Fylkes-ROS for Finnmark

Fylkes-ROS for Finnmark

Risiko- og sårbarhetsanalyse for

Finnmark fylke

Fylkes-ROS for Finnmark 1

FORORD ............................................................................................................................................................... 2

KAPITTEL 1 INNLEDNING .............................................................................................................................. 3

KAPITTEL 2 FINNMARK.................................................................................................................................. 7

2.1 GEOGRAFI OG DEMOGRAFI............................................................................................................................. 7 2.2 NATUR OG MILJØ........................................................................................................................................... 9 2.3 KLIMAENDRINGER: FINNMARK MOT ÅR 2100 - VARMERE, VÅTERE, VILLERE? ............................................ 10 2.4 RISIKO OG SÅRBARHET I FINNMARK ............................................................................................................ 16

KAPITTEL 3 SVIKT I KRITISK INFRASTRUKTUR ................................................................................. 18

3.1 SVIKT I KRAFTFORSYNINGEN....................................................................................................................... 19 3.2 SVIKT I TELEKOMMUNIKASJON .................................................................................................................... 24 3.3 BRUDD I TRANSPORTNETTET....................................................................................................................... 26

KAPITTEL 4 ULYKKER MED MASSESKADE ........................................................................................... 34

4.1 ULYKKER TIL SJØS....................................................................................................................................... 39 4.2 FLYULYKKER ............................................................................................................................................... 42 4.3 STORULYKKE PÅ LAND ................................................................................................................................ 46

4.3.1 Storbranner ......................................................................................................................................... 46 4.3.2 Store trafikkulykker ............................................................................................................................. 48

KAPITTEL 5 UØNSKEDE NATURHENDELSER........................................................................................ 53

5.1 FLOM OG ISGANG......................................................................................................................................... 53 5.2 SKRED ......................................................................................................................................................... 56 5.3 EKSTREMVÆR.............................................................................................................................................. 59 5.4 DAMBRUDD ................................................................................................................................................. 60

KAPITTEL 6 SYKDOMMER SOM RAMMER MENNESKER .................................................................. 65

6.1 PANDEMISK INFLUENSA............................................................................................................................... 66 6.2 SMITTE FRA DRIKKEVANN ........................................................................................................................... 69

KAPITTEL 7 UTBRUDD AV SMITTSOMME DYRESYKDOMMER....................................................... 73

7.1 MUNN- OG KLAUVSJUKE (MKS).................................................................................................................. 74 7.2 FUGLEINFLUENSA (AVIÆR INFLUENSA) ....................................................................................................... 75

KAPITTEL 8 ATOMHENDELSER ................................................................................................................. 77

8.1 HENDELSER/ULYKKER VED SIVILE KJERNEKRAFTVERK............................................................................... 80 8.2 HENDELSER/ULYKKER MED REAKTORDREVNE FARTØY............................................................................... 81 8.3 UHELL VED LAGRING AV BRUKT BRENSEL................................................................................................... 83 8.4 RADIOAKTIVE KILDER PÅ AVVEIE ................................................................................................................ 84 8.5 ANDRE ATOMULYKKER ............................................................................................................................... 84 8.6 KONSEKVENSER.......................................................................................................................................... 85

KAPITTEL 9 UØNSKEDE HENDELSER KNYTTET TIL PETROLEUMSAKTIVITET....................... 88

9.1 AKUTT FORURENSNING................................................................................................................................ 89 9.2 STORULYKKE VED PETROLEUMSINSTALLASJON........................................................................................... 96

LITTERATURLISTE ...................................................................................................................................... 100


Forord

Finnmark er et trygt fylke å bo i. Men også våre innbyggere og samfunn opplever økte utfordringer i forhold til at samfunnet blir stadig mer sårbart. Selv om vi er spart for hendelser knyttet til store bo-konsentrasjoner, er vi mer avhengig av og utsatt for brudd i kritisk infrastruktur enn andre, vi har et barskere klima og vi står overfor en næringsutvikling i fylket som vil utfordre vår sårbarhet og stille økte krav til beredskap på alle plan. Framtidige klimaendringer vil ytterligere kunne forsterke slik utvikling. Det er derfor viktig at vi i all samfunnsaktivitet legger til grunn at det usannsynlige kan inntreffe. For å redusere virkningene for innbyggere og samfunnsliv, er det viktig å møte slik økt sårbarhet både ved forebygging gjennom god og forutseende samfunnsplanlegging generelt, og gjennom godt planverk og god krisehåndteringsevne hos beredskapsaktører på alle plan. Fylkesmannen har i oppgave å være regional pådriver, rettleder og samordner for arbeid med sikkerhet og beredskap i fylket, og sørge for kartlegging av viktige utfordringer i fylket knyttet til arealbruk og uforutsette risikohendinger. Fylkesmannen i Finnmark har derfor utarbeidet en Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for Finnmark, med mål å avdekke og forebygge uønskede, utilsiktede hendelser i samfunnet. I foreliggende ROS-analyse er det fokusert på større uønskede, utilsiktede hendelser som går utover det som regnes som normal påkjenning på et samfunn og som håndteres av nødetatene og enkeltkommuner i en normalsituasjon. Det er fokusert først og fremst på utfordringer og i noe mindre grad på nye forebyggende og skadeavvergende tiltak. Vi har også på enkelte områder hatt vansker med å anslå sannsynlighet for at ulike risikoer inntreffer, og omfang av konsekvenser. Denne Risiko- og sårbarhetsanalysen er en førsteutgave av Fylkes-ROS for Finnmark, som skal utvikles og utvides løpende i forhold til ny kunnskap om og utvikling i aktuelle utfordringer. Vi håper likevel at foreliggende versjon skal bli til nytte for kommuner, regionale myndigheter og virksomheter med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap. Jeg vil takke eksterne og interne bidragsytere til analysen og ønske alle aktører lykke til i det videre arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Fylkesmannen i Finnmark, desember 2008

Gunnar Kjønnøy


Kapittel 1 Innledning

Samfunnssikkerhet er et begrep som siden slutten av 90- tallet er mer og mer brukt. De fleste forholder seg til følgende definisjon, gitt i Stortingsmelding nr 17 (2001-2002): ”Den evne samfunnet som sådan har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger.” Hvor sårbare er vi når uønskede hendelser oppstår? Kan vi planlegge oss bort fra usikkerhet og ukjente risikoer? Et samfunn fritt for farer og påkjenninger er ikke mulig, men vi kan gjøre noe for å minske farene for at noe uønsket skulle inntreffe, og vi kan gjøre noe for å redusere konsekvensene av disse hendelsene. Embetsoppdraget fra Justis- og politidepartementet/Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) angir Fylkesmannens oppgaver innen samfunnssikkerhet og beredskap. I embetsoppdraget heter det blant annet at fylkesmannen skal holde oversikt over de viktigste samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer i fylket. Denne oversikten skal knyttes til:

• Særskilte risikoområder • Aktuelle risikovirksomheter • Klimaforhold • Samfunnskritiske funksjoner

Mål for Fylkes-ROS i Finnmark Målene for Fylkes-ROS for Finnmark sammenfattes i følgende punkter:

� Gi en oversikt over de viktigste utfordringene Finnmark står overfor når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap

� Skape bevissthet omkring ansvar og oppgaver til viktige beredskapsaktører � Være et grunnlag og/eller hjelpemiddel for kommunale ROS-analyser � Være et redskap for planlegging av Fylkesmannens krisehåndtering � Være et planleggingsgrunnlag for Beredskapsrådet1 og regionale, fylkeskommunale

og statlige etater og myndigheter Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) En risiko- og sårbarhetsanalyse er et metodeverktøy for analyse og vurdering av risiko samt beskrivelse av relevante forebyggende og skadebegrensende tiltak. I NOU 2000:4, ”Et sårbart samfunn”, er begrepene satt opp slik:

Risiko: uttrykk for fare for tap av viktige verdier som følge av en uønsket hendelse. Risiko uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av en hendelse. Matematisk kan en utrykke det slik: Sannsynlighet X konsekvens = risiko. Sårbarhet: utrykk for de problemer et system får med å fungere når det utsettes for en uønsket hendelse, samt de problemer systemet får med å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet.

En ROS-analyse gir oss et risikobilde, det vil si oversikt over:

� Hva som kan gå galt � Sannsynligheten for at det går galt � Konsekvensene dersom det går galt

1 Beredskapsrådet i Finnmark erstatter det tidligere Fylkesberedskapsrådet. Sammensetningen er som følger: Fylkesmannen, Politimestrene i Østfinnmark og Vestfinnmark, Forsvaret, Helse Finnmark, Mattilsynet, Kystverket, Sivilforsvarsdistriktene i Øst-Finnmark og Vest-Finnmark og Fylkeskommunen.


Sannsynlighet og konsekvens er en sentral del av ROS-analyser. DSB opererer med følgende kriterier for sannsynlighet og konsekvens: Sannsynlighet: Begrep Frekve ns Lite sannsynlig Mindre enn en gang hvert 50. år Noe sannsynlig Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år Sannsynlig Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Meget sannsynlig Mer enn en gang hvert år Å beregne sannsynlighet for at en hendelse skal inntreffe i en ROS på Fylkesnivå gir ikke alltid like mye mening. Sannsynlighet i en risikoanalyse lar seg lettere beregne i en virksomhet hvor en har konkrete parametre å forholde seg til. Videre er sannsynlighet ofte beregnet ut i fra historisk erfaring. Vi har få erfaringer med hendelser i en størrelseskategori av de som inngår i vår Fylkes-ROS, dvs. at det statistiske grunnlaget for beregning av sannsynlighet er dårlig på mange områder. Det er problematisk å fastsette sannsynlighet for hendelser som enda ikke har inntruffet, særlig gjelder dette hendelser og konsekvenser hvor klima er en ukjent faktor. I en del ROS-analyser på nasjonalt nivå er sannsynlighet gitt med tallverdi. I Fylkes-ROS for Finnmark er disse innlemmet, med vurderinger i forhold til nedskalering på fylkesnivå. Konsekvens: Begrep Liv og helse

Samfunnsviktige viktige funksjoner

Miljø

Ufarlig Ingen personskader Ingen eller kortvarlig stans Ingen skade på miljøet En viss fare Få og små personskader Stans < 6 timer Ubetydelig skade Farlig Alvorlig personskade,

dødsfall kan forekomme Stans 6 – 24 timer Miljøskader som krever

tiltak Kritisk 1 – 3 døde Stans 24 – 48 timer Omfattende og langvarige

skader på miljøet Katastrofalt Mange døde og alvorlig

skadde Stans > 48 timer Varige skader på miljøet

Konsekvenser kan utredes for flere områder. I Fylkes-ROS for Finnmark er følgende konsekvensområder interessante:

� Liv og helse � Samfunnskritiske funksjoner � Miljø og materiell

Selv om sannsynligheten for en hendelse skulle være usikker eller lav, kan konsekvensene av en hendelse kunne bli så store at en analyse av hendelsen samt identifisering av tiltak er nødvendig. Dette innebærer at vi vektlegger konsekvenser tyngre enn sannsynlighet. Like viktig som identifisering av risiko og sårbarhet er tiltak som kan iverksettes på bakgrunn av analysen. Tiltakene kan være:

� Forebyggende – har til hensikt å redusere sannsynligheten for hendelsen � Skadebegrensende – har til hensikt å minske skadevirkningene ved en uønsket

hendelse og raskest mulig komme tilbake til normalsituasjonen


I Fylkes-ROS for Finnmark vil nye forebyggende og skadereduserende tiltak bli foreslått. Imidlertid vil det være andre etater og instanser som vil være ansvarlige for gjennomføringen av tiltakene. Det er vanlig å skille mellom uønskede utilsiktede hendelser (”Safety”) og uønskede tilsiktede hendelser (”Security”), Tilsiktede hendelser vil eksempelvis være kriminalitet, terrorhandlinger etc., og vil ikke bli behandlet nærmere her på grunn av at dette er taushetsbelagte problemstillinger. Fylkes-ROS for Finnmark skal være et åpent og tilgjengelig dokument, og vil følgelig kun omhandle uønskede utilsiktede hendelser i fredstid. Gjennomføring av analysen Arbeidet med Fylkes-ROS har vært prosjektorganisert, med arbeidsgruppe i beredskapsstaben hos Fylkesmannen. Styringsgruppa har bestått av:

• Fylkesmann Gunnar Kjønnøy • Assisterende fylkeslege Bjørn Øygard • Seksjonsleder forurensning Evy Jørgensen • Fylkesberedskapssjef Henry O. Søderholm

Prosjektleder har vært rådgiver Kjersti Solvoll fra Fylkesmannens beredskapsstab. Det har vært knyttet en referansegruppe til prosjektet bestående av viktige etater med beredskapsansvar i fylket og på statlig nivå:

• Politiet • Sivilforsvaret • Statens strålevern • Helse Finnmark • Mattilsynet • Heimevernsdistrikt 18 • Norges vassdrags- og energidirektorat • Statnett • Kystverket • Kraftberedskapsorganisasjonens distriktssjef • Finnmark fylkeskommune • Fylkesberedskapssjef i Troms • Alta kommune • Sør-Varanger kommune • Lebesby kommune

Rullering av Fylkes-ROS Risiko og sårbarhet er ikke en statisk gitt størrelse. Risiko utvikler seg over tid, i takt med blant annet læring fra ulykker, feil og suksesser, anvendelse av ny teknologi, utvikling av arbeidsmetoder, oppdatering av regelverk og oppfølgingsaktiviteter både i næringenes og myndighetenes regi 2. Fylkes-ROS for Finnmark er ikke en endelig oversikt over hvor sårbart fylket er, men et redskap for å arbeide videre med sårbarhetsidentifisering og forebygging. Fylkes-ROS skal rulleres jevnlig, og hvert fjerde år skal oppdatert versjon av ROS foreligge. Uønskede hendelser i Finnmark En rekke uønskede hendelser som har inntuffet og som kan inntreffe ble identifisert i oppstartfasen av prosjektet. Gjennom møter internt med fagavdelingene hos Fylkesmannen

2 Håndtering av risiko for akutt forurensning i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten med dagens aktivitetsnivå og scenario for aktivitet i 2020. Rapport fra arbeidsgruppe på oppdrag fra Miljøverndepartementet, 2005


og med referansegruppa til prosjektet ble om lag 65 ulike mulige hendelser identifisert. Dette er hendelser som spenner vidt, fra ulykker på lekeplasser til store atomulykker. Noen av hendelsene var også konsekvenser av andre hendelser. Ikke alle hendelser egner seg for analyse på fylkesnivå. Kommunene og ulike virksomheter er ansvarlige for ROS-analyser på et mer detaljert nivå enn en Fylkes-ROS vil være. Fylkes-ROS for Finnmark er en grovanalyse og en analyse på overordnet nivå. I en Fylkes-ROS er det hendelser som går utover det som regnes som normal påkjenning som vil være gjenstand for analyse. Helsetjenestene, kommunene og nødetatene skal kunne håndtere mindre hendelser i en normalsituasjon. For at en hendelse skal være interessant på overordnet nivå, må en hendelse berøre flere enn en enkelt kommune. Hendelsene er gruppert i ulike områder, og danner grunnlaget for de 7 analysekapitlene i rapporten:

• Svikt i kritisk infrastruktur • Ulykker med masseskade • Uønskede naturhendelser • Sykdommer som rammer mennesker • Utbrudd av smittsomme dyresykdommer • Atomhendelser • Uønskede hendelser knyttet til petroleumsaktivitet

Oppbyggingen av rapporten Kapittel 2 består av en generell beskrivelse av Finnmark sett i et sårbarhets- og beredskapsperspektiv. Geografisk beliggenhet, demografisk struktur, natur og miljø er faktorer som påvirker analysen av ulike uønskede hendelser. Videre er forventede klimaendringer og mulige konsekvenser av disse omtalt her. I svært mange av hendelsene som er vurdert, er klima en usikkerhetsfaktor som påvirker sårbarheten. I analysekapitlene 3 – 9 tar vi for oss ulike mulige hendelser. Kapitlene er bygd opp med en generell innledning, med påfølgende vurdering av sannsynlighet og konsekvens. Forebyggende og skadereduserende tiltak er foreslått til mot slutten av hvert kapittel.


Kapittel 2 Finnmark

2.1 Geografi og demografi Finnmark er i utstrekning like stort som Danmark, og har en befolkning på rundt 72 500 mennesker3. Fylket, med sine 19 kommuner, dekker 15 % av Norges totale landareal, men har bare vel 1,5 % av folketallet. Fylket er preget av grisgrendt punktbosetning og har få store sentra. Det er lange avstander mellom deler av bygdesamfunnene i fylket og mellom større tettsteder i fylket. Lange avstander er tidvis en beredskapsmessig utfordring; når været er dårlig og veiene og flyplassene stenger stopper trafikken både av personell og forsyninger. Samtidig er spredt bosetning og lange avstander noe som gjør Finnmark mindre sårbart enn andre fylker ved for eksempel faren for spredning av smittsomme sykdommer på mennesker og dyr.

Som eneste fylke i landet grenser Finnmark mot Russland. I sør har Finnmark også grense mot Finland. Finnmark er et flerkulturelt fylke med en befolkning sammensatt av norske, samiske, finske/kvenske og russiske innbyggere. Andelen russere er økende og utgjør nær 10 % av innbyggerne i Sør-Varanger kommune. Finnmark har i de senere årene også fått en stor andel innbyggere fra andre deler av verden. Befolkningstallet har vært jevnt synkende siden 1976, og de siste årene har fraflyttingen også har vært tiltagende. Liten befolkning, lav folketetthet og begrenset tilgang på materielle ressurser ved en hendelse, svekker beredskapen i fylket ytterligere. Samtidig har vi ikke lenger en hær med sine ressurser tilstede i fylket. Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) har ivaretatt et tungt beredskapsfokus, og hatt godt samarbeid med sivile myndigheter og instanser. LDKN legges

3 Pr juli 2008 var folketallet 72 560


ned fra 1. august 2009 når Forsvarets Operative Hovedkvarter etableres i Bodø. Det er usikkert hvorvidt ny struktur vil kunne ivareta nordområdefokuset slik LDKN var i stand til å gjøre. Finnmark befinner seg geografisk sett i Norges periferi. Samtidig er Finnmark i sentrum for det som nå benevnes som nordområdene, de nye ressursområdene for landet. Vi velger derfor å snu kartet på hodet. I regjeringens nordområdestrategi poengteres det at det er Nord-Norge som vil oppleve den sterkeste utviklingen, og erkjennelsen av nordområdenes betydning for landet som helhet er økende. Barentssamarbeidet er en del av denne politikken. Barentsregionen omfatter 13 fylker i Norge, Sverige, Finland og Russland. Samarbeidet mellom regionene er forankret i det euro-arktiske Barentsrådet og omfatter en rekke konkrete samarbeidsområder innenfor blant annet miljøvern, atomsikkerhet, nød- og redningstjenester utdanning og forskning etc.

67

Kartet over viser Norge, sett fra nord. Kilde: Statoil. Jakten på polare lavtrykk Uvær i nord er vanskeligere å varsle enn uvær i Sør-Norge. Arktiske fronter og polare lavtrykk er så små at de ikke alltid fanges opp av modeller og satellittbilder. I februar og mars 2008 startet jakten på polarstormen. Forskere fløy høyt og lavt over Barentshavet på jakt etter ekstremvær. Målet er å utvikle bedre værvarsel. Et lavtrykk sett fra innsiden. Foto: Erik Kolstad, Bjerknessenteret for klimaforskning


En mer presis værvarsling vil være av betydning for å varsle og håndtere beredskapssituasjoner. 1. mars 2007 åpnet det internasjonale polaråret, som skal vare i 2 år. Forskningsressurser og finansiering fra over 60 land koordineres i et ekstraordinært krafttak for å bedre kunnskapen om Arktis og Antarktis. Dette er det fjerde polaråret i løpet av de siste 125 årene. Tidligere har naturvitenskapene stått i sentrum, denne gang er også samfunnsvitenskapene med. Virkninger av klimaendringer, miljøpåvirkninger og næringsaktivitet vil bli sett nærmere på. Klimaendringer vil gjøre det mulig å ferdes over polhavet om sommeren og om høsten. Deler av skipstransporten til og fra Østen vil gå gjennom polbassenget, og gjennom Nordøstpassasjen. Dette vil komme til å utfordre beredskapen i nordområdene, Norge forventes med sin beliggenhet å bli tillagt betydelig ansvar. Nordøstpassasjen Strekningen mellom Rotterdam og Yokohama: 6.500 nautiske mil. Suez-ruten strekningen mellom Rotterdam og Yokohama: 11.200 nautisk mil 4.

2.2 Natur og miljø Finnmark er Norges største fylke og har store uberørte naturområder med ren luft og lite støy. Noen av landets største vassdrag ligger i Finnmark. Det er store naturverdier langs vassdragene, og mange av dem i er i mindre grad enn i resten av landet preget av bosetting og inngrep. Det er iverksatt omfattende sikringstiltak mot flomskader og erosjon langs disse vassdragene. Fokuset på miljø har økt i de senere år, og utfordringene på dette området er mange. Klima og geografi gjør fylket spesielt sårbart i forhold til ulike typer miljøforurensning. Den økologiske sårbarheten er stor av to grunner. For det første er den generelle evnen til å oppta og bryte ned forurensende materiale dårlig på grunn av lave temperaturer. For det andre har vi sårbare næringskjeder på grunn av næringsfattige økosystemer. Næringsfattig økosystem er en betegnelse på fjell-økosystemer, dvs. at vi bruker fjell og utmark som beiteland, og ikke gjødsla mark. Økosystemene er prega av generell artsfattigdom, korte næringskjeder og effektivt opptak og oppkonsentrering av næringsstoffer i mange arktiske 4 Kilde: International Sea Route Programme, INSROP


plante- og dyrearter. Dette innebærer at næringsfattige økosystemer er spesielt sårbare for forurensning. Forurensninger vil ikke bare utgjøre en trussel for det biologiske mangfoldet, men kan ha alvorlige konsekvenser for næringslivet. Spesielt fiskeri- og landbrukssektoren er utsatt, noe kostnadene etter Tsjernobylulykken i 1986 har vist. Totalkostnadene for mottiltak i Norge knyttet til rein og sau, inkludert forskning og utvikling av mottiltak og målinger, er over en 15 års periode er beregnet til ca 565 millioner kroner5. Mindre alvorlige utslipp som ikke har helsemessige konsekvenser, kan likevel få stor markedsmessig betydning. Det skal i noen sammenhenger lite til før markedet reagerer følelsesmessig på hendelser en tror kan ha innvirkning på matkvalitet, for eksempel forurenset fisk eller bær. Lokal luftforurensning i form av støv og kjemiske komponenter anses for å være et mindre problem i Finnmark, dersom vi ser bort fra forurensningen fra Nikel i Russland, rett øst for Kirkenes. Status for miljøtilstanden i Pasvikområdet er nylig rapportert etter en omfattende miljøovervåking 6. I arktiske områder er det dokumentert høye nivå av miljøgifter på grunn av langtransportert forurensning. Over tid gir dette opphoping av miljøgifter i næringskjeden og dermed forhøyet nivå i fisk og sjøfugl. Dette er ikke et utbredt problem for Finnmark. Det pågår kontinuerlig overvåkning som sikrer oppdatert kunnskap om miljøtilstand. Barentshavet er et av sokkelhavene som omgir Polhavet, og er det desidert varmeste av randhavene. Økosystemet i Barentshavet er et at de rikeste, reneste og mest produktive havområdene i verden. Barentshavet er fortsatt relativt lite påvirket av menneskelig aktivitet. Men interessen for oljevirksomhet er stor, og aktiviteten er økende både på norsk og russisk side. Transporten av olje langs Finnmarkskysten har allerede nådd et meget stort omfang og forventes å utvikle seg raskt videre, noe som medfører skjerpede krav til sjøsikkerhet og beredskap. Økt sjøtransport kan medføre utfordringer knyttet til havrett og ansvarsspørsmål i forbindelse med eventuelle ulykker og utslipp. Fylket kan også representere mulig basevirksomhet for funn i vestlig del av russisk sektor. Miljøet i nord og dermed også i Finnmark er under et stadig økende press. Eksterne faktorer som langtransportert forurensning og klimaendringer så vel som påvirkninger fra fiske og fangst, industri og turisme bidrar til å øke dette presset.

2.3 Klimaendringer: Finnmark mot år 2100 - varmere, våtere, villere? Klimaet på jorden er i endring. Hvorvidt klimaendringene er menneskeskapt eller ikke er ikke tema her. Selv om tiltak for utslippsreduksjoner kommer i gang i utstrakt skala, vil klimaendringene likevel komme, viser rapport fra FNs klimapanel (IPCC). Globalt, nasjonalt, regionalt og også delvis lokalt forsøker en nå å beregne hvordan kommende klimaendringer vil kunne slå ut. Det finnes ikke et klart svar på hvordan klimaet blir i framtiden, men klimaendringene er her og vil komme til å berøre alle. Som samfunn må vi tilpasse oss både gradvise endringer og mer ekstreme hendelser.

5 Statens Strålevern, Stråleverninfo nr 5/01: Femten år siden Tsjernobylulykken – konsekvenser i Norge 6 Pasvikprogrammet Oppsummeringsrapport, miljøtilstanden i grenseområdet mellom Norge, Finland og Russland. Fylkesmannen i Finnmark, Rapport nr 7, 2008


En rekke forskningsprogrammer er igangsatt for å se på hvordan klimaendringene vil slå ut hos oss 7. Endringene vil sannsynligvis bli merkbare på temperatur, nedbør og havnivå. Temperatur:

7 Se bla. sidene til Cicero, Meteorologisk Institutt, Polarinstituttet, Forskningsrådet etc.


Som kartet over viser forventes den største temperaturøkningen i Norge å finne sted i Finnmark og indre Troms. I Finnmark er det antydet en temperaturøkning mellom 2,8 - 4˚C. Innad i fylket vil vi finne store lokale forskjeller. Temperaturen vil øke mest om vinteren, det vil si at vintrene blir mildere og mer snøfattige. Vinterstid vil finnmarkinger flest merke en nedgang i snømengde. Nedbør

Fram mot år 2100 vil nedbørsmengden mest sannsynlig øke og den vil komme som regn. Vi vil få store lokale forskjeller, mest langs kysten. I følge RegClim8 vil ekstremnedbør opptre oftere i hele landet. Langs kysten av Troms og Finnmark antydes mengder tilsvarende nåværende årsmaksimum å forekomme 2,5 – 3 ganger per år. Vind Dataene som angår vind er litt mer usikre enn det som angår temperatur og nedbør, men sannsynligvis vil ikke endringene være særlig store. En kan i Norge forvente opptil om lag 4 flere døgn med sterkere vind enn 15 m/s, som er stiv til sterk kuling. Havstigning Grunnen til at havet stiger er økende havtemperatur og smelting av is på land og ved polene. Hittil har vi kun hatt tall for den globale havstigningen, og lite data for hvordan dette vil 8 RegClim er et koordinert forskningsprosjekt for utvikling av scenarier for klimautviklingen i Norden, omliggende havområder og deler av Arktisk ved en global oppvarming. Deltagende institusjoner: Meteorologisk Institutt, Institutt for geofag (UiO), Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen ved: Havforskningsinstituttet, Geofysisk institutt og Nansen Senteret for Miljø og Fjernmåling. Finansiert gjennom Norklima i Norges forskningsråd.


påvirke norskekysten. Bjerknessenteret for klimaforskning har i oktober 2008 på oppdrag fra DSB ved klimasekretariatet utarbeidet en rapport over stigning i havnivå langs norskekysten. Tallene for kommunene i Finnmark ser slik ut 9:

Flo og fjære skyldes i hovedsak månens tiltrekningskraft, men også solen spiller en rolle. Omkring nymåne og fullmåne vil månen og solen ligge på en rett linje i forhold til jorden og trekke i samme retning, noe som gir ekstra høy flo, såkalt springflo. Dette er ikke den høyeste mulige vannstand, for i tillegg spiller værforholdene en betydelig rolle. Under værforhold med lavt lufttrykk (eksempelvis storm og uvær) vil havnivået øke som følge av redusert trykk mot havflaten. I tillegg kan sterk pålandsvind føre til at vannet langs kysten blir stuet opp mot land, og vi får stormflo. Sett i lys av stipulert havstigning, vil ekstraordinære værforhold (som springflo kombinert med pålandsvind), gi nye utfordringer for samfunn som fra før av ligger nært eksisterende havnivå. Økt forekomst av ekstremvær Definisjonen på ekstremvær er situasjoner der været er en fare for liv, helse, miljø og materielle verdier 10. Økningen i temperatur vil føre til et mer ustabilt klimasystem, noe som trolig vil føre til flere ekstreme værsituasjoner. Hendelser som i dag anses for å være ekstreme, vil sannsynligvis bli mer vanlig i de neste 50 årene. Vi vil måtte forvente en økning av de mest ekstreme nedbørs- og vindepisodene i Nord-Europa 11. I framtiden kan vi forvente at disse ekstreme værsituasjonene inntreffer opptil dobbelt så ofte. 9 Bjerknessenteret: Havnivåstigning. Estimat av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner. 10 Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) 2007. ”Samfunnets sårbarhet overfor naturutløste katastrofer”, DSB 11 Klimaendringer i Barentshavet. Harald Loeng. Rapportserie Norsk Polarinstitutt, nr 126. 2008.


Ising er et vinterfenomen som skyldes at sjøsprøyt fryser på installasjoner og skip på havet. Med økt vind og bølger om vinteren vil dette problemet sannsynligvis øke. Konsekvenser av et endret klima i Finnmark – hva kan vi forvente? Det som er interessant i denne sammenhengen er konsekvenser i form av uønskede hendelser som har preg av å inntreffe plutselig, og som vil komme til å utfordre beredskapen, altså ikke de endringene vi kan observere over tid. Dersom klimaendringene slår til slik de er beskrevet til nå, vil beredskapen kunne bli utfordret i forhold til:

• Vassdragene vil i store deler av fylket få økt vannføring, særlig i vinterhalvåret. Tidligere isgang og et endret flommønster vil være mulige konsekvenser

• Økt forekomst av erosjon • Flere ras kan gjøre at ferdselsårer må stenge oftere enn nå • Hyppigere tilfeller av kloakkutslipp fra overløp gir økt risiko for at avløpsvann trenger

inn i drikkevannsnettet. • Hyppigere linjebrudd innen kraftforsyningen pga. store snøfall (tung, våt snø), ising,

skred og flom. Dette vil gi større vedlikeholdsbehov, økte krav til beredskap og skjerpede designkrav for nye anlegg

• Økt havnivå vil gi større skader ved ekstremvær • Økt turisme i kombinasjon med høyere frekvens av ekstremvær vil kunne føre til økt

beredskapsbehov

Vestlandsforskning publiserte i 2006 en regional klimasårbarhetsanalyse for Nord-Norge 12. Formålet med analysen var å vurdere variasjon i klimasårbarhet mellom kommunene i Nordland, Troms og Finnmark. Klimasårbarhet deles her inn i tre kategorier, framstilt i modellen under:

12 VF-rapport 4/06. Regional klimasårbarhetsanalyse for Nord-Norge. Norsk oppfølging av Arctic Climate impact Assesment (NorACIA)


Naturlig sårbarhet er sårbarhet overfor naturlige prosesser som er påvirket av klimaendringer. Eksempel er skred, erosjon, flom etc. Samfunnsøkonomisk sårbarhet sier noe om samfunnsmessige egenskaper og prosesser som påvirker den lokale sårbarheten for klimaendringer. Her ligger også endringer i klimapolitikken (eksempelvis innføring av avgifter på utslipp) noe som gir grunnlag for å definere enkelte samfunn som dobbelt klimasårbare; altså sårbare overfor både klimaendringer og klimapolitikk. Eksempel på samfunnsøkonomisk sårbarhet er andel sysselsatte innenfor klimasårbare næringer, lengde på veinett etc. Institusjonell sårbarhet er i dette tilfellet den kapasitet lokale institusjoner har til å gjennomføre tiltak for å tilpasse seg klimaendringer. Eksempelvis om en kommune har nødvendig faglig kunnskap til å analysere klimautfordringene, og om de har tilstrekklig økonomisk grunnlag for å gjennomføre tilpasningstiltakene. Vestlandsforskning samlet inn data fra kommunene i de tre nordligste fylkene, sammenstilte indikatorene og veide institusjonell sårbarhet opp mot kombinasjonen av samfunnsøkonomisk og naturlig sårbarhet – og rangerte kommunene ut fra en samlet lokal sårbarhet. Alle kommunene er vurdert i forhold til 22 indikatorer som favner om naturlig, samfunnsøkonomisk og institusjonell sårbarhet. For 7 av indikatorene var det ikke mulig, på grunn av kunnskapsmangel eller datamangel, å beregne sårbarheten. Tabellen nedenfor viser oversikt over de antatt mest sårbare finnmarkskommunene i forhold til indikatorer knytta til naturlig sårbarhet 13: Sårbarheitstema Indikator Antatt mest utsette kommunar

Naturleg sårbarheit

Flaum km vassdragsstrekning prioritert for flaumsonekartlegging

1. Alta 5. Kárásjohka / Karasjok 10. Deatnu Tana

11. Guovdageaidnu/ Kautokeino 12. Sør-Varanger

Leirskred Tal historiske skadeskred 4. Porsanger

Tørrsnøskred Tal historiske skadeskred 4. Loppa 5. Hammerfest Nordkapp

6. Alta

Andel av riks- og fylkesvegane gjennom potensielt skredfarlig område

2. Loppa

Skred generelt

Tettstadareal innafor potensielt skredfarlig område

3. Loppa 5. Nordkapp

Det understrekes i rapporten at resultatene er kommet fram gjennom en metode som er under utvikling. Videreutvikling av indikatormodellen, bedre datagrunnlag og ny innsikt i sammenhengene rundt klimasårbarhet vil senere kunne føre til en endret rangering av kommunene. Siden rapporten ble publisert i 2006, kan noe av datagrunnlaget være endret. Loppa kommune er i denne undersøkelsen den mest klimasårbare kommunen i Nord-Norge, med treff på 5 sårbarhetsindikatorer:

• Tørrsnøskred: Tall historiske skadeskred (5) • Skred generelt: Del av riks- og fylkesveger gjennom potensielt

skredfarlig område (2)

13 Nummereringen av kommunene viser til deres rangering i forhold til de 89 Nordnorske kommunene, som var gjenstand for Vestlandsforsknings undersøkelse av klimasårbarhet


• Skred generelt: Tettstedsareal innafor potensielt skredfarlig område (3) • ”Levende lokalsamfunn”: Folketallsprognoser (2) • ”Levende lokalsamfunn”: Arbeidsløshet (2)

Institusjonell sårbarhet er noe en i kommunene kan gjøre noe med; ved eksempelvis å styrke proaktiv og reaktiv evne, kan en redusere klimasårbarheten i sin kommune. Ved en rekke instanser og fagetater pågår det nå et omfattende arbeid for å kartlegge sårbarhet og konsekvenser av et endret klima. Resultatene av arbeidet som nå pågår vil være svært nyttig for å etablere tiltak for å minske klimasårbarhet. Særlig vil dette være nyttig for kommunene. Allerede nå er kommunene Nesseby og Hammerfest med i forskningsprosjekt NORADAPT som er ledet av CICERO Senter for klimaforskning, og finansiert av Norges Forskningsråd. Samarbeidspartnere i prosjektet er Vestlandsforskning, Østlandsforskning og Meteorologisk institutt. Formålet med prosjektet er å kartlegge kommuners sårbarhet og utarbeide tilpasningsstrategier for hver enkelt kommune. Prosjektet varer fram til utgangen av 2010.

2.4 Risiko og sårbarhet i Finnmark Finnmarks geografi, demografi, klima og klimasårbarhet er til en viss grad bestemmende for hvor sårbart fylket er når uønskede hendelser inntreffer. Svikt i kritisk infrastruktur, og da særlig strøm, er et svært sårbart område. Mister vi strømmen stopper de fleste funksjonene i samfunnet opp. Deler av strømnettet er gammelt og sårbart for klimaendringer. Mange kommuner i Finnmark har ikke gjennomført detaljerte ROS-analyser hvor sårbarhet og konsekvenser av strømbrudd er vurdert. Hos enkelte nødetater i Finnmark finnes det heller ikke nødstrøm. Kun tre kommuner i Finnmark har i følge kommuneundersøkelsen til DSB oppgitt at de har gjennomført ROS-analyser innen elektrisitetsforsyning i perioden 2004-2007. For å redusere egen sårbarhet bør kommunene se nærmere på hvilke tiltak som kan settes i verk ved strømbrudd. Det er også kun tre kommuner som oppgir at de har en beredskapsplan for strømbrudd i kommunen. Kvaliteten på veinettet i Finnmark er på noen strekninger god, andre steder er kvaliteten mindre bra. Det trengs en grundig vurdering av veinettet i forhold til trafikksikkerhet, og i forhold til effekter av et endret klima. Økt forekomst av ekstremnedbør, flommer og ras vil gjøre veinettet mer sårbart. Store ulykker med masseskade har ikke inntruffet i Finnmark. Skulle uhellet være ute, har Finnmark begrensede ressurser, og må støtte seg på ressurser utenfra. Redningsarbeid i Finnmark kan være svært utfordrende, særlig dersom hendelsen skulle finne sted på vinteren med kulde og mangel på dagslys. En ulykke med masseskade vil ikke bare utfordre redningsmannskaper og sykehusene, men også kommunene. Det er derfor viktig med fokus på den helsemessige og sosiale beredskapen i kommunene. Samordning mellom etater som skal håndtere en hendelse er et kritisk punkt i håndteringen av en hendelse; mange etater er involvert, men planverk, rutiner og oppgavefordelinger er ikke godt nok kjent mellom aktørene, noe som kan få konsekvenser for håndteringen av krisen. Hvor er det trygt å bygge og bo i Finnmark? Rutinene for systematiske ROS-analyser i kommunene i fylket er stedvis mangelfulle eller fraværende. Med klimaendringer kan en


oppleve ras og flom der det ikke har vært ras eller flom tidligere, ekstremvær kan opptre oftere og konsekvensene kan bli mer alvorlige enn tidligere. Kommunene er ansvarlige for å gjennomføre risikovurderinger i forhold til utbygginger. Et nytt lovforslag om kommunal beredskapsplikt er nå ute på høring14. Her skjerpes kravene til ROS-analyser både i forhold til arealplanlegging og krisehåndtering. Datatilfanget innen samfunnssikkerhet og beredskap er økende. Dette gjelder særlig innen klimaforskningen. Statlige etater arbeider også for å redusere sårbarhet i forhold til å utrede konsekvenser og se på samarbeidsforhold ved større hendelser, eksempelvis ved pandemi og atomulykker. Implementering av nye GIS-løsninger kan være et tiltak som kan bidra til å redusere sårbarhet. Ett eksempel på dette er Nordatlas, som er et samarbeid mellom Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Sametinget 15. Her legges det ut datasett som skal være et hjelpemiddel for planleggere og saksbehandlere i fylket. Fylkesmannen håper at kommunene og andre etater og instanser nyttiggjør seg dette i sine analyser og beredskapsplanverk for å redusere sårbarheten i fylket og i egne kommuner. Restrisiko og beredskap Uønskede hendelser kan til en viss grad forebygges, men det vil alltid være en restrisiko. For å håndtere hendelser trengs gode beredskapsplaner og en adekvat beredskap. For å lage gode planer bør man ha en ROS-analyse i bunn. Selv om alle kommunene i Finnmark har en plan for kommunal kriseledelse er ikke alle disse bygd på en lokal ROS-analyse. Kommunene bør ha oversikt over trusselbildet lokalt, sette i verk tiltak, lage planer og dimensjonere sin beredskap deretter. 70 % av alt arbeid ved krisehåndtering handler om informasjonshåndtering 16. Det er svært viktig at dette punktet kommer med både i ROS-analyser, som tiltak og at beredskapen på området øves. Ikke minst er det et sentralt punkt at den enkelte instans har kjennskap til hvilke felt de har et informasjonsansvar på, og at dette er kjent med de etater de samarbeider med.

14 Justisdepartementet, juni 2008: Høring: utkast til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskytelsestiltak og Sivilforsvaret. 15 Se www.nordatlas.no 16 DSB:Sammen om krisa! Om informasjonsberedskap i regionale kriser.


Kapittel 3 Svikt i kritisk infrastruktur

Definisjonen på kritisk infrastruktur er gitt i NOU 2006:6 ”Når sikkerhet er viktigst”. Her heter det at:

”Kritisk infrastruktur er de anlegg og systemer som er helt nødvendige for å opprettholde samfunnets kritiske funksjoner som igjen dekker samfunnets grunnleggende behov og befolkningens trygghetsfølelse.”

Det skilles mellom kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Utvalget som utarbeidet NOU 2006: 6, satte opp skillet mellom disse på denne måten:

Kritisk infrastruktur • Kraftforsyning • Telekommunikasjon • Vann og avløp • Transport • Olje og gass • Satellittbasert infrastruktur

Kritiske samfunnsfunksjoner

• Bank og finans • Matforsyning • Helse-, sosial-, og trygdeytelser • Politi • Nød og redningstjeneste • Kriseledelse

I ROS-analysen oppfattes det naturlig å fokusere på kritisk infrastruktur som ved svikt vil være årsak til at det oppstår svikt i kritiske samfunnsfunksjoner. Felles for all kritisk infrastruktur er at ved alvorlig svikt vil det raskt kunne oppstå massive forstyrrelser i samfunnet. Svært mange av samfunnets vitale funksjoner stopper opp. I Fylkes- ROS for Finnmark har vi valgt å fokusere på tre områder som analyseres nærmere i dette kapitlet: kraftforsyning, telekommunikasjon og transport/vei. Analyse av vann og avløp er delvis dekket opp gjennom analyse av drikkevann i forhold til drikkevannsforskriften i kapittelet om sykdommer som rammer mennesker (kapittel 6). I Norge er tilgangen på råvann såpass rikelig at det sjelden utgjør noen begrensninger for vannforsyningen17. Olje og gass er en egen del av Fylkes-ROS for Finnmark. I 1998 ble telemarkedet avmonopolisert i Norge, og deler av kraftforsyningen ble deregulert på begynnelsen av 1990-tallet. Flere av de tjenestene som baserer seg på kritisk infrastruktur blir nå utviklet ut fra rene kommersielle kriterier. Dagens nett for mobiltelefoni er eksempelvis ikke laget for å møte store sikkerhetsutfordringer, men for å gi en tilstrekkelig leveringskvalitet i hverdagen 18. Staten og andre må i stigende grad forholde seg til private aktører i beredskapsarbeidet, noe som er en stor utfordring i beredskapssammenheng. I

17 Folkehelseinstituttet; Leveringssikkerhet i vannforsyningen 18 Forsvarets forskningsinstitutt (FFI): FFI-fakta, mars 2006


tillegg skjer det en sterk spesialisering, og drift av tjenester som ligger utenfor virksomhetenes kjerneområde blir satt ut til andre leverandører. Kritisk infrastruktur eies i økende grad av private aktører, og det er kun systemeierne som vil ha god nok kompetanse til å se hvordan sårbarhet kan reduseres.

3.1 Svikt i kraftforsyningen Kommuner som kan bli berørt: Alle

Beskrivelse Norge har en høy andel elektrisitet i energiforbruket. Kraftforbruket pr innbygger er rundt ti ganger høyere enn verdensgjennomsnittet. Det skyldes blant annet mye kraftkrevende industri, og at elektrisitet er en mer vanlig kilde til energi enn i andre land. Husholdninger i innlandsfylkene på Østlandet, Nord-Norge og Trøndelag har høyere energiforbruk enn landsgjennomsnittet, dette på grunn av kaldere klima19. Kraftforsyningen i Norge er et integrert sammenbundet system av sentralt, regionale og lokale nett. Statnett er systemansvarlig for kraftforsyningen i Norge, men har ikke ansvar for energidekningen. Produksjon av kraft og kraftomsetning er markedsbasert. I Finnmark har vi 7 kraftselskap som hver har sitt konsesjonsområde. De respektive selskapene har ansvar for sine regionale og lokale nett og har leveringsplikt innenfor sitt konsesjonsområde. Statkraft og Pasvik Kraft er de største produsentene og i tillegg eier og driver de øvrige 6 kraftlagene mindre produksjonsanlegg. Det er etablert 2 vindmølleparker; en på Nordkynhalvøya og en på Havøygavelen i Måsøy kommune. For forsyning til Snøhvitfeltets LNG-fabrikk er det etablert et eget gasskraftverk. Sentralnettet kommer inn i Finnmark i vest over fylkesgrensa fra Troms fylke og har utstrekning til Kirkenes i øst. Sentralnettet har nedtransformeringer til regionalt nivå i to lokasjoner i Vest-, en i Midt- og fire i Øst-Finnmark. De største produksjonsenhetene er tilknyttet sentralnettet. Sentralnettet har videre forbindelse til Finland og Russland i henholdsvis Varangerbotn og Pasvik. Med sine mange tilknytningspunkt og begrensede kapasitet har sentralnettet i Finnmark struktur som et regionalnett. Det har imidlertid funksjon som sentralnett og er svært viktig for å opprettholde stabil forsyning i fylket. Finnmark har i dag positiv energibalanse over året. At de største produksjonsenhetene er elvekraftverk med redusert vinterproduksjon gjør at det jamt over er effektunderskudd i vinterperioden. Det gjør at driftsforstyrrelser og hendelser utløst 1000 km lengre vest og sør og som begrenser eller stopper energiflyten inn til Finnmark kan få store konsekvenser for forsyningen i fylket, som for eksempel under stormen Narve. Utenlandsforbindelsene til Russland og Finland bidrar til energi og effektdekning, men har begrensninger. I forbindelse med Fylkes-ROS ble det gjennomført en spørreundersøkelse i kommunene. Svikt i strømforsyningen er den uønskede hendelsen som har inntruffet oftest. Årsakene som oppgis er værmessige forhold og brann. Forsyningssikkerhet er sikkerhet mot avbrudd. Kraftforsyningen til Finnmark og nærliggende områder oppfattes som ustabil og utsatt under ekstreme værforhold. Sårbarheten er økende i og med at infrastrukturen delvis er av eldre årgang og vi kan forvente et endret klima som vil være en ytterligere belastning på denne strukturen ved ulike tidspunkter dersom ikke noe blir

19 Data fra SSB


gjort. Oppstarten av gruvedrift ved Sydvaranger i Kirkenes vil svekke kraftbalansen ytterligere, da dette vil være svært ressurskrevende.

Figuren over viser den totale mengde ILE i promille av levert energi fylkesvis 20. Av figuren framgår det gjennomsnittlig ILE i 2006 (blå) er lavere enn gjennomsnitt for 1995-2005, men litt høyere enn i 2005. Årsaken til økningen i ILE for Troms og Finnmark var utfall som følge av BFK 420 kV-nettet under stormen Narve i januar 2006. Jo lengre nord en kommer, jo flere avbrudd til sluttbrukerne. Markedet i nord har mer ikke-levert energi enn andre deler av landet. Samtidig er Finnmark ett av fylkene med lengst varighet pr. strømbrudd: Nøkkeltall fordelt fylkesvis for 2006 for langvarige avbrudd (NVE):

20 ILE= ikke levert energi. Tabellen er hentet fra Avbruddsstatistikk 2006, NVE


Tidligere hendelser, Stormen Narve I fem dager – fra 17. til 22. januar 2006 – blåste det full storm over hele Nord-Norge. Samtidig var det kaldt. I Finnmark ble det i perioder målt minus 20 ºC i sterk kuling og liten storm. Dette tilsvarer en kuldeeffekt på minus 50 ºC 21. I Indre strøk var temperaturen nede i minus 35 ºC, noe som gir en ekstrem kuldeeffekt. Kraftforsyningen til Finnmark brøt tidvis sammen. Narve ga tre store feil samtidig, en såkalt N-3 hendelse. Under stormen skjedde følgende:

• Statnett koblet ut uprioritert strømlast bl.a. i Finnmark for å frigi kapasitet • En sentral linje 420 kilovolt (kV) i Nordland (Ofoten-Kobbelv) lå ute flere ganger

og begrenset overføringen nordover • Overføringslinjen fra Sverige 420 kV til Nordland (Ofoten-Ritzem) hadde flere

utfall og begrenset overføringen nordover • For å holde oppe nettet i Finnmark ble det foretatt soneutkoblinger med

påfølgende bortfall av strøm: 40 megawatt (MW) ble lagt ut i Harstad, 80 (MW) ble lagt ut i Tromsø, 30 MW ble lagt ut i Alta, og 10 MW ble lagt ut i Kirkenes

• Når det gjelder kraftverkenes status ble det meldt om at Porsa kraftverk i Kvalsund falt ut på grunn av lagerhavari, Innset i indre Troms falt ut på grunn av en ispropp i inntaket

• Havøygavelen Vindpark i Finnmark hadde en sterkt begrenset produksjon på grunn av for mye vind

Avgrensninger I Fylkes-ROS for Finnmark er det kun langvarige strømbrudd vi konsentrerer oss om.

Årsaker Årsakene til strømbrudd kan være:

• Flom • Skred • Uvær; sterk vind, sterk kulde, ising • Teknisk svikt • Menneskelig svikt • Terror/sabotasje

Flom, skred og uvær blir nærmere analysert i eget kapittel.

Teknisk svikt er en bekymring når det gjelder strømforsyning. DSB påpekte i 200522 at kraftnettes evne til å motstå påkjenninger ser ut til å svekkes; økt antall ikkevarslede avbrudd, samt funn fra tilsyn gjennomført av DSB, bekrefter inntrykket. Feilstatistikk kan være en indikator som sier noe om sårbarheten i systemet. Ofte er årsakene til brudd i strømforsyningen værmessige forhold. Et endret klima vil kunne representere økt sårbarhet for strømforsyningen, da et aldrende nett vil være mer sårbart og utsatt ved ekstreme påkjenninger. Terror og sabotasje behandles ikke i Fylkes-ROS for Finnmark.

21 Stormen Narve og konsekvensene av den er nærmere beskrevet i kapittel 6.3 22 Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport for 2005; Håndtering av store hendelser og potensiell aldring i kritiske infrastrukturer


Sannsynlighet: Kortere avbrudd inntreffer flere ganger hvert år. Sannsynligheten for at vi får lengre avbrudd er økende på grunn av endringer i klimaet

Konsekvens: Med henblikk på: Liv og helse: fra farlig til kritisk Samfunnskritiske funksjoner: fra farlig til kritisk Miljø og materiell: fra farlig til kritisk Konsekvenser for liv og helse Strømbrudd kan få konsekvenser for liv og helse både ved at helsetjenestens evne til å yte helsehjelp reduseres og ved at befolkningen utsettes for økt helserisiko. Sykehusene i Kirkenes og Hammerfest har nødstrømsaggregat, som automatisk startes ved strømbrudd. Aggregatene vil kunne forsyne livsnødvendig utstyr på akuttmottakene, intensivavdelingene og operasjonsstuene (eks respirator). Belysning, oppvarming og elektronisk utstyr vil falle helt eller delvis ut. Etter noen timer, vil derfor sykehusenes pasienter ikke kunne tilbys forsvarlig helsehjelp Tilsvarende vil kommunenes helsetjenester rammes. Enkelte sykehjem og helsesentra har nødstrømsaggregat, andre ikke. Noen har også alternative oppvarmingsmuligheter uten strøm, enten med olje eller vedfyring. Helsetjenesten er i dag på alle nivå organisert slik at datautstyr er svært viktig for å kunne yte forsvarlig helsehjelp og omsorg. Utstyret er nødvendig for å kunne kommunisere internt i helsetjenesten (utveksle informasjon om pasienter, varsle hverandre, organisere dagen etter oppsatte timeavtaler) og for å innhente bakgrunnsinformasjon om den enkelte pasient i pasientjournalsystemene. Spesielt hjemmeboende med hjelpebehov vil utsettes for økt helserisiko når boligen nedkjøles og blir mørklagt. Noen av disse vil ikke klare å forholde seg til de ekstra krav som stilles ved strømbrudd og dermed utsettes for større risiko for hjemmeulykker, nedkjøling, mangelfull hygiene og matinntak. Svikt i strømforsyningen kan få konsekvenser for vannforsyningen. Liberalisering av kraftbransjen har ført til at vannforsyningen ikke nødvendigvis blir prioritert dersom det skulle oppstå svikt eller mangler. Helseinstitusjoner er helt avhengige av vann, primært til forpleining på institusjonene. I gjennomsnitt bruker et sykehus 650 liter vann pr seng pr døgn. Mangel på vann vil føre til at sykehusets kapasitet reduseres. Pasienter som trenger dialyse vil få akutte problemer om de ikke har tilgang på vann 23. Kons ekvenser for samfunnskritiske funksjoner Et strømbrudd vil få konsekvenser for alle kritiske samfunnsfunksjoner som er nevnt i innledningen til kapittelet, delvis med unntak av bank og finans; Norges Banks datasystemer og datasystemene til de tunge finansaktørene vil fortsette å fungere under en strømstans ved hjelp av avbruddssikker nødstrøm. Samtidig er avhengigheten av betalingsterminaler og nettbanker stor, og disse vil ikke fungere under strømbrudd. Vår avhengighet av strøm gjør oss sårbare i forhold til tilgang på egne midler ved langvarige strømbrudd.

23 Sårbarhet i vannforsyningen, DSB 2003


Ikke alle lensmannskontor har nødstrømsfunksjoner som gjør at de vil være operative kommunikasjonsmessig. Samtidig vil politiet kunne bli mindre effektive da de vil kunne bli brukt i utstrakt omfang ved strømbrudd, dette være seg alt fra å frakte eldre og syke til oppsamlingssteder (varmestuer) til opprettholdelse av lov og orden. Forsyningen av dagligvarer til Finnmark vil ved langvarige strømbrudd kunne bli forsinket. Logistikken er kjennetegnet ved ”just in time”, det vil si at varestrømmen flyter kontinuerlig uten mellomlagring. Speditører og godsterminaler er ofte ikke forsynt med nødstrøm, og ved strømbrudd vil ikke mekanisk løfteutstyr, som vanligvis er elektrisk drevet, fungere. Vi har i dag ingen matvarelagre i Finnmark. Forsyning av dagligvarer fra butikk til husholdningene vil bli sårbar, da noen butikker vil velge å stenge framfor å holde åpent ved langvarige strømbrudd. Belysning og kjøling kan bli kritisk. Det meste av nød- og redningstjeneste (LRS, politi, brann etc.) har nødstrømsfunksjoner som gjør dem operative, men etatene har ofte behov for offentlig mobiltelefoni for å kommunisere seg i mellom, særlig på skadestedet. Ved strømbrudd er denne tjenesten utsatt. Nytt digitalt nødnett som skal redusere sårbarheten er under oppbygging i Norge. Imidlertid er utbyggingen forsinket, og vi kan ikke forvente operativt nødnett i Finnmark før tidligst 2011. Utbyggingen er underlagt det nyetablerte direktoratet for nødkommunikasjon, se www.dinkom.no Kriseledelse vil bli skadelidende dersom en ikke har nødstrøm;

• En vil ikke få tilgang til elektroniske planverk • Kommunikasjon basert på mobiltelefoni vil kunne bli vanskelig/umulig

Dersom kriseledelse/krisehåndtering i en kommune eller ansvarlig etat ikke fungerer, vil dette kunne forsterke krisen, og konsekvensene vil bli enda større da utfordringer ikke blir adressert, rett person er ikke på rett sted, beslutninger fattes ikke på rett grunnlag, og i verste fall får ikke de som har behov nødvendig hjelp.

Konsekvenser for miljø og materiell Landbruket vil kunne bli sterkt skadelidende ved lengre strømbrudd, da særlig husdyrbesetninger som er avhengige av ventilasjon og klimatisering. Fjørfe kan begynne å krepere etter en halv time (i Finnmark er det en produsent). Etter noen timer vil melkekyr begynne å få problemer på grunn av manglende melking. Strømbrudd kan føre til avbrudd eller havari i renseprosesser som kan føre til uønskede utslipp. Dersom pumpeanlegg eller rensestasjoner slutter å fungere, vil kloakk/avløp renne over i sjø eller vassdrag. Oppsamling og rensing av sigevann fra deponi vil stoppe opp. Ved langvarig stans kan en risikere overløp av sigevann i deponi til området utenfor. Industri med strømdrevet rensing av avgasser, må tenke beredskap for å unngå uønsket utslipp. Ved strømbrudd vil sorteringsanlegg/ avfallshåndtering stoppe opp. Forbrenningsanleggene i Alta, Lakselv eller Karasjok vil kunne stoppe. Anlegg som har strømdrevet ventilasjon for avgasser fra kjemikalier, ev nedkjøling, må tenke beredskap for dette. Ulik lagring av farlig avfall kan være strømavhengig. Andre konsekvenser I en beredskapssituasjon er NRK en nødvendig instans for å få informasjon ut til befolkningen. NRK sentralt skal kunne produsere og levere nyhetssendinger ved hjelp av nødstrøm. Det samme vil NRK Troms og Finnmark være i stand til. Ved en uønsket hendelse er NRK sitt distriktskontor i Vadsø operativt. Hovedsenderne som er lokalisert i Varanger, Tana, Nordkapp, Karasjok, Hammerfest, Alta og Trolltinden har strømaggregater som gjør sendinger mulige. Status for omformerstasjoner er litt mer usikkert. Enkelte områder vil


kunne bli uten radiodekning ved strømbrudd, avhengig av distanse til hovedsendere og omformerstasjoner. Dersom et område skulle bli mørkelagt er det nødvendig å ha batterier for å kunne høre nyhetssendinger ved strømbrudd. Radio i bilen kan være et alternativ dersom en ikke har andre radioapparater tilgjengelig. Vinterstid vil et bortfall av strøm medføre at skoler og barnehager stenger. Foreldrene vil måtte hente barna sine hjem, og må derfor forlate arbeidet sitt, noe som igjen kan få konsekvenser for opprettholdelse av flere ulike funksjoner i samfunnet. Husholdningene vil merke problemene raskt. I tillegg til problemer knyttet til bortfall av varme, vil de apparater vi omgir oss med til daglig ikke lenger fungere. Ved lokale bensinstasjoner vil trolig både pumper og betalingssystemer slutte å fungere, det kan bli problematisk å skaffe bensin/diesel ved strømsbrudd. Heiser uten tilknytning til nødstrøm vil stoppe. Alarmer vil ikke lenger fungere, noe som kan bli problematisk i forhold til steder med elektronisk adgangskontroll. Installasjoner kan bli påført skade ved strømbrudd. Ved langvarig strømbrudd vil en få problemer i forhold til fryselagre av mat og annet.

Sårbare områder Områder med kun en forsyningsledning kan være utsatt, særlig spredtbygde områder har i stor grad ensidig/radial forsyning. Kystkommunene er sårbare, og kommunesentrene i Berlevåg, Mehamn og Kjøllefjord tilfredsstiller ikke N-1. At N-1 kriteriet er oppfylt betyr at en skal tåle utfall av én linje uten at forsyning til sluttbruker faller ut.

Strømbrudd over fire timer skjer oftere på Nordkyn enn andre steder i fylket. Følgende står i et møtereferat fra folkemøte om Slettnes naturreservat i Gamvik, 7. november 2006:

”Selv om enkelte nok holdt seg hjemme fordi strømmen gikk en knapp halvtime før møtestart, ble møtet gjennomført omtrent etter planen. Under diskusjonen på slutten ble riktignok blinking med lommelykter alternativet til håndsopprekning, møterommet ble stadig kaldere og kaffen aldri varm, men stemningen var likevel god og debatten konstruktiv.”

Det hevdes at finnmarkinger er et robust folkeferd som kan håndtere det meste, og ovenstående kan være ett eksempel på det. Samtidig er samfunnets avhengighet av sikker kraftforsyning økende, og aksepten for langvarige strømbrudd går tilsvarende ned.

3.2 Svikt i telekommunikasjon Komm uner som kan bli berørt: Alle. Beskrivelse Det er en fundamental gjensidig avhengighet mellom tele- og kraftsektoren. Dersom strømmen blir borte, faller også grunnlaget for mye av den elektroniske kommunikasjonen bort. For kraft-, koblings-, og transformatorstasjoner i sentral- og deler av regionalnettet er det bygd opp et driftssamband som er uavhengig av det øvrige telekommunikasjonsnettet. Mobilnettet er også avhengig av strøm. Dersom strømmen blir borte, vil mobilsystemene få redusert kapasitet. Uten strøm vil det også bli vanskelig å lade mobiltelefoner.


Gjenoppretting etter teknisk svikt kan ta tid. Jordkabler krever gravearbeid, feilretting av sjøkabler krever relativt godt vær. Fjelltoppstasjoner kan også være tidkrevende å reparere på grunn av vanskelig adkomst ved dårlig vær. Lov om elektronisk kommunikasjon (Ekomloven) av 2003 regulerer blant annet sikkerhets- og beredskapsansvaret hos tilbyderne av tjenestene. Loven fastsetter at tilbydere skal tilby elektronisk kommunikasjonsnett og tjeneste med nødvendig sikkerhet for brukerne i fred, krise og krig. Tilbyder skal opprettholde nødvendig beredskap, og viktige samfunnsaktører skal prioriteres ved behov. Det har vært uavklart hvem som ansees som viktige samfunnsaktører og hvem som har ansvar for å nominere dem. Noen aktører har pr. i dag inngått egne avtaler om prioritet med sine teletilbydere. Post- og teletilsynet har sammen med fylkesberedskapssjefenes arbeidsutvalg (FBAU) tatt initiativ til et prosjekt for å kartlegge hvilke brukere som har en samfunnskritisk funksjon i krisesituasjoner. Neste mål er å kartlegge disse brukeres forhold til sine ekomtilbydere og tjenester, for så å kartlegge i hvilken grad disse tilbyderne samarbeider med brukere i beredskapsarbeid for å sikre samfunnskritiske funksjoner. Finnmark er ett av fem fylker som skal være med i prosjektet som skal sluttføres i desember 2008. Tidligere hendelser Berlevåg kommune opplevde i april 2008 at fastnettet falt ut (dette har også skjedd tidligere). På grunn av oppbyggingen av systemet er alle typer kommunikasjon til Berlevåg nede ved brudd i fastlinjene. Både GSM og VHF (helseradio) går i fastnett til linker som sprer signalene ut lokalt. Feilen oppstod kl 16:35 og varte til kl 20:13. I dette tidsrommet inntraff en akuttmedisinsk hendelse. AMK i Kirkenes ble varslet om hendelsen, men oppnådde ikke umiddelbar kontakt med ambulansen i Berlevåg, noe som førte til forsinket utrykning. Avgrensninger Ingen Årsaker I mange tilfeller er brudd på telekommunikasjon en konsekvens av brudd i kraftforsyningen. I tillegg kommer teknisk svikt på grunn av:

• Graveskader, nedfyllinger, ras og flom i tilknyting til jordkabler • Skader som følge av vær/vind på luftkabler • Skader forårsaket av tråling, ankring, undersjøiske ras • Nedising og lignende av radiolinjer • Teknisk feil og stopp i telefonsentraler, basestasjoner i mobilnettet eller

sambandssystemer • Utstyrsfeil

Sannsynlighet: Kortere avbrudd inntreffer flere ganger hvert år.

Sannsynligheten for at vi får lengre avbrudd er økende på grunn av endringer i klimaet

Konsekvens: Med henblikk på: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell


Konsekvenser for liv og helse Svikt i telekommunikasjon er mest tidskritisk for kommunikasjonen mellom kommunal legevaktstjeneste, ambulansetjeneste og AMK. Tidskritiske hendelser med potensial for alvorlig helseskade eller for liv/død er heldigvis svært sjeldne, i størrelsesorden 1-2 hendelser pr 1000 innbyggere pr år i en normalsituasjon i kommunal legevakt. I ekstraordinære situasjoner kan selvsagt slike hendelser bli betydelig hyppigere. I kommuner med tilstrekkelig kapasitet i legetjenesten på dagtid, vil det være ca 1-2 hendelser pr døgn til legevakt utenom vanlig arbeidstid. Mange av disse henvendelsene rommer større eller mindre kriser for innringer. Brudd i telekommunikasjonen vil også redusere helsetjenestens evne til å yte forsvarlig helsehjelp i sømløse tjenester mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste og mellom ulike deltjenester på samme forvaltningsnivå. Sårbarheten øker ved større skadeomfang eller ved en pandemi. Konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner Telekommunikasjon er en samfunnskritisk funksjon i seg selv. Mangel på samband kan få vidtrekkende konsekvenser som:

• Problemer med å kalle inn kriseledelsen • Kriseledelsen får ikke innkalt mannskaper, rapportert eller hentet inn nødvendig

informasjon for håndtering av krisen • Trafikkavvikling

Konsekvenser for miljø og materiell Radiosignaler styrer mye av foringsaktiviteten ved oppdrettsanlegg. Dersom kontakten brytes over tid, vil dette få konsekvenser for fiskene i merdene. I ytterste konsekvens kan det føre til mye død fisk som forurenser omgivelsene lokalt. Andre konsekvenser Når hustelefoner og sentralbord i private og offentlige virksomheter mister strømmen kuttes også mulighetene for kommunikasjon i stor grad. Internett/IP-telefoner vil ikke virke, og datalinjer vil falle ut. Sårbare områder Finnmark har områder uten mobildekning. De to største tilbyderne av mobiltelefoni i Finnmark er Telenor og Netcom. Begge selskapene har dekningskart over Finnmark på sine hjemmesider. Dersom en befinner seg i områder uten dekning, kan det får konsekvenser i form av at personell ikke kan nås eller at ulykker ikke kan meldes inn. Dersom et større skadested skulle være i et område uten dekning, vil eksempelvis koordinering av en redningsoperasjon bli svært vanskelig dersom en ikke kan kommunisere via mobiltelefoni.

3.3 Brudd i transportnettet Komm uner som kan bli berørt: Alle.

Beskrivelse I Finnmark inntreffer brudd i transportnettet årlig, i noen områder flere ganger pr. år. Veitettheten i Finnmark er lav sammenlignet med andre fylker, noe som innebærer at mulighetene til omkjøring er begrenset eller vil ta lang tid dersom en vei skulle bli sperret.


Statens Vegvesen har materiale som gir et bilde over regulariteter over utvalgte vegstrekninger i Finnmark fra og med vinteren 1993/94 til og med vinteren 2007/2008:

Som figuren over viser, er det stor forskjell på hvor lenge de enkelte veiene er stengt. Rv 98 over Ifjord har høyt antall dager hvor veien er stengt. Grunnen til at veien ikke er med på statistikken fra årene før 2003, er at veien inntil da var vinterstengt. I tillegg til midlertidige stengte veier, er kolonnekjøringer og nattestengninger noe som ofte inntreffer. Følgende er hentet fra Finnmark Dagblad 24. april 2008:


Foto: Allan Klo / Finnmark Dagblad

Stengte veier og kolonnekjøring Uvær og rasfare stopper mye av trafikken på veiene i Vest-Finnmark i dag.

Av SVEIN G. JØRSTAD Både Sennalandsveien, veien til Magerøya og Nordkyn er stengt på grunn av uvær. Over Hatter og til Havøysund er det kolonnekjøring.

Dette er situasjonen på veien i dag kl 0845:

Ev 6 Sennalandet, Leirbotnvatn - Skaidi: Midlertidig stengt på grunn av uvær.

Ev 6 Hatter, Skaidi - Olderfjord: Kolonnekjøring på grunn av uvær og smal vegbane.

Ev 6 Langnesbukta - Talvik: Redusert framkommelighet på grunn av veiarbeid.

Ev 69 Hønsa - Repvåg: Midlertidig stengt på grunn av fare for ras. Ny vurdering klokken 12:00.

Ev 69 Repvåg - Nordkapptunnelen: Midlertidig stengt på grunn av fare for ras. Ny vurdering klokken 12:00.

Ev 69 Skipsfjordhøgda - Skarsvåg: Midlertidig stengt på grunn av uvær.

Rv 98 Ifjordfjellet: Midlertidig stengt på grunn av uvær.

Rv 882 Langfjordbotn - Øksfjord (Øksfjord tunnel): Redusert framkommelighet.

Rv 888 Bekkarfjord - Hopseidet: Midlertidig stengt på grunn av uvær.

Rv 888 Hopseidet - Mehamn: Kolonnekjøring på grunn av uvær.

Rv 889 Snefjord - Havøysund: Kolonnekjøring på grunn av uvær.

Rv 890 Kongsfjordfjellet: Kolonnekjøring på grunn av uvær.

Rv 891 Båtsfjordfjellet: Kolonnekjøring på grunn av uvær.

Rv 894 Kjøllefjord - Mehamnelv bru: Kolonnekjøring på grunn av uvær.

Fv 133 Stallogargo - Storbukt: Midlertidig stengt på grunn av uvær.

Fv 156 Gjesvær: Midlertidig stengt på grunn av uvær.

Fv 241Kifjord - Dyfjord: Kolonnekjøring på grunn av uvær.

Fv 263 Mehamn - Gamvik: Kolonnekjøring.

Statens Vegvesen la i 2008 fram rassikringsplan for riks- og fylkesveger i Region nord. Følgende illustrasjon fra planen viser hvilke strekninger i fylket som er mest rasutsatt:


Hurtigruten er sentral for transport av dagligvarer til befolkningen langs kysten. I Finnmark er det totalt 11 anløpssteder; Øksfjord, Hammerfest, Havøysund, Honningsvåg, Kjøllefjord, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Vardø, Vadsø og Kirkenes. I forbindelse med Fylkes-ROS har vi innhentet opplysninger om antall innstilte anløp av Hurtigruten 24. Eksempelvis har det i Mehamn vært 41 innstillinger i perioden 1. januar 2008 til 28. september 2008. I samme periode har det vært 27 innstillinger i Båtsfjord, 28 innstillinger i Vardø, 17 i Vadsø, 27 i Kjøllefjord og 25 i Hammerfest. Langt de fleste innstillingene inntreffer i vintermånedene, og dårlig vær er oftest årsak. I tillegg er det noen innstillinger på grunn av verkstedopphold, og forbiseilinger for å ta inn forsinkelser. Tidligere hendelser I mai 2000 ble Munkelv bro på E 6 i Sør-Varanger tatt av flom, og E 6 sør for Alta ble sperret av ras. Kirkenes var uten veiforbindelse i flere dager, før reservebroa kom opp. Avgre nsninger Flytransport er ikke tema her. Årsaker

24 Statistikk fra Hurtigruten samt opplysninger fra enkelthavner i Finnmark


Årsaker til brudd kan være naturhendelser som flom, ras eller skred. Trafikkulykker kan være en annen årsak til stengte veier. Store trafikkulykker er nærmere behandlet i kapittel 4.3.2. Dersom vi får utbrudd av enkelte smittsomme dyresykdommer kan dette føre til at sikkerhetssoner blir opprettet, og transport inn, ut eller gjennom sonen blir stanset. Uvær er oftest årsaken til at Hurtigruta må innstille eller seile forbi anløpshavner. Sårbare områder Områder som er mest utsatte for at veiene stenges er Nordkyn, Tana, Båtsfjord og Havøysund25.

Enkelte lokalsamfunn og områder i Finnmark er mer sårbare enn andre, se Særlig om matvareberedskap og forsyning lengre ned. Sannsynlighet: Kortvarige brudd er meget sannsynlig. Langvarige brudd er

meget sannsynlig i utsatte områder. Klimaendringer kan føre til at veier stenges oftere, se kapittel 2.3

Konsekvens: Med henblikk på: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell Konsekvenser for liv og helse Dersom veier er stengte, kan det få konsekvenser for ambulansetransport. I Finnmark finnes det få alternative ruter å kjøre dersom veier skulle være stengt. Omkjøring kan ta lang tid og få konsekvenser for liv og helse ved tidskritiske hendelser. Ikke alle kommuner i Finnmark har apotek. Apoteket i Alta forsyner kommunene i Vest-Finnmark og har et lager som skal kunne håndtere litt større hendelser. Lagrene av medisiner ved helseinstitusjoner, legevakt og sykestuer er små. Alta får forsyning av medisiner fra Narvik og delvis Harstad 3 ganger i uka. Transporten foregår på vei. Etterforsyning av medisiner til kommunale lagre skjer 1-2 ganger per uke. Distribusjonen går via posten, bortsett fra medisiner til Loppa, som får sine medisinforsyninger med distribusjonen av avisen Altaposten. I Øst-Finnmark forsyner apoteket i Vardø kystkommunene med medisiner. Disse kommer til Vardø med nordgående hurtigrute 3 ganger pr. uke. Forsyningene splittes i Vardø, og sendes til kystkommunene med sørgående hurtigrute. Apoteket i Vadsø får medisiner med bil fra Narvik, og forsyner Nesseby og Tana med medisiner. Alle apotek har avtale om rask levering til Vadsø og Vardø med fly, og skal stort sett kunne motta medisiner i løpet av ett døgn. Vadsø og Vardø har lager for 1- 2 ukers forbruk. Om vinteren kan dette være et sårbart system. Når været er for dårlig til å legge til kai i Vardø, må hurtigruta seile forbi. Dette inntrådte flere ganger vinteren 2007/2008. I tillegg kan medisiner fryse om det blir for kaldt. Apotekene tar dette med i sin planlegging, og lagrer noe medisiner som kan fryse før vinteren.

25 Fra ROS av dagligvareforsyningen til Nord-Norge


Konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner , særlig om matvareberedskap og forsyning I 2002 forelå ROS-analyse av dagligvareforsyningen til Nord-Norge. Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og Landbruksdepartementet (LD) var oppdragsgivere. Hendelsene som ble presenteret i 2002 omhandlet både krig og fred. Tidligere var matvareberedskapen i Norge dimensjonert ut fra en langvarig krigssituasjon, mens ambisjonsnivået for forsyningsberedskapen i dag er at sivilbefolkningen og Forsvaret skal sikres tilstrekkelige matvareforsyninger også under ekstraordinære situasjoner, herunder fredskriser og krig. Nord-Norge har landets høyeste prosentandel av befolkning med mer enn 10 km til nærmeste butikk. Korn produseres ikke i landsdelen, og nedgangen i antall meieri og slakteri har økt avhengigheten av transport. I Finnmark finnes ingen lager av matvarer, nærmeste grossistlager er i Tromsø. Dagligvarer til Nord-Norge kommer i stor grad fra sentrale lager i Sør-Norge, men det er leverandører av kjøtt, fisk, melk og melkeprodukter i fylket. Leveransene av matvarer internt i fylket foregår for det meste på vei (90 %). Den enkelte butikk får leveranser fra grossist etter faste rutiner på faste dager. Distribusjon og logistikk er bygd opp etter ”just-in-time” prinsippet. Dette innebærer få lagre og hyppig distribusjon. Veginfrastrukturen er dermed et sårbart punkt i logistikkjeden. Veitettheten i fylket er lav, det innebærer at dersom en vei er stengt er det mindre sannsynlig at det finnes alternative veier som fører til samme sted enn tilfellet vil være i fylker med større veitetthet. I 2004 gjennomførte Norut Samfunnsforskning AS i Tromsø et prosjekt på oppdrag fra Fylkesmannen i Finnmark. Rapporten ”Sårbare lokalsamfunn og dagligvareforsyning i Finnmark” er en undersøkelse av hvor i Finnmark vi finner de lokalsamfunn og områder som er mest utsatt ved en svikt i forsyningen av dagligvarer. Bosettingen i fylket ble delt opp i følgende kategorier:

1) Tettsted m/butikk og landbruk 2) Tettsted m/butikk 3) Spredtbygd m/butikk og landbruk 4) Spredtbygd m/landbruk 5) Spredtbygd m/butikk 6) Spredtbygd

Kun de befolkningsmessig ”store” kommunene har flere områder i kategori 1 og 2. Dette er først og fremst Alta, Hammerfest, Vadsø (hvor det meste av tettstedsbefolkningen er samlet i to tettsteder) og Sør-Varanger. Det er bare kommunene Alta, Porsanger, Tana og Sør-Varanger som har relativt mange områder i kategori 3; spredtbygde områder der en finner både landbruksvirksomhet og dagligvareutsalg. Alle kommuner, med unntak av Berlevåg, Båtsfjord, Nordkapp, Måsøy og Vardø har relativt mange områder i kategori 4. Få områder befinner seg i kategori 5. Kategori 6 omfatter bosetning som verken ligger i nærheten av landbruksproduksjon eller dagligvareutsalg. Hushold i denne kategorien vil være de som er mest utsatt for knapphet på matvarer dersom det oppstår en situasjon der de vanlige transportårene ikke fungerer. Kautokeino, Lebesby og Måsøy har relativt mange husholdninger uten umiddelbar tilknyting til landbruksvirksomhet eller dagligvareutsalg. Kvalsund, Nordkapp, Porsanger og Sør-Varanger har også flere husstander i denne kategorien. Dette er også områder hvor en kan forvente veistengninger om vinteren.


Dersom områdene i kategori 6 også er områder som er sårbare i forhold til kraftforsyning, har vi en dobbel sårbarhet for enkelte områder i fylket. Dersom strømmen blir borte over en viss tid, kan dette få konsekvenser for de matvarelagre folk selv har i sine husholdninger. I 2003 ble dagligvarebeholdningen med henblikk på krisesituasjoner i hushold i Nord-Norge kartlagt26. De aller fleste har lagre for å kunne klare seg en uke, og de med lang vei til butikken har generelt mer tørrmat og frysevarer i huset. Det samme er tilfellet for de som opplever uvær og stengte veier. Befolkningen reduserer selv egen sårbarhet ved å ha matvarelagre i sin husholdning. Finnmarkinger skiller seg ut fra de to andre nordligste fylkene ved at de oftere oppgir at de har problemer med å komme seg til butikken på grunn av uvær eller stengte veier. Konsekvenser for miljø og materiell Dersom transportveier for avfall (renovasjonsselskap, fiskeindustri) blir stengt, må en se på alternativer for økt beredskap på lagringssiden både vedrørende mengde og konservering. Andre konsekvenser Ved stengte veier kan en i landbruket oppleve at en ikke får levert melk til meieriene. Varierende veistandard og hyppige infrastrukturbrudd, særlig på enkelte strekninger, blir oppfattet som signaler om lav prioritet og kan være med på å skape usikkerhet i befolkningen. Usikkerhet omkring forsyningen kan bli en faktor i avgjørelsen om hvorvidt folk blir værende eller om de ønsker å flytte. Forslag til forebyggende og skadebegrensende tiltak, svikt i kritisk infrastruktur Til tak Ansvar

• 420kV ledning Balsfjord Hammerfest er meldt, med sikte på ferdigstillelse i 2014

• 420kV ledning Ofoten-Balsfjord vil trolig bli meldt høsten 2008

• 420 kV ledning Skaidi-Varangerbotn er til vurdering

Statnett

• Kartlegge nødstrømskapasiteten i egen kommune/virksomhet for å fastslå om det er kritiske behov som vil stå udekket ved en hendelse som innebærer langvarige strømbrudd

• Utarbeide Kriseplaner for strømbrudd • Utarbeide plan for håndtering av bortfall

av telekommunikasjon • Kartlegge egen sårbarhet i forhold til

forsyninger dersom egne lokalsamfunn blir isolert/avskåret

Kommunene, helseforetakene, nødetatene

Nytt digitalt nødnett Direktoratet for nødkommunikasjon Driftssikre egne nettverk Nettoperatørene Statens Vegvesen Gjennomføre rassikringstiltak i fylket

26 Norut NIBR Finnmark. Rapport 2003:8: Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge – med henblikk på en krisesituasjon


Tiltakene fra Statnett vil redusere sårbarheten på sikt. Imidlertid er dette utbygginger som vil ta tid. Videre tar det også tid å konsesjonsbehandle søknader, slik at fra en utbygging er meldt, tar det tid før selve arbeidet kan settes i gang. Sannsynligvis vil det ta ti år før hovedlinjene er ferdig utbygd. Under Narve var det full import på linja fra Finland til Finnmark. Men Finland har selv et kraftunderskudd, slik at vi kan ikke forvente at Finland under alle omstendigheter skal kunne avhjelpe under en ekstraordinær kraftsituasjon i Norge. Vi må være forberedt, og ha en beredskap for å kunne håndtere situasjoner med langvarige strømbrudd i Finnmark.


Kapittel 4 Ulykker med masseskade Helsetjenesten er bygd opp for å håndtere små og litt større kriser, eksempelvis mindre trafikkulykker, vanlig sesonginfluensa og lignende. Dette kapitlet omhandler hendelser som er så store i omfang (mange skadde/omkomne) at det kreves ekstraordinær organisering av helsetjenesten for å håndtere situasjonen. Tsunamikatastrofen i Sørøst-Asia i 2004 demonstrerte at hendelser i utlandet kan få store konsekvenser for nordmenn og norske interesser, selv om norske territorier ikke blir berørt 27. Imidlertid er det hendelser i Finnmark som har hovedfokus her. Større transportulykker (kollisjoner eller utforkjøring med buss, tunnelulykke, flyulykke, båthavari) antas å være den vanligste årsaken til ulykker med mange traumatiserte og eventuelt brannskadde pasienter 28. Aktuelle hendelser i Fylkes-ROS for Finnmark er:

• Skipsulykker • Flyulykker • Store ulykker på land:

o Storbranner o Store trafikkulykker

Det har funnet sted hendelser hvor vi kan ta lærdom av de evalueringer som er gjort i etterkant. Ett av eksemplene er brannen om bord i Scandinavian Star i 1990, hvor 158 mennesker omkom. Andre eksempler er erfaringene fra storøvelsen Barents Rescue 2005 (BR 05). Redningstjenesten All beredskap mot ulykker og katastrofer er organisert etter ansvarsprinsippet; den som har ansvaret i en normalsituasjon har også ansvaret i en krisesituasjon. Det offentliges ansvar for operativ håndtering av ulykker og kriser vil i utgangspunktet ligge hos nødetatene; politi, brannvesen og helsevesen. Hovedredningssentralen (HRS) HRS er underlagt Justisdepartementet, og har det overordnede koordinerende ansvar for redningsaksjoner. Hovedredningssentralen for Nord-Norge er plassert i Bodø (HRS Nord-Norge). HRS har ansvar for all redning på sjø, i luft og på land. Koordinering av redningsaksjoner på land delegeres normalt til lokal redningssentral (LRS). Operasjonsrommet ved HRS er døgnbemannet med minimum to redningsledere på vakt til enhver tid. Tabellen under viser aktiviteter registrert ved HRS Nord-Norge i årene 2005-2007:

27 StrålevernRapport 2007:X ”Atomtrusler” Upublisert 28 Nasjonal ROS-analyse innen helse, 2005


Lokal redningssentral (LRS) Hvert politidistrikt utgjør en lokal redningssentral (LRS). I Finnmark har vi to politidistrikt; Østfinnmark med sete i Kirkenes, og Vestfinnmark med hovedkontor i Hammerfest. LRS leder normalt alle landredningsaksjoner etter fullmakt fra HRS. Ved ulykker i luften er det etablert flyredningstjeneste, organisert i samsvar med internasjonale avtaler om sivil luftfart. I tillegg deltar Luftfartsverket med personell i den kollektive redningsledelsen ved HRS og LRS. Modell for organisering av LRS ser slik ut 29:

29 Figuren er hentet fra Politiets beredskapssystem del I (PBS I), Politidirektoratet 2007


Det strategiske nivået består av virksomhetens leder, som normalt er politimesteren. I redningstjenesten vil redningsledelsen ved LRS utgjøre det strategiske nivået i form av en strategisk gruppe ledet av politimesteren . Operativ ledelse vil si koordinering og planlegging av politiinnsatsen for å nå målene fastsatt av den strategiske ledelsen. På taktisk nivå gjennomføres oppdragene gitt av staben. Nødsentralene Nødsentralene består av Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK, 113), Politi/LRS (112) og brann (110). AMK inngår i den medisinske nødmeldetjenesten. AMK er betjent 24 timer i døgnet av medisinsk personell som har oversikt over ambulanseressurser (biler, båter og fly/helikoptre). I tillegg har AMK kommunikasjon med kommunal legevakt. Ved henvendelse sørger AMK for varsling av hensiktsmessig ambulanse og følger opp situasjonen i samsvar med behov. I Finnmark har vi en regional AMK-sentral, lokalisert til sykehuset i Kirkenes. Det er utarbeidet ROS-analyse for Helse Finnmark. Her inngår også vurderinger i forhold til ulike hendelser som kan medføre svikt i AMK-sentralen. Andre ressurser - samvirkeprinsippet Alle offentlige etater med ressurser egnet for søk og redning plikter å delta i redningstjenesten i Norge. Videre er redningstjenesten bygget på prinsippet om samvirke mellom offentlige etater og frivillige organisasjoner. Frivillige organisasjoner er et svært viktig ledd i redningstjenesten. Samvirkeprinsippet illustreres i NOU 2001:31 på denne måten:


Samvirkeprinsippet forutsetter en særskilt samordning mellom aktører 30. Ved en større hendelse har flere aktører et ansvar for håndteringen. Uklare ansvarsforhold mellom samarbeidende etater kan representere en sårbarhet. Samordning av planer, ROS-analyser og felles øvelser er avgjørende for å redusere denne sårbarheten. Forsvaret gir bistand til det sivile samfunn når viktige samfunnsinteresser og liv og helse står på spill. I utgangspunktet skal sivile hendelser løses ved hjelp av sivile ressurser. Men når ressursene ikke strekker til, kan Forsvaret støtte det sivile samfunn i forbindelse med større ulykker, kriser og naturkatastrofer. Forsvaret har et bredt spekter av ressurser som kan bli stilt til rådighet ved ulike kriser og ulykker. Samtidig er det en realitet at Forsvarets evne til å yte materiell bistand har blitt mindre, og ressursene er redusert de senere årene 31. Som en konsekvens av dette må krisehåndtering i større grad baseres på sivile ressurser også i Finnmark. Utfordringer for redningsarbeid i Finnmark Redningsarbeid i Finnmark kan være en utfordring på grunn av lange avstander. Dette kan gi lang responstid på nøkkelpersonell i en krisesituasjon. Dersom vi får en redningsaksjon i områder med svak infrastruktur, vil det være en utfordring at ressurser som skal brukes til livreddende aksjoner også må benyttes til å fly ut nødvendig mat, drikke og øvrig utstyr. Ved ulykker på sjøen og i kystnære farvann vil dårlige værforhold komplisere redningsarbeidet ytterligere. Redningsarbeid i sterk kulde og i mørke er en annen utfordring. Det er videre betydelige utfordringer på sambandssiden, da verken politiet eller andre har et fullgodt samband; mobiltelefonien har begrensning på dekningsområder og nettverket er heller ikke stort nok til å takle eksempelvis store redningsaksjoner. Dette var også et svakt punkt under øvelse Barents Rescue 05. Brannvesenet, helsetjenesten, politiet og andre beredskapsorganisasjoner har i dag separate radiosamband med gammel analog teknologi. Stortinget vedtok i 2006 igangsettingen av første utbyggingstrinn av nytt digitalt nødnett. Etter at første trinn er utbygd og evaluert, skal saken legges fram for Stortinget før landsdekkende utbygging kan igangsettes. Kjernebrukerne i det nye digitale nødnettet vil være politi, brannvesen og helsevesen. Andre potensielle brukere vil kunne ta nødnettet i bruk etter at beslutning om utbygging i hele landet er fattet. Samtaler i grupper, én til én-samtaler og ringe til og fra andre nett blir mulig.

30 NOU 2001:31 Når ulykken er ute 31 St.meld.nr. 22 2007-2008 Samfunnssikkerhet


Utbyggingen av første trinn er i gang, men den er forsinket. Opprinnelig var planene å starte utbyggingen i Nordland, Troms og Finnmark (Fase 5) i perioden 2010-2012. Utbyggingsplanene er under revisjon, og vil bli å finne på sidene til Direktoratet for nødkommunikasjon: www.dinkom.no . Sammenslåing av nødnumrene 110,112 og 113 og etablering av felles nødmeldesentraler for brann, helse og politi er foreslått i St.meld.nr. 22 framlagt i mai 2008. Det er nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal utrede alternativer for framtidig organisering av nødmeldetjenesten. Sykehusene i Hammerfest og Kirkenes har begrensede ressurser til å ta i mot mange traumatiserte pasienter. Alt ut i fra type skader kan en generelt si at sykehusene kan ta imot 3-5 hardt skadde ved normal drift. Ved en katastrofe kan sykehusene i Hammerfest og Kirkenes ta imot 20-30 skadde avhengig av skadeomfang og totalkapasitet i øyeblikket. I 1995 inngikk Norge og Russland avtale om samarbeid ved ettersøking av savnede og redning av mennesker i nød i Barentshavet. Det arbeides nå med å utvikle redningssamarbeidet mellom Norge, Sverige, Finland og Russland. Avtalen mellom landene (Memorandum of Understanding) vil effektivisere bruken av eksisterende redningsressurser på tvers av landegrensene, lette tilgjengeligheten av ressurser og forhindre konsekvenser av store ulykker. Det gjennomføres årlig felles øvelser mellom landene. Barents Rescue 2005 – hva lærte vi? I Finnmark har vi ikke erfaring fra store uønskede hendelser siden 1945. Imidlertid ble det i 2005 gjennomført en storøvelse i Finnmark, den til da største sivilt ledede internasjonale rednings- og beredskapsøvelse i Norge; Barents Rescue 2005 (BR05). Om lag 4000 personer fra sivile og militære myndigheter, forsterkningsressurser og frivillige fra Russland, Finland, Sverige og Norge deltok. Hovedmålet var å bedre kommunikasjon, koordinering og samarbeid mellom land og sivil-militære enheter som kan bli involvert i kriser i Barentsregionen. Initiativet til øvelsen kom fra Barentsrådet32 på et møte mellom statsministrene i Kirkenes i 2003. Ansvaret for planleggingen var delegert fra Justisdepartementet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med Fylkesmannen i Finnmark som viktig medspiller. Scenarioet for øvelsen var en brann om bord på hurtigruta og en kollisjon med en oljetanker, som førte til en sammensatt masseskadesituasjon og en miljøkatastrofe på sjøen i form av store oljeutslipp. I tillegg styrtet et fly med kjemikalier om bord. Foto: Presse/Mediesenteret, DSB Øvelsen var todelt, med en alarmøvelse 1. september, og øvelse i felt fra 5 – 9. september 2005. Hendelsen skulle være så omfattende at internasjonal bistand var nødvendig. Hovedkonklusjonen i etterkant av øvelsen var at det var en vellykket øvelse – og en lærerik øvelse.

32 Barentsrådet ble etablert I 1993, og er et organ for samarbeid og utvikling innen Barentsregionen. Medlemsland er Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og Europakommisjonen.


Foto: Lars Magne Hovtun/DSB I evalueringene etter øvelsen har det blant annet blitt fokusert på følgende momenter/forbedringspunkter:

• Manglende samarbeid og ansvarsavklaring mellom etater – påpekt spesielt mellom LRS og AMK

• Kommunikasjonssvikt mellom ulike aktører og mellom skadestedsledelse, LRS og HRS

• Det er behov for bedre samhandling i bekjempelse av oljeutslipp • Mer effektiv håndtering strategisk, taktisk og operativt på forurensningssiden • Kommunikasjonsterminologien må samordnes bedre • Bedre mediehåndtering

Erfaringene er at roller, samhandling, funksjonalitet og kapasiteter ikke er godt nok kjent av alle involverte. Videre er sårbarhets-, ressurs- og kapasitetsutfordringene i Nordområdene krevende, og fordrer utstrakt og systematisert sivilt-militært samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Infrastrukturen i Finnmark er særlig utfordrende: ”When operating i a sparsely populated area one can also be quite sure that the communication infrastructure will collapse. The question to be raised is how do we immediately strengthen logistics and communication infrastructure in a crisis situation?” 33 Kritisk infrastruktur er tema for kapittel 3.

4.1 Ulykker til sjøs Kommu ner som kan bli berørt: Alle kystkommuner, fra Loppa i vest til Sør-Varanger i øst kan bli berørt.

33 Final Exercise Report, Exercise Barents Rescue 2005


Beskrivelse Flere scenarioer er mulige for Finnmark. Det verst tenkelige scenario er en større hendelse i dårlig vær hvor cruiseskip med mange nasjonaliteter om bord er involvert. Skadestedet vil som følge av geografiske forhold og redningsinnsatsen til sjøs kunne bli spredt ved at overlevende tas i land/kommer seg til land på ulike steder. Dessuten vil skadestedet være i bevegelse pga. strømforhold, og samlingsplass på land vil muligens måtte opprettes flere steder. Avstand og framkommelighet til vei kan variere. I Finnmark er bosetningen svært spredt, og store deler av kystlinjen er ubebodd. Dette kan innebære store forsinkelser/utfordringer i redningsarbeidet. Finnmarksregionen disponerer en begrenset mengde helsetjenesteressurser. I ROS-analyse fra Helse Finnmark34 påpekes det at det ikke finnes kompetanse ved brannstasjoner i Finnmark på brann i åpen sjø. Brannvesenet i Bodø er nærmeste brannvesen som kan slukke skipsbranner. Dersom skip blir ført til kai, vil brannmannskap fra det lokale brannvesen kunne slokke. Imidlertid er brann- og redningspersonell i små kommuner deltidsansatte og tilkalles på varsel. Dette vil kunne forlenge responstiden. Tidligere hendelser: Scandinavian Star En av de verste katastrofene i Norge var brannen på passasjerfergen Scandinavian Star. Natten til 7. april 1990 brøt det ut brann om bord på skipet som skulle fra Oslo til Fredrikshavn. Skipet var ikke utstyrt med sprinkleranlegg eller annet automatisk slokkesystem bortsett fra på bildekket, heller ikke branndeteksjonssystemer eller alarmsystem. Mannskapet hadde ulike nasjonaliteter og kommuniserte dårlig. De var heller ikke trent på brannslokking eller redningsoperasjoner35. 158 mennesker omkom. I Finnmark trafikkeres kysten av cruiseskip i sommermånedene. Havari av utenlandske cruiseskip er en av de største beredskapsutfordringene i denne kategorien. Honningsvåg Havn i Nordkapp kommune er Norges 5. største cruisehavn og Nord-Norges største med ca 110 anløp og 63 000 passasjerer. Sleipnerulykken Hurtigbåten MS Sleipner gikk på skjæret Store Bloksen mellom Haugesund og Bergen den 26. november 1999. Skadene på skroget var svært omfattende, og etter en drøy halvtime gikk båten ned. Båten hadde 76 passasjerer og et mannskap på 9. Alle havnet i sjøen, og 16 personer omkom. Undersøkelseskommisjonen la i 2000 fram rapporten fra ulykken36. Nedenfor følger noen av konklusjonene:

• Utløsende faktor var feilnavigering. Navigatørene oppfylte de formelle krav for å føre hurtigbåt, men hadde ikke fått tilstrekkelig opplæring i bruk av navigasjonshjelpemidlene om bord på MS Sleipner. Navigatørene visste ikke hvor de var da ulykken fant sted.

• Signifikant bølgehøyde på ulykkesstedet var ca 2,3 meter. MS Sleipner hadde ikke operasjonstillatelse til å seile dersom bølgehøyden oversteg en meter, og skulle ikke ha seilt.

34 ROS for Helse Finnmark 2007 (ikke offentlig) 35 Sintef: Analyse av brannen om bord i Scandinavian Star i 1990 36 NOU 2000:31 Hurtigbåten MS Sleipners forlis 26. november 1999


• Det tok for lang tid før kapteinen forsøkte å løse ut flåtene. En raskere og mer organisert utsetting av flåtene kunne ha hatt betydning for antallet overlevende

• Det ble ikke foretatt noen organisert evakuering av fartøyet fra offiserenes side, og besetningens opptreden som organisasjon bar preg av mangel på overordnet ledelse. Passasjerene ble overlatt til seg selv, og fikk ingen informasjon

• Videre var redningsvestene typegodkjente, men viste seg å ikke fungere tilfredsstillende.

• Flåtecontainerne hadde alvorlige mangler Videre heter det i kommisjonens rapport at grunnen til at ikke flere enn 16 personer omkom, i stor grad skyldtes godt redningsarbeid, og da særlig fra besetninger på fartøyene på stedet. I Finnmark har vi flere områder som trafikkeres av hurtigbåter og ferger, se oversikt nedenfor: Hurtigbåt 001 Hammerfest - Hasvik - Øksfjord 002 Rognsund 003 Bygderuta i Sørøysund 004 Loppastedene - Øksfjord - Hammerfest 005 Havøysund - Måsøy - Rolvsøy - Ingøy - Hammerfest - Honningsvåg 007 Alta - Hammerfest 010 Skjånes - Smalfjord, Tanaruta 036 Lille Survik - Sennabukt 037 Kvalsund - Revsneshamn

Ferger 50 Hasvik - Øksfjord 51 Øksfjord - Tverrfjord 52 Sør-Tverrfjord - Bergsfjord - Øksfjord 55 Korsfjord - Nyvoll 56 Akkarfjord - Kjerringholmen

Avgre nsninger Havari av oljetanker og lignende som medfører store utslipp til marint miljø er behandlet i kapittel 9, Uønskede hendelser knyttet til petroleumsaktivitet. Årsaker til skipsforlis kan være

• Værforhold • Kollisjon mellom fartøyer • Grunnstøting • Teknisk svikt • Menneskelig svikt

For å redusere sannsynligheten for at en hendelse skal inntreffe, må det iverksettes forebyggende tiltak. Nye tiltak er å finne i slutten av kapittelet. Sannsynligheten er beregnet for Norge som helhet. Sannsynlighet: Det forventes at følgende kan inntreffe: 37 Hvert 5.år: ulykke som vil kreve 2-9 menneskeliv Hvert 10. år: ulykke med 10 – 19 drepte Hvert 25. år: ulykke som krever mer enn 20 menneskeliv

37 Risiko- og sårbarhetsanalyser for Helse Finnmark. Tallene er utarbeidet av Transportøkonomisk Institutt


Konsekvens: Med henblikk på: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell Konsekvenser for liv og helse Konsekvensene for liv og helse vil kunne bli katastrofale, med flere omkomne og mange alvorlig skadde personer. En må forvente svært mange brannskadde og sjokkskadde mennesker med stort behov for medisinsk hjelp. Nedkjøling i kalde farvann tar kort tid. Vinterstid kan det dreie seg om minutter før tilstanden blir kritisk. Å skaffe lyskilder til et skadested på vann kan være en utfordring. Dersom ikke redningsarbeidet kommer fort nok i gang, og er godt nok organisert, kan en risikere enda flere omkomne og alvorlig skadde personer. Mange av passasjerene på cruiseskip er eldre personer. Eventuell alkoholpåvirkning reduserer vurderingsevnen, kuldeopplevelsen og kroppens evne til å kompensere for varmetap. Konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner Ved en større hendelse vil nøkkelpersonell i helsevesenet bli allokert til skadestedet. På sykehusene kan planlagte operasjoner bli utsatt og enkelte pasienter vil måtte bli utskrevet for å gi plass til akutt behandling. Kommunene må være forberedt på å avgi helsepersonell for å avhjelpe situasjonen. I tidlig fase av en hendelse vil en kunne forvente massiv trafikk på telefonlinjer og nett. Det er en fare for at elektronisk kommunikasjon vil kollapse. Konsekvenser for miljø og materiell Konsekvensene for miljøet vil kunne bli store, eksempelvis ved utslipp av olje. Dette behandles nærmere i kapitlet om petroleumsaktivitet. Sårbare områder Ingen særskilte

4.2 Flyulykker Komm uner som kan bli berørt: Alle kommuner kan i prinspippet bli berørt, men de fleste ulykker skjer ved avgang eller innflyging, det vil si at det er kommuner med flyplass eller som ligger i innflygingssonen/utflygingssonen som vil være mest utsatte. Beskrivelse Finnmark har 3 stamflyplasser (Alta, Lakselv og Kirkenes) og 8 regionale flyplasser (Hasvik, Hammerfest, Honningsvåg, Mehamn, Berlevåg, Båtsfjord, Vadsø og Vardø). Persontrafikken til/fra flyplasser i Finnmark er økende, som figuren under viser:


Flysikkerheten i Norge er svært god. I Finnmark har vi hatt en hendelse med dødsfall siden den tragiske Mehamnulykken i 1982, hvor 15 mennesker omkom. I 1999 omkom to personer på Reinøya. Det var et tysk privatfly med to personer på vei fra Tromsø til Honningsvåg via Hammerfest. De fløy inn i dårlig vær og kolliderte med bakken. Siden 1991 har det, med unntak av ulykken nevnt over, vært en hendelse med mindre personskader 38. Avgre nsninger Ingen Tidligere hendelser: 11. mars 1982 havarerte Twin Otter LN-BNK i sjøen ved Omgang på vei fra Berlevåg til Mehamn. Hva som hendte denne dagen er fortsatt ikke klarlagt. Flere havarirapporter har vært lagt fram, både i 1984, 1988, 1997 og 2005, og spekulasjonene har vært mange. Vi skal ikke komme inn på disse i denne sammenhengen, men konsentrere oss om faktorer knyttet til søk og redning. Kartet nedenfor er hentet fra ”Hovedrapport Luftfartsulykken med TwinOtter LN-BNK nær Gamvik 11. mars 1982” Rapporten ble avgitt til Stortinget i 2005. Beskrivelsene av ulykken er hentet fra denne rapporten. Her står blant annet følgende: ”I flere år hadde Widerøes Twin Ottere daglig trafikkert Finnmarkskysten under de forskjelligste værforhold. 11. mars 1982 var det klart og fint vær, riktignok kraftig vind, men tilsynelatende gode forhold for flygning. At en Twin Otter kunne forulykke under slike forhold, var uforståelig, og skapte ekstra oppmerksomhet rundt ulykken.” Flyet tok av fra Berlevåg kl 13.19. Kl 13.22 meldte styrmannen til Mehamn AFIS at flyet var over Tanafjorden i en høyde på 2500 fot, og at ankomst Mehamn var beregnet til kl 13.33. Rutinemessig status om drivstoff i flyet ble avgitt kl. 13.23;53, og er siste kjente kontakt flyet hadde med omverdenen.

38 Data innhentet fra Luftfartstilsynet


Figuren viser kartutsnitt over området Berlevåg – Mehamn. Den tykke blå streken viser hvor flyet ble observert fra radar i Honningsvåg. Den røde prikken viser hvor flyet ble funnet. Det ble umiddelbart satt i gang søk etter flyet etter at HRS i Bodø ble varslet. Arbeidet ble ledet lokalt av lensmannen i Berlevåg, som stod i forbindelse med sin foresatte, politimesteren i Vardø og med HRS. LRS ble umiddelbart opprettet på helsehuset i Gamvik, og hjelpekorpsene i Gamvik, Mehamn og Kjøllefjord ble bedt om å holde seg i beredskap. Frivillige fra hjelpekorpsene foretok søk etter flyet med snøscooterpatruljer. Vardø radio ble varslet, og sendte ut forespørsel til båter i Tanafjorden om noen hadde sett noe til det savnede flyet. Båter i området ble bedt om å ta del i søkearbeidet, og mange meldte seg. To redningskryssere, ett dykkerfartøy og kystvaktfartøyet KNM Horten kom også til. Flere fly og helikoptre deltok i søket og vraket ble funnet på 40 meters dyp den 14. mars. Natt til 15. mars gikk første dykker i sjøen, og den første av de omkomne ble tatt opp to timer etterpå. Imidlertid måtte dykkingen stoppe på grunn av lys- og værforhold fram til dagen etter. 20. mars ble den siste av de omkomne som var funnet tatt opp. 14 av 15 omkomne ble funnet. Den siste, kapteinen, ble aldri funnet. Sett med dagens øyne hadde det vært naturlig å stille større ressurser til bergingsarbeidet, bla med større og bedre bergingsbåt og med flere medisinsk utdannede hjelpere. Kommisjonen fant at det var uansvarlig at en ung og nyutdannet lege, i tillegg til full stilling som kommunelege og som den eneste med medisinsk utdanning måtte bære hele ansvaret for syning, identifisering og attestering av de 14 omkomne som ble funnet. Det ble ikke etablert noe tilbud til pårørende eller hjelpemannskapene som hadde deltatt i søk og identifisering av omkomne.


Årsaker I fredstid kan årsaker til flyulykker være knyttet til både menneskelig svikt og teknisk svikt. I tillegg kommer forhold knyttet til værforhold, og forhold knyttet til den enkelte flyplass. Følgende illustrasjon viser noen av truslene 39: Etter 11.september 2001 har sikkerhetsforanstaltningene knyttet til luftfart blitt betydelig skjerpet. Imidlertid er ikke Security-aspektet40 tema her. Kortbaneflyplassene i Norge er nå under oppgradering for å tilfredsstille nye krav til sikkerhet. Sannsynlighet: Lav sannsynlighet ut fra statistiske beregninger Transportøkonomisk Institutt ga i 1999 ut rapporten ”Katastroferisiko i transport” hvor forventet hyppighet av ulykker tallfestes. Her er det blant annet beregnet at det hvert 10. år i Norge vil inntreffe en ulykke med mer enn 10-19 drepte innen luftfart 41. Samtidig understrekes det at de beregnede hyppighetene er en svært usikker størrelse, fordi den ikke bare avhenger av antall ulykker som ligger til grunn for beregningene, men også av antagelser om hvordan risikoen vil endre seg over tid. Konsekvens: Med henblikk på: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell Konsekvenser for liv og helse Konsekvensene vil kunne bli katastrofale, med mange omkomne og alvorlig skadde. Dette vil være svært utfordrende for helsevesenet og redningsmannskaper. I tillegg kan en forvente et større antall personer med behov for psykososial omsorg. Et større flyhavari utenfor Finnmark kan også ramme fylket. Erfaringene etter flodbølgekatastrofen i Sør-Asia 26. desember 2004 viser at hendelser som skjer geografisk langt fra oss likevel kan få vidtrekkende konsekvenser. Konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner Tilsvarende som for ulykker til sjøs. I tillegg vil en kunne oppleve økt trafikk til og fra skadested, både av brann- og redningspersonell men også media og andre. Dette øker risikoen for trafikkuhell med påfølgende stenging av veier og transportårer. Det er politiets oppgave å sørge for at uvedkommende ikke forstyrrer redningsarbeidet. Ressurser fra politiet vil måtte settes inn i dette arbeidet. 39 Illustrasjon henta fra foredrag på Luftfartskonferansen mars 08 direktør Grethe Myhre i Havarikommisjonen 40 Se definisjon i kapittel 1 41 Se også: Nasjonal ROS- og beredskapsanalyse innen helse. Delrapport Masseskade, Sosial- og helsedirektoratet, 2005


Konsekvenser for miljø og materiell Akutt forurensning kan være en konsekvens dersom en flyulykke skulle inntreffe. Akutt forurensning er nærmere beskrevet i kapittel 9. Sårbare områder Finnmark har store områder uten infrastruktur. Dersom en flystyrt skulle skje i disse områdene, kan det komplisere redningsarbeidet.

4.3 Storulykke på land Større ulykker på land kan være storbranner eller store trafikkulykker. Dersom en trafikkulykke involverer kjøretøy som frakter farlig gods, kompliserer dette både redningsarbeid og slukkearbeid. Tiltakene for store branner og store trafikkulykker er slått sammen. 4.3.1 Storbranner Kommuner som kan bli berørt: Alle Beskrivelse Årlig omkommer flere personer i brann. Statistikk fra DSB 42 viser at det i gjennomsnitt har omkommet 61 personer i brann hvert år i Norge. Tallene for Finnmark viser at en variasjon på fra 1 til 4 personer de samme årene. De fleste som omkommer i brann befinner seg i aldersgruppen over 60 år. Brann er dramatiske hendelser, og inntreffer årlig. Tidligere hendelser

Ikke siden 1959 har så mange omkommet i hotellbrann i Norge som ved Brannen i Hotel Caledonien natt til 5. september i 1986. Brannen krevde 14 menneskeliv. Årsaken til brannen var trolig en feil i en elektrisk ledning i en lampe. Brannen begynte i vestibyleområdet i 1. etasje. De 14 omkomne ble funnet på steder som lå relativt langt fra det området hvor brannen fant sted 43. Obduksjonen viste at alle døde som følge av røykforgiftning. 2 av de omkomne hadde også brannskader 44.

Alle overlevende fra brannen ble reddet gjennom vinduene, ingen av gjestene klarte selv å ta seg ut via de innvendige rømningsveiene gjennom korridorer og trapper. På grunn av at begge trapperommene hadde direkte dørforbindelse til 1. og 2. etasje ble disse tidlig fylt av røyk. Vinduene på gjesterommene kunne ikke åpnes fordi åpningshendlene var fjernet, og mange overlevde fordi de knuste vinduene. 35 ble reddet i sikkerhet av brannvesenets stiger, 31 ble tatt ned med mobilkraner, 4 med helikopter, mens 2 hoppet selv ut gjennom vinduene.

Caledonien-brannen førte til endringer i brannforskriftene, blant annet skal nå alle rømningsveier føre ut av bygninger og ikke samles i ett område, slik tilfellet var på Caledonien.

Avgre nsninger Det er branner over et visst omfang som er tema her. Ulykker knyttet til virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (knyttet til Storulykkeforskriften) vil i Finnmark i hovedsak dreie seg om anlegg i tilknyting til petroleumsvirksomhet, og omtales i kapittel 9.

42 Brann og uhellsstatistikk 2007. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 43 K. Opstad og J. P. Stensaas: Håndbok i Branntekniske Analyser og – Beregninger. SINTEF Bygg- og miljøteknikk 44Snorre Sklet: Storulykker i Norge de siste 20 årene, NTNU/SINTEF


Årsaker Årsaker til brann i bygninger er flere. I DSB sin Brannårsaksstatistikk fra 2006 illustreres de ulike årsakene på denne måten:

34 % av bygningsbrannene i 2006 hadde tilknytning til elektrisitet, enten forårsaket av feil på elektriske installasjoner/utstyr/apparat eller feil bruk av elektrisk utstyr/apparat. Store branner kan også være et resultat av andre hendelser. Sannsynlighet: Sannsynligheten for en storbrann er en hendelse pr. 10 – 100

år 45

Konsekvens: Med henblikk på: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell Konsekvenser for liv og helse Ved en storbrann kan en forvente flere omkomne og hardt skadde. Gasser som blir innåndet kan skade luftveiene og i verste fall føre til kvelning. En kan også forvente flere traumatiserte personer i tillegg. Både brannskadde og de som har pustet inn farlig gass vil kunne ha behov for innleggelse på sykehus. Kapasiteten hos de to sykehusene i Finnmark vil fort bli sprengt. Haukeland sykehus i Bergen er det sykehuset i Norge med best kompetanse på brannskader, og mange vil bli fraktet dit og til Tromsø. En slik hendelse vil være en stor påkjenning både for brannmannskaper og helsepersonell. Det kan bli nødvendig med assistanse både fra nabokommuner og naboland. 3 av kommunene i Finnmark har avtale med nabokommuner i Finland på brannberedskapen. Dette er Sør-Varanger, Tana og Karasjok.

45 Hentet fra Nasjonal ROS- og beredskapsanalyse innen helse. Delrapport: Masseskade


Konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner Tilsvarende som for ulykker til sjøs og flyhavari. Brann kan være årsak til stans i samfunnskritiske funksjoner. Dette behandles nærmere i kapittel 3. Konsekvenser for miljø og materiell Lager for farlig avfall kan få eksplosjonsartet brannforløp med utslipp av farlige gasser. Branntomta kan inneholde ulike farlige stoffer, noe som kan føre til forurensning om dette ikke tas høyde for ved rydding av området. Drikkevannskilder kan bli forurenset. 4.3.2 Store trafikkulykker Kommuner som kan bli berørt: Store trafikkulykker kan inntreffe i alle kommuner i Finnmark, men noen steder er mer utsatt for alvorlige konsekvenser enn andre. Særlig gjelder dette tunneler og ulykker ved transport av farlig gods. Beskrivelse Store trafikkulykker i denne kategorien dreier seg om bussulykker, ulykker der flere kjøretøy er involvert med fare for mange skadde/omkomne og ulykker i tunnel. Ulykker i tunneler, for eksempel møteulykker, er blant de alvorligste hendelsene i denne kategorien fordi varme- og røykutvikling vanskeliggjør redningsarbeid og slukkearbeid. Varme og gasser blir lukket inne og det er vanskelig, i noen tilfeller umulig, å snu dersom en kjører inn i en tunnel hvor det har oppstått en ulykke. I enkelte tunneler forekommer det isdannelse om vinteren, noe som øker sannsynligheten for ulykker. Trafikken som går i tunnelene representerer stort sett personbefordring, men noe farlig gods kjøres også gjennom disse. Det verst tenkelige scenario er kollisjon i en tunnel mellom tankbil med farlig gods og buss med utenlandske passasjerer. I Finnmark har vi følgende tunneler: Falkebergtunnelen i Hasvik kommune. Den er 108 meter lang. Den er smal og lav (4,0 meter). Honningsvågtunnelen i Nordkapp kommune. Tunnelen er 4443 meter lang og er sammen med Nordkapptunnelen en del av fastlandsforbindelsen til Magerøya. Nordkapptunnelen er undersjøisk og går under Magerøysundet. Med sine 6875 meter er dette Finnmarks lengste. Dypeste punkt under havet er 212 meter. Nordmannset tunnel ligger på RV 890 mellom Kongsfjord og Berlevåg og er ca 80 meter lang. Melkøytunnelen er en undersjøisk tunnel mellom Kvaløya og Melkøya i Hammerfest kommune. Den er 2300 meter lang, og dypeste punkt under havet er 62 meter.


Nordvågentunnelen er egentlig et rasoverbygg på Fv 173 i Nordkapp kommune. Tunnelen er 455 meter lang. Sarnestunnelen er 109 meter lang, og er en del av FATIMA; fastlandsforbindelsen til Magerøya. Skarvbergtunnelen går under Skarvberget i Porsanger kommune. Den er 2980 meter lang. Sortviktunnelen er en av de kortere tunnelene i Finnmark. Den er 496 meter og ligger i Porsanger kommune. Stallogargotunnelen går under fjellet Stalloen i Kvalsund kommune. Den er 2298 meter lang, og erstatter en rasfarlig veistrekning. Storfjelltunnelen erstatter en rasfarlig veistrekning langs Korsfjorden i Alta kommune. Tunnelen er 2765 meter lang. Vardøtunnelen er en undersjøisk tunnel som knytter Vardø til fastlandet. Vardøtunnelen er 2892 meter lang, og dypeste punkt er 88 meter. Dette var Norges første undersjøiske tunnel. Øksfjordtunnelen går mellom Storvik og Skarbergodden i Øksfjorden, Loppa kommune. Tunnelen er 4252 meter lang. Den er smal med bare ett kjørefelt og møteplasser. I tillegg finnes det to rasoverbygg på E6 i Langfjorden; Stålnesset som er 115 meter, og Njirran som er 45 meter. Det er gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til tunneler i Finnmark. Dette er graderte dokumenter, imidlertid kan en slå fast at det er stor variasjon på kvaliteten og sikkerheten i tunnelene i Finnmark. Den tunnelen i Finnmark som er i dårligst forfatning er Skarvbergtunnelen på E 69. I forslag til Nasjonal Transportplan (NTP) for 2010 – 201946 vil Statens Vegvesen prioritere bygging av ny tunnel fordi tilstanden både på eksisterende tunnel og veien i området er så dårlig at det trolig vil være riktig å bygge ny framfor å utbedre eksisterende tunnel. Særlig om transport av farlig gods: Noen av de farligste stoffer som finnes transporteres langs veier og jernbaner i Norge. Farlig gods er en fellesbetegnelse på kjemikalier, stoffer, stoffblandinger, produkter, artikler og gjenstander som har slike egenskaper at de representerer en fare for mennesker og miljø ved et akutt uhell. Farlig gods transporteres i liten grad sjøveien, og Finnmark er uten jernbane, slik at vi snakker her kun om vei. Farlig gods er delt opp i følgende klasser47:

1. eksplosive stoffer og gjenstander 2. gasser 3. brannfarlige væsker 4.1. brannfarlige faste stoffer 4.2. selvantennende stoffer 4.3. stoffer som utvikler brennbare gasser i kontakt med vann 5.1. oksiderende stoffer 5.2. organiske peroksider

46 Nasjonal transportplan revideres hvert fjerde år, og forslag til ny NTP for 2010 – 2019 skal behandles av Stortinget i vårsesjonen 2009 47 I Veiledning til landtransportfortforskriften og bestemmelser i ADR/RID om sikring (security)


6.1. giftige stoffer 6.2. infeksjonsfremmende stoffer 7. radioaktivt materiale 8. etsende stoffer 9. forskjellige farlige stoffer og gjenstander

Finnmark har en relativt lav andel av denne transporten på grunn av liten befolkning, og fordi Finnmark er i enden av de fleste distribusjonsårene. I rapport om transport av farlig gods på veg og jernbane foretatt av DSB48 er transporten presentert som geografiske kartplott. Figuren under viser prosentvis fordeling av alle klasser samlet, med unntak av 6.2, 7 og 3. Lokal distribusjon av drivstoff og fyringsprodukter (klasse 3) er utelatt. Det samme er infeksjonsfremmende stoffer (6.2) og radioaktivt materiale (klasse 7).

48 Utgitt i 2004


For klasse 6.1 og klasse 8 ser den prosentvise fordelingen slik ut for hele landet:

Jo lengre nordover en kommer, jo mindre transport av farlig gods forekommer. Selv om det i Finnmark er lavere sannsynlighet for en hendelse ved transport av farlig gods enn resten av landet, kan konsekvensene bli katastrofale, særlig om en ulykke skulle inntreffe i en tunnel. Avgrensninger I dette kapitlet er det helseberedskapen som står i fokus. Uønskede hendelser på vei er også del av kapitlet om kritisk infrastruktur, da med henblikk på forsyning. Årsaker Det er mange årsaker til trafikkulykker. Kondens og isdannelse i tunneler representerer en potensiell risiko. Møteulykker og uvettig bilkjøring er også årsak til trafikkulykker i Finnmark. Veistandard kan i noen tilfeller også være medvirkende faktor. Sannsynlighet: Vanskelig å fastsette

Konsekvens: Med henblikk på: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell Konsekvenser for liv og helse Tilsvarende som for storbranner, ulykker til sjøs og flyulykker. Konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner Tilsvarende som for ulykker til sjøs og flyulykker Konsekvenser for miljø og materiell Farlig flytende avfall kan renne ut og påføre miljøet skade.


Forslag til forebyggende og skadebegrensende tiltak, ulykker med masseskade Etat/instans Tiltak Kommunene • Kartlegge ressurser mht Helse- og sosiale tjenester. Både

Sivilforsvaret og frivillige hjelpeorganisasjoner har kompetent personell som kan være en ressurs ved kriser

• Kommunene bør samordne sine ROS-analyser med ROS-analysene til nød- og redningsetatene

• Ha en beredskap for å samle opp større mengder av farlige kjemikalier, farlig avfall/ordinært avfall / farlig gods som kan ha rent ut ved store ulykker

Transporteier Flere øvelser. Særlig med henblikk på å øve redningsutstyr i farvann og under forhold hvor trafikk utføres

DSB Utvikling av Nasjonalt ressursregister for redning og beredskap (NARRE)

Direktoratet for nødkommunikasjon

Styre utbyggingen og forvalte nytt digitalt nødnett.

Statens Vegvesen Utbedre og sikre veier, bruer og tunneler. Ha oppdaterte beredskapsplaner for ras og tunneler samt oversikt over omkjøringsveger ved vegbrudd. Foreta ulykkesanalyser av vegnettet og identifisere ulykkespunkt for å kunne iverksette riktige sikkerhetstiltak for trafikantene.

En av de store utfordringene ved ulykker med masseskader er koordinering mellom innsatsmannskaper og ansvarlige instanser (HRS, LRS, AMK etc.). Gjennomgang av planverk og felles øvelser vil kunne redusere sårbarheten ved store ulykker.


Kapittel 5 Uønskede naturhendelser Skred og flom er de vanligste hendelsene som medfører naturskade i Norge. Tall fra Norsk Naturskadepool viste at det i 2007 ble utbetalt i underkant av 10 millioner kroner i erstatning etter naturskade i Finnmark. For 2006 var tallene nær 65 millioner. Grunnen til den høye summen i 2006, var Stormen Narve. Stormer, kulde og flom inntreffer årlig i Finnmark. Et våtere og villere klima kan føre til at forholdene i og rundt vassdragene kan bli endret. Vannføringen kan bli større, særlig om vinteren. I Fylkes-ROS for Finnmark er følgende uønskede naturhendelser analysert:

� Flom � Skred � Ekstremvær � Dambrudd

5.1 Flom og isgang Komm uner som kan bli berørt: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utarbeider kartgrunnlag – flomsonekart – for vassdragene i Norge med høyest skadepotensial. Følgende områder i Finnmark er kartlagt:

Delprosjektnavn Strekning Prioritet*

Skoltefossen Neidenelva, Skoltefossen til ca 3 km nedstrøms 2

Bonakas Tana, Rustefjelbma til Bonakas , ca 5 km 2

Seida Tana, Luftjok – Seida med Masjokka, ca 7 km 2

Polmak Tana, Polmak/ Alleknjarg, ca 5 km 2

Karasjok Karasjohka ved Karasjok tettsted, ca 8 km 1

Alta Altaelva, fra utløpet til 2 km oppstrøms Eibyelva, totalt ca 15 km

1

Eiby Eibyelva, fra samløp Altaelva til ca 4 km 2

Masi Altaelv ved Masi, ca 3 km 2

Kautokeino Kautokeinoelva, Kautokeino sentr., ca 5,5 km 2

Forklaring på prioritering : 1: Stort skadepotensial 2: Skadepotensial noen mindre enn pri. 1 3. Lavest skadepotensial.

Beskrivelse Flom forekommer ved særlig stor vannføring i vassdrag, eller ved vannstand over det normale i elv eller bekk. Dette skjer normalt i forbindelse med snøsmelting og ved langvarig eller særdeles kraftig nedbør. I det flommen går utover vannløpets normale bredder forårsakes oversvømmelse. Størrelsen på flom kategoriseres etter flomvannføringer og vannstand i kategorier på 10-, 20-, 50-, 100-, 200-, og 500-årsflom. Stor flom inntreffer når vannføringen i vassdragene kommer opp i nivået mellom 10-årsflom og 100-årsflom. Ekstrem flom er større enn 100-årsflom.


De store elvene i Finnmark har markerte snøsmeltingsflommer. Store høstflommer er sjeldent i fylket. Boliger bør være sikret mot 200-årsflom, mens sykehus og andre samfunnsinstitusjoner bør være sikret minst mot 1000-årsflom49.

Flom i Kautokeinoelva. Foto: NVE Sideelver som bryter ut av sitt normale løp kan forårsake store skader, særlig når elva renner gjennom tettsteder og byggefelt. En vanlig årsak til kraftig flom i forbindelse med snøsmelting er at is demmer opp elveløpet, dette har benevnelsen isgang. Nedre del av Tana er kjent for store isganger. De mest dramatiske isgangene i Polmak kan skape oversvømte områder som kan minne om en 200-årsflom50. Andre områder som Karasjok er også utsatt for isganger. Isgang i Karasjohka ved Asebakte. Foto: NVE I en flomsituasjon vil det være NVEs regionkontor i den aktuelle region som har kontakt med berørte kommuner og evt. redningsmannskaper og som har kontakt med fylkesmannens

49 NVE: Retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag, 2008 50 Flomsonekart, delprosjekter Bonakas, Seida og Polmak, NVE 9/2006


beredskapsorganisasjon. NVEs regionkontor driver forbyggende arbeid i form av informasjon og tilsyn med lokalt beredskapsarbeid i tillegg til håndtering av krisesituasjoner med rådgivning, teknisk og materiell bistand 51. Avgre nsninger Mindre oversvømmelser i sidevassdrag er ikke tema her Årsaker Flom og isgang er naturlige prosesser som inntreffer hvert år i vassdragene våre. Størrelsen på flommen varierer fra år til år. Sannsynlighet: Sannsynligheten for at en 200-årsflom skal inntreffe er 1/200

(0,5 %) hvert år Klimaendringer kan gjøre at sannsynligheten for flom i alle

kategorier er økende. Vi kan også forvente at det vil gå flom i områder hvor det ikke har vært flom før

Konsekvens: Med henblikk på: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell Konsekvenser for liv og helse Trafikkulykker med personskade kan inntreffe. Mer om dette, se kapittel 4.3.2. Drukningsulykker kan inntreffe. Mennesker som mottar pleie og omsorg kan bli avskåret fra dette dersom de bor på områder som ikke lenger er tilgjengelige på grunn av flom. Flom kan føre til at drikkevann blir forurenset, se for øvrig kapittel 6.2 Evakuering av mennesker og dyr kan bli aktuelt. Konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner Både strømsvikt, svikt i telekommunikasjon og brudd på transportnettet kan forekomme, se kapittel 3. Konsekvenser for miljø og materiell Skader på bygninger og lokal forurensning er sannsynlige konsekvenser. Avløpsanlegg og renseanlegg som beskrevet under ekstremvær. Avfallsdeponier kan være i faresonen. Sårbare områder Områdene tettest opp mot vassdragene er mest utsatte. Enkelte opplever skader fra flom på årlig basis. Flomsoneprosjekt Altaelva Det er betydelig potensial for flomskade mot tettstedsbebyggelse, industri og infrastruktur langs nedre deler av Altaelva. Området ved Aronnes er spesielt utsatt, og kommunen og NVE har prioritert planlegging av flomsikringstiltak som vil redusere skadepotensialet.

51 Se NVE: Flom og beredskap


Flomsoneprosjekt Karasjohka I Karasjok tettsted er deler av den gamle bebyggelse på Markannjarga utsatt for flomskade ved storflom eller oppbygging av store isdammer nedenfor tettstedet. Kommunen og NVE har startet planlegging av flomsikring i området for å redusere skadepotensialet.

5.2 Skred Kommu ner som kan bli berørt: Norges Geotekniske Institutt (NGI) har framskaffet oversikt over alle kartlegginger instituttet har gjennomført i Finnmark siden 1959. Kommuner i Finnmark hvor det har vært gjennomført kartlegginger er:

• Alta • Berlevåg • Båtsfjord • Deatnu/Tana • Gamvik • Hasvik • Hammerfest • Lebesby • Loppa • Kvalsund • Måsøy • Nordkapp.

Om lag 120 prosjekter er gjennomført i fylket, og mer enn 80 av disse har vært foretatt etter 1990. Bakgrunnen for henvendelsene til NGI er flere, men vurdering av skredfare og sikringstiltak er i flertall. Veivesenet/NVE har delvis kartlagt områder for kvikkleireskred. Dette er i kommunene Alta, Tana, Porsanger, Sør-Varanger og Vadsø (Vestre Jabobselv). Besk rivelse Snøskred: Snøskred er den farligste typen skred vi har. I løpet av de siste 150 årene har over 1500 mennesker omkommet i snøskred i Norge. Snøskred kan inntreffe under eller like etter store snøfall. Snømengden som skal til for å utløse skred avhenger av vind, temperatur og nedbør. For at det skal gå skred må terrenget helle mer enn 30 grader 52. Store og små snøskred inntreffer på årlig basis i fylket, særlig er kyst- og fjellstrøkene i Vest-Finnmark utsatte. Flest snøskred har gått i Loppa kommune med minst 22 omkomne til sammen 53. Fjellskred Skred er en naturlig geologisk prosess som er med på å bryte ned fjell og løsmasser. Over tid kan langsomme bevegelser i berggrunnen gi ustabile fjellparti som raser ut. Jordskred kan utløses i perioder med mye nedbør, når morenejord og stein i bratte skråninger løsner.

52 Data fra NGI 53 Astor Furseth; Skredulykker i Norge, 2006


Dersom skredmassene treffer innsjø eller jord, kan det dannes flodbølger som er mange titalls meter høye54. Framtidige fjellskred antas å kunne inntreffe i regioner hvor det tideligere har gått mange fjellskred. Samtidig vil et endret klima kunne utløse skred i områder hvor det ikke har gått skred tidligere. Flomskred: Skred som inntreffer ved store flommer der en har bratte dalsider. Kvikkleireskred: Kvikkleire er utbredt i den delen av landet som ble oversvømt av havet ved avslutningen av siste istid. Landhevingen førte til at marin (saltholdig) leire har kommet opp over havnivå. Saltet holder leiren samlet, og når saltet vaskes ut, for eksempel ved nedbør, erosjon eller mekaniske inngrep (menneskelig aktivitet) forandrer leiren karakter, og blir flytende. Det gis ingen forvarsel i form av sprekkdannelser eller lignende slik at skredene kommer brått og kan ha katastrofale konsekvenser. Marin leire har størst utbredelse i Trøndelag og på Østlandet, men også i Finnmark har vi soner med marin leire. Det er mangelfull kartlegging av fareområder nord for Mo i Rana. Enkeltområder i Finnmark er kartlagt av Veivesenet/NVE:

• Alta, bla Talvik og Tverrelvdalen • Lakselva i Porsanger • Tanaelva med sideelver • Polmak (skred i 1993) • Sør-Varanger (Neiden, Sandnes, Hesseng) • Vestre Jakobselv

Tidligere hendelser Den mest alvorlige snøskredhendelsen i fylket var i Hasvik i 1873. Dette var et år med over 20 alvorlige skredulykker i landet. Mens det i Sør-Norge for det meste var jordskred, var det i Finnmark nokså høye vintertemperaturer, og det gikk flere kramfonner. I Ofjordbukta på Sørøya i Hasvik bodde to familier i en bolig i et område som ikke var regnet for å være skredutsatt. I mars gikk et uventet sørpeskred. Bolighuset og flere uthus ble feid på sjøen. 7 mennesker omkom, sammen med 40 småfe og to kyr. I Kirkeboka for Loppa har sognepresten skrevet følgende: ”bortreves plutselig om Aftenen ved et Sneskred der rev med sig Vaaningshus og Fjøs og førte Alt på søen” 55. I 1984 omkom en mann i steinskred i Vornesfjellet i Øksfjord. Tre personer omkom, flere hus og ei brygge ble feid på sjøen ved jordskred i kaiområdet og strandsonen i Store Lerresfjord, Alta i 1975. Avgrensninger I Fylkes-ROS for Finnmark tar vi for oss snøskred, fjellskred, flomskred og kvikkleireskred. Årsaker Skred er naturlige prosesser. Et varmere og mer ustabilt klima kan føre til at vi vil oppleve flere ras nå enn tidligere, se kapittel 2.3.

54 Se www.skrednett.no 55 Astor Furseth; Skredulykker i Norge, 2006


Sannsynlighet: Sannsynligheten for at ulike former for skred skal inntreffe er økende på grunn av klimaendringer.

Konsekvens: Med henblikk på: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell Konsekvenser for liv og helse Omkomne og alvorlig skadde er konsekvenser en kan forvente. Skred inntreffer ofte brått og uventet, noe som kan utløse angst og usikkerhet for at nye skred skal gå. Skred kan utløse flodbølger når skredmassene treffer en innsjø eller en fjord, noe som kan føre til personskader og dødsfall. Redningsarbeid i dårlig vær kan være en utfordring for hjelpemannskaper. Konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner Både strømsvikt, svikt i telekommunikasjon og brudd på transportnettet kan forekomme, se kapittel 3. Lokalsamfunn kan bli isolerte. Skred i fjordene kan true undersjøiske installasjoner som kabler og rørledninger. Konsekvenser for miljø og materiell Utglidning av forurenset grunn kan forekomme. Sårbare områder Faresoner i Finnmark og hvilke områder som er kartlagt er å finne på www.skrednett.no Eksemplet under viser resultatet av et søk på skrednett:


5.3 Ekstremvær Kommuner som kan bli berørt: Kystkommunene, særlig langs kysten av Vestfinnmark, er mest utsatt for ekstrem vind. Ekstrem kulde er mer sannsynlig i innlandskommunene. Beskrivelse Værsituasjoner der været er en fare for liv, helse, miljø og materielle verdier kalles ekstremvær. Når det er 66 % sannsynlig at et ekstremvær vil inntreffe, sendes det ut varsel om dette. Ofte dreier det seg om vind, men det kan også gjelde nedbør, ekstremt stor snøskredfare over store områder eller stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten). Varsel om ekstreme nedbørmengder ble første gang utstedt i 2005. Meteorologisk Institutt har siden 1994 sendt ut 12 varsler om ekstremvær som har berørt Finnmark. Tidligere hendelser Stormen Narve blåste over Nord-Norge i hele fem dager i strekk, fra 17. til 22. januar 2006. Det var først og fremst den ekstreme kulden som var problemet. Statoil evakuerte 1100 arbeidere fra Melkøya, fisk rømte fra merdene, strømforsyningen var nær total kollaps, flyplasser og veier stengte, tak blåste av bygninger og småbåter sank. Både HV-17 og Sivilforsvaret hadde styrker ute for å avhjelpe situasjonen. Hurtigruteskipet Richard With måtte sløyfe anløp i Hammerfest. Ved to barneskoler i Hammerfest ble foreldrene bedt om å hente barna. Rektorene anså det som uforsvarlig å slippe ungene ut alene. Ved Baksalen skole i Hammerfest måtte brannvesenet rykke ut etter at deler av taket løsnet i stormen. Det var ikke snø i Hammerfest i disse januardagene slik at småstein og sand utgjorde en fare for de som måtte bevege seg ute. Foto: Allan Klo/Finnmark Dagblad Politiet oppfordret befolkningen til å samle inn løse gjenstander ute og å holde seg innendørs. Avgrensninger I Finnmark opplever vi stormer flere ganger i året. Vinterstormer er et naturlig fenomen som vi har beredskap for å håndtere. Selv om konsekvensene av ”vanlige” stormer kan være omfattende er ikke dette tema her. Årsaker Ekstremvær er naturlige prosesser. Et varmere og mer ustabilt klima kan føre til at vi vil oppleve flere ekstremværhendelser nå enn tidligere, se kapittel 2.3. Sannsynlighet: Sannsynligheten for at ekstremvær skal inntreffe er økende på

grunn av klimaendringer


Konsekvens: Med henblikk på: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell Konsekvenser for liv og helse Ekstremvær kan føre til tap av menneskeliv og alvorlige personskader. Redningsarbeid er svært krevende under ekstreme værforhold, se kapittel 4. Dersom været er svært dårlig kan det innebære at de som er skadd av uværet eller andre med behov for helsetjenester ikke nås av hjelpemannskaper eller helsevesen. Konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner Ekstremvær kan få omfattende konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner, se kapittel 3 om svikt i kritisk infrastruktur. Konsekvenser for miljø og materiell Økt stormfrekvens kan berøre utsatte akvakulturanlegg. Molo- og kaikonstruksjoner kan bli belastet og rase sammen. Ekstremvær kan innebære store nedbørsmengder. Avløpsanlegg kan bli overbelastet pga store mengder overvann, og det kan komme inn vann i sokkeletasjer og kjellere. Kulde med påfølgende ising på anlegg kan føre til at tekniske innretninger som stoppventiler ikke fungerer. Sårbare områder Hele fylket

5.4 Dambrudd Kommu ner som kan bli berørt Båtsfjord, Hammerfest, Hasvik, Porsanger, Loppa, Sør-Varanger, Kvalsund, Nordkapp, Lebesby, Alta og Vadsø. Dette er kommuner med dammer i klasse 2 eller 3. Beskrivelse Tidligere ble dammer bygd for å skaffe vann til sagbruk, møller og lignende. De siste 100

årene har de fleste dammer blitt bygd til kraftproduksjon. Dammer som kan medføre fare for mennesker, miljø eller eiendom er kategorisert i klasser etter faregrad. Klassifiseringen av dammer ser slik ut. Klasse 0: Ingen boliger eller midlertidige oppholdssteder blir berørt ved dambrudd. Dammer i klasse 0 er ikke underlagt sikkerhetsforskriften Klasse 1: Midlertidige oppholdssteder blir berørt Klasse 2: 1-20 boliger blir rammet Klasse 3 : Mer enn 20 boliger blir rammet Prøvetaking i Vidnejavre. Foto: NVE


Brudd på store dammer kan få katastrofale konsekvenser. Regelverket knyttet til damanlegg er svært strenge. Dameier er ansvarlig for å vurdere om dambrudd kan ha konsekvenser for mennesker, miljø eller eiendom. Det skal utarbeides dambruddsbølgekart for dammer i kategori 2 og 3 som legges fram for NVE til godkjenning. En dambruddsbølgeberegning sier noe om hvordan en flodbølge vil forplante seg i et vassdrag, og hvilke områder som vil flomme over. Dameierne plikter å ha en beredskapsorganisasjon. Videre er det et krav i sikkerhetsforskriften at øvelser skal gjennomføres. I Finnmark har vi dammer i alle klasser. Nedenfor følger en oversikt over dammer i fareklasse 2 og 3. Dammer i Finnmark, fareklasse 2: Damnavn Eier Type dam Hamnevatn Båtsfjord kommune Betongdam Glimmevatn Hammerfest Energi AS Murdam Øvre Eggevatn Hammerfest Energi AS Betongdam Gaggavatn Luostejok Kraftlag AL Betongdam Bergsfjordvatn Nord Troms Kraftlag AS Steinfylling Lille Menika Pasvik Kraft AS Jorddam Skogfoss inntaksdam Pasvik Kraft AS Betongdam Bjørnstadvatn Porsa Kraftlag AS Steinfylling Porsavatn dam 1 Porsa Kraftlag AS Steinfylling Ørretvatn Repvåg Kraftlag AL Betongdam Krokvatn Statkraft Energi AS Steinfylling Nordvesteidet Måsevatn Statkraft Energi AS Steinfylling Store Måsvatn Hoveddam Statkraft Energi AS Steinfylling Byvatn Hoveddam Vadsø kommune Steinfylling Dammer i Finnmark, fareklasse 3: Damnavn Eier Type dam Hammerfest Vassdr/inntaksdammen

Hammerfest Energi AS Betongdam

Vestfjellvatn Hammerfest Energi AS Betongdam Virdnejavri (Altadammen) Statkraft Energi AS Betongdam


NVE har utarbeidet kart som viser dammene i Finnmark med fareklasse 2 og 3:

Tidligere hendelser Store dambrudd har ikke inntruffet i Finnmark. Siste betydelige dambrudd i Norge var i 1976 i Roppadammen i Gausdal. Ingen menneskeliv gikk tapt. Det verste dambruddet i Norge inntraff i 1797 i Ilavassdraget i Trondheim. Kobberdammen brast, og 20 -30 liv gikk tapt. Avgrensninger Dammer i klasse 0 og 1 er ikke tema her, selv om dambrudd i små og mindre dammer kan ha skadeomfang. Årsaker Dambrudd kan skje hvis demningen ikke tåler belastningen den utsettes for, eksempelvis ved ekstreme nedbørsmengder eller stor islast. Sannsynlighet: Sannsynligheten for dambrudd er svært lav på grunn av strenge

sikkerhetstiltak

Konsekvens: Med henblikk på: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell Konsekvenser for liv og helse


Konsekvensene vil bli katastrofale, særlig dersom en ikke får varslet tidsnok slik at folk rekker å evakuere. Konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner Omfattende konsekvenser, se for øvrig kapittel 3. Konsekvenser for miljø og materiell Omfattende forurensningssituasjoner kan inntreffe. Forslag til forebyggende og skadebegrensende tiltak, uønskede naturhendelser Det viktigste virkemiddel for å redusere konsekvenser ved naturskader, er en arealplanlegging som tar hensyn til farene. En må bla. tenke på hvordan bekker blir lagt i rør, at plane flater (asfalt, hus) skaper økt avrenning. Nye veier, kaier og bygninger må legges så høyt at de tåler kraftig stigning i havnivå. Plassering av hus/bygninger i forhold til vind med tanke på fare for ras. NVE arbeider forebyggende for å redusere risikoen for flomskader ved å kartlegge risiko for flom og skred (Flomsonekartprosjektet og Program for økt sikkerhet mot leirskred), ved å gi råd og veiledning til kommunens arealplanlegging og ved å gi bistand til planlegging og bygging av sikringstiltak 56. Fra 1. januar 2009 skal NVE ha ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker. Bakgrunnen for at NVE blir nasjonal skredetat er økt oppmerksomhet rundt samfunnssikkerhet knyttet til skred. NVE vil redusere risikoen knytta til skred gjennom følgende tiltak:

• Kartlegge og informere om fareområdene • Veilede og følge opp arealplanlegging og arealdisponering • Planlegge og gjennomføre sikringstiltak mot skred • Overvåke og varsle skredfare • Gi skredfaglig hjelp i beredskaps- og krisesituasjoner

Dette vil ikke endre kommunenes ansvar for å ivareta hensynet til sikkerhet mot skred i sin arealplanlegging. Det er en kommunal oppgave å sørge for at arealplanleggingen og byggesaksbehandlingen sikrer at bygg og anlegg ikke plasseres eller utformes på en slik måte at de utsetter mennesker eller materielle verdier for unødig fare 57. Ny Plan- og bygningslov 58 skjerper kommunenes ansvar i forhold til risikovurderinger av arealbruket i kommunen. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ba i 2005 alle Fylkesmenn om en oversikt over skred og flomutsatte områder i eget fylke. Innrapporteringen fra kommunene i Finnmark viste at bistandsbehovet i kommunene er stort, da de kjenner til at flere områder burde vært vurdert, men som foreløpig ikke er det. Ofte besitter ikke kommunene selv eksempelvis geologisk kompetanse, og må kjøpe dette fra andre. For å redusere skade som følge av ekstremvær må tiltak settes i verk på flere nivåer. Hvor en bygger, og hvordan en bygger har konsekvenser for sårbarhet i forhold til ekstremvær.

56 Se NVE: Flom og beredskap 57 St. meld nr. 22 (2007 – 2008) Samfunnssikkerhet 58 Ot.prp. nr 32 (2007-2008): Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven, plandelen)


Dersom hyppigheten av ekstremvær øker må bygg dimensjoneres annerledes, og muligens også legges andre steder enn vi hittil har tenkt Etat/instans Tiltak Kommunene • Gjennomføre ROS knyttet til arealbruk,

• Kartlegge egen klimasårbarhet, jfr kap. 2 • Kartlegge nye fareområder. Eventuelt innhente faglig bistand • Gjennomføre tiltak etter kartlegging, bla må avløpsanlegg være

dimensjonerte for større vannmasser (pga klimaendringer)

Bedrifter Sikre lager med kjemikalier og farlig avfall i forhold til konsekvenser av naturhendelser

Meteorologisk Institutt har i dag det overordnede ansvaret for snøskredvarsling, men kan kun varsle generell snøskredfare for store landsdeler. Alta, Hammerfest, Loppa, Måsøy og Nordkapp har inngått interkommunal avtale sammen med flere kommuner i Troms om beredskapsvarsling ved snøskred mot definerte bebygde områder. Varslingen er et samarbeid mellom kommunene, Værvarslinga for Nord-Norge (VNN) og Norges Geotekniske institutt (NGI). Kommunene som er med i ordningen har egne skredobservatører som jevnlig er ute og sjekker forholdene. NGI uarbeider skredvarsler på forespørsel fra kommunene, politiet eller VNN.


Kapittel 6 Sykdommer som rammer mennesker Helsevesenet i Norge håndterer på daglig basis små og store hendelser. Den daglige beredskapen er kommunene og helseforetakene ansvarlige for. I Fylkes-ROS for Finnmark er det interessant å analysere nærmere scenarioer som representerer en potensiell sårbarhet utover det som håndteres av helsetjenesten i den enkelte kommune, eller ved de regionale helseforetakene. I Fylkes-ROS for Finnmark har vi ikke en egen del som omhandler helseberedskap. Helserelaterte problemstillinger og vurderinger er innarbeidet i de andre scenarioene, med unntak av kapittel 4 som omhandler ulykker med masseskade. Det er identifisert flere hendelser innenfor området helse som ikke vil bli gjenstand for en nærmere analyse i denne utgaven av Fylkes-ROS. I tabellen nedenfor er dette gjort rede for: Hendelse Vurdering Tuberkulose Siden de fleste i Norge er vaksinert, er det få som får tuberkulose i Norge. På

verdensbasis er tuberkulose på frammarsj, og antallet smittede personer i Norge er økende. Dette er for det meste personer som kommer flyttende til landet. Både i 2005 og 2006 ble det diagnostisert 5 tilfeller av tuberkulose i Finnmark. Dette gir en incidentrate på 6,9/100.000 for Finnmark mot 6,3 for landsgjennomsnittet og 15,6 for Oslo som ligger høyest i landet. Vår nærhet til Russland aktualiserer eksponeringen for multiresistent tuberkulose i forsterket grad. Pr i dag er det svært lite sannsynlig at vi vil få en tuberkuloseepidemi som utfordrer norsk helsevesen. Dette kan endre seg, og vil vurderes på nytt ved rullering av Fylkes-ROS for Finnmark.

Legionella/ legionellose

Legionella er en potensielt dødelig lungebetennelse som smitter via vann/aerosol/dråper der vannet har en temperatur på 20 til 50 °C. Legionellabakterier finnes overalt i naturen, men det er først når de får formere seg i lunkent vann og bli distribuert til store befolkningsgrupper via tekniske installasjoner at de kan medføre alvorlig smittefare for befolkningen. Slike tekniske installasjoner kan være kjøletårn, scrubbere, fontener og lignende. I Finnmark har vi få tekniske installasjoner som kan spre slik smitte (kjøletårn eller scrubbere), og vi har lav befolkningstetthet. Dermed er det få personer som kan bli eksponert av ett enkelt smittepunkt (i motsetning til større byer sør i landet). I årene 2004, 2005 og 2006 ble det påvist legionellose hos 1 person hvert år. Disse ble ikke smittet i Finnmark. Sannsynligheten for et utbrudd av legionellose som utfordrer helsevesenet i Finnmark utover vanlig drift er svært liten, og derfor ikke tema for denne analysen.

Matsmitte Statistikk tiliser at situasjonen i Norge er forholdsvis stabil hva gjelder risiko for å bli syk som følge av inntak av smittestoffer gjennom næringsmidler. Situasjonen er også meget god sammenlignet med andre europeiske land59 Myndigheten ser imidlertid at av totalt antall smittede i Norge, er en stor andel smittet i utlandet (eks salmonellose og campylobakteriose). Dette henger sammen med økt reiseaktivitet og handelsvirksomhet, og det faktum at risiko for matsmitte er høyere i utlandet enn i Norge. I 2007 ble det totalt varslet 82 mistenkte tilfeller av næringsmiddelbårne sykdomsutbrudd i Norge. Det alvorligste var et utbrudd med listeriasmittet ost fra et norsk gårdsmeieri

59 Veterinærinstituttets zoonosesenter; Zoonoserapporten 2007


servert pasienter ved Rikshospitalet i 2007; 21 sykdomstilfeller ble registrert hvorav 5 pasienter døde. De viktigste årsakene til matforgiftning er utilstrekkelig oppbevaring av matvarer, lagring ved for høye temperaturer og slurv knyttet til renhold og personlig hygiene. Råd for å unngå matforgiftning i eget kjøkken finnes på sidene til Mattilsynet, www.mattilsynet.no Den enkelte næringsmiddelvirksomhet som produserer eller omsetter mat er selv ansvarlig for at maten trygt kan spises. Mattilsynets ansvar er å føre tilsyn med at næringsmiddelprodusentene etterlever sine forpliktelser ved produksjon og omsetning i Norge. Mat fra land utenfor EU kontrolleres ved grensekontrollstasjoner. Folkehelseinstituttet og Mattilsynet er begge beredskapsorganisasjoner på området matsmitte og samarbeider i en rekke fora. Foreløpig vurderer vi ikke risikoen og konsekvensene til å være høye nok til å behandle matbåren smitte nærmere i Fylkes-ROS for Finnmark. Eventuelle tilfeller av sykdom grunnet matsmitte vil håndteres av helsevesenet og Mattilsynet lokalt og regionalt.

I dette kapitlet er temaene pandemisk influensa og sykdommer knyttet til smitte fra drikkevann.

6.1 Pandemisk influensa

Kommuner som kan bli berørt: Alle Beskrivelse Influensavirus er i stadig endring og gir derfor opphav til årlige influensaepidemier med ulikt omfang. 3-4 ganger hvert 100 år har vi erfart ekstra kraftige influensasesonger der de som blir syke blir mer alvorlig syke enn ellers og flere enn vanlig blir syke. Dette kalles pandemisk (verdensomspennende) influensa. I forrige århundre oppsto alle pandemiene med utgangspunkt i influensavirus hos fugl. Hvert år produseres det influensavaksine mot de virus som mes sannsynlig vil føre til årets epidemi. Vaksinen kan ikke produseres før viruset har oppstått og det tar inntil 4-6 måneder å utvikle vaksinen etter at viruset er identifisert. Vaksinen har full effekt etter 2-3 uker og bør derfor ideelt settes en måneds tid før befolkningen utsettes for smitte. Dersom det skulle oppstå et alvorlig pandemivirus, har Nasjonalt folkehelseinstitutt inngått en avtale fra 1. juli 2008 med en stor, internasjonal legemiddelprodusent om levering av 9,4 millioner vaksinedoser etter en konkret bestilling fra norske myndigheter. Ved en pandemi kan det bli en utfordring å få distribuert og satt vaksine til alle målgruppene, spesielt dersom smitten brer seg raskt og ved knapphet på levering av vaksine. Nasjonale helsemyndigheter angir retningslinjer for prioritering av hvem som skal få vaksine og hvem som ikke får, men det er kommunale myndigheter som må effektuere dette. I tillegg til vaksine er det også lagret 1,4 millioner brukerkurer Tamiflu ved Norsk Medisinal Depot i Oslo. Lageret er holdbart i 5 år og utgår sommeren 2010. Tamiflu kan doseres under


pågående sykdom og vil kunne gi et mildere sykdomsforløp. Kommunene må være forberedt på å kunne lagre og administrere distribusjon av Tamiflu etter nasjonale retningslinjer på kort varsel. Avgrensninger Vi skiller mellom pandemisk influensa og vanlig influensa som inntreffer hver vinter. Ved en pandemisk influensa kan i verste fall halve befolkningen bli smittet og 25 % bli syke. Ved vanlig sesonginfluensa blir om lag 5 -10 % av befolkningen syke hvert år. Sannsynlighet: Når neste pandemi vil inntreffe kan ikke forutsis, heller ikke

alvorlighetsgraden. En må derfor være forberedt på både et moderat og et alvorlig utbrudd.

Historisk sett har vi hatt 3 – 4 pandemier hvert hundreår. Siste hundreår inntraff ”Spanskesyken” (1918 - 1919), ”Asiasyken” (1957 – 1958) og ”Hongkong-syken” (1969 – 1970). Konsekvens: Med henblikk på: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell Kritisk eller Katastrofalt. Dette vil være avhengig av alvorlighetsgraden av utbruddet Konsekvenser for liv og helse Helsedirektoratet opererer med to scenarioer for en pandemi i fremtiden:

• Det mest sannsynlige scenario: 30 % av hele befolkningen blir smittet i løpet av et halvt år, og at 15 % av befolkningen blir syke og sengeliggende.

For Finnmark innebærer dette om lag 11 000 mennesker som blir syke, og 11-45 ekstra dødsfall i forhold til en normal sesonginfluensa. • Det verst tenkelige scenario (mindre sannsynlig): 50 % av befolkningen smittes i løpet

av et halvt år, 25 % av befolkningen blir syke og sengeliggende. I Finnmark vil tallene være 18 000 syke og en økt dødelighet på 60-150 personer i forhold til en normal sesonginfluensa.

Konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner Helsepersonell vil være særlig utsatte for smitte, og kapasiteten i helsevesenet svekkes som en direkte følge av dette. En kan regne med at deler av samfunnet vil stoppe opp eller slutte å fungere for en periode. Dersom en stor nok mengde av befolkningen blir syke, vil en kunne oppleve:

• Overbelastninger i helsevesenet, lokale tilfeller av sammenbrudd i helsetjenesten kan oppstå, for eksempel på et sykehus eller i en mindre kommune

• Svikt av forsyninger (mat, medisin, drivstoff) til utsatte områder • Stengte skoler og barnehager • Når nøkkelpersonell ikke kommer seg på jobb eller er slått ut av viruset, vil

ikke nødvendige reparasjoner/utbedringer bli foretatt, noe som kan få alvorlige konsekvenser for anlegg og systemer, eksempelvis strømforsyning,


telekommunikasjon, banktjenester, noe som igjen kan føre til finansiell ustabilitet

• Dyretragedier – bønder som ikke kommer seg i fjøsen for å ta seg av dyrene • Utrygghet i befolkningen • En stor del av de som betjener transportmidlene vil bli slått ut, og det er grunn

til å tro at en vil få store utfordringer. Det vil være et ønske å begrense samlinger av folk for å begrense spredning, men helsepersonell og medisiner må bringes ut, og sannsynligvis må det opprettes en ambulerende helsetjeneste

• Belastninger på politiet – etterspørselen vil øke samtidig som kapasiteten går ned

• Det kan bli nødvendig å innføre strenge smitteregimer, eksempelvis forbud mot å samle mange mennesker på ett sted. Dette vil igjen medføre store samfunnsmessige forstyrrelser, siden mange funksjoner i arbeidsliv og skole/barnehage vil stoppe opp

Sårbare områder En vaksine vil ikke kunne lages før viruset har oppstått. I Finnmark befinner vi oss i enden av forsyningskjeden for alle varer som ikke produseres i fylket. Dette kan innebære en dobbelt sårbarhet. I Finnmark har vi to sykehus, lokalisert i Hammerfest og Kirkenes. På grunn av lange avstander i fylket representerer dette en potensiell sårbarhet, særlig dersom eksempelvis dårlig vær eller sperrede veier forhindrer reise til sykehusene. Den største sårbarheten vil imidlertid ligge i kommunens helsetjeneste mer enn i sykehusene. Det vil være stor og alvorlig sykelighet blant eldre mennesker, ikke minst hos brukerne av kommunens eldreomsorg. Dette i kombinasjon med økt sykelighet også blant personalet. Økt sykelighet blant personellet kan redusere kapasiteten til helse- og sosialtjenesten i en situasjon med økt behov i befolkningen for slike tjenester. I Finnmark vil enkelte, spesielt små kommuner, kunne ha et bra utgangspunkt, fordi kommunene relativt sett har god bemanning i normalsituasjonen for å kunne organisere døgnkontinuerlige tjenester til en liten befolkning. På den andre siden er den totale staben så liten at store sykdomstopper kan bli ekstra krevende for de få som er i tjeneste. Informasjonsansvar Informasjon til befolkningen er ett av de viktigste virkemidlene helsetjenesten har, både når det gjelder å begrense spredning og for å gi medisinske anbefalinger. Gitt riktig informasjon kan en forvente at befolkningen generelt også har psykisk robusthet til å handle rasjonelt ved et større smitteutbrudd. Flere instanser har et viktig informasjonsansvar:

• Kommunene • Fylkesmannen • Folkehelseinstituttet • Helsedirektoratet

Ansvarlige myndigheter, instanser og oppgaver: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)har det overordnede ansvaret for hele helsesektoren og for samordning av tiltak og informasjonshåndtering i forhold til andre departementer. Det innebærer overordnet ansvar for beredskapsplanlegging, iverksetting og


sentral koordinering av tiltak under en influensapandemi. Departementets håndtering av en pandemi vil skje i nært samarbeid med andre berørte departementer og underliggende etater. Under departementet er det fag- og myndighetsorganer som sammen med tjenestene lokalt og regionalt ivaretar operativ beredskap. Pandemikomiteen er en nasjonal rådgivende komité for beredskap mot pandemisk influensa. For sammensetning, se www.pandemi.no Helsedirektoratet (Hdir) forvalter lov om helsemessig og sosial beredskap og har etter smittevernloven ansvar for og vide fullmakter til å iverksette tiltak for å håndtere en allmennfarlig smittsom sykdom. Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) er nasjonalt smitteverninstitutt og nasjonal faginstans for smittevernberedskap. Instituttet skal overvåke den nasjonale og internasjonale epidemiologiske situasjonen og sikre nødvendig vaksineforsyning og forsvarlig vaksineberedskap. FHI skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, herunder helseforetakene, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med landets helse- og sosialtjeneste. Helsetilsynet i fylket skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer og skal holde Statens helsetilsyn orientert om forholdene i fylket. Fylkesmannen er Hdirs regionale ledd for iverksetting av tiltak etter smittevernloven og forvaltning av dette lovverket. Under en pandemisk influensa kan det være aktuelt å etablere fylkesmannens samordningsfunksjon. Særlig gjelder dette dersom pandemien medfører alvorlige forstyrrelser for flere viktige samfunnsfunksjoner som går ut over det som regnes som normal belastning i fredstid, og som krever felles krisehåndtering av flere ansvarlige instanser for å løse krisen. Statens legemiddelverk skal sørge for riktig bruk av effektive og sikre legemidler. Helse Nord, som er ett av fire regionale helseforetak, skal sørge for at spesialisthelsetjenester tilbys i regionen. Spesialisthelsetjenesten vil i første rekke gjelde personer som trenger innleggelse i sykehus eller en annen institusjon eller har behov for ytelser fra poliklinikk, ambulansetjeneste eller akuttmedisinsk kommunikasjonssentral. Sykehusene skal ha implementerte pandemiplaner. Kommunene, som er ansvarlige for å håndtere situasjonen lokalt, vil få et stort ansvar under en pandemi. Kommunen har ansvar for at de som oppholder seg i kommunen sikres nødvendige forebyggende tiltak, herunder vaksinasjon, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie. Kommunen eller den smitteansvarlige kommunelegen skal ha oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forhold i kommunen, gi råd og informasjon til befolkningen og gjennomføre forebyggingstiltak, som vaksinasjon. For å ivareta sitt ansvar tilfredsstillende, må kommunen gi utstrakt publikumsinformasjon på dette området, og det må foreligge planer for dette. Kommunene må også ha en pandemidel i sine smittevernplaner.

6.2 Smitte fra drikkevann Komm uner som kan bli berørt: Alle


Beskrivelse Vann er det viktigste næringsmiddelet vi har. I Finnmark har vi 76 vannverk som forsyner 66 805 personer60. I gjennomsnitt forsyner hvert vannverk i Finnmark 900 mennesker. Dette er det nest laveste gjennomsnittet i Norge. Variasjonen i fylket er stor; fra vannverk som forsyner 25 personer til over 14.000 mennesker. Drikkevann kan være forurenset med ulike kjemiske stoffer og mikroorganismer som kan gi sykdommer hos mennesker og dyr. Drikkevannskilder kan være både overflatevann og grunnvann. Grunnvannsforsyninger regnes for å være bedre beskyttet mot forurensning enn overflatevannkildene. Overflatevann er den mest benyttede råvannskilden, også i Finnmark. Denne vannkilden er mest sårbar med hensyn til spredning av sykdomsfremkallende mikroorganismer og skal derfor desinfiseres før det leveres husholdning fra vannverket (jfr. drikkevannsforskriften). I Finnmark bakterien E.coli (tarmbakterie som indikerer fersk fekal forurensning) påvist i 11 vannverk 61. Ny forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) er gjort gjeldende fra 1/1 2002. Formålet med forskriften er å sikre forsyning av vann i tilfredsstillende mengde og kvalitet til drikke, andre næringsmiddelformål og hygienisk bruk. Forskriften inneholder en rekke sentrale bestemmelser vedrørende bl.a.:

• vannverkseiers ansvar og opplysningsplikt

• krav om godkjenning

• krav til leveringssikkerhet

• krav til beredskapsplan

• krav til vannkvalitet

• krav om to hygieniske barrierer

• godkjennings- og tilsynsmyndigheter

Veileder til forskriften finnes på hjemmesidene til Mattilsynet.

Alle drikkevannskilder skal ha minst to hygieniske barrierer. I Finnmark oppgir 10 av de vannverk som har rapportert til vannverksregisteret at ”alle eller noen av abonnentene forsynes av vannverk med to hygieniske barrierer i behandlingsanlegget”. Flere vannverk har altså ikke to hygieniske barrierer. Dette innebærer en risiko for distribusjon av forurenset vann til abonnenter. Videre har 16 av vannverkene ikke oppgitt om de har sikkerhets- og beredskapsplaner, og 10 vannverk oppgir ikke om de har internkontrollsystem. Dette er bekymringsfullt med tanke på kvaliteten i vannforsyningen. Årsak Noen tilfeller av forurensning skyldes naturlige kilder, som for eksempell forekomst av humus, radon, fluor etc. fra miljøet. Andre stoffer tilføres som følge av menneskelig virksomhet, for eksempel vannbehandlingsmetoder eller lekkasje av kjemikalier. 60 Rapport fra Vannverksregisteret. Dette er vannverk som er rapporteringspliktige 61 Folkehelseinstituttets vannverksregister, juni 2008.


Det kan gå hull på eldre vannrør (rør fra før 1970). 49 vannverk i Finnmark har et rørnett hvor deler av nettet består av rør fra før 1970. Drikkevannskilder kan bli utsatt for terror. Terrorhandlinger er ikke en del av Fylkes-ROS for Finnmark, se kapittel 1. Sannsynlighet: Økt forekomst av flom og ekstremvær vil kunne føre til økt

forekomst av forurensning av drikkevannskilder

Konsekvens: Med henblikk på: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell Konsekvenser for liv og helse Konsekvensene varierer fra mildt ubehag i magen til diaré og livstruende infeksjoner. Antall som kan bli syke og i verste fall dø er usikkert. Konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner Dersom vannet skulle bli borte i en lengre periode kan dette få store samfunnsmessige konsekvenser. Konsekvenser for miljø og materiell Ingen konsekvenser dersom smittekilden blir håndtert for å unngå konsekvenser til mennesker. I så fall kan håndteringen være tilstrekkelig for å unngå forurensning til ytre miljø, såfremt det går inn i godkjente returordninger. Fors lag til forebyggende og skadereduserende tiltak, pandemisk influensa Det er lite sannsynlig at en kan forebygge at virus utvikler seg til å få et potensielt pandemisk utbrudd. Imidlertid kan vaksiner og smitteverntiltak forebygge og hindre at mennesker blir smittet av influensaen. Videre må det finnes et apparat som kan behandle et stort antall syke mennesker. Ansvar og oppgaver Etat/instans Tiltak Alle organisasjoner, særlig de med sentrale samfunnsfunksjoner

Utarbeide plan for fravær blant sine ansatte, for å redusere konsekvensene av høyt sykefravær

Kommunene

• Revisjon av smittevernplaner i kommunen. Alle kommunene i Finnmark har slike planer, men de er av varierende kvalitet og alder. Planene skal inneholde en pandemi-del

• Vurdere og avklare interkommunalt samarbeid for å styrke smittevernberedskapen i kommunene. Dette er særlig viktig i mindre kommuner

• Implementere infeksjonskontrollprogram i sykehjem • Vurdere smitteverntiltak – lage infeksjonskontrollprogram i

hjemmetjenestene

Kommunene/ spesialisthelsetjenestene

Behandling ved en pandemi krever samordning mellom flere nivåer – planverk for dette bør utarbeides


Helsetilsynet

Kvalitetssikre smittevernplaner i kommunene

Helse Finnmark Vurdere forhåndslagring av smittevernutstyr. Ved en pandemi vil dette kunne bli en mangelvare

Sivilforsvaret Frivillige organisasjoner Forsvaret

På forhånd klargjøre ressurser for å bistå et helsevesen under press. Sivilforsvaret vil bla kunne bistå ved massevaksinering

Forslag til forebyggende og skadebegrensende tiltak, forurensning av drikkevann Etat/instans Til tak Kommunen

• Utrede lokal sårbarhet i forhold til vannforsyningen • Etablere planer for håndtering av bortfall av vann

Det enkelte vannverk

Utarbeide planer for kriseberedskap og internkontrollsystem

Beregning av sårbare nedbørfelt for drikkevannsinntak i Finnmark


Kapittel 7 Utbrudd av smittsomme dyresykdommer Dyrehelsa i Norge er generelt god. Gjennom et aktivt forebyggende arbeid, bl.a. med gode vaksinasjonsrutiner og grensevern har en klart å unngå flere av de mest alvorlige smittsomme dyresykdommene (eks. munn- og klauvsyke og rabies). Samtidig må vi erkjenne at smittepresset er økende på grunn av økt internasjonal handel med både fôr, livdyr, matprodukter, sæd og embryo. Nasjonale grenser blir mer åpne og kan potensielt medføre smitte. Enkelte smittsomme dyresykdommer kan også spre seg til mennesker (zoonoser). Eksempler er salmonella, campylobacteriose, yersiniose, miltbrann, rabies, harepest og høypatogen fugleinfluensa. Finnmark er på flere måter i en spesiell situasjon når det gjelder risiko for smittsomme dyresykdommer. Spredt bosetting og lange avstander innen landbruket bidrar til en redusert risiko. Samtidig er vi i nær kontakt med naboland hvor statusen på dyrehelsa er mer usikker. Finnmark har en relativt lav andel av gårdsbruk i Norge. Tall fra Statistisk Sentralbyrå 62viser at av alle ca. 891 000 storfe i Norge har Finnmark kun ca. 8000. Mens det er over en million vinterfora sau i Norge, er det om lag 11 400 i Finnmark. Fylket har 2000 slaktesvin i året (hele Norge: 1 435 000). Det finnes bare én eggprodusent i fylket, og denne produsenten har 11 500 verpehøner. Totalt er det ca. 3.6 mill verpehøner i Norge. Utbrudd av smittsomme dyresykdommer hos vilt er ikke eget tema her, bortsett fra fugleinfluensa hos villfugl og mulige tilfeller av smitte fra produksjonsdyr til vilt. Heller ikke sykdommer hos oppdrettsfisk er eget tema i denne versjonen av Fylkes-ROS for Finnmark. Sykdommer hos dyr er inndelt etter alvorlighetsgrad i fire grupper; A-, B-, C- og D sykdommer. A-sykdommer er sykdommer som er svært alvorlige, og hvor et utbrudd vil medføre iverksettelse av omfattende bekjempelsestiltak 63. 12 sykdommer er listet som A-sykdommer hos varmblodige dyr i Norge. Landbruket i Finnmark består i all hovedsak av klauvdyr. Vi utelater derfor sykdommer hos svin i denne analysen. Sykdommer som kan bryte ut hos fjørfe er også utelatt fra analysen, da vi kun har en produsent i fylket. Av sykdommer blant klauvdyr har vi sett nærmere på Munn- og klauvsjuke (MKS). Miltbrann er ikke del av denne analysen. Miltbrann var vanlig i Norge før, men etter 1950 har antallet sunket sterkt. Siste tilfelle var en okse som døde av miltbrann i 1993 64. Tilfeller av brucellose har ikke vært påvist i Norge siden 1953 og er derfor også utelatt fra denne versjonen av Fylkes-ROS for Finnmark. I følge Vitenskapskomiteen i verdens dyrehelseorganisasjon har Norge neglisjerbar risiko for kugalskap, og er således utelatt fra denne analysen. Blåtunge har ikke vært påvist i Norge, men sykdommen er på frammarsj i Nord-Europa, og har det siste året (2008) blitt påvist i Danmark og i Sverige. I september 2008 høynet veterinærinstituttet beredskapen mot blåtunge i Norge. Det er iverksatt kartleggings- og overvåkingsprogram for kartlegging av eventuell blåtungesmitte i Norge. Kontrollprogrammet vil fortsette i 2009. Per i dag er fokuset primært Sør-Norge som følge av smitten i Sør-Sverige. Sviknott (som overfører smitte) forekommer imidlertid også i Nord-Norge.

62 Statistikken er fra 2008, og er å finne på www.ssb.no 63 For mer informasjon, se www.mattilsynet.no 64 Data fra veterinærinstituttet


7.1 Munn- og klauvsjuke (MKS) Kommu ner som kan bli berørt: Kommuner med storfebesetninger Beskrivelse MKS er en ekstremt smittsom virussykdom som kan ramme klauvdyr (storfe, småfe og gris). Sykdommen kan også ramme rein og viltlevende klauvdyr. Smitten spres som følge av utveksling av dyr mellom besetninger, med biler (slakte- og melkebil), utstyr og materiell (klær og sko etc.) Skadedyr (mus) kan også bidra til smittespredning. Smittestoff kan fraktes med luft over lange avstander. MKS forekommer hyppig i Afrika og Asia. Europa regnes for å være fritt for MKS, men det har vært sporadiske utbrudd i nyere tid. Ved utbrudd vil det opprettes særskilte beskyttelsessoner med en radius på minst 10 kilometer rundt gårder med utbrudd. Sonene opprettholdes inntil smittefaren ikke lenger er tilstede. Tidligere hendelser Utbruddet av MKS i Storbritannia i 2001 var omfattende. Sju millioner dyr ble avlivet og destruert. Den endelige kostnaden med destruering og erstatning av dyr ble anslått til å være på 8 milliarder pund (om lag 90 mrd NOK) I tillegg tapte turistnæringen anslagsvis 25 – 40 milliarder kroner på grunn av sviktende omsetning. Sannsynlighet: Sannsynligheten er lav; ett utbrudd pr mer enn 50 år

Regelverket er en av grunnene til at det ikke har vært munn- og klauvsjuke i Norge siden 1952. I dag legger EØS-avtalen strenge føringer og krav til særskilt beredskap overfor MKS-smitte. På tross av strenge restriksjoner kan likevel MKS-viruset i verste fall spres med vinden og igjen komme hit til landet. Import av livdyr og animalske produkter innebærer også en spredningsrisiko. Sannsynligheten for et større utbrudd pga økende internasjonal handel kan ikke utelates. I forbindelse med biologisk terror kan spredning av MKS-smitte være en mulig terrorhandling, men dette anses å være lite sannsynlig.

Konsekvens Med henblikk på: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell Konsekvenser for liv og helse MKS-smitten er ikke farlig for mennesker. Kjøtt fra smittede dyr er heller ikke farlig for mennesker å spise. Konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner Ingen Konsekvenser for miljø og materiell Rein og viltlevende klauvdyr kan bli smittet av MKS. I tilfeller hvor det blir pålagt nedslakting og destruksjon av dyr, vil dette kunne få konsekvenser for miljøet. Som følge av fare for smittespredning under transport vil ikke


destruksjonsanlegg bli benyttet (Finnmark har ikke slike anlegg, nærmeste befinner seg i Troms). Destruksjon vil foregå lokalt (sanering – nedgraving). Andre konsekvenser Dersom det blir et MKS-utbrudd i fylket vil dette ha katastrofale økonomiske konsekvenser for landbruksnæringen. I tillegg til direktekostnader i forbindelse med nedslakting og destruering, vil langtidskonsekvensene for landbruket generelt i fylket være meget betydelige. Konsekvensene vil avhenge av hvilke tiltak som settes i verk, men ved påvisning av MKS er destruksjon av dyr fra et større område aktuelt. Dette for å hindre videre smittespredning.

7.2 Fugleinfluensa (Aviær influensa) Komm uner som kan bli berørt Alle, dersom villfugl er smittet Beskrivelse Fugleinfluensa er en smittsom virussykdom hos fugl. Ulike varianter av fugleinfluensavirus fører til sykdom av forskjellig alvorlighetsgrad. De fleste fuglearter kan smittes, men mest utsatt er høns og kalkuner som kan bli alvorlig syke. Ender og gjess blir sjelden syke, bortsett fra når viruset er av typen H5N1. H5N1 er sterkt sykdomsfremkallende, og årsaken til utbruddene som har vært de senere årene. Dette viruset er også det eneste eksempelet på sterkt sykdomsfremkallende fugleinfluensavirus som har spredt seg over større avstander med ville fugler. Illustrasjonsfoto utlånt fra Mattilsynet Veterinærinstituttet har gjennomført en vurdering i forhold til risiko for introduksjon av viruset til Norge med trekkfuglene som kommer om våren 65. I analysen framgår det at vi ikke kan utelukke at trekkfuglene kan bringe med seg viruset fra Storbritannia eller andre områder. Det har nylig vært utbrudd av denne type fugleinfluensa blant knoppsvaner i Storbritannia. Villpopulasjonen som overvintrer i Norge antas ikke å utgjøre noen fare i forhold til introduksjon av fugleinfluensa her til lands. Sannsynlighet: Sannsynligheten for et utbrudd av sterkt sykdomsfremkallende

fugleinfluensa er til stede Konsekvens Med henblikk på: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell Konsekvenser for liv og helse

65 Risikovurdering HPAI 19. februar 2008, Veterinærinstituttet


Enkelte fugleinfluensavirus har i dag et visst potensial for å kunne smitte til mennesker. De få eksemplene vi har på dette, har skjedd i Asia og i Tyrkia med svært tett kontakt mellom mennesker og dyr (særlig høns). Det har vært høy dødelighet etter slik smitte. Det er en bekymring at disse virusene skal forandres (mutere), slik at de lettere kan overføres og gi sykdom hos mennesker. Dette vil kunne gi opphav til alvorlige influensapandemier med høy dødelighet. Alle de tre pandemiene i forrige århundre; Spanskesyken, Asiasyken og Hongkong-syken skyldtes fugleinfluensa. Kapittel 6.1 omhandler pandemisk influensa. Konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner Ingen Konsekvenser for miljø og materiell I tilfeller hvor det blir pålagt nedslakting og destruksjon av dyr, vil dette kunne få konsekvenser knyttet til miljø. Godkjente destruksjonsanlegg utenfor fylket vil av smittespredningsfare trolig ikke bli benyttet og destruksjonen må foregå lokalt. Dersom dette blir aktuelt, må det tenkes langsiktige miljøkonsekvenser ved destruksjon av dyr. Andre konsekvenser Det er knyttet mye usikkerhet i forhold til risiko for egen helse ved utbrudd av fugleinfluensa. Dersom ikke informasjonen fra offentlige myndigheter er god nok, kan angst og usikkerhet være en konsekvens. Forslag til forebyggende og skadereduserende tiltak, MKS Internasjonalt regelverk bør gjennomgås og tas opp, spesielt må risikovurderinger gjøres i forhold til andre ønsker innen EØS-området. Åpne grenser mellom land bidrar til å øke risikoen for spredning av smitte. Forslag til forebyggende og skadereduserende tiltak, fugleinfluensa For å unngå at fuglevirus blander seg med humant virus er det viktig at det er minst mulig kontakt mellom humant influensavirus og fugleinfluensavirus. Dette forebygges ved å skjerme tamfugl fra villfugl, destruere besetninger med mistenkt og påvist smitte og ved at mennesker med tett kontakt til fuglebesetninger blir vaksinert (dersom det oppstår et nytt virus vil vi sannsynligvis ikke ha noen vaksiner med det første). I Mattilsynets beredskap for å håndtere fugleinfluensa inngår det allerede beredskapslager for å vaksinere fjørfeflokker. Vaksinering vil kun bli diskutert om en situasjon skulle komme ut av kontroll (nødvaksinering) for å begrense smittespredning. I Finnmark – med kun en fjørfeprodusent - må dette ansees uaktuelt.


Kapittel 8 Atomhendelser Det har siden 1945 vært flere alvorlige atomhendelser rundt om i verden. Eksempler er detonasjon av kjernevåpen, uhell under transport av kjernevåpen, ulykker ved kjernekraftanlegg og lagre for radioaktivt materiale, tyveri av radioaktivt materiale for bruk i terrorøyemed og styrt av satellitter med radioaktive energikilder ombord. Faren for at Norge, nordmenn i utlandet eller norske interesser skal bli rammet av slike hendelser i framtiden er reell, og konsekvensene kan bli betydelige. Norge var lite forberedt på ulykken som inntraff 26. april 1986 i Tsjernobyl. To eksplosjoner resulterte i utslipp som medførte radioaktiv forurensning i hele Europa. Sovjetunionen varslet ikke selv om ulykken, og i Norge ble den oppdaget 29. april ved Strålevernets luftfilterstasjon i Bærum. Sentrale områder i Sør-Norge, Trøndelagsfylkene og søndre del av Nordland fikk mest nedfall i Norge. Av tiltak som ble iverksatt av norske myndigheter var tiltak i matvareproduksjon (nedforing, saltslikkesteiner eller vomtabletter tilsatt cesiumbindere), og kostholdsråd for personer med høyt konsum av reinsdyrkjøtt og ferskvannsfisk. Informasjonstiltakene fra departementer og direktorater i Norge etter ulykken ved anlegget i Tsjernobyl har blitt sterkt kritisert fra flere hold. Et utvalg har vurdert informasjonstiltakene og innholdet i disse66. Noen av konklusjonene fra utvalgets rapport var:

• Det oppstod et meget stort informasjonsbehov hos publikum etter ulykken • Myndighetene klarte ikke å imøtekomme disse behovene, noe som utviklet seg til en

informasjonskrise • Det oppstod en troverdighetskrise mellom helsemyndighetene og presse og

publikum på grunn av: o Innholdet i informasjonene som ble gitt o Helsemyndighetene tilbakeholdt opplysninger befolkningen og pressen

ønsket kjennskap til Om atomberedskapsorganisasjonen Norske myndigheter har siden Tsjernobylulykken hatt en egen beredskap for atomulykker og andre nukleære eller radiologiske ulykker. En atomhendelse kan ha konsekvenser for liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser, og formålet med norsk atomberedskap er å beskytte mot disse konsekvensene. Atomberedskap følger ikke de vanlige prinsipper for krisehåndtering. Ansvaret for beredskapen ligger hos Kriseutvalget for atomberedskap (KU), og ledes av direktøren ved Statens Strålevern. Fylkesmannen er KUs regionale ledd, og skal gjennom tiltrettelegging og veiledning medvirke til at regionale og lokale etater etablerer nødvendige planer som del av samordnet planverk. For å beskytte liv, helse, miljø eller andre viktige samfunnsinteresser har KU fullmakt til å iverksette 9 ulike tiltak i en akutt fase av en atomhendelse 67. Disse tiltakene er nærmere presisert bla. i Plangrunnlag for den kommunale atomberedskapen. Plangrunnlaget er å finne på www.atomberedskap.no . Atomberedskapsorganisasjonen i Norge er organisert etter følgende modell:

66 NOU 1986:19 Informasjonskriser 67 Kgl. res av 17. februar 2006


Beredskapsprinsippene om ansvar, nærhet og likhet fravikes ved en atomhendelse. Mer om organiseringen finnes i Kgl. res av 17. februar 2006, Atomberedskap – sentral og regional organisering. Kartet nedenfor illustrerer noen mulige kilder til radioaktiv forurensning i de norske nærområdene:

Fylkesmenn

Kriseutvalget for atomberedskap Statens strålevern (leder) Statens strålevern DSB Forsvarsdepartementet Politidirektoratet Helsedirektoratet Mattilsynet Strålevernet er permanent sekretariat for Kriseutvalget

Kommuner

Ytre etater

Departementer

KUs faglige rådgivere

KUs informasjons-gruppe

- Bioforsk - Direktoratet for naturforvaltning - Fiskeridirektoratet - Forsvarets forskningsinstitutt - Havforskningsinstituttet - Institutt for energiteknikk - Meteorologisk institutt - Nasjonalt folkehelseinstitutt - Norges geologiske undersøkelse - Ullevål universitetssykehus - Norsk polarinstitutt - Universitetet for miljø og biovitenskap - Veterinærinstituttet


Kilde: Statens Strålevern

Trusler Statens strålevern presenterer følgende oversikt over mulige trusler mot norske interesser:

• Kjernevåpen • Norske forskningsreaktorer • Kjernekraftverk i utlandet • Reaktordrevne fartøy • Anlegg for produksjon og behandling av reaktorbrensel eller anriket materiale • Anlegg for lagring av brukt brensel og annet radioaktivt avfall • Strålekilder i bruk i industri, helsevesen og forskning • Transport av brukt brensel og annet radioaktivt materiale • Satellitter med radioaktivt materiale • Terrorangrep som involverer radioaktivt materiale

Sett fra Finnmarks ståsted ser rekkefølgen over litt annerledes ut. På grunn av geografisk beliggenhet er kjernekraftverk i utlandet, reaktordrevne fartøy og anlegg for produksjon og behandling av reaktorbrensel eller annet fissilt materiale en større trussel enn for eksempel norske forskningsreaktorer. Uforsvarlig lagring av brukt kjernebrensel i tilknytning til reaktoranlegg og på aktivitetsbaser i Andrejevabukta og i Grimikha er også en trussel mot det marine systemet i Barentshavet.


En kan også se for seg mulige framtidige trusler; Kjernekraftindustrien internasjonalt er i vekst. I Finland bygges en ny reaktor, og ytterligere en er under utredning. Russiske myndigheter ønsker også å satse på kjernekraft i den framtidige energiforsyningen sin. Det prosjekteres nå flytende kjernekraftverk basert på teknologi fra den reaktordrevne isbryterflåten, for bruk til energiforsyning knyttet til petroleumsvirksomhet i nord. Etter en periode med lav aktivitet hos det russiske forsvaret i området har denne nå tiltatt. Russiske reaktordrevne fartøy drar oftere ut på lengre tokt, noe som trolig også innebærer økt transport og utprøving av nye våpensystemer. Nukleære kilder brukt i terrorøyemed er også en mulig framtidig trussel. En annen trussel er transport av brukt brensel langs norskekysten. Atomtrusler i Finnmark De viktigste årsakene til radioaktiv forurensning i nord har vært nedfall fra atmosfæriske prøvesprengninger på 1950- og 1960-tallet, nedfall fra Tsjernobylulykken i 1986, samt utslipp til det marine miljø fra vesteuropeiske reprosesseringsanlegg 68 (Sellafield i England og La Hague i Frankrike). Finnmark skiller seg fra resten av landet ved vår nærhet til Russland. Kolahalvøya har verdens største konsentrasjon av atominstallasjoner. Store mengder radioaktivt avfall og kjernefysisk materiale er også uforsvarlig lagret her. 5 ulike typer hendelser er presentert i dette kapitlet;

• Hendelse/ulykke ved sivilt kjernekraftverk • Hendelser/ulykker med reaktordrevne fartøy • Uforsvarlig lagring av brukt kjernebrensel, både på land og om bord i båter • Radioaktive kilder på avveie • Andre atomulykker

Konsekvensene av hendelsene er slått sammen til en felles del.

8.1 Hendelser/ulykker ved sivile kjernekraftverk Komm uner som kan bli berørt: Alle Beskrivelse Kjernereaktorer er potensielle kilder for utslipp av radioaktive stoffer. Slike utslipp kan forekomme etter mindre uhell eller ulykker og resultere i alvorlige konsekvenser for natur og miljø. Ved et havari i en atomreaktor stiger de radioaktive stoffene som regel først opp, ettersom utslippet er varmere enn luften omkring. Det dannes en radioaktiv sky som vil drive av sted med vinden. Etter hvert faller de radioaktive stoffene ned og legger seg på bakken. Et utslipp av radioaktive stoffer kan skje plutselig eller pågå over lengre tid. Ved en atomulykke vil edelgasser som dannes ved drift av atomreaktoren, som krypton og xenon, lettest slippe ut. Spaltningsprodukter som cesium, strontium og jod fra kjernen er de viktigste stoffene i utslippet i forurensningssammenheng. Dersom et utslipp skulle komme inn over våre områder, er det tørr- og våtavsetninger i vekstsesongen om sommeren som vil gi de største konsekvensene. Våtavsetninger forekommer når nedfallet blandes med snø eller regn.

68 St. meld 30 04/05: Muligheter og utfordringer i nord


De kjernekraftverk som er mest bekymringsverdige er:

• Kola kjernekraftverk • Sosnovy Bor (utenfor St. Petersburg) • Ignalina i Litauen • Kursk og Smolensk (Russland)

Norge har også forskningsreaktorer (Halden og Kjeller), men disse er så små at ulykker på disse kun antas å berøre nærområdene til reaktorene. Kola kjernekraftverk ligger 250 km fra den norske grensen, og består av 4 reaktorer, hvorav 2 er over 30 år. Det er foretatt betydelig vedlikehold og sikringstiltak, blant annet finansiert av Norge. Tre scenarioer knyttet til Kola kjernekraftverk har blitt brukt som referanse og er dimensjonerende for den norske atomberedskapen 69. To av scenarioene berører Finnmark;

1. Kirkenes-scenarioet; scenarioet ble valgt fordi det innebar en hurtig transport av radioaktive stoffer fra kjernekraftverket til Øst-Finnmark, noe som gir korte varslingstider.

2. Kautokeino-scenarioet inneholdt mindre regn langs transportruten og mye regn over Finnmarksvidda. Dette vil medføre store mengder våtdeponert nedfall, noe som vil få store konsekvenser for reindriftsnæringen i området.

For Finnmarks vedkommende er dette noe av det alvorligste som kan inntreffe. Det tredje scenarioet beskriver transport til Østlandet (Oslo-scenarioet) Sannsynlighet: Det er vanskelig å kvantifisere sannsynlighet for at et uhell skal inntreffe. Samtidig har det blitt anslått at sannsynligheten for alvorlige ulykker ved Østeuropeiske kjernekraftverk er 10 til 100 ganger større enn hva tilfellet er for vestlige kjernekraftverk 70. Vestlige kjernekraftverk har generelt gode sikkerhetssystemer, mens de østeuropeiske kraftverkene ikke har blitt bygd etter den samme sikkerhetsfilosofien. Sannsynligheten for at en ulykke skal skje ved et kjernekraftverk er avhengig av:

• Type reaktor (vannreaktor, grafitt) Kola kjernekraftverk. Foto: Statens Strålevern • Konstruksjon • Drift og vedlikehold • Sikkerhetssystemer • Ytre påvirkninger

8.2 Hendelser/ulykker med reaktordrevne fartøy Komm uner som kan bli berørt: 69 StrålevernRapport 1999:10; Kola konsekvensanalyse 70 StrålevernRapport 2007: X; Atomtrusler (utkast, ikke publisert enda)


Kystkommunene i Finnmark Beskrivelse Russiske overflatefartøy og ubåter med atomdrevne reaktorer og våpensystemer langs vår kyst er en potensiell risiko. Det er en utfordring at antall og fartøyenes posisjoner i betydelig grad er ukjent. Reaktorene om bord på reaktordrevne fartøy har en effekt på omtrent 10 % av reaktorene som benyttes i kjernekraftindustrien. Ved vindretninger mot norsk territorium kan et alvorlig reaktorhavari i et fartøy nærheten av den norske kysten kunne gi betydelige konsekvenser for kystområdene nærmest havaristen. I NOU 1992:5 er to scenarioer vurdert; totalt reaktorhavari i en avstand på 35 km og 1 km fra kysten. Hvis utslippet lekker ut av havaristen vil det bli ført med vinden og kan komme inn over kystområdene i løpet av kort tid. Stråledoser vil oppstå som følge av direkte bestråling, inhalasjon av radioaktiv luft og nedfall i området. Det vil bli nødvendig med opphold innendørs og stans i bruk av lokale matvarer. En NATO-studie fra 1998 viser konsekvensene av et tenkt verstefallsscenario ved en kritikalitetsulykke71 i en utrangert ubåt fortøyd i Arabukta på Kola. Scenarioet er også representativt for ubåter fortøyd andre steder i nærområdet. Studien har beregnet omtrentlige stråledoser for befolkningen i Kirkenes (omtrent 110 km fra kilden) og Øst-Finnmark for øvrig (300-400 km fra kilden). De totale stråledosene for ubeskyttede individer ble anslått å være i størrelsesorden rundt 3 og 5 mSv i løpet av det første året ved våtdeposisjon. Til sammenligning er dosegrensene for tillatt yrkesmessig eksponering i Norge på 20 mSv ved helkroppsdoser. Kursk-ulykken 12. august 2000 havarerte den reaktordrevne angrepsubåten Kursk i Barentshavet. Ulykken inntraff samtidig med en stor øvelse holdt av den russiske Nordflåten. To eksplosjoner ble registrert av NORSARs seismiske målesystemer. Siste eksplosjon målte 3,5 på Richters skala. Ulykken ble kjent for omverdenen 14. august. KU erklærte Informasjonsberedskap etter henvendelse fra HRS Nord-Norge til Strålevernet. Et internasjonalt team ble satt sammen (inkludert tre personer fra Strålevernet) som ankom havaristedet 20. august. Det ble ikke funnet stråleverdier utenom det normale. Illustrasjon: Fra StrålevernInfo 3:0 Andre hendelser har også forekommet i våre nærområder; i april 1989 var den russiske ubåten Komsomolets på tokt i Norskehavet. Det brøt ut brann, og skipet sank til 1700 meters dyp 185 km sørvest av Bjørnøya. Båten ligger der enda. Det er tettet flere hull i skroget, og garantert for sikkerheten fram til 2015. Statens Strålevern er ansvarlige for overvåkingen av ubåten, mens Havforskningsinstituttet er ansvarlige for den praktiske utføringen. Sannsynlighet:

71 Ved kritikalitet startes en kjedereaksjon som leder til rask utvikling av varme


Selv om aktiviteten skulle være tiltagende, er det lav sannsynlighet for en hendelse som får konsekvenser på norsk territorium.

8.3 Uhell ved lagring av brukt brensel Kommun er som kan bli berørt: Alle Beskrivelse Betydelige mengder radioaktivt avfall og brukt brensel er lagret på Kola. Et av verdens største lagre for atomavfall ligger i Andrejevabukta som ligger 5 mil fra norskegrensa. Andrejeva er en nedlagt atomubåtbase hvor store mengder radioaktivt brensel og farlig flytende radioaktivt avfall fortsatt er uforsvarlig lagret:

• 21 900 enheter brukt kjernebrensel • 49 000 kubikkmeter flytende radioaktivt avfall • 25 400 kubikkmeter fast radioaktivt avfall

Kritikalitet kan knyttes til inntrengning av vann, flytting mv. Det er stor usikkerhet med hensyn til hva slags hendelse som vil skje, hvor sannsynlig en hendelse er, og hvilke konsekvenser det vil gi lokalt og regionalt 72. Det brukte radioaktive brenselet utgjør en potensiell fare for forurensning av landmiljø og marine økologiske systemer, med konsekvenser også for Finnmark og Norge. Det faste og flytende avfallet representerer primært et lokalt/regionalt forurensningsproblem.

I betongtanken under det grå bygget finnes lagertankene for brukt brensel i Andrejeva. Foto: Statens strålevern Det pågår et internasjonalt samarbeid om opprydding i området, og Norge forventes å bidra med tiltak beløpende til 250 mill NOK. Arbeidet med å rydde opp og fjerne brukte brenselstaver og atomavfall skal være sluttført en gang etter 2020. Tilsvarende lagre finnes i Grimikha lenger øst på Kolakysten. Her pågår det også arbeid med fjerning av avfall. Sannsynlighet

72 Statens Strålevern: Vedrørende risikoen for ulykker i det russiske lageret for brukt brensel i Andrejeva, 2007


Et mulig utslipp fra lagre og installasjoner vil først og fremst ha regionale konsekvenser for folk og miljø, men vil under spesielle forhold kunne berøre Finnmark. Sannsynligheten for akutte konsekvenser i Finnmark oppfattes som lav.

8.4 Radioaktive kilder på avveie Kommuner som kan bli berørt Alle Beskrivelse Radioaktive kilder benyttes i mange sammenhenger innen industri og helsevesen. Bedrifter som bruker slike kilder er underlagt regler for bruk og oppbevaring av slike kilder. På tross av dette hender det likevel at kilder kommer på avveie. Et eksempel er funn av flere radioaktive kilder ved Fundia Armeringstål AS ved Mo i Rana i 2005. Kildene var kommet dit sammen med metallskrap. Det ble ikke registrert personskader.

Fylkesmannen i Finnmark deltar i samarbeidsprosjekter med russiske myndigheter innen atomsikkerhet. Arbeidet ledes og utføres av Fylkesmannen på vegne av Utenriksdepartementet. Ett av disse prosjektene er å erstatte radioaktive kilder, såkalte RTG’er i fyrlykter med solcellepanel. (Bilde: Per-Einar Fiskebeck (fra Fylkesmannen i Finnmark) på Novaja Zemlja og RTG)

Tidli gere hendelser I 1987 ble en kraftig kilde fra et fraflyttet privat stråleterapisenter i Goiânia i Brasil fjernet som skrapmetall. Kilden ble funnet av personer som ikke hadde kunnskap om strålefaren. Materiale fra kilden ble spredt i omgivelsene, noe som forårsaket fire dødsfall og 249 forurensede personer. 112 000 innbyggere måtte kontrollmåles. Aleksander Litvinenko ble i 2006 forgiftet og døde av det radioaktive stoffet polonium-210. Det ble i denne sammenhengen også funnet radioaktivitet på Millennium Mayfair Hotell i London, og om bord i tre British Airways fly. Mengdene var ikke høye nok til å medføre helserisiko, men flyene ble likevel tatt ut av tjeneste. Flyene hadde gått i rute mellom London og Moskva. Strålevernet fulgte rådene fra britiske styresmakter som innebar at nordmenn som hadde oppholdt seg i det aktuelle området måtte ta kontakt. Noen titalls nordmenn var i kontakt med Strålevernet i løpet av perioden. Radioaktive kilder i terrorøyemed er en trussel som må sees opp i mot det internasjonale trusselbildet, og behandles ikke nærmere her. Sannsynlighet Det er lav sannsynlighet for at en hendelse vil medføre konsekvenser utenfor et svært begrenset område.

8.5 Andre atomulykker Beskrivelse


Andre uhell vil være hendelser knyttet til satellitter med radioaktivt materiale og detonasjon eller ulykker med kjernevåpen. Framtidige utfordringer kan være hendelser knyttet til transport av brukt brensel langs norskekysten, nye prøvesprengninger, uhell ved eksisterende sivile og militære installasjoner og flytende kjernekraftverk. I det tidligere Sovjetunionen ble det skutt opp mer enn 30 reaktordrevne satellitter i Cosmos-serien. Normal prosedyre er å skyve satellittene opp en bane lengre fra jorda med et livsløp på minst 500 år, for å la materialet gå til grunne før det styrter og brenner opp i atmosfæren. 4 ulykker med reentering har blitt registrert, 3 av disse har medført utslipp av radionukleider til miljøet 73. Av andre hendelser som har forekommet er styrt av to amerikanske bombefly av typen B 52. Ett i Spania i 1966, fem mil fra Palomares. Det andre ved Thule på Grønland i 1968. Begge hadde nukleære stridshoder om bord, og det ble registrert utslipp til marint miljø. Sannsynlighet: Lav sannsynlighet for andre atomulykker.

8.6 Konsekvenser Det er lav sannsynlighet for at det skal skje en atomulykke eller en annen nukleær eller radiologisk hendelse som medfører betydelige konsekvenser utenfor et svært begrenset område. Men dersom en uønsket hendelse skulle inntreffe, vil konsekvensene kunne bli svært store. Sannsynlighet: Lav sannsynlighet

Konsekvens: Med henblikk på: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell Konsekvenser for liv og helse Helsekonsekvenser som følge av stråledoser kan være:

• Akutte stråleskader; opptrer timer eller dager etter bestråling. Dette er sjeldent, men alvorlig (krever store stråledoser)

• Seinskader; økt sannsynlighet for utvikling av kreft, nedsatt forplantningsevne eller genetiske skader.

Erfaringene fra Tsjernobyl tilsier at de tiltak som må iverksettes etter et radioaktivt nedfall er meget ressurskrevende og fordrer samhandling mellom en rekke etater over lang tid. Sannsynligheten er lav for at en må sette i verk tiltak (eksempelvis evakuering, anbefaling om innendørsopphold og distribusjon/inntak av jodtabletter). Konsekvensene ved et nedfall vil imidlertid være store, og stedvis manglende eller mangelfulle lokale planer for hvordan kommunenes oppgaver innen atomberedskap skal ivaretas gjør oss sårbare. Både samfunnet generelt og helsetjenesten spesielt er svært sårbare overfor en atomulykke som

73 IAEA; IAEA-tecdoc-1242: Inventory of accidents and losses at sea involving radioactive material


krever gjennomføring av akutte tiltak. For ulykker der akutte tiltak ikke er nødvendig, vil likevel informasjonshåndtering, psykososiale effekter og seinskader kunne kreve store helseressurser over tid 74. Med høye konsentrasjoner av radioaktivitet i lav og sopp er det en fare for at stoffene kommer inn i næringskjedene via rein og sau. Med svært korte avstander til en havarist, eksempelvis ubåt, kan det forekomme akutte stråleskader. Konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner Konsekvensene vil være knyttet både direkte til virkninger og til de tiltak som vil måtte iverksettes ved en hendelse. Dersom opphold innendørs blir aktuelt for en periode, vil det meste av samfunnets funksjoner stoppe opp; når skoler, barnehager og arbeidsplasser stenger, blir få av samfunnets oppgaver ivaretatt. Særlig utfordrende vil dette være for helsetjenestene i kommunene, og da særlig hjemmetjenesten som ikke kommer seg ut til brukerne. Konsekvenser for miljø og materiell I Finnmark har vi sårbare næringskjeder på grunn av arktisk klima og næringsfattige økosystemer75. Økosystemene i de arktiske områdene er preget av generell artsfattigdom, korte næringskjeder og effektivt opptak og oppkonsentrering av næringsstoffer i mange arktiske plante- og dyrearter. Rein er spesielt utsatt for radioaktiv forurensning. Den viktigste årsaken til dette er reinens høye inntak av lav, fordi lav tar opp radioaktive stoffer langt mer effektivt enn grønne planter. I tillegg vil radioaktiv forurensning kunne få konsekvenser for fisk i ferskvann, kyr og sau. Sårbar geografi Områder med drikkevannskilder som bruker overflatevann og områder med beiteland for rein er svært utsatte for radioaktiv forurensning. Etter Tsjernobyl er det gjennomført tiltak som skal forhindre forurensning av drikkevannskilder. Økonomiske konsekvenser Utslipp til hav vil ikke få store konsekvenser for livet i havet. Imidlertid vil en kunne få en sekundær effekt ved at tilliten til norsk fisk på eksportmarkedet vil kunne bli negativt påvirket; konsekvensen kan bli at eksporten til enkelte markeder kan bli vanskelig, selv om fisken ikke skulle være kontaminert. Det samme vil være tilfelle for eksporten av reinkjøtt. En annen effekt vil være at turismen vil kunne bli lammet dersom Finnmark eller nærområdene skulle bli utsatt for en atomhendelse. Andre konsekvenser En annen konsekvens av en slik hendelse vil være frykt i befolkningen. Psykologiske virkninger oppstår som følge av angst eller usikkerhet, manglende informasjon eller bortfall av næringsvirksomhet. Slike følger kan også komme som direkte følge av iverksettelse og gjennomføring av tiltak og andre samfunnsmessige endringer som en atomhendelse kan innebære. Dette kan utvikle seg til å bli en krise i seg selv dersom ikke informasjonsberedskapen er tilstrekkelig god. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap foretar jevnlig undersøkelser hvor temaet er befolkningens vurderinger av beredskapsrelevante tema,

74 Nasjonal ROS-og beredskapsanalyse innen helse, SHdir/Safetec 05 75 Næringsfattig økosystem er en betegnelse på fjell-økosystemer, dvs. at vi bruker fjell og utmark som beiteland, og ikke gjødsla mark.


beredskapsbarometeret. Målingen fra 2007 viser at folk i Nord-Norge anser sannsynligheten for en atomulykke som høyere enn resten av befolkningen 76. Fors lag til nye forebyggende og skadereduserende tiltak 77, atomhendelser Etat/in stans Tiltak Utenriksdepartementet (UD)

Nye atomprosjekter i Russland

Strålevernet Utvide måleberedskapen

Strålevernet Øve og utøve kompetanseheving for Fylkesmannen og andre regionale etater

Strålevernet Informasjonstiltak for å redusere angst og usikkerhet i befolkningen

Strålevernet Faglige konkretiseringer og bedre sektorielle planverk innen atomberedskapen

Strålevernet Kartlegge radioaktive punktkilder

Fylkesmannen Gjennomføre atomberedskapsseminar/kurs med kommunene i fylket

Kommunene Videreutvikle ordningen med jodtabletter, herunder planer for distribusjon

Kompetanseheving hva angår rensing av forurensede personer. Informasjon og opplæring, samt eventuelt anskaffelse av nytt utstyr

Statlige og regionale etater, Fylkesmannen kommunene

Øve informasjonsberedskap

Ansvarlige aktører regionalt (Utvidet beredskapsråd/tidligere ABU) Følgende etater regionalt skal ha en plan for atomberedskap:

• Fiskeridirektoratet Region Finnmark • Mattilsynet • Heimevernet • Helse Finnmark • Politiet • Reindriftsforvaltningen • Sivilforsvaret • Statens vegvesen

76 Nasjonalt beredskapsbarometer 2007, DSB 77 Deler av tiltakene i tabellen nedenfor er hentet fra Nasjonal ROS innen helse fra 2005


Kapittel 9 Uønskede hendelser knyttet til petrole umsaktivitet Aktivitet knyttet til utbygging, produksjon, omlasting og transport av olje og gass har hatt betydelig vekst de siste år. I Finnmark er dette representert ved utbyggingen av Snøhvitfeltet i Barentshavet utenfor Hammerfest, leteboring i Barentshavet, oljeomlasting i Bøkfjorden og Sarnes og økt transport av olje langs kysten. I tillegg er det en stor og økende aktivitet på russisk side med økende transport av petroleumsprodukter langs norskekysten. Petroleumsaktivitet er en virksomhetsbasert risiko. Det vil si at forhold i og rundt virksomheten innebærer en potensiell fare for skade på mennesker og/eller miljø. Barentshavet er i dag et rikt og rent havområde med stor betydning for Norge. Havområdet er oppvekstområde for fiskebestander som gir grunnlag for høsting av store mengder fisk. Fiskebestandene gir også livsgrunnlag for en rekke sjøpattedyrbestander og for sjøfuglkolonier av internasjonal betydning. En rik bunnfauna med blant annet korallrev og svampområder er karakteristisk for området 78. Hittil er Snøhvit det eneste feltet i Barentshavet som er bygd ut 79. Feltet kom i produksjon i 2007. Flere funn rundt Snøhvit blir vurdert faset inn i Snøhvit i forbindelse med en mulig utvidelse på Melkøya. Ettersom funn blir gjort, vil utbyggerne i samarbeid med myndighetene vurdere ulike utbyggingskonsepter som hver i seg selv vil representere ulike utfordringer. Hvilke løsninger som blir valgt for utvinning, lagring og transport gir ulike forurensningsscenarioer ved en eventuell hendelse. Barentshavet (Kilde: Oljedirektoratet) Olje- og gassproduksjonen i den russiske sektor av Barentshavet kan bli betydelig. Første gassleveranse fra Shtokmanfeltet er planlagt å skulle skje i 2013. Utbyggingen skjer nærmere 550 kilometer nordøst for Murmansk. Shtokman er verdens største undersjøiske gassfelt og dekker et område på 1400 kvadratkilometer. Havområdet er kjent for dårlig vær, sterk kulde og mye is. Det er foreløpig usikkert om deler av frakten av LNG fra Shtokman vil gå langs Finnmarkskysten. Dersom polbassenget blir åpnet for transport kan vi forvente stor økning i trafikken langs Finnmarkskysten, se også kapittel 2.3.

78 Fra St meld 8 (2005-2006): Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) 79 Ole- og energidirektoratet: Fakta, Norsk oljeverksemd 2008


Miljøsårbarheten anses for å være mindre i vinterhalvåret. Dette gir imidlertid større utfordringer til oljevernet fordi utstyr også skal kunne fungere under kulde- og isforhold. Gjennomføring av oljevernoperasjoner i kulde og mørke er også en stor utfordring for mannskapene. Kystverket understreker at øvelser under slike forhold kombinert med praktisk utsetting av oljevernutstyr må prioriteres 80. To forhold knyttet til petroleumsaktivitet/skipstrafikk er tema i Fylkes-ROS for Finnmark:

• Akutt forurensning

• Storulykke ved petroleumsinstallasjon (Storulykkeforskriften)

9.1 Akutt forurensning Komm uner som kan bli berørt: Alle kystkommuner, særlig områder hvor det foregår lasting og omlasting av olje og gass. Beskrivelse Med akutt forurensning menes ekstraordinære og betydelige utslipp til land, vann eller luft av olje eller andre kjemikalier i forbindelse med uhell, havarier, lekkasjer og lignende. Slike utslipp kan føre til vesentlig skade på naturmiljøet, i tillegg til fare for helseskade, brann eller eksplosjoner. Erfaringer tilsier at langt de fleste ulykker skjer langs kysten med lasteskip, hvor bunkersoljen for skipets egen bruk blir det store miljøproblemet. Cruiseskip er sjelden i ulykker og har i stor grad gått over til mer miljøvennlig drivstoff (raskt nedbrutt/fordampet) enn transportflåten. De største ulykkene i omfang skjer med oljetankere, men er ytterst sjeldne. Oljetankerne går også lenger ut fra kysten enn lasteskipene slik at man får lengre tid på seg for å hindre grunnstøting og til å samle opp utslipp før det når land. En framtidig oljeutvinning til havs på eks. Goliat vil bli det mest kystnære oljefeltet i Norge. Drivtid mot land vil under uheldige forhold bli kortere enn noe annet sted langs kysten. Oljeselskapenes beredskapsplaner fokuserer i stor grad på å hindre/begrense oljen fra å nå inn til land. Dersom en hendelse som medfører akutt forurensning inntreffer i vinterhalvåret og været er dårlig med lav sikt vil dette gå ut over håndteringen av en hendelse, både i form av søk etter personell som befinner seg i sjøen, og oppsamlingen av forurenset materiale. Ved bølgehøyde over ca 3,5 meter kan ikke lenser brukes for å samle opp olje på havet. Samtidig vil oljeflak under slike forhold i større grad brekke i opp av seg selv og sørge for at det er mindre menger olje som når land. Oppsamling av olje i fjærer er komplisert og tidkrevende. Særlig er det vanskelig å samle opp olje som kommer inn til fjærer med rullestein og grus. Under oppryddingsaksjonen etter Server i Fedje kommune ble det brukt 15 000 dagsverk. På grunn av bred mediedekning nasjonalt så vel som internasjonalt kom det frivillige innsatsstyrker så langt sør som fra Belgia. I Finnmark kan vi ikke regne med innsatsstyrker av denne størrelsen. Avstandene i fylket er store, og befolkningen er liten. Konsekvensene av dette kan være at en må prioritere, og dermed også nedprioritere enkelte områder hva angår oppryddingsaksjoner på land.

80 Kystverket; Infrastruktur og beredskap. Olje- og gassvirksomhet i Finnmark


Forsvaret/Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) utarbeider statistikk over transport av farlig og forurensende last fra det nordlige Russland. Statistikken er å finne på Kystverket sine hjemmesider. Kystverket og forsvaret har et omfattende samarbeid med overvåking og dimensjonering av beredskapen dersom en ulykke skulle inntreffe. Statistikken publisert i september 2008 viser en økning i antall transitter:

Den gule søylen er data for 2008, røde søyler er fra 2007, og de blå søylene viser tallene for 2006. I følge opplysninger fra Vardø Trafikksentral, er det en tendens at båtene blir større, med mer last pr. skip. Samtidig er det flere og flere nye båter med dobbelt og isforsterket skrog som trafikkerer kysten. Nye og forsterkede båter reduserer sårbarheten denne trafikken representerer. Foreløpig har Murmansk havn flest avganger:

Når produksjonen på Melkøya kommer i gang for fullt, vil antall avganger fra Melkøya øke betraktelig. Fra Melkøya skal det ved normal drift fraktes flytende LNG i et omfang på om lag 70 skip pr. år

Slepebåtberedskapen i Nord-Norge er Kystverkets ansvar 81. I hovedsak innebærer dette at det skal stasjoneres slepebåter i nordområdene som skal kunne rykke ut og holde igjen skip som kommer i ukontrollert drift. Dette for å hindre at disse forårsaker større miljøskade som oljeforurensning og lignende. Slepebåtberedskapstjenesten i Nord-Norge utøves i tett samarbeid med Forsvaret (Landsdelskommando Nord-Norge) og Kystvakten. Forsvaret skal yte støtte til det sivile samfunn ved ulike fredstidskriser, og KYBAL (Kystberedskap og aksjonsledelse) ble etablert som direkte følge av flere skipsforlis langs kysten på midten av 90-tallet. Kystvakten, som er en integrert del av det militære forsvaret, er i tillegg en viktig ressurs innenfor oljevernberedskapen. I tillegg til å stille ressurser til

81 St. prp nr. 6 og St.prp. nr. 1 i tillegg nr 10


disposisjon, kan kystvakten gå inn som skadestedsleder fram til Kystverket er på plass og klare til å overta aksjonen. I tillegg til Kystverkets og Forsvarets slepebåter finnes også andre, mindre fartøy som kan settes inn ved eventuelle slep. Slepebåtkapasiteten i Barentshavet representerer en potensiell sårbarhet hva beredskapen angår. Kapasiteten består av 2 skip om sommeren, og 3 skip om vinteren. Dekningsområdet for hver slepebåt vises i kartet nedenfor:

Kilde: Kystverket Med økende mengde trafikk er det et åpent spørsmål om slepebåtkapasiteten er tilstrekkelig fram i tid. Nødhavner En nødhavn er et sted hvor et skip i nød kan gjennomføre tiltak for å stabilisere skipets tilstand, for å ivareta sjøsikkerhet, og for å sikre liv, helse og miljø. Kystverket kan gripe inn overfor nødstedte fartøyer som truer sjøsikkerheten eller representerer en miljørisiko i norske farvann. Å lede et skip til nødhavn kan være et viktig tiltak for å unngå eller begrense skader som følge av en eventuell akutt forurensning. For å være best mulig forberedt på situasjoner der det oppstår behov for å ta inn skip til nødhavn, er det viktig at egnede nødhavner er lokalisert og vurdert på forhånd. Dagens registrerte nødhavner i Finnmark bygger på eldre lister utarbeidet av SFT og Interkommunale IUA. Dette er justert fortløpende av Kystverket. Kystverket i Troms og Finnmark er i gang med oppdateringer høsten 2008. Prosessen innbefatter kartlegginger, befaringer og egnethetsvurderinger. Det skal etableres arbeidsgrupper og kjøres prosesser for å avklare evt. interessekonflikter og lignende. Forslag til nødhavner skal så ut på høring. Prosjektet forventes å være sluttført i 2009. Organisering av beredskapen ved akutt forurensning


Alle tilfeller av akutt forurensning varsles til fagsentral brann, nødtelefon 110. Varslingsplikten gjelder også ved fare for akutt forurensning. Brannvesenet sørger for viderevarsling til politiet, Kystverket og kommunen. Norsk beredskap mot akutt forurensning ivaretas av tre parter: privat, kommunal og statlig beredskap. Privat beredskap. Den primære beredskapsplikten er tillagt privat virksomhet. Beredskapen er dimensjonert etter miljørisiko og skal håndtere akutte hendelser som skyldes egen virksomhet. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) ivaretar operatørselskapenes oljevernberedskap på den norske kontinentalsokkelen. NOFO skal sørge for at myndighetenes krav til oljevernberedskap følges. Private virksomheter skal ha noe utstyr for å kunne rydde opp i egne utslipp. I Finnmark har NOFO ett oljeverndepot i Hammerfest. I tillegg er det etablert nye mellomlagre for beredskapsutstyr i Nordkapp og Båtsfjord. Kommunal beredskap. Landets kommuner er organisert i 34 beredskapsregioner. Et interkommunalt utvalg for akutt forurensning (IUA) i hver region ivaretar beredskaps- og aksjonsplikten. I Finnmark er det etablert tre utvalg: IUA vest-Finnmark, IUA Midt-Finnmark og IUA Øst-Finnmark. IUA er et operativt organ som består av: politimester, brannsjef, havnefogd, rådgiver fra Fylkesmannen, representant for oljeselskap, samt representant for den aktuelle kommune. IUA skal ha en beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning, og skal kunne bistå den enkelte kommune, skadevolder og eventuelt Kystverket ved oppryddingsaksjoner. Planverk til IUAene er å finne på nett: www.beredskapsportalen.no Statlig beredskap. Staten skal sørge for beredskap ved skadenivå som er større enn den interkommunale beredskapen kan takle, for eksempel ved store oljeutslipp. Denne oppgaven er lagt til Kystverkets beredskapsavdeling. Modell over samordningen av store oljevernaksjoner som ledes av staten ved Kystverket ser slik ut: I Finnmark har vi to statlige depoter, ett i Hammerfest, og ett i Vadsø. Innholdet pr 2008 ser slik ut:


Det er planlagt å skifte ut eldre lenser på begge depotene, nye og lettere opptakere 1 – 2 stk pr depot skal anskaffes. Videre er det planlagt å skaffe nødlossepakke for bunkersolje til depot Vadsø. Tidligere hendelser Den 7. oktober 2002 gikk det 400 tonn store seismikkfartøyet Skude Jura på grunn ved lille Bjørnøya sørvest for Havøysund. Skipet hadde 42 000 liter diesel og 2500 liter smøreolje om bord. Ulykken førte til at det ble pumpet opp 5000 liter diesel, mens resten lekket ut. Det lyktes ikke å få fjernet vraket, og det ble i stedet knust i løpet av vinterstormene. Kommunen har befart ulykkestedet våren 2003 og det var ingen synlige tegn til forurensningsskader. 25. juni 2003 fikk MT Moscow stans 12 nm nord av Nordkapp. Ca 100 000 tonn råolje var om bord. Skipet hadde ikke sendt forhåndsvarsel, og fartøyets posisjon var ukjent for LDKN. LDKN ble heller ikke informert om stansen. Fartøyet ble oppdaget av et Orion-fløy fra 333 skvadronen. Nærmeste KV-fartøy med relevant kapasitet befant seg 10 timers seilas unna. Denne dagen var været godt. Det var det ikke den dagen Server forliste. Den kypriotisk registrerte lastebåten MS Server gikk på grunn ved Hellesøy fyr i Fedje kommune fredag 12. januar 2007. Skipet gikk uten last, og var på vei til Murmansk. Da skipet grunnstøtte, hadde det 585 tonn tung bunkersolje og 72 tonn diesel om bord. Det var sørvest stiv kuling (15-16 m/s) i området da grunnstøtingen inntraff, og bølgehøyden var på rundt syv meter. Skipet brakk i to etter 4 timer 82. Bunkersoljen lakk ut i sjøen, men ingen lenser kunne legges ut på grunn av grov sjø og bølgehøyde

82 Hentet fra Kystverkets Akuttweb


på over 6 meter. Utover lørdagen 13. januar løyet vinden, og arbeidsforholdene bedret seg. Natt til søndag 14. januar traff stormen ”Per” Vestlandet med full styrke, bølgehøyden kom opp i 7-9 meter, og sjøaksjonen måtte innstilles igjen. Grunnet det dårlige været spredte oljen seg over et enormt område. Server-aksjonen var Norges største oljevernaksjon. 40 kilometer strandsone ble ryddet, 15 000 dagsverk ble brukt i oljeoppryddinga langs strendene fra Fjell kommune vest for Bergen til Stadt. Det ble funnet olje fra Server i et over 200 kilometer langt område 83. Det har til nå ikke vært noen større oljeutslipp langs Finnmarkskysten. Vi har imidlertid hatt ulykker med betydelige konsekvenser. I 1979 ble det sluppet ut en mindre oljemengde i Varangerfjorden under loddefisket, samtidig som det var enorme konsentrasjoner av lomvi i fjorden på matsøk etter den samme lodda. Det ble aldri funnet noe oljeflak, selv om det ble lett med både fly og skip. Døde lomvi drev i land i store mengder på strendene i Varangerfjorden. Død lomvi i Varangerfjorden mars 1979. Foto: Fylkesmannens miljøvernavdeling Avgre nsninger Det er ingen lineær sammenheng mellom konsekvenser for miljø og samfunn og skipsstørrelse/tankstørrelse/lastestørrelse. En rekke omstendigheter omkring et uhell vil ha avgjørende betydning for konsekvensene, herunder nærhet til sårbare ressurser og årlige variasjoner/tilfeldigheter. Været vil alltid ha svært stor betydning men heller ikke det i entydig retning: dårlig vær øker faren for ulykker men bidrar samtidig til at utslipp brytes raskere ned naturlig. Et ikke sporbart utslipp kan drepe sjøfugl i titusenvis, jf. Varangerfjordutslippet i 1979. Årsak Akutte utslipp fra skipsfart kan oppstå som følge av ulike hendelser:

• Grunnstøting på grunn av feilnavigering • Havari grunnet værforhold • Kollisjon • Skip i drift som når land • Brann/eksplosjon • Materialtretthet

Akutte utslipp kan også oppstå som følge av uhell under oljeomlasting, ved lagre for olje på land, og også videre transport av olje på land Sannsynlighet: Skipstrafikken i nord er lav sammenlignet med andre deler av norskekysten og ellers i Europa, noe som gir en tilvarende lav sannsynlighet for ulykker og hendelser som kan medføre oljeutslipp84. Skipstrafikken kommer trolig å øke sterkt i omfang, særlig av

83 Server-aksjonen: Nye utfordringer – nye løsninger. Rapport om den statlige aksjonen mot akutt oljeforurensning etter MS Servers forlis. 2008. 84 ”Håndtering av risiko for akutt oljeforurensning i Barentshavet og i havområdene utenfor Lofoten med dagens aktivitetsnivå og scenario for aktivitet til 2020” Arbeidsgruppen som leverte rapporten besto av representanter fra Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Statens forurensningstilsyn, Sjøfartsdirektoratet og Kystdirektoratet. Oppdragsgiver var Miljøverndepartementet i forbindelse med Forvaltningsplanen


gasstankere, men også oljetankere, noe som øker sannsynligheten for uønskede hendelser. Samtidig er sannsynligheten for en alvorlig hendelse redusert på grunn av iverksatte tiltak. De viktigste tiltakene er pålagt seilingsled for lastede tankere 35 nm fra kysten, mot ca 12 nm tidligere, separerte trafikkleder og etablering av Vardø trafikksentral. Sannsynligheten for akutt forurensning ved oljeomlasting er generelt meget liten. Uhell knyttet til selve overføringen vil ytterst sjelden medføre utslipp av mer enn små mengder petroleumsprodukter, som følge av flere sikkerhetstrinn/barrierer. Sannsynligheten for større utslipp ved oljeomlasting er forbundet med å navigere skip inntil hverandre/kaianlegg, hvor en kollisjon med opprevne tanker kan gi store utslipp. Sårbarhet og konsekvens: Med henblikk på: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell Konsekvenser for liv og helse Dette er nærmere beskrevet i kapittel 5,1 Skipsforlis Konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner Det er først og fremst funksjonene i den enkelte kommune som vil bli berørt; den kommunale kriseledelsen, IUA, politi og brannvesen vil være i full aktivitet ved en aksjon som innebærer strandrydding. Konsekvenser for miljø og materiell Finnmark er fastlandsnorges største sjøfuglfylke, med en kombinasjon av områder med mange små kolonier og enkelte svært store fuglefjell. Det går også store og viktige trekk langs finnmarkskysten vår og høst, og år om annet kan det påtreffes enorme konsentrasjoner av fugl på små arealer. Eksempler er om lag 600 000 lomvi i Varangerfjorden eller 50 000 laksender i Tanafjorden. Fylket er Norges største laksefylke, og Tanaelva er den viktigste elva for atlantisk laks (vår lakseart). Fylket ser ut til å få økt betydning som gyteområde for skrei, og store mengder fiskeyngel driver forbi kysten før de ender opp i oppvekstområdene i det nordlige Barentshavet. Det skal mye til for at et utslipp skal få varige konsekvenser på lang sikt for en bestand, om det nå er fugl eller fisk. Under maksimalt uheldige omstendigheter kan trolig et utslipp få konsekvenser på mellomlang til lang sikt, mest aktuelt er nok dette for sjøfugl og enkeltbestander av anadrom fisk. Et utslipp i en av laksefjordene, eks. Bøkfjorden/Korsfjorden (oljeomlasting) eller Tanafjorden kan komme til å slå ut store deler av årets smoltutgang ved maksimalt uheldige forhold, og kan hindre årets oppgang av voksen fisk. Utslipp nær elver med sjøørret og sjørøye kan slå ut store deler av eller hele bestander av disse artene, som oppholder seg kort tid i sjøen og forholdsvis nær elva. Utslipp av olje tilgriser og skader kaier, båter, merder mv., og kan føre til at store mengder oppdrettsfisk og andre havbruksarter må destrueres. Slike forhold blir normalt fanget opp i opprydningsaksjonene og det økonomiske tapet dekket gjennom forsikringsselskapene. Sårbare områder Sårbare områder langs kysten er kartlagt gjennom den såkalte MOB-kartleggingen og ligger tilgjengelig i nasjonale ressursbaser som benyttes ved øvelser og aksjoner ved akutt forurensning. Det er Fylkesmannen som gjennomfører MOB-kartleggingen.


9.2 Storulykke ved petroleumsinstallasjon Virksomheter der farlige kjemikalier forekommer er underlagt Storulykkeforskriften. Storulykkeforskriften skiller bedriftene i to grupper ut fra mengden farlige stoffer som håndteres i virksomheten:

• Virksomheter som oppbevarer de største mengdene. Disse er forpliktet til å sende sikkerhetsrapport og pliktige til å informere relevante offentlige myndigheter om forhold av beredskapsmessig betydning (§ 9 i forskriften)

• Virksomheter med mindre mengde farlige stoffer er pliktige til å sende melding til DSB

i forhold til forskriftens § 6 Storulykkeforskriften implementerer EUs rådsdirektiv 96/82/EC (Seveso II-direktivet) i Norge og håndheves av følgende myndigheter:

• Statens Forurensningstilsyn • Direktoratet for arbeidstilsynet • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap • Petroleumstilsynet • Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Kommuner som kan bli berørt: Det er kun Hammerfest kommune som har virksomhet underlagt § 9. Virksomheter som er underlagt § 6 er eksempelvis mindre tankanlegg, som finnes i ytterligere 7 kommuner. Anlegget på Melkøya På Melkøya rett utenfor innseilingen til Hammerfest tas gass fra Snøhvitfeltet i land. Gassen fraktes i rør fra feltet til Melkøya, hvor den kjøles ned til LNG (liquid natural gas) og transporteres med skip til markeder på kontinentet. Snøhvit og Melkøya er verdens nordligste LNG-anlegg. Værforholdene kan være harde, noe bildet nedenfor illustrerer:

Foto: Kåre M. Hansen/Finnmark Dagblad Bildet er tatt idet stormen Narve kommer inn over Melkøya i 2006. Melkøya ble stengt, og alle arbeiderne ble evakuert. Rundt hele Melkøya er det sikringsfelt. Innenfor dette feltet er det ikke tillatt å ferdes med båt. Fra moloen på Melkøya og i en radius på 1,5 nautiske mil strekker det seg en forbudssone rundt øya. Denne sonen gjelder kun når det er tankspil innenfor, enten på vei til eller fra Melkøya. I tillegg er det restriksjoner forbundet med flytrafikk på grunn av fare ved flyging


over flammetårnet. Spørsmålet er om dette er tilstrekkelig dersom en ulykke skulle inntreffe. På land er det også opprettet sikkerhetssoner. Dersom et terroranslag på Melkøya skulle finne sted, vil dette kunne få vidtrekkende konsekvenser både for liv og helse og miljø. En slik hendelse vil kreve massiv innsats fra en rekke aktører. Samordning av innsatsen vil være en utfordring. Som nevnt i kapittel 1, er ikke terror behandlet nærmere i Fylkes-ROS for Finnmark. Snøhvitutbyggingen har ført til at det bygges mye nytt i Hammerfest, både boliger og forretningsbygg. Samtidig bidrar topografi og klima til at Hammerfest kommune har begrensede arealer å bygge ut 85. Beskr ivelse Ved alle virksomheter der det arbeides med giftige eller på andre måter farlige kjemikalier kan det oppstå ulykker og uønskede hendelser som kan få store konsekvenser for mennesker og miljø. En storulykke er definert i forskriften som: ”En hendelse som f. eks et større utslipp, en brann eller en eksplosjon i forbindelse med at en aktivitet i en virksomhet omfattet av denne forskrift får en ukontrollert utvikling som umiddelbart eller senere medfører alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier innenfor eller utenfor virksomheten, og der det inngår farlige kjemikalier” Typiske virksomheter med risikopotensial i forhold til farlige stoffer er:

• Eksplosivlagre • Ulik industri som bruker eller produserer farlige stoffer – med ulikt risikopotensial • Tankanlegg • Transport av farlig gods • Rørledninger som transporterer farlige stoffer (gass eller væsker) • Bensinstasjoner

Både transportuhell og uhell i virksomhet kan få store konsekvenser. Tidligere hendelser To store tanker med olje og saltsyre eksploderte ved Vest Tanks anlegg på Sløvåg i Gulen kommune 24. mai 2007. Vest Tank ligger på motsatt side av Mongstad, og er det største uavhengige tankanlegget i Norge. Eksplosjonen påførte anlegget skade for 20 millioner kroner. Ti personer måtte til legesjekk, og en person ble sendt til sykehus. Avfallsstoffene som ble spredd under eksplosjonen skal være helsefarlige, og både innbyggere og hytteeiere i området skal fremdeles slite med helseplager i følge rapport utarbeidet av helsepersonell i Gulen og Masfjorden. Granskningsrapporten etter ulykken er gjennomført av GexCon på oppdrag fra Hordaland politikammer, KRIPOS og DSB. Her konkluderes det med at det trolig har blitt dannet en eksplosiv blanding av brennbar gass og luft inne i en av tankene, og at ulykken var et resultat av en kjemisk eksplosjon etter at denne blandingen ble antent inne i tanken/luftfilteret. Sannsynlighet: Petroleumsvirksomheter og offentlige myndigheter har ulike

vurderinger av sannsynlighet. Industriforetak opererer gjerne med tallverdier for sannsynlighet på bakgrunn av kompliserte

85 Kommuneplan for Hammerfest 2006-2018, Samfunnsdelen


regneoperasjoner. Men ulykker kan inntreffe, selv om sannsynligheten skulle være svært lav.

Sårbarhet og konsekvens: Med henblikk på: Liv og helse Samfunnskritiske funksjoner Miljø og materiell Konsekvenser for liv og helse Se kapittel 5, ulykker med masseskade. Branner kan forårsake både skader fra varmestråling og skader på grunn av helseskadelige branngasser. Skade på personer kan forekomme både på 3. part og brannmannskaper og annet innsatspersonell. Eksplosjoner kan forårsake alvorlige skader på mennesker. En storulykke vil utfordre samordningen og samhandlingen mellom etater som skal løse krisen. Dersom eksempelvis sykehus, LRS og kommunen ikke er tilstrekkelig koordinert, kan tid gå tapt, og konsekvensene kan bli mer alvorlige. Konsekvenser for samfunnskritiske funksjoner Den berørte kommunen vil bli sterkt berørt ved en storulykke. Kommunal kriseledelse, politi, brannvesen og helsevesen vil være fullt opptatte med å håndtere krisen. Eksplosjoner og branner kan skade bygninger og andre nærliggende virksomheter som kan medføre at viktige samfunnsfunksjoner settes ut av spill for kortere eller lengre tidsrom. Konsekvenser for miljø og materiell En storulykke ved anlegg for lagring og behandling av farlig avfall, petroleumsprodukter, kan forårsake gassutslipp (med eller uten partikler) og utslipp til land eller sjø. Det er avgjørende at en har kunnskaper om hvilke gasser som kan dannes slik at tilstrekkelige tiltak blir utført med tanke på reduksjon av skade. Ved avrenning til land eller sjø, må i første omgang andre verdier sikres /vernes, eks inntak av sjøvann til fiskeindustri, næringsmiddelvirksomhet, drikkevann. Skadereduksjon består i avgrensing av lekkasje (fra land/ i sjø), men også i forsvarlig opprydding for å unngå forurensing over tid, for eksempel utlekking fra forurenset grunn i lang tid etterpå. Andre konsekvenser Folk kan oppleve utrygghet i forhold til hvilken risiko en virksomhet representerer. Hva angår anlegget på Melkøya har det vært diskutert helsemessige konsekvenser av faklingen. Sot fra øya har kommet inn over Hammerfest og bidratt til denne usikkerheten. Ved samme tilfelle ble barn frarådet å spise blåbær i området. Sårbare områder Områder i tilknyting til anlegg som oppbevarer farlige stoffer er utsatte. Forslag til forebyggende og skadebegrensende tiltak, akutt forurensning I arbeidet med Forvaltningsplanen for Barentshavet er det publisert en rapport som tar for seg kunnskapsbehovet knyttet til forvaltningen av Barentshavet86. Her identifiseres og prioriteres overvåkings-, forsknings og kartleggingsbehov som er beslutningsrelevante for forvaltningen av Barentshavet. Dette innebærer at sårbarhet og risiko ikke er faste størrelser, men endrer seg med økt kunnskapstilfang. På bakgrunn av dette kan nye tiltak bli nødvendige på sikt. 86 Kunnskapsbehov i Barentshavet, 2005


Næringene selv opererer med en tese om 0-utslipp. Imidlertid viser en antall ulike hendelser at dette ikke er realistisk. Kontroller, tilsyn og strenge myndighetskrav er nødvendig. Mye er gjort på forebyggingssiden, men det gjenstår betydelig innsats hva skadebegrensning angår. Særlig gjelder dette utvikling av oljevernutstyr beregnet på arktiske forhold. Etat/instans Tiltak Øve på oljevernaksjoner vinterstid i Barentshavet Utvikle beredskap (plan) for håndtering av sjøfugl ved framtidige ulykker Kystverket Oppgradering av utstyr Nye former for beredskap; kystfiskeflåten som aktør ved en hendelse Slepebåtkapasiteten bør utvides, særlig sommerstid Bedre oljevernutstyr Forslag til forebyggende og skadebegrensende tiltak, storulykker ved installasjon Dersom ikke bygninger, tanker, infrastruktur og andre anlegg er dimensjonert for gradvise endringer i klimaet eller for naturlige hendelser, kan sikkerhetsnivået for industri som håndterer farlige kjemikalier bli påvirket av klimaendringer. Klimatilpasninger er nå tema ved tilsynene som DSB gjennomfører med bedrifter som er underlagt Storulykkeforskriften. SFT har siden 2004 kontrollert tankanlegg langs kysten. Noen av de viktigste funnene er manglende risikokartlegginger, feilvurdering av hvilke beredskapstiltak som må til, manglende vedlikehold og for dårlig beredskap mot akutt forurensning. Etat/instans Tiltak Virksomheter underlagt Storulykkeforskriften

• Vurdere klimasårbarhet og gjennomføre tiltak for å redusere påvirkning fra naturutløste hendelser (klimatilpasningstiltak)

• Gjennomføre risikokartlegginger i den enkelte virksomhet • Sørge for vedlikehold • Adekvate beredskapstiltak må planlegges

Seveso II-direktivet stiller krav om at norske myndigheter i sin arealplanlegging tar hensyn til det langsiktige behovet for å opprettholde egnet avstand mellom virksomheter omfattet av direktivet og boligområder, bygninger og områder med offentlig ferdsel, større trafikkårer så langt det er mulig, rekreasjonsområder og områder som i kraft av sin natur er særlig sårbare eller interessante. Myndighetene det her er snakk om, vil i hovedsak være kommunene. Det foreligger i dag få hjelpemidler eller veiledninger som kan hjelpe kommunene i dette arbeidet. DSB arbeider nå med å vurdere om det skal fastsettes akseptkriterier eller konsultasjonssoner for arealdisponering nær virksomhet med farlige stoffer 87.

87 DSB: brev Fylkesmennene, kommunene, Sivilforsvaret, IUA etc. om virksomheter som er underlagt storulykkeforskriften


Litteraturliste

Bjerknessenteret for klimaforskning 2008: Havnivåstigning. Estimater av fremtidig havnivåstigning i norske kystkommuner DSB 2007: Brann og uhellsstatistikk DSB 2006: Final Exercise Report. Exercise Barents Rescue 2005 DSB 2005: Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) 2005: Håndtering av store hendelser og potensiell aldring i kritisk infrastruktur DSB 2007: Nasjonal sårbarhets- og beredskapsrapport (NSBR) 2007: Samfunnets sårbarhet overfor naturutløste katastrofer DSB 2007: Nasjonalt beredskapsbarometer 2007 DSB, 2007: Sammen om krisa! Om informasjonsberedskap i regionale kriser DSB, 2003: Sårbarhet i vannforsyningen DSB, 2004: Transport av farlig gods på vei og jernbane – en kartlegging DSB 2005: Veiledning til landtransportforskriften og bestemmelser i ADR/RID om sikring (security) Folkehelseinstituttet 1999: Leveringssikkerhet i vannforsyningen. Elektronisk artikkel på Folkehelseinstituttets hjemmesider Folkehelseinstituttet 2007 Rapport fra vannverksregisteret. Drikkevannsstatus (data 2003-2004). Vannrapport 110/Rapport 2007:6 Folkehelseinstituttet 2008: Folkehelseinstituttets vannverkregister, juni 2008 Forskrift om vannforsyning og drikkevann (2001) Drikkevannsforskriften (FOR 2001-12-04 nr 1372) Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) 2006: Samfunnssikkerhet. Er det mulig å redusere sårbarheten i kritisk infrastruktur? FFI-Fakta Furseth, Astor 2006: Skredulykker i Norge. En historisk dokumentar om de mest alvorlige leirskred, snøskred og fjellskred som har rammet oss de siste 500 år. Tun Forlag Fylkesmannen i Finnmark, Rapport nr 7, 2008: Pasvikprogrammet Oppsummeringsrapport, miljøtilstanden i grenseområdet mellom Norge, Finland og Russland. Groven, Kyrre, Sataøen, Hogne Lerøy og Aall, Cato 2006: Regional klimasårbarhetsanalyse for Nord-Norge. Vestlandsforskning, VF-rapport 4/06 Hammerfest kommune 2006: Kommuneplan 2006-2018, Samfunnsdelen Helse Finnmark 2007: Risiko- og sårbarhetsanalyser (ikke offentlig)


Helse- og omsorgsdepartementet, 2006: Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa Håndtering av risiko for akutt forurensning i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten med dagens aktivitetsnivå og scenario for aktivitet i 2020. Rapport fra arbeidsgruppe på oppdrag fra Miljøverndepartementet, 2005 IAEA; IAEA-tecdoc-1242: Inventory of accidents and losses at sea involving radioactive material Justisdepartementet 2008: Høring: utkast til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Kongelig resolusjon 2006: Atomberedskap – sentral og regional organisering. Kgl. res av 17. februar 2006 Kystverket 2007: Infrastruktur og beredskap. Olje- og gassvirksomhet i Finnmark. Kystverket Troms og Finnmark Kystverket og IUA Bergen 2008: Server-aksjonen: Nye utfordringer - nye løsninger Loeng, Harald 2008: Klimaendringer i Barentshavet. Rapportserie Norsk polarinstitutt, nr 126 Myhre, Grethe, direktør ved statens havarikommisjon for transport 2008: Luftfartsulykker – europeisk regelverk og norske forhold. Foredrag på Luftfartskonferansen 2008. Nasjonal transportplan (NTP) 2008: Forslag til nasjonal transportplan 2010 - 2019 NOU 1986:19 Informasjonskriser NOU 2001:31 Når ulykken er ute. Om organiseringen av operative rednings- og beredskapsressurser NOU 2000:13 Hurtigbåten MS Sleipners forlis 26. november 1999 NOU 2006:6 Når sikkerhet er viktigst. Beskyttelse av landets kritiske infrastrukturer og kritiske samfunnsfunksjoner Norut NIBR Finnmark, 2003: Kartlegging av dagligvarebeholdningen i hushold i Nord-Norge – med henblikk på en krisesituasjon Norut Samfunnsforskning AS, 2004: Sårbare lokalsamfunn og dagligvareforsyning i Finnmark NVE 2006: Flomsonekart 9/2006. Delprosjekter Bonakas, Seida og Polmak. NVE, Rapport nr 9-2007: Avbruddsstatistikk 2006 NVE 2008: Retningslinjer. Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag Nærings- og handelsdepartementet/Landbruksdepartementet, 2002: Risiko- og sårbarhetsanalyse av dagligvareforsyningen til Nord-Norge


Opstad, K og Stensaas, J. P 1998: Håndbok i Branntekniske Analyser og – beregninger. SINTEF Bygg- og miljøteknikk Politidirektoratet 2007: Politiets beredskapssystem del I (PBS I) Sintef 2007: En analyse av brannen om bord i Scandinavian Star i 1990 Sklet, Snorre, SINTEF 2004: Storulykker i Norge de siste 20 årene. Bidrag til: Fra flis i fingeren til ragnarok, Tapir Akademisk Forlag Sosial- og helsedirektoratet / Safetec, 2006: Nasjonal ROS-analyse innen helse Statens Strålevern, Rapport nr X 2007: Atomtrusler (Utkast, ikke publisert enda) Statens Strålevern, Strålevern Rapport 1999:10: Kola konsekvensanalyