kariesutvikling, intakt og utenantydning til hull (kavitet). Dette stadium i kariesutviklingen kalles dekalsinasjon. En dekalsinasjon kan også kalles initialkaries, krittka-ries eller emaljekaries. Ved en dekalsinasjon blir emaljeoverflaten littru og får et hvitt krittaktig utseende, spesielt ved tørrlegging, noe som skyldes at det er færre mineraler i området og at lyse brytes slik at overflaten virker matt. Enkelte bruker også uttrykket sub-surface lesion (skade under overflaten). Røntgenbilder kan vise etsubstanstap i emaljens ytre del som er tydelig avgrenset, men med en overflate som er hel og uten skade.

Fluor styrker emaljens ytre sjikt. Fluorioner blandes inn i hydroksyla-patitt og danner fluorapatitt. Ved daglig bruk av fluor faller emaljenskritiske pH-verdi til ca.. 4,7. Overflaten tåler bedre syreangrep, mendette gjelder ikke emaljesjiktet under det ytterste lag. Dette kan være en årsak til at flere mineraler felles ut under emaljens overflate ennpå selve overflaten og at vi får en subsurface lesion. Selv etter at overflaten er brutt kan fluor styrke emaljen og hindre videre kariesut-vikling.

Etter hvert som flere og flere mineraler felles ut av emaljen, vil dettil slutt oppstå en grop (kavitet) i emaljen og vi har fått en kari-esskade. Dette er en utvikling som tar lang tid – uker, måneder og kanskje år.

Et røntgenbilde vil vise tap av substans i emaljens indre del. Gropen åpner for inntrengede bakterier og plakk som igjen fører til ytterligere substanstap innover i tanna. Når et hull har oppstått på denne måten kalles det manifest karies. Med en sonde kan man kjenne kaviteten, og ved aktiv karies vil sonden nærmest henge seg fast og det kjennes litt mykt i hullet. Lys brunfarget og myk karies er tegn på rask utvikling (akutt karies), mens mørk og hard karies-substans er tegn på langsom utvikling eller at utviklingen er stop-pet opp (kronisk karies).


58


59

Når kariesangrepet har gått så langt at det er blitt en kavitet, kan ikke skaden remineralisere. Likevel skjer utviklingen av karies for-holdsvis langsomt i emaljen, da dette vevet er svært hardt. Med godt renhold og bruk av fluor kan denne utviklingen faktisk stoppeopp, og tannbehandling i emaljen blir ikke nødvendig.

Hvis utviklingen med syrepåvirkning og utfelling av mineraler fort-setter, vil kariesangrepet etter hvert nå fram til dentinet. Dette kal-ler vi dentinkaries. Fordi dentin har lavere mineraliseringsgrad (dvs. mindre tetthet av mineraler i forhold til emalje) og på grunn av dentinkanalene og det at dentinet demineraliseres ved pH 6,5, går prosessen raskere her enn i emaljen. Dentinkaries må behandles.

Dentinkanalene har forbindelse med pulpa og nervevevet der. Når en kariesskade er kommet inn i dentinet er kanalene blottlagt, og man kan kjenne isinger og smerte ved påvirkninger av kulde og varme eller om vi spiser noe søtt.

Avfallsprodukter fra bakterier vil kunne spres gjennom dentinka-nalene (dentintubuli) og lengre inn i dentinvevet enn der hvor selve bakteriene befinner seg. Pulpavev reagerer på dette, og de beinbyg-gende cellene (odontoblastene) vil forsøke å demme opp med tettere vev for å beskytte pulpavevet (produserer reparasjonsdentin).

Denne barrieren holder bare til en viss grad. Dersom kariesan-grepet ikke behandles blir det større og dypere. Etter hvert når det pulpa som utsettes for en infeksjon (akutt betennelse). Pulpave-vet reagerer på toksiner fra bakterier med en inflammasjon, pulpitt. Denne tilstanden kan være reversibel, det vil si at betennelsesreak-sjonen kan gå tilbake om årsaken fjernes. En slik inflammasjon kanogså være irreversibel, noe som forårsaker at pulpavevet dør.

Om bakterier kommer inn i pulpa, infiseres den og tilstandener ikke reversibel. Pulpavevet nekrotiserer, dvs. forråtner og pulpa dør. På dette tidspunktet er det nødvendig med en rotfylling eller endodontisk behandling (endo betyr inne i). Les mer om endodonti i boka Yrkesutøvelse.

Pulpa kan også nekrotisere uten å være infisert av bakterier ogandre mikrober. Dette kan skje dersom tanna har vært utsatt for en traume, både mekanisk (slag, brudd) og termisk (varme). Tannbe-handling kan forårsake slike skader f.eks. ved boring uten tilstrek-kelig vannavkjøling. Pulpitt er gjerne forbundet med pulserende, murrende eller stik-kende smerte, spesielt om tanna utsettes for kalt, varmt eller an-nen påvirkning. Etter hvert sprer betennelsen i pulpa seg gjennom rotspissen (apex) til rothinnen ved apex. En betennelse her kalles apikal periodontitt og kan opptre akutt eller kronisk. En akutt fase kjennetegnes ved at pasienten har smerter (symptomatisk) og tanna

blir øm å banke på (perkusjonsøm). Ved en kronisk fase kjenner pa-sienten lite symptomer (asymptomatisk), og den apikale periodon-titten kan gå upåaktet under lang tid. En kronisk fase kan gå over til en akutt fase. Ved en slik kronisk betennelse utvikles granulasjons-vev i rothinnen (apikalt granulom) som kan følge med tanna ut ved tanntrekking. Granulomet vil etter hvert vokse og løse opp beinvev rundt roten. Dette kan vi se på et røntgenbilde av rotspissen.

Rundt rotspissen kan det ligge små rester av epitel fra den gangen da tennene ble til. Et apikalt granulom kan påvirke disse epitelcellene til å vokse slik at granulomet forandrer seg og blir et væskefylt hulrom med epitelvegg (apikal cyste).

OstittInfeksjon i pulpa sprer seg fra rothinnen og ut i beinvevet og forår-sake en beinbetennelse (ostitt). En betennelse ved rotspissen (peria-pikal ostitt) kan sees på røntgen som en oppklaring eller mørkt felt. Dersom det ikke behandles, sprer betennelsen seg ytterligere og vil etter hvert støte på beinhinnen (periost) som ligger rundt kjevebei-net. Da får man en abcess (verkebyll) under periost, en subperiostal abcess. Beinhinnen er hard å trenge igjennom, og abcessen, som kan kjennes som en hevelse i slimhuden ved rotspissen på tanna, sprenger på under, noe som er smertefullt for pasienten. Etter kort tid brister periost og abcessen brer seg ut under slimhinnen (mu-cosa) og vi får en submucøs abcess. Hevelsen øker, men smerten avtar da slimhinnen er mer tøyelig enn periost. En periapikal ostitt kan også tilslutt komme ut under huden, f.eks. ved haken. Da kal-ler vi den for en subcutan abcess (cutis betyr hud). En abcess danner etter hvert en epitelkledd gang som den tømmer puss eller materie ut gjennom, en fistel.


60


61

I pasientjournalen registreres karies basert på alvorlighetsgrad. (Flere journalsystem krever bare tall uten bokstav i forkant.)

Fingradert Grovgradert

Emaljekaries i emaljens ytre halvdel D1 D1

Emaljekaries i emaljens indre halvdel D2 D1

Dentinkaries i dentinets ytre halvdel D3 D3

Dentinkaries i dentinets indre halvdel D4 D3

Karies til pulpa D5 D5

Rotrest D7 D7

Kariogent plakk har noen spesielle egenskaper: Bakteriene i slikt plakk produserer et klebrig stoff som hefter plakk, produserer syrehelt ned til ca.. pH 4 og kan overleve i et surt og anaerobt miljø (uten luft). Bl a bakteriene streptococcus mutans og lactobacillus har slike egenskaper, og det er disse som dominerer i kariogent plakk. Det tar minst et par dager å utvikle fordi belegget må bli tykt nok.

Når et kariesangrep behandles, legges en fylling. Det finnes ingenmaterialer som fullgodt erstatter den opprinnelige emaljen og den-tinet. Erstatningene man benytter kan enten etterlate små fylling-skanter eller sprekke opp etter noen år slik at det utgjør et «gjem-mested» (predilleksjonssted) for bakterier og plakk. Dermed er det fare for et nytt kariesangrep i dette området som vi kaller sekundær karies. Primær karies er karies som starter på en tidligere uskadet tannflate.

I tilfeller der gingiva trekker seg tilbake og etterlater blottlagte tannhalser og synlig sement kan det oppstå rotkaries. Røttenes se-ment er ikke like motstandskraftig mot syreangrep som tennenes emalje.


62


63

Ulike puladiagnoser:• Vital, frisk • Vital, inflammert:

o reversibelo irreversibel

• Akutt/kronisko asymptomatisko symptomatisk

• Vital, infisert• Nekrotisk, steril• Nekrotisk, infisert• Rotfylt

Utviklingsforstyrrelser i tennene

Når tennene utvikles kan det forekomme forstyrrelser, og hovedsa-kelig gjelder dette for det permanente tannsettet:

Hypoplasi/hypomineralisasjonHypoplasi betyr underutvikling eller ufullstendig utvikling av vev eller organ hvor man gjerne finner en blanding av fortynnet og nor-mal emalje. Hypomineralisasjon er tilsvarende underutvikling, men her finner vi en dårlig mineralisert, misfarget og delvis avskalletemalje.

To typer underutviklet tannvev:• Amelogenesis imperfekta (ufullstendig emaljedannelse) fore-

kommer både som hypoplasi og som hypomineralisasjon.• Dentinogenesis imperfekta (ufullstendig dentindannelse) fører

til forstyrrelser i dentindannelsen med påfølgende nedslit-ning av emaljen, sterk misfarging og ødeleggelse av pulpa.

Dental fluoroseDental fluorose er en emaljedefekt som skyldes for høyt fluornivå i kroppen under emaljedannelsen. Defektene kan vise seg på emaljen som enten hypoplasier (ufullstendig utvikling) eller hypomineralisa-sjoner (for lite mineraler). Lett til middels grad av fluorose kan viseseg som enten hvite flekker eller som spraglete brune og hvite mis-farginger. Ved alvorlig grad av fluorose kan man se groper, ujevn-heter og misfarginger i emaljen. I hovedsak ser vi flest permanentetenner med dental fluorose. Årsaken til det kan være at emaljenpå melketenner stort sett utvikles ferdig under fosterestadiet og at foster ikke utsettes for store mengder fluor.

Molar Incisor Hypomineralisation (MIH) Molar Incisor Hypomineralisation (MIH) er en utviklingsforstyr-relse, hypomineralisasjon, som rammer én eller flere av 1. molarerog fronttenner i det permanente tannsettet. Defekter kan også sees på 3-eres og primære 5-eres topp. Årsaken er ukjent, men man an-tar at man i barndommen har vært utsatt for miljøpåvirkning eller sykdom på det tidspunktet emaljen på de berørte tennene ble dan-net. Det karakteristiske med MIH er at man kan se på plasseringen av hypoplasien på tennene og derav anslå når barnet var utsatt for årsaken, f.eks. høy feber i ettårs-alderen. Dette fordi emaljen på de ulike tennene utvikles samtidig. Rundt 20 prosent av befolkningen har MIH, men av ulik grad.

Diagnoser: mild, moderat, alvorlig/kraftig. Har kun én 1. molar MIH er denne som regel mindre skadet enn om alle fire 1. molarerer rammet.

TetracyklinmisfargingTetracyklinmisfarging innebærer misfarging av tenner fordi tetra-cykliner, en gruppe anitbiotika, ble brukt da tennene ble utviklet. Derfor bør ikke tetracykliner brukes av gravide, ved amming eller av barn under 6–7 års alder, da det kan føre til at permanente ten-ner misfarges. Høye doser tetracykliner kan føre til hypoplasier og forandre tennenes form.


64


65

Utviklingsforstyrrelser i tennenes form og utseende

Tenner som er mindre enn normalt, gjerne med korte røtter og tappformet krone (mikrodonti).

2.3

Tvillingtenner. Ufullstendig deling av tenner. 2,4

Ekstraordinær bøyning eller vinkel på en rot. Kan gi problemer ved tanntrekking.

2,5

En ekstra cusp på en fortann 2,6

En emaljekledd kanal inne i tanna. 2,7

En ekstra cusp i okklusalflaten. 2,8

Tenner som er større enn normalt (makrodonti).

Sammenvokste tenner er tenner som har felles dentin og/eller emalje.

Sammenvoksning av røtter. Kan gi problemer ved tanntrekking.

En ekstra cusp på 1.molarer

Dentinforstyrrelse.

Lang tannhals.

Kort eller ingen tannhals.

Flere røtter en normalt.

Unormalt korte eller lange røtter

Utvekster på emaljen.

Tannstilling Normalbittet eller idealbittet har en anatomisk korrekt sambitt eller okklusjon. Det vil si at tennene i over- og underkjeven ved sam-menbiting passer sammen og er plassert riktig i forhold til hveran-dre. Utviklingsavvik fra ubetydelige til alvorlige, forekommer.

Variasjoner i sambittet:

• Nøytral okklusjon (Angle klasse I): Ved sammenbitt ligger overkjevens 6ére litt lengre bak i munnen enn underkjevens 6ére.

• Distal okklusjon (Angle klasse II): Overkjevens 6ére ligger litt foran underkjevens 6ére. Kalles også overbitt. Forten-nene kan ved dette bittforholdet være tippet forover eller bakover.

• Mesial okklusjon (Angle klasse III): Overkjevens 6ére ligger bakenfor underkjevens 6ére. Kalles også underbitt.

• Kant i kant-bitt (Tête à tête): Incisalkantene på tennene i over- og underkjeven treffes kant i kant. Normalt ligger over-kjevens incisiver et par millimeter over underkjevens incisi-ver.

• Åpent bitt: Incisivene i over- og underkjeven kommer ikke i kontakt med hverandre ved sambitt. Det er ikke uvanlig å se det hos barn som fingersuger eller benytter smokk.

• Dypt bitt: Underkjeveincisivenes skjærekant treffer eller nes-ten treffer gommene i overkjeven bak overkjeveincisivene.

• Invertering: Enkelte tenner i overkjeven står bak tenner i un-derkjeven.

• Kryssbitt: Normalt okkluderer overkjevens premolarer og molarer med de bucca.le cuspene mellom underkjeves cusper. Ved kryssbitt er det underkjevens bucca.le cusper som ligger på utsiden av overkjevens bucca.le cusper. Kryss-bitt kan være både enkeltsidig og dobbeltsidig.

• Saksebitt: Ved saksebitt ligger overkjeven premolarer og mo-larer helt på utsiden av underkjevens premolarer og molarer.

• Trangstilling: Tennene har enkelte ganger liten plass i mun-nen og fører til at det oppstår trangstilling.

• Plassoverskudd: Tenner som står plassert i munnen med plass mellom to eller flere tenner.

• Tidlig frambrudd og forsinket frambrudd av tenner kan fore-komme.

Utviklingsforstyrrelser i antall tenner og deres plassering i kje-ven i forhold til hverandre

Hyperdonti For mange tenner

Hypodonti (agnesi) For få tenner

Transposisjon Plassbytte. Innebærer at tenner har byttet plass under utvikling

Posisjon: Parallellforflytning, helling,rotasjon

Den enkelte tann kan avvike fra normal posisjon.

Tannagenesi Tannagenesi er når én eller flere tenner mangler og er en ganskevanlig utviklingsfeil. De tennene som oftest mangler, når vi ikke beregner 3. molar, er premolarer og overkjevens lateraler. Å bevare melketanna er ekstra viktig for dem som har tannagenesi, en mel-ketann kan fungere ut livet dersom den tas vare på.


66


67

Melketenner har en plassbevarende funksjon for de permanente tennene. Trekkes melketenner tidlig vil tennene bakover i tannbu-en tippe eller forflytte seg lengre framover og oppta deler av plassenfor den permanente tanna.

EktopiEktopi innebærer at tanna hindres i frambrudd på grunn av feil fram-bruddsretning eller plassmangel. Ved ektopi kan nabotenner ta skade.

Retinerte tennerEn retinert tann er en tann som ligger igjen i kjeven uten å komme fram (uten åpning til munnhulen). Dette er ikke uvanlig å se hos voksne, i hovedsak 3. molarer, men også 3ère og 5ère. Retinerte tenner kan forårsake skade av nabotenner og røtter.

Enkelte ganger kan en tann komme fram gjennom slimhinnen (med åpning til munnhulen), men så stagnere. Vi sier tanna er en delvis frambrutt (partielt eruptert) tann (erupsjon betyr utbrudd). Siden slimhinnen er brutt, kan mikroorganismer trenge ned til tanna og skape en betennelse (pericoronitt) rundt kronen til den delvis fram-brutte tanna.

Sykdom i tennenes støttevev

GingivittBetennelse i tannkjøttet, gingivitt (gingiva betyr tannkjøtt og -itt be-tyr betennelse), er noe nesten alle mennesker, i større eller mindre grad, har. Gingivitt skyldes kroppens reaksjon på bakterier og bak-terieprodukter (bakterietoxiner, toxin betyr gift) i plakk. Om bak-teriebelegget ikke fjernes fra tennene, oppstår de første tegnene på inflammasjon allerede etter noen dager: Gingiva mister sin lys rosa,faste og nuppete utseende og blir rød og hoven. Kontaktepitelet mis-ter sin egenskap til å klebe seg til tennene og tannkjøttet bli slapt.

Om årsaken til inflammasjonen – plakk - ikke fjernes vil gingiva blilett blødende og litt øm.

Årsaken til inflammasjonen må fjernes og det er derfor viktig medtannrengjøring selv om det blør, noe som kan virke litt skremmen-de. Gingivitt er normalt en reversibel tilstand og ved tannrengjø-ring, også interdentalt, minst én gang daglig blir gingiva etter noen få dager leget.

I pasientjournalen registreres hvorvidt pasienten har gingivitt, basert på alvorlighetsgrad: Grad 0: Frisk gingiva – ingen inflammasjon.Grad 1: Mild grad av inflammasjon, lett forandring i farge og utseende,ingen blødning.Grad 2: Middels grad av inflammasjon, rødt, ødematøs og blank gin-giva, blødning ved sondering.Grad 3: Stor grad av inflammasjon, iltert rødt, ødematøs gingiva, sår,tendens til spontan blødning.


68


69

Hormonelle forandringer kan også gi gingivitt, f.eks. ved graviditet, bruk av prevensjonspiller og under puberteten. Ved graviditet kal-les dette graviditetsgingivitt og tilstanden gir rød og hoven (ødema-tøs) gingiva og økt tendens til blødning. Hovedårsaken er plakk, og den behandles med tannrens og en god munnhygiene.

Gingiva reagerer både på toksiner fra bakterieprodukter og på me-kanisk påvirkning over tid, (f.eks. hard tannbørsting) ved å trekke seg litt bort fra problemområdet og etterlate tennenes tannhalser bare. Dette kaller vi gingivale retraksjoner. Av og til kan skader et-terlate vertikale fissurer i gingivalrandområdet.

Periodontitt Periodontitt dannes og utvikler seg ulikt. Som oftest utvikler perio-dontitt seg langsomt og det er denne nedbrytende periodontitten som vanligvis rammer voksne fra 30/40-års alder. Den forbindes med dårlig hygiene, plakk og tannstein subgingivalt. Raskt ned-brytende periodontitt er mer sjelden og en langt mer alvorligere form, som utvikler seg til tross for god munnhygiene. Den kan også opptre på enkelttenner.

Ved diagnose av periodontitt observeres omfang og alvorlighet-grad, sett opp i mot pasientens alder. Man ser etter særtrekk ved sykdommen, om pasienten har andre sykdommer eller bruker me-disiner, og om periodontitten er kronisk eller akutt.

En ubehandlet gingivitt kan over lang tid holde seg stabil. Men hos noen kan betennelse i gingiva spre seg videre i periodontiet og etter hvert føre til at fibrer i rothinnen og alveolarbein ødeleg-ges (resorberes) på grunn av inflammasjonen. Betennelsen vil daføre til festetap for tennene og at det oppstår lommer (marginal periodontitt). Beinvevet rundt tennene brytes oftest jevnt nedover i horisontal retning på flere tenner samtidig, men kan også brytesned i vertikal retning på f.eks. den ene siden av en tann.

En apikal periodontitt utvikles på grunn av betennelse i pulpa og pulpanekrose, men kan også oppstå ved at bakterier fra en mar-ginal periodontitt sprer seg langs tannroten for til slutt å infisereområdet rundt apeks Blod- og nerveforsyningen til pulpa brytes, og derfor nekrotiseres pulpa.

Lommedybde måles i avstanden fra gingivalranden til lommens bunn. Siden gingivalranden kan forandre seg med både hevelse og retraksjon, er gingivalranden et usikkert referansepunkt for å måle en lomme. Nedbrytning av festetap i periodontiet måles med en gradert lommedybdemåler fra emaljesementgrensen og til lommens


70


71

bunn. Dette festetapet registreres i antall millimeter i journalen. Om det blør fra lommene ved sondering eller lommedybdemåling kalles det bleeding on probing (probe betyr å sondere) eller BOP, og dette er et tydelig tegn på betennelse og skal også registreres i journalen. En klar væske, gingivalvæske, og puss fra lommen kan også forekom-me ved marginal periodontitt. Noen ganger kan det samle seg store mengder puss i en lomme, og om dette ikke tømmer seg, oppstår en såkalt periodontal abcess, som er smertefull. Denne kan enten tømme seg ut av lommen eller danne en fistel ut mot munnhulen.)

FurkasjonsinvolvmentDersom festetapet på en molar blottlegger røttene vil delingspunk-tet mellom dem være eksponert. Dette kalles furkasjonsinvolvment. I journalen registreres grad 1, grad 2 og grad 3.

MobilitetVed marginal periodontitt kan man også se tannvandring og økt mobilitet, det vil si at tennene har mistet såpass mye av feste at de blir bevegelige.

Mobilitet angis for hver tann på en skala fra 1 til 3:

Hva som gjør at noen mennesker får periodontitt og andre ikke, er ikke helt klarlagt, men flere årsaker spiller inn:

• Mottagelig vert (f.eks. pga nedsatt immunforsvar)• Passelig livsvilkår (miljø) for de sykdomsframkallende bakte-

rier i munnhulen og ved aktuelle tenner.• Tilstrekkelig mange sykdomsframkallende (patogene) bakte-

rier

Risikofaktorer • Alder (voksne rammes oftest).• Ikke god nok munnhygiene.• Røyking reduserer både blodgjennomstrømning og kroppens

forsvar mot betennelser.• HIV-AIDS (nedsatt immunforsvar).• Hormonforandringer ved f.eks. graviditet, pubertet og bruk

av p-piller.• Blodsykdommer.• Medikamenter.• Stress, sorg eller depresjoner kan gi svekket immunforsvar og

endrede vaner med tanke på munnhygiene.• Arv og genetiske faktorer.• Tannstilling eller tannanatomi som fører til økt plakkreten-

sjon.• Fyllingsdefekter som gir plakkretensjon.• Dype lommer som gjør renhold vanskelig.• Tannstein.

Sykdom i munnhulens slimhinner

Ved sykelige forandringer i munnslimhinnen påvirkes fargen og utseendet. Fra normalt å være blekrosa kan slimhinnen bli rødere eller hvitere enn normalt og sår, blemmer og hevelser kan forekom-me. Vi kaller inflammasjon i munnslimhinnen for stomatitt.

AfterEn afte oppstår som ett eller flere avgrensede sår (ulcerasjon) på innsiden av kinn og lepper, munngulv, gane eller tunge. Såret er gulhvitt i midten med en tydelig rød ring eller sone (halo) rundt seg. Såret kan bli ca.. 2–20 mm i omkrets og er smertefullt, særlig

DK 12

SubragingivalGingival

Koronal

Subgingival

2.13

1

1

Emalje

DK 14

Pellikel

2

3

4


72


73

når man prater, spiser sterkt krydret mat, berører såret eller beveger på det. After gir seg gradvis og er borte som regel etter 10–14 dager, men kan vende tilbake. Rundt 20 % av befolkningen har én eller flere ganger hatt aftøse sår, og noen får hyppige utbrudd.

Årsaken til after er ukjent, men kan ses i sammenheng med nedsatt immunforsvar, stress, menstruasjon og liknende. At flere isamme familie kan få after, tyder på at arv og miljø påvirker. Det er også spekulert om after skyldes en virusinfeksjon.

Behandlingen er basert på å lindre smerten. Enkelte produkter har en viss forebyggende effekt for de som ofte er plaget med af-ter, f.eks. enzymtannkrem eller tannkrem uten proteinoppløsende midler (såkalte detergenter, f.eks. laurylsulfat). Ved store plager kan resept på munnsalve med kortison vurderes.

Herpes simplexHerpes simplex (HSV) er en virusinfeksjon. Førstegangsutbrudd av HSV i munn og på lepper (primærutbrudd) debuterer ofte i 1–5 års alder . De fleste barn har ingen symptomer, men enkelte kan fåblemmer og etter hvert sår i munnhule, lepper og svelg og feber, hoven smertefull gingiva, hodepine, hovne lymfeknuter, smerte og slapphet. Herpes går tilbake av seg selv uten behandling etter 1–2 uker, men kommer ofte igjen fordi viruset ligger latent i kroppen.

Etter et primærutbrudd vil HSV etablere seg i latent tilstand i ner-ver i ansiktsområdet og kan reaktiveres. En slik reaktivering kan framkalles blant annet av nedsatt immunforsvar, forkjølelse, kulde, varme, menstruasjon, stress og sollys. Noen vil kunne få sekun-dærutbrudd senere i livet som starter med prikkende, sviende og kløende følelse før små blemmer opptrer på leppen. Blemmene brister, og etter hvert utvikles det skorper på sårene som ramler av etter 8–10 dager. HSV smitter ved kontakt med de veskefylte blem-mene og sår fram til det at det blir skorper. Det er også smitterisiko til og fra genitalia, ved oralsex.

Gjentagende utbrudd av herpesinfeksjon kan forekomme på leppene (leppeherpes, herpes labialis eller forkjølelsessår), gingiva (herpetisk gingivitt), på kjønnsorganene (genital herpes) og i sjeld-nere tilfeller på huden og andre steder. Herpes simplex virusinfek-sjoner forårsakes vanligvis av to forskjellige virus, HSV-1 (vanligst ved herpes labialis) og HSV-2 (vanligst ved genital herpes).

Komplikasjoner i form av infeksjoner med bakterier som stafy-lokokker eller streptokokker kan også forekomme.

Formålet med en eventuell behandling er å forebygge nye ut-brudd, først og fremst å beskytte leppene mot sollys og å lindre

HFA 7.2


74


75

symptomer. Det er en fordel å avvente med behandling da sårene kan være smertefulle og behandlingen kan trigge større utbrudd. Bakteriedrepende salver eller beskyttende og dekkende salver kan benyttes for å unngå en tilleggsinfeksjon. Det finnes reseptfrie vi-rushemmende middel som gir best effekt om behandlingen starter ved antydning til utbrudd. Ved alvorlige tilfeller forordnes tablett-behandling.

Candida albicansSom en del av munnhulens normalflora finnes også ulike typersopp, der sopparten candida albicans som den vanligste. Den trives i varme, fuktige omgivelser og har naturlig tilhold i munnen og for-døyelseskanalen. Soppinfeksjon kan sees i munnslimhinnene som røde og såre områder, i noen tilfeller med et hvitaktig belegg som kan skrapes bort. Tilstanden gir pasienten svie og en brennende følelse.

Ved ubalanse i normalflora, f.eks. ved nedsatt allmenntilstandetter antibiotika- eller strålebehandling kan candida albicans øke i antall, bli patogen og gi infeksjon i munnslimhinnen, tungen og i munnvikene. Dårlig rengjorte proteser kan også gi soppinfeksjon (protesestomatitt), og protester som ikke er godt nok tilpasset, kan forårsake sprekker (ragader) i munnvikene hvor candida albicans kan forårsake infeksjon. Nyfødte kan også ha candida (trøske).

Candida albicans behandles med soppdrepende legemidler. I tillegg bør munn og protesehygiene styrkes. Dette påvirker soppens vekstvilkår og sykdomsutvikling.

ProtesestomatittSom erstatning for manglende tenner benyttes avtakbare proteser. Akkurat som egne tenner må en protese rengjøres regelmessig. Hvis ikke, kan det føre til inflammasjon i munnslimhinnen (protesesto-matitt). Slimhinnen blir rød og forårsaker en sviende eller bren-nende følelse. Behandlingen går ut på å forbedre protesehygienen. Dårlige tilpassede proteser kan gi sår (gnagsår) og inflammasjon.Protesens passform bør derfor regelmessig kontrolleres av tannlege/tannpleier og eventuelt justeres.

Leukoplaki Leukoplaki kan vi se i slimhinnene som hvite områder som ikke lar seg skrape bort. Området er som regel avgrenset og litt opphøyet fra slimhuden. Tilstanden skyldes en vektforstyrrelse og kan gå over til en malign tilstand, og derfor sier man gjerne at den er precanserøs. Leukoplaki ses ofte i forbindelse med røyking og bruk av snus.

Tumorer En svulst (tumor) er ukontrollert vekst av celler som har unormal struktur og stor variasjon i både størrelse og form. Denne vevsmas-sen vokser fortere enn det omkringliggende vev og danner en cel-leansamling som kalles tumor. Det fins to hovedtyper av svulster:

• Benigne svulster: Godartede svulster, som kalles osteomer når de utgår fra beinvev, og fibromer når de utgår fra fibrøst vev.En godartet svulst vokser langsomt og er vanligvis ufarlig selv om de kan forvolde en del problemer. De er oftest klart avgrensede og vokser ikke inn i vevet rundt.

• Maligne svulster: Ondartede svulster, som kalles osteosarkomer når de utgår fra beinvevet. Ondartede svulster kalles kreft. Slike svulster infiltrer vevet og er vanskelige å behandle. Dekan også spres til fjerntliggende steder i kroppen.


76


77

CysterEn cyste er en patologisk epitelkledd kavitet eller hulrom som er fylt med væske eller halvflytende materiale. På røntgenbilder kan dissesees som tilnærmede kulerunde og tydelig avgrensede oppklarin-ger. Cyster vokser langsomt og gir på tidlige stadier få symptomer, men kan etter hvert som de vokser fortrenge annet vev omkring seg og gi kraftige hevelser og smerter dersom de trykker på nervevev.

Tann- og kjeveskader

Traume er en skade på kroppen av enten fysisk eller psykisk ka-rakter. Fysiske traumer oppstår gjerne av en plutselig mekanisk stimuli, som f.eks. slag eller fall. Dette kan skje ved ulykker, vold, sportsutøvelse og liknende. Traumer i ansiktet kan ramme tenner, hud, slimhinner, periodontiet og kjeven og kan føre til hevelse, kutt, brukket tann, utslått tann og brukket kjeve.

Fraktur er en vanlig betegnelse for brudd som kan være et resultat av traumer. Brudd i tenner kan oppstå på ulike måter.

Klassifikasjon av tann- og rotfrakturer:• Infraksjoner: Brudd i emaljen uten tap av tannsubstans kal-

les infraksjoner og kan sees som en strek i emaljeoverflaten.Infraksjonslinjer er relativt vanlig etter traume, men kan også forekomme naturlig. Infraksjoner behandles ikke.

• Emaljefrakturer: Brudd i emaljen med tap av tannsubstans kalles emaljefraktur. Dette kan føre til økt sensitivitet, men som regel er det skarpe kanter og estetikk som er det største problemet for pasientene. Dette kan behandles ved å slipe av skarpe kanter eller bygge opp skaden med fyllingsmaterialer.

• Emalje-dentin-fraktur: Brudd med tap av tannsubstans som involverer emalje og dentin. Bruddflaten er litt mer gul ennved bare emaljefraktur og skaden kan gi ising og følsomhet på grunn av blottlagte dentinkanaler. Skarpe frakturkanter kan skrape opp slimhinner. Et eventuelt fragment oppbevares fuktig slik at det kan brukes til gjenoppbygging av tanna.

Vi skiller mellom med eller uten pulpainvolvering. Emalje-dentin-fraktur med pulpainvolvering vil si at pulpa er ekspo-nert eller blottlagt. Pulpaeksponering kan man se i bruddfla-ten som en rødt område. Blottlagt vital pulpa er smertefullt. Emalje dentin-fraktur uten pulpainvolvering regnes som ukomplisert, mens emalje-dentin-fraktur med pulpainvolve-ring regnes som komplisert.

• Krone-rot-fraktur: Brudd med tap av tannsubstans i emalje, dentin og sement med eller uten pulpainvolvering. Som of-test går bruddet på skrå fra incisalkanten/occlusalflaten og uti roten, men bruddet kan også forløpe vertikalt. Ved fraktur i en molar er gjerne en cusp gått tapt. Et fragment kan gi smerter ved sambitt.

• Rotfraktur: Brudd i dentin-sement med pulpainvolvering. Det er ikke uvanlig at også det alveolære beinet er frakturert. Bruddet kan oppstå hvor som helst på roten, høyt oppå, midt på eller langt nede. Den løse kronefragmentet kan også være forskjøvet i alveolen, og tanna virker lengre enn vanlig.

Ved traumer kan det også oppstå skader i tannas støttevev:• Konkusjon: Tanna har ikke endret sin posisjon i alveolen

og er heller ikke mobil. Tanna er perkusjonsøm, hevelse og blødning kan oppstå. Nervefibre kan rives over og gi pulpa-komplikasjoner.

• Subluksasjon: Tanna har ikke endret sin posisjon i alveolen, men har liten mobilitet. Tanna er perkusjonsøm, hevelse og blødning kan oppstå. Nervefibre kan rives over og gi pulpa-komplikasjoner.

• Luksasjon: Tanna har endret sin posisjon i alveolen, det vil si slått ut av stilling, enten innover i alveolen (intrusjon) eller utover i alveolen (ekstrusjon). Ved lateral luksasjon er tanna forskjøvet ut av tannrekken enten palatinalt, bucca.lt, mesialt eller distalt. Tanna er perkusjonsøm og som oftest oppstår det pulpakomplikasjoner ved at nervefibre rives over.

• Eksartikulasjon: Tanna er slått helt ut av alveolen. Rothin-nefibre og nervefibre er helt revet over.

DK 312 (1)

DK 312 (2)

DK 312 (1)

DK 312 (2)

DK 313 (1)

DK 313 (2)

DK 313 (1)

DK 313 (2)

DK 314

DK 315 (1)

DK 315 (2)

DK 315 (3)

DK 315 (1)

DK 315 (2)

DK 315 (3)

DK 315 (1)

DK 315 (2)

DK 315 (3)

DK 317


78


79

En utslått permanent tann bør settes tilbake i alveolen umiddelbart og helst allerede på ulykkesplassen. Lar dette seg ikke gjøre, må den utslåtte tanna oppbevares fuktig for å bevare rotfibrene. Fysiologisksaltvann eller melk kan benyttes, men ikke vanlig vann. Pasienten kan også legge tanna under tungen (ikke egnet for barn). Vanlig vann bør unngås. Jo raskere eksartikulerte tenner settes inn i alveolen, desto bedre er prognosen ved replantasjonen.

OBS:En utslått melketann skal ikke settes inn igjen (replanteres) fordi det da kan være fare for at den gror fast i beinet og hindrer frambrudd av permanent tann.

Tannskader i ung alderAnleggene for de permanente tennene ligger nært røttene. Ved trau-me på de primære tennene kan det føre til at tannanleggene for de permanente tennene også skades eller at det oppstår en utviklings-forstyrrelse, f.eks. hypoplasier og fargeendringer. Skade på den per-manente tanna kan skyldes at roten kommer i direkte kontakt med det permanente anlegget, eller at det oppstår inflammasjon rundtden primære tanna som skader det permanente anlegget.

Hos barn der de permanente tennene har vokst fram, men roten ennå ikke er ferdig utviklet, kan en traume føre til forstyrrelser ved videre utvikling eller at roten blir deformert.

SlitasjeskaderSkader på tennene kan også oppstå av slitasjer. Tannoverflaten kanslites ned ved erosjoner, attrisjoner, abrasjoner eller brukisme.

Erosjon er etseskader i form av en kjemisk reaksjon som kan også oppstå når vi spiser eller drikker noe syrlig. Tannsubstansen demi-neraliseres, men i motsetning til karies som oppstår bare der hvor det er plakk, så påvirker erosjon hele tannflater. Erosjon forekom-mer på alle tannflater, men er vanligst palatinalt i overkjevefronten.Hyppig tilførsel av syre øker risikoen for erosjon, skadeomfanget øker og muligheten til remineralisering fra saliva minsker. Overfla-ten på tenner med erosjonskade er enten blank og nærmest glattpo-lert, eller matt med ujevnheter og små groper. Groper som oppstår i emaljen på cusper slik at dentinet blir synlig, kaller vi cuppings. Det er et vanlig tegn på dental erosjon og oppstår oftest på første molar. På et tidlig stadium kan erosjon gi i ising i tennene. Etter hvert blir erosjonen synlig gjennom den gjenstående tannsubstansen, noe som oftest sees i melketannsettet.

Spiseforstyrrelser og sure oppstøt (lukkemuskel-svikt) gir alvor-lige erosjoner på tennene. Hos dagens barn og unge regnes sure

drikker (for eksempel saft, juice og brus) å være den dominerende årsaksfaktoren i forbindelse med erosjonsskader. Drikke med lav pH er et stort og økende problem i forhold til tannslitasjeskader.

Andre forhold som øker sjansen for erosjon:o Svekket spyttproduksjono Medisinbruk o Puste med munnen o Misbruk av alkohol og rusmidler

Attrisjoner oppstår ved naturlig og livslang slitasje på tyg-geflater og skjærekanter ved at tennene i overkjeve og un-derkjeve har kontakt og gnisser mot hverandre. Cusper og furer jevnes ut og overflatene blir glatte. Slitasje vedattrisjon kan gå gjennom emaljen og til dentinet, og da sees groper i tennene med en emaljekant rundt som opp-står fordi dentinet slites lettere enn emalje. Attrisjon kan føre til ising dersom dentinkanalene blottlegges og ved at avstanden til pulpa blir mindre.

Abrasjoner er en form for tannslitasjeskade som er forårsa-ket av fremmedlegemer som f.eks. ved hard tannbørsting eller når tennenes brukes som «arbeidsredskap». Dette kan gi skader som kileformede defekter i tannhalsregio-nen eller slitasje incisalt/occlusalt.


80


81

Bruksisme eller tanngnissing/sammenpressing av tenner involverer mer enn bare slitasje. Ved bruksisme gnisses eller bites tennene kraftig sammen under søvn eller i anspente situasjoner. Noen lager såpass kraftig gnisselyd i søvne at den påvirker søvnen for part-neren også. Store skader på tennene og/eller kjeven kan oppstå. Kraftige muskelsammentrekninger kan gi smerte i omliggende vev, kjeveledd og muskler og fører til hodepine, stiv nakke og ømme kjever. Tennene kan bli kraftig nedslitt incisalt og occlusalt og til dels se «slitte» ut i kantene. Ømfintlige og følsomme tenner kanogså være et resultat av bruksisme.

Sykdom i ansiktets knokler, ledd, muskulatur, kjertler og nervebaner Leppe/kjeve- og ganespalte

Leppe/kjeve- og ganespalte er en betegnelse som brukes om en medfødt spalte i munnregionen. Hvert år fødes 100–130 barn med en eller annen form for spalte i Norge. Spalten kan i varierende grad få følger for tann- og bittforhold, ansiktsvekst, tale, hørsel m.m. Ansiktets utseende vil også være preget av den medfødte spalten. Det er store forskjeller i spaltenes størrelse og grad, og behandlings-opplegget for den enkelte pasient vil variere sterkt.

KjeveleddsdysfunksjonEva er kommet til klinikken hvor du arbeider. Hun forteller at det klikker i kjeven når hun gaper og at hun har vondt i kjevemuskulaturen. I tillegg synes hun at tennene er mer følsomme enn før. Hva kan være grunnen til det?

