Upload
topper
View
47
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
GRUNNKURS I DOKUMENTASJON Plikt til å føre pasientjournal i helsetjenesten. v/ seniorrådgiver Ellisiv Hegna. - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
GRUNNKURS I DOKUMENTASJON
Plikt til å føre pasientjournal i helsetjenesten
v/ seniorrådgiver Ellisiv Hegna
Veilederen for saksbehandling og dokumentasjon i pleie- og omsorgstjenesten (IS-1040) behandler både de krav som stilles til saksbehandlingsprosessen og de krav som stilles til dokumentasjon av den løpende tjenesteyting.
Veilederen del 2 er aktuell for både primær- og spesialisthelsetjenesten
MYNDIGHETSKRAV Lover Forskrifter
Bedriftsinterne krav må være i samsvar med myndighetskravene
Den kommunale selvråderett går aldri lenger enn hva lov og forskrift tillater
PLIKT- OG RETTSSUBJEKTER
Pliktsubjektet
Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort
Rettssubjektet
Den som har krav på noe, den som har rett til noe
Ingen kan gripe inn overfor borgerne med tvang, maktbruk, begrensende tiltak, frata dem rettigheter, eller nedlegge forbud, hvis det ikke foreligger utrykkelig hjemmel for dette i lov.
Dette skal være dokumentert! Pasrl kapittel 4A
Hjelpebehov meldes
behov kartlegges
Er vilkår oppfylt????
Nei!Ja!
hva skal til for å dekke nødvendig behov?
VEDTAK
Tjenesteyting
DokumentasjonHelse Sosial
Rapportering / evaluering
IPLOS
Hjelpebehov meldes
Samtykkekompetanse?Hun / han forstår de spørsmål / problemstillinger som blir fremlagt, samt hvilke konsekvenser det får når man sier ja eller nei til noeFor å kunne si ja eller nei til noe må man ha et besluttningsgrunnlag, se forvaltningen og helsetjenestens informasjons- og veiledningsplikt
”Informert samtykke”
Hjelpebehov meldes
Samtykkekompetanse?
part som ikke har samtykkekompetanse MÅ ha en partsrepresentant
Partrepresentant• Foreldre / foresatte: 0 - 12 år 12 - 16 år 16 – 18 år• Fullmektig – fvl § 12 / pasl § 7-1 tredje ledd
For de som ikke har samtykkekompetanse• Den nærmeste pårørende – pasl § 1-3 b• Hjelpeverge - vergemålsloven• Verge – lov om umyndiggjøring
Pasientrettighetsloven, § 1-3, b) om ”pårørende”
Den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle, registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, myndige barn, foreldre eller andre med foreldreansvaret, myndige søsken, besteforeldre, andre familiemedlemmer som står pasienten nær, verge eller hjelpeverge.
Hjelpebehov meldes
behov kartlegges
• Fakta skal kartlegges så godt som mulig, fvl § 17 første ledd
• Brukermedvirkning (pasrl § 3-1, stjl § 8-4, kvalitetsforskriften § 3 første ledd)
” Så godt som mulig skal vi bli hørt”
Hjelpebehov meldes
behov kartlegges
Er vilkår oppfylt????
• Khl og pasrl §§ 2-1• Stjl §§ 4-3 og 4-4
Hjelpebehov meldes
behov kartlegges
Er vilkår oppfylt????
Nei!
VEDTAK
Hjelpebehov meldes
behov kartlegges
Er vilkår oppfylt????
Ja!
hva skal til for å dekke nødvendig behov?
VEDTAK
Hjelpebehov meldes
behov kartlegges
Er vilkår oppfylt????
Nei!Ja!
hva skal til for å dekke nødvendig behov?
VEDTAK
Hjelpebehov meldes
behov kartlegges
Er vilkår oppfylt????
Nei!Ja!
hva skal til for å dekke nødvendig behov?
VEDTAK
IPLOS
Hjelpebehov meldes
behov kartlegges
Er vilkår oppfylt????
Nei!Ja!
hva skal til for å dekke nødvendig behov?
VEDTAK
Tjenesteyting
DokumentasjonHelse Sosial
Rapportering / evaluering
IPLOS
Veilederen anbefaler at der det er naturlig og hensiktsmessig også foretas dokumentasjon når det foretas tjenesteyting i henhold til lov om sosiale tjenester.• Praktisk bistand med opplærings- / rehabiliteringsformål
• Støttekontakt med klare målsetninger
Når det fattes vedtak i henhold til stjl kapittel 4A skal det foretas dokumentasjon (se § 4A-10).
Helselovgivningens krav anvendes analogisk når det foretas dokumentasjon i henhold til stjl i henhold kapittel 4A etter stjl.
KRAV TIL
• Papirbasert journal
de samme krav • Edb-basert journal
Helselovgivningen
DEMINGS SIRKELHVILKE KRAV
STILLES?
KARTLEGGE PRAKSIS!
SAMHOLDE KRAV OG PRAKSIS
VEDTA ENDRINGER
IVERKSETTE ENDRINGER
PA C
D
RETTSLIGE KRAV TIL PASIENTJOURNALEN
• Helsepersonelloven
• Pasientrettighetsloven
• Sosial- og helsedepartementets forskrift av 21.12.2000, nr 1384 om pasientjournal
FORMÅLET MED DOKUMENTASJONSPLIKTEN
• Huskeliste / sjekkliste
• Kommunikasjonsverktøy
• Dokumentasjon i ettertid
Dokumentasjonen skal bl.a vise at bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, helsepersonelloven, pasientrettighetsloven, sosialtjenesteloven, samt tilhørende forskrifter, blir overholdt.
Forsvarlighetskravet
i all helse og sosial lovgivning
Helsepersonelloven § 4, første og annet ledd. Forsvarlighet
Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell.
Helsepersonelloven § 5. Bruk av medhjelpere Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn.
Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring.
DOKUMENTASJONSPLIKT
Alt helsepersonell som yter helsetjenester på selvstendig grunnlag til pasienter i helsetjenesten
DOKUMENTASJONSPLIKT
• Helsetjenesten har dokumentasjonsplikt
• Det anbefales at der det er naturlig og hensiktmessig også føres journal ved ytelse av sosiale tjenester.
• I tilfeller hvor stjl kapittel 4A kommer til anvendelse skal det foretas dokumentasjon.
DOKUMENTASJONSPLIKT
Når det foretas dokumentasjon ved ytelse av både helse- og sosiale tjenester til en person:
Helsetjenester Sosiale tjenester
P.g.a taushetsplikten
Helsepersonelloven § 3, første ledd
§ 3. Definisjoner
Med helsepersonell menes i denne lov:
1. personell med autorisasjon etter § 48 eller lisens etter § 49,
2. personell i helsetjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd,
3. elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd.
Pasientrettighetsloven, § 1-3, c) og d)
c) helsehjelp: handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål og som er utført av helsepersonell;
saml. helsepersonelloven § 3, tredje ledd
d) helsetjenesten: primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og tannhelsetjenesten;
… Helsepersonelloven § 3, fjerde ledd
Med helseinstitusjon menes institusjon som hører under lov om spesialisthelsetjenesten og lov om kommunehelsetjenesten.
Pasientrettighetsloven, § 1-3, bokstav a)Pasient: en person som henvender seg til helsetjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helsetjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle.
o Ber om hjelp (????)o Tilbys hjelp (?!!!?)o Får hjelpo Har fått hjelp
Pasientrettighetsloven
Hvilke tjenester gjør deg til ”pasient”???o Forebyggende / Helsefremmende arbeido Kurativ virksomhet: Utrening, diagnostikk
og behandlingo Rehabilitering / Habiliteringo Pleie og omsorgo Ulykker / akutte situasjoner
Se khl § 1-3, første ledd
Tjenestemottaker / Part:• Person som oppfyller vilkårene i kommunehelsetjenesteloven og/eller lov om sosiale tjenester.
• Person som har ”særlig tyngende omsorgsoppgaver” – stjl § 4-4
Når det foretas dokumentasjon av den løpende tjenesteyting skal det opprettes egen, separat journal for den enkelte pasient / tjenestemottaker
Helsepersonelloven § 39, første ledd. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger som nevnt i § 40 i en journal for den enkelte pasient. Plikten til å føre journal gjelder ikke for samarbeidende helsepersonell som gir hjelp etter instruksjon eller rettledning fra annet helsepersonell.
Helsepersonelloven § 40, første ledd. Krav til journalens innhold m.m. Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.
Forskrift om pasientjournal
§ 7. Krav til journalføring
§ 8. Krav til journalens innhold (minimumsopplysninger)
§ 9. Epikrise
§ 10. Personvern
§ 11. Innsyn
§ 12. Kopi eller utskrift av journal
§ 13. Redigering, retting og sletting
§ 14. Krav til oppbevaring og oppbevaringstid
§ 15. Overføring av journal, opphør av virksomhet m.v
§ 16. Tilintetgjøring m.v
Pasientjournalforskriften § 8, første ledd. (Krav til journalens innhold) Pasientjournalen skal inneholde følgende opplysninger dersom de er relevante og nødvendige:
• minimumskrav listet opp i bokstavene a - s
INNHOLDET I DOKUMENTASJONEN• Observasjoner
• Vurderinger
• Beslutninger
• Iverksatte tiltak
• Resultat / oppfølging
Solopraksis
Flere i samme virksomhet
Henvisning - kopi
Epikrise - kopi
Kartlegginger i henhold til kvalitetsforskriften er helt sentralt
• Ønsker
• Vaner
Kvalitetsforskriften av 27.06.2003, nr 792
Ny kvalitetsforskrift trådte ikraft 01.07.2003.
Gjelder både for helse- og sosialtjenesten
Kommunene har rettslig plikt til å utarbeide
skriftlige prosedyrer som skal søke å sikre at de som mottar pleie- og omsorgstjenester får dekket sine grunnleggende behov.
Kvalitetsforskriften er et viktig virkemiddel for å: • få i stand endringer i kultur og tilnærmingsmåter, samt
• få til organisatoriske endringer.
Kvalitetsforskriften § 3 annet ledd
For å løse de oppgaver som er nevnt foran skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes bl.a:
….forts. kvalitetsforskriften § 3 annet ledd
- oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet
- selvstendighet og styring av eget liv - fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og
drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat
- sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet
- følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold
….forts. kvalitetsforskriften § 3 annet ledd
- mulighet for ro og skjermet privatliv - få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner
(toalett) - mulighet til selv å ivareta egenomsorg - en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser - nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling,
rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand
- nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene
….forts. kvalitetsforskriften § 3 annet ledd
- tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov
- tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise
- tilpasset hjelp ved av- og påkledning - tilbud om eget rom ved langtidsopphold - tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter.
Om kvalitetsforskriften § 3 annet ledd
De seksten punktene i § 3 annet ledd (som angir eksempler på hva som menes med begrepet grunnleggende behov) er ikke uttømmende.
Ved vurderingen av hvilke tjenester som skal gis i det konkrete tilfellet må man ha utredet hvordan man må gå frem for å dekke individets grunnleggende behov.
Helsepersonelloven angir minimumskrav til helsepersonell
Faglig forsvarlighet, loven § 4 Supplerende forskrifter Faglige veiledere / Retningslinjer
Helsepersonelloven må ses i sammenheng med all annen helselovgivning og da særlig
pasientrettighetsloven
VIRKSOMHETENES PLIKTER• Legge forholdene til rette, helsepersonelloven § 16 første ledd og khl § 1-3a
• Journalsystem, helsepersonelloven § 40 annet ledd og pasientjournalforskriften § 4
HELSEINSTITUSJONER
Utpeke en journalansvarlig person, helsepersonelloven § 39 annet ledd og pasientjournalforskriften § 6
Helsepersonelloven § 39 annet ledd”I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha det overordnede ansvaret for den enkelte journal, og herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal stå i pasientjournalen”.
Det anbefales at også virksomheter som ikke er
”helseinstitusjoner” i lovens forstand utpeker en
journalansvarlig person
PASIENTER OG ANDRES ADGANG TIL JOURNALENE
• Innsynsrett, herunder kopi• Taushetspliktens betydning: pårørende
andre
helsepersonell
• Oppbevaring
ENDRINGER I JOURNAL• Redigering
Pasientjournalforskriften § 13 første ledd, annet og tredje pkt. ”Den journalansvarlige i helseinstitusjon kan likevel redigere journalen for så vidt gjelder journalnedtegnelser som er signert. Slik redigering skal skje i samråd med det helsepersonell som har gjort nedtegnelsene med mindre det er åpenbart unødvendig eller ikke praktisk mulig”.
ENDRINGER I JOURNAL• Redigering
• Retting, helsepersonelloven § 42 og pasientjournalforskriften § 13
• Sletting, helsepersonelloven § 43 og pasientjournalforskriften § 13
Pleie-, tiltaks- og aktivitetsplaner
• Daglige, ukentlige eller månedelige / årlige tiltak som utføres på bakgrunn av konkrete, individuelle behov.
• Det skal være system for å utarbeide planer / tiltak.
Hvordan kan du dokumentere at du utøver faglig forsvarlig virksomhet, …. bl.a i henhold til kvalitetsforskriften…., uten å ha planer for den enkelte pasient?
Planer skal bygge på og utdype vedtak om tjenester, der vedtak er fattet
Hvordan lette dokumentasjonsplikten?
• PLEIEPLAN: døgnrytme, behov / vaner
• TILTAKSPLAN: hva er det behov for av særskilte individuelle tiltak for å oppfylle målsetninger / formål, herunder opprettholdelse av eksisterende funksjoner?
• AKTIVITETSPLAN: både ute og innenfor eksisterende botilbud
Tidspunkt /aktivitet Momenter i
kvalitetsforskriften Kl? Hva / Hvordan / Hvorfor?
Kl? Hva / Hvordan / Hvorfor?
Kl? Hva / Hvordan / Hvorfor?
Planer, utarbeidet på bakgrunn av kartlegging av det individuelle behov og på bakgrunn av enkeltvedtak om tjenester.
PLEIEPLAN - Marte Kirkerud, født 27.11.1919
Morgen: Stå opp, mat og medisiner: Bistandsbehov ivaretas av datteren
Morgen: Stå opp, ivareta personlig hygiene, påkledning, mat og medisinering: Det hun har behov for hjelp til ivaretas av datteren.
Lunch, ca kl. 12, hver dag: Bistand ved tilretteleggelse av måltid: Skjær opp det antall skiver hun ber om, sett frem smør, pålegg og den drikke som hun selv ber om. Sett etter dette frem drikke på kjøkkenbenken ved siden av kaffetrakteren, som hun vil benytte ut over dagen.
Hjelp ved medisinering: Spør om blodsukker skal måles.Trekk opp insulinpenn (ligger i kjøleskap) og gi henne denne, hun setter injeksjonen selv. Gi henne tablettene.
Spør om hun har behov for bistand for å komme på toalettet.
Kvalitetsforskriften
Ivareta personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett), tilpasset hjelp til på- /avkledning, få dekket fysiologiske behov (næring), tilpasset hjelp ved måltider og tilrettelegge for mulighet for å ivareta annen egenomsorg i.f.m disse aktivitetene.
PLEIEPLAN - Marte Kirkerud, født 27.11.1919
Morgen: Stå opp, mat og medisiner: Bistandsbehov ivaretas av datteren
Ettermiddag, ca kl 16.00, hver dag: Bistand ved tilretteleggelse av måltid: Skjær opp det antall skiver hun ber om, sett frem smør, pålegg og den drikke som hun selv ber om. Se etter og spør om det skal fylles på drikke som er plassert ved kaffetrakteren på kjøkkenbenken (hun drikker ikke kaffe etter kl 16.00).
Hjelp ved medisinering: Spør om blodsukker skal måles.Trekk opp insulinpenn (ligger i kjøleskap) og gi henne denne, hun setter injeksjonen selv. Gi henne tablettene.
Spør om hun har behov for bistand for å komme på toalettet.
Kvalitetsforskriften
Ivareta personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett), tilpasset hjelp til på- /avkledning, få dekket fysiologiske behov (næring), tilpasset hjelp ved måltider og tilrettelegge for mulighet for å ivareta annen egenomsorg i.f.m disse aktivitetene.
s 2 av 3
PLEIEPLAN - Marte Kirkerud, født 27.11.1919
Morgen: Stå opp, mat og medisiner: Bistandsbehov ivaretas av datteren
Kveld / natt: Varmmat, kveldsmat, medisinering, ivaretakelse av naturlige funksjoner, personlig hygiene og tilrettelagt hjelp for å legge seg : Det hun har behov for hjelp til ivaretas av datteren.
Kvalitetsforskriften
Ivareta personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett), tilpasset hjelp til på- /avkledning, få dekket fysiologiske behov (næring), tilpasset hjelp ved måltider og tilrettelegge for mulighet for å ivareta annen egenomsorg i.f.m disse aktivitetene.
s 3 av 3
Utarbeidet av Anne Ås sammen med bruker 24.10.2001 Evalueres senest 01.04.04
TILTAKSPLAN - Marte Kirkerud, født 27.11.1919
Morgen: Stå opp, mat og medisiner: Bistandsbehov ivaretas av datteren
Hver søndag ettermiddag, ca kl 19.00, leveres smertestillende tabletter i dosett til Marte Kirkeruds leilighet. Dosetten legges i høyre skap på kjøkkenet, over oppvaskmaskinen. Hun (v/datteren) sørger selv for innkjøp av insulinpenner (engangspenner). Disse ligger i kjøleskapet.
Innkjøp av mat m.v, hver mandag og torsdag: Hjemmehjelpen sørger for innkjøp av mat m.v, etter å ha konferert med Marte, hver mandag og torsdag, ca kl 10. Marte blir med å handler de dager hun selv ønsker og makter dette.
Vask av tøy / hus, hver torsdag ca kl. 11.00: Hjemmehjelpen vasker tøy og henger opp, samt vasker huset.
Kvalitetsforskriften
Greie dagliglivets gjøremål. Respekt og forutsigbarhet. Ivareta egenomsorgsevnen.
s 1 av 1
Utarbeidet av Anne Ås sammen med bruker 24.10.2001
Evalueres senest 01.04.04
AKTIVITETSPLAN - Marte Kirkerud, født 27.11.1919
Morgen: Stå opp, mat og medisiner: Bistandsbehov ivaretas av datteren
Kvalitetsforskriften
Tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter.
Respekt og forutsigbarhet. Ivareta egenomsorgsevnen.
Handle mat m.v: Hjemmehjelpen tar Marte med og handler dersom hun ønsker og makter å være med selv. Hvis ikke foretas innkjøp av hjemmehjelpen alene.
Lydkassetter: Disse bestilles og legges frem for Marte av datteren.
Deltar på møter i Metodistkirken, hver søndag formiddag: Dette bistår datteren med, dersom hun har mulighet for dette. Hvis datteren er forhindret fra dette tar hun kontakt med Frivillighetssentralen som forsøker å få til hjelp med følge til / fra.
s 1 av 1
Utarbeidet av Anne Ås sammen med bruker 24.10.2001
Evalueres senest 01.04.02
Individuelle planer
Pasientrettighetsloven
§ 2-5. Rett til individuell plan
Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.
DETTE ER NYTT I FORHOLD TIL TIDLIGERE HELSELOVGIVNING
INDIVIDUELLE PLANER
Spesialisthelsetjenesteloven § 2-6 Psykisk helsevernloven § 4-1 Kommunehelsetjenesteloven § 6-2a
Disse bestemmelsene i helselovgivningen trådte ikraft 01.07.01
Lov om sosial tjenester § 4-3 a, ikraft 01.01.04.
INDIVIDUELLE PLANER
Forskrift av 23.12.04, nr 1837 om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven
Vedtak:
Støttekontakt
Hjemmehjelp Hjemmesykepleie
INDIVIDUELL PLANNår vilkårene er oppfylt (langvarige og koordinerte tjenester)!
Parten samtykker til dette: Hvem, når og hvordan!
Spesialisthelsetjenester i perioder