1

ENKELTVEDTAK OG

SAKSBEHANDLING

– når privatskolen utøver offentlig myndighet

Johan Sverre Rivertz

seniorrådgiver

Mål og mening

• Få en utdypet forståelse for

• noen forvaltningsrettslige grunnprinsipper

• enkeltvedtak, og behandlingen av disse

• behandling av klagesaker

2

God kjennskap til forvaltningsloven og

alminnelig forvaltningsrett kan1. Sikre barnas rettssikkerhet og bedre

måloppnåelse – elevene får de tjenestene de

skal ha

2. Unngå merarbeid

3. Spare penger?

a. Hindre uriktige klagesaksavgjørelser i

skolens disfavør

b. Hindre erstatning som følge av manglende

eller mangelfulle enkeltvedtak, eller

saksbehandlingsfeil

3

Privatskolene og forvaltningsloven

• Forvaltningsloven gjelder «den virksomhet som

drives av forvaltningsorganer når ikke annet er

bestemt i eller i medhold av lov» (fvl § 1)

• Forvaltningsorgan = «et hvert organ for stat

eller kommune»

• «når ikke annet er bestemt i eller i medhold av

lov»

4

Forvaltningsloven og privatskoleloven

• Pskl § 3–1 (Inntak):

«Ved avgjerd etter desse reglane gjeld

forvaltningslova. Avgjerd om inntak er

enkeltvedtak

• § 7–3 (teieplikt)

«Reglane om teieplikt i forvaltningslova gjeld

ved behandling av saker etter denne lova».

5

Forvaltningsloven og privatskoleloven

forts.• «Når skolen gjer vedtak om bortvising for ein eller

fleire dagar, må dette etter departementet si

vurdering reknast som enkeltvedtak etter

forvaltningslova § 2. I slike tilfelle praktiserer

skolen offentleg myndigheit, og departementet

meiner at det er viktig å presisere at reglane i

forvaltningslova om mellom anna enkeltvedtak og

klagesaksbehandling også gjeld for dei frittståande

skolane. Departementet viser elles til at styret har

ei generell plikt til å syte for at skolen blir driven i

samsvar med gjeldande regelverk, sjå § 5-1. Dette

inneber mellom anna plikt for skolen til å følgje

reglane i forvaltningslova i saker der skolen gjer

enkeltvedtak» (Ot.prp.nr.33, s. 28–29)

6

Hva er forvaltningsrett

• Alminnelige forvaltningsrett

- Forvaltningsloven (fvl)

- Ulovfestet forvaltningsrett

• Spesiell forvaltningsrett - særlovgivning

- Opplæringslov (oppll.) og privatskolelov

(pskl)

• Særregler om saksbehandling i særlov

går foran forvaltningsloven

(lex specialis-prinsippet).

7

FORVALTNINGSRETTLIGE

GRUNNKRAV OG

GRUNNPRINSIPPER8

Kort om rettslige prinsipper

• Grunnleggende verdier i samfunnet

• Anerkjente måter å argumentere på

• Opphav:

• Begrunnelse: Demokratisk styring og rettslig

kontroll

• Kan være utledet av lover og forarbeider

• Formulert i juridisk teori, rettspraksis

(Høyesterett), forarbeider, internasjonale

konvensjoner

• Styrer vurderingene når vi tolker

9

Forvaltningens grenser - noen viktige

forvaltningsrettslige prinsipperForholdet forvaltning - borger

• Legalitet

• Kontradiksjon og forsvarlighet

• Saklighet og nøytralitet

• Forholdsmessighet

Prinsipper om innhold

• Velferdsmessig minstemål

10

Legalitetsprinsippet

• Må ha hjemmel i lov for å gripe inn i

borgernes rettssfære med påbud eller forbud

• Ideen om folkesuverenitet (Montesquieu)

• Hensynet til forutberegnelighet

• Gjelder også faktiske inngrep, f.eks. bruk av

fysisk makt

• Konstitusjonell sedvanerett – prinsippet har

grunnlovs rang

11

Hvor strengt er kravet til lovhjemmel?

Hvor strengt må man tolke lovens ordlyd?