Kjeveleddsdysfunksjon (TMD, temporomandibulær dysfunksjon) er en samlebetegnelse for tilstander som rammer tyggemusklene og kjeveleddet og kan gi hodepine smerter i kjeveledd og tyggemus-kulatur, klikkelyd i kjeveleddet ved gaping og tygging og redusert gapeevne. Pasienten kan også gnisse tenner.

TMD kan komme av muskelbelastninger eller stress og mus-kelspenninger med psykososiale aspekter. Spenningene fører til overbelastning av kjeveleddet, som igjen fører til slitasje og redu-sert blodgjennomstrømming i tyggemusklene. Klikking i kjeveled-det kan skyldes at discus er forskjøvet forover.

Pasientene kan ha plager bare på den ene siden. Når pasienten da gaper, beveger underkjeven seg da mot den syke siden. Enkelte pasienter hører en klikkelyd og det kjennes ut som om kjeven går delvis «ut av ledd» (subluksasjon), mens andre kan ha en så slapp leddkapsel som kan føre til at kjeven lett går helt «ut av ledd» (total lukasjon).

BihulebetennelseBihulebetennelse (sinusitt) oppstår ved betennelse i ett eller flere avde hulrommene i som ligger i kontakt med nesehulen. Forkjølelser påvirker bihulene, og det vil derfor være en glidende overgang mel-lom forkjølelse og bihulebetennelse. Noen ganger kan en betennel-se i kjevehulen skyldes en apikal periodontitt. Røttene til tennene i overkjeven står nært opp til bihulene. Symptomer er smerter i kinn, bak øynene og i pannen. Typisk for sinusitt er at smertene blir


82


83

sterkere når man bøyer seg framover. Feber og snue, i noen tilfeller synlig hevelse i pannene eller kinn kan også være symptomer på sinusitt. Mange pasienter ringer til tannklinikken ved slike smerter da det kan kjennes ut som om smertene stammer fra tennene.

Hos noen kan smertene skyldes et trykk inne i bihulene. Bihu-lene har små åpninger inn til nesehulen, og disse åpningene kan bli trange når slimhinnene er hovne, og det blir vanskelig å utlikne trykket.

Munntørrhet I kapittel 1 lærte du om spyttets funksjoner. Bla gjerne tilbake i boka og repeter dette. Å leve med lite spyttproduksjon er svært plagsomt og kan gi følgetilstander. Nedsatt spyttproduksjon dis-ponerer for oral sykdom, f.eks. tørre slimhinner og tørre lepper, sår i munnvikene, vansker med å snakke, svelge og smake. Økt kariesaktivitet kan også forekomme. Også candidose og en opple-velse av brennende tunge kan opptre. Ved munntørrhet reduseres velvære og livskvalitet.

Det skilles mellom to begrep i forbindelse med munntørrhet, xe-rostomi og hyposalivasjon. Xerostomi er den subjektive følelsen av å være tørr i munnen, mens hyposalivasjon innebærer målbar, redusert spyttproduksjon. Som oftest sammenfaller de to tilstandene, men ikke alltid. Man kan ha nedsatt spyttproduksjon (hyposalivasjon) uten å oppleve selv at man faktisk er munntørr (xerostomi). Anslagsvis 0,1– 0,3 ml/min hvilesaliva er tilstrekkelig for å unngå xerostomi.

Medikamenter er den vanligste årsaken til munntørrhet. Mer enn 500 ulike medikamenter kan gi munntørrhet. Diabetes, infek-sjoner (HIV, hepatitt C), dehydrering, depresjon og angst er også årsaker til munntørrhet. Pasienter som har fått stråleterapi er også disponert for nedsatt spyttsekresjon.

Sjøgrens syndrom er en kronisk betennelse som rammer kjertler i kroppen og da også spyttkjertlene i munnen. Symptomer er smer-ter i musker, tretthet, tørre slimhinner som rammer øynene, skje-den og munnhulen med sprekk- og sårdannelse i munnen. Man får også problemer med å prate, spise og å svelge mat.

Andre sykdommer med symptomer i munnhulen

Noen sykdommer og spesielle tilstander kan manifestere seg i munnhulen, gi følgetilstander for tenner og munnhulen eller med-føre konsekvenser ved tannbehandling. Vi omtaler pasienter som har en medisinsk lidelse eller har større sjanse for komplikasjoner eller bivirkninger i forbindelse med behandling for risikopasient

Diabetes Melitus Diabetes eller sukkersyke er forårsaket av at bukspyttkjertelen ikke produserer, eller ikke produserer tilstrekkelig av hormonet insu-lin. Insulin medvirker til at sukker kan brytes ned i kroppen, og forhøyede verdier av sukker i blodet kan gi alvorlige konsekven-ser. Pasienter med diabetes har et redusert forsvar mot infeksjo-ner. Forhøyet blodsukkernivå øker sjansen for sykdom i tenner og tannkjøtt.

Sykdom i respirasjonssystemetSykdom i respirasjonssystemet eller luftveiene kan være f.eks. ast-ma, allergi og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). Slike pasi-enter kan få kvelningsfornemmelser ved bruk av anestesi med adre-nalin. Noen astmamedisiner kan også svekke spyttproduksjonen og endre sammensetningen av spyttet, mens andre medikamenter inneholder litt melkesukker som kan fremme veksten av syrepro-duserende bakterier. Dersom lungesykdom fører til at man puster mye gjennom munn i stedet for nesen, blir man tørr i munnen og kroppens naturlige rengjøring av tennene blir dermed redusert.

AllergiPasienter med allergi kan reagere på materialer vi benytter ved tannbehandling som f.eks. lateks og adrenalin med flere.

Hjerte- og karsykdom Hjerte- og karsykdommer er den sykdomsgruppen som forårsa-ker de fleste for tidlige dødsfall, samtidig som de ofte innebærerlangvarige helseproblemer og mange funksjoner blir nedsatt. Svært mange av våre risikopasienter har en eller annen form for hjerte- og karsykdom, som f.eks. høyt blodtrykk, uregelmessig hjerterytme, angina pectoris (brystkrampe) og endocarditt (betennelsestilstand i hjertet). Når pasienter med hjerte- og karsykdom er til tannbe-handling må vi være oppmerksomme på at anestesi med adrenalin får hjertet til å slå raskere. Infeksjonsfaren øker også ved operative inngrep, perio- og endobehandlinger.

BlodsykdommerAnemi: Hemoglobin er et protein som finnes i de røde blodcelleneog består blant annet av jernforbindelser som binder seg til oksy-gen. Hemoglobinet transporterer dette oksygenet ut til alle krop-pens vev og organer. Ved anemi er hemoglobinverdien i blodet lav, og dermed fraktes mindre oksygen. Symptomer på anemi er trett-het og blekhet, også i gingiva. Hodepine, svimmelhet og høy puls kan også oppstå. Xerostomi og brennende tunge kan være proble-mer som oppstår i munnhulen ved anemi.


84


85

Koagulasjonssykdommer: Forstyrrelser i blodlevringen som gir økt blødningstendens. Det er viktig å være oppmerksom på dette i for-bindelse med tanntrekking og kirurgiske inngrep i munnhulen. Dette gjelder også når pasienten benytter blodfortynnende medi-kamenter. Det kan hende pasienten må justere dosen i forkant av slik behandling.

HIV/AIDSHiv/AIDS blir i dag regnet som en kronisk immunsviktsykdom hvis man får behandling. Uten behandling er prognosen dårlig med stor fare for komplikasjoner. Symptomer på økende immunsvikt er:

• Stadium A: Asymptomatisk infeksjon eller hovne lymfeknu-ter.

• Stadium B. Lettere tegn på immunsvikt, som f.eks. oral ca.ndi-dias, oral leukoplaki, vekttap og langvarig feber eller diaré.

• Stadium C (aids): Alvorlige tegn på immunsvikt som bl.a. avmagring og langvarig feber eller diaré, tuberkulose, kreft i lymfesystemet, lungebetennelse med flere.

Andre sykdommerNoen pasienter har muskelstivhet, nedsatt funksjon i ett eller flereorgan eller en sykdom som gjør at de ikke klarer å ivareta egen omsorg og hygiene eller har vanskeligheter med å gjennomføre be-handlinger. Eksempler på dette er alvorlige grader av Parkinsons sykdom, multippel sklerose eller kronisk utmattelsessyndrom. Pa-sienter som sliter med psykisk sykdom eller rusmisbruk kan også ha slike vanskeligheter.

Innimellom må vi som tannhelsepersonell tilpasse behandlin-gen, tidspunktet for behandlingen og arbeidsprosedyrene slik at det så langt det lar seg gjøre passer best for den enkelte pasienten. Ett eksempel på dette er at vi setter opp time sent på dagen for en pasient med rheumatoid arteritt som trenger tid om morgenen for å komme i gang. For andre kan det være best å få time i såkalte «gode» perioder.

Komplikasjoner etter tanntrekking

Det er alltid en risiko forbundet med alle operasjoner, komplika-sjoner kan oppstå. Vi skal nevne noen komplikasjoner som kan oppstå i forbindelse med tanntrekking.

• Alveolitt Blod som fyller alveolen etter trekking koagulerer og danner

en propp, og dette koagelet beskytter alveolen og bidrar til en god tilheling. Dersom dette koagelet støtes ut, er alve-

olen mer disponert for infeksjon. Alveolitt er en betennelse i alveolen som kan oppstå 3–4 dager etter en tanntrekking. Det er kanskje den vanligste komplikasjonen som kan oppstå ved ekstraksjoner. Betennelsen er akutt og svært smertefull, gir en vond smak i munnen og dårlig ånde og kalles ofte for «dry socket» som betyr tørt hull. Man kan se at dekkes veg-gene i alveolen er dekket av et grågult belegg. Det er viktig at pasientene følger tannhelsepersonalets instruksjoner etter en tanntrekking (post operative instruksjoner) for i størst mulig utstrekning å unngå alveolitt.

• Blødninger Når man trekker en tann river man av små blodkar, og blød-

ning oppstår. Vanligvis stanser dette etter hvert, men i noen tilfeller kan det hende at blødningen fortsetter.


86


87

• Nerveskade Skade av en nerve etter tanntrekking oppdages ofte ikke før

virkningen av lokalbedøvelsen opphører og pasienten fort-satt mangler følelse i den aktuelle nerven. Nerveskader kan oppstå ved at røtter til molarer i underkjeven omslutter ner-ven i mandibularkanalen, nervus alveolaris inferior, og river denne av ved trekking. Lokalbedøvelse, mandibularblokade, kan i sjeldne tilfeller skade nervus lingualis som også er utsatt for skader f.eks. når visdomstenner fjernes kirurgisk eller når instrumenter brukes i området.

• Sinusperforasjon Da røttene til overkjevemolarene står tett opptil bihulene,

kan det oppstå åpning til bihulen. Etter en tanntrekking skal dette alltid undersøkes ved at pasienten prøver å puste gjen-nom nesen mens man klemmer sammen neseborene. Der-som det er åpning mellom den tomme alveolen og bihulen vil trykket fra nesen tvinge luften ut gjennom åpningen og man kan se luftbobler i alveolen.

• Fraktur av tann Ved tanntrekking kan det oppstå brudd av tannas krone eller

rot. Den ekstraherte tanna sjekkes om den er hel og eventu-elle gjenstående fragmenter i kjeven fjernes.

• Fraktur av kjevebein Ved tanntrekking kan det oppstå skader på kjevebein i form

av små brister eller kjevebrudd. Deler av kjevebein kan også brytes av og følge med tanna ut.

• Skader på omliggende bløtvev Rifter, sår og klemskader av instrumenter som benyttes un-

der tanntrekkingen kan oppstå i gingiva, lepper og tunge.

Å leve med sykdom i tenner og munnhule

Vi bruker munnen til svært mange ting. Vi prater, tygger, svelger, synger, ler, og vi bruker munnen til å uttrykke følelser og sinns-stemninger. Rammes vi av tilstander eller sykdom som hindrer oss i å bruke munnen og tennene våre, kan vi oppleve at livskvaliteten og –utfoldelsen begrenses.

Har du tenkt over hva tennene dine betyr for deg? Hvordan tror du det oppleves å miste en tann, f.eks. en fortann? Hvordan tror du det er å ha så store smerter i munnen at du ikke klarer å spise eller å sove?

Sykdom kan ramme vår fysiske, psykiske og sosiale helse i ulik grad. Dette gjelder sykdom i kroppen generelt, så vel som i munn og tenner. Fysisk helse forbinder vi med det at kroppens celler og

organer fungerer normalt. For oral helse betyr det at muskler kan bevege tungen, lepper og kjeveledd, at sirkulasjonssystemet forsy-ner cellene med oksygen og næringsstoffer, at kjertlene produserer saliva – funksjoner som bidrar til at vi tygger mat, svelger, prater osv. uten smerter eller andre hemninger.

Fungerer ikke kroppen slik den er ment å gjøre, kan det føre til en opphopning av problemer, ikke bare fysisk, men også psykisk og sosialt. Har man smerter i munnen og ikke klarer å spise eller sove, får man ikke har overskudd til daglige aktiviteter. Det igjen kan føre til at man ikke klarer å følge opp jobb, skole, trening og kanskje til og med bli deprimert. Kanskje vegrer man seg for å delta i sosiale felleskap og isolerer seg om man skjemmes av defekt i ten-ner eller munnhule eller har f.eks. dårlig ånde. På den måten kan vi si at psykisk helse henger tett sammen med fysisk helse.

Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å fungere i samfunnet og mestre hverdagslige krav som f.eks. å takle stress, å vedlikeholde vennskap, å leve selvstendig og klare å unngå følelses-messige «fallgruver».

Det mentale påvirker hvordan mye oppleves, og det gjelder blant annet opplevelse av smerte. Frykt og smerte har en nær sammen-heng. Har vi vondt et sted, blir vi redde og det er helt normalt. Da spenner vi oss og får enda mer vondt, noe som gjør at vi blir enda reddere. Slik kan det forsette. Depresjon og motløshet har også en negativ virkning på smerteopplevelsen. Selvbildet påvirker oss mennesker, og reaksjonene våre er så forskjellige. En mindre skjev-het i en tannstilling kan føre til at en person f.eks. vegrer seg for å smile offentlig og hemmes derfor i sosiale settinger, mens en annen har betydelige mellomrom mellom tennene eller skjevheter uten å bekymre seg nevneverdig med det. Misfarginger, «dårlige tenner»

Fysiskhelse

Tann HF2/sykd

Sosialhelse

Psykiskhelse


88


89

og dårlig ånde (halitosis) kan oppleves som svært skjemmende og gi et sosialt handikap ved at man kanskje isolerer seg, unngår å møte andre mennesker og kanskje også lar være å gå på jobben.

Det kan til og med oppleves at dårlig tann- og munnhelse fører til sosial eksklusjon (forvisning) ved at man blir «sett ned på». Det-te kan føre til at man ikke så lett får kjæreste, kanskje ikke får den jobben man har vært på intervju til eller ekskluderes i sosiale fel-leskap. Sosiale ulikhet oppstår. Sosial isolasjon kan også føre til at pasienter ikke lengre bryr seg like mye om å ta vare på tannhelsen. Hvorfor «gjøre seg fin» når man likevel ikke skal gå ut? Her kan vise sammenheng mellom sosial, fysisk og psykisk helse.

For tannhelsepersonell er det viktig at vi stadig øker kunnska-pene våre for å få større forståelse for våre pasienters daglige utfor-dringer. Deres plager kan ha stor innvirkning i hverdagen. Og det er ikke vår jobb å definere hvilke plager som er betydelige og hvilkesom ikke er det. En pasient kan f.eks. føle sorg ved tap av tann (amputasjon). Å trekke en tann har kanskje ikke en så dramatisk konsekvens, det er tross alt ikke en fot eller arm som amputeres. Men for helsepersonell er det viktig å være oppmerksom på at dette kan oppleves som en krise – å miste «en del» av seg selv. Pasienter takler slike situasjoner på svært forskjellige måter. Varsomhet, om-sorg, empati kreves av oss. Årsakene til sykdommer er ofte komplekse og sammensatte av ge-netikk, sosiale forhold, økonomi, fysisk helse, psykologiske me-kanismer og kjemiske forhold i kroppen. En del kan gjøres indi-viduelt, som f.eks. daglig tannpuss. Selv med kunnskap om god munnhygiene, sunt kosthold og at røyking er skadelig, er det li-kevel flere som ikke følger de råd som er gitt, og dermed utviklersykdommer i tenner og munnhule.

Det kan være mange grunner til at pasientene ikke makter å ta vare på munnhelsen sin. Som tannhelsepersonell skal vi ikke trekke for raske konklusjoner om årsaken til dette, som f.eks. at de er ikke bryr seg, er late og at det er deres egen feil at de har havnet i en slik situasjon. Å mestre de daglige krav er ikke like enkelt for alle, og vi kjenner ikke til helhetsbildet for pasientenes daglige situasjon.

Å ha «null hull» betyr at man har vært flink.Betyr det at hvis man har hull, så har man ikke vært flink?

Et hvert problem en pasient kommer til tannklinikken med, skal tas på alvor, vurderes av tannlege/tannpleier og ut fra de funn som gjøres, skal man drøfte ulike løsninger med pasienten før behand-lingen gjennomføres (ihht. det informerte samtykke i pasientrettig-


90


91

hetsloven). Det kan være vanskelig for enkelte pasienter å oppsøke tannklinikken med problemene sine fordi de føler skam og skyld for å ha havnet i en situasjon med dårlig tannhelse. Kanskje har de gruet seg for å bli konfrontert med tilstanden, og de vil neppe få til-lit til klinikkpersonalet om de opplever å bli stigmatisert. Vår jobb er å møte alle våre pasienter med gode holdninger for å oppnå gode resultater – sammen med pasienten.

Oppgaver 1 Hvilke symptomer kjennetegner en akutt betennelse? 2 Hva er forskjellen på en infeksjon og en inflammasjon? 3 Forklar hvordan kroppens forsvarssystem fungerer. 4 Nevn noen sykdommer som er forårsaket av virus. 5 Hva er en biopsi? Hvorfor er biopsi nødvendig? 6 Hva menes med dekalsinasjon og remineralisering? 7 Hvordan vil ubehandlet karies utvikle seg? 8 Forklar kort følgende begrep: Pulpitt, nekrose/nekrotisk pulpa, apikal

periodontitt, abcess og fistel. 9 Hva kan årsakene til pulpitt være? 10 Tannlegen oppdager en oppklaring apikalt på 37 på et røntgenbilde.

Hva kan dette tyde på? 11 Hva er candida albicans? Beskriv slimhuden til en pasient med candida

albicans. 12 Hva kjennetegner en afte? 13 Hvordan oppstår gingivitt? 14 Hvordan oppstår tannstein? 15 Hva er en cyste? 16 Forklar kort disse ordene: gingivale retraksjoner, pericoronitt, retinert

tann, agnesi og resorbsjon.

Psykiske og sosiale tegn

Fysiske tegn• Hjertebank• Tørrhet i hals og munn• Skjelving, nervøse ticks• Skjærer tenner• Svetteokter• Hyppig vannlating• Mageproblemer• Migrene/hodepine• Menstruelle problemer• Nakke- og ryggsmerter• Ser ej siste rad!

Psykiske og sosiale tegn• Irritabilitet• Impulsiv atferd• Følelsesmessig ustabilitet• Trang til å gråte, løpe vekk eller gjemme seg• Manglende konsentrasjon, tankeflukt• Tendens trøtthet• Små lyder irriterer• Høystemt, nervøse latter• Stamming eller språklige problemer• Rastløshet• Økt røyking• Økt bruk av sove- og nervemedisin

17 Hva er forskjellen på attrisjon, abrasjon og erosjon? 18 Hva er sinusitt og hvorfor hender det at man forveksler tannsmerter

med smerte på grunn av sinusitt? 19 Skriv en historie om Ida på 15 år som har hypoplasier og skriv om hvor-

dan du tror det oppleves for Ida å leve med dette. 20 Tror du det er lettere å få medfølelse ved akutt sykdom enn ved kronisk

sykdom? Begrunn hvorfor.

Kompetansemål:

• Elevene skal kunne drøfte sammenhenger mellom tann- og munnhelse, levevaner og kosthold.

• Elevene skal kunne informere om munnhygiene, fluorbruk og individuelle innkallingsintervaller som ledd i det helsefremmende arbeidet.

• Elevene skal kunne drøfte konsekvenser for tann- og munnhelse ved bruk av tobakk.


• Helsefremmende og forebyggende arbeid

• Livsstil og levevaner

• Egenomsorg og munnhygiene

• Fluor

• Kosthold knyttet til tannhelse

• Tobakk og oral helse

Helsefremmende og forebyggende arbeid

Kapittel 3


94


95

Folkehelsearbeid

Levevilkår I hele menneskehetens historie har sykdom og lidelse vært en del av livet. Infeksjonssykdommer og underernæring har vært den største trusselen mot folkehelsen. Levekårene har bedret seg i vår del av verden frem til i dag. Dette fordi det har vært fokus på å på-vise årsaker til sykdom og iverksette tiltak.

I takt med bedre levekår, endrede vaner og bedret helsetjenester har helsesituasjonen endret seg i Norge. Mens den generelle hel-sen stadig blir bedre ser vi andre helseproblemer som dukker opp. Kostholdet har endret seg, vi er generelt mer inaktiv, noe som gir fedme og livsstilsykdommer. Gode levekår kan ha sin pris som også kan ramme oral helse så vel som den generelle helsen.

Til tross for at vi har fått bedre levekår, er det fremdeles sosiale ulikheter i vårt samfunn som fører til forskjeller i helsetilstanden. Utdanning, yrke og inntekt spiller en rolle. Videre ser man at en-kelte grupper i samfunnet er spesielt utsatt for helseproblemer, slik som enslige, enslige forsørgere, innvandrere, asylsøkere, arbeidsle-dige og sosialklienter med flere.

WHO hevder at helse er et godt mål på om samfunnet evner å levere gode levekår til sine innbyggere: «Grad av ulikhet i helse blir da et mål på om samfunnet evner å utjevne levekår».

De som strever mest med og opplever størst belastning i forhold til både økonomi, arbeid, boforhold og å bli inkludert i det so-siale fellesskapet er mer plaget med kronisk stress, lav selvfølelse og psykiske problemer. Ulike faktorer eller risikofaktorer i denne sammenheng, kan gjøre det vanskeligere å endre på en helseska-delig livsstil og levevaner slik som røyking, kosthold, misbruk av rusmidler med mer.

• Livsstil er den måten vi lever på, de vanene vi har og våre verdier og holdninger. Dette styres ut fra eget valg og påvirker helse og livskvalitet. Vi snakker gjerne om å ha en «sunn» eller «usunn» livstil og hvorvidt vi utsetter oss for risiko for sykdom.

• Levevilkår handler om at vi lever vårt liv innen våre individuelle rammer. Dårlige levekår er for eksempel lav utdannelse, lav lønn, dårlige boforhold, arbeidsløshet osv.

• Levevaner omfatter kosthold, fysisk aktivitet, tobakksbruk og rus• Livsstilssykdom = en sykdom som har sammenheng med livsstilen• Arv er i denne sammenheng de gener vi er født med. Det forskes

mye på gener og kunnskapen om gener er økt kraftig de siste årene.

RisikofaktorerRisikofaktorer er de forhold, både biologiske, psykiske, sosiale og miljømessige, som gir et grunnlag å forklare årsak til sykdom eller helseproblemer. Det enkelte menneskers levevilkår, arvelige egen-skaper og atferd viser seg å ha betydning for oral helse og risiko for sykdom. I forhold til oral sykdom eller skade er mange risikofakto-rer kjent. Undersøkelser har vist at mennesker med lav inntekt og liten sosial aktivitet har dårligere vaner i forhold til røyking, kost-hold og mosjon. Bedrede levekår reduserer risikobelastninger men-nesker blir utsatt for og er et mål i det helsefremmende arbeidet. Ved å påvirke pasienters atferd og risikofaktorer vil det kunne begrense problemer og sykdom, noe som er målet med forebyggende arbeid.

HelseatferdHvorfor velger ikke alle det som er sunt? Helseatferd handler om hvilken atferd et individ har som enten fremmer helsen eller hem-mer den. Eksempler på helsefremmende atferd kan være et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet eller daglig puss av tenner. At-ferd som hemmer helsen kan være røyking, rusmidler, usunt kost-hold med hyppig inntak av mellommåltider. Det handler om vaner eller det vi kaller helsevaner siden atferden påvirker vår helse. At-ferd er vanedannende og kan være vanskelig å endre. Når vanene først er etablert, utføres de gjerne automatisk og ikke bevisst. Hel-sevaner utvikles og etablerer seg ofte i barndommen hvor foreldre,

Folkehelsearbeid blir definert somsamfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme folkehelsen.


96


97

venner og nærmiljø har stor påvirkningskraft. Derfor er det viktig å begynne tidlig å påvirke atferdsmønstre for å etablere gode helseva-ner og hindre dårlige vaner. Senere i livet kan det være vanskelig å endre etablerte vaner, men ikke nødvendigvis umulig.

SamfunnsodontologiI et samfunn vil den orale helse variere fra person til person. Det vil også variere innen ulike grupper samt at det kan ha betydning hvor vi bor. Samfunnsodontologi er læren om oral helse og tannhelse-tjenester i samfunnet. Samfunnsodontologien handler om faktorer som påvirker oral helse, hvordan sykdom i tenner og munnhule fordeler seg blant folk i landet og hvordan vi med politiske sty-ringssystemer kan få bukt med dem. Det handler om å få kunn-skap om forhold som påvirker den orale helsen til individ, gruppe, befolkning og samfunn generelt.

Målet med samfunnsodontologi er å skaffe til veie tverrfaglige kunnskaper og økt forståelse innen flere fagområder slik at samfun-net kan drive god helsefremmende og sykdomsforebyggende virk-somhet. For å få en helhetlig forståelse for samfunnsodontologi må man se på andre fagfelt slik som epidemiologi, sosial- og adferdsfag, økonomi og statistikk. Samfunnsodontologien er også nært knyttet opp til hvordan tannhelsetjenesten er organisert og hvordan landets helse- og sosialpolitikk blir utformet. I samfunnsodontologi inngår derfor lover som styrer virksomheten til tannhelsetjenesten. Det handler om å ta ansvar for befolkningens orale helse og kunne utøve helsefremmende og sykdomsforebyggende virksomhet i samsvar med aktuell odontologisk vitenskap, befolkningens behov, ønsker og forutsetninger, samt lover, bestemmelser og økonomiske rammer.

EpidemiologiEpidemiologi er læren om befolkningshelse og handler blant annet om sykdoms utbreding, sykdomsfaktorer, årsak og forløp. I epide-miologisk forskning kartlegges og beskrives sykdom blant annet ved å finne ut hvem som rammes, om den er vanligere i dag ennfor noen år tilbake eller om det er færre som får sykdommen i dag, om det er geografiske forskjeller og i så fall hvorfor. Gjennom epi-demiologisk forskning ser man også etter sammenhenger mellom det mennesker utsettes for og sykdom. Det er for eksempel funnet sammenheng mellom røyking og kreft.

SamfunnsøkonomiSamfunnsøkonomi handler blant annet om hvordan knappe øko-nomiske ressurser i et samfunn blir benyttet og fordelt. Hadde det vært nok penger til alt og alle hadde vi ikke hatt behov for økono-mi. Den offentlige Tannhelsetjenesten (DOT), som så mange andre etater, trenger økonomiske bevilgninger for å drive sin virksom-het. Dette i konkurranse med mye annet landet må bruke penger på. Hvor mye penger som bevilges til tannhelsetjenesten er basert på politiske vedtak. Slike vedtak baseres ofte på resultater av sam-funnsodontologisk forskning og prioriteringer i samfunnet. Det handler om å få mest mulig oral helse for hver krone som brukes.

Oral helse/tannhelseVi bruker ofte begrepet tannhelse når vi refererer til tennenes til-stand. Oral helse omfatter hele munnhulens tilstand.

Oral helse kan være vanskelig å definere og måle. En pasientsom er tannløs kan vurdere sin orale helse som god og en annen pasient med litt ising i en tann av og til kan vurdere sin orale helse som dårlig. Ved å se på oral helse som en subjektiv tilstand kan tannhelse imidlertid måles ved å spørre hvordan den enkelte selv vurderer sin orale helse på en skala fra meget god til meget dårlig.

Når det gjelder tannsykdom finnes det noen objektive indikatorersom kan måles, det vi kaller DMFT. DMFT angir summen av tenner som har karies, er trukket pga. karies eller har fylling. Det brukes store bokstaver for permanente tenner og små bokstaver for melke-tenner, DMFT/dmft. Indeksen tar utgangspunkt i et tannsett på 28 tenner, det vil si normalt tannsett, hvor 3. molarer ikke regnes med i totalsummen. I barnetannsettet registreres 20 tenner. Friske tenner (S) uten karies registreres også og kan kontrolleres opp DMFT/dmft. I et blandingstannsett telles kun de permanente tenner i DMFT.

Du kan lese mer om dette i boka

Yrkesutøvelse.


98


99

Det føres tannhelseresultater for 5-, 12- og 18- åringer (indikator-kull).

På bakgrunn av DMFT/dmft hos 5-, 12- og 18-åringer kan man følge utvikling av karies for hver av disse aldersgrupper over flereår, enten at det er bedring ved at antall tenner med karies minker eller at kariesforekomst øker. På bakgrunn av slike data kan det drive forskning og for eksempel forsøke å finne ut hva årsaken til atDMFT er høyere i ett distrikt enn ett annet. Det som forskning har funnet ut er at fluor, økt kunnskapsnivå om tannhelse og høyerelevestandard har ført til bedret tannhelse. Påvirkning fra tannhelse-personell, media og interesseorganisasjoner har også spilt en rolle i forhold til at tannhelsen er blitt generelt bedre.

DMFTD: Decayed Teeth=defekt tann på grunn av kariesMT: Missing Teeth=mistet tann på grunn av kariesF: Filled Teeth=fylt tann på grunn av kariesT: Teeth=tann

Det føres også statistikker på andre forhold i forbindelse med oral sykdom. Blant annet registreres forekomst av tannskader, tannløs-het, periodontale skader og munnhulekreft.

Helsefremmende og forebyggende tiltak

Helsefremmende tiltakHelsefremmende tiltak er et nokså nytt begrep. Den første interna-sjonale konferansen om temaet ble holdt i Ottawa i Canada i 1986. Sluttdokumentet fra konferansen omtales som Ottawa-charteret. Her defineres helsefremmende tiltak som:

«Prosessen som setter den enkelte så vel som fellesskapet i stand til økt kontroll over forhold som virker inn på helsen, og derigjennom bedre sin egen helse.»

Helsefremmende tiltak tar ikke utgangspunkt i problemer, men i ressurser og handler om å «fylle på med goder». Fokus er å øke folks selvfølelse, utvikle sosiale relasjoner og styrke kroppens for-svar. Helsefremmende tiltak har som mål at en person eller en be-folkning blir bedre rustet til å takle hverdagens krav slik at de får bedre livskvalitet og helse.

Bedre helse for alle vil kreve en innsats fra både hver enkelt og av fellesskapet og det vil være behov for å endre atferd, miljø og levekår. Tannsykdommer er blant de sykdommer som påvirkes av vårt levesett og derfor spiller faktorer som økonomi, utdanning, psykososiale forhold og livsstil betydning. Helsefremmende tiltak vil derfor generelt bidra til bedre oral helse.


100


101

Det er viktig å sette mål for det helsefremmende og forebyg-gende arbeidet i forhold til den orale helsen. Nasjonalt utarbeides det helseplaner. Eksempler på slike mål er at innen et visst antall år skal 5-åringer med karieserfaring ikke overstige 25 % eller at tannløshet blant 65-åringer reduseres med 10 %. Tiltak for å nå målene, strategier, kan rettes mot målgrupper, for eksempel eldre på institusjon som er spesielt utsatt for sykdom og virkemidler kan være for eksempel å endre lover og forskrifter eller å bruke mid-ler til å for eksempel gjennomføre en skolefruktordning i skolen. Andre virkemidler i det helsefremmende og forebyggende arbei-det kan være å øke kompetansen til tannhelsepersonell eller å spre informasjon om tannhelse til befolkningen, bestemte målgrupper eller individuelt.

På individnivå må slike mål ta utgangspunkt i pasientens behov og subjektive opplevelse av hva akseptabel oral helse er og objektive odontologiske kriterier. Alle har krav på en akseptabel tannhelse som for eksempel å ikke ha smerter eller alvorlige lidelser i mun-nen, noe som krever et godt samarbeid mellom pasienten, tannhel-sepersonell og andre aktuelle samarbeidspartnere. Det må også tas hensyn til pasientens økonomiske prioriteringer, medisinske status og tekniske muligheter når målene skal utarbeides.

Målene som settes skal være målbare, konkrete og realistiske. Det skal videre angis et tidspunkt for når målene skal være opp-nådd og hvem som har ansvaret.

Forebyggende tiltakForebyggende tiltak handler blant annet om å redusere sykdom-mer, skader og sosiale problemer i befolkningen og å redusere ri-sikofaktorer. Det er lovfestet at forebyggende tiltak skal prioriteres foran behandling.

Forebyggende tiltak deles ofte opp i primær-, sekundær- og ter-tiærforebyggende tiltak:

– Primærforebyggende tiltak er rettet mot mulige problemer før de oppstår. Dette innebærer å identifisere risikofaktorerog iverksette tiltak som reduserer eller fjerner de forhold som skaper problemer eller sykdom. Målgruppene er store uselek-terte grupper. Kampanjer som handler om å få mennesker til å velge vann som tørstedrikk, bedre sitt kosthold, røykekutt og børste tenner to ganger om dagen med fluortannkrem ereksempler på dette.

– Sekundærforebyggende tiltak handler om å hindre videre-

utvikling eller tilbakefall av sykdom. Tiltakene er rettet mot mindre grupper i fare sonen eller enkeltindivider. For eksem-pel viser det seg at svake grupper slik som psykiatripasienter og rusmisbrukere forsømmer tennene og resultatet er ofte ge-nerelt dårlig oral helse. Tiltak rettet direkte mot slike grupper kan være mer hensiktsmessig enn tiltak rettet mot alle. Andre sekundærforebyggende tiltak kan være å legge en fylling for å hindre videreutvikling av karies.

– Tertiærforebyggende tiltak (rehabilitering) handler om å hindre videre uheldig utvikling, vedlikeholde funksjonsni-vået og hindre tilbakefall eller forverring av eksisterende pro-blemer eller kroniske tilstander. Tiltakene er her oftest rettet mot enkeltpersoner. Eksempler på tertiærforebyggende tiltak kan være protetiske og kjeveortopediske behandlinger.

Vi ønsker å forebygge fremfor å

behandle!


102


103

Tannhelsetjenesten består både av offentlig og privat virksomhet. Den offentlige tannhelsetjenesten drives av fylkeskommunen og er pålagt å organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen.

Det er et overordnet mål i det helsefremmende og forebyggende arbeidet at hver enkelt av oss i størst mulig grad skal kunne være i stand til å ivareta vår orale helse. Tannhelsetjenestens oppgaver i denne sammenheng er å legge til rette for at målet blir nådd.

Informasjon og veiledning til pasienter er et viktig hjelpemiddel for å nå dette målet.

I Lov om tannhelsetjeneste § 1-2 står det at fylkeskommunen skal fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling. Videre sier loven at fylkeskommunen skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tann-helsen og å påvirke i en helsevennlig retning.

Prioriterte grupperDette er en stor oppgave og enkelte grupper blir derfor prioritert. I Lov om tannhelsetjeneste § 1-3 står det at tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen og den skal gi regelmessige og oppsøkende tilbud til følgende grupper:

a. Barn og ungdom fra fødsel til og med det året de fyller 18 år.b. Psykisk utviklingshemmede i og utenfor institusjon.c. Grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjem-

mesykepleie.d. Ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret.e. Andre grupper som fylkeskommunen har vedtatt å priori-

tere.

Ut over disse prioriterte gruppene kan den offentlige tannhelsetje-nesten også yte tjenester til voksent betalende klientell etter fylkes-kommunens bestemmelser.

Gruppene (a-e) er listet opp i prioritert rekkefølge. Hvis res-sursene ikke er tilstrekkelige for tilbud til alle gruppene skal denne prioritering følges. Loven påpeker også at forebyggende tiltak skal prioriteres foran behandling.

Innkalling til tannhelsekontrollerHva er så et regelmessig og oppsøkende tilbud? Fylkeskommunene har løst dette kravet med blant annet å sende innkallinger til tann-helsekontroller til de prioriterte gruppene. Tannhelsetjenesten er den eneste helsetjenesten som ser alle barn og unge regelmessig fra de er 3 til 18 år.

Det har vært vanlig å innkalle de fleste brukere til årlig kontroll,men det viser seg mest hensiktsmessig, både faglig, etisk og økono-misk å vurdere intervallene individuelt. Dette betyr at for enkelte er det forsvarlig med 18 – 24 måneders intervaller, mens andre har behov for hyppigere oppfølging.

Innkallingsintervaller vurderes også i forhold til påbegynt be-handling og behov for kontroller eller videreføring av behandlings-opplegg. Eksempler er kjeveortopedisk behandling, behandling av periodontitt, kirurgiske behandlinger med flere.

§ Lov om tann-helsetjeneste


104


105

Egenomsorg

For at den enkelte best mulig skal kunne settes i stand til å ivareta sin orale helse er det viktig å mestre egenomsorg. Det er bedre å forebyg-ge enn å behandle karies og gingivitt/periodontitt. Å reparere skader i tennene og å utføre behandlinger i periodontiet kan aldri gi et like godt resultat som det opprinnelige. Derfor informerer og veileder vi våre pasienter etter beste evne og sprer kunnskap om egenomsorg slik at så mange som mulig får mulighet til å bevare tennene livet ut.

«Det blir ikke hull i en tann som er ren…»

Før vi går i gang med å veilede pasienter om egenomsorg må vi sette oss inn i pasientens problemområde og munn- og tannstatus for best å kunne tilpasse informasjonen etter behov. Alle pasienter er forskjellige og vi må møte alle ut fra den enkeltes situasjon, ev-ner og muligheter for best å tilrettelegge et egenomsorgsprogram pasienten har bruk for.

Det er tre ting som du bør avdekke i forhold til pasienten før du går i gang med informasjon og veiledning. Det er pasientens kunn-skaper om tannsykdommer, pasientens ferdigheter og holdninger til egenomsorg.

• Kunnskaper: Du sitter med kunnskap om tannsykdom og årsaker. Det er det ikke sikkert pasienten gjør. Det kan for ek-sempel hende at pasienten ikke er oppmerksom på at plakk er årsak til karies, gingivitt og periodontitt eller kanskje ikke vet hva disse sykdommer er. Brosjyrer kan være et fint hjel-pemiddel å benytte når man informerer om tannhelse.

• Holdninger: Selv om pasienten vet hva som er årsak til tannsykdom og hva han kan selv gjøre for å unngå dette, er det ikke sikkert at han gjør de tiltak som kreves i det dag-lige. Stress, mangel på overskudd eller sykdom er eksempler på grunner til dette. Mange oppgir tidspress og mangel på ferdigheter som en av årsakene til at dette ikke blir gjort. Kanskje bryr ikke pasientens seg om tennene sine og hel-ler ikke vil ta imot opplysninger om tannhelse og følge opp dette. Vaner er vanskelig å endre på. I et forsøk på å påvirke pasientens holdninger og vaner vil det være viktig å ta ut-gangspunkt i dagens situasjon og i samarbeid med pasienten sette kortsiktige små mål. Vær varsom i forhold til pasientens egenintegritet. Unngå formaninger og vis respekt og empati. Vi skal ikke ha en rolle som kontrollerer eller gi pasienten


106


107

dårlig samvittighet. Hvordan tannhelsepersonell samhandler med pasienter har betydning for i hvordan pasienten opp-rettholder eller etablerer atferd som er fremmende for den orale helse.

• Ferdigheter: Selv om pasienten kjenner godt til tannsyk-dommer og årsaker, og kanskje til og med pusser tennene hyppig, er det ikke sikkert at han pusser riktig. Dette kan komme av dårlig motorikk, at pasienten ikke er i stand til å gjennomføre egenomsorg på egen hånd eller feil teknikk. Det finnes mange hjelpemidler som kan gjøre det enklere åmestre på egen hånd i tillegg til informasjon og veiledning. La gjerne pasienten vise deg sin pusseteknikk slik at man kan ta utgangspunkt i eksisterende teknikk og justere den for å mestre bedre teknikk. Det kan være lurt å vise dette direkte i pasientens munn, eventuelt benytte tannmodeller.

På bakgrunn av opplysninger om pasientens kunnskaper, holdnin-ger og ferdigheter kan man sammen med pasienten lage mål som er realistiske. Unngå å gi for mye informasjon til pasienten på en gang, kanskje kun 3 hovedpunkter pr. konsultasjon. Det er lurt å følge en plan.

«...at man når det i sandhed skal lykkes en at føre et menneske et bestemt sted hen, først og fremmest må passe på at finde ham der,hvor han er, og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpe-kunst. Enhver, der ikke kan det, han er selv i en indbildning, når han mener at kunde hjælpe en anden. For i sandhed at kunde hjælpe en anden, må jeg forstå mere end han - men dog først og fremmest for-stå det,han forstår. Når jeg ikke gør det, da hjælper min mereforståen ham slet ikke.»

Søren Kierkegaard (1859)

Innfarging/plakkindikatorPlakk har samme farge som tennene og kan være vanskelig å se. Det er ofte informativt at pasientene selv kan se hvor de har plakk når man skal veilede i teknikk og hjelpemidler. Ved å farge tennene med et fargestoff kan pasientene se hvor de har plakk. Benytt gjerne et håndspeil og la pasientene selv holde dette. Pasienten bør ha pusset tennene sine som vanlig før innfarging. Start med å smøre vaselin på pasientens lepper for å unngå at fargestoffet setter seg her. Tørrlegg tennene med luft slik at fargestoffet fester seg bedre på plakket. Bruk en skumpellets med fargestoffet på og pinsett. Be-

gynn å male tennene i underkjeven før det kommer for mye spytt til i dette området. Press pelleten lett i approksimalrommene. La pasienten skylle munnen med vann og gi speilet til pasienten. Sørg for godt lys.

Enkelte ønsker ikke innfarging på tannklinikken da det for ek-sempel ikke passer med tanke på gjøremål etter tannklinikkbesøket og at de ikke ønsker å bli sett med rød tunge eller lignende. Apote-ket selger plakkindikator som pasientene selv kan prøve hjemme. Informer pasientene eller foreldrene at fargetabletten skal tygges (ikke svelges) og fordeles i munnen, for deretter å spytte ut og skyl-le munnen godt med vann. Fortell videre at eventuelt plakk som ligger igjen blir farget rødt og dette kan ikke skylles bort. Det røde belegget viser hvor de ikke kommer til med den børstemetoden de har og at de bør være oppmerksom på disse områdene i fremtiden når de børster tennene. Kanskje bør de eventuelt ta i bruk andre hjelpemidler slik som tanntråd eller lignende. Den røde fargen på tennene forsvinner når man pusser det bort.

Munnhygiene

Plakk er en sentral årsak til tannsykdom. Dette må fjernes hver dag. Selv om de fleste pusser tennene to ganger om dagen, kan det væretannflater og områder som det fortsatt ligger plakk på. Tennene harfem flater og alle må gjøres rene. Det krever flere hjelpemidler enntannbørste for å få fjernet plakk og det er også viktig med en god teknikk.


108


109

TannbørstenDet er viktig at børstehodet ikke er for stort slik at børsten kom-mer godt til over alt. Det er noen steder som kan være vanskelige å komme til dersom børsten er for stor. Selv med en liten børste må man være oppmerksom på å pusse alle de flater man kan komme tilpå med en tannbørste, slik som distalt på den bakerste molaren og lingualt i underkjevens front. Kinnmuskelen kan gjøre det vanske-lig å komme godt til bukkalt i overkjevens molarområde når man gaper høyt. Derfor anbefaler vi pasienten å lukke munnen litt ved tannpuss i dette området.

Vi anbefaler våre pasienter børster med myk bust. Hard bust kan forårsake børsteskader både på tannkjøtt og tenner. Videre er en børste med et tykt skaft, gjerne gummibelagt, lett å holde i og det er da lettere å få et godt og stødig grep i børsten under tannbør-stingen. For personer som har vansker med å gripe, for eksempel revmatikere og muskelsyke, kan det tres/settes på grepsfortykkere av isopor eller annet materiale slik at børsten blir lettere å holde i.

Elektrisk tannbørste kan være et godt hjelpemiddel hvis finmo-torikken av forskjellige årsaker gjør det vanskelig å pusse rent. Det kan også være en motivasjon for å få barna til å pusse. Elektrisk tannbørste krever en egen pusseteknikk som er noe annerledes enn med vanlig tannbørste for at den skal være effektiv som plakkfjerner. Børsten skal føres over bukkal-, lingual- og okklusalflatene. Bør-stehodet må vinkles godt inn mellom tennene, for eksempel først mesialflaten og deretter distalflaten på hver eneste tann, slik at maner sikker på at alle tennene blir rene. Det finnes ulike børstehodertil elektriske tannbørster. En type er spesielt utformet til bruk ved kjeveortopedisk apparatur og rengjøring av brackets og bånd.

Det finnes spesielle tannbørster som rengjør innsiden, utsiden ogoppå tennene samtidig, for eksempel Superbrush. Disse kan være et alternativ for pasienter som ikke kan vri eller rotere håndleddet. Den kan for eksempel anbefales til foreldre som har problemer med barn som ikke er tålmodige nok til å få gjennomført en skikkelig tannbørsting eller at barnet er i trassalder og ikke vil pusse. I korte perioder under oppveksten kan dette være en problemstilling. Det er lettere og bedre å avlede barnet i korte øyeblikk, nok til å få tannbørsten inn i munnen på barnet enn å krangle med barnet og kjempe med å få pusset godt. Med en slik tannbørste børster man tennene raskt og barnet opplever mestring ved å ha gjennomført puss. Tips foreldrene om å skryte av barnet selv om bare en tann er pusset. Det er viktigere å etablere en rutine tidlig i barnets liv, enn å absolutt børste svært godt. Da er det enklere å ta denne vanen med videre i livet både i barneårene og som voksen.

Børsteteknikk Børsting med horisontale bevegelser langs tannrekkene, viser seg å være lettest å lære. Denne børstemetoden virker naturlig for de fleste. Børsten skal da plasseres med busten på skrå mot eller vin-kelrett på tannoverflaten i høyde med tannkjøttranden. Da vil bus-tene komme godt til langs gingiva og inn i approksimalrommene. Børsten skal holdes med et lett grep rundt børsteskaftet og beveges med korte skrubbende fram og tilbake bevegelser, en tann om gan-gen. Det må unngås å bruke lange, harde bevegelser og kraft når man børster. Dette for å unngå skade på gingiva. Man kan også benytte sirkulerende bevegelser langs tannrekken. Dette er en vel-egnet justering av pusseteknikk dersom pasienten pusser for hardt og har pusseskader på tenner og tannkjøtt. På baksiden av forten-nene, både i overkjeven og i underkjeven, bør man plassere børsten på skrå eller loddrett og børste i skaftets lengdeakse eller fra side til side. Dette skyldes at tennene er plassert i en bue og der er det vanskelig å komme til med tannbørsten.

Tennene pusses systematisk, for eksempel ved å starte bukkalt med bakerste tann i 1. kvadrant og arbeide seg mot 11 og fortsette i 2. kvadrant til siste tann. Deretter fortsetter man palatinalt fra 2. kva-drants bakerste tann til 1. kvadrants bakerste tann. Nå okklusal-flatene er pusset på begge sider og fortennene bakside pusset medbørsten i loddrett vinkel, gjentas prosedyren i underkjeven. Fortell pasientene at de bør være ekstra nøye med molarenes tyggeflater ogtannkjøttkantene da dette er steder som er hvor det er mest plakk. Som regel bruker man 1 – 2 minutter morgen og kveld. Det er ikke nødvendig å børste eller massere tannkjøttet.

Barn klarer ikke å pusse tennene sine skikkelig rene selv før de er omtrent 10 år gamle. Dette skyldes at finmotorikken ikke ennå erferdig utviklet og kontroll over håndbevegelsene er ikke gode nok. Før denne alderen må foreldre derfor pusse barnets tenner. Fra bar-net er i skolealder kan det delta mer aktivt, men fortsatt må forel-drene ha ansvaret ved å kontrollere og pusse over på nytt. Når man pusser tennene på barn eller andre er det en fordel å ha barnets hode lent godt tilbake i armkroken og pusse med den andre hån-den. Lepper og kinn dras til siden. Denne stillingen gir best innsyn og støtte. Barnet kan enten stå på en stol eller sitte på fanget.


110


111

TannkremDe fleste av oss bruker tannkrem som et supplement til børsting avtenner. Det finnes svært mange ulike tannkremer på markedet medulikt innhold og du som tannhelsesekretær vil antagelig komme til å få spørsmål fra pasienter om hvilken tannkrem som er best. Pro-dusenter av tannkrem reklamerer i sin markedsføring for ulike kva-liteter, effekt og unike egenskaper deres tannkremer har i forhold til å forebygge karies, dårlig ånde, misfarginger, plakk, gingivitt, periodontitt og tannstein. Smaker og skummeeffekten i tannkre-mer gir en opplevelse av at munnen og tennene er rene. Dette kan gi pasienter forestillinger om at det holder å benytte slike produk-ter i stedet for å fokusere på riktig og tilstrekkelig tannpuss. Det stemmer ikke. Tannkrem kan på ingen måte erstatte eller redusere behovet for å bruke tannbørste eller andre hjelpemidler til å fjerne plakk. Plakk må skrubbes bort mekanisk på alle tennenes flater.

I hovedsak inneholder tannkrem følgende stoffer:• Slipemiddel (25–60%) – for eksempel siliciumdioksider (si-

lica), titaniumoksider, kalsiumfosfater, kaliumkarbonater. Disse midlene er tilsatt for å øke den rengjørende og den sku-rende effekten på misfarginger og belegg på tennene. Vanlig tannkrem inneholder en begrenset mengde slipemiddel for å unngå skader på tennene ved bruk. Det finnes noen pastaermed høy grad av slipende effekt. Bruken av disse bør begren-ses til kun å benyttes av og til eller få fjernet misfarginger på

tannklinikken med jevne mellomrom. Personer som har sli-peskader på tennene bør velge tannkrem uten slipemidler.

• Vann (15–50 %) • Fuktbevarende stoffer (20–50 %) – for eksempel glyserin

og sorbitol. Vann og fuktbevarende stoffer er tilsatt tann-krem for å gi den en passelig kremaktig konsistens slik at den ikke drypper ut av tuben eller av tannbørsten og at den holder seg fuktig uten å størkne i tuben. Glyserin og sorbitol er søtningsstoffer som også gjør tannkremen mer velsmakende.

• Skummemiddel (mindre enn 2 %) – for eksempel steareth-30,

Sodium Lauryl Sulfat eller Natrium Lauryl Sulfat (SLS/NLS). Skummemiddel er tilsatt for å få pastaen til å fordele seg ut-over og lettere trenger inn i ujevnheter på tannflatene. Såpe-stoffer, Natrium Lauryl Sulfat, bør personer med kroniske slimhinnelidelser i munnhulen unngå, blant annet de som er plaget med after. Disse har god nytte av å bruke tannkrem uten slike såpestoffer som for eksempel Zendium.

• Smaksstoffer (mindre enn 2 %) – for eksempel mentol, pep-permynte eller anis. En del smakstoffer og konserveringsmid-ler kan være allergifremkallende og gi allergiske reaksjoner.

• Fluor (0–0,15 %) – for eksempel natriumfluorid, monofluo-rofosfat og aminfluorid.

• Fargestoffer, stabilisatorer og konserveringsmidler (mindre enn 2 %) – for eksempel titaniumdioksid, cellulose, natur-gummi, alginat, agar, gelatiner og benzoat.

Andre tilsetningsstoffer kan også være tilsatt i tannkremen. Pro-dusentene av tannkrem mener disse har ulike positive effekter for oral helse, for eksempel at de virker bakteriehemmende, reduserer dårlig ånde og misfarginger på tennene eller begrenser gingivitt. Enkelte av disse stoffene har ikke dokumentert effekt på mennes-ker. De er testet i laboratorier hvor forholdene er annerledes enn i munnhulen, men ikke klinisk testet. Undersøkelser i laboratorier er derfor ikke tilstrekkelig for å slå fast at de har effekt.

• Triklosan har en antibakteriell virkning og benyttes i mange forbruksvarer og hygieneprodukter, deriblant tannkrem. Det antas at bruk av et slikt antibakterielt middel kan føre til re-sistensutvikling hos enkelte sykdomsfremkallende bakterier.

• Baking soda (natron) er tilsatt for å forhindre dårlig ånde og vond smak i munnen. Natron kan nøytralisere ubehagelig lukt fra fettsyrer, men om dette kan hindre dårlig ånde er mer tvilsomt.


112


113

• Metallioner har en antibakteriell effekt og kan muligens også hemme bakterienes evne til å feste seg på tannoverflaten.Metallioner kan dempe effekten av noen bakteriers enzymer. Dette kan til en viss grad nøytralisere vond lukt fra plakk på tenner og tunge.

• Enzymer er tilsatt enkelte tannkremer for hemme bakteriers vekst og evne til å omsette sukker til syre eller toksiner som kan gi sykdom. Det er i kliniske studier funnet at enzymer kan ha en slik virkning, men om virkningen er stor nok til å kunne begrense utvikling av tannsykdom er ikke klarlagt. Forsøk viser at personer som er mye plaget av after, kan få god hjelp av en tannkrem med enzymer. Årsaken er ikke helt klarlagt. Det kan være enzymene som virker, men effekten kan også skyldes at slike tannkremer ikke inneholder natri-um lauryl sulfat som ble nevnt tidligere. Den eneste enzym-tannkremen på det norske markedet heter Zendium.

• Kaliumnitrat er tilsatt i noen tannkremer for å virke på føl-somme tannhalser og hindre ising. Kaliumnitrat skal ha en effekt på nerver, men om stoffet klarer å trenge så dypt inn i tannen, gjennom dentin og til pulpa, er usikkert. Tannkrem med kaliumnitrat inneholder gjerne fluor og lav mengde sli-pemiddel, noe som også kan gi positive virkninger på føl-somme tannhalser. Eksempler på tannkremer med kaliumni-trat er Sensodyne, Colgate sensitive og Zendium sensitive.

• Pyrofosfat er tilsatt for å hemme vekst av mineral slik som tannstein. Pyrofosfat kan til en viss grad dempe vekst, men ikke dannelse av tannstein og virkningen er derfor begren-set i forhold til utvikling av periodontitt. Pyrofosfat hemmer produksjon av pellikel, noe som kan gi ising i tennene.

• Urte- og planteekstrakter tilsettes tannkremer, ofte for å gi inntrykk av at produktet er basert på kun naturlige ingredien-ser og fritt for skadelige kjemikalier og syntetiske stoffer. Effek-ten i munnhulen ved bruk av slike ekstrakter er ikke kjent.

• Whitening-tannkremer er markedsført for å møte forbruker-nes forfengelighet og ønsker om hvitere tenner. Whitening-tannkremer har en høyere andel slipemiddel for å fjerne mis-farginger. I tillegg kombineres dette med stoffer som hevdes å kunne fjerne eller redusere misfarginger. For flere av dissestoffene mangler annen dokumentasjon på deres påståtte ef-fekt ved vanlig bruk utover det som produsentene hevder er bevist i laboratorieforsøk. For å få en blekende effekt kreves det høye konsentrasjoner av blekemidler, noe som ikke er tillatt tilsatt i vanlig tannkrem. Blekemidler bør kun benyttes i samråd og med tett oppfølging av tannlege eller tannpleier på grunn av faren for skader og uønsket effekt.

Interdentalt renholdSelv om man gjennomfører en effektiv og riktig pusseteknikk vil det være vanskelig å komme til mellom tennene approksimalt. Det vil da være behov for å supplere med andre hjelpemidler.

• Tanntråd Riktig bruk av tanntråd er en effektiv måte å holde det rent mellom tenner som står tett inntil hverandre. Det er i kontaktflatene på ten-nene det oftest blir hull.

Tanntråd kan man bruke med kun fingrene. Man tar da ca. 30––40 cm tråd og tvinner endene 2-3 ganger rundt hver pekefinger-eller langefinger eller knyter den sammen til en passe stor løkke(to knuter oppå hverandre). Tanntråden føres ned interdentalt med sagende bevegelser, først langs den ene tannens flate og deretterden andre. Tanntråden føres helt nedunder tannkjøttlommen. Det må unngås å trykke tanntråden rett ned mellom tennene. Dette er vondt og kan skade gingiva.

Så lenge tannkjøttet (tannkjøttspapillene) fyller mellomrommene mellom tennene skal kun tanntråd (helst ikke tannstikker) brukes til renhold mellom tennene da det kan føre til retraksjoner av pa-pillene.

Det finnes flere typer tanntråd på markedet, for eksempel rund,flat, flosset eller vokset tråd. Noen typer er satt inn med fluor.

Enkelte pasienter kan ikke benytte tanntråd på vanlig måte, for eksempel dersom de har bro hvor enkelte av pilarene og mellom-ledd er loddet sammen. Da kan tanntrådfører eller Superfloss, hvorendene er vokset, være gode hjelpemidler. Tanntrådfører er laget av nylon og ligner en nål. Tanntråden tres inn gjennom løkken og deretter stikkes tanntrådføreren inn i mellomrommene. Tanntråd-fører fjernes og deretter benyttes tanntråden som vanlig. Superfloss


114


115

har ender som er vokset og selve «tanntråden» er flosset for bedreå rengjøre. Når man benytter Superfloss stikker man den voksedeenden inn i mellomrommet og benytter tråden som ved tanntråd.

• TanntrådholdereDet finnes også egne tanntrådholdere som man vikler tråden rundtisteden for rundt fingrene. Dette kan gjøre det enklere å bruketanntråd, spesielt når man skal bruke tanntråd på mindre barn. Teknikken er den samme som ved bruk av fingrene.

Det finnes også tanntrådholdere, for eksempel Miracle, hvor mankun skifter ut tanntrådhodet når tråden begynner å bli slitt.

• TannstikkerMed årene trekker ofte tannkjøttet seg tilbake, tannkjøttspapillen forsvinner og det blir litt bedre plass mellom tennene. Da kan tann-stikkere være et alternativ til tanntråd for enkelte pasienter dersom man ikke mestrer bruk av andre interdentale hjelpemidler. Tann-stikker finnes i flere utførelser og kvaliteter, både i tre og plast. Debør ha et trekantet tverrsnitt for maksimal effekt.

Tannstikken skal føres inn i mellomrommene mellom tennene slik at den flate enden ligger mot tannkjøttet. Man benytter horison-tale sagende bevegelser på skrå inn i interdentalrommet, både med vinkel mot den mesiale flaten og i vinkel mot den distale flaten.

• MellomromsbørsterMellomromsbørster, interdentalkoster eller også kalt flaskekoster,er små børster som kan benyttes til å rengjøre interdentalt dersom det er mellomrom mellom tennene. De finnes i ulike størrelser ogvarianter. Riktig størrelse er avhengig av hvor stort mellomrommet

er. For stor kost kan føre til at metallbestanddeler i kosten sliter på og skader tannemaljen over tid. Mellomromsbørstene føres vinkel-rett inn mellom tennene og beveger den fram og tilbake.

• SolobørsterSolobørster ligner en liten tannbørste bortsett fra at børstehodet består av kun en bunt med buster. Solobørstene kan kjøpes med forholdsvis harde buster eller med mykere buster. Solobørsten eg-ner seg til å rengjøre på plasser som er vanskelig å nå med en tann-børste slik som langs gingiva, ved enkeltstående tenner, bakerste molar i overkjeven, ved broer og kroner og ved frembrudd av nye tenner. Solobørste anbefales også til rengjøring rund kjeveortope-disk apparatur og i dype groper på okklusalflatene. Man kan ogsåbenytte solobørste i interdentlarom. I forhold til andre hjelpemidler er solobørste tidkrevende og vanskelig å bruke, men et godt hjelpe-middel dersom man mestrer teknikken. Det er to måter å bruke en solobørste på, enten ved å føre børsten med en penslende bevegelse for eksempel langs gingiva eller å holde børstehodet i ro mens man beveger børsten med sirkulerende bevegelser for eksempel okklu-salt og interdentalt.

FluorFluor eller fluorion (F-) er den mest effektive kjemiske substansen vi kjenner til for forebyggelse av karies. Fluor er et vanlig grunn-stoff i jordskorpen og er et svært reaktivt stoff som lett binder seg til andre stoffer. Fluor et av de sporstoffer vi trenger i kostholdet vårt og de viktigste fluorkilder er drikkevann, te, beinmarg, fiskog skalldyr. Det meste av den fluor vi får i oss, forlater kroppenvia urin, men kan også skilles ut i svette, saliva og morsmelk. Den fluormengden som ikke skilles ut, finnes i skjelettet og i tennene,blant annet som fluorapatitt. For høyt inntak av fluor, som regelgjennom drikkevann (brønnvann), kan i tillegg til emaljefluoroseogså gi defekter i skjelettet, men da må det daglige inntaket være svært høyt over et lengre tidsrom.

Noe fluor lagres i tennene under tanndannelse (systemisk til-førsel av fluor), men etter erupsjon (frembrudd) er tennene mot-takelig for fluor direkte på tannoverflaten (lokal tilførsel). Hvormye fluor som bygges inn i tennenes hardvev er avhengig av hvormye fluor som finnes i kostholdet. Lokalt kan tennene også tilføresfluor gjennom for eksempel tannkrem. Fluor er ikke jevnt fordelti tennene. Høyest konsentrasjon finnes i ytre del av emaljen og identinet nærmest pulpa. Konsentrasjonen av fluor er også høy påde steder emaljen er mer porøs, slik som i dekalsinasjoner. Dette bidrar til at skaden ikke utvikler seg i negativ retning, men kan til dels reparere denne.


116


117

Den lokale tilstedeværelse av fluor på tannoverflaten har betyd-ning for demineralisering ved måltider. Ved bruk av fluor demi-neraliseres emaljen først ved pH under 4,5. Tannemaljen blir mer motstandskraftig med fluor enn uten, og de mineraler som fellesut, føres lettere tilbake når pH-verdien øker. I tillegg hemmer fluorbakterienes syreproduksjon og evne til å feste seg på tannoverfla-ten.

Produkter som kan inneholde fluor:• Tannkrem• Fluortabletter (sugetabletter til hjemmebruk)• Fluorholdig skyllevæske til hjemmebruk (OBS: ikke alle skyllemid-

del har en tilstrekkelig mengde fluorinnhold)• Noen typer tyggegummi til hjemmebruk (f.eks. Fluorette) • Vann fra egne drikkevannsbrønn kan inneholde tilstrekkelig fluor,

noe som bør undersøkes før ekstra tilskudd benyttes• Lakk (Duraphat) til fluorbehandling som gjennomføres på tannkli-

nikken• Dentalgeler til fluorbehandling som gjennomføres på tannklinikken

(tilføres tennene i ca. 5 min ved hjelp av spesielle skjeer formet etter tannbuen)

• Enkelte matvarer• Noen tanntråd og tannstikkere• Tannfyllingsmaterial (glassionomer)

Den forebyggende strategien med fluorbehandling er å tilføre småmengder daglig over tid (flere år, gjerne livet ut) i lave konsentra-sjoner. Det er en fordel at fluormengden fordeles best mulig i løpetav dagen.

Tannpuss morgen og kveld med fluortannkrem fra frembruddav første tann, gir regelmessig og ofte tilstrekkelig tilførsel av fluorog anbefales som basistiltak. Enkelte har økt fare for karies, ero-sjonskader og dekalsinasjoner. Derfor vil man i noen tilfeller vur-dere ekstra fluortilførsel som tilleggstiltak til utsatte risikogrupper.

Eksempler på risikogrupper:• Munntørre pasienter• Pasienter som bruker medisiner som inneholder sukker eller

fører til munntørrhet• Pasienter som har et uregelmessig kosthold.• Eldre mennesker med egne tenner• Kronisk syke

Basistiltak: Tannbørsting to ganger daglig med fluortannkrem. Tennene bør tilfø-res fluor fra første frembrutte tann.

Tilleggstiltak (tillegg ved behov): Fluortabletter, fluorskyllevann og fluortyggegummi bør brukes indivi-duelt etter anbefaling av tannhelsepersonell.

Etter tannpuss bør ikke munnen skylles med vann fordi man får best effekt av fluor ved å la noe være igjen i munnen og virke lengrepå tennene. Små barn kan lett svelge tannkrem, men det er ufarlig så lenge tannkremmengden er så liten som det anbefales, og tann-kremen ikke inntas oftere enn to ganger per dag.

Den første tannen bryter frem ved ca. 6 måneders alder. Man starter da med en knapt synlig mengde tannkrem på en liten myk tannbørste. Når barnet vokser økes mengden til en størrelse som tilsvarer barnets lillefingernegl. Ved 6 års alder kan mengden økestil en størrelse lik en ert.

Mengden fluor i tannkrem bør ikke være lavere enn 0,1 %.Innhold og mengde kan du lese på tuben under aktive ingredien-ser. Der kan du for eksempel se at det står 1000 ppm F eller 1500 ppm F. 1000 ppm betyr 0,1 % fluor. 1500 ppm F betyr 0,15 %fluor.


118


119

Som regel inneholder barnetannkremer 1000 ppm fluor. Tann-krem bør ikke inneholde mindre fluor enn dette. Hvis barnet bru-ker voksen tannkrem med høyere fluorinnhold reduseres mengdentannkrem på tannbørsten.

De som ikke benytter fluortannkrem bør bruke fluortabletter ellerandre fluorholdige preparater slik som fluor skyllevann eller fluortyggegummi.

Dosering:• Barn under 3 år: 0,25 mg fluor per dag• Barn fra 3–12 år: 0,25 mg 2 x daglig• Barn over 12 år: 0,50 mg 2 x daglig eller 0,25 mg 4 x daglig• Voksne: Inntil 1,5 mg totalt per dag (3 x 0,50 mg eller 6 x

0,25 mg)

Denne doseringen anbefales gjerne også i de tilfeller fluor, utoverinnholdet i tannkrem, benyttes som tilleggstiltak.

Fluor har lav giftighet. Mengder opp til 25 mg fluorid (tilsvarer100 tabletter à 0,20 mg fluor) gir ingen fare for forgiftning ellerbehov for behandling. Overskudd av fluor skilles også raskt ut frakroppen (i løpet av 24 timer). Ved mengder over dette bør man kontakte Giftinformasjonen for råd om eventuell oppfølging.

Symptomer på fluorforgiftning er magesmerter, brekninger,oppkast, diaré, blod i urinen, dehydrering, tørste, sløvhet, kramper, puste- og hjerteproblemer. Disse symptomene inntrer som oftest innen en time, men kan også komme flere timer etter inntaket.

Mange produsenter av tannkrem bruker uttalelser fra tannleger eller tannlegeforeningen i sin reklame. De forteller gjerne at «vår tannkrem inneholder fluor og beskytter mot hull. Tannleger anbefaler bruk avfluortannkrem». På den måten får produsentene det til å høres ut som om det er nettopp deres tannkrem tannlegene anbefaler, men egent-lig er det fluor i tannkrem generelt tannleger anbefaler.

SkyllevæskeDet finnes svært mange ulike typer munnskyllevæsker som har tilhensikt å gi bedre ånde, hemme bakterievekst og styrke tennene mot skader. Det er ikke mange slike produkter som gjør annet enn å gi en opplevelse av frisk pust og regnes egentlig kun som «munn-parfyme». Skyllevæsker inneholder stort sett vann tilsatt farge-, smaks- og såpestoffer (skummemiddel) slik som sodium Lauryl Sulfat og steareth-30. I tillegg er de gjerne tilsatt et eller flere bakte-

riehemmende stoffer og stoffer vi også finner i tannkremer. Enkelteskyllemidler er også tilsatt alkohol og stoffer som skal virke mot dårlig ånde. Alkohol gir en bakteriehemmende effekt, men kan gi tørre slimhinner. Slik som med tannkrem er flere av stoffene somer tilsatt munnskyllemiddel kun testet i laboratorier. En ting er at de virker i en skål på et laboratorium, en helt annen ting er om de har effekt i munnen hvor det er spytt som «tynner ut» og fører bort væsker og stoffer.

Flere av skyllemidlene inneholder fluor, men ofte er den meng-den fluor langt under anbefalt daglig dose. Derfor kan man ikkebasere seg på å få nok fluor tilsatt tennene ved kun å skylle mun-nen i disse. Fluor skyllevæske til daglig bruk anbefales bare til de som er eldre enn 6 år da mindre barn kan lett svelge væsken og ha vanskeligheter med og spytte ut.

Cetylpyridin og zink har vist effekt i kliniske undersøkelser at de virker på bakterier og reduserer lukt fra munnen når årsaken stammer fra bakteriebelegg. Andre midler har ikke slik dokumen-tasjon, men kan gi inntrykk av at de virker på grunn av den friske smaken, for eksempel ved tilsatt mint.

Klorhexidin er et veldokumentert skyllemiddel med bakterie-hemmende effekt. Klorhexidin fungerer best til å hindre ny plakk-dannelse enn å bekjempe etablert plakk. Ulempen med Klorhe-xidin er at den gir misfarginger på tennene og tungen og kan gi midlertidige smaksforstyrrelser som for eksempel metallsmak el-ler midlertidig tap av smaksopplevelse. Derfor anbefales det ikke å bruke dette midlet generelt, men kun på bakgrunn av enkelte indikasjoner i kortere perioder. Dette kan være for eksempel i faser hvor man ikke klarer å få gjennomført en egenomsorg slik som ved langvarig sykdom og bevisstløshet eller etter operasjon i munnhu-len. Enkelte skyllemiddel har tilsatt en begrenset mengde klorhexi-din, for eksempel 0,05 %. Dette er antagelig for lite til å oppnå en god effekt av klorhexidin.

Rengjøring av proteserEn del av våre pasienter har helproteser som erstatter alle tennene, eller delproteser som erstatter noen tenner. På disse protesene fes-ter der seg plakk og tannstein slik som på ordinære tenner. Disse protesene må derfor rengjøres to ganger daglig. Dårlig renholdte proteser kan føre til infeksjoner i slimhinnene under protesene og vond lukt. Til denne rengjøringen bør ikke tannkrem med slipe-middel benyttes. Dette på grunn av at det dannes små mikroriper i protesen som gir mikroorganismer og fargestoffer en mulighet til å feste seg. Zalo kan med fordel brukes som rengjøringsmiddel. En vanlig tannbørste eller protesebørste brukes. Det finnes «neglebør-ster med sugekopp – anordning» som festes på vasken og som kan


120


121

brukes som protesebørster for personer som har problemer med å bruke vanlig børste. Små barnetannbørster kommer lettere til rundt klammere på delproteser. Gjenstående tenner må også rengjøres i tillegg til delprotesen. Tips pasienten om å fylle vann i vasken før protesen tas ut og børstes for å unngå at protesen ødelegges eller sprekker dersom man mister den ned. Etter en tids bruk av pro-teser kan gommene endre fasong samt at slimhinnene kan være tørrere hos eldre mennesker. Da vil protesene føles løsere. Det kan være behov for å bruke et festemiddel slik at protesen sitter bedre fast ved bruk. Dette middelet må fjernes daglig før man legger på et nytt lag. Et tips dersom det er tannstein på protesen er å legge den i 7 % husholdningseddik over natten. Det finnes også brusetabletteregnet til dette bruket slik som Corega, men de koster en del. Ved misfarging av proteser kan de legges i en kopp med vann med 1 ss klorin i ca. 1–2 timer. Dette gjelder bare proteser som ikke er lagd av metall. Protesene skal ikke ligge for lenge i klorinblandingen siden den da kan bli bleket.

Enkelte pasienter ønsker å sove med proteser i munnen om nat-ten. Det kan være godt å ta ut protesene og la de ligge tørt til dagen etter for å unngå soppdannelse. En til to ganger i uken kan protesen ligge 15 min i Corsodyl (klorhexidin).

Kosthold

Å innarbeide gode matvaner er viktig ernæringsmessig og sosialt i en travel hverdag. Et godt sammensatt kosthold forebygger en rekke sykdommer. Faste regelmessige måltider, inklusiv en god frokost, gir et godt grunnlag for den generelle helse og for tann-helse. Måltidet er mange familiers sosiale samlingspunkt og det å spise sammen bidrar gjerne til at foreldre blir rollemodeller og er med på å forme matvanene til barna for resten av livet. Det for-plikter gjerne mer å lage mat til flere enn om man kun spiser noealene i forbifarten og det kan da være lettere å lage variert og riktig sammensatt mat. Det anbefales at vi spiser mer brød, poteter, frukt, grønnsaker, fisk og magre meieri- og kjøttvarer og at vi redusererforbruket av smør, hard margarin, fete potetprodukter, snacks og svært sukkerholdige matvarer.

Det anbefales faste hovedmåltider og få mellommåltider. Småspising mellom måltidene demper appetitten før et måltid og det øker kariesrisikoen betraktelig. Mellommåltid bør bestå av frukt og grønt. For å slukke tørsten mellom måltider og ved fysisk aktivitet er vann det beste alternativet.

Godt for kroppen=Godt for

tennene!


122


123

Norsk kosthold inneholder mye sukker. Sukkeret finnes i brus,godteri, syltetøy, saft, kjeks og kaker. Også tørket frukt som dadler, svisker, rosiner, aprikoser og fersken inneholder veldig mye sukker. Disse tørre fruktene er klebrige og fester seg lett på og mellom ten-nene og gir da næring til bakterier i plakk over lengre tid. Sukker gir kroppen energi, men ingen andre næringsstoffer. Et høyt suk-kerinntak kan i tillegg til utvikling av hull i tennene, føre til andre helseproblemer som for eksempel overvekt, diabetes og mangel på viktige næringsstoffer.

Det er et viktig ledd i forebyggingsstrategien at befolkningen er oppmerksom på kostholdets betydning for den orale helsen. Høyt sukkerinntak og småspising mellom måltidene er uheldig for ten-nene. Karies er et eksempel på tannsykdom som kan reduseres ved å endre kostholdet. Hver gang vi spiser karbohydrater vil bakteriene i plakk få næringsstoffer og skiller ut syre som avfallstoff. Tennene som blir utsatt for denne syren daglig over lengre tid vil kunne ta skade ved at det utvikles karies.

Andre matvarer og drikker kan være så syrlig at emaljen kan få erosjonskader og fører dermed også til skade på tennene. Emal-jen demineraliseres ved pH under emaljens kritiske pH-verdi (pH 5,2–5,7).

Eksempler på pH-verdi for enkelte drikker:• Vann pH 6,0• Farris pH 6,0• Farris lemon pH 5,2• Earl Grey te pH 5,0• Kaffe pH 4,8• XL-1 pH 4,0• Appelsin juice pH 3,8• Imsdal lime og Bonaqua lemon pH 3,5 - 4,0• Solo pH 3,5• Imsdal solbær og jasmin pH 3,3• Eplenektar pH 3,3• Bonaqua silver lemon pH 3,2 • Husholdningssaft pH 3,1• Coca. Cola light pH 3,05• Olden skogsbær/markjordbær pH 2,8 • Pepsi max pH 2,7• Coca. Cola pH 2,6• Presset sitron pH 2,4

I Norge drikkes det svært store mengder med brus årlig. Brus har lav pH-verdi. Vann med smakstilsetninger gjør også drikkene sure. Det hjelper ikke å tro at så lenge drikken er sukkerfri er det greit å drikke mye siden det ikke gir karies. Flaskenes skrukorker eller drikketuter fører til at vi tar små slurker i ny og ne fremfor å drikke alt på en gang. Dette øker faren for erosjonskader. For hvert enkelt syrepåvirkning tar det cirka 2–3 timer å reparere den skade som er oppstått på tennene. Det betyr at så lenge tennene ikke får hvile mellom hver gang vi inntar noe surt vil det oppstå skade på sikt.

Husk:Faste måltider,mer frukt og grønt,mer korn,drikk vann,mindre sukker,rett fett!


124


125

Det beste rådet du kan gi for å unngå erosjon er å drikke vann mellom måltider. Videre kan du gi anbefalinger om ikke å pusse tennene rett etter «sure» måltider eller sure oppstøt. Dette fordi syren har gjort emaljen myk og slitasjen vil bli ekstra stor. Pasienter med erosjonskader kan ha nytte av ekstra fluortilskudd.

Spyttsekresjonen øker når vi blir utsatt for ulike stimuli som smak. Surt stimulerer spyttkjertlene mest. Tygging setter også fart på spyttproduksjonen, spesielt mat som tennene må jobbe med slik som nøtter, knekkebrød, gulrøtter og epler. Dette gjelder også tyg-gegummi. Økt spyttproduksjon gir økt beskyttelse mot hull ved at det nøytraliserer syredannelse. Videre bidrar det til å «skylle bort» eller renser tennene for matrester.

Det anbefales å skille mellom hverdag og helg og begrense god-teri/søtt inntak til en gang i uken. Det er «lov» med lørdagsgodt. En fordel er å spise opp godteri med en gang i stedet for å spare og fordele det utover et lengre tidsrom. Klissete godterier slik som karameller fester seg på tennene og fører til langvarig pH-fall.

SukkererstatningerDet finnes alternative søtningsmidler, stoff med søtsmak, som kantilsettes matvarer i stedet for sukker. Disse er enten energigivende (kaloririke) eller ikke – energigivende (kalorifattige) sukkererstat-ninger.

• De kaloririke er sukkeralkoholer som for eksempel sorbitol (fra solbær) og xylitol (fra bjørk) som er naturlige stoffer som finnes i naturen. De smaker søtt, men bakterier i plakk kanikke nyttiggjøre disse stoffene som energi. Xylitol og sorbitol omdannes til sukker i menneskets lever og gir derfor like mange kalorier som sukker, selv om de ikke gir karies. Sor-bitol og xylitol er ofte tilsatt i pastiller og tyggegummi. Xylitol

er i studier vist at det hemmer vekst av enkelte bakterier og kan motvirke karies, men det må store mengder til for å få en slik effekt.

• Av kalorifattige, syntetiske sukkererstatninger er de vanligste sakkarin, cyklamat og aspartam. Disse gir søtsmak ved svært liten mengde. Aspartam er et søtstoff som søter 200 ganger mer enn sukker. Stoffet benyttes ofte i light-produkter.

Bruk av tobakk

Det er klare sammenhenger mellom en del tann og munnhulepro-blemer relatert til bruk av tobakk. Skader i munnhulen som skyl-des tobakk er for eksempel munnhulekreft, leukoplaki, røykegane som kan ses som hvite forandringer i ganen med røde prikker, candida-infeksjon, gingivitt, dårligere sårtilheling og behandling av periodontitt.

Tobakksrøyk inneholder flere tusen forskjellige stoffer, blantannet en del giftige gasser. De kreftfremkallende stoffene i tobakk er blant annet tjærestoffer, bly, kvikksølv, fenoler, aromastoffer og plantevernmidler slik som DDT.

Nikotin har en blodåresammentrekkende effekt som varer i over en time etter avsluttet røyking. Dette gir mindre blodtilførsel ut til de små blodkarene som omslutter tennene og periodontiet. Derfor kan røykere ha mindre blødninger ved gingivitt enn ikke-røykere. Videre har nikotin negativ effekt på de hvite blodlegemer, granulocyttene, som er viktige ved en tilhelingsprosess. Røyking påvirker dermed sårtilheling etter for eksempel tanntrekking og gir større risiko for å utvikle «dry socket» (beinbetennelse). Også andre kirurgiske inn-grep vil ha større risiko for komplikasjoner og dårligere resultat av behandlinger i periodontiet dersom pasienter bruker tobakk.

Røyking settes i sammenheng med sykdommer i periodontiet. Røykere har mer plakk, tannstein, gingivitt og økt risiko for å få periodontitt. Ved periodontitt ser man dypere lommer og større marginalt beintap og flere tenner med furkasjonsinvolvment hosrøykere enn ikke-røykere. Lavere blodtilstrømming og lavere nivå av granulocytter og at nikotin kan virke toksisk (giftig) på vev i gingiva regnes som årsaken til dette.

Ca. 2000 nordmenn får årlig kreft på grunn av tobakksbruk. 90 % av de som får lungekreft hvert år skyldes røyking. Røyking øker også risiko for astma og forverrer sykdomsbildet hos astmatikere. Det er også dobbelt så stor sjanse for å få hjerteinfarkt ved røyking. Røyking ansees som den viktigste årsaken til munnhulekreft ved at epitelcellene blir påvirket. Dette gjelder også bruk av snus.

Ikke søtt støtt!


126


127

Munnhulekreft ses oftest på tungen, i munnhulens gulv, på under-leppen og på gingiva. De første symptomer er hevelse i området og hovne lymfeknuter. Videre kan man se hvite, røde forandringer i vevet eller sårdannelse. Det tas enkelte ganger biopsi, men som regel henvises pasienter med mistanke om kreft videre til spesialist. Prognosen eller fremtidsutsiktene til pasienter med munnhulekreft varierer i forhold til svulstens størrelse. Tobakksbruk viser seg å gi en mer aggressiv kreftform. Kirurgi er påkrevet.

Precancerøse tilstander, slik som leukoplakier, er forstadier til kreft. De kan ses som hvite forandringer i munnslimhinner og kan oppstå på grunn av flere årsaker, alt fra kinnbiting til HIV. Leukopla-kier opptrer 6 ganger oftere hos røykere enn ikke-røykere og fore-komsten øker ved bruk av tobakk. Disse slimhinneforandringene kan vise tegn til bedring eller forsvinne helt dersom pasienten redu-serer eller slutter med tobakks. Precancerøse tilstander kan i noen tilfeller utvikles til kreft. En biopsi kan tas for å finne riktig diagnose.Ved noen tilfeller er kirurgi nødvendig for behandling av tilstanden.

Candidainfeksjon har vist seg også å opptre i forbindelse med røyking. Enkelte ganger kan man se leukoplakier infisert med can-dida. Fortsetter pasienten å røyke etter legemiddelbehandling blus-ser infeksjonen opp. I mange tilfeller forsvinner infeksjonen hvis pasienten slutter med røyking.

Enkelte røykere får økt pigmentering i gingiva. Økt pigmente-ring finnes også hos mennesker med brune øyne eller mørk hud-farge. Pigmenteringer som skyldes stort røykeforbruk er reversibel og reduseres eller blir borte hvis røykingen opphører.

Røyking påvirker salivas egenskaper og gir lavere pH, dårligere buf-ferkapasitet og en mikroflora med mer kariogene bakterier. Dettegir økt kariesrisiko hos røykere. Tobakk gir også misfarginger på tenner og effekten av tobakk er større enn kaffe og te. Fyllinger og proteser vil også lett bli misfarget av tobakk. Røykere har også dår-lig ånde.

Snus og skråtobakk gir gulhvite eller brune slimhinneforandringer. Overflate på slimhinnen er ugjevn der «prisen» normalt plasseres.Bruk av snus kan gi gingivale retraksjoner (tilbaketrekking av gin-giva) på tennene som snus kommer i kontakt med over tid. Det er fare for munnhulekreft, leukoplaki og precancerøse tilstander i forbindelse med snusbruk.

Som helsepersonell har vi et ansvar for å formidle kunnskaper om konsekvenser ved bruk av tobakk og formidle de helsegevinster som kommer umiddelbart etter røykekutt og opphør av tobakks-bruk.

Oppgaver 1 Foreta et intervju av en person. Finn ut hvilken livsstil han eller hun

fører. Hvordan tror du denne personens livsstil påvirker hans munn og tannhelse?

2 Nevn noen risikofaktorer som kan ha betydning for oral helse. 3 Diskuter med en eller flere i klassen hvorfor det er slik at mange ikke

velger en sunn livsstil selv om de vet hva som er sunt og hva som ikke er det. Skriv opp de punkter dere kommer frem til.

4 Hvorfor trenger vi samfunnsodontologi? 5 Hva menes med helsefremmende tiltak? 6 Forebyggende tiltak inndeles i tre nivåer. Hva er forskjellen på disse? 7 Hvilke mål ønsker vi å strekke oss etter i det helsefremmende og fore-

byggende arbeidet i tannhelsetjenesten? 8 Hva vil du svare en pasient som spør hvilken tannbørste hun bør bruke? 9 Beskriv børsteteknikk. 10 Finn en tannkremtube og finn ut hva den inneholder. Forklar noen av

stoffenes egenskaper. 11 Beskriv fremgangsmåten ved bruk av tanntråd. Demonstrer gjerne bruk

av tanntråd til sidemannen. 12 Gjør rede for fluor og fluoranbefalinger. 13 Skriv opp hva du spiste og drakk i går og tidspunkter for inntaket. Alter-

nativt bruk dagen i dag. Begrunn hvorfor ditt inntak er eller ikke er i tråd med kostanbefalinger for å hindre karies eller erosjon.

14 En pasient røyker ca. 20 – 25 sigaretter daglig. Hvilke konsekvenser vil dette kunne medføre for pasienten? Samme pasient skal utføre et kirurgisk inngrep. Hvilken informasjon vil du gi pasienten?

15 En jente på 20 år kommer til klinikken hvor du arbeider. Hun bruker snus. Hvilke konsekvenser vil dette kunne medføre for denne pasien-ten?

HFA 7.4

Kapittel 4

Farmakologi

Kompetansemål:

• Eleven skal kunne gjøre rede for hvordan enkelte legemidler kan innvirke på munn- og tannhelse.

Når du har lest dette kapitlet, har du fått innsikt i farmakologi og medika-menters virkning på munn og tannhelse. Du har også fått kunnskap om:

• Generell legemiddellære

• Virkninger og bivirkninger av legemidler

• Legemidler som benyttes i tannhelsepraksis

Farmakologi

130

Farmakologi

131

Generell farmakologi

Farmakologi er læren om effektene ulike kjemiske materialer/ bio-logisk aktive stoffer har på levende organismer. Det handler om hva legemidler består av, hvilke egenskaper de har, hvordan de virker, giftighet og hvilke effekter de gir. Kunnskap om farmakologi er vik-tig for å kunne bruke medikamenter på en effektiv måte.

Et legemiddels egenskaper er enten å: • forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer,

skade eller smerter, • påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr,• eller å påvise sykdom

Statens legemiddelverk avgjør hvorvidt et stoff, en urt eller et pre-parat skal regnes som et legemiddel. Utviklingen av legemidler skjer raskt og det kan være vanskelig til en hver tid å ha oversikt over hva som finnes på markedet.

Alle legemidler har to navn:– generisk navn (navnet på selve virkestoffet)– preparatnavn som medisinen markedsføres under

Et eksempel på dette er virkestoffet Ibuprofen. Siden dette produ-seres av flere produsenter distribueres det under flere preparatnavnsom Ibux, Ibumetin og Ibuprofen ratiopharm. Synonympreparater er legemidler med samme virkestoff.

Det første legemiddelfirmaet som kommer på markedet med etnytt legemiddel, har enerett på markedet i noen år før andre fir-maer kan komme med sine synonympreparater. Dette for å tjene inn utgiftene ved å forske frem et nytt legemiddel.

Alle legemidler inneholder ett eller flere virkestoffer som er sattsammen med hjelpestoff. For at virkestoffet skal komme fram til stedet hvor det trengs, må det ha en form av beskyttelse slik at det ikke blir ødelagt før det kommer fram og hjelp til å frakte det aktive stoffet dit det skal.

AdministrasjonsformerLegemidler kan gis (administreres) på forskjellige måter avhengig av hvor i kroppen de skal virke og hvor hurtig de må virke som for eksempel ved akutte smerter hvor det er ønskelig at de virker raskt. Stort sett har legemidler som svelges en langsom effekt, de som tas opp gjennom munnslimhinner eller i tarmen (rektalt) en god effekt og legemidler som gis som injeksjon (parenteral) en hurtig effekt.

Legemidler kan bl.a. tas som: tabletter, mikstur eller kapsler gjennom munnen plaster hvor legemidlet absorberes gjennom huden stikkpille i endetarm eller skjede sprøyte i underhuden (subkutant), i muskel (intramusku-

lært) eller direkte i blodet (intravenøst).

øyedråper, øredråper eller salver spray/pulver i nesen eller inhalasjon krem og salve som smøres direkte på huden

Legemiddelomsetning i kroppenVi skiller mellom to hovedformer for legemiddelomsetting:

Systemisk effektVanligvis må legemidlet fraktes i blodet for å komme til virkeste-det. Medikamentet tilføres, absorberes i blodbanen og føres rundt. Legemidlet må dermed fordeles i hele kroppen for å nå det organet hvor medikamentet skal virke, noe vi kaller systemisk effekt. Bivirk-ningene (uønsket effekt av legemidler) er dermed også systemiske.

Lokal effektDet finnes legemidler som bare kommer i kontakt med en begren-set del av kroppen og virker på den plassen de tilføres. Vi sier da at medikamentet har en lokal effekt. Eksempler på dette er fluor sompensles på tennene, lokalbedøvelse eller bakteriehemmende mid-del som fylles i rotkanalene (se endodonti i YU)

Hva skjer så med legemidler i kroppen? Vi deler inn legemiddelomsettingen i kroppen i fire faser:

HFA 5

Intramuskulært

IntravenøstSubkutantIntrakutant

Epidermis

Dermis

Muskel og vene

Hypodermis(bindvæv, fedtvæv)

Farmakologi

132

Farmakologi

133

Absorpsjon (oppsuging)Absorpsjon betyr å ta opp. I denne sammenhengen er det snakk om at et virkestoff i et legemidlet tas opp i blodbanen. De flestemedisiner som tas gjennom munnen som tabletter, løser seg opp i magesekken og virkestoffet tas opp til blodbanen i tarmen. Det er kun den mengde virkestoff som kommer over i kretsløpet som er tilgjengelig for virkning.

Legemidler kan absorberes til blodet uten å gå via mage/tarm, for eksempel tabletter som legges under tungen, og absorberes direkte gjennom munnslimhinnen eller plaster som settes på huden og ab-sorberes via huden. Absorpsjonshastigheten er den tiden fra vi til-fører kroppen et legemiddel og til det tas opp i blodbanen. Absorp-sjonshastigheten er avhengig av blodgjennomstrømmingen i vevet. Ved for eksempel en injeksjon kan man massere injeksjonsområdet for å øke blodgjennomstrømningen slik at legemidlet tas raskere opp. Når man setter en lokalbedøvelse ønsker man at legemidlet skal virke lokalt og ikke tas opp i blodbanen så raskt. Man tilsetter derfor et karkontraherende middel (vasokonstriktor) i lokalbedø-velsen som får blodkarene til å trekke seg sammen, for eksempel adrenalin. Dette fører til at effekten av bedøvelsen forlenges.

Transport (fordeling)Når legemidlet er kommet inn i blodbanen fordeles det og trans-porteres til kroppens ulike vev og organer. Ulike substanser i lege-midler kan fordeles på forskjellige måter vet at de kan binde seg til spesielle vev. Et eksempel på det er fluor som lett binder seg tilhardvev som tenner og skjelett.

Nedbrytning (metabolisme)Nedbrytningen av legemidler skjer i leveren. Enzymer bryter ned og omdanner stoffene slik at de kan skilles ut via nyrene. Tar man svært mye medikamenter eller at leverfunksjonen er nedsatt, er det ikke nok enzymer til at legemidler brytes ned med ønskelig hastighet. Dette kan gi større sjanser for økt virkning eller bivirkninger av legemidlet.

Eliminasjon/ekskresjon/utskillelseNår legemidlet har vært i kontakt med virkestedet skal midlet skil-les ut av kroppen og det kalles eliminasjon. Dette skjer ved hjelp av hovedsaklig nyrene (urin), men også gallen (via tarmen), huden (svette) og lungene (utånding).

Virkning av legemidlerVi vet at medikamenter virker, men hvordan de virker kan være vanskelig å forstå. Vi skal her komme inn på noen prinsipper.

SubstitusjonNoen ganger gir vi legemidler som ligner på kroppens naturlige stoffer. Dette kaller vi substitusjon. De naturlige stoffene virker ved at de binder seg til reseptorer (spesialiserte molekyler) på celleo-verflaten. De passer sammen som hånd i hanske. Når det naturligestoffet fester seg til en slik reseptor settes en prosess i gang som gir en bestemt virkning

ReseptorerEnkelte legemidler er avhengige av reseptorer (mottakere) i organis-men som de kan binde seg til. Uten slike reseptorer vil medikamentet sirkulere i blodbanen uten å binde seg til noen celler. Slike reseptorer er molekyler på cellenes overflate. Vi velger virkestoffer som vi vetbinder seg til de spesifikke cellene i det organet vi ønsker å behandle

Et legemiddel som etterligner de naturlige stoffene kalles agonist. Eksempel på en agonist som benyttes til substitusjon er hormonet insulin som gis til sukkersyke som ikke klarer å produsere dette selv.

Tablettensvelges

HFA 2

Etter opptak iblodet passereslevern. Der skjer

det omdanningav virkestoffet

Tablettenløses opp imagesekken

Virkestoffettas opp iblodbanenfra tarmen

Etter rensning av blodet i nyrene skilles legemidlet ut i urinen

Farmakologi

134

Farmakologi

135

Se kapittel 00 om førstehjelp.

BlokkeringEt legemiddel som motvirker eller blokkerer kroppens naturlige stoffer eller andre medikamenter kalles antagonist. Legemidlet fes-ter seg til reseptorer på cellenes overflate uten å stimulere dem oghindrer samtidig andre stoffer å reagere med reseptoren og gi en virkning.

Legemidler som virker på andre prosesserEnkelte preparater virker inn på enzymer og andre molekyler i cel-lene. Her kan medikamentet stimulere eller bremse kompliserte kjemiske prosesser i kroppen.

Enkelte legemidler kan for eksempel påvirke nerveimpulser. Synapse er koblingen mellom to nerveceller der en nerveimpuls overføres fra en nervecelle til den neste. Når en nerveimpuls kom-mer langs den ene nervefiberen til spalten/synapsen tømmes littkjemisk transmittersubstans ut i spalten mellom cellene og starter en nerveimpulsbølge i den andre cellen. Om et legemiddel begren-ser frigjøring av transmittersubstanser vil nerveimpulser hindres.

Legemidler med spesifikk eller uspesifikk virkningLegemidler som virker på bestemte områder har liten eller ingen effekt på andre molekyler i cellene, og dette kalles spesifikk effekt.Andre legemidler skiller ikke like spesifikt på molekyler og cellerog har en mer uspesifikk virkning på flere organer.

PlaceboeffektenEnkelte ganger gis midler uten virkestoff til pasienter som tror de får et legemiddel. Tro på at midlet virker kan gi nettopp den effek-ten. Vi kaller det en placeboeffekt. Placebo betyr «å gjøre til lags«. For eksempel kan placebotabletter ha en positiv effekt ved smer-telindring. Man anslår at de pasientene som forventer effekt, øker produksjonen av smertestillende stoffer i hjernen (endorfiner).Dvs. at virkningen til et bestemt middel avgjøres av innstillingen til medisinene. Har man stor tro på at midlet skal hjelpe, vil det faktisk kunne hjelpe. Har man en forventning om at midlet ikke er bra kan man oppleve dårligere effekt.

Terapeutisk virkningsbreddeFor at et legemiddel skal kunne virke må det være en viss mengde virkestoff i blodet. Benytter man for lite av legemidlet, får man in-gen virkning. Benytter man en for høy dose av et legemiddel er det fare for skader/bivirkninger. Med terapeutisk virkningsbredde eller terapeutisk vindu menes den mengde (konsentrasjonen/dosen) av legemiddelet i blodet som gir virkning uten å gi bivirkning (se il-lustrasjonen).

Noen legemidler har stor terapeutisk virkningsbredde, mens for andre legemidler er det liten forskjell på den terapeutiske dosen som gir virkning og bivirkning.

Forgiftninger kan oppstå når pasienten har inntatt for høy dose.

Symptomer på forgiftninger kan være:– kvalme– dårlig matlyst– pustevansker– kramper– bevissthetstap

Biologisk halveringstidHalveringstid er et begrep som benyttes i forhold til den tiden det tar for halvparten av legemidlet som er tilført kroppen og brytes ned. Halveringstiden gir oss en antydning om hvor lenge vi kan forvente effekt av et medikament. På grunnlag av dette kan vi be-regne hvor ofte vi må tilføre et medikament for å få et jevnt nivå med legemiddel i kroppen.

Ved lokalanestesi/bedøvelse, for eksempel under trekking av en tann, vet vi cirka hvor lang tid bedøvelsen sitter i. Må vi bruke len-gre tid på inngrepet ut over virketiden, må vi tilføre mer bedøvelse underveis i behandlingen og da før effekten begynner å avta.

Dosering av legemidlerHvor mye legemidler som administreres er gjerne en avgjørelse som tas på bakgrunn av halveringstid for det spesifikke medikamentet.Det er ønskelig med jevn og tilstrekkelig konsentrasjon og at det

Toksisk område

Ingen effekt

Terapeutiskt område

1 2 3 4

> 5 tabletter

< 1 tablett

Dose (antall tabletter)

Plasmakonsentrasjon

HFA 4.4

1–3 tabletter

5

Farmakologi

136

Farmakologi

137

er en likevekt av legemiddel i kroppen (absorbsjon = eliminasjon) i den perioden legemiddelet brukes.

InteraksjonNoen legemidler kan forandre effekten av andre legemidler. To medikamenter kan forsterke virkningen av hverandre, svekke el-ler oppheve virkningen av et annet. Det betyr at bruken av ett le-gemiddel blir ødelagt ved at pasienten begynner å bruke et annet legemiddel.

Bivirkninger av legemidlerBivirkninger er de uønskede skader, virkninger og effekt et lege-middel gir. De fleste legemidler har, ut over ønsket virkning, en el-ler annen bivirkning. Noen bivirkninger er lette og forbigående og går som regel bort når vi slutter å bruke medisinen eller virkningen går ut. Andre er alvorlige selv ved normal dosering. Dette betyr ikke at alle som bruker legemidler nødvendigvis får bivirkninger. Hvem som får bivirkninger er vanskelig å forutsi. Bivirkninger kan gi reaksjoner som for eksempel kvalme, sure oppstøt, hodepine, hudutslett, diaré, munntørrhet og mange flere.

Bivirkningene grupperes etter hvor ofte de forekommer:• Vanlige bivirkninger: mer enn 1 % av pasientene • Mindre vanlige bivirkninger: 0,1-1 % av pasientene • Sjeldne bivirkninger: færre enn 0,1 % av pasientene • Svært sjeldne bivirkninger: færre enn 0,01 % av pasientene

Det er strenge krav til legemidler. Når et legemiddel blir godkjent, vurderes fordelen pasienter kan få av medisinen opp mot de even-tuelle bivirkningene den kan gi. Blant annet skal de ikke ved nor-malt bruk skade den som bruker det på en slik måte at det overgår nytteeffekten. Enkelte ganger godtar vi at en behandling eller medi-sin gir store bivirkninger, andre ganger ikke. Hva som aksepteres av bivirkninger er avhengig av hvorfor vi bruker legemidlet. Behandles alvorlig sykdom, og annen medisin ikke er tilgjengelig, godtas al-vorlige bivirkninger i motsetning til forebyggende legemidler, som for eksempel fluor, hvor terskelen for å godta bivirkninger er lav.

Det er viktig å bruke legemidler som anvist. Det er større fare for uønskede effekter av legemidler ved overdosering og relativt uskyl-dige bieffekter kan resultere i alvorlige bivirkninger om man over-driver bruken av legemidlet. Symptomer på bivirkninger, spesielt de som oppleves alvorlig, må det varsles om. Bruk av flere medi-siner samtidig kan føre til at de ulike medisinene påvirker hver-andre. Dette kan medføre at både virkninger og bivirkninger kan forsterkes eller svekkes. Det er derfor viktig at pasientene på for-hånd forteller om hvilke andre medisiner han tar, slik at uheldige kombinasjoner kan unngås.

Munntørrhet som bivirkning Den vanligste årsaken til munntørrhet er legemidler. Man antar at opp i mot 500 ulike legemidler kan gi reduksjon av spyttsekre-sjon og munntørrhet som bivirkning. Dette gjelder i første rekke de vanligste legemidlene mot depresjon, høyt blodtrykk og astma og allergi. Bruker pasienten flere medikamenter, øker potensialet formunntørrhet.

En pasient med munntørrhet som bivirkning kan bli bedre ved å finne alternative legemidler som ikke gir munntørrhet som bivirk-ning, redusere dosen på den tiden av døgnet plagene av munntørr-het er størst eller seponere (avslutte) behandling av unødvendige medikamenter.

Det finnes preparater som kan hjelpe en pasient med munntørr-het, både spytterstatninger, sugetabletter som stimulerer spyttpro-duksjon så fremst spyttkjertlene er i stand til å produsere saliva, og tabletter til systemisk bruk.

Det kan være vanskelig å skille mellom de sympto-mer og ubehag en sykdom forårsaker, og de bivirkninge-ne medisinen gir.

+

HFA 4.5

= ?

Farmakologi

138

Farmakologi

139

Indikasjon og kontraindikasjonFør man behandler eller deler ut medikamenter må det være en grunn for å gjøre det, gjerne fordi behandlingen eller medikamen-tet gir en virkning vi ønsker. Vi sier at det foreligger en indikasjon for behandlingen.

Det er behandlinger og medikamenter som er forbundet med forhøyet risiko på grunn av en tilstand eller andre faktorer, og som tilsier at behandlingen ikke bør gjennomføres. Slike tilstander el-ler faktorer sier vi medfører en kontraindikasjon for behandling. Vi kan skille mellom absolutt kontraindikasjon hvor man skal avstå fra behandling og relativ kontraindikasjon hvor valg av behandling av-gjøres etter overveielse av risiko kontra nytteeffekt.

ResepterReseptpliktige legemidler deles inn i tre grupper, A, B og C alt etter hvor stor risiko det er for misbruk:

• Gruppe A er legemidler som regnes som narkotiske stoffer. Resepter på slike legemidler skal skrives på egne blanketter autorisert av Statens helsetilsyn for den enkelte reseptutste-der.

• Gruppe B omfatter andre legemidler som kan misbrukes, for eksempel sovemidler, beroligende midler og noen smertestil-lende midler.

• Gruppe C består av de andre reseptpliktige legemidlene.

Det er spesielle bestemmelser for utfylling av resepter for legemid-ler i gruppe A og B. En resept er normalt gyldig i ett år fra utstedel-sen. Resepter på legemidler i gruppe A og B kan ikke reitereres, dvs. at man ikke kan få flere ganger på samme resept. Hvis kostnadenetil legemidlet skal dekkes av Folketrygden, skal resepten skrives ut på blå resept. Det kreves da at pasienten må ha en kronisk lidelse som har sammenhengende varighet over 3 måneder. Vanligvis må man likevel betale en egenandel inntil beløpsgrensen for frikort er oppnådd (egenandeltak 1).

FelleskatalogenFelleskatalogen er en bok som årlig utgis med omtale av norske og direkteimporterte farmasøytiske preparater som markedsføres i Norge. Den er bygget opp med ulike hoveddeler hvor sidene er i ulike farger:

Farmakologi

140

Farmakologi

141

• Stikkordsliste• Alfabetisk register over de aktive stoffene i forskjellige lege-

midler• Anatomisk terapeutisk kjemisk legemiddelregister. Legemid-

lene er ordnet etter hvilken kroppsdel/organ de virker på • Preparatbeskrivelser. En detaljert omtale av alle registrerte

legemidler i alfabetisk rekkefølge:• Veiledning om behandling av akutt forgiftning• De viktigste legemiddelinteraksjonene• Refusjonsliste som definerer hvilken bruk av legemidlet som

er dekket av blåreseptordningen.• Forskrifter om utfylling og utlevering av resepter• En kort rettledning i behandlingen av anafylaktisk sjokk

Oppbevaring og holdbarhet

Case 4Du arbeider som tannhelsesekretær på en tannklinikk og du og dine kollegaer er nettopp kommet tilbake fra sommerferie. Klinikken har vært stengt helle sommeren og dere skal nå åpne for å ta imot pa-sienter. Inne på et behandlingsrom finner du pakninger med lokala-nestesi i en skuff. Du vet at dette legemiddelet kan ligge en stund ii romtemperatur, men ikke i månedsvis. Du tenker at dette burde du husket på før sommersegning av klinikken. • Hva gjør du?

Holdbarheten er avhengig av hvilket virkestoff det er snakk om og om det oppbevares på riktig måte. En tommelfingerregel er å for-holde seg til det som står på innpakningen.

Med noen unntak skal medisiner oppbevares:• tørt• mørkt• jevn temperatur• utilgjengelig for barn

Legemidler skal alltid oppbevares i originalemballasjen. På en tann-klinikk bør man kunne låse et medisinskap for å hindre tilgang for uvedkommende. Legemidler som er gått ut på dato eller ikke har vært oppbevart korrekt over tid skal ikke benyttes.

Felleskatalo-gen er også tilgjen-gelig på internett.

Farmakologi

142

Farmakologi

143

Aktuelle legemidler i tannhelsepraksis

Du arbeider som tannhelsesekretær og har nettopp tatt i mot en ny pa-sient som ikke har vært hos dere tidligere. Du gjennomgår helseskjemaet sammen med pasienten. Et av spørsmålene er om pasienten bruker me-disiner, og i så fall hvilke. Pasienten ser forundret på deg før han spør: «Hvorfor trenger dere å vite det, da?» Som tannhelsesekretær er det flere legemidler du bør ha kjennskaptil, enten fordi de benyttes i behandling av pasient eller at pasien-ten benytter medisiner som kan innvirke på behandlingen eller de medikamenter som benyttes i behandling.

Husk at du som tannhelsesekretær aldri skal gi pasienter medika-menter! Gjør du det - står du ansvarlig dersom noe går galt, også hvis det er noen andre som har bedt deg om det.

Viktige legemidlegrupper vi bør kjenne til:

Midler mot infeksjoner - antiinfektivaAntibiotika Antibiotika er legemidler som enten hemmer formering av bakterier (bakteriostatika) eller som dreper bakterier (baktericider). Antibiotika har ingen effekt på virus. Det finnes flere typer antibiotika, den mestkjente er nok penicillin som det finnes flere forkjellige varianter av.

Inndeling av antibiotika:Baktericider:

• Metronidazol. Virker godt mot anaerobe bakterier. Brukes gjerne i forbindelse med behandling av periodontitt, absces-ser og beininfeksjon).

• Klorhexidin. Dreper de fleste bakterier. Brukes som munn-skylleveske for å forebygge og behandle betennelser i munn-hulen, spesielt i de tilfeller hvor vanlig tannbørsting ikke kan gjennomføres, for eksempel i forbindelse med operasjoner.

• Penicillin. Mest vanlig.

Bakteriostatika:• Makrolider. Benyttes dersom pasienten ikke tåler vanlig pe-

nicillin da den virker på de samme bakterier.• Tetracyklin. Benyttes sjelden, men kan være egnet der andre

midler ikke virker like godt.• Triclosan. Finnes i rengjøringsmiddel, kosmetikk og enkelte

tannkremer.

Ulike typer antibiotika virker på forskjellige typer bakterier. Enkel-te kan virke på flere ulike typer bakterier og er såkalt bredspektretog enkelte virker kun på et fåtall bakteriesorter og kalles smalspek-tret. Man ønsker å benytte et så smalspektret antibiotika som mulig både for å unngå virkning på så mange av normalfloraens bakterierog for å unngå så langt det lar seg gjøre å utvikle resistente bakterie-stammer. Med resistens mener vi bakterier som ikke lar seg knekke av antibiotikabehandling. Dette er faren med å bruke antibiotika i stor utstrekning da bakterier han utvikle resistens.

Antibiotika bør tas på fastende mage, enten en time før et måltid eller cirka to timer etter en har spist. Likeledes er det viktig å po-engtere for pasientene at de fullfører en antibiotikakur som tannle-gen har foreskrevet. Det er større sjanse for at en bakterieinfeksjon blusser opp igjen, da kanskje i en mer resistent form, dersom man stopper behandlingen for tidlig.

I forbindelse med tannbehandling hvor man bryter slimhinnen (ekstraksjoner, depurasjon, kirurgiske inngrep, replantasjon med flere) er det aktuelt med antibiotika dersom pasienten har:

• odontologiske infeksjoner med nedsatt allmenntilstanden og feber

• nedsatt immunforsvar (HIV/AIDS)• innopererte implantater i kroppen• infeksjon med fare for spredning av bakterier gjennom blod-

banen i forbindelse med inngrepet• enkelte hjertelidelser, for eksempel bakteriell endoca.rditt,

medfødt hjertefeil, kunstige hjerteklaffer og er høyrisiko-gruppe med hensyn på eventuell bakteriemi (bakterier i blo-det)

Gir man pasienter antibiotika før behandling for å hindre bakterier i blodet og spredning av infeksjon sier vi at behandling foregår un-der antibiotikaparaply eller antibiotikaprofylakse. Hovedregelen er at voksne pasienter i disse tilfeller får 2 gram (4 kapsler à 500 mg) amoxicillin 1 time før inngrepet (barn får 50mg/kg – maksimalt 2 gram).

For pasienter som er allergiske for penicillin gis, 600 mg (2 kaplser à 300 mg) clindamycin (barn: 20 mg/ kg, maks 600 mg).

Antibiotika forstyrrer den normale bakteriefloraen. Behandling medantibiotika mot bakterielle infeksjoner hemmer ikke sopparter og disse kan få en oppblomstring og gi soppinfeksjon hos pasienten.

Farmakologi

144

Farmakologi

145

AntimykotikaAntimykotika er legemidler som benyttes mot soppinfeksjoner (mykoser) enten ved å drepe sopp (fungcider) eller ved å hemme vekst og formering (fungistatika). Candida albicans er en soppart som ofte er årsak til infeksjoner i munnslimhinner.

Det finnes mange ulike antimykotiske midler både til lokalt og sys-temisk bruk. Mange av dem virker ved å hemme syntesen av ergos-terol som inngår i soppenes cellemembraner.

Antivirale midlerAntivirale midler er legemidler som benyttes ved virusinfeksjoner og som dreper virus. Infeksjoner i munnhulen forårsaket av virus er for eksempel herpesvirus. Antivirale preparater finnes både somsalve til lokalt bruk og som tabletter til systemisk bruk.

Midler for muskler og skjelettAntiinflammatoriske midlerBetennelser i bevegeapparatet skyldes ikke bakterier eller virus, men overbelastning eller irritasjon i vevet. Antibiotika er derfor uten virkning ved slike belastningslidelser.

NSAID (non-steroidal anti-inflammatory drugs) kalles også anti-flogistika. Dette er en gruppe medisiner som benyttes til å dempe betennelser i muskler, sener, ledd og skjelett. I tillegg til å virke dempende på betennelse i bevegelsesapparatet er antiflogistika let-tere smertestillende og gir en febernedsettende effekt.

Det fines en rekke medikamenter i denne gruppen, for eksem-pel Ibux, Brufen, Voltaren, Napren etc. Noen av disse kan kjøpes uten resept, men de fleste er reseptbelagt. Dette er preparater somofte har god smertestillende effekt ved akutte skader.

NSAID benyttes ofte før et kirurgisk inngrep, premedisinering, for eksempel Ibux 2 x 600 mg, evt paracetamol 2 x 500 mg i de tilfeller hvor NSAIDs ikke kan brukes.

Pasienter som benytter blodfortynnende legemidler, for eksempel Marevan, bør unngå bruk av NSAID-preparater da disse virker blod-fortynnende og vil forsterke virkningen av den medisinen pasienten allerede benytter.

Midler for nervesystemetAnalgetikaAnalgetika er legemidler som opphever eller lindrer smerter uten at bevisstheten påvirkes i vesentlig grad (NSAID-midlene kommer ikke inn under denne gruppen). Analgetika virker ved å nedsette eller blokkere nerveimpulser før signalene når opp til hjernen hvor smerten registreres.

Vi kan dele inn analgetika i to grupper, opioider (f. eks. morfin),som har svært sterk virkning, og andre analgetike, ikke-opioider som har svakere virkning. Av lettere smertestillende er Paracetamolprepa-ratene, slik som Pinex og Paracet, de vanligste. Noen av disse er re-septfrie, men enkelte, som Paralgin og Pinex Forte, er reseptpliktige. Salicylater (Acetylsalisylsyrepreperater) har lignende egenskaper som NSAIDs, men virkningen er som regel ikke så sterk. Salicylater er medisiner som Globoid, Albyl, Dispril, Novid, Aspirin, Globentyl og fås kjøpt på apoteket i småpakninger uten resept. Disse bør brukes med forsiktighet på grunn av bivirkninger, blant annet kan de gi ut-viklingsforstyrrelser vet tanndannelse og de gjør blodet «tynnere« og øker risikoen for blødninger ved et kirurgisk inngrep.

AnestetikaAnestetika er legemidler som framkaller følelsesløshet eller bedø-velse. Vi skiller mellom lokalanestetika, som injiseres og gir følel-sesløshet i et mindre område, og generelle anestetika, som fører til bevisstløshet (narkose).

I tannhelsetjenesten benyttes ofte lokalanestetika eller lokalanestesi/lokalbedøvelse som vi ofte kaller det. Lokalanestesi er vårt viktigste hjelpemiddel mot smerte.

Lokalanestetika bremser nerveimpulser slik det området som nerven kommer fra, blir følelsesløst. Dette gjør det mulig å foreta kirurgiske inngrep mens pasienten er våken.

«Den som har følt smerten, husker

den»Cicero

Farmakologi

146

Farmakologi

147

Ulike typer lokalanestesi som benyttes ved tannbehandling• Overflateanestesi: Brukes direkte på slimhinner og kan være nyttig ved for eksempel

å dempe stikksmerten ved en injeksjon.• Infiltrasjonsanestesi: Sprøytes inn i det området som ønskes bedøvet. • Ledningsanestesi: Brukes for å blokkere en større nerve eller et nettverk av nerver.

Dette er nødvendig å benytte for eksempel i underkjeven hvor nerven til molarområdet ligger i madibularkanalen og anestesi-væske ikke trenger gjennom beinvevet. Bedøvelse som skal virke her, settes ved nervegrenen før den går inn i mandibularkanalen. Bedøvelsen vil da blokke nervesignaler til hele underkjeven s ten-ner, leppe, hake og tunge.

Lokalanestetikum med karkontraherende middel (vasokonstriktor) benyttes ofte ved tannbehandlinger. Dette fordi blodkarene da trek-ker seg sammen, blodgjennomstrømningen i området som bedøves settes ned og bedøvelsen sitter lengre i vevet før de transporters bort via blodbanen. Dette gir lengre virkningstid av bedøvelsen. Videre vil en nedsatt blodgjennomstrømming føre til mindre blød-ning i et operasjonssår samt gjøre det lettere få oversikt og arbeide i operasjonsområdet.

Karkontraherende midler: • Adrenalin – påvirker hjerterytme og kan gi hjertebank, kald-

svetting, uro, og pustebesvær.• Fenylpressin – påvirker ikke hjerterytme, men er ikke like

virksom som karkontraherende middel

De fleste lokalanestetika har generiske navn som ender på -kain,f.eks. prokain og lidokain. De mest brukte lokalanestetika er prilo-kain, lidokain, mepivakain og artikain.

Produktnavn Virkestoff Vasokon-striktor

Administra-sjon

Kontraindikasjon Virketid

Citanest-Octapressin®

Prilokain Felypres-sin

Injeksjon: Ledningsanes-tesi og infiltra-sjonsanestesi.

Graviditet, lever-sykdom og hjerte-blokk (blokkering av ledningen i hjertet).

Ca. 60 min

Xylokain-Adrenalin®

Lidokain Adrenalin Injeksjon: Ledningsanes-tesi og infiltra-sjonsanestesi.

Blant annet ved alvorlige hjerte-sykdommer, lokal infeksjon i injek-sjonsområdet, hypersensitivitet for denne typen lokalanestetika, ved bruk av anti-depressiva ogVed høyt stoff-skifte

Ca. 90 min

Xylocain® Lidokain Ingen Overflateanes-tesi på slim-hinner - spray

Hypersensitivitet for denne typen lokalanestetika

Kort (1 – 5 min)

Carbocain Dental®

Mepiva-kain

Ingen Injeksjon: Ledningsanes-tesi og infiltra-sjonsanestesi.


Kort, ca. 20 min ved infiltra-sjonsanes-tesi

Septocaine ® Artikain Lav mengde adrenalin

Injeksjon: Ledningsanes-tesi og infiltra-sjonsanestesi.


Ca. 45 minutter

Septocaine Forte®

Artikain Adrenalin Injeksjon: Ledningsanes-tesi og infiltra-sjonsanestesi.

Blant annet ved alvorlige hjerte-sykdommer, lokal infeksjon i injek-sjonsområdet, hypersensitivitet for denne typen lokalanestetika, ved bruk av anti-depressiva ogVed høyt stoff-skifte

Ca. 75 minutter

Farmakologi

148

Farmakologi

149

Eksempler på produkter til bruk for overflateanestesi på slimhin-ner:

• Xylocain® - spray• Premier ®Topicale (benzokain) - gel (må rekvireres til bruk i

praksis ved søknad til Statens Legemiddelverk om utlevering på godkjenningsfritak)

• Oraqix periodontalgel (lidokain og prilokain) – gel som bru-kes til lokalbedøvelse i tannkjøttlommer.

• Lidokain APL 5% - salve (Svensk produsent: Apoteket Pro-duksjon & Laboratorier)

• Emla AstraZeneca. (lidokain) - plaster eller krem til overfla-teanestesi på hud

PsykofarmakaPsykofarmaka er legemidler som virker på nervesystemet og som brukes ved ulike psykiske lidelser.

Psykofarmaka kan deles i flere grupper:• antipsykotika (legemidler mot psykoser) • anxiolytika (legemidler mot angst)• antidepressiva (legemidler mot depresjon)• hypnotika/sedativa (beroligende og søvndyssende legemid-

ler).

Enkelte psykofarmaka benyttes gjerne mot nervøsitet i forbindelse med tannbehandling. Eksempel på angstdempende eller beroligen-de sedativa er dormicum (sedativa), vival (anxiolytika) og flumipan(hypnotika).

Virkning av enkelte psykofarmaka kan også avta etter lang tids bruk. Det oppstår en toleranse, det vil si at brukeren må ta større doser for å oppnå samme virkning.

Sedativer omfatter en rekke narkotiske stoffer som kan misbrukes, gjerne i kombinasjon med alkohol. Andre midler for nervesystemet

Midler for hjerte og kretsløpAntihypertensivaAntihypertensiva er legemidler som brukes i behandlingen av for-høyet blodtrykk (hypertensjon). Svært mange av pasientene våre benytter antihypertensiva og de benytter disse først og fremst for å forebygge blodtrykkrelaterte sykdommer.

Adrenalin gir økt hjerterytme, høyt blodtrykk. Ved behandling av pasienter som benytter antihypertensiva skal man unngå lokalanes-tesi med adrenalin.

NitratpreparaterNitroglyserin benyttes ved akutt angina pectoris (hjertekrampe). En tablett skal legges under tungen ved behov. Effekt kommer hur-tig, bare etter 1-3 minutter. På en tannklinikk kan det være lurt å ha nitroglyserin som en del av førstehjelpsutstyr.

