55
Grunnkurs del 1 Dekkets funksjoner, Oppbygning og virkemåte

Grunnkurs dekk

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Brukes på Vg2 Kjøretøy. Læreplanmål Verkstedarbeid 30; Forklare og tolke merking på fleger og dekk, forklare krav til kjøretoy og redegjøre for bruksområder.

Citation preview

Page 1: Grunnkurs dekk

Grunnkurs del 1Dekkets funksjoner,

Oppbygning og virkemåte

Page 2: Grunnkurs dekk

La oss se på dagens dekk

Page 3: Grunnkurs dekk

For mange er dekket en beholder fylt med luft, vi ser litt lenger…

Page 4: Grunnkurs dekk

Dekkets utvikling

1891 1998

Page 5: Grunnkurs dekk

Dekkets utvikling styres av:

• Bilprodusentene

• Forhandleren

• Forbrukerne

• Som alle har ulike krav til dekkets prestasjoner

Page 6: Grunnkurs dekk

KONSTRUKSJONEN

Kompromisset mellom de ulike funksjonene og egenskapene!

Page 7: Grunnkurs dekk

Grep Levetid

Grep Levetid

FORMEL 1 TRAILERFamiliebil

Page 8: Grunnkurs dekk

Referanse dekket Referanse dekket

KOMFORT

HANDLING

GREP PÅVÅT VEI

STILLE-GÅENDE

LEVETID VEIGREP

GREP I SNØ

HASTIGHETSINDEX

Page 9: Grunnkurs dekk

KOMFORT

KOMFORT

HANDLING

GREP PÅVÅT VEI

STILLE

LEVETID VEIGREP

GREP I SNØ

HASTIGHETSINDEX

Page 10: Grunnkurs dekk

KOMFORT mot referansedekk

KOMFORT

HANDLING

GREP PÅVÅT VEI

STILLE

LEVETID VEIGREP

GREP I SNØ

PERFORMANCE

Page 11: Grunnkurs dekk

SPORTSPORT

KOMFORT

HANDLING

GREP PÅVÅT VEI

STILLE

LEVETID VEIGREP

GREP I SNØ

PERFORMANCE

Page 12: Grunnkurs dekk

SPORT mot komfort og ref.SPORT mot komfort og ref.

KOMFORT

HANDLING

GREP PÅVÅT VEI

STILLE

LEVETID VEIGREP

GREP I SNØ

PERFORMANCE

Page 13: Grunnkurs dekk

VINTERDEKK

KOMFORT

HANDLING

GREP PÅVÅT VEI

STILLE

LEVETID VEIGREP

GREP I SNØ

PERFORMANCE

Page 14: Grunnkurs dekk

FORMEL 1 DEKK

KOMFORT

HANDLING

GREP PÅVÅT VEI

STILLE

LEVETID VEIGREP

GREP I SNØ

HASTIGHETSINDEX

Page 15: Grunnkurs dekk

Konklusjon

• Det dekket som er best på alt finnes ikke

• Derfor kreves det mye av dekkselgeren

• Produktkunnskap og-god kundeanalyse,-gir riktig dekkvalg-og fornøyde kunder!

Page 16: Grunnkurs dekk

DEKKETS OPPBYGNING

Dekk stammenGummiblandingene

Page 17: Grunnkurs dekk

Skulder

Mønster

Slitebane

BELTERSidevegg

Klinch

SentreringslinjeKanttråd/beadwire

Innergummi (slange) STAMM

E

OMVIKLING

Page 18: Grunnkurs dekk

• Et meget komplekst produkt:– mer enn 200 material sammensetninger,– over 30 halvferdige materialer.

• Og høyteknologi!

Det luftfylte dekk

Page 19: Grunnkurs dekk

Produksjons materialer

• Gummiblanding- Naturgummi (latex) fra gummitrærne- Syntetiske gummiblandinger som..- SBR, Polybutadin, Butyl

• Sammensettes til ulike blandinger

• Ut fra totalvekten på et personbil dekk så utgjør 25 % syntetisk og 15 % naturgummi

Page 20: Grunnkurs dekk

Andre materialer

• Rayon- et cellulose produkt med bra styrke/stabilitet

• Polyester- brukes mer pga evnen til å motvirke flatspots

• Polyamid (nylon)- et oljebasert produkt som bruke i store dekk

• Aramid (kevlar)- veldig lett og sterkt materiale, brukes i lavprofil

Page 21: Grunnkurs dekk

Andre materialer

• Stål- sterkt materiale, tåler høye temperaturer

- mye brukt men har høy vekt • Kiseldioxyd (Silica)

- tilsettes gummien for å bedre våt egenskapene- senker dekkets rullemotstand

• Sot- utgjør en stor del av fyllmaterialet i dekket

Page 22: Grunnkurs dekk

Dekkets mønster

Vi ser på funksjoner og mønstertyper

Page 23: Grunnkurs dekk

Mønsterets hovedformål

• Sikre best mulig kontakt mot underlaget

• Kortest mulig bremse strekning

• Best mulig vanndrenering

• Lavest mulig støynivå

• Best mulig vinter egenskaper på snø og is

Page 24: Grunnkurs dekk

Ulike bruksområder

Page 25: Grunnkurs dekk

MØNSTER

Sikkerhet med god mønsterdybe

Page 26: Grunnkurs dekk

Mønstertyper

• Standard mønster

• All round egenskaper

• Kan rulle begge retninger

Page 27: Grunnkurs dekk

Mønster typer

• Retningsbestemt

• Pilformet med målrettedeegenskaper

• Gode egenskaper på vann

• Brukes ofte på ”sportslige”dekktyper og på vinterdekk

Page 28: Grunnkurs dekk

Mønster typer

• Asymmetrisk mønster

• Forskjellig mønster på innside og ytterside En ”angreps side” og endrenerings side

• Kombinerer gode våt egenskaper med høy komfort

Page 29: Grunnkurs dekk

Den eneste kontakt mellom bil og vei

• Kontakt flaten mellom bil og vei er på størrelsen med en håndflate

• Påvrikes av plutselige hendelser

• Viktig at dekket passer til kjørestil, bil og bruksområde!

Page 30: Grunnkurs dekk

Når bør dekkene skiftes?

• Minste lovlige mønsterdybde er 1,6 mm (slitasjevarslere)

• Sammenlikningen mellom nytt og brukt dekk er formidabel.

• Bildet viser hvordan dekket oppfører seg på veien:

– Nytt dekk: kontakten mot underlaget er normal. Vannevakueringen er total.

– Dekk med mønsterdybde 1.6 mm; kontaktflaten mot underlaget er redusert og vannet forlater ikke dekket fullstendig.

Page 31: Grunnkurs dekk

Hvorfor kontrollere lufttrykket?

• Kontroller trykket regelmessig• Ikke glem reservehjulet!• For lite lufttrykk forklares med:

– Naturlig lekkasje gjennom gummiens molekyler

– Dårlig ventil

– Temperaturfall

– Små skader og sprekker oppstått under bruk.

Riktig lufttrykk er veldig viktig for sikkerheten og levetiden . Trykket øker i varme dekk, så kontroller alltid trykket i kalde dekk!

Page 32: Grunnkurs dekk

Når justerer man trykket ?

Av og til er ikke nok luft det eneste som skal til!

Page 33: Grunnkurs dekk

Hvorfor bytte ventil

• Ventilen er en veldig viktig komponent i tetningen av dekket, den påvirker både sikkerhet og levetid

• Under bruk slites ventilen av sentrifugal krafen. Ved f.eks. 100 km/h med dim.195/65 15, utsettes ventilen for en kraft av 1,7 kg/omdr.

• Når bilen har kjørt 5000 mil, har dekkene rullet omkring 25 miljoner omdr., hvor ca 5 miljoner på vått underlag.

Page 34: Grunnkurs dekk

Hvorfor balansere dekkene?

• Balansering er nødvendig for å redusere effekten av viberasjoner

• Når man balanserer:– Får man mindre slitasje på

fjærer, hjullager, forstillingsdeler og slitebane.

– Øker man komforten og kjøregleden

EXEMPEL PÅ 185/65 R 14

0

24

48

102

190

019

38

81

152

012

25

51

95

0 7 1531

57

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

200

0km/h 50km/h 100km/h 150km/h 200kmh

Hastighet km/h

Cen

trif

ug

alkr

aft

i d

aN (

un

g 1

kg

)

100g80g50g30g

Page 35: Grunnkurs dekk

Hvor bra er hjulene tilskrudd?

• Hjulboltene må tiltrekkes med anbefalt moment, med hjelp av en momentnøkkel/stav.

– Dette for å unngå skade på felg og bolt

– For å muligjøre en korrekt tiltrekking av alle bolter

– For å unngå spenninger i felg/nav som kan skade eller gjøre at hjulet løsner.

Page 36: Grunnkurs dekk

Hvorfor er det nødvendig med en korrekt hjulinnstilling på bilen?

• En feilaktig hjulinnstilling kan resultere i unormal og rask slitasje av dekkene, samt påvirke kjøreegenskapene og sikkerheten.

• Dette kan kun oppdages ved systematisk sjekk av dekkene mellom sesongskifte.

Page 37: Grunnkurs dekk

Hvorfor sette de beste dekkene bak?

• Man anbefaler montering av de nyeste og minst slitte dekk bak. Dette for å gi bilen best balanserte egenskaper ved krevende innbremsing, skarpe svinger og unnamanøver.

• For å sikre bedre grep ved vannplaning!

Page 38: Grunnkurs dekk

Merking på dekksiden

Page 39: Grunnkurs dekk

Merkinger på dekket

• 145 R 10 MX TL 68 S

• 175/70 R 13 CLASSIC TL 82T

• 185/60 R 14 XT2 TL 82H

• 195/50 R 15 EXALTO TL 82V

• 285/40 R 17 SPORT TL 100Y

• Alle merkinger følger samme system!

Page 40: Grunnkurs dekk

Merkinger på dekket

195/65 R 15 PILOT PRIMACY TL 91V• 195 NOMINELL SEKTIONS BREDDE(mm)

195mm

Page 41: Grunnkurs dekk

Merkinger på dekket

65 SERIE ELLER PROFIL

Seksjonshøyde x 100 Seksjonsbredde 1

195/65 R 15 PILOT PRIMACY TL 91V

Page 42: Grunnkurs dekk

PROFIL

Bredde

Høyde

Profil er:

Høyden i %Av bredden

Page 43: Grunnkurs dekk

Merkinger på dekket

R = RADIAL KONSTRUKTION

195/65 R 15 PILOT PRIMACY TL 91V

Page 44: Grunnkurs dekk

Merkinger på dekket

195/65 R 15

Felgens diameter

Page 45: Grunnkurs dekk

Merkinger på dekket

• LOAD /SPEED INDEX

• 91V

• 91 LOAD INDEX = 615 KG/Dekk

• V SPEED INDEX = Max 240 KM/T

195/65 R 15 PILOT PRIMACY TL 91V

Page 46: Grunnkurs dekk

HASTIGHETSINDEX

A1 5 kmA2 10A3 15A4 20A5 25A6 30A7 35A8 40B 50C 60

Index - Hastighet

D 65 kmE 70F 80G 90J 100K 110L 120M 130N 140P 150

Q 160 kmR 170S 180aT 190U 200H 210V 240W 240 - 270Y 300

ZR over 240

Index - Hastighet Index - Hastighet

Gammel hastighetsindex: SR max 180 km/hHR max 210VR over 210ZR over 240

Page 47: Grunnkurs dekk

Andre merkinger

• M + S MUD & SNOW• M / S Helårsdekk (USA)• REINFORCED Forsterket• EL/XL EXTRA LOAD

• UTQG UNIFORM TYRE QUALITY GRADING

Page 48: Grunnkurs dekk

Aldring av nye dekk

• Dekk som er lagret uten å bli brukt, bør ikke tas i bruk etter 5 år på lager.

• Dekk som er inntil 3 år gamle, har ingen merkbar reduksjon i egenskaper.

• Utstrakt bruk av syntetisk gummi bedrer levetiden på nye dekk.

Page 49: Grunnkurs dekk

Dekk eldes grunnet fysiske og kjemiske årsaker

Reservedekk etc. som ikke har vært kjørt på

over 6 år skal ikke brukes!

10 års gamle dekk bør ikke brukes lenger!

Aldring og utskiftning

Page 50: Grunnkurs dekk

• Bør foregå i lokaler med jevn temperatur

• Unngå sollys og høye temperaturer

• Tørt, mørkt og kjølig

• Må ikke utsettes for kjemikalier etc.

Lagring av dekk

Page 51: Grunnkurs dekk

Komplett hjul:

Løse dekk;

Lagring med og uten felgLagring med og uten felg

LAGRING

Page 52: Grunnkurs dekk

Faktorer som kan påvirke dekkenes sikkerhet og levetid

OverbelastningEt dekk som er 20% overlastet, får en redusert levetid på 30%

For lavt lufttrykkKjøring med forlite luft er årsaken til de fleste dekkskader: unormal slitasje, overbelastings-skader mm.

For høyt lufttrykk gir dårligere veigrepog øker risiko for sladd og dårlig veigrep

Page 53: Grunnkurs dekk

Motkjørings skadeKjøring mot kanter og i hull kan forårsakeskader på dekket. Skaden viser seg ikkealltid direkte, men kan komme senere.

KjørestilSportslig kjøring på svingete veier, raske akselerasjoner og harde oppbremsinger medfører på skiftende vis en begrensing I kjørelengde.Det vises også I forbruket av bensin og slitedeler!

M P H

M P H

UtetemperaturDekkslitasjen henger klart sammen med temperaturen.Slitasjen øker med økende utetemperatur!

HastighetHastigheten påvirker i høyeste grad hvordan dekket sites.OBS! Dekk slitasjen er omlag dobbelt så stor I 120 km/t som I 70 km/t

Page 54: Grunnkurs dekk

Temperatur og kjørestil

Utetemperaturen påvirker altså levetiden på dekk!

Hvis utgangspunktet er en hastighet på 55 km/t så lever dekket:

50.000 KM VED 19°C

70.000 KM VED 10°C

25.000 KM VED 35°COBS! Asfalten kan om sommeren har temperatuer >80°C.

Luften omkring veien kan ha en temperatur >50°C.

Page 55: Grunnkurs dekk

SLUTT DEL 1