Avhengig av hvor langt inngrepet går og hvor

viktige samfunnshensyn som står på spill

12

Kjerne –personlig integritet

Legalitetsprinsippet – eksempel

• Selve opplæringsplikten

Opplæringsloven § 2–1: Plikt til opplæring

• Bortvisning

Lovhjemmel: Pskl § 3–10

§ 3–10: Bortvisning må i tillegg være hjemlet i

ordensreglementet!

13

Kontradiksjon og forsvarlighet

Hensyn:

• Styring og demokrati– Forvaltningen ikke til for seg selv

– Avhengig av tillit og respekt

• Forvalte fellesinteresser– Store verdier på spill

• Hensyn til individet– Pålegger plikter – gir rettigheter og ytelser

14

Kontradiksjon

• Bli hørt – forsvare sine rettigheter og interesser

• Utslag i fvl § 16 – varslingsplikten

• Fvl § 17 – høre barnet

• EMK art 6

• Lang tradisjon

15

Forsvarlighetskravet – videre enn

kontradiksjon• Se saken fra ulike sider – avveie momenter på

forsvarlig måte

• Gjelder både fremgangsmåte (saksbehandling)

og innhold (vurdering)

• Utslag:

• Habilitet

• Forsvarlig utredning

• Rimelig saksbehandlingstid

• Motstrid mellom disse? Effektivitet og

rettssikkerhet

16

Nøytralitet og saklighet

• Ved skjønnsutøving: Hindre at personlige eller

skolens/kommunens interesser virker inn

• Hensyn: Politisk styring og kontroll +

forutberegnelighet

• Krav til premissene og vurderingene – må

bygge på lovlige hensyn

• Eks på utenforliggende hensyn• Økonomi i kap 9a-saker

• Krav om likhet – usaklig forskjellsbehandling

• Forbud mot grov urimelighet

17

Forholdsmessighet – proporsjonalitet

• Inngrep i en persons rettigheter og interesser

ikke lenger enn nødvendig

• Momenter:

- Er inngrepet forbudet/påbudet egnet til å nå

lovens mål

- Er det nødvendig i dette konkrete tilfellet?

Kan man nå målet på annen måte?

- Avveining – ulemper v/s fordeler

• Eks:

• Bortvisning (§ 3–10)

18

Kvalitativ minstestandard –

velferdsmessig minstemål• Rettspolitisk krav til innholdet

• Velferdsstatens økende omsorg for borgernes

velferd samfunnsansvar å sikre den enkeltes

grunnleggende velferdsbehov

• Vage og skjønnsmessige bestemmelser som

overlater til forvaltningen å fastsette rettighetens

innhold.

• Fare: Ser bort fra faglige hensyn pga

ressursmangel

• Høyesterett: «Likeverdig opplæring» må fylle et

visst minimums- og likhetskrav

19

FORVALTNINGSLOVEN

20

Forvaltningsloven i fugleperspektiv

Kapittel I. Lovens område. Definisjoner.

Kapittel II. Om ugildhet. (Habilitetskrav, stedfortreder

Kapittel III. Almindelige regler om saksbehandlingen

• Veiledningsplikt (§ 11), saksbehandlingstid,

foreløpig svar (§ 11a), taushetsplikt (§ 13 ff.)

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel V. Om vedtaket.

Kapittel VI. Om klage og omgjøring.

Kapittel VII. Om forskrifter.

Kapittel VIII. Bestemmelser om virkningen av feil21

Kapittel IV. Om saksforberedelse ved enkeltvedtak.

Kapittel V. Om vedtaket.

Kapittel VI. Om klage og omgjøring.

Kapittel VII. Om forskrifter.

ENKELTVEDTAK

22

23

24

«som gjelder rettigheter eller plikter»

• Forarbeider og juridisk teori: Skal tolkes vidt

• Forsiktig med begrepstolkning

• Gjelder ikke bare når loven gir borgerne

rettskrav eller pålegger forvaltningen å treffe et

bestemt vedtak

• Minst like viktig ved fri skjønnsutøvelse

25

Enkeltvedtak

ENKELTVEDTAK

AVGJØRELSE

UNDER

UTØVING AV OFF.

MYNDIGHET»

RETTIGHETER

ELLER PLIKTER TIL

EN ELLER FLERE

BEST. PERSONER

UTREDNINGSPLIKT

INNSYNSRETT

GRUNNGIVING

UNDERRETNING

KLAGERETT

OSV.

26

Enkeltvedtak i privatskoleloven –

skolens vedtak• § 3–1: Inntak

• § 3–9: Sanksjoner v. brudd på

ordensreglement

• § 3–10: Bortvisning

• § 3–12: Fritak for religiøse aktivitetar

• § 3–13: Permisjon

• § 2–3: Standpunktkarakter

• § 2–4 jf. opplæringslova §§ 9a–2 og 9a–3:

Tiltak for skolemiljø

• § 3–4: Organisering i klasser/grupper?27

Enkeltvedtak i privatskoleloven –

kommunens vedtak

• § 3–3: flytting av elev til offentleg skule

• § 3–6: spesialundervisning

• § 3–10: tap av rettar

• § 3–3:

- utsett skulestart, jf. oppll § 2–1

- tidligere skolestart

- fritak frå opplæringsplikta

- opplæring inntil to år ekstra, jf. oppll § 3–1

• § 3–5: Særskilt språkopplæring

• § 3–7: Skyss, reisefølge, osv.28

NOU 1995:18 pkt. 15.1.1.

«Utvalget tar ikke sikte på å gi en uttømmende framstilling av hvilke avgjørelser i opplæringssektoren som må antas å være enkeltvedtak. En slik framstilling ville heller ikke være lett å gi, siden grensen i tilfeller av tvil vil måtte bero på en konkret vurdering. En slik vurdering kan ikke begrense seg til å se på om en beslutning språklig sett faller inn under definisjonen i fvl. § 2. Det må også tas i betraktning om beslutningen er av en slik art at forvaltningslovens regler om enkeltvedtak bør komme til anvendelse.»

29

NOU 1995:18, kap. 30.3.1.4.

«I den utstrekning beslutningen om å refse må anses som enkeltvedtak, vil reglene i forvaltningsloven komme til anvendelse. Justisdepartementets lovavdeling har lagt til grunn at uformell irettesettelse eller utvisning for en time ikke kan anses som enkeltvedtak, men at bortvisning for en eller flere dager antakelig må være det(uttalelse jnr. 343/74E).

Sivilombudsmannen: Ikke uten videre er klart om utelukkelse fra leirskole er enkeltvedtak eller ikke, men at det her er tale om en så viktig avgjørelse for eleven at saksbehandlingsreglene for enkeltvedtak burde ha vært anvendt uansett (Ombudsmannens årsmelding 1991, s. 46). %

30

«Om andre refsingstiltak enn bortvisning for en eller flere dager er enkeltvedtak, må således bero på en konkret vurdering, der det også må kunne legges vekt på hvor alvorlig avgjørelsen er for den enkelte elev.»

NOU 1995 forts.

31

Vanskelig grense enkeltvedtak – andre

avgjørelser?

• Loven forbyr ikke merrettettsikkerhet utover

lovens minimum! Ikke forbudt å varsle eller

innrømme klagerett i tvilstilfeller.

32

• Pskl § 3–12 jf. oppll § 2–3a: Fritak fra aktivitet

i opplæringen av religiøse/livssynsgrunner:

Melding

Hvis melding ikke godtas, behandles saken

som enkeltvedtak

Spesielle regler

33

SAKSBEHANDLING AV

ENKELTVEDTAK

Fvl kap III, IV og V

34

Kap III – alminnelige regler om

saksbehandlingen§ 11 Veiledningsplikt

§ 11a Saksbehandlingstid, foreløpig svar

§§ 13 ff. Taushetsplikt

35

Nærmere om veiledningsplikten

• Formål: «vareta sitt tarv […] på best mulig

måte»

• Skal av eget tiltak vurdere partenes behov for

veiledning. Ved forespørsel – veilede om:

- Regelverk og vanlig praksis på området

- Regler om saksbehandling, rettigheter og

plikter etter fvl

- Om nødvendig: Omstendigheter som kan få

betydning for resultatet

• Uavhengig av om sak pågår – aktuell interesse

nok36

Forvaltningslovforskriften kap 2

- «hjelpe til med å fylle ut skjemaer og

utarbeide klager og andre dokumenter når

det synes å være behov for slik hjelp».

- Se også § 16 (2) og § 27 (3)

- Noen praktiske eksempler

37

Saksforberedelse ved enkeltvedtak

§ 16 Forhåndsvarsling

§ 17 Forvaltningsorganets utrednings- og

informasjonsplikt

§ 18 ff. Partenes adgang til å gjøre seg kjent med

sakens dokumenter

38

§ 16 Forhåndsvarsling

• Part – gis høve til å uttale seg

• «hva saken gjelder og […] det som anses påkrevd

for på forsvarlig måte vareta sitt tarv»

• «i regelen […] skriftlig»

- Unntak: Særlig byrdefullt

• Mindreårig: Varsel til verge.

• OBS! 15 – 17 år – både verge og mindreårige

• Særregler i pskl. §§ 3–9 og 3–10

• Eleven må få forklare seg – ingen

aldersbegrensning

• Gjelder uansett om det er enkeltvedtak eller ikke

39

Noen unntak fra varslingsplikten:

- Part allerede uttalt seg i saken – gjennom

søknad eller på annen måte

- Varsling ikke praktisk mulig eller setter

gjennomføring av vedtak i fare

- Ukjent adresse, og oppsporing

uforholdsmessig krevende

- Varsel «må anses åpenbart unødvendig

40

§ 17 Utredningsplikten

• Forvaltningen ansvaret for å opplyse saken

- cf. domstolene…

- Men parten må også bidra

• Utredningen må omfatte:

- faktiske forhold

- rettslige forhold

- vurderinger – faglige, politiske, moralske

• Utredningen må være nøytral

41

Hvor langt rekker utredningsplikten?

«så godt opplyst som mulig»

- Hva skal undersøkes

• Hva er relevant i forhold til det aktuelle

rettslige spørsmålet

- Hvor grundig

• Lovforarbeid: Innskrenkende tolkning – at

enhver sak skal opplyses så godt som mulig

umulig å oppfylle

• Sakens viktighet

• Enkel eller kompleks sak

• Ressursbruk – tid og penger

• Sikkerhetsventil: Kan omgjøre vedtaket 42

Kap V – krav til avgjørelsen

§ 23 Formene for enkeltvedtak

§ 24 Når enkeltvedtak skal grunngis

§ 25 Begrunnelsens innhold

§ 27 Underretning om vedtaket

43

§ 23 – formkrav

• Enkeltvedtak skal være skriftlig

• Unntak: «av praktiske grunner vil være særlig

byrdefullt»

44

Krav til enkeltvedtakets innhold

• Gjøre rede for hva og hvorfor

• Krav til nødvendig presisjon – må være klart og

forståelig (god forvaltningsskikk)

• Skjønne at det er et vedtak, og ikke en

uttalelse/henstilling

• Vite om vilkårene i loven er oppfylt

• Vite HVA man har fått rett til/plikt til/fritak fra

• Begrunnelsen skal gi:

• parten muligheter til å vurdere

• kontrollinstanser muligheter til å kontrollere

45

§ 24 – krav til samtidig begrunnelse

• Begrunnelse skal gis samtidig med at vedtak

treffes.

• Unntak i andre ledd:

- «I andre saker enn klagesaker kan

forvaltningsorganet la være å gi samtidig

begrunnelse dersom det innvilger en

søknad og det ikke er grunn til å tro at noen

part vil være misfornøyd med vedtaket. […]

En part kan likevel kreve begrunnelse gitt

etter at vedtaket er truffet.»

46

§ 25 – krav til begrunnelsens innhold

• Minimumsregler – bør alltid vurdere om

begrunnelsen bør være mer utfyllende

• Avhengig av behovet i den konkrete sak –

grundigere jo mer inngripende

• Andre momenter:

- Tvilstilfelle

- Kontroversiell

- Loven legger opp til individuell vurdering

• Ikke nødvendig å imøtegå alle argumenter

parten bringer til torgs

47

Standardbegrunnelser – maler

• Ikke forbudt

• Bør være forsiktig når lovteksten har vagt

utformede vilkår (eks «forsvarlig»)

48

Krav til begrunnelsen – fvl § 25

Vise til rettslig grunnlag for vedtaket– Presis hjemmel – riktig rettslig utgangspunkt

– Behov for nærmere forklaring av reglene?

– Formulere aktuelle vurderingstema på riktig måte

Nevne faktum vedtaket bygger på

De hovedhensyn som har vært avgjørende ved

utøving av forvaltningsmessig skjønn, bør

nevnes

Hvor detaljert?

Avh av vedtakets karakter. Kurant – inngripende49

= SKAL

«vise til de regler vedtaket bygger

på»- Rettslig begrunnelse

- Disiplinærreaksjon: Regler som er overtrådt

og reaksjonsbestemmelsen

- Gjengi innholdet eller problemstilling

dersom nødvendig for at parten skal forstå

• Forstå hvorfor og hvordan reglene er brukt

• Problemstilling mer opplysende enn sitat –

viser hvordan reglene er tolket i den aktuelle

saken

50

«de faktiske forhold som vedtaket

bygger p廕 Ikke fullstendig redegjørelse for alle sider av

saksforholdet, eller hvordan faktum er bedømt.

Bare vise resultatet av bevisvurderingen

• Fakta må presenteres så fullstendig at parten kan

forstå at lovens vilkår for å treffe vedtak er oppfylt

• Fritt skjønn skal kunne forstå hva skjønnet

bygger på

• Unntak: Parten selv beskrevet faktiske forhold

• Eller i dokument gjort kjent for parten

• Vise til dokument – kopi må vedlegges

vedtaket!51

– de hovedhensyn som har vært

avgjørende for skjønnsutøvelsen• Plikter ikke å redegjøre for skjønnsutøvelsen – bare

hovedhensyn som har vært avgjørende

• Vanskelig å beskrive hvordan skjønn er foretatt

– eks «passende» eller «rimelig»

• Høyesterett i Rt. 1981 s. 745 (Isene-dommen):

- Avgjørelsen etterlot tvil om alle relevante forhold

hadde vært overveiet.

- Skjerpet krav til begrunnelse i inngripende saker

Sivilombudsmannen:

- Vise til omstendigheter som anses

utslagsgivende 52

Skjerpet krav til begrunnelse forts.

Oppll § 5–3 siste ledd:• «Dersom vedtaket frå kommunen […] avvik frå den

sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant

anna vise kvifor kommunen […] meiner at eleven likevel får

eit opplæringstilbod som oppfyller retten […]»

Oppll § 9a–2 andre ledd:• «Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei

faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid

anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse

normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel

har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til

elevane.»

53

Krav til innhold – fvl § 27 tredje ledd

Skal gi opplysning om

- klageadgang, klagefrist, klageinstans

- retten til partsinnsyn etter § 18

- retten til å be om utsatt gjennomføring, jf. § 42

- ev. søksmålsfrist, jf. § 27 b

- (forvaltningens veiledningsplikt etter § 11)

- rett til å kreve sakskostnader etter § 36

54

Kan avtale erstatte enkeltvedtak?

• Ses av og til i skolemiljøsaker: Avtale m

hjemmet om videre håndtering av mobbesak

- Konsekvens: Tiltak blir iverksatt, men

eleven/foreldrene mister klageretten

• En avtale som erstatter et enkeltvedtak vil i

realiteten være et enkeltvedtak, og bør da

kalles et enkeltvedtak. Da må

saksbehandlingsregler og formkrav følges.

55

Gjennomføring av vedtaket

Gitt en rett påtatt seg en plikt bundet seg til å

gjennomføre

56

NOEN TYPER ENKELTVEDTAK

57

DISIPLINÆRVEDTAK

58

• «Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna

om bortvising […], skal eleven ha høve til å

forklare seg munnleg for den som skal ta

avgjerda.»

• Forvaltningsloven § 16:

Varsle verge før vedtak

• «Rektor sjølv vedtek bortvising

etter å ha rådført seg med

lærararen til eleven.

• Skal ha vurdert andre tiltak

• Informere om retten til å be om

utsatt iverksetting av vedtak

Bortvisning – refsing

Elevpermisjon – pskl § 3–13

•

• Ingen rettighet, jf. «kan»

• Hvorfor da permisjonsbestemmelse?

• Plikter å vurdere!

• Avslag – individuell begrunnelse

• Forsvarlig – samlet opplæring

60

søknad forsvarleg kanPermisjon

inntil to veker

Tiltak rettet mot psykososialt

skolemiljø – oppll § 9a–3• «Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak

som vedkjem det psykososiale miljøet,

deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som

mobbing, diskriminering, vald eller rasisme,

skal skolen snarast mogleg behandle saka

etter reglane om enkeltvedtak i

forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg

tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne

klagast etter føresegnene i forvaltningslova

som om det var gjort enkeltvedtak.»

61

62

Ber om tiltak som vedkjem

det psyko-sosiale miljøet

SkalSnarast mogleg

behandle saka etter

reglane om enkeltvedtak

Enkelt-vedtak

Ikkje vedtak

Gått rimelig

tid

Klage som om

enkelt-vedtak

Krenkjande åtferd

- mobbing

- diskriminering

- vald

- rasisme

- o.a.

Rett til enkeltvedtak i § 9a–3

Psykososialt skolemiljø - oppll § 9a–3

«snarast mogleg»

- avhengig av sakens alvor - må tolkes

strengere der det er fare for helseskade

63

Psykososialt miljø – innhold i vedtak

1. Er retten etter oppll § 9a-1 oppfylt?

2. Hvilke tiltak skal iverksettes?

- Individrettede – systemrettede

- Målgruppen for tiltaket: enkeltelever- flere elever – klassemiljøet – hele skolen

- Krenker – offer

- Bruk av sakkyndige

- Særlig om tiltak rettet mot andre elever

- Ett eller to enkeltvedtak? • Bortvisning etc

• Flytting av elev– Begge krever eget enkeltvedtak mot annen elev

64

Når skal det gjøres enkeltvedtak etter

oppll § 9a–3?Udir 2010–2

- Ved alle henstillinger fra elever og foreldre

Ot.prp.nr.72 (2001–2002) s. 35:

- «I praksis vil slike oppmodingar vere retta til

skoleleiinga, eventuelt til den ansvarlege

læraren (klassestyraren). Klassestyraren

har plikt til å bringe saka vidare om ho ikkje

kan løysast innanfor klassen.»

65

SKOLENS BEHANDLING AV

KLAGESAKER

66

Klagefrist

• Klagefrist 3 uker etter at underretning om

vedtaket er kommet fram (fvl § 29)

• Ikke fått underretning: Fristen løper fra det

tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet seg

kjennskap til vedtaket

• Klagefristen ute saken kan avvises

• NB! Krever avvisningsvedtak

67

Oppreisning av oversittet klagefrist –

fvl § 31• «Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan

klagen tas under behandling såframt

a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha

oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå,

eller

b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir

prøvd.

• Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til

behandling, skal det også legges vekt på om endring av

vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre.

• Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak

dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble

truffet.»68

Oppreisning av oversittet klagefrist

forts.• Opp til forvaltningens skjønn

• Ikke stoppe saken ved å si at klagefristen er

utløpt – må gjøre avvisningsvedtak

• Avslag på søknad om oppreisning av

klagefristen er en del av avvisningsvedtaket,

og kan påklages

69

Avvisning

• Klagefristen ute, ikke rettslig klageinteresse

• Avvisning v/s avslag (ikke medhold)

• Kan ikke la være å behandle en søknad og

vise til at loven ikke gir noen rett

• Avvisningsvedtak = enkeltvedtak. Kan

påklages

70

Krav til saksforberedelsen i klagesak

– fvl § 33• Kapittel IV og V gjelder tilsvarende

• Andre ledd: «Underinstansen skal foreta de

undersøkelser klagen gir grunn til.

71

§ 33 forts.

• «Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i

annet ledd, skal sakens dokumenter sendes

klageinstansen så snart saken er tilrettelagt.

[…]».

• Hva er «sakens dokumenter»?

- Klagen, vedtak, søknad, interne dok osv

• NB!! Kopi til klager

72

§ 33 forts.

• «de undersøkelser klagen gir grunn til» - bare

der klager har tatt opp nye anførsler og forhold

• Ny sakkyndig vurdering, ny befaring? bare i

særtilfelle

• Kan omgjøre, men trenger ikke ta stilling til om

vedtaket er ugyldig

• Vurdere oppsettende virkning, § 42.

• Omdiskutert om avslag kan kan påklages

(prosessledende beslutning)

73

Mulige utfall i førsteinstansen

• Avvisning = enkeltvedtak som kan påklages, se

fvl § 2 tredje ledd

• Førsteinstansen kan ta klagen til følge og gjøre

om sitt vedtak

- Oppheve eget vedtak

- Endre eget vedtak

• Ikke endre i klagers disfavør

• Endrer ikke vedtak sende over til

klageinstans

74

Skolens valg

Avvise

NB! Klagerett

Endre NB! Til gunst! (= nytt vedtak)

Klage?

Sende til FM(ikke nytt vedtak!)

Husk kopi til klager!

75

Skolen gir delvis medhold – skal

klagen sendes til fylkesmannen?• Kan velge å gi delvis medhold, men hvis klager

ikke er fornøyd, skal saken sendes

klageinstans

• I tvil: Send alltid klagen videre

- Skolen/kommunen har bevisbyrden for at

klager er fornøyd med vedtaket

• Fare: Tretter ut klagerne ved å plusse på litt og

litt til de gir seg

76

Hvem kan klage?

Parter

Person med rettslig klageinteresse

77

Oversending av klage

• Førsteinstans sender klagen videre når den

har gått gjennom saken

• Det er ikke opp til parten å sende klage til

fylkesmannen

• NB! Kopi til klager!

78

Hvilke opplysninger må følge klagen

ha?• Testspørsmål: Vil en utenforstående kunne

avgjøre saken ut fra dokumentene?

• Utgangspunkt: Begrunnelsen av enkeltvedtak,

jf. § 24

• Rettsgrunnlag

• Beskrivelse av saksforholdet (faktum)

• Hovedmomenter ved skjønnsutøving

• Skolens vurdering av klagers nye påstander

79

Forts.

• Skolens vurderinger av

- om vilkårene i loven er oppfylt

- hva klager har rett eller plikt til

- hvorfor skolen ønsker/ikke ønsker å bruke

sin myndighet ved ”kan-bestemmelser” (fritt

skjønn)

- klagers anførsler (innvendinger mot

vedtaket, de argumentene klager gjør

gjeldende)

80

OMGJØRING UTEN KLAGE

Forvaltningsloven § 35

81

• Endre eller oppheve et tidligere vedtak av eget

tiltak

• Ikke omgjøring der forvaltningen – ombestemmer seg før det er truffet noe vedtak,

eller går fra et uforpliktende utsagn

– endrer eller opphever et tidligere vedtak med

hjemmel i klagereglene, jf. forvaltningsloven § 34

– treffer et nytt vedtak i en ny sak

Hva er omgjøring?

For:

Mulighet til å rette feil

Forutsetningene for vedtaket endrer seg

Samfunnsmessige eller andre hensyn taler for

Forutberegneligheten svekkes

Svekker tilliten til de rettigheter og plikter som skapes gjennom forvaltningsvedtak

Hensyn for og mot omgjøring

- sakens art

- om vedtaket er tyngende eller begunstigende

- om det er lenge siden det opprinnelige

vedtaket ble truffet

- om vedtaket alt er satt ut i livet

- om omgjøringen gis tilbakevirkende kraft

Vekten av hensynene vil avhenge av..

Fvl § 35 første ledd

- når det er til gunst for parten (bokstav a)

- før parten har fått kjennskap til vedtaket (bokstav b)

- når vedtaket er ugyldig (bokstav c)

Fvl § 35 siste ledd

- når det følger av en særlov

- når det følger av vedtaket selv

- når det følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler

Når kan enkeltvedtak omgjøres?

Videre lesing

Geir Helgeland: Opplæringsloven med kommentarer, s.

19–29 (2. utg)

Innjord, Frode: Forvaltningsretten, i Knophs oversikt over

Norges rett

Eckhoff, Torstein v. Eivind Smith: Forvaltningsrett, *. utg.

Graver, Hans Petter: Alminnelig forvaltningsrett, 3. utg.

2007

Woxholth, Geir: Forvaltningsloven med kommentarer

Bernt, Jant Fridthjof, og Ørnulf Rasmussen: Frihagens

forvaltningsrett, (2003)

Boe, Erik: Innføring i juss, (1993) bind 2.

Norsk lovkommentar på Gyldendals www.rettsdata.no

(krever abonnement) 86