Midler for blod og bloddannende organerHemostatika Hemostatika er stoffer som demper eller stanser små blødninger fra sår. Til dette kan man bruke enten gelatinsvamp eller cellulose-kompress fuktet med ufortynnet Cyklokapron® som pasienten bi-ter på. Alternativt kan Surgicel® brukes på såret eller i alveolen før man suturerer (syr igjen). En kompress plasseres over såret etterpå og bites på i 10–15 minutter. Deretter inspiseres såret. Er blødnin-gen stoppet, kan pasienten forlate klinikken, men gjerne oppfor-dres til å bite på kompressen ytterligere en time til.

Antikoagulantia Antikoagulantia er legemidler som hindrer blodet i å koagulere (levre seg). Mange kaller disse legemidlene blodfortynnende. Behandling med antikoagulantia gjennomføres for å hindre uønsket koagula-sjon. Et koagel (levret blodklump) på innsiden av blodårene stop-per blodsirkulasjon og blodforsyning og skape blodpropp. Små bi-ter av koagler kan løsne fra åreveggen og kile seg fast et annet sted og tette åren der, for eksempel i hjernen (hjerneslag) eller hjertet (infarkt).

Pasienter med innopererte proteser, kunstige hjerteklaffer av metall og stenter (rør som for eksempel utvider årer) har også be-hov for antikoagulasjonsbehandling. Pasienter som benytter blod-fortynnende legemidler, for eksempel Marevan, bør unngå bruk av NSAID-preparater da disse virker blodfortynnende og vil forsterke virkningen av den medisinen pasienten allerede benytter.

Dermatologiske midler (hudprodukter)Antiseptika og desinfiserende midlerAntiseptika er stoffer som hemmer vekst av bakterier og som man benytter for å forebygge eller behandle infeksjoner i sår og på slim-hinner. For å tilintetgjøre patogene mikroorganismer på frisk hud, instrumenter, utstyr og i omgivelsene benyttes desinfeksjonsmid-ler. (se kapittel om smittevern)

Farmakologi

150

Farmakologi

151

Midler for fordøyelsesorganer og stoffskifte

I felleskatalogens kapittel om midler for fordøyelsesorganer og stoff-skifte finner vi de som gjelder for munn og tenner slik som fluor ogantiifektiva/antiseptika med flere til lokal behandling i munn. Disseer omtalt i kapittel 3.

Oppgaver 1 Hvilke administrasjonsformer av legemidler er mest benyttet ved tann-

behandling? Nevn eksempler. 2 Hva menes med terapeutisk virkningsbredde? 3 Hva betyr bivirkning? Nevn noen eksempler på bivirkninger et eller flere

legemidler som benyttes ved tannbehandling kan gi. 4 Hva er antibiotika og hvorfor bør man benytte antibiotika med forsiktig-

het? 5 Hvilke legemidler benytters ved Candida Albicans? 6 Hva står NSAID for? 7 Nevn ulike typer lokalanestesi som benyttes ved tannbehandling. 8 Hvilke fordeler og ulemper gir adrenalin i lokal anestesi? Når skal adre-

nalin i anestesi ikke benyttes. 9 Bruk Felleskatalogen og finn produktet Flux, både sugetabletter og

tyggegummi. Sett opp en oversikt over indikasjoner, forsiktighetsregler, bivirkninger, dosering, overdosering/forgiftninger og pris.

Når du har lest dette kapitlet skal du ha kunnskap om:• Smittevern og smittekjeden.

• Estetikk som helsefremmende faktor.

• Håndhygiene.

• Beskyttelsestiltak.

• Smitteverntiltak på tannklinikken før, under og etter behandling, deri-blant behandling av instrumenter og utstyr, desinfeksjon, sterilisering og bruk av kjemikalier.

Kompetansemål:

• Elevene skal kunne utføre praktisk smittevernarbeid og drøfte betydnin-gen av dette.

• Elevene skal kunne drøfte hva estetikk, service, personlig hygiene og framtreden betyr for trygghet og trivsel.

Smittevern

Kapittel 5

Smittevern

154

Smittevern

155

Er all skitt og smitte synlig?

Hva er smittevern?

Ordet hygiene kommer av det greske ordet hygieia, som betyr sunn-het. I gresk mytologi er Hygieia, sunnhetens gudinne. Vi forbinder gjerne hygiene med renhet og at hygieniske tiltak er helsefremmen-de og infeksjonsforebyggende. At noe er uhygienisk, forbinder vi ofte mangel på renslighet som kan føre infeksjoner og sykdom.

Vi må alltid regne med at enkelte av pasientene som oppsøker tann-helsetjenester er smittebærere av sykdommer, alt fra forkjølelse og barnesykdommer slik som vannkopper til mer alvorligere sykdom-

mer slik som hepatitt og HIV. Smitterisiko vil være tilstedet og for deg som tannhelsesekretær er det nødvendig med gode kunnska-per om smittevern for å kunne hindre smittespredning i praksis. Smittevern er alle de tiltak som bidrar til å hindre at infeksjoner oppstår og å begrense at allerede oppstått smitte spres videre. Dette oppnås med gode hygieniske arbeidsteknikker/rutiner og god hy-gienisk atferd i daglig arbeid.

I eller i tilknytning til munnhulen finnes mikroorganismer og noenganger er disse patogene (se kapittel 1). Munnhulen kan derfor være en smittekilde som blant annet kan forurense instrumenter og utstyr som benyttes i behandling og overføres til andre pasienter, personalet og andre som kommer direkte eller indirekte i kontakt med patogene smittestoffer. Smittestoffene finnes i blod, saliva,plakk, oralt vev og smittestoffer kan virvles opp som aerosoler (fin-fordelte små dråper i luft). i lufta. Alt som kommer i kontakt med smittestoffene, for eksempel hendene våre, instrumenter, utstyr og overflater, blir kontaminert eller forurenset.

SmittekjedenFor en tannhelsesekretær er det viktig å ha kunnskap om hvilke situasjoner som kan føre til overføring av smitte fra en smittekilde til en smittemottaker. Vi kan ikke unngå å komme i kontakt med smittestoffer i daglig arbeid. Smittevern dreier seg om å om å bryte smitteveier og dermed forhindre at smittestoffene ikke overføres fra en smittekilde til en smittemottaker.

SmittestoffSmittestoff er mikroorganismer som kan fremkalle infeksjon, slik som bakterier og virus. Jo flere smittestoffer som frigjøres fra ensmittekilde, desto større er sjansen for at et tilstrekkelig antall når frem til smittemottakeren, etablerer seg hos denne og gir infek-sjon. Det er store variasjoner mellom de ulike mikroorganismer med hensyn til hvor stort antall som skal til for at det skal skje en smitteoverføring, om smitten fører til infeksjon og i neste omgang sykdom. Dette er avhengig av smittedose, egenskaper ved mikroor-ganismen og mottakerens immunforsvar.

Smittekilde En smittekilde er et menneske eller et dyr med mikroorganismer som kan fremkalle en infeksjon. Smittestoffene kan finnes i blod,saliva, plakk, oralt vev og i normalflora hos friske mennesker. Andresmittekilder kan være forurenset vann, mat og instrumenter og ut-styr eller andre miljøer hvor mikrober kan overleve og formere seg.

Tenk over om det er forsvarlig å gå på jobb dersom du er syk og even-tuelt kan være smittebærer.

Smittevern

156

Smittevern

157

UtgangsportEn utgangsport er en åpning slik som munn, nese, sår, endetarm som inneholder smittestoff og hvor mikroorganismer kan skilles ut fra.

SmittemåteFor at smitteoverføring skal finne sted, må smittestoffet frigjøres frasmittekilden. En smittemåte beskriver hvordan smittestoff overføres fra smittekilde til smittemottaker. Mikroorganismer kan overføres på flere måter og samme type smittestoff kan overføres på mer ennen måtte. I tannhelsetjenesten er det først og fremst kontaktsmitte, fekal- oral smitte, inokulasjonssmitte, dråpesmitte, luftsmitte og vehikkelbåren smitte som er aktuelt.

• Kontaktsmitte er den mest vanligste smittemåten ved infek-sjoner. Ved kontaktsmitte kommer smittemottakeren i kon-takt med smittestoffet, enten direkte eller indirekte gjennom fysisk kontakt. o Direkte kontaktsmitte er tilfeller der det er direkte kontakt

med smittekilden og smittemottaker slik som ved hånd-trykk, kyss og berøring. Tenk deg en pasient som har et herpessår på leppen og tar seg til munnen. Deretter hånd-hilser dere på hverandre. Smittestoffet overføres fra pasi-enten til deg gjennom direkte kontakt. Du kan dermed få viruset og herpes dersom smittestoffene på din hånd for eksempel kommer inn gjennom en åpning eller rift i hud eller slimhinne.

Smittestoff

Smittemåte

Smittekilde

Utgangsport

Smittemottaker

Inngangsport

Smitteveier

Smittevern

158

Smittevern

159

o Indirekte kontaktsmitte kan skje via et forurenset mellom-ledd for eksempel via ulike gjenstander slik som dørhånd-tak, pc-tastatur og pc-mus, blyant, telefon og penger. Over-føring av smittestoff kan også skje via mat og vann, blod, dyr og insekter. Det kan også skje via arbeidstøy, instru-menter og utstyr. Tenk deg at du, etter å ha hilst på pasien-ten med herpessår, skriver litt på pc. En kollega bruker den samme PC-en og får smittestoff på hendene. Smittestoffene har da blitt overført via noen mellomledd, altså indirekte.

o Fekal – oral smitte er en form for indirekte kontaktsmitte hvor smitten blir overført fra endetarmen og tarmfloraenog til munnen via hender, forurensede gjenstander eller mat og drikke.

• Inokulasjonssmitte er en form for indirekte kontaktsmitte, men omtales gjerne for seg selv på grunn av de spesielle for-holdene ved spredning og forebygging. Ved inokulasjonssmit-te overføres smittestoff via skarpe, forurensede gjenstander (sprøytespisser, skalpell, knust glass og lignende) som trenger gjennom huden (inokulasjon eller innpoding). Inokulasjons-smitte kan skje med alle smittestoffer, men omtales først og fremst i forbindelse med overføring av smittestoffer via blo-det, slik som hiv- og hepatitt B- og C-virus. Blodsmitte brukes derfor ofte som begrep i denne forbindelse, men dette er ikke helt presist siden blodbårne smittestoffer også kan overføres ved direkte kontakt med skadet hud eller slimhinner.

• Dråpesmitte skjer når smittestoffer slynges ut i form av drå-per, f.eks. når vi hoster eller nyser, kaster opp, eller utsettes for søl eller sprut av flytende materiale (for eksempel puss,saliva eller blod). Dråper på over ca. 0,1 mm i diameter hol-der seg svevende i luften i noen få sekunder og sprer seg derfor ikke lenger enn ca. 1 meter fra utgangspunktet. De kan komme i kontakt med øyne, nese og munn, men stør-relsen hindrer at de inhaleres og når de nedre luftveier. Drå-pesmitte er altså en form for nærkontaktsmitte og må skilles fra luftsmitte. Dråpene kan også lande på gjenstander inntil 1 meter fra smittekilden, og kan deretter gi opphav til indirekte kontaktsmitte.

• Luftbåren smitte kan skje på to måter, enten med støvparti-kler eller dråpekjerner (aerosoler).o Støvpartikler som virvlers opp i luft, faller i løpet av få mi-

nutter ned i nærheten av utgangspunktet dersom luften er stillestående. Ved bevegelse i luften vil støvpartiklene kunne holde seg svevende lenger. Partiklene kan være bærere av f. eks stafylokokker og streptokokker. Mange mikroorganismer vil imidlertid ikke kunne overleve sær-lig lenge på støvpartikler pga. mangel på fuktighet.

o Dråpekjerner/aerosoler (små dråper i luft) oppstår når en væskeoverflate brytes og det slynges ut i små dråper fravæsken. Aerosoler dannes f.eks ved hoste, nysing, og snakking, ved oppkast eller ved søl eller sprut av fly-tende materiale. I forbindelse med tannbehandling slyn-ges mengder av aerosoler ved boring, suging, ved bruk av air-flow, air-scailer eller sprayflasker, vaskeprosedyrer,tømming av flytende materiale i avløp og ved laborato-riearbeid. Dersom dråpene har en diameter over ca. 0,1 vil de falle ned på gulvet eller andre vannrette flater i lø-pet av 1–3 sekunder. Dråper som er mindre enn dette, vil fordampe innen de rekker å falle ned. Det oppstår da såkalte dråpekjerner, som består av små mengder tørrstoff og svært lite vann. Dråpekjerner som har en diameter under ca. 0,01 mm kan holde seg svevende i timevis og spres over større avstander, f. eks. fra et behandlingsrom til korridor, fra et rom til et annet eller fra en etasje til en annen. Ørsmå dråpekjerner kan nå bronkiene eller helt ned i lungealveolene når de inhaleres. God ventilasjon og hyppig utlufting, for eksempel mellom hver pasient, re-duserer smittestoffer i luften. Eksempler på smitte som kan oppstå på denne måten er influensa, tuberkolose ogvannkopper.

Smittevern

160

Smittevern

161

• Vehikkelbåren smitte (vehikkel = transportmiddel eller hjel-pemiddel) kan føre til tarminfeksjoner eller forgiftninger ved at smitten blir ført via forurenset mat og drikke til smittemot-taker. Også forurenset medisinsk utstyr, desinfeksjonsmidler, medikamenter som bringer videre smitte, hører til i denne gruppen. Dette kan derfor være både indirekte kontaktsmitte og dråpe- og inokulasjonssmitte.

InngangsportFor at det skal skje en overføring av smittestoff fra smittekilde til smittemottaker, må det finnes en inngangsport for smittestoffethvor mikroorganismer kan trenge inn i smittemottaker via rifter i huden eller via kroppens slimhinner, blant annet åpninger som munn, nese, sår, endetarm. Svært få smittestoff kan trenge gjen-nom hel hud. Smitte gjennom huden forutsetter derfor at hudbar-rieren er brutt. Smittestoffer på hudoverflaten kan likevel i annenomgang overføres til en slimhinne og gi infeksjon. Dette gjelder spesielt forurensning og kolonisering på hendene. Slimhinnene i blant annet fordøyelsessystemet og luftveiene har ikke like god bar-rierefunksjon som huden. Dessuten vil en del smittestoffer kunne gi infeksjonssykdom uten å trenge gjennom slimhinnene.

SmittemottakerSmittemottakere er mennesker som blir utsatt for smittestoff og som dermed kan bli syk eller bli smittebærer. Dette kan være pasi-enter, personalet og andre som kommer i kontakt med smittestof-fer fra tannklinikken. I ditt arbeid som tannhelsesekretær skal du verne om deg selv slik at du ikke blir smittet av mikroorganismer på jobb. Videre skal du verne om pasientene slik at de ikke blir smittet av andre pasienter, av personalet eller av vann, instrumen-ter og utstyr som benyttes på klinikken. Til sist skal du også verne om pasientenes pårørende/ledsagere, din egen familie hjemme og andre mennesker slik at de ikke kommer i kontakt med smittestof-fer fra tannklinikken og blir syke.

Motstandskraften mot mikroorganismer kan variere mye fra person til person, dels på grunn av opparbeidet immunitet og dels som følge av annen sykdom. Friske personer er relativt lite utsatt for å bli syke. Personer med nedsatt immunforsvar kan være spesielt mottakelige for infeksjon. Kirurgiske inngrep, skader og svekket allmenntilstand øker også risikoen for infeksjoner. Det er spesielt viktig å verne disse pasientene fra å bli utsatt for smittestoff på tannklinikken.

Immunitet kan opparbeides etter gjennomgått sykdom eller ved vaksinasjon. For tannhelsepersonell er Hepatitt B vaksine aktuelt.

Estetikk som helsefremmende faktor

En av grunnene til at smittevern blir vektlagt som en del av opp-læringen av tannhelsepersonell og pålagt i smittevernloven, er at pasienter skal være trygg på at de blir ivaretatt og ikke blir syke av å oppsøke tannhelsetjenester. Trygghet og tillit er to begreper som henger sammen i denne forbindelse. For at pasienter skal være trygg på at smittevern blir i varetatt på tannklinikken må de ha til-lit til tannhelsepersonell. Hvordan får våre pasienter en slik tillit til oss/hvordan opparbeider vi en slik tillit?

Tannhelsesekretærer har et ansvar for menneskeverdet og skal hin-dre smitte og forebygge sykdom som en viktig del av sitt arbeid. Å unnlate å ivareta god hygiene strider mot etiske prinsipper, gode holdninger og respekt for andre mennesker. Pasientene er prisgitt dine handlinger. Skal vi unnlate å ivareta godt smittevern når pasi-entene ikke ser hva vi gjør eller (kanskje helst) ikke gjør? Du har et etisk ansvar å anvende kunnskaper om smittevern i praksis.

Endogen smitte = smitte som overfø-res fra et område på pasienten til et annet.

Eksogen smitte = smitte som komme fra en annen person.

Smittevern

162

Smittevern

163

Tenk deg hvordan du ville oppleve å bli behandlet på en tannkli-nikk hvor det er rotete, synlig skitten og personalet var ustelt og luktet både svette og dårlig ånde. Ville du være komfortabel i en slik situasjon eller ville du følt deg uvel og utrygg? Ville du komme tilbake til denne tannklinikken for å få behandling?

En tannhelsesekretær har mange oppgaver å ivareta i en travel hverdag. Fristelse til å sluntre unna kan oppstå, men skal ikke fore-komme. Dine handlinger har konsekvenser for pasientene, deg selv og andre og det er ikke likegyldig hvordan du opptrer. Husk at smittevernsarbeid skal være et redskap for å fremme helse, trivsel og livskvalitet.

Estetikk handler om menneskers opplevelse av det skjønne eller uskjønne i omgivelsene. På en tannklinikk vil estetikk blant an-net handle om pasientenes og personalets sanseinntrykk av arealer utenfor og inne på klinikken, lukter, personalets personlige hygi-ene og fremtoning, harmoni og atmosfære i rommene og perso-nalet imellom (se kommunikasjon og samhandling). Til og med bruk av humor er et estetisk element. En estetisk utformet klinikk vil kunne bidra til trivsel, glede og velvære for både pasienter og personale, yrkesstolthet og mindre fravær for personalet eller så kan manglende skjønnhetsopplevelse skape mistrivsel og være syk-domsfremkallende med de følger det kan gi for pasientene og per-sonalet. Trygghet og trivsel er helsefremmede faktorer og dermed kan vi si at estetikk fremmer helse. Vi skal se litt på noen ting som kan bidra til god estetikk på en tannklinikk. Husk at det ikke er tannhelsesekretærens ansvar alene å for eksempel sørge for at fasaden og vinduer er rene, skifte lys-pærer som er gått, trappen fri for snø på vinteren, takrenne fri for istapper, gjøre rent på venterom og toaletter og så videre. Dette er arbeidsgivers ansvar. For deg som er tannlegesekretær handlet det om å ha et overordnet blikk for det som er nødvendig å gjøre, for så å få det gjort, enten ved å tilkalle vaktmester eller renholdsper-sonale.

Uteområdet – fasade – trappDet første en pasient møter ved besøk av en tannklinikk er uteom-rådet og klinikkens fasade. Både veien og eventuell trapp utenfor bør være kostet og fri for sand, snø. Er det is på vinteren er det nødvendig å strø slik at pasientene ikke faller. Søppel som flyter girikke et godt inntrykk og må fjernes og eventuelle overfylte søppel-kasser må tømmes. Vinduer og inngangsdør må vaskes jevnlig.

VenteromPasientene oppholder seg som regel noen minutter på klinikkens venterom. I denne tiden er pasientene kanskje nervøse eller spente. Pasientene bruker gjerne denne tiden til å se seg rundt, både på bil-der på veggen, informasjonsmateriell som er tilgjengelig, lese i uke-blader eller annet. Atmosfæren i dette rommet kan ha betydning for hvordan pasientene opplever denne ventetiden. Rolige farger, pene møbler som ikke er slitt, utsmykking av rommet og dempet musikk bidrar til et godt inntrykk.

I løpet av en arbeidsdag bør du som tannhelsesekretær jevnlig se til at venterommet er ryddig. Kast gamle magasiner og slitte brosjyrer. Fjern søppel og tørk over områder som et tilsølt i løpet av arbeids-dagen. Dørhåndtak, bordflater, speil og eventuelle leker for barn børholdes rene. Har dere planter må disse vannes innimellom.

Det å prioritere estetikk høyt kan, for en pasient, gi bekreftelse på at han er av verdi og er ønsket. Nedprioritering av estetikk kan oppfattes av pasientene som om personalet ikke bryr seg, noe som er krenkende.

Smittevern

164

Smittevern

165

ToaletterPasienttoaletter benyttes av mange i løpet av en dag og bør sjekkes er i orden flere ganger daglig. Se til at det er toalettpapir og tørke-papir og at det ikke ligger søppel ut over golvet.

ResepsjonEn ryddig resepsjon gir inntrykk av at personalet har orden på papirer og journaler. Unngå at det samler seg støv på flater. Ut-styr slik som telefon, blyanter, datamus og tastatur er smittekilder. Dette gjelder også penger og kortautomater. Unødvendig støy kan skape bekymringer. Unngå hvisking, påtatthet, påtatt medfølende stemme, knitring og rasling, smelling med dører og så videre. En travel atmosfære vil også kunne påvirke pasientenes opplevelse av klinikken.

BehandlingsromEn av våre sanser er lukt. Luften vi oppholder oss i bærer forskjel-lige lukter som utsonderes fra omgivelsene. Lukter kan påvirke oss positivt og negativt. På et behandlingsrom kan luften bære preg av desinfeksjonsmidler, materialer og annet. Dette kan oppleves som kvalmende og gi ubehag samt at de kan virke skremmende og for-sterke redsel og angst for behandling.

Når du kommer på jobb om morgenen, har rommet stått med stillestående luft. Partikler og støv som normalt virvles opp, ligger nå på overflater og gulv. Det er derfor hensiktsmessig at alt utstyr

dekkes til før man forlater klinikken på ettermiddagene og å vente til dagen etter med å tørke over overflatene og å dekke opp til nybehandling. Luft gjerne før første pasient kommer og gjerne mel-lom hver pasient.

Eventuelle skrivebord og benker holdes fri og ryddig for alt som ikke benyttes. Skrivebordsutstyr, papirer og journaler holdes i skuf-fer. PC – tastatur bør dekkes med plast eller lignende og byttes mel-lom hver pasient dersom de blir benyttet underveis i behandlingen. Alle skap og skuffer skal være lukket så fremst man ikke skal legge noe inn eller ta ut utstyr fra disse.

Avfallsdunker, inne på behandlingsrommet, bør ha lokk som hindrer lukt, oppvirvling av smittestoff og damp fra desinfeksjons-midler. Avfallsdunker bør kunne åpnes med en fot - pedal eller annen berøringsfri åpningsmekanisme for å unngå at dette blir en kilde til smitte. Vaskeservant holdes tørr.

Hode/nakkestøtten kan være et overføringssted for hodelus fra en pasient til en annen. Denne må derfor holdes ren eller eventuelt dekkes til mellom hver pasient.

Materialet i stolene på behandlingsrommet, kan sprekke opp over tid og dermed se slitte ut. Sprekkene er vanskelig å holde ren. Det er derfor nødvendig å benytte milde rengjøringsmidler som er tilpasset materialet stolene er laget av. Desinfeksjonssprit tørker opp skinn og derfor kan vanlig såpevann være bedre.

Vegger og flater skal være fri for pynt og unødvendig utstyr.

Estetisk opplevelse i forbindelse med ubehagelige og smertefulle behandlingssituasjoner kan være ødeleggende. En pasient som hø-rer vakker musikk mens det bores i tennene, vil kanskje ikke nyte den samme musikken i en annen sammenheng og forbinde den med smerte og ubehag. For noen kan det være beroligende og av-ledende i en behandlingssituasjon, mens andre klarer ikke å nyte musikken og opplever dette forstyrrende støy.

Personalets personlig hygieneNår vi arbeider tett på andre mennesker og i nær kontakt med andre, er personlige hygiene viktig både av estetiske grunner og i forbindelse med smittevern. Personlig hygiene er nødvendig for å forebygge sykdom og opprettholde god helse. Huden er utskillelses-organ med kontinuerlig avskraping av hudpartikler og utskillelse av svette. At vi ser rene og velstelte ut bidrar til å øke trygghet og tillitt hos pasientene. Personlig hygiene og et profesjonelt ytre er nærmere beskrevet i boka Kommunikasjon og samhandling kapittel 1.

Fjern overflø-dig utstyr i behand-

lingsrommet!

Mobiltelefoner kan være « bakte-riebomber» og bør oppbevares i garderoben.

Smittevern

166

Smittevern

167

Personale som er i direkte kontakt med pasienter eller med rent og urent utstyr, skal bruke arbeidsantrekk. Dette er med på å skape en barriere mellom utemiljøet og pasienten. Ved å skifte til arbeids-antrekk ved arbeidsdagens begynnelse, beskytter vi pasienten for mikroorganismer fra utemiljøet. Man skal ikke forlate klinikken i arbeidsantrekk og heller ikke røyke med klinikktøyet på. Klinikk-tøyet skal være rent og ikke være krøllete, flekkete eller slitt. Detskal kunne tåle å vaskes ofte og ved temperatur på minst 85 gra-der. Arbeidsantrekket skal skiftes daglig og i tillegg dersom det blir tilsølt eller fuktig. Det skal ikke tas med hjem for vask, men skal vaskes ved klinikken eller sendes til et vaskeri som klinikken har avtale med.

Bruk sokker eller strømper i egne arbeidssko. Skoene kan være år-sak til utvikling av smerter i føtter, knær, hofte og rygg, og det anbefales derfor en ergonomsk riktig sko. Unngå slippers eller lik-nende som lett kan falle av eller man kan snuble i. Sko skal også kunne vaskes dersom de blir tilsølt.

Hår inneholder som regel rikelig med mikroorganismer. Bind der-for håret sammen eller sett det opp dersom håret ditt er langt slik at det ikke kommer i kontakt med pasienten eller arbeidsfeltet.

Personlig hygiene:• Huden holdes ren og hel.• Neglene skal være rene, kortklipt og uten lakk.• Fjern klokker, ringer og smykker.• Håret skal være rent og langt hår skal bindes opp.• Eventuelt skjegg skal være rent og velstelt.• Arbeidsantrekk skal være rent og strøket.• Gjennomfør god håndhygiene.

Smitteforebyggende tiltak

HåndhygienePå huden finnes både konstant hudflora (normalflora) og midler-tidig hudflora. Den konstante hudflora består av mikroorganismersom beskytter oss mot sykdomsframkallende mikrober ved å hin-dre at disse etablerer (koloniserer) seg på huden. Normalflora girsjelden sykdom og påvirkes ikke av vanlige hygienetiltak.

Midlertidig hudflora er fremmede mikrober som blir påført hu-den fra omgivelsene som for eksempel fra pasientenes munn eller

fra andre kilder. Normalt gir disse ikke infeksjon, men deres evne til å gi sykdom er avhengig av hvor hissig (virulens) mikrobene er, hvor stor mengde som finnes på huden eller hvor disse blir påførtkroppen. Den midlertidig hudflora representer den største risikoenfor smittespredning.

De mikroorganismer vi har på hendene våre vil kunne overføres til pasienter under behandling, enten direkte eller via et mellom-ledd slik som instrumenter og utstyr på klinikken. Håndhygiene er en viktig del av tannhelsetjenestens smitteverntiltak og har som formål å fjerne smuss og den midlertidige hudflora fra hendenesamt redusere den konstante hudflora. Håndhygiene er et enkelt,rimelig og effektivt tiltak for å hindre smitteoverføring ved både kjente og ukjente smittekilder og brukes i all pasientkontakt.

Husk at pasientene ser deg – også når du ikke er

på jobb!

Smittevern

168

Smittevern

169

Vi skiller mellom tre ulike former for håndhygienetiltak:

Alminnelig håndvask• Åpne vannkranen med albuen dersom det er mulig for å

unngå å forurense denne.• Fukt hender og håndledd med rennende vann.• Påfør såpe fra dispenser. • Dersom det er nødvendig å rense under negler, gjøres dette

med engangs negelbørste forsiktig for ikke å lage små sår.• Såpen fordeles godt utover håndflater, håndbakene, på og

mellom alle fingrene og omkring håndleddet i 30–60 sek.• Skyll av såpen under rennende vann.• Klapp hendene tørre med et engang papirhåndkle.• Steng kranen uten å berøre denne. Bruk papirhåndkleet eller

albuen.

Hånddesinfeksjon• Uføres på rene og tørre hender.• Påfør minimum 3 ml hånddesinfeksjonsmiddel fra dispenser

eller annen pakning. Unngå å forurense denne.• Fordel hånddesinfeksjonsmidlet overalt på håndflater, hånd-

bakene, på og mellom alle fingrene. Husk tomlene og om-kring håndleddet slik at alle områder blir fuktige.

• Gni midlet utover hendene til huden blir tørr i minst 15–30 sekunder.

Hånddesinfeksjon reduserer antall mikrober på hendene med 99 % og er raskere og mer skånsom å gjennomføre sammenliknet med hånd-vask. Både håndvask og hånddesinfeksjon er tilfredsstillende metoder for håndhygiene, men hånddesinfeksjon har litt bedre effekt og anbe-fales framfor håndvask dersom hendene ikke er synlig tilsmusset.

Kirurgisk håndvask med desinfeksjon• Åpne vannkranen med albuen dersom det ikke er fotocelle/

sensor på kranen for å unngå å forurense denne.• Fukt hender, håndledd og arm opp til albue med rennende

vann.• Påfør såpe fra dispenser. • Dersom det er nødvendig å rense under negler, gjøres dette

med engangs eller steriliserbar negelbørste forsiktig for ikke å lage små sår.

• Såpen fordeles godt utover håndflatene, håndbakene, allefingrene, omkring håndleddene og armene opp til albuene i30–60 sekunder.

• Skyll av såpen under rennende vann slik at vannet renner fra finerspissene og av ved albuene.

• Klapp hendene tørre med et engangs papirhåndkle.• Påfør 10–15 ml hånddesinfeksjonsmiddel fra dispenser eller

annen pakning. Unngå å forurense denne.• Fordel hånddesinfeksjonsmidelet overalt på håndflater,

håndbakene, på og mellom alle fingrene, omkring håndled-det og underarmer slik at alle områder blir fuktige.

• Gni midlet utover hendene til huden blir tørr i minst to mi-nutter.

Ved kirurgisk håndvask er det oftest blitt brukt såpe med tilsetning av antimikrobielle midler.

Å skille rent og urentDet er viktig å skille rent og urent i arbeidet for å hindre smitteover-føring fra urent til rent (krysskontaminering). Rent utstyr som ikke benyttes holdes i lukkede skap og skuffer. Arbeid må planlegges godt slik at man tar fram det utstyret man trenger til neste behand-ling og ikke tar fram mer enn det man har behov for. Utstyr som er lagt fram, men som ikke benyttes, skal rengjøres på samme måte som brukt utstyr.

Prinsippet som gjelder ved rengjøring er å begynne med rent arbeid og avslutte med urent eller starte med det reneste og avslutte med det minst rene eller mest forurensete området. Dette gjelder opprydding etter behandling så vel som avspritning av behand-lingsrommet for å klargjøre til neste pasient.

Rene og urene sonerHva er en ren sone og hva er en uren sone? En sone er et område atskilt fra et annet. Et behandlingsrom betrakter vi som en sone og en korridor, venterom, sterilrom og toaletter som andre soner. Når vi kommer inn på et behandlingsrom forlater vi én sone og kom-

Du kan lese mer om håndvask på www.fhi.no (Folke-helseinstituttet).

Se Nasjonal-veileder for håndhygiene.

Smittevern

170

Smittevern

171

mer inn til en ny. Behandlingsrommet skal alltid håndteres som en ren sone. Vi gjennomfører hånddesinfeksjon før vi berører noe inne på dette rommet. Samtidig er behandlingsrommet å betrakte som en uren sone når vi skal forlate dette rommet og gå inn i en annen sone. Dette fordi behandlinger fører med seg kontaminering/foru-rensning av hender, klær, luft, instrumenter og utstyr. Derfor des-infiserer vi hendene også når vi forlater rommet.

Når man skal fjerne brukt og forurenset utstyr fra behandlings-rom, fraktes det til sterilrom og inn i en dental desinfektor (spe-siell dental oppvaskmaskin). Da bør dette ligge tildekket i lukket emballasje for å hindre at smittestoffer virvles opp. Dette også av estetiske grunner i tilfelle du møter pasienter og annet personale i korridoren.

Vi dekker også til rent og sterilisert utstyr som bæres fra steril-rom, gjennom en korridor, inn på behandlingsrom og i skuffer og skap og holder det lukket for eksponering av støv og smittestoffer i lufta.

SterilromKlinikkens sterilrom kalles gjerne «sterilen» og er det rommet hvor urent og brukt utstyr bringes inn og klargjøres til ny bruk i behand-ling av pasienter.

Et sterilrom er på mange måter klinikkens mest «urene» rom på grunn av at håndtering av urene instrumenter og utstyr skjer her. På den andre side er dette rommet også det «reneste» rommet på klinikken siden instrumenter og utstyr klargjøres til bruk er dette rommet, og prosedyrene og metodene skal være så gode at alt som kommer ut fra sterilen er rent og fri for mikroorganismer.

På sterilrommet opererer man med en uren sone hvor urent utstyr kommer inn og en ren sone hvor steriliserte instrumenter bæres ut. Mellom uren og ren sone i dette rommet, foregår ren-gjøring, desinfeksjon, pakking, smøring av vinkelstykker m.m. og sterilisering.

Rommet er arbeidsplass for mange ansatte og gode rutiner og sys-temer for å håndtere instrumenter og utstyr skal være kjent for alle som benytter dette rommet. Her det stor fare for krysskonamina-sjon og forurensning av utstyr, og det må unngås.

Urent utstyr bør umiddelbart settes inn i vaskemaskin eller den-tal desinfektor uten å komme i kontakt med vask eller benk. På den måten hindrer man å forurense flater unødig, som man i etterkantda må desinfisere. Utstyr som er ferdig desinfisert og sterilisert børumiddelbart settes i skap for rent utstyr. Husk å gjennomføre hånd-hygiene før du tar i rent utstyr.

BarriereteknikkÅ skille rent fra urent kalles også barriereteknikk. Ved å gjennomføre barriereteknikk bryter man smitteveien ved å skape en barriere eller et skille mellom to områder og hindrer dermed smitteoverføring. Dette kan gjøres ved at man enten fysisk dekker til et område med for eksempel plastikk, pakker inn utstyr som steriliseres, bruker hansker eller vet at man skaper rene og urene soner og ikke leg-ger for eksempel forurenset utstyr på en ren sone. Man kan også skape en barriere ved rett og slett ikke berøre rent utstyr med urene hender eller urene hansker. På samme måte opprettholder man en barriere ved ikke å berøre urent utstyr med rene hender eller rene/sterile hansker. Dette krever at man er bevisst hva som er rent og urent, og hva man berører.

Plastfolie kan benyttes for å dekke de delene av unit/ behandlings-sted som berøres/er vanskelig å komme til med kjemisk desinfek-sjon eller som er direkte utsatt for sprut/søl under behandlingen. Dette skaper en barriere og hindrer forurensing og kontaminering samt reduserer bruken av kjemiske desinfeksjonsmidler.

De daglige smittevernrutinene skal sikre at pasienter og tannhelse-personell ikke blir smittet. Tenk derfor alltid på: • Tiltak før pasientbehandling• Tiltak under pasientbehandling• Tiltak etter pasientbehandling• Tiltak ved arbeidsdagens slutt

Aseptisk teknikkAseptisk teknikk er en metode som tar sikte på at en arbeider under bakteriefrie forhold som f.eks. under en operasjon, sprøytesetting og andre invasive behandlinger (behandling som krever at man trenger gjennom hud eller slimhinner). Dette innebærer at man må benytte sterilt utstyr og ikke tilføre andre mikroorganismer til in-strumenter og utstyr som skal benyttes og til pasienten enn det som alle rede finnes i området.

Antiseptisk teknikkAntiseptisk teknikk betyr at vi tilstreber å fjerne flest mulig mi-kroorganismer fra arbeidsområdet ved hjelp av bakteriedrepende midler og dermed unngår infeksjoner. Et eksempel på antiseptisk teknikk er at pasienten skyller munnen med bakteriedrepende munnskyllevæske før et operativt inngrep. Antiseptisk teknikk innebærer også at utstyr som benyttes til kirurgi er behandlet med desinfeksjonsmiddel.

Vil du være pasient på egen

arbeidsplass?

Smittevern

172

Smittevern

173

Rengjøring

Rengjøring har til hensikt å fjerne smuss. Til dette benyttes vann og såpe. Metoden fjerner mikroorganismene mekanisk, men dreper ikke smittestoffet. Instrumenter og utstyr som ikke benyttes i mun-nen under behandling trenger verken steriliseres eller desinfiseres.Disse skal være rene. Vær i så fall oppmerksom på krysskontamine-ring dersom du tar på slikt utstyr før behandling med for eksempel hansker på, eller plasserer utstyr som skal benyttes i behandling i kontakt med dette.

Vann og såpe skal også brukes i rengjøring av klinikkens lokaler og innredning. Husk at noen mikroorganismer kan overleve lenge i støv og derfor må alle områder på klinikken holdes rene, spesielt inne på behandlingsrommet og på unit.

Instrumenter og utstyr som brukes i behandling og har eller skal benyttes i munnhulen, må først rengjøres. Dette skjer i en dental desinfektor, en spesiell oppvaskmaskin som er konstruert for flereoppgaver.

Desinfeksjon

Desinfeksjon er tiltak om utføres for å uskadeliggjøre de fleste smit-testoffer slik som virus og bakterier, men den dreper sjelden sporer. Ved desinfeksjon er hensikten å fjerne sykdomsframkallende mi-kroorganismer slik at smitte ikke kan overføres. Med denne me-toden kan vi ikke være sikre på at alle mikroorganismer er fjernet eller uskadeliggjort, men det kan være tilstrekkelig å redusere an-tallet mikrober slik at de gjenværende mikroorganismene ikke kan forårsake smittespredning.

Utstyr som brukes flere ganger, som for eksempel instrumenterog overflater, forurenses av organinsk materialer og mikroorganismerved bruk. Dette utstyret må derfor rengjøres og deretter desinfiseresog så snart som mulig etter det er benyttet. Unngå manuell rengjø-ring av utstyr i vask med oppvaskbørste før desinfeksjon, da dette kan føre til spredning av smittestoff til omgivelsene eller til deg selv.

Dersom instrumenter og utstyr blir liggende lenge, kan organisk materiale størkne og dette lar seg vanskeligere fjerne i etterkant. I tilfeller hvor det kan gå litt tid før desinfektoren settes på, kan en-ten skylleprogram startes mellom hver gang man putter inn utstyr eller utstyres legges i kjemikaliebad.

Smittevern

174

Smittevern

175

VarmedesinfeksjonDen rimeligste, enkleste, mest sikre og miljøvennlige formen for desinfeksjon er med varmt vann. Det kreves at temperaturen på vannet oppnår minst 85 °C og holder denne temperaturen i 5–10 minutter i løpet av oppvarmingsperioden i et lukket system (dental desinfektor). Alternativt kan koking benyttes og da er 5 minutter tilstrekkelig. Jo høyere temperatur opp mot 100 °C, desto kortere tid er nødvendig. Metoden bør brukes der det er mulig.

En dental desinfektor opererer med ulike programmer eller faser når den settes på. Rengjøring foregår i rengjøringsfasen og desin-feksjon i desinfeksjonsfasen.

• Forskylling: Kaldt vann som ikke overstiger 40 °C på grunn av at blod og vevsrester skal løsne, ikke koagulere og sette seg fast på instrumentene.

• Rengjøringsfase: Temperatur skal ikke overstige 55 °C for å unngå koagulering under vask. Det benyttes rengjøringsmid-del.

• Mellomskylling: Varmt vann på ca. 50 °C for å sikre effektiv fjerning av såpe og for å unngå flekker.

• Desinfeksjonsfase: Sirkulerende varmt vann på ca. 85 °C i 5–10 minutter. Temperaturen skal ikke overstige 95 °C. Dette fordi vann går over til damp ved 100 °C og damp er mindre effektivt enn vann.

• Tørkefase: Sikre tørt gods. Dersom utstyret blir stående vått i et lengre tid, kan det bli oppvekst av mikroorganismer. I så fall kan ikke dental desinfektoren settes på like før man går for dagen, for så å behandle utstyret videre dagen etter. Instrumentene og utstyret kan ikke heller ikke stå urene i maskinen natten over uten å vaskes, da organisk materiale kan størkne på utstyret. Enten må instrumentene pakkes og steriliseres samme dag etter programmene i dental desinfek-toren er ferdige, eller så må desinfektoren settes på igjen da-gen etter. Med et effektivt tørkeprogram vil ikke dette være en problemstilling.

Lasting av dental desinfektor: • Hule instrumenter plasseres for å sikre gjennomspyling. • Unngå at produkter dekker over hverandre. • Instrumenter som krever det, plasseres i egnede holdere,

skrin.

Kjemisk desinfeksjonEnkelte ganger er det ikke mulig å bruke varmt vann som desinfek-sjonsmetode. Da kan man benytte kjemikalier. Dette kan være nød-vendig på grunn av at utstyret som skal desinfiseres er for stort ellerer konstruert eller laget slik at det ikke lar seg gjøre med tilfreds-stillende varmedesinfeksjon, for eksempel plastmaterialer. Kjemisk desinfeksjon skal bare brukes når høy temperatur ikke kan benyt-tes.

Effekten av kjemisk desinfeksjon er avhengig av type og mengde mikroorganismer. Generelt bør desinfeksjonsmidler ha så bredt vir-kespektrum som mulig, slik at de dreper flest mulig aktuelle mi-krober. Hvilken fortynning desinfeksjonsmidlet brukes i, hvor lang tid det får virke, og hvor lenge det har vært lagret er også av stor betydning. Brukskonsentrasjonen og virketid for det enkelte des-infeksjonsmidlet må følges nøye og er helt nødvendig for å oppnå best mulig resultat. En bruksløsning er et konsentrat som er fortyn-net til riktig brukskonsentrasjon. Les bruksanvisningen godt før du tar i bruk et kjemikalie, og sjekk holdbarhetsdato for både kon-sentratet og bruksløsningen av desinfeksjonsmidlet. Effekten av en bruksløsning reduseres ved bruk, og en bruksløsning må skiftes én eller flere ganger i uken, avhengig av virkestoffet.

DesinfeksjonsmidlerDe ulike kjemiske desinfeksjonsmidler deles inn i grupper alt etter hvilket stoff de tilhører. Aktuelle grupper er:

• Alkoholer Etanol (alkohol/sprit) som for eksempel Antibac-serien er

mye brukt til både overflatedesinfeksjon, hånddesinfeksjonog til desinfeksjon av instrumenter som ikke kan steriliseres. Alkoholer virker desinfiserende på bakterier, sopp og til delsvirus. Alkohol har dårlig evne til å trenge inn i organisk ma-teriale og er derfor kun egnet på rene flater og gjenstander.Virketiden er kort og utstyret blir desinfisert etter 60 sek.

Alkoholprodukter til bruk ved desinfeksjon har et alkohol-innhold på 70 % vol – 95 % vol. 70 % sprit gir den beste virkningen ved desinfeksjon. 90–95 % alkohol fordamper svært hurtig. Alkoholprodukter selges med ulike emballe-ringer, slik som flasker, veggmonterte doseringsflasker, auto-matdispensere og våtservietter på boks.

Vanligst brukt i tannhelsetjenesten til overflatedesinfeksjoner gaskluter som fuktes godt med 70 % sprit. Disse gasklu-tene eller «sprit-kluter» oppbevares i egne beholdere. Ved

Smittevern

176

Smittevern

177

bruk bør gasklutene være så gjennomfuktet av alkohol at overflaten holdes fuktig mer enn 60 sekunder, helst opp til 2minutter.

Etanol er et miljøvennlig organisk produkt som ikke gir al-lergi eller resistente bakterier. Det anbefales å bruke hansker ved bruk av overflatedesinfeksjon siden det ikke er tilsattglyserol i dette midlet, og etanol tørker ut hendene. Noen kan oppleve ubehag av damp fra spriten. I så tilfelle bør man unngå å stå bøyd over arbeidsfeltet slik at dampen kommer rett opp i ansiktet.

• Aldehyder Aldehyder, for eksempel Glutaraldehyd NMD, brukes til

desinfeksjon av spesialutstyr som ikke kan desinfiseres medvarme eller klor. Aldehyd dreper bakterier og virus. Ved mis-tanke om hepatitt eller HIV kan dette midlet benyttes. Alde-hyder kan også drepe sporer, men det tar lang tid.

Ved bruk av aldehyder legger man utstyret som skal desin-fiseres i et kar med desinfeksjonsmiddelet. Bruk kar av plasteller stål, ikke aluminium.

Et eksempel på et aldehyd er Glutaraldehyd NMD 2 % som har en virketid på 10 minutter for rent utstyr og 30 minutter for forurenset utstyr. For enkelte bakterietyper er virketiden 1 time. Glutaraldehyder selges med bruksløsninger som må aktiveres. Glutaraldehyd NMD 2 % har holdbarhet på 7 da-ger etter aktivering.

Aldehydoppløsninger, og særlig formaldehyd, er allergi-framkallende. Formaldehyddamp har vist seg å være kreft-framkallende i dyreforsøk. Kar som benyttes skal ha lokk, og alt arbeid med aldehyder bør foregå under punktavsug eller lignende.

• Fenolforbindelser Fenolforbindelser, for eksempel fenylfenol brukes til desin-

feksjon av overflater og instrumenter, men kan ikke brukestil en del utstyr da midlet kan ødelegge deler av gummi og plast. Fenolforbindelser dreper bakterier, men virker dårli-gere på virus og anbefales ikke til bruk ved mistanke om virusinfeksjoner. Fenolforbindelser inaktiveres i liten grad av organisk materiale.

Fenolpreparater er svært giftige og etsende i konsentrert form.

• Klorforbindelser

Klorforbindelser, for eksempel Kloramin, brukes til desinfek-sjon av overflater og instrumenter som ikke tåler fenolforbin-delser. Klor virker på både bakterier og virus og er godt egnet ved hepatittvirus og HIV. Midlene innaktiveres av organisk materialer. Klorforbindelser virker korroderende på enkelte metaller og kan ikke benyttes på aluminium.

• Klorheksidin Klorheksidin kan ved høye konsentrasjoner drepe de fleste

bakterier, men har begrenset effekt. Klorheksidin er kun an-befalt når annet desinfeksjonsmåte ikke kan benyttes. Såpe og organisk materiale reduserer effekten og må skylles bort på forhånd.

• Diverse oksidative midler Oksidative midler dreper bakterier, sopp og virus. De inak-

tiveres i liten grad av organisk materiale. Eksempler på ok-sidative midler er Virkon og hydrogenperoksid. Midlene har en virketid på 10 minutter for rent utstyr og 30 minutter for forurenset utstyr Bruksløsningene har kort holdbarhet.

Oksidative midler kan være irriterende på hud og slimhin-ner. Unngå spesielt innånding av damp fra midlene. Se sik-kerhetsdatablad for de enkelte midlene. Enkelte metaller kan korrodere i oksidative midler.

Sterilisering

Sterilisering er tiltak som utføres for å drepe mikroorganismer. Sterilisering er et absolutt begrep som innebærer fullstendig øde-leggelse av alle former for liv, også sporer. Det vil si at steriliserte gjenstander, utstyr, instrumenter og tekstiler er helt fri for mikro-ber. Desinfeksjon må ikke forveksles med sterilisering. Desinfek-sjon vil aldri kunne erstatte sterilisering, selv om desinfeksjonen utføres meget nøyaktig. Ved tannbehandling bør man kun anvende instrumenter som kan steriliseres eller sterile engangsartikler. In-strumentene skal være rengjort og desinfisert før sterilisering. Etterdesinfeksjon skal alle instrumenter sjekkes visuelt for å kontrollere at alle rester av materialer eller vevrester er borte. Dersom det er rester igjen må dette fjernes før instrumentene vaskes på nytt, før det blir sterilisert. Dette er viktig for å oppnå et godt resultat. Et forurenset instrument vil ikke kunne bli klassifisert som sterilt etteren steriliseringsprosess siden det er usikkert om prosessen er vel-lykket. Vær oppmerksom på at borbørste og stålull lager riper, samt at dette gjør skarpe instrumenter sløve.

Smittevern

178

Smittevern

179

På en tannklinikk er det to metoder for sterilisering som benyttes:

• Vanndampsterilisering/autoklaveringVed vanndampsterilisering varmes vann opp under trykk og tem-peraturen vil på grunn av trykket kunne økes til langt over 100 grader. Eventuelle mikroorganismer og sporer vil da dø ved at deres proteiner koagulerer. Vi kaller gjerne metoden for autoklavering og dette foregår i en maskin vi kaller autoklav. Jo høyere temperatur, desto kortere tid trenger utstyret å autoklavere for å oppnå og bli sterilt. Vannet som brukes til autoklaven er renset (destillert).

Steriliseringstid 121 °C i 20 minutter. 134 °C i 5 minutter.

I tilegg kommer forvarming og tørketid. De fleste autoklaver er pro-grammert på forhånd. For å få en vellykket sterilisering må luften være mettet med vanndamp. Det vil si at luften inneholder 100 % vanndamp. Alt utstyr og instrumenter som skal autoklaveres må være rene og tørre for så å legges på brett. Det er viktig å legge in-strumenter og utstyr i autoklaven på en slik måte at vanndampen når fram. Pakker du for tett, risikerer du at det som ligger i midten ikke blir sterilisert.

At noe er sterilisert kan ikke kontrolleres fordi så snart vi åpner en forsegling, enten ved at vi åpner døren til autoklaven eller åpner en sterilisert forpakning, vil instrumentene bli kontaminert (forurenset), og testen vil være nytteløs. Derfor må vi sørge for at alle prosedyrer blir fulgt, både mht. rengjøring, desinfisering, pakking og forsegling,før vi steriliserer. Les også om sporeprøver i Yrkesutøvelse.

• TørrsteriliseringVed tørrsterilisering varmes instrumentene opp i en varmluftsovn. Dette er egnet for utstyr som tåler høy varme over tid og hvor vann-damp ikke når inn i alle hulrom. Denne metoden er mer tidkre-vende enn ved autoklavering og brukes derfor sjelden.

Steriliseringstid 180 °C i 30 min. (anbefales) 170 °C i 1 time 160 °C i 2 timerHissige bakterier vil kreve lengre tid.

Sterile instrumenter skal anvendes ved ethvert invasivt inngrep hvor hud eller slimhinner gjennomtrenges med risiko for kontakt til underliggende vev eller blodbanen (eksempel tannrensning), og ved arbeid i områder (eksempel rotkanaler) som normalt er sterile. For å oppfylle dette krav skal instrumentene steriliseres innpakket i egnet emballasje hvorpå de kan oppbevares sterilt i egnet embal-lasje, til de skal brukes.

Eksempel på instrumenter med krav om sterilitet• Instrumenter til kirurgi• Instrumenter til endodonti• Instrumenter til ekstraksjon

En del instrumenter og utstyr brukes i tilfeller hvor det ikke er risiko for kontakt til underliggende vev eller blodbanen. Slike instrumen-ter skal desinfiseres og steriliseres etter hver pasient, men trengerikke innpakking eller å oppbevares sterilt. Så snart vi åpner autokla-ven vil dette utstyret ikke lengre være sterilt, men kun sterilisert.

Sterilitet kan ikke bevises, men

må sikres!

Smittevern

180

Smittevern

181

Alt utstyr som har vært tatt fram til behandling, også utstyr i uperfo-rert emballasje, skal gjennomgå rengjøring, desinfeksjon og sterilise-ring på nytt.

Bommulpellets, tupfere og annet engangsutstyr skal ikke sterilise-res flere ganger, da karbohydratfibrene i produktene forkulles vedgjentatte prosedyrer. Dette skiftes ut, og nytt legges på instrument-brettet før sterilisering.

Innpakking av instrumenter

Da de fleste prosedyrer innebærer risiko for at stikkende, skjæ-rende og roterende instrumenter framkaller blødning, er det nød-vendig og mest praktisk å sterilisere instrumentsett til ulike formål i emballasje egnet til steril oppbevaring. Skarpe instrumenter må sikres slik at de ikke perforerer emballasjen etter pakking og ved oppbevaring.

Innpakning før sterilisering forebygger kontaminering (foru-rensning) etter sterilisering og sørger for effektiv barriere mot mi-kroorganismer. Et innpakket og deretter sterilisert instrument vil holde seg sterilt helt fram til vi skal bruke det i behandling.

Det benyttes ofte poser av plast/ papir (autoklavposer) som til-later luftfjerning og lar gass trenge inn i pakken under sterilisering. Porene i papiret lukker seg i tørkeprosessen. Dette betyr at dersom papiret er vått når autoklaven åpnes, vil ikke innholdet være garan-tert sterilisert. Derfor er det viktig at du kontroller forpakningene etter autoklaveringen. Ikke intakte eller våte forpakninger må pak-kes om og steriliseres på nytt. Dersom autoklavposene legges inn i autoklaven med papirsiden vendt opp og posene har tilstrekkelig rom rundt seg og ikke ligger for tett, er sannsynligheten større for en vellykket autoklavering. Innholdet skal ikke overstige en tredel av posens volum.

Lukking av posen utføres med tape eller sveising. Til sveising be-nyttes en sveisemaskin. Temperatur er viktig for en tett sveis. For lav temperatur gir en svak skjøte, og holdbarheten for lagring vil reduseres. Dette gjelder også ved for høy temperatur, da skjøten kan smelte og blir svak i kantene. Ved bruk av tape benyttes spesiell indikatortape som vil vise om sterilisering er utført. Posen er ofte utstyrt med pil i retning av hvor posen skal åpnes (gripested).

Alt innpakket utstyr skal dateres. Pakkene merkes med innhold og dato, enten med egne merkelapper eller spesiell type tusj. Skriv på utsiden av sveisekanten. Om du bruker etikett, settes den på plast-siden av posen.

Holdbarhet etter steriliseringsdato• 6 månder ved sveising (3 måneder dersom man benytter ma-

nuell sveisemaskin og vi ikke kan kontrollere temperaturen ved sveising).

• 3 månder ved tape eller selvklebende poser.

Klargjøring av behandlingsrommet

Før dagens første pasient kommer klargjøres behandlingsstolen og rommet. Vi bruker engangskluter som ikke loer, godt fuktet med 70 % desinfeksjonssprit til overflatedesinfeksjon.

Desinfeksjon av unit (med mer)• Lampens håndtak med bryter og glass.• Instrumentbordet med treveissprøyte, turbin og mikromotor,

slanger og panelet.• Pasientlenken. • Nakkestøtte og armlener/siden av behandlingstolen, samt

Sesselens innstillingshåndtak. • Fontenedelen av uniten med betjeningspanel, sugeslanger og

holdere for disse, samt kanten og utsiden av spyttfontenen. • Innvendig av spyttfonten, Sjekk også silen.

Klargjøring av unit før behandling• Serviett.• Vinkelstykker og turbiner.• Treveissprøyte spiss.• Behandlingsbrett.• Papir som festes på lenken rundt nakkestøtten og eventuelt

papir/plasthette på nakkestøtten.• Vakuumsug og hygoformic sug.• Kopp på kanten av spyttfontenen.• Pinsett på benken over skuffene til å «plukke» rent utstyr

med.

Det vanlige hygieneregimet skal være godt nok til å behandle alle pasienter med eller uten smittsom sykdom uten fare for smitteo-verføring. Likevel velger man der det er kjent smitterisiko, å foreta noen ekstra tiltak. Behandlingsrommet ryddes da for alt utstyr som

Autoklaven må ikke overfylles!

Ved håndtering av desinfiserteinstrumenter kan desinfisertpinsett brukes til å «plukke med».

Smittevern

182

Smittevern

183

ikke skal benyttes. Kun nødvendig utstyr skal være fremme. Vi kan bruke barriere teknikk, dvs. tildekning med plastfolie. Dette letter overflate desinfeksjon etter behandlingen.

Vi dekker da til følgende med plastfolie eller spesielle plaststrøm-per:

• Lampehåndtak.• Håndtak på instrumentpanelet.• Selve instrumentpanelet. • Mikromotorer og slanger til disse.• Treveissprøyta og slangen. • Sug.• Håndtak på svingbordet. • Nakkestøtten på pasientstolen.• Herdelampe og ledningen til denne. • Røntgen apparatet og alt utstyr som tannhelsesekretæren

kommer i kontakt med, må vurderes.• Ekstra plastkonvolutt utenpå filmen.• Datatastatur.

Klargjøring av unit etter behandling• Sorter alt behandlingsutstyr.• Kast engangspartikler og ta resten med til sterilrommet.• Stikkende og skjærende utstyr kastes i spesialbeholder.• Brettet ryddes.• Kompositt og sement tørkes av instrumentene da det herdes

og blir vanskelig å fjerne senere.• Brettet bæres ut til sterilen – settes rett i dental desinfektor

(sett gjerne på skylleprogram slik at blod og synlig smuss ikke størkner frem til desinfektoren settes på).

• Ta så mange spritkluter du tror du har bruk for på en gang når du skal desinfisere stol/utstyr. Bruk samme rekkefølgesom beskrevet tidligere. Husk prinsippet «rent mot urent». Husk også arbeidsbenken med håndtak på skap og skuffer.

Sprut fra roterende instrumenter og ultralydapparat forurenser ut-styr, gulv og inventar. Vanlig rengjøring er tilstrekkelig for å unngå smitteoverføring. Bruk gjerne barriereteknikk på berøringspunkter under behandling, slik som håndtak på svingbord og operasjons-lampe og på treveissprøyte og utstyrets kontrollpanel.

Klargjøring av behandlingsrom ved dagens slutt • Rydd av og desinfiser overflater med 70 % desinfeksjonssprit

etter siste pasient, slik at uniten er klargjort til neste dag.• Rens sugeslangene etter dagens siste pasient med Orotol eller

liknende.• Legg alt av utstyr og instrumenter som er rene på plass før

dagens slutt. • Slå av autoklaven ved å stenge vannet og strømmen. • Start desinfektoren etter siste pasient.• Fyll opp med engangsartikler i skuffene.

Smittevern

184

Smittevern

185

Rengjøring og desinfisering av instrumenter• Ustyr som ikke tåler varme (for eksempel av plast) må desin-

fiseres med egnet desinfeksjonsmiddel.• Alle andre instrumenter som er brukt legges i desinfektoren.• Saks, tenger og lignende skal åpnes (sprike) på grunn av blod

og annet smuss som skal fjernes under vask og desinfek-sjon.

• Speil vil få stygge skjolder eller flekker av blod dersom dettefår tørke inn.

• Instrumenter med synlig forurensning rengjøres og desinfi-seres på nytt for å fjerne synlige flekker før de settes inn iautoklaven.

• Vinkelstykker skal smøres og desinfiseres med sprit innven-dig i Assistina. Viktig å sprite av vinkelstykkene etterpå for å fjerne oljen utvendig, før de legges inn i autoklaven.

• Tenger, hebler og kirurgisk utstyr skal pakkes inn i poser og sveises sammen med sveisemaskinen, slik at de holder seg sterile til neste pasient før sterilisering i autoklaven, husk å skrive dato.

Håndtering av roterende instrumenterAlle roterende instrumenter (hånd- og vinkelstykker/turbin) skal steriliseres mellom hver pasient. Før disse tas av unit etter bruk bør man kjøre gjennom med vann over spyttfonten ca. 10 sekunder med full luft /vann sprut. Dette for å fjerne eventuelle rester av vevs-væske og smuss. Ta av instrumentet i en spritklut og tørk av før de settes inn i desinfektoren vertikalt i et eget stativ.

Etter desinfeksjon skal instrumentene rengjøres innvendig og smøres med olje. Dette utføres i et eget rense- og smøreapparat (Assistina). Smøring er helt nødvendig da roterende instrumenter har mange bevegelige deler. Etter smøring sprites de roterende in-strumentene av utvendig for å fjerne oljesøl (hindrer «film» på fi-beroptikken og «glatt» instrument ved bruk). Vinkelstykkene skal pakkes inn i poser og sveises sammen med sveisemaskinen, slik at de holder seg sterile til neste pasient etter sterilisering i autoklaven. Sjekk alltid produsentens anbefaling når det gjelder temperatur (121–134 grader) ved autoklavering av disse instrumentene.

Assistina Turbiner, hånd- og vinkelstykker kan være vanskelig å rengjøre innvendig uten spesielle apparater slik som assistina. Spraybokser er ikke å anbefale fordi disse kun fyller instrumentet med olje uten noen særlig rengjøring.

Det kan benyttes vanlig autoklav eller spesialautoklav for rote-rende instrumenter. Av hensyn til instrumentene er det viktig at

de autoklaveres ved anbefalt temperatur og at autoklaven ikke blir varmere enn 134 °C.

Benyttes DAC på klinikken blir hånd- og vinkelstykker både renset, smurt innvendig og autoklavert i en og samme maskin. Dis-se instrumentene vil ikke være innpakket i autoklavpose. Dersom det er påkrevet, for eksempel når de skal benyttes under kirurgi, må disse pakkes etter behandling i DACèn og autoklaveres på nytt i en annen autoklav.

Håndtering av borBor kan desinfiseres i dental desinfektor ved at de legges i en egennettingkurv eller ved hjelp av desinfeksjonsmiddel i en kopp eller ultralydbad. Noen bor er engangsbor (stålbor) og kastes etter bruk. Andre bor (hardmetallbor) kan brukes flere ganger. Alle bor må in-spiseres etter desinfeksjon. Synlig forurensing fjernes med børste og desinfiseres på nytt, for eksempel med sprit og steriliseres deretter.

Håndtering av treveissprøyteTreveissprøyte består av skaft og arbeidsdel (spiss). Spissen kan tas av skaftet. Denne arbeidsdelen skal steriliseres mellom hver pasi-ent. Skaftet, med knapper og håndtak, må rengjøres og desinfise-res. Alternativt kan man benytte barriereteknikk ved å dekke til med plast.

Håndtering av ultralydapparatArbeidsdelen av ultralydapparatet blir blodkontaminert ved tann-steinsfjerning og må derfor rengjøres i dental desinfektor, før ste-rilisering.

Håndtering av tanntekniske arbeiderPasientavtrykk og protetiske arbeider som har vært i kontakt med pasientens munn bør desinfiseres før arbeid i laboratoriet. Avtrykkskylles i rennende vann til de er synlig rene før de legges i desin-feksjonsbad. Det skal benyttes kjemiske desinfeksjonsmidler som er anbefalt av produsentene av de aktuelle materialene, da enkelte desinfeksjonsmidler kan skade avtrykkene, som for eksempel algi-natavtrykk. Alginatavtrykk kan ligge 3–5 minutter i desinfeksjons-bad med 0.5 % vandig natriumhypoklorittløsning (pH10) uten å ta skade.

Det må tydelig fremgå av ordreseddelen om tannklinikken har des-infisert arbeid som sendes til tannteknisk laboratorium. Enkeltelaboratoriet foretar desinfeksjonen av avtrykk og tanntekniske ar-beider selv. Bruk egnet emballasje ved forsendelse til tannteknisk laboratorium.

Smittevern

186

Smittevern

187

Håndtering av sugeanlegg Sugeanlegg skal gjennomkjøres med kaldt vann etter hver pasient. Rengjøring utvendig kan foregå med såpe ved tilsøling av for ek-sempel blod. Deretter skal sugeanlegget overflatedesinfiseres medsprit. Husk at overflaten skal være tørr før du spriter av. Sugeneskal rengjøres innvendig med egnet kjemisk desinfeksjonsmiddel, for eksempel med Orotol, før lange pauser, etter behandlinger med blødninger og etter endt arbeidsdag. Det blandes da 20 ml Orotol med 1 liter vann og dette skal suges opp gjennom sugesystemet på uniten. Enkelte uniter har eget innebygd system for rengjøring av slanger innvendig. Det er viktig at midlet blir brukt på en slik måte at det blir stående i uniten i minst en time ved dagens slutt, for å oppnå tilstrekkelig desinfiserende effekt.

Siler rengjøres og desinfiseres i desinfektoren daglig og skiftes engang per uke. De kan også rengjøres og desinfiseres i rengjørings-middel, for eksempel Suma.

• Spyttsug (Hygoformic) Munnstykket av plast og mellomstykket (adaptor) av klar

plast kastes etter hver pasient.

• Vakuumsug Munnstykket av plast kastes etter hver pasient. OBS! Mel-

lomstykket (adaptor) kastes ikke, men desinfiseres.

Unitvannets kvalitetPå innsiden av unitens vannledningssystem kan det dannes avlei-ringer, f.eks i form av et belegg av biologisk materiale (biofilm),spesielt om vannet i perioder blir stående stille. Mikroorganismer fra biofilmen kan så komme inn i munnen til pasienten undertannbehandling (ved bruk av airrotor, treveissprøyte) eller ved at man puster inn partikler i aerosol ved behandling eller ved ved-likehold av systemet. Sykdom som for eksempel Legionella kan oppstå.

Tiltak for å redusere mengden av mikroorganismer i vannet fra uniten:

• Før dagens første pasient: la unitvannet renne et par minut-ter.

• Mellom hver pasient: la unitvannet renne ca. 30 sekunder.• Andre tiltak (vannfilter, kjemikaliebehandling, separat vann-

forsyning).

Smittevern ved røntgenopptak Også ved røntgenopptak er smittevern viktig. Røntgenfilm,sensorfilm eller sensorenhet samt annet utstyr skal håndteres slikat smitteoverføring ikke finner sted.

• Ta ut nødvendig utstyr når pasienten sitter i stolen, legg frem spritkluter, film og filmholdere. Benytt pinsett.

• Dekk pasienten med blykrage/blyforkle og still inn stol og nakkestøtte.

• Utfør håndhygiene og bruk eventuelt hansker.• Røntgenfilm plasseres i munnen, konus stilles inn og filmen

eksponeres.• Legg merke til berøringspunktene dine da disse skal sprites

av med desinfeksjonssprit (bruk evt. barriere teknikk).• Legg røntgenbildene i en spritklut etter de tas ut av pasien-

tens munn.

Smittevern

188

Smittevern

189

• Brukte Quickbite og Eggensholdere legges på anvist sted for kontaminerte instrumenter. De skal desinfiseres i desinfekto-ren og deretter steriliseres.

• Utfør håndhygiene.• Når røntgenbildene har ligget i spritkluten i 1–-2 minutter

kan den fremkalles. Blyfolie kasseres som spesialavfall der-som det ikke benyttes digital røntgen.

• Sprit av, røntgenapparatet, stol, brytere, blykrage og nakke-støtten, eksponeringsknapp, dørhåndtak og evt. andre berø-ringspunkter.

• Vask alltid hendene, også etter hanskebruk

Håndtering av røntgenfilmVisuelt ren film vaskes av med 70% etanol. Filmkonvolutten desin-fiseres med klorpreparat (desinfeksjonsbad) hvis den er blodforu-renset. Alternativt kan barriereteknikk benyttes, for eksempel ved å bruke film med ekstra ytterkonvolutt. Denne ytterkonvolutten skalda åpnes på en slik måte at innerkonvolutten ikke kontamineres.

Beskyttelsesutstyr

BeskyttelseshanskerI enkelte kliniske situasjoner hvor håndvask eller hånddesinfek-sjon alene ikke gir god nok effekt, er det nødvendig med hansker i tillegg. Ved siden av håndhygiene benyttes beskyttelseshansker i situasjoner der hendene kan bli sterkt forurenset, som i kontakt med kroppsvæsker. Beskyttelseshansker har til hensikt å verne både personalet og pasient mot smitte ved at man unngår direkte forurensing av hender med sykdomsframkallende mikrober i berø-ring av kontaminerte områder.

Engangs beskyttelseshansker skal bare brukes til en enkelt arbeids-oppgave. Etter bruk kastes hanskene. Engangs beskyttelseshansker skal aldri vaskes, desinfiseres eller gjenbrukes. For å unngå unødigforbruk av hansker må arbeidsoppgavene planlegges nøye og alt ut-styr legges fram først. Må småutstyr/materialer hentes fram underveis i en behandling kan man gjennomføre en «ikke berør-teknikk» ved benytte hjelpemidler, for eksempel en pinsett til å gripe med.

Hanskebruk bør ikke overdrives. Det er mer hensiktsmessig å vurdere fra arbeidsoppgave til arbeidsoppgave om hansker er nød-vendig. Hansker bør brukes når man kommer i kontakt med vevs-væsker, slimhinner og ikke-intakt hud. Har du sår eller eksem bør du dekke til sårene med vanntett plaster eller liknende og være ekstra påpasselig med å bruke hansker for både å beskytte deg selv, men også at smittestoffer ikke overføres fra deg til instrumenter, utstyr og pasienter.

Hansker gir dessverre ikke tilstrekkelig sikker beskyttelse mot kontaminering av hender med bakterier eller virus. Årsaker til kontaminering kan være små, usynlige hull i hanskene eller konta-minering ved fjerning av hansker. En riktig utført håndhygiene er derfor alltid nødvendig etter hanskebruk.

Beskyttelseshansker må benyttes på riktig måte. Feil bruk øker fa-ren for smittespredning.

• Vask eller desinfiser hendene før hansker tas på.• Skift hansker mellom urene og rene prosedyrer eller områ-

der. Hansker skal ikke brukes til flere oppgaver. Unntak fra

Smittevern

190

Smittevern

191

dette gjelder kun dersom man utfører rene arbeidsoppgaver først og deretter urene arbeidsoppgaver hos en og samme pasient.

• Hansker skal skiftes mellom hver pasient.• Kast hansker etter bruk. De skal ikke vaskes for så å brukes

videre.• Håndhygiene skal alltid utføres etter at beskyttelseshansker

er tatt av. Dette fordi hendene blir forurenset av smittestoffer som trenger igjennom mikroskopiske små hull i hanskene.

• Desinfiser hendene før du tar ut nye hansker fra hanskebok-sen slik at ikke hansker og hanskeboks blir forurenset.

Sterile hansker brukes for å beskytte pasienten mot smitte ved inn-grep som krever aseptisk håndtering. Ved behandling av pasien-ter med kjent smitte kan «doble hansker» (to par hansker utenpå hverandre) benyttes.

Hanskeeskene bør stå i veggstativ med åpningen vendt utover hvor de ikke utsettes for partikler fra luft og søl av vann fra håndvask med såpe og vann.

Beskyttelsesbriller/visirBeskyttelsesbriller/visir bruker vi når man ønsker å beskytte øy-nene ved behandling som medfører sprut av vann, saliva og blod, samt fragmenter fra emalje, fyllingsmaterialer, tannstein eller slipe-støv som slynges ut under behandlingen. Ved tilberedning/håndte-ring av desinfeksjonsvæske eller andre kjemikalier skal vernebriller også benyttes.

Vanlige briller kan også benyttes dersom de dekker øynene godt.

MunnbindMunnbind benyttes ved behandlinger hvor roterende instrumenter benyttes eller ved annen fare for sprut og aerosol. Munnbind be-skytter deg mot innhalasjonssmitte og dråpesmitte samt at den be-skytter instrumenter, utstyr og pasienter mot smittestoffer fra deg. Munnbindet skal dekke munn og nese og skal skiftes mellom hver pasient. Munnbind er engangsartikkel og skal ikke benyttes flereganger, men kastes etter bruk. Gå aldri ut av behandlingsrommet med munnbind på eller hengende rundt halsen.

Smittevern ved kirurgi

Kirurgiske inngrep foretas ofte i betent vev og ved eksempel: • Operativ fjerning av visdomstenner • Rotamputasjon • Implantatbehandling • Periodontalkirurgi

Ved invasive prosedyrer, prosedyrer når instrumenterer penetrer hud eller slimhinner slik at vevet innenfor blottlegges, er det derfor risiko for at vevet eksponeres for patogene mikroorganismer fordi slimhinner og hud barrieren brytes, og risiko for at infeksjons kan oppstå. Orale inngrep foregår ofte i infisert vev. Det er derfor viktigå legge vekt på aseptisk arbeidsteknikk.

Før inngrepet starter • Rommet skal være rent, ryddig og luftet godt.• Ta forhåndsregler for å unngå forstyrrelser og «trafikk i rom-

met» under inngrepet. Sett ev. på telefonsvarer.• Finn fram journal, anamnese og røntgenbilder.

Tenk over hvilke forberedelser du skal gjøre ved kirurgiske behand-linger.

Smittevern

192

Smittevern

193

• Finn fram alt av utstyr som potensielt skal benyttes. Dette skal ikke pakkes opp før inngrepet starter.

• Pasienten forberedes til inngrepet og skyller munnen med Corsodyl.

• Ta på rent arbeidstøy. Ved implantat benyttes sterilt arbeids-tøy/frakk.

• Munnbind og operasjonslue tas på før håndhygiene starter. Det finnes ulike kirurgiske munnbind.

• Kirurgisk håndvask utføres. La hendene og underarmene lufttørke før hanskene tas på.

• Sterile kirurgiske hansker tas på.

Framgangsmåte når kirurgiske hansker tas på • Åpne pakken og brett opp papiret uten å berøre hanskene.• Stikk hånden inn i den ene hansken, ta tak i hanskens ned-

brett med den andre hånden og trekk hansken på. • Stikk den sterile hansken inn under nedbretten på den andre

sterile hansken. • Stikk den andre hånden inn i hansken og dra opp uten å

berøre huden eller flater/utstyr.• Etter hånddesinfeksjon og påsetting av hansker, berøres kun

framlagte instrumenter og pasientens munnhule. • Skift hansker ved hull i hansken eller om du har berørt uste-

rile områder.• Ta av hanskene uten å forurense hender og håndledd.• Kast hanskene i hensiktsmessig avfall, vanlig eller smitte.• Utfør håndhygiene til sist.

Når vi jobber med sterile instrumenter og utstyr må vi tilstrebe å ikke tilføre mikrober under inngrepet. Det er derfor viktig å være bevisst og konsentrert når skal gjøre klart til et kirurgisk inngrep og under selve inngrepet.

Alle instrumenter og utstyr som benyttes ved kirurgiske inngrep skal være sterile, og alle prosedyrer skal foregå aseptisk. For alt sterilt utstyr som pakkes ut benyttes egen teknikk for å unngå kon-taminering. Husk at yttersiden av innpakningen ikke er steril og kan ikke berøres med påsatte sterile hansker. Ved utpakking legges den usterile yttersiden ned slik at man får den sterile innerflaten avpapiret opp som en steril arbeidsflate. På denne arbeidsflaten kansterile instrumenter legges. Det er en fordel å være to ved utpak-king av sterilt utstyr. En «ikke sterilt kledd» som kan åpne innpak-ningene og enten lar innholdet «falle» ned på instrumentbordet (på steril duk eller brett) eller at «sterilt kledd» henter utstyret ut ved kun å berøre de sterile flater.

Smittevernarbeidet i Norge er regulert av flere lover og forskrifter.• Lov om vern mot smittsomme sykdommer • Forskrift om smittevern i helsetjenesten • Forskrift om vern av arbeidstakere mot biologiske faktorer • Lov om helsepersonell • Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten

Oppgaver 1 Hva betyr smittevern? Hvorfor er dette viktig for deg som tannhelsese-

kretær å kunne utføre? 2 Hvilke konsekvenser kan oppstå dersom smittevernarbeidet ikke blir

utført forskriftsmessig ved din arbeidsplass? 3 Hva er forskjellen på direkte og indirekte kontaktsmitte? Nevn noen

kilder til indirekte kontaktsmitte ved en tannklinikk. 4 I hvilke situasjoner kan det være fare for inokulasjonssmitte ved arbeid

og behandling på en tannklinikk? 5 Hva menes mer aerosol? 6 Hva er estetikk, og hvordan kan estetikk bidra til at pasienter opplever å

bli ivaretatt og personal trives på jobb? Hvilke konsekvenser kan oppstå dersom estetikk ikke ivaretas?

7 Beskriv hvordan du vil utføre alminnelig håndvask. 8 Når vil det være hensiktsmessig å gjennomføre hånddesinfeksjon i

stedet for håndvask? 9 Hva menes med barriereteknikk? Nevn eksempler. 10 Hva er forskjell på desinfeksjon og sterilisering? Forklar hvordan du kan

gjennomføre disse to smittevernteknikker, og begrunn hvorfor du gjør det du gjør.

11 I hvilke situasjoner er det hensiktsmessig å benytte sprit i smittevernar-beidet?

12 Et instrument kontaminert med blod faller ned på gulvet under behand-ling. Hva vil du gjøre?

13 Hva er aseptisk og antiseptisk teknikk? 14 Hvilket utstyr kan du benytte under behandling for å beskytte deg selv

mot smittestoffer? 15 Hvordan skal hånd- og vinkelstykker behandles etter bruk og klargjøres

til neste pasientbehandling?

Kapittel 6

Trygg arbeidsplass

Kompetansemål:

• Eleven skal kunne håndtere kjemiske stoffer og miljøfarlig avfall.


• Fysisk og psykisk og psykososialt arbeidsmiljø

• Yrkesskader

• Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll)

• Kjemiske stoffer og miljøfarlig avfall

• Beskyttelsesutstyr, stoffer og materialer i tannlegepraksis

• Lover og forskrifter

• Sikkerhetsdatablader, faremerking og symboler

• Oppfølging av skader på arbeidsplassen

Trygg arbeidsplass

196

Trygg arbeidsplass

197

Arbeidsmiljø for framtidenNår du nå skal ut i arbeidsmarkedet og begynne å arbeide som tannhelsesekretær tenker du kanskje på at dette yrket skal du ha i mange år framover. Dette forutsetter at du klarer å opprettholde god helse og at du hver dag kommer hjem i like god stand som da du startet arbeidsdagen. Et godt og trygt arbeidsmiljø handler om å verne din sikkerhet og helse og sørge for at du ikke risikerer liv og helse på jobben.

Svært mange rammes hvert år av arbeidsulykker og helseskade på jobb. Uhell kan oppstå plutselig, for eksempel ved stikkska-der på infiserte instrumenter, eller utvikles langsomt og over tidsom arbeidsrelaterte sykdommer og skader som for eksempel kreft, rygg- og nakkeproblemer og hørselstap.

I en ny jobb vil du være mer utsatt for helseskader derom du ikke er bevisst på risikofaktorer i arbeidet. Mangler du kunnskap, ferdigheter, gode holdninger i det du holder på med og erfaring med å håndtere utstyr, kjemiske stoffer og miljøfarlig avfall som benyttes i arbeidet, kan det utgjøre en fare, for ikke bare deg selv, men også kollegaer, pasienter og miljøet rundt deg. Konsekvensene av ulykker og skader vil kunne merkes resten av livet og hemme livskvaliteten betydelig.

Skal du ønske å beholde en jobb over flere år må du trives på ar-beidsplassen. Videre har det stor betydning å vite at du vil beholde jobben framover og ikke risikerer å miste, har forutsigbarhet i for-hold til arbeidstid, pauser, ferie og ikke minst lønn. Å oppleve at du har innflytelse og har utfordrende og varierte oppgaver innenfor dittkompetanseområde kan bidra at du opplever arbeidet meningsfylt. Åpenhet, tillit, lojalitet og samarbeid er elementer som preger et godt og effektivt arbeidsmiljø. Dette gagner ikke bare deg og dine arbeidskollegaer, men også pasientene nyter godt av en tannklinikk med et positivt og fornøyd personale.

Trygg arbeidsplass

198

Trygg arbeidsplass

199

§Arbeidsmiljøloven

Lovens formål er:• Å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende

og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.

• Å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet.• Å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den

enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon:• Å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhe-

tene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet.

• Å bidra til et inkluderende arbeidsliv.

Selv om de fleste ser på sitt arbeidsmiljø som godt, er det mange som likevel ikke opplever det slik. Arbeidsmiljøproblemer som kan føre til sykdom eller skade kan være av både fysisk og psykososial art. Eksempler på dette kan være støy, håndtering av kjemikalier, tunge løft, ledninger som ligger og flyter på gulvet, arbeid ved endataskjerm hele dagen, høyt tempo, diskriminering, vold, rasisme og sjefer eller kolleger som mobber.

Alle arbeidsgivere har, enten de har en eller hundre tilsatte, både en lovfestet og moralsk plikt til å verne om sine ansatte. De skal kartlegge arbeidsmiljøproblemer på arbeidsplassen, vurdere risiko-faktorer, og på bakgrunn av dette foreta nødvendige forebyggende tiltak. Husk at arbeidsgiveren din er ikke alene om ansvaret for sikkerheten. Ifølge arbeidsmiljøloven skal du ta vare på deg selv og andre, og du skal samarbeide med arbeidsgiveren din om å få et godt arbeidsmiljø.

Vi skal i dette kapittelet se nærmere på noen av de risikofaktorene du skal være på vakt mot i ditt framtidige arbeidsmiljø i tannhel-setjenesten, og hva arbeidsgiveren plikter å gjøre med dem samt dine rettigheter og plikter når det gjelder å ta vare på arbeidsmiljø og helse.

§• Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljølo-

ven). • Forskrift om systematisk HMS-arbeid (Internkontrollforskriften). • Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskrif-

ten) • Forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplas-

sen (kjemikalieforskriften)• Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakteri-

er, virus, sopp) på arbeidsplassen (forskrift om biologiske faktorer)

Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsar-beid (internkontroll)

Alle tannklinikker har plikt å gjennomføre et systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid (internkontroll). Internkontroll er et do-kumentasjonssystem som skal sikre at all virksomhet på arbeids-plassen utføres etter gjeldende lover og krav.

De mest sentrale lovene som inngår er:• lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr• produktkontrolloven• arbeidsmiljøloven• forurensningsloven • strålevernloven• brann- og eksplosjonsvernloven

Internkontroll: Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planleg-ges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.

Hensikten med internkontroll er at bedriftene aktivt skal vektlegge arbeidsmiljø og sikkerhet, forebygge helseskade og verne det ytre miljø mot forurensning ved aktivt drive forbedringsarbeid (videre-utvikle interne systemer som har betydning for helse, miljø og sik-kerhet). Dette systemet innebærer at din arbeidsplass arbeider sys-tematisk for å unngå eller redusere negativ helsepåvirkning, både av det ytre miljø ved forurensning fra klinikken og internt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Tanken bak dette arbeidet er at det er bedre å forebygge skader enn å reparere i etterkant.

Et internkontrollsystem skal inneholde veiledninger for alt ar-beid som utføres på arbeidsplassen som beskriver framgangsmåter

Trygg arbeidsplass

200

Trygg arbeidsplass

201

og rutiner. Systemet skal vise hvem som er ansvarlig, hvordan ar-beidsoppgavene er planlagt og gjennomføres, både i forhold til hva som skal gjøres, hvem som utfører arbeidet, når, hvor og hvordan det skal gjøres samt hvilke materialer og utstyr som benyttes.

Lover og regler for de arbeidsoppgaver som utføres skal inngå i dette dokumentasjonssystemet. Videre skal internkontroll-systemet vise hvordan arbeidet på klinikken evalueres eller kon-trolleres og hvordan feil, mangler og avvik følges opp.

Selv om det er de som er ansvarlige for bedriften, bedriftens ledel-se, som skal sørge for bedriftens helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, skal internkontroll utføres i samarbeid med arbeidstakere. Du og dine kollegaer har gjerne både kunnskap og erfaring i forhold til arbeidsoppgavene som inngår i virksomheten, og derfor skal dere også bidra til at systemer innføres og gjennomføres.

Som arbeidstaker må du overholde alle sikkerhetsregler og følge instruksjoner og opplæring når det gjelder betjening av utstyr og maskiner, sikkerhetsanordninger og bruk av personlig verneutstyr, som f.eks. hansker eller munnbind. Videre må du melde fra om alle helse- og sikkerhetsmessige risikofaktorer til din overordnede. Du er i din fulle rett til å sette spørsmålstegn ved forhold som du finner usikre, men du synes kanskje ikke det er så lett. Det er bedreå snakke med noen hvis du har et problem med arbeidsmiljøet, for eksempel nærmeste sjef, verneombud, fagforening eller lære-ren/veilederen din om du er under utdanning. Om nødvendig kan du kontakte Arbeidstilsynet.

Psykososiale miljøfaktorer

Psykososiale forhold i forhold til arbeidsmiljøet er de subjektive opplevelsene og adferd en arbeidstaker har i det daglige på jobb og i samspill med kollegaer, pasienter og andre samarbeidspartnere. De kan være vanskelig å håndtere, men de elementene som spiller inn på psykososiale arbeidsmiljø er blant de viktigste faktorene for de ansattes totale livskvalitet.

Forhold som kan påvirke det psykososiale arbeidsmiljøet:• Stress og utilstrekkelig opplevelse av å mestre arbeidsoppgaver/

krav. • Konflikter og konkurranse mellom arbeidstakere.• Usikre framtidsutsikter i jobben.• Rasisme, utfrysing, diskriminering, mobbing.

Verktøy som kan benyttes for å kartlegge det psykososiale arbeids-miljø kan enten være anonymiserte spørreskjema, samtaler med enkeltpersoner eller ved hjelp fra profesjonelle firmaer som er spe-sialisert på å avdekke forhold i arbeidsmiljøet og som kan bidra til å sette fokus på forbedringsområder. I et arbeidsmiljø skal det tas hensyn til den enkeltes arbeidsevne, kompetanse, alder og andre forutsetninger. Hver og en arbeidstaker skal få mulighet til faglig og personlig utvikling, medbestemmelse, og faglig ansvar. Det skal legges til rette for samarbeid og varierte arbeidsoppgaver. Videre er det sentralt at det blir gitt nødvendig opplæring slik at den enkelte er i stand til å utføre pålagte arbeidsoppgaver. Husk på at du er selv ansvarlig ved en ansettelse å si i fra om oppgaver du ikke er i stand til å utføre slik at nødvendig opplæring eller tilrettelegging kan iverksettes.

Et tegn på at det psykososiale arbeidsmiljø ikke er så godt, er høyt sykefravær. Trives man ikke med arbeidsplassen, kollegar el-ler arbeidsoppgavene vil man heller ikke glede seg til å gå på jobb. Tegn på mistrivsel og alvorlige psykiske belastninger på jobb kan gi seg utslag på den fysiske, psykiske og sosiale helsen. Fysiske tegn kan være: se bildet

Trygg arbeidsplass

202

Trygg arbeidsplass

203

Klassifisering og merking av kjemikalierKjemikalier som benyttes utgjør en risiko ved håndtering. Den ri-sikoen skal være kjent for arbeidstaker. Arbeidsgiver har plikt til å kartlegge slik risiko for hvert av produktene som arbeidsplassen bruker, og for å klare det er det nødvendig at produsenter eller im-portører av produktene gir informasjon om slik risiko.

§Forskrift om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier (merke-forskriften).

Kjemikalier er gjerne merket med oransje faresymbol og advarende setninger og sortert i fareklasser.

Fareklasser rangeres etter hvilken effekt produktet har:• eksplosiv • oksiderende, • ekstremt brannfarlig• meget brannfarlig• brannfarlig• meget giftig • giftig • helseskadelig• etsende • irriterende• allergiframkallende • kreftframkallende • arvestoffskadelig• reproduksjonsskadelig • miljøskadelig

Ikke alle fareklassene har egne faresymbol. Noen produkter, for eksempel tannpleieprodukter, er unntatt krav om merking, men le-verandører må likevel informere om innhold og egenskaper til pro-duktet. Arbeidsgiver har likevel en plikt til å merke alle kjemikalier med navn, faresymbol og advarselssetninger hvis de er helsefarlige. Merkingen av kjemikalier skal være på norsk.

Sammen med faresymbolene på merkeetiketten fins det noe vi kal-ler risikosetninger og sikkerhetssetninger.

• Risikosetninger (R-setninger) beskriver hvilke farer produk-tet kan føre til dersom man blir eksponert for stoffet (for ek-sempel kontakt eller innånding) eller om det er fare for mil-jøskader eller brann/eksplosjon.

• Sikkerhetssetninger (S – setninger) beskriver hvordan den som bruker stoffet kan hindre eller redusere eksponering for produktet og dermed begrense risikoen for mulig skade ved bruk.

Risikosetningen forteller noe om risiko ved kjemikaliet, mens sik-kerhetssetningen forteller noe om forebyggende tiltak

Disse har fellesbetegnelsen advarselssetninger. Hver advarsels-setning har et eget nummer, og det kan finnes kombinasjoner avslike setninger på etiketten.

Eksempler på risikosetninger: R-20 Farlig ved innåndingR-35 Sterkt etsendeR-42 Kan gi allergi ved innånding.R-43 Kan gi allergi ved hudkontakt.

Kombinasjonssetning R-20/21 Farlig ved innånding og hudkon-takt.

Eksempler på sikkerhetssetninger: S22 Unngå innånding av støv.S24 Unngå hudkontakt.S25 Unngå kontakt med øynene.S39 Bruk vernebriller/ansiktsskjerm.

Kombinasjonssetning S24/25 Unngå kontakt med huden og øy-nene.På en fareetikett finner du navn, adresse og telefonnummer til mar-kedsansvarlig. Det er begrenset hva som kan opplyses via merking på selve produktet og derfor må resten av opplysningene stå i et sikkerhetsdatablad.

Irriterende

Megetbrannfarlig

Ekstremtbrannfarlig

Oksiderende Eksplosiv Miljøskadelig

Etsende Helseskadelig

Faresymboler

Giftig Meget giftig

Trygg arbeidsplass

204

Trygg arbeidsplass

205

Fysiske miljøfaktorer

Arbeidsplassen og arbeidslokalene skal være tilrettelagt og utformet i forhold til arbeidet som skal utføres, den enkelte arbeidstaker og i forhold til spesielle risikoforhold. Fysiske forhold i forhold til ar-beidsmiljø regner vi gjerne som de synlig og målbare faktorene.

Inneklima Temperatur Å arbeide når det enten er for varmt eller for kaldt er ubehagelig. Temperaturen på arbeidsplassen bør være en plass mellom 19 og 22 grader for å kunne arbeide effektivt og unngå helseskader.

Dersom temperaturen avviker og det er enten svært varmt eller for kaldt på klinikken, må man finne løsninger som for eksempelutvendig solavskjerming, kjøleanlegg, ventilasjon eller øke tempe-raturen med varmeovner og isolere mot trekk. Midlertidige løsnin-ger kan være å ta i bruk vifter på varme dager.

Er det litt kjølig på klinikken bør du tenke på at selv om du ikke fryser siden du er i bevegelse, kan pasienter som ligger stille under behandlingen oppleve temperaturen som ubehagelig kald. Pasien-ter som er nervøse har en tendens til å fryse litt ekstra. Tilby gjerne et teppe ved lange behandlinger slik at de holder seg varme.

LuftkvalitetLuftkvalitet påvirkes av flere forhold. Dette kan være de materialersom er benyttet ved bygging alv lokalene, daglig renhold og vedlike-hold, kjemikalier og materialer som benyttes, forurensninger både inne og utenfra og av mennesker som oppholder seg i lokalene. Fukt, støv fra ulike materialer og mugg kan gi astma og allergier.

Luftkvaliteten kan bedres ved å fjerne kilder/forurensninger så langt det lar seg gjøre. Lokk på avfallsbøtter, bytte ut rengjøringsmidler som ikke egner seg, tilstrekkelig ventilasjon og bruk av punktavsug kan avhjelpe luftkvaliteten.

Punktavsug bør benyttes i flere sammenhenger i arbeidet på entannklinikk. Dette ved:

• bruk av lystgass under behandling for å hindre innånding av narkosegasser

• bruk av foliesveisere da de avgir røyk og lukt• smøring av hånd og vinkelstykker med sprayflaske da det

avgir olje og forurensninger ut i rommet• gipsarbeid (støv)• amalgamsanering (fjerning av amalgamfyllinger som inne-

holder kvikksølv)• bruk av kjemiske bad som fordamper (disse bør også dekkes

til med lokk)

Sørg gjerne for nødvendig utlufting av behandlingsrom mellom hver pasient. Kjemiske midler i sprayform anbefales ikke, pga av faren for å inha-lering av de finfordelte partiklene i lufta (aerosoler).

Støy og klangStøy og ugunstig klang i rom på arbeidsplassen kan føre til belastinger for hørselen. Dessuten kan enkelte arbeidsoppgaver være vanskelig å utføre i et støyende lokale, for eksempel å prate i telefonen ved siden av en kopimaskin eller andre støykilder.

Er det mistanke om for høyt støynivå kan dette måles. Selv om støynivået ikke overskri-der anbefalte verdier kan man forsøke å be-grense eksponering av unødvendig støy. Øre-propper eller hørselvern er enkle tiltak som kan hindre skade på hørselen.

Lys og belysningGod belysning inne, innslipp av dagslys og utsyn fra vindu har betydning for sikkerhet, helse og trivsel. Lyssetting må tilpasses de ar-beidsoppgavene som skal utføres og ikke blen-de, gi uheldige skyggevirkninger eller viske ut kontraster. Under behandling kan du bidra til at arbeidsfeltet (munnen) er tilstrekkelig opp-

Trygg arbeidsplass

206

Trygg arbeidsplass

207

lyst av operasjonslampen. Det kan være nødvendig å justere dette dersom pasienten får endret hodestilling under en behandling.

Vær oppmerksom på at sterkt lys kan utløse epileptiske anfall for eksempel ved at lampen på unit blender en pasient med epi-lepsi. Vend lampen bort fra ansiktet på pasienten før du slår på det sterke lyset.

Benyttes herdelamper, blekelamper eller andre lyskilder som kan være skadelige (ultrafiolett lys og blått lys) skal beskyttelsesut-styr benyttes, for eksempel fargede briller, skjold eller skjermer.

Stråling Energi fra ioniserende stråling (stråling fra radioaktivt stoff, rønt-genstråling og partikkelstråling) kan gi celleforandringer i levende vev.

I ditt framtidige yrke er røntgenopptak en sentral arbeidsopp-gave og derfor er det nødvendig at du kjenner til hvordan du må forholde deg til den type stråling. Alle som benytter røntgenutstyr skal ha opplæring og vær enkelt har ansvar for at utstyret brukes forsvarlig. En ansvarlig på klinikken skal sørge for at røntgenap-parat er i forskriftsmessig stand og at strålesikkerhet for pasienter og ansatte ivaretas.

All strålebruk skal være berettiget, det vil si ha nytteverdi. Der-for skal ikke røngenbilder tas rutinemessig før det er gjort en faglig vurdering av tannlege/tannpleier hvor vidt røntgen er hensiktsmes-sig. Målet er å utsette pasienter for så liten ståling som mulig. God

teknikk vil kunne hindre bildefeil og behov for å ta nye bilder. Videre må man benytte beskyttelsesutstyr på pasientene, slik som blykrage, og selv beskytte seg mot ståling under røntgenopptak ved enten å forlate rommet eller stå bak egnet skjerm. Unngå å stå rett bak karmen på døren til røntgenrommet. Røntgenrøret skal peke ned og røntgenapparatet være slått av når det ikke er i bruk. Ved mistanke om feil ved røntgenapparat skal apparatet slås av. Statens strålevern kontaktes dersom det oppstår ulykke, uhell og unormal hendelse i forbindelse med røntgen.

Andre strålekilder på arbeidsplassen kan være fra dataskjerm, mo-biltelefon og laserutstyr. Strålingen fra dataskjermen skal reduseres til et ubetydelig nivå.

§• Lov om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven).• Forskrift om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften).

Andre krav til utforming og innretning av arbeidsplassenLokalene skal være tilrettelagt og innredet for de arbeidsoppgavene som utføres og de som skal arbeide der. Arbeidsplassen skal være universelt utformet, noe som betyr at både adkomstvei til klinikken og innredningen tilpasset alle, både deg, kollegaer av begge kjønn og pasienter.

Trygg arbeidsplass

208

Trygg arbeidsplass

209

For deg som arbeider der skal det ikke være noen risiko for at du snubler i løse gjenstander på gulvet, glir på et glatt underlag, slår deg på gjenstander som henger lavt, faller ned og lignende. Vi-dere skal du ha tilfredsstillende sanitæranlegg og velferdsrom (pau-serom) og arbeidsplassen skal holdes ren og ryddig.

Også ergonomiske forhold skal tilrettelegges slik at uheldige fy-siske belastninger unngås (se eget kap i boken Yrkesutøvelse).

Avfall og kjemikalierUlike deler i avfall kan skade helsen, enten på grunn av uheldige kje-miske egenskaper eller på grunn av spredning av bakterier og virus som kan gjøre oss syke. Du har et ansvar i ditt arbeid å beskytte deg selv og hindre at andre tar skade av avfall som klinikken produserer.

Avfall sorteres i to hovedgrupper:• Vanlig/ufarlig avfall Vanlig/ufarlig avfall som glass/metall, mat- og organisk av-

fall, plast, papp/kartong, papir, og restavfall. Restavfall er den fraksjonen av avfallet som ikke blir gjenvunnet, men går til sluttbehandling i form av deponering eller forbrenning.

• Farlig avfall Farlig avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen

med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre forurensing eller fare for skade på mennesker og dyr. Dette omfatter avfallsgruppene:o Biologisk avfallo EE avfallo Eksplosive og ekstremt brannfarlig stoffo Kjemkalier o Radiaktivt avfallo Risikoavfallo Smittefarlig avfall o Skarpe/spisse gjenstander

• Biologisk avfall: Ikke smittefarlig avfall som for eksempel blod og vevsprøver.

Blod kan gå i kloakk/avløp, men husk i så fall å etterskylle med mye vann. Biologisk avfall skal kastes i gule avfallsdun-ker

• EE-avfall: Elektrisk- og elektronisk avfall som inneholder farlige deler

og stoffer (lysrør, sparepærer, dataskjermer). Lysstoffrør og sparepærer inneholder kvikksølvdamp og derfor må dette

destrueres forsvarlig for ikke å skade miljøet. Det finnes egenreturordning for EE – avfall enten ved avfallsmottak eller for-handler av produktene.

• Eksplosivt avfall og ekstremt brannfarlig stoffer: Avfall / rester som kan være svært varmeutviklende, forbren-

ner hurtig eller eksploderer. Det er liten sannsynlighet for at du kommer bort i slike stoffer på tannklinikken.

• Kjemikalier: Avfall/rester av kjemiske stoffer som kan medføre foruren-

sing eller fare for skade på mennesker og dyr.o Kjemikalier: Dette gjelder alt kjemikalieavfall som for ek-

sempel etsende syrer og baser, desinfeksjonsvæsker, løse-midler og kvikksølvholdig avfall.

o Oljeprodukter: Alle typer olje.o Fotokjemikalier: Fotokjemikalier som for eksempel fram-

kallingsvæske, fikseringsvæske.o Maling: Lim og trykkfarger. Alt av maling og lakkrester,

inklusive spraybokser.

• Radioaktivt avfall: Kasserte gjenstander, løsninger eller stoffer som består av el-

ler er forurenset med radioaktivt stoff.

• Risikoavfall: Avfall av typen engangsutstyr som er forurenset med kjemi-

kalier eller materialer.

• Smitteavfall: Avfall som er forurenset av organisk materiale som vev/vevs-

biter og vevsvæsker som kan framkalle infeksjon, allergi, eller forgiftning. Dette gjelder avfall som kan ha vært i kontakt med biologisk materiale fra pasient med kjent smitte og in-feksjon (brukte hansker, tørkepapir, blod – eller pussinfisertmateriale og lignende). Gjennomtrukket blodig avfall som det kan dryppe av (for eksempel tilsølte tupfere) og behol-dere med blodig eller smittefarlig innhold inngår som smit-teavfall.

• Skarpe/spisse gjenstander: Vær spesielt oppmerksom på skarpe og spisse gjenstander,

sprøytespisser, kanyler, engangssprøyter, kniver/ skalpeller, ampuller, og lignende som du kan stikke eller skjære deg på. Til slik avfall finnes små plastbokser, ofte gul på farge.

Trygg arbeidsplass

210

Trygg arbeidsplass

211

Å kvitte seg med avfallAlt kjemisk avfall skal så langt som mulig leveres i originalembal-lasjen. Alternativt må klinikken benytte beholdere som passer til formålet og som tilfredsstiller krav til oppbevaring av slikt stoff. Unngå at de blandes med andre ulike stoffer. Brukt løsemiddel og fotokjemikalier kan samles i vanlige plastdunker. Tynne løsnin-ger av kjemisk avfall kan slippes ut gjennom kloakk/avløp (husk å skylle godt med vann i minst 5 minutter i etterkant), men i så fall må visse grenseverdier følges. Det er ikke er tillatt å fortynne avfallet for å nå disse grenseverdiene. Bruk sikkerhetsdatabladet (se senere i kapittelet) for de enkelte stoffene for å få greie på hvordan det enkelte stoffe skal håndteres i avfallsprosessen. Det er ikke tillat å helle ukjent avfall i vasken eller i vanlig avfall.

Amalgamholdig avfall og slam samles opp i beholdere på klinik-ken og leveres til godkjent mottaker av spesialavfall da de innehol-der kvikksølv.

Biologisk avfall, forurenset engangsutstyr, smittefarlig avfall og skarpe og spisse gjenstander skal pakkes i gule bokser, forsterkede po-ser eller pappesker med tilhørende tykk plastsekk før de sendes til godkjent avfallsmottak. Skarpe gjenstander skal emballeres godt før de legges i plastsekken.

Legemidler regnes som vanlig avfall, men på grunn av faren for at dette kommer på avveie og blir brukt av andre, bør man påse at dette blir destruert forsvarlig. En god løsning er å levere legemidlene til-bake til apoteket som har rutiner påhåndtering av legemiddelavfall.

Å kvitte seg med avfall koster. Farlig avfall koster mer enn van-lig avfall i kilospris. Derfor vil du kunne bidra til økonomisk be-sparelse for din arbeidsgiver med gode rutiner for avfallssortering. Unngå å kaste restavfall sammen med farlig avfall. Fall likevel ikke for fristelsen til å kaste farlig avfall i restavfallet. Du kan gjøre mye for miljøet med gode holdninger til avfallsortering.

DeklarasjonsskjemaAlt farlig avfall som klinikken produserer skal leveres til et godkjent mottak av spesialavfall. Når din klinikk skal levere fra seg farlig avfall skal avfallet spesifiseres på et deklarasjonsskjema. Et dekla-rasjonsskjema skal inneholde opplysninger om hvem som sender avfallet, hvilket avfall som skal sendes, hvordan avfallet kan trans-porteres og hvem som tar imot avfallet. Slik informasjon er svært viktig for de som skal håndtere avfallet videre.

Sikkerhetsdatablad

Et sikkerhetsdatablad er et følgeskriv som inneholder informasjon om farlige egenskaper ved stoffer eller kjemikalier. Databladene gir blant annet informasjon om hvilke stoffer det dreier seg om, hvilke farer som er forbundet med dem og hvilke vernetiltak som bør set-tes i verk. Skjer det en ulykke på arbeidsplassen med kjemikalier skal sikkerhetsdatabladet sendes med til sykehus eller lege.

Alle klinikker skal ha oppdaterte sikkerhetsdatablad som pa-pirkopier på alle stoffer og kjemikalier som håndteres på klinikken som har helsefarlige, brannfarlige, eksplosive eller miljøskadelige egenskaper. Disse samles i et stoffkartotek og plasseres lett tilgjen-gelig for de som bruker disse stoffene. Databladene skal også være på norsk og være kortfattet og lett forståelig. Alle ansatte på kli-nikken bør jevnlig hente frem datablader til hvert av de stoffene som benyttes og å gjøre seg kjent med disse. Oppdager du at et faktablad ikke er oppdatert, melder du dette til en ansvarlig på ar-beidsplassen slik at nyere utgaver kan skaffes tilveie. Vi trenger ikke sikkerhetsdatablader på stoffer eller produkter som omfattes av lov om legemidler, som medisiner, anestesi og lignende.

§Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH)Forskrift om oppbygging og bruk av stoffkartotek for helsefarlige stof-fer i virksomheter (Stoffkartotekforskriften).

Forholdsregler ved bruk av beskyttelsesut-styr, stoffer og materialer

Når du arbeider ved en tannklinikk vil du omgi deg med ulike ma-terialer. Når man kjøper inn utstyr til klinikken og de ansatte, må man foreta noen valg. Disse valgene kan tas ut fra pris, funksjonali-tet, bruksområdet og ikke minst helsemessige hensyn. Det er svært mange stoffer og materialer som kan være allergiframkallende og skadelige på annen måte.

Siden det kommer stadig nye materialer på markedet som markeds-føres i forhold til ulike egenskaper de har, anbefales at du til en hver tid er oppdatert og setter deg inn i mulige farer ved bruk av disse.

Noen stoffer og materialer som benyttes på tannklinikker:(Enkelte av disse vil du ikke komme bort i fordi de allerede er er-stattet.)

Stoffkartoteketer en samling sik-kerhetsdatablader men informasjon om farlige kjemi-kalier og andre helseskadelige stoffer som brukespå arbeidsplassen.

Trygg arbeidsplass

212

Trygg arbeidsplass

213

HanskerForskjellige beskyttelseshansker er laget av ulike typer materialer.

• Lateks- eller naturgummihansker, gir god komfort, har høy styrke og er elastisk. Disse gir god beskyttelse ved kontakt med blod. Lateksallergi kan føre til alvorlige allergiske re-aksjoner som anafylaktisk sjokk. Symptomer på lateksallergi kan være eksem med rød, sår og kløende hud. Væskefylte blemmer, sprukken hud og luftveisproblemer kan også ses ved denne form for allergi. Vær oppmerksom på at du ikke under noen omstendigheter benytter latekshansker dersom du selv eller pasienten har lateksallergi.

Enkelte typer latekshansker inneholder pudder, men disse må unngås å bruke på klinikken. Pudder er ikke særlig al-lergiframkallende i seg selv, men kan binde seg til allergener (allergiframkallende stoffer) fra lateks og virvles ut i luften. Dette rammer øyne og luftveier hos allergikere og kan fram-kalle allergi til de som ikke allerede er allergiske. Pudder i hansker kan også tørke ut huden, forurense operasjonsfelt og øke faren for infeksjoner. Bruk ikke oljebaserte kremer i forbindelse med latekshansker da dette fører til frigivelse av allergener.

• Vinylhansker gir ikke så god så komfort, samt at elastisitet og barriereegenskapene er lav, selv om egenskapene til disse hanskene er blitt bedre i det siste. Disse hanskene anbefa-les ved kortvarige arbeidsoppgaver og til arbeidsoperasjoner hvor det ikke stilles like store krav til fingerferdighet. Vinyl-hansker er ikke allergiframkallende, men kan være tilsatt stoffer (phthalater) som gir bedre egenskaper, men som kan gi hormonforstyrrelser om de tas opp i kroppen. Vinylhan-sker er de rimeligste hanskene på markedet.

• Nitrilhansker er sterke, gir god komfort og har gode barri-ereegenskaper for mange kjemiske stoffer, bl.a. for kompositt materialer/ akrylater som brukes i tannfyllinger. Denne typen hanske er dyrere i innkjøp enn lateks og vinyl. Nitrilhansker kan inneholde noen kjemikalier som gir en potensiell mulig-het for allergisk reaksjon.

• Andre materialer i hansker finnes på markedet, både av syn-tetisk gummi og polyurethan.

Fyllingsmaterialer• Plastmaterialer Det benyttes svært mye plastmaterialer ved tannbehandling.

Disse materialene utgjør en fare for allergi, noe som kan være så alvorlig at enkelte kan bli arbeidsufør. Plastkomponenter som benyttes er blant annet kjemisk og lysherdende kom-positter, lysherdende glassionomerer, plastbaserte sementer til bonding av innlegg og påliming av kjeveortopedisk ap-paratur. Når man bruker disse materialene er det viktig å hindre søl. Hansker beskytter ikke spesielt godt mot uherdet plastmaterialer og derfor må du fjerne hansker du har på deg dersom du søler på disse og vaske hendene godt med såpe og vann. Herdelampe kan benyttes ved søl på klær før du skifter de kontaminerte klærne. For å hindre sprut på øynene anbe-

Trygg arbeidsplass

214

Trygg arbeidsplass

215

fales beskyttelsesbriller. Vær spesielt oppmerksom på sprut av materialet når dette skal fordeles utover på tanna med luft fra treveissprøyten etter applisering.

Når man benytter plastmaterialer som material i tannbe-handling brukes syre eller syregel. Dette er et etsende mate-riale som kan gi skade. Bruk også her beskyttelsesutstyr slik som hansker og briller.

• Amalgam Tidligere var amalgam det mest brukte fyllingsmaterialet ved

tannbehandling. I dag er det stort sett i forbindelse med fjer-ning av amalgamfyllinger vi blir eksponert for dette materia-let. Amalgam består av en blanding metallpulver og kvikk-sølv som, når de bandes sammen, blir herdet. Kvikksølv er bestanddelen som er både helseskadelig og miljøskadelig i flytende form. Kviksølv kan tas opp gjennom huden ellerdampen kan pustes inn og dermed opptas i kroppen og la-gres der. Store mengder kvikksølv i kroppen kan være en kilde til en rekke sykdommer. Symptomer på kviksølvforgift-ning kan blant annet være skjelving, søvnløshet, irritabilitet og hukommelsesproblemer.

For å hindre utslipp av amalgam og kvikksølv i miljøet be-nyttes amalgamutskillere på uniten. Dette renser spillvannet som vi fjerner fra pasientens munn med sug. Dermed fanges biter og oppboret slam fra fyllinger, i det de fjernes, med bor opp i en beholder som kan leveres til godkjent mottak av spesialavfall.

AvtrykksmaterialerVed bruk av alginat kan støv fra disse være problem. Dersom du rister alginaten før bruk, bør du la den stå i ro et par minutter før lokket fjernes. Unngå innånding av luft rett over åpningen til algi-natbeholderen. Bruk hansker i kontakt med silikonmaterialer, både ved blanding av materialet og ved avtrykkstaking da disse materia-lene kan føre til hudirritasjoner.

Adhesiver benyttes som lim i avtrykks skjeer for at avtrykks-materialet ikke skal løsne fra skjeen. Bruk hansker i kontakt med adehesiver for å unngå hudkontakt og bruk punktavsug, gjerne i et kabinett for å unngå damp fra stoffet. Hyppig kontakt med stoffet kan føre til allergi med tørr eller sprukket hud.

Bivirkningsregisteret for odontologiske biomaterialerVed Det odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen, finnes Bivirk-ningsgruppen for odontologiske biomaterialer (BVG). Bivirkningsgrup-pens hovedoppgaver er å utrede henviste pasienter med mistanke om bivirkninger av dentale materialer, drive med informasjon og forskning om bivirkninger relatert til odontologiske biomaterialer og å registrere og overvåke innsendte bivirkningsrapporter til det nasjonale Bivirk-ningsregisteret for odontologiske biomaterialer.

DesinfeksjonsmidlerKjemisk desinfeksjon brukes når fuktig varme ikke kan anvendes. De ulike kjemiske desinfeksjonsmidler deles inn i grupper alt etter hvilket stoff de tilhører. Aktuelle grupper er:

• Alkoholer• Aldehyder • Fenolforbindelser• Klorforbindelser • Klorheksidin• Diverse oksidative midler

Se nærmere beskrivelse av disse i kapittel om smittevern.

På generelt grunnlag kan vi si at de fleste kjemiske desinfeksjons-midler er irriterende på hud og slimhinner og kan være allergifrem-kallende. Arbeid med kjemiske desinfeksjonsmidler skal foregå i rom eller på steder med god ventilasjon. Videre må det benyttes verneutstyr slik som hansker av god kvalitet og beskyttelsesbriller.

Etanol er et miljøvennlig organisk produkt som ikke gir allergi. Likevel anbefales det å bruke hansker ved bruk av alkoholholdige desinfeksjonsmidler uten glyserol da de tørker ut hendene. Noen kan oppleve ubehag av damp fra spriten. I så tilfelle bør man unngå å stå bøyd over arbeidsfeltet slik at dampen kommer rett opp i ansiktet.

Ved bruk av kjemiske desinfeksjonsmidler er det viktig å føl-ge henvisningene fra produsent om virkeområdet, tilberedning, virketid og holdbarhet for det aktuelle desinfeksjonsmidlet. Vær oppmerksom på at kreftfemkallende gasser kan utvikles dersom to kjemikalier blandes, som for eksempel Kloricid og sprit. Mengdene det er snakk om i daglig omgang på klinikken er små, men de skal likevel unngås å komme i kontakt med slike gasser. Sørg for at overflaten etter bruk av et kjemisk middel er tørr før du rengjørmed det neste.

Konsentrater av desinfeksjonsmidler skal håndteres som spesialav-fall. Bruksløsninger kan fortynnes og skylles ut i kloakken.

Uherdet plast-materiale må IKKE komme i kontakt

med hud!

Trygg arbeidsplass

216

Trygg arbeidsplass

217

RøntgenOgså i forbindelse med røntgenopptak produseres det miljøfarlig avfall. Dette gjelder ikke digitale røntgenopptak.

Deler av røntgenfilm skal håndteres som spesialavfall. Dette gjel-der kassert film og blyfolie. Ha gjerne en beholder tilgjengelig forå samle disse opp og send dette til godkjent mottak av spesialavfall når den er full.

Fremkallervæske og fikseringsvæske skal også håndteres somspesialavfall. Samle væskene i beholdere og send dette til godkjent mottak av spesialavfall når de er fulle.

Oppfølging av skader på arbeidsplassenDersom du eller dine kollegaer får en yrkesskade eller yrkessyk-dom skal dette meldes til arbeidsgiver. Dette gjelder også skole-elever under utdanning. Arbeidsgiver skal sende skademelding til Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Dersom arbeidsgiver ikke gjør dette, kan du selv melde fra om skaden til NAV. Dette kan gi deg rett til trygdeytelser eller erstatning på grunn av varig medi-sinsk mèn. Ved å melde om yrkesskade eller yrkessykdom kan ar-beidsgiver sette i verk forebyggende tiltak slik som å endre rutiner eller tilrettelegge for at lignende ikke skjer igjen.

Skjemaet som benyttes for melding om yrkesskade heter:NAV 13-07.05 Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som er påført under arbeid på norsk eller utenlandsk landterritorium. Oppfølging av stikkskader Ved inokulasjonsskader, skader hvor smittestoff overføres fra pasi-ent til personale ved penetrasjon av hud eller slimhinner (f.eks. ved stikk), skal en smittevurdering gjøres i forhold til hepatitt B, hepa-titt C og HIV. Dessverre skjer det slike uhell, men det er ikke alltid at slike skader varsles. Dersom det ikke blir gjort vil årsakene til at slike uhell skjer, slik som usikre rutiner, vanskelige arbeidsvilkår og usikkert utstyr, ikke bli endret på og faren for nye uhell vil være like stor. Dessuten vil ikke du som arbeidstaker bli undersøkt for mulig smitte og få profylaktisk (forebyggende) oppfølging.

Man anslår at smitterisikoen etter å bli utsatt for hepatitt B er 5-20 %, hepatitt C er 5% og risikoen for HIV-smitte er mindre enn 1%. Selv om smitterisikoen er svært liten, er de mulige konsekvensene alvorlige og slike uhell må tas på alvor

Stikkuhell eller annen skade med fare for blodsmitte, må meldes bedriftshelsetjenesten eller lege/sykehus for oppfølging etter at før-stehjelp er utført (se kapittel 7). Blodprøver skal tas innen 24 timer. Det er ønskelig å ta prøve av pasienten (smittekilden), men vi kan ikke pålegge pasienten å avgi blodprøve eller opplyse om dette.

Oppgaver 1 Gi eksempler på trivselsfremmende faktorer i et arbeidsmiljø. 2 Hva er internkontroll og hvilke plikter har arbeidsgiver og arbeidstaker i

forhold til slik kontroll? 3 Gi eksempler på tiltak som kan bedre luftkvaliteten ved arbeid på en

tannklinikk. 4 Hva kan du gjøre for å redusere bestråling av pasienter og hindre ståling

av deg selv under røntgenopptak? 5 Hvordan kan du, som tannhelsesekretær, ivareta sikker håndtering av

farlig avfall? 6 Hvilke faktorer kan påvirke det psykososiale arbeidsmiljø? 7 Hvilke konsekvenser kan et dårlig psykososialt arbeidsmiljø gi? 8 Finn risikosetning og sikkerhetssetning på et kjemikalie, for eksempel et

desinfeksjonsmiddel. 9 Hva er et sikkerhetsdatablad og hvor finner du dette på for eksempel

skolen eller en klinikk/arbeidsplass du kjenner? Finn frem et sikkerhets-datablad for et produkt dere har på skolen og presenter i korte trekk noen punkter for de andre i klassen.

10 Nevn fordeler og ulemper ved tre ulike materialer som benyttes i pro-duksjon av beskyttelseshansker.

11 Hva gjør du dersom du får uherdet bonding på hanskene under behand-ling av en pasient.

12 Hvordan kan en tannklinikk hindre utslipp av amalgam/kvikksølv i natu-ren?

13 Hva gjør du dersom du stikker deg på en kontaminert sprøytespiss? Begrunn.

14 Gå til internettsiden til NAV og finn skjemaet «Melding om yrkesskade eller yrkessykdom som er påført under arbeid på norsk eller utenlandsk landterritorium». Fyll ut skjemaet som om du har fått en stikkskade i en finger på høyre hånd.

Kapittel 7

Førstehjelp

Kompetansemål:

• Eleven skal kunne utføre førstehjelp knyttet til yrkesutøvelsen.

• Når du har lest dette kapitlet, skal du ha lært hvordan du utfører første-hjelp dersom det oppstår behov for akutt hjelp på din arbeidsplass. Det betyr at du skal vite hvordan du kan redde liv, og hvordan man håndterer skader, anafylaktisk sjokk og forgiftninger

Førstehjelp

220

Førstehjelp

221

Generelt om førstehjelp

Som tannhelsesekretær vil du kunne komme bort i situasjoner som krever utøvelse av førstehjelp, enten ved at pasienter eller kollegaer har sykdommer eller tilstander som kan være utslagsgivende eller at de får skade av materialer og utstyr vi benytter på klinikken. Videre kan du selv eller kollegaer får skader ved utførelse av dag-lig arbeid. Ulykker skjer gjerne når man minst venter det. Er man usikker på hvordan utføre førstehjelp kan man bli nærmest hand-lingslammet når man møter en plutselig akutt situasjon. Ved å ofte øve på situasjoner er de lettere og håndtere når de oppstår. Man handler da på «automatikk».

Det tar gjerne litt tid fra en skade eller akutt sykdom oppstår og til kvalifisert helsepersonell med nødvendig utstyr når frem tilpasienten. I denne perioden må de som er i nærheten gi behandling ut fra de kvalifikasjoner de har og med utstyr som er tilgjengelig.Dette kaller vi førstehjelp. Førstehjelp omfatter alt fra behandling av enkle skader som skrubbsår, til svært alvorlige tilstander med fare for liv. Jo bedre kvalifikasjoner du og dine kollegaer tilegnerdere og jo bedre førstehjelputstyr som er tilgjengelig på klinikken, jo bedre førstehjelp vil dere kunne utøve dersom en akutt situasjon oppstår på arbeidsplassen.

Det vi ønsker å oppnå med førstehjelp, ut over å redde liv, er å unngå varige mén, redusere tilhelings- eller rekonvalesenstiden og å lindre smerter.

Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral AMK Når akutt sykdom eller ulykke oppstår haster det å få hjelp. Akutt-medisinsk kommunikasjonssentral eller AMK svarer på det medi-sinske nødtelefonnummeret 113. AMK vurderer de henvendelsene de får og sender etter behov ambulanse til pasienten. Tiden det tar fra en melding blir mottatt hos AMK til ambulansen kommet frem, kalles responstid. I løpet av denne responstiden vil AMK veilede den som ringer 113 om hvordan de kan forholde seg på skadeste-det og hvordan de best kan utføre førstehjelp.

Livreddende førstehjelp

Livreddende førstehjelp er de tiltak som er nødvendig for å sikre livsviktige funksjoner hos pasienten. Det absolutt viktigste fakto-rene i så henseende er tilstrekkelig tilførsel av oksygen (åndedrett) og fri blodsirkulasjon til hele kroppen, særlig hjernen, uten blok-keringer. Alle celler i kroppen er avhengige av å få tilført næring og oksygen. Uten dette vil varige skader oppstå og i verste fall føre til vevsdød. Dette er særlig kritisk for hjerneceller. Skal vi kunne red-de liv må vi derfor sørge for at pasienten puster og at oksygenrikt blod sirkulerer rundt i hele kroppen, eventuelt gjennomføre kuns-tig åndedrett og sirkulasjon. Alle skader som hindrer åndedrett el-ler sirkulasjon er livstruende eller blir livstruende etter hvert.

• Møter du en livstruende skadet eller syk person som trenger akutt hjelp er det avgjørende at du forholder deg rolig og er handlekraftig. En slik situasjon kan være skremmende, men pasienten er avhengig av din hjelp. Du er sjelden alene på klinikken. Rop på hjelp og jobb sammen.

• Få et overblikk og vurder situasjonen som er oppstått. Sjekk hva som kan ha skjedd. Omgivelsene kan gi et hint om dette, for eksempel en veltet stige, medisiner, et halvspist eple eller skarpe gjenstander. Er det en pasient er det kanskje mulig å se i journalen om pasienten har sykdommer som kan være årsaken.

• Pass på at du selv eller andre ikke utsetter seg for skade ved å gå inn i en situasjon.

• Dersom skaden pasienten har fått kommer av for eksempel strømførende ledninger eller lignende, må du passe deg for selv ikke å få strøm i deg.

• I utgangspunktet bør man ikke flytte en pasient som er livs-truende skadet, men dersom det er fare for ytterligere skade der han befinner seg, må pasienten likevel trekkes i sikker-het, for eksempel ved fare for røykutvikling og brann.

• Vurder pasientens situasjon. Virker pasienten livløs kan du riste pasienten lett i skuldrene og rope «Er du våken?».

• Er han ved bevissthet kan du snakke med han. Ta på pasi-enten. På den måten kan du få informasjon om pasienten er kald, varm eller klam.

• Bevissthet, frie luftveier og at pasienten har åndedrett (pus-ter) er det første vi undersøker når vi finner en person som erskadet eller syk før vi eventuelt hjerte - lungeredning.

111112113

Førstehjelp

222

Førstehjelp

223

En huskeregel som benyttes, er BLÅ - BH.

BLÅ betyr: • Bevissthet • Luftveier • Åndedrett (pusting).BH betyr:• Blås (munn til munn)• Hjertemassasje

«B» = bevissthet Dersom en pasient er bevisstløs, betyr det at hjernen ikke er i stand til å reagere som normalt. Dette kan skyldes:

• Svak blodtilførsel til hjernen• Lavt oksygeninnhold i blodet• Forgiftninger• For lite glukose i blodet• For lav eller for høy kroppstemperatur

Hvis en pasient som virker livløs ikke reagerer på tiltale («Er du vå-ken?») eller smertestimuli slik som klyp eller lignende er pasienten bevisstløs. Rop da etter hjelp og sjekk så L for luftveier.

Er pasienten ved bevissthet overvåker du pasienten en stund mens du ser etter skader.

B for bevissthet:

Er pasienten bevisst?• Ja: Overvåk pasienten og se etter skader. Nei: Rop etter hjelp. Gå videre til L:

«L» = luftveierFor at pasienten skal kunne puste må luftveiene være åpne. Fjern først eventuelle fremmedlegemer fra munn og hals slik som opp-kast, løse proteser og lignende. Snu pasienten på ryggen og bøy ho-det bakover ved å benytte et par fingre til å løfte underkjeven oppog en hånd for å presse pannen bakover. Ved fare for nakkeskade skal hodet kun rettes opp i normalstilling.

L for luftveier:

Sørg for frie luftveier

«Å» = åndedrettFor å sjekke om pasienten puster normalt må du ta i bruk dine san-ser ved å se, lytte og kjenne etter tegn på åndedrett. Eksempler på hva du kan observere er om brystkassen beveger seg, om du hører pustelyder og om du kan kjenne luftstrøm mot kinnet ditt. Bruk noen få sekunder på dette opp. Bruker du eller pasienten briller vil de kunne vise avtegning av damp fra pasienten om han puster. Dersom pasienten puster overvåker du pasienten en stund og ser etter skade før du legger han i sideleie. Ring 113. Hvis pasienten ikke puster, ringer du 113 umiddelbart og starter hjerte-lungered-ning (BH) 30:2.

30:2 er forholdet mellom antall brystkompresjoner og antall inn-blåsninger ved hjerte – lungeredning. Hensikten med dette er å til-føre oksygen i lungene og å opprettholde blodsirkulasjon til pasien-ten. Dersom man ikke gjennomfører dette på en livløs person som ikke selv puster, vil dette mennesket dø etter noen få minutter.

BH: 30 – 230 brystkompresjoner2 innblåsninger

«BH» for blås munn til munn og hjertemassasjeBH utfører du slik:

Sitt på kne tett inntil pasienten og legg hendene oppå hver-andre midt på pasientens bryst ca. midt mellom brystvor-tene. Med strake armer presser du pasientens bryst bestemt og raskt ned med håndbakken. Ha overkroppen over armene og bruk din egen kroppsvekt til å presse pasientens bryst ned ca. 4 – 5 cm. Slipp så opp og gjenta. Dette utfører du med en takt på ca. 100 kompresjoner i minuttet.

Førstehjelp

224

Førstehjelp

225

Etter 30 kompresjoner gir du eller en medhjelper pasienten to innblåsninger munn til munn. Dette utføres ved å først sørge for åpne luftveier. Trekk haken fram med en hånd og bøy hodet bakover. Hold en hånd på pannen for å holde ho-det bakover og med samme hånd presser du sammen ne-seborene. Blås langsomt, men bestemt 2 ganger inn. Hver innblåsning skal vare i ca. 2 sekunder. Se at brystkassen løf-ter seg. Dersom det ikke skjer kan du forsøke å presse hodet enda mer bakover. Vær oppmerksom på at fremmedlegemer han hindre luftpassasje.

Fortsett med 30 brystkompresjoner og 2 innblåsninger til ambulanse kommer. Det finnes eksempler på personer somhar hatt hjertestans og kommet fra hendelsen uten mén ved at førstehjelpere ikke ga opp hjerte – lungeredning og holdt på i nærmere en time før profesjonelle fikk i gang hjertetigjen.

Ambulanse har hjertestarter (defibrillator) med seg som kanfå hjerte i gang etter hjertestopp. Dersom klinikken har elek-trisk hjertestarter, kan det benyttes dersom opplæring er gitt. Hjertet starter ikke ved kun å drive BH, men holder blodsir-kulasjonen i gang til hjelp kommer. Unngå derfor stans i BH, bytt på dersom dere er flere tilstedet og motiver hverandre tilå fortsette. Ofte får man ekstra krefter når det er snakk om å redde et annet menneskes liv.

Stort sett skyldes bevisstløshet hos voksne sirkulasjonsproblemer og ikke åndedrettproblemer. Hos barn derimot er mangel på oksy-gen hovedårsak, for eksempel ved drukning eller blokkerte luftvei-er. Derfor vil BH av barn først og fremst dreie seg om å gi oksygen. Vi starter derfor med å gi 5 innblåsninger på livløse barn før vi går i gang med 30:2.

Teknikken for BH på voksne og barn er til dels ulik. Et barns kropp og lunger er mindre og derfor må man regulere både mengde luft vi blåser inn ved innblåsninger og hvor hardt vi presser på brystet ved hjertekompresjon i forhold til barnets størrelse.

På store barn blåser vi en munnfull luft gjennom barnets munn til vi ser brystet hever seg. Hjertekompresjon utfører vi med kun en hånd og presser brystet ca. 2–3 cm ned. På små barn og spedbarn dekker vi både over nese og munn ved innblåsninger og blåser inn en liten munnfull luft til vi ser brystet hever seg. Ved hjertekompre-sjon på små barn benytter vi kun et par fingre på barnets bryst ogpresser ned ca. 1–2 cm.

BH på barn:

Start med 5 innblåsninger, deretter 30:2

Stabilt sideleiePasienter som er bevisstløs, men som puster selv legger vi i stabilt sideleie. Dette gjøres for å hindre at tungen ikke faller bakover i munnen og stenger for luftveien. For å få pasienten i sideleie setter du deg på kne på siden av pasienten og tar tak i den skulder og kne som er lengst fra deg. Dra pasienten mot deg til han ligger på siden med det kreet som du dro i bøyd godt over den andre foten. Pass på hodet og nakken i det du drar pasienten over i sideleie. Putt den øverste hånden under hodet og dra hodet litt bakover slik at pasi-enten får puste. Sjekk at pasienten ligger stabilt.

Førstehjelp

226

Førstehjelp

227

Aktuelle sykdommer

Enkelte sykdommer kan utløse tilstander som krever førstehjelp, både livreddende og lindrende. Vi skal her komme inn på noen av disse.

Hjerteinfarkt Hjerteinfarkt oppstår når årer som forsyner blod til hjertemuskelen hindres. Hjertet trenger energi og oksygen for å kunne arbeide. Dette får hjertet fra blodårer som ligger utenpå selve hjertemus-kelen som kalles koronararterier. Tilstoppes disse (blodpropp) vil oksygenmangelen som oppstår fører til skade eller nekrose i deler av hjertemuskulaturen.

Hjerteinfarkt gir brystsmerter, alt fra milde trykk til intense trykk eller skarp og stikkende smerte. Smertene kan stråle ut fra hjerte til skuldre, armer, nakke eller rygg. Andre symptomer som kvalme, svette, svimmelhet, hjertebank og tungpusthet kan også oppstå. Har pasienten flere av disse symptomene gir det økt sannsynelighetfor at det er hjerteinfarkt som er årsak. Kvinner har gjerne mer dif-fuse og atypiske symptomer.

Ventrikkelflimmer (hjertestans) kan oppstå ved hjerteinfarkt.Dette gir seg utslag ved at hjertet ikke pumper jevnt, men skjelver og ikke klarer å pumpe blod rundt i kroppen. Bruk av defibrillatorkan hjelpe hjertet til å slå normalt igjen.

Ved et hjerteinfarkt er det viktig å tilkalle hjelp så raskt som mulig. Overvåk pasienten til hjelp kommer og vær beredt til å utføre hjerte og lungeredning dersom det oppstår hjertestans. Har man surstoff på klinikken kan det hjelpe. Nitroglyserin kan gis til pasienten med symptomer på infarkt, spesielt dersom pasienten har hatt angina pectoris (se neste avsnitt) eller infarkt tidligere. Nitroglyserin, spray i munnen eller tablett under tungen, utvider kransarteriene og be-drer blodsirkulasjonen til hjertet. Pasienten får da også lavere blod-trykk, noe som letter hjertets arbeid.

Ambulansepersonell vil nok gi morfin som smertestillende og inoen tilfeller også medikamenter som løser opp blodproppen før pasienten fraktes til sykehus.

Angina pectoris Angina pectoris betyr «vondt i brystet» og kalles også hjertekram-pe. Til forskjell fra hjerteinfarkt som gir en total forsnevret koro-nararterier, er disse arteriene delvis forsnevret ved angina pectores. Det kommer rett og slett utilstrekkelig blod og dermed oksygen til hjertemuskulaturen, men likevel nok til at funksjonen oppretthol-des og vev ikke blir ødelagt.

Angina pectores gir smerter i brystet som oppleves som tryk-kende eller snørende. Smertene kan stråle ut til armer, hals, kjeve og rygg. Blodtrykket øker og pasienten kan bli tungpustet, svimmel og besvime. Kvinner har gjerne mer diffuse og atypiske symptomer. Symptomene gir seg dersom pasienten får hvile.

Pasienter med Angina pectoris benytter medisin som hindrer blodproppdannelse som for eksempel Albyl-E (acetylsalisylsyre). Nitroglyserin benyttes også, enten som spray eller tablett som leg-ges under tungen. Nitroglyserin fungerer godt som akuttiltak. Der-som symptomene ikke gir seg i løpet av ca. 5 min etter at pasienten har tatt nitroglyserin og fått hvile, skal du ringe etter hjelp (113).

Førstehjelp

228

Førstehjelp

229

HjerneslagEt hjerneslag kan oppstå som enten et hjerneinfarkt eller en hjer-neblødning. Ved hjerneinfarkt forsnevrer en blodåre seg i hjernen og hindrer blodtilførsel. Dette kan enten komme av en trombe (blodpropp), embolus (blodpropp som løsner og fraktes rund med blodstrømmen til den kiler seg fast når blodårene blir smalere) eller andre ting som får en blodåre i hjernen til å bli forsnevret. Hjerne-blødning oppstår ved at en blodåre i hjernen brister og gir blødning i et område i hjernen.

Symptomer på hjerneslag opptrer plutselig, oftest kun på den ene siden av kroppen med:

• nummenhet med nedsatt muskelfunksjon, reflekser og lam-melser i ansiktet, en arm eller en fot

• forvirring• talevansker (afasi)• synsforstyrrelser• svimmelhet, ustøhet, fall og bevisstløshet• koordinasjonvansker og problemer med ganglaget/balanse• kraftig hodepine

Hjerneslag er meget alvorlig og kan føre til enten død eller invalidi-tet. Behandlingsmulighetene er bedre for hjerneinfarkt enn med hjer-neblødning. Jo tidligere en pasient kommer til behandling, jo bedre prognose i forhold til å overleve og rehabilitering i etterkant. Har man surstoff på klinikken kan det hjelpe frem til ambulansen kommer.

DiabetesDiabetes er en sykdom hvor en person ikke selv er i stand til å pro-dusere hormonet insulin og/eller nedsatt insulinvirkning. Insulin produseres i bukspyttkjertelen og bidrar til at sukker blir tatt opp i kroppen fra blodbanen. Mennesker med diabetes har derfor høyt sukkernivå i blodet så fremst de ikke får riktig behandling.

Vi skiller mellom to typer diabetes:• Type1-diabetes oppdages gjerne tidlig i ung alder og

skyldes at de insulinproduserende cellene (betacellene) i bukspyttkjertelen er helt ødelagt. Ved denne formen for diabetes er pasienten avhengig av å få tilført insulin i form av injeksjoner.

• Type-2-diabetes skyldes enten nedsatt insulinproduksjon eller at insulinet som produseres i kroppen virker for dårlig. Denne formen for diabetes er regnet som arvelig og rammer oftest eldre mennesker, men stadig yngre får denne formen for diabetes, noe som antagelig skyldes livsstil.

For mye insulin eller annen diabetesmedisin i forhold til matinntak og aktivitet gir for lavt blodsukkernivå (hypoglykemi) og for lite insulin gir for høyt blodsukkernivå (hyperglykemi). Både hypogly-kemi og hyperglykemi er alvorlige tilstander og gir komplikasjoner dersom ikke riktig behandling gjennomføres.

En for høy dose slik at pasienten får hypoglykemi kalles føling eller insulinsjokk Symptomer på akutt hypoglykemi er:

• Sult • Økt puls, uro og en opplevelse av hjertebank• Kald, klam og blek hud• Overflatisk pust, skjelvinger, slapphet og lammelser• Forvirring, angst, uvanlig adferd og reagerer dårlig på tiltale• Kramper og bevisstløshet

For høyt blodsukker, hyperglykemi, kan oppstå dersom pasienten får for lite insulin i forhold til matinntak eller ikke er kjent med di-agnosen og derfor ikke er under behandling. Selv om blodsukkeret er høyt kommer ikke sukkeret til cellene og må derfor forbrenne fett for å få nok energi. Symptomer på hyperglykemi er:

• Hyperventilering • Utskillelse av aceton med utåndingsluften• Magesmerter, kvalme og oppkast• Dehydrering• Lavt blodtrykk• Slapphet, synsforstyrrelser• Bevisstløshet

Det kan være vanskelig i en akutt situasjon og oppdage om pasi-enten enten har hypoglykemi eller hyperglykemi. I begge tilfeller kan man, så fremst pasienten er ved bevissthet, gi sukker i form av søt drikke, sjokolade eller druesukker som lett tas opp i blodet. Ved lavt blodsukker vil dette hjelpe ganske umiddelbart. Ved høyt blodsukker vil dette ikke forverre situasjonen noe særlig. Sørg for å ringe 113 og overvåk BLÅ inntil hjelp kommer. Vær rede til å starte BH om nødvendig.

EpilepsiEpileptiske anfall skyldes plutselige unormale elektriske impulser i hjernen. Anfallene fortoner seg ulikt. Noen anfall er lette hvor pasi-enten er ved bevissthet helt eller delvis. Andre anfall er mer omfat-tende hvor pasienten mister bevissthet, faller om og får kramper. Anfallene kan vare i noen få sekunder opp til et par minutter. Anfall som varer i mer en et par minutter opptrer sjeldent.

Førstehjelp

230

Førstehjelp

231

Hvorfor noen får epilepsi er ukjent, men man antar det kan skyldes medfødte skader i hjernen, oksygenmangel under fødsel, infeksjoner i hjernen, hjerneslag og hjernesvulst. Ofte ser man in-gen slike årsaker til sykdommen. Noen utløsende årsaker til selve anfallene kan skyldes sterkt flimrende lys, lyder, alkohol og søvn-mangel. Stress og angst kan også lede til anfall.

Sterkt flimrende lys kan utløse et anfall hos epileptikere. Har dere enpasient med epilepsi til behandling, må du være ekstra varsom når du skru på operasjonslampen på uniten slik at pasienten ikke får lyset direkte i øynene. Vri lyset unna ansiktet på pasienten før du slår på lyset og før deretter lyset rolig mot munnpartiet.

Ved anfall:• Pasienten kan miste plutselig bevissthet • Pasienten kan bli helt stiv i kroppen • Pasienten kan få muskelsammentrekninger

Dersom en pasient får et anfall, må du passe på at han ikke skader seg, enten ved fall eller støtskader mot hodet. Fjern utstyr rundt pasienten. Er pasienten under behandling, må også utstyr slik som bor, sug med mer fjernes fra munnhulen. Stolen kan legges i liggen-de posisjon slik at pasienten ligger mer stødig, men pass da godt på at han ikke faller ut. La anfallet foregå uten innblanding bortsett fra å hindre at pasienten få skader underveis. I etterkant av anfallet sikrer du frie luftveier og stabilt sideleie. Vær deretter sammen med pasienten til han har kommet seg helt. Dersom anfallet er langvarig (5 min) eller det kommer flere anfall uten at pasienten er bevisstmå hjelp tilkalles.

SirkulasjonssviktSom nevnt tidligere er sirkulasjon svært viktig for kroppens funk-sjon. For at kroppens celler og organer skal fungere må blodet sirku-lere gjennom blodårene med et tilstrekkelig trykk. I tillegg må blo-det inneholde nok oksygen og glukose samt normal mengde salter. Sirkulasjonssvikt betyr at blodsirkulasjonen ikke klarer å tilføre ok-sygen til cellene og de ulike organene i kroppen. Svikter blodsirku-lasjonen i kroppen er det fare for at de organer som ikke får oksygen tar skade og svikter. Årsaker til sirkulasjonsvikt kan være flere:

• For lite væske pga for eksempel større indre og ytre blødnin-ger, diare/oppkast, ulike sykdommer, brannskader, voldsom svetting. For lite væske i kroppen reduserer blodmengden i kroppen..

• Hjertesvikt eller redusert pumpefunksjon pga for eksempel hjerteinfarkt eller hjerteflimmer

• Utvidelse av blodåreveggene pga for eksempel allergiske re-aksjoner, forgiftninger, smerter, sjokk. Når åreveggene utvi-der seg er det ikke nok blod til å fylle årene tilstrekkelig.

Ved sirkulasjonssvikt vil kroppen prøve å kompensere ved at hjertet arbeider hardere og føre mindre blod ut til hud, armer og bein. Hu-den vil da bli blek og kjennes klam og kald samt at puls og pust øker. Pasienten blir rastløs og kanskje irritabel og forvirret for tilslutt miste bevissthet dersom ikke sirkulasjon bedres eller behandling blir gitt.

Man kan tenke seg flere situasjoner på en tannklinikk hvor pasien-ter, ansatte eller andre får redusert blodsirkulasjon, enten uhell hvor blødninger oppstår, psykologisk stress som fører til besvimelser og sykdomstilstander som plutselig blir akutt. Førstehjelp i disse tilfel-lene går ut på å sørge for nok blod til de viktigste organene.

Førstehjelp

232

Førstehjelp

233

Blødninger

Case 5En dag på jobb hører du er rabalder og hyl på kontoret ved siden av der du arbeider. Du løper dit og observerer en av dine kollegaer lig-gende på gulvet med en dyp flenge i låret. En sessel ligger veltet vedsiden av. Det viser seg at din kollega benyttet stolen til å klatre opp for å hente noe høyt oppe i et skap og falt og da stolen begynte å trille. I fallet rev hun opp låret på en skarp kant. Det blør kraftig og din kollega er tydelig redd. • Hva gjør du i en slik situasjon?

Blødninger skyldes skade på enten en arterie, vene eller kapillæ-rer. De kan virke svært skremmende og selv om mengden blod er uskyldig, kan det oppleves som langt større mengder enn det egentlig er. Ved større blødninger er det viktig å unngå at pasi-enten mister mer blod, enten ved å forsøke å stoppe blødningen eller heve det området som blør. For å stoppe blødningen kan du trykke og holde et fast press på såret. Bruk gjerne kompress eller et tøystykke. En hard gjenstand som for eksempel en lighter eller en stein kan brukes for å skape et trykk under en bandasje. Dekk i så fall gasbind eller det tøysykket du har for hånden nærmest såret først, før du plasserer gjenstanden oppå. Deretter surrer bandasjen stramt rundt det skadde området.

Etter at det er lagt på en forbinding, kan man legge pasienten på ryggen med beina høyt. Da oppnår vi at blodet strømmer lettere til hjertet, hjernen, lungene og andre sentrale organer. Dette må ikke gjennomføres dersom det er fare for indre blødninger da det kan

føre til økt blødning. Ring 113 for hjelp. Før hjelpen kommer, må du sørge for at pasienten holdes varm. Dette fordi sirkulasjonsvikt fører til at pasienten fryser lettere og er man kald øker oksygenbe-hovet ytterligere. Bruk et teppe, klær eller annet som er tilgjengelig. Husk på at det er i utgangspunktet kaldt å bli liggende på et gulv eller ute på bakken. Selv om pasienten opplever å være tørst ved sirkulasjonsvikt, skal du ikke gi drikke da det ved eventuell opp-kast kan blokkere luftveiene.

Skade på Symptomer Førstehjelp

Kapillærer (for eksempel skrubbsår)

Små mengder friskt blod pipler frem.

Rens såret med for eksempel klorheksidin eller pyricept. Sett på plaster eller kom-press.

Vene (ved dype kutt) Blod er mørkere på farge og siver ut jevnt fra såret.

Rens små sår med for eksem-pel pyricept. Sett på plaster eller kompress. Større dype sår eller flenger som spri-ker, stripses sammen først (benytte plasterstrips) og der-etter oppsøkes lege for å sy såret sammen.

Pulsåre Friskt blod kommer støtvis fra såret.

Forsøk å stanse synlige blød-ninger ved å trykke på såret. Hev det skadde området.Løft beina oppRing 113Hold pasienten varm

Indre blødninger Blålig og noe hard hud ved skadeområdet. Hevelse.

Trykk mot skadeområdet og hev over hjertehøyde. Ring 113Hold pasienten varm

Førstehjelp

234

Førstehjelp

235

Stikkskader

Case 6Det er travelt i dag på jobb. Dere er blitt forsinket med behandlingen av en pasient og nå sitter flere og venter på tur. Du skynder deg medopprydningen for å få behandlingsrommet raskt klart. Plutselig kjen-ner du et stikk i fingeren i det du rydder bedøvelsessprøyten.• Hva gjør du?

Det er alltid en risiko for å bli smittet med mikroorganismer hvis man stikker seg på kanyler som er benyttet på pasienter og man kan bli svært engstelig for dette ved slike uhell. Dersom du eller andre uforvarende stikker deg på en kontaminert sprøytespiss el-ler annet instrument skal såret få blø uten at du presser på såret og provoserer frem blødning. Vask deretter godt med såpe og vann og desinfiser med spritløsning, for eksempel klorhexidinsprit 5mg/mleller 70 % desinfeksjonssprit.

Stikkskader: • La såret blø• Ikke press på såret • Vask godt med såpe og vann • Desinfiser med spritløsning (klorhexidinsprit 5mg/ml eller

70 % desinfeksjonssprit).

EtseskaderMange av de stoffer som vi benytter på tannklinikken, både i be-handling, renhold og laboratoriearbeid, er etsende. Etseskader kan gi brannskade hvis vi får det på huden vår. Får et etsende stoff virke lenge, trenger det lengre inn i huden og gir dypere skader. Ved slike skader skal man prøve å «vanne ut» det etsende stoffet og det beste er å spyle ved vann, først kaldt vann i opp til 5 minut-ter, deretter lunket vann.

Etseskader på øyet kan resultere i alvorlig skader på øyet og synstap. Slike skader krever derfor rask behandling. Får vi sprut eller fremmedlegeme i øyet skal vi straks skylle med store meng-der vann eller eventuelt benytte øyeskylleutstyr dersom det er lett tilgjengelig på klinikken. Hvis det er etsende stoff som er kom-met inn på øynene skylles det uavbrutt til lege overtar behandling. Bruk lunket vann og hold øyelokkene oppe slik at vanne får skylt hele øyet. Fjern eventuelle linser som kan hindre vannet å skylle overalt.

Ved andre væsker eller fremmedlegemer som kommer inn på øyet ved behandling av pasient, slik som blodsprut eller fragmenter som for eksempel tannstein, fyllingsmaterialer eller biter av tannbein, skal det også her skylles med vann eller øyeskyllevæske i opp til 15 minutter.

Brannskader På en arbeidsplass omgir vi oss av kilder som ved ulykker eller uhell kan gi brannskade. Dette kan for eksempel være varme i form av varmt vann, varme brett med instrumenter eller damp fra auto-klaven, kjemiske løsninger og elektriske skader fra ulike strømkil-der. Ved innånding av røyk eller varme gasser kan også munnhule, svelg og luftveier bli brannskadet. Vi skiller mellom brannskader etter alvorlighetsgrad:

• Førstegrads forbrenning hvor bare overhuden er skadet. Hu-den er rød og smertefull.

• Andregrads forbrenning hvor både overhud og noe dypere lag av huden (lærhud) er skadet. Huden danner blemmer og er svært smertefull.

• Tredjegrads forbrenning hvor alle lag av huden skadet. Ska-den gir store sår og brent hud.

Det kan ta tid fra en brannskade oppstår til man kan skille mellom første- og andregrads forbrenninger. Dette på grunn av at blærene ofte kommer lenge etter selve forbrenningen. Resultatet avhenger av hvor varmt og hvor lenge varmekilden har utsatt huden for ska-de og hvor raskt huden blir nedkjølt.

Det første man gjør når man kommer til noen med brann-skade, er å fjerne varmekilden, eller få pasienten bort fra denne. Rull pasienten rundt på bakken, inn i et teppe eller hell vann over vedkommende. Pass godt på slik at du selv ikke blir skadet. Sitter for eksempel pasienten fast i strømførende deler, må man slå av strømkilden før man befrir personen fra de strømførende delene og starter førstehjelp. Deretter må det skadete området kjøles ned, gjerne med kaldt vann, i 1-2 minutter for å prøve å hindre varmen å trenge dypere ned i huden. Øk temperaturen på vannet gradvis til 15 – 20 grader etterpå og fortsett behandlingen da dette virker smertelindrende. Stikk ikke hull på disse blemmene da det kan føre til væsketap og infeksjon. Ta kontakt med lege dersom det er et stort område som er skadet eller ved blemmedannelse. Ring 113 dersom forbrenningen er stor.

Førstehjelp

236

Førstehjelp

237

Blokkerte luftveier

Case 7Ved lunsjtider på jobb sitter en kollega godt tilbakelent i sofaen på personalrommet og leser avisen mens hun spiser på et eple. Etter at hun har tatt en ny bit, begynner hun å hoste og harke. Hun lener seg fremover, tar seg til halsen og blir etter hvert mer og mer gråblå i ansiktet. • Hva gjør du i en slik situasjon?

Et fremmedlegeme, enten en matbit eller kanskje en bomullsrull vi benytter i behandlingen, kan stenge luftveiene helt eller delvis dersom det kommer langt ned i halsen. For å kunne puste nor-malt igjen må dette fremmedlegemet fjernes. Sitter fremmedlege-met langt nede i luftrøret er prinsippet å skape et trykk i bryst-hulen og presse det ut. Vær oppmerksom på at enkelte som har fått et fremmedlegeme i luftveiene forlater rom der det er folk for å finne en plass de kan hoste eller kaste opp. Alternativt vil de taseg til halsen og se desperat ut i ansiktet. Er luftveiene kun delvis stengt vil pasienten klare å trekke inn luft. Oppfordre pasienten til å fylle lungene langsomt med luft og få til et kraftig host for å presse fremmedlegemet opp. Du kan hjelpe til ved å stå bak og klemme sammen brystkassen på sidene når hun hoster. Gjenta om nødvendig.

Er luftveiene helt blokkert klarer pasienten verken å prate eller puste. Når oksygennivået i kroppen og hjernen blir lavt vil pasien-ten bli blå i ansiktet og etter hvert besvime. Dette er en livstruende situasjon og det haster med å hjelpe. Det du kan gjøre i en slik situasjon er enten å slå mellom skulderbladene med flat hånd firetil fem ganger. Om dette ikke hjelper kan du benytte eventuell luft som allerede er i lungene til å presse fremmedlegemet opp. Denne prosedyren kalles Heimlich manøver. Det gjøres slik:

• stå bak pasienten• legge armene rundt livet hans • knytte den ene hånden og plassere den mot magen på pasi-

enten litt ovenfor navlen• legg den andre hånden over den knyttede hånden• trykk hendene raskt og bestemt innover og litt oppover mot

mellomgolvet på pasienten. Gi pasienten 4 kraftige trykk.

Vi kan veksle på å dunke pasienten mellom skulderbladene og presse mot mellomgulvet. Ring 113 dersom fremmedlegemet ikke løsner raskt.

Hvis pasienten har mistet bevisstheten må du med en gang ringe 113 og deretter utføre brystkompresjoner. Dette skaper trykk i brysthu-len som kan få fremmedlegemet til å løsne. Løsner fremmedlegemet kan du i tillegg gjennomføre innblåsninger, men ikke før.

Er det et lite barn som setter noe fast i halsen, kan du legge barnet over på magen over din egen underarm og slå med flat hånd mel-lom skulderbladene ca. 5 ganger. Dersom dette ikke hjelper snur du barnet på rygg og mens du støtter hodet gir du ca. 5 brystkom-presjoner. Se etter fremmedlegemet i halsen og forsøk å fjerne det, men pass på at du ikke presser det lengre ned i halsen. Ring 113.

Dersom det er du selv som får et fremmedlegeme i halsen og det ikke er noen omkring deg som kan hjelpe, kan du benytte en stol-rygg eller lignende til å skape et trykk i mellomgulvet.

Besvimelser og hyperventilasjon

Case 8Hans er en ny pasient som ikke har vært på klinikken der du arbeider tidligere. Han er en stor voksen mann som ser ganske tøff ut. I detdere går inn på røngenrommet og du klargjør for et OPG – bilde ob-serverer du at Hans er svært stille, blek og svetter i pannen. Du aner uråd og roper på hjelp. I det samme en kollega kommer til, segner Hans om i armene deres. • Hva gjør dere?

Besvimelse betyr at man mister bevisstheten for en kortere tid. Det-te kommer av forstyrrelser i hjernens funksjon eller at blodtilførse-len til hjernen reduseres som kan skyldes flere og mest sannsynligganske uskyldige forhold:

• Plutselig reduksjon av blodtrykk, for eksempel ved at man reiser seg raskt opp eller har stått oppreist lenge

• Varme og dårlig luft• Psykiske årsaker slik som nervøsitet, engstelse eller panikk-

angst• Hyperventilasjon• Sterke smerter• Enkelte sykdomstilstander som diabetes, epilepsi og hjerte-

sykdom samt store doser medisin

Ved besvimelse kan du legge pasienten på rygg og heve beina litt opp over hjertenivå. Sitter pasienten i behandlingstolen kan den

Førstehjelp

238

Førstehjelp

239

justeres til liggende posisjon med nakkestøtten lavt slik at hodet ligger flatt. Undersøk om pasienten puster og løsne eventuelt påbelter og stramme klær som kan hemme respirasjon. Som regel vil blodtilførselen til hjernen rask vekke pasienten. Dersom pasienten ikke puster eller ikke kommer til bevissthet innen 1–2 minutter, ring 113 og start eventuelt BH. Besvimelser kan være tegn på mer alvorlige tilstander som pasien-ten bør få undersøkt av lege. Faller en pasient i koma, som er en langvarig form for bevisstløshet, kan ikke pasienten vekkes. Koma skyldes alvorlige årsaker for eksempel hodeskader, forgiftninger, alkohol og medikamenter samt sykdomstilstander som blant annet hjernesvulst, lavt blodsukker. Pasienter i koma må behandles raskt av kvalifisert personell.

Anafylaktisk sjokkAnafylaktisk sjokk er en livstruende allergisk reaksjon som fører til utvidelse av blodårer, rask puls, økt slimproduksjon og sammen-snøring av luftveiene, ofte i løpet av få minutter og det haster med behandling.

Symptomer på anafylaktisk sjokk kan være pustevansker, hjer-tebank og uro, blodtrykksfall, bevisstløshet, kløende utslett og he-velse i ansikt, på halsen og i svelget samt kvalme og oppkast.

Utløsende årsaker kan være:• Ulike matvarer som nøtter, egg, fisk og ost• Medisiner som for eksempel penicillin, acetylsalicylsyre,

NSAID og vaksiner• Latex i arbeidshansker, kofferdam, ortodontiske strikker,

guttaperkapoints, gummipoleringsutstyr.• Insektstikk som for eksempel veps• Metaller• Stoffer i fyllingsmaterialer som bonding, adesiver og mono-

merer• Avtrykksmaterialer• Sårpakninger• Fluorlakk (Duraphat)

Dersom en pasient eller kollega får et anafylaktisk sjokk må du umiddelbart ringe 113. Sikre deretter frie luftveier. Enkelte som har opplevd et anafylaktisk sjokk tidligere er gjerne utstyrt med EpiPen, en automatisk forhåndsfylt engangssprøyte med adrenalin som settes i låret.

Adrenalin virker karkontraherende. Selv om adrenalin øker puls, er det livreddende vet at den motvirker sammensnøring av luft-veiene og blodtrykksfall. Adrenalin bør være en del av klinikkens førstehjelpsutstyr. Forsøk BH ved behov. I ytterste konsekvens ved blokkerte luftveier kan det være nødvendig å åpne luftrøret med et snitt under strupehodet og føre et rør inn som pasienten kan puste igjennom (tracheotomi). Dette krever opplæring.

Brudd, hjernerystelser og hodeskaderMed brudd mener man skade på en knokkel i kroppens eller skje-lettvev. Enhver knokkel i kroppen tåler en viss belastning. Blir på-kjenningen for stor oppstår et brudd. Vi skiller mellom åpne brudd og lukkede brudd. Ved et åpent brudd er det hull på huden og ved lukkede brudd er huden over bruddstedet hel.

Kontakt lege ved brudd. Er skaden alvorlig; ring 113. Støtt opp skadeområdet, eventuelt kjøl ned med en kuldepakning. Dette re-duserer hevelser og er smertelindrende. Skadeområdet må holdes i ro og pasienten bør ikke flyttes så fremst det ikke er forbundet medannen fare å bli værende på skadestedet. Sørg også for at pasienten holdes varm.

ForgiftningerStoffer som er giftige eller fremmede for kroppen kan forårsake ulike skader. Nesten alle kjemiske forbindelser er giftige hvis vi får tilført store nok doser, men vi definerer gift som stoffer somskader oss ved relativt små doser. Hvis et giftstoff eller fremmed stoff skal kunne gjøre skade, må det bli tatt opp i kroppen enten via hud, mage-tarm-kanalen eller luftveiene/lungene. Skadene kan være lokale, ved at stoffet skader den kroppsdelen som det har vært i direkte kontakt med, eller at ett eller flere organer tar skade ved atstoffet er blitt spredd i kroppen via blodsystemet.

Eksempler på stoffer som kan skade oss:• Etsende væsker, gasser, løsemidler og petroleumsprodukter• Legemidler, matvarer, planter, rusmidler og alkohol• Insektstikk

Hvordan pasienten reagerer på en forgiftning er avhengig av hvilke giftstoffer han er utsatt for og mengden. Som oftest vil forgiftninger gi magesmerter, pusteproblemer, tretthet og nedsatt bevissthet. Ved å observere omgivelsene hvor en pasient befinner seg med slikesymptomer, kan en finne tegn på hva som har forårsaket forgiftnin-ger. En plante på venterommet, dunst av alkohol, en veltet flaskemed løsemiddel eller lukt av gass kan gi indikasjoner på dette.

Førstehjelp

240

Førstehjelp

241

Giftinformasjonssentralen kan svare på spørsmål om symptomer og behandling av forgiftninger. Ved mistanke om forgiftning, bør du ringe Giftinformasjonen for råd og veiledning eller ringe 113.

Dersom det er etsende væsker som er blitt svelget skal du raskt gi drikke og unngå brekninger da det vil gi ytterligere skader. Dette gjelder også petroleumsprodukter, men her kan du gi melk eller fløte og drikke. Ved forgiftninger på grunn av gasser, slik som kar-bondioksid eller lystgass, er det viktig å få pasienten ut i frisk luft. Pass på at du selv ikke utsetter deg for gassforgiftning. Hvis det er medikamenter eller planter som er årsak til forgiftningen skal du også her gi rikelig med drikke. I tillegg skal du forsøke å fremkalle brekninger slik at mest mulig av det svelgete stoffet kommer ut.

Oppgaver 1 Hva menes med BLÅ-BH? 2 Forklar ved bruk av BLÅ-BH hva du gjør dersom du kommer til en person

som virker livløs? Øv gjerne også på førstehjelpsdukker. 3 Hva er angina pectores og hvordan kan man hjelpe dersom en pasient

viser symptomer på dette? 4 Hvordan vil du forholde deg dersom du eller en kollega får en stikkska-

de, for eksempel ved at du stikker deg på en brukt anestesisprøyte. 5 Hvorfor haster det å utføre førstehjelp ved etseskader? Hva gjør du ved

slike skader? 6 Hvordan kan du hjelpe noen som har fått et fremmedlegeme i halsen? 7 Hvilke tegn kan du se hos en pasient som er nær ved å besvime? Hva

kan føre til besvimelse? 8 Hva er anafylaktisk sjokk? Hvorfor oppstår dette? 9 Hvilke tegn kan du se hos en pasient eller en kollega med anafylaktisk

sjokk? 10 Hva gjør du i en situasjon hvor noen har fått anafylaktisk sjokk? Be-

grunn. 11 Sett opp en tabell med stoffer som kan gi forgiftninger og førstehjelp

knyttet til disse stoffene. 12 Lag en liste over førstehjelpsutstyr dere bør ha på tannlegekontoret.

Documents

Helsefremmende arbeid