BANKERS PLIKT TIL Å UTFØRE

RISIKOBASERT KUNDEKONTROLL OG

LØPENDE OPPFØLGING ETTER

HVITVASKINGSLOVEN

Tuva Fuglseth Kongsvold

TEMA:

Belyse hvordan banker kan oppfylle sin plikt til å

utføre risikobasert kundekontroll og løpende

oppfølging ved bruk av eksempler fra praksis i

banker

INTRODUKSJON TIL TEMAET

Hva innebærer prinsippet om risikobasert kundekontroll og løpende oppfølging?

Hjemmel i hvitvaskingsloven § 5

Kundekontroll

Registrering av opplysninger –Prinsippet kjenn din kunde.

Løpende oppfølging

Kontinuerlig overvåkning og oppdatering av kundeforholdet.

Risikobasert

Kundekontrolltiltakene skal tilpasses den antatte risiko

HVITVASKINGSLOVEN § 5 (1):

” Rapporteringspliktige skal foreta

kundekontroll etter §§ 6 og 13 og

løpende oppfølging etter § 14”.

DE ALMINNELIGE KUNDEKONTROLL

TILTAK

1. Registrering etter hvv. § 7, jf. § 8

2. Bekreftelse av identitet, hvv. § 7

3. Bekreftelse av identitet til reelle

rettighetshavere hvv. § 7 (1) nr. 3

4. Kundeforholdets formål og tilsiktede art

hvv. § 7 (1) nr. 4

INTRODUKSJON TIL TEMAET

Hva innebærer prinsippet om risikobasert kundekontroll og løpende oppfølging? Hjemmel i hvitvaskingsloven § 5

Kundekontroll Registrering av opplysninger –Prinsippet kjenn din kunde.

Løpende oppfølging

Kontinuerlig overvåkning og oppdatering av kundeforholdet.

Risikobasert Kundekontrolltiltakene skal tilpasses den antatte risiko

HVITVASKINGSLOVEN § 5 (1) ANDRE

PUNKTUM:

” (…). Kundekontroll og løpende oppfølging

skal foretas på grunnlag av en vurdering av

risiko for transaksjoner med tilknytning til

utbytte av straffbare handlinger eller forhold som

rammes av straffeloven §§ 147, 147 b eller 147 c,

der risikoen vurderes ut fra type kunde,

kundeforhold, produkt eller transaksjon.”

(min utheving)

PROSESSEN FOR RISIKOVURDERINGEN

HVA INNEBÆRER RISIKO? EKS. PÅ

RISIKOFAKTORER:

1. Kunder

2. Næring

3. Geografi

4. Produkter og tjenester

5. Transaksjoner

1. KUNDER

Privatpersoner

Bedrifter

Profesjonalitetshjelpere

2. NÆRING

Kontantbaserte næringer

Rengjøringsbransjen

3. GEOGRAFI

Statsborgerskap, bostedsland, transaksjonens

opprinnelsesland/ destinasjon

Mistenkelig transaksjon forvekslet med mistenkelig person

Lister over land med mye korrupsjon, FN-lister,

terrorlister , skatteparadiser osv.

4. PRODUKTER/ TJENESTER:

Internettbaserte banktjenester

Valutavirksomhet

Produkter som fremmer anonymitet

5. TRANSAKSJON

Penger sendes via mange land og konti

”Legitimt formål”

Uvanlig stor eller kompleks

RESULTAT

Ulike risikofaktorer i ulike banker leder til at

ulike transaksjoner oppdages

Oppdatering av risikofaktorer avgjørende for at

risikovurderingen skal virke etter sin hensikt

Faktorene bygger på erfaring,

Ny faktorer blir ikke gjenstand for risikovurderingen,

bygger på faktorer vi kjenner fra før.

RISIKOVURDERING I PRAKSIS

Loven gir stort rom fleksibilitet og få

retningslinjer.

Kundefrontsystemer - manuell kontroll

Sanksjonslister, PEP’s -liste

Risikomotor

RISIKOMOTOR

RISIKOMOTOR

TYPE RISIKOFAKTOR: VEKTTALL:

• 2 Næringssektor

• 3 Bransje

• 3 Transaksjonstype

• 3 Kontotype

• 3 Motpostland for

transaksjon

• 3 Bostedsland

• 1 Statsborgerskap

De ulike risikofaktorene er

gitt vekttall 1-3 ut i fra

hvor stor innvirkning det

skal ha i kundens

risikoberegning

1- Mindre betydning

2- Middels betydning

3- Høy betydning

Vekttall legges sammen =

kundens ”risikoscore”

Risikoscore 6 eller høyere

=kunde settes til forsterket

kontrollnivå, kunde anses

å innebære høy risiko.

RISIKOMOTOR

RISIKOFAKTORENE (NÆRING, BRANSJE ETC.) ER

DELT OPP I 3 RISIKOKATEGORIER:

1.Ekstra høy risiko- Ved treff blir kunde

automatisk satt til forsterket kontrollnivå,

uavhengig av andre treff. Ingen risikoberegning

blir foretatt.

2.Høy risiko- Gir utslag i risikomotoren. Får

kunden treff på ”høy risiko” i andre

risikofaktorer kan kunden bli klassifisert til høy

risiko og forsterket kontrollnivå.

3.Standard risiko- Gir ikke utslag i

risikomotoren

Ekstra høy risiko:

(automatisk forsterket

kontroll)

F.eks:

-Afghanistan

-Bolivia

-Colombia osv.

Høy risiko:

(gir utslag og blir med i

risikoberegningen)

F.eks:

-Australia

-Tyskland

-Andorra osv.

Normal risiko:

(gir ikke utslag)

- Norge

RISIKOMOTOR

EKSEMPEL PÅ RISIKOKLASSIFISERING:

”BOSTEDSLAND”

EVALUERING AV PROSESSEN:

Lovpålagt med elektroniske

overvåkningssystemer, § 24

Sårbarhet ved manuell kontroll

Sårbarhet ved elektronisk kontroll

RISIKOHÅNDTERING

- TILPASNING AV KONTROLLTILTAKENE TIL

DEN AKTUELLE RISIKO

FORSTERKEDE KONTROLLTILTAK :

Hvitvaskingsloven§ 15

Situasjoner som innebærer høy risiko

Politisk eksponerte personer (PEPs), hvv.§ 15 (2)

Loven presumerer PEPs innebærer høy risiko

”Domestic PEPs”- nye anbefalinger fra FATF

Korrespondentbankforbindelser, hvv.§ 16.

FORENKLET KUNDEKONTROLL

Forenklet kundekontroll, hvv.§ 13,

jf.hvitvaskingsforskriften § 10.

Også her må det foretas en registrering for å vurdere

om vilkår for forenklet kundekontroll foreligger.

LØPENDE OPPFØLGING

Lovhjemmel i hvv.§ 14, jf. § 5 Omfang og hyppighet beror på en

risikovurdering, jf. § 5

Forsterket løpende oppfølging for høyrisikokunder

Følge opp eksisterende kundeforhold

Kontinuerlig overvåkning av transaksjoner til

eksisterende kunder

Oppdatering av kundens risikoprofil

RESULTAT:

Transaksjoner som flagges ut må også

undersøkes manuelt

Elektronisk overvåkning kun et hjelpemiddel,

manuell oppfølging og kompetanse helt

nødvendig

HVA FANGES IKKE OPP AV SYSTEMET?

Ser ikke hele bildet

Personvernhensyn begrenser muligheten til

utveksling av informasjon mellom banker, jf . EMK

art. 8

Nye hvitvaskingsmetoder og næringer som

kommer til

Stadig oppdatering av risikovurderingsgrunnlag

viktig

TEMA TIL DISKUSJON I GRUPPER:

Bør overføringer til betalingsforetak registreres

som risikomoment?

RESULTAT AV DEN RISIKOBASERTE

TILNÆRMINGEN

Banker må selv vurdere hvor det er behov for

sterkere kundekjennskap

Krever økt kunnskap om risikofaktorer

Leder til økt bevissthet

Bidrar til bedre risikovurdering

Bedre bekjempelse av hvitvasking

Banker presser hverandre ved at det settes krav

til korrespondentbankforbindelser

TAKK TIL:

Einar Jørgenrud og Ole Jørgen Eitrå i

Sparebank1

Trude S. Eidsheim i Pareto bank

Tor Ivar Mysen i DNB

Ulf Stridbeck ved det juridiske fakultet

Rune Grundekjøn i Finanstilsynet

TAKK FOR MEG!