Presentasjonsmal PowerPointKnut-Inge Klepp
Fra helseopplysning via helsefremmende arbeid til folkehelsearbeid
«Med helsemessig opplysningsvirksomhet forstår man vanligvis opplysningstiltak som tar sikte på å fremme helsen og forebygge sykdom og skade»
St. meld 15 (1978-79)
Ottawa charteret for helsefremmende arbeid First International Conference on Health Promotion, Ottawa, 21 November 1986
Arbeidet for å øke folks (den enkeltes så vel som fellesskapets) kontroll over forhold som virker inn på deres helse - slik at denne kan forbedres. Fem hovedstrategier: 1. føre en helsefremmende politikk 2. skape støttende miljøer for helse
og utvikling 3. styrke lokalsamfunnets
muligheter evne til å handle 4. utvikle personlige ferdigheter
som setter folk i stand til å gjøre valg som fremmer helsen
5. styrke helsetjenestens forebyggende helsearbeid
Folkehelsepolitisk redegjørelse i Stortinget
• I 1996 holder helseminister Gudmund Hernes for første gang en folkehelsepolitisk redegjørelse i Stortinget
• Der vektlegger han bl.a. sosial ulikhet i helse, forebygging av lettere psykiske lidelser og forebygging som solidaritet – både som en solidarisk handling av den enkelte som tar vare på egen helse, men og solidaritet overfor andre rundt oss og kommende generasjoner
Milepæler i utviklingen av det tverrsektorielle folkehelsearbeidet
Nye lover om kommunale helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid (2012)
Folkehelseperspektivet
• Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte – fremmer befolkningens
helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som
– beskytter mot helsetrusler, samt
– arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen
Tjenesteperspektivet
• Kommunen skal sørge for egne helsefremmende og forebyggende tjenester
• Forebyggende innsats skal være en del av alle kommunale helse- og omsorgstjenester
• Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet
• Forebygging er en del av forsvarlige helse- og omsorgstjenester
Mål for folkehelsearbeidet i Norge
• Flere leveår
Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder
• Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel
• Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller
Kreft
Hjertekar
Nytt kommunalt pasientregister (KPR) Fylkeshelse- undersøkelser Forskningsprosjekt/ evalueringer
Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom
Skolehelsetjenesten bør ha et systemrettet samarbeid med skolen for å bidra til å sikre elevene et godt fysisk og
psykososialt miljø
Systemrettede planer og tiltak for å fremme
elevenes trivsel, læring og helse i samarbeid
med skolen
behov
helsestasjon for ungdom bør ta initiativ til
evaluering av tjenestene
Skolehelsetjenesten bør bidra i skolens (sterk anbefaling): • arbeid med tiltak som fremmer et godt psykososialt miljø
• samlivs- og seksualitetsundervisning, særlig på området seksuell helse
• arbeid med universelle tiltak for å forebygge bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler
• arbeid for gode rammer rundt skolemåltidet og mattilbudet
• arbeid for at barn og ungdom kan være fysisk aktive
• arbeid for å følge opp elever med bekymringsfullt fravær
Omfattende kunnskap om effekten av helsefremmende arbeid i skolen
Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (2017):
• psykisk helse, inkl. livskvalitet og redusert mobbing
• rusmiddel- og tobakks- forebyggende arbeid
• ulykker og skader
• seksualitet og seksuell helse
Forebygging av overvekt blant barn
Systematisk litteraturgjennomgang viser at kombinasjonen av følgende strategier er lovende: • læreplaner som omfatter sunt kosthold, fysisk
aktivitet og kroppsbilde • økt antall timer for fysisk aktivitet og utvikling
av grunnleggende bevegelsesferdigheter • forbedringer av den ernæringsmessige
kvaliteten av mat som tilbys på skolen • et skolemiljø og praksis som støtter barn i å
spise sunt og være fysisk aktive gjennom hele dagen og hver dag
• støtte til lærere og andre ansatte for at de skal kunne implementere helsefremmende strategier og aktiviteter
• støtte til foreldre og hjemmebaserte aktiviteter som oppmuntrer barn til å være mere aktive, spise sunnere mat og tilbringe mindre tid med skjermbaserte aktiviteter
Cochrane Systematic Review 2011
Barnevekststudien blant 8-åringer
Skolen som arena for å fremme barn og unges psykiske helse Omfattende forskning som viser at
• kompetansebygging
fremmer livskvalitet, god psykisk helse og hindrer mobbing og utstøting
Barnehagene: Arena for å motvirke sosial ulikhet og fremme god psykisk helse
• Unik arena for forebyggende og helsefremmende tiltak – De fleste barn er i barnehagen
• 90 % av alle 1-5 åringer • 96 % av alle 3-5 åringer
– Naturlig samspill med andre barn – Observeres av fagpersonell – Personalet møter pårørende daglig
• Forutsetning – Barnehager med god (nok) kvalitet
• Strukturelle kvaliteter – Antall ansatte – utdannelse,
gruppestørrelse • Prosesskvalitet
interaksjoner
Oppsummering
• Vi ha sett en sterk faglig utvikling knyttet til helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og unge
• Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom representerer en svært viktig befolkningsrettet tjeneste som gir grunnlag for tverrfaglig samarbeid og helhetlige tilbud
• Systemrettet samarbeid som retningslinjen anbefaler, er kritisk viktig for å lykkes i dette arbeidet!
Lykke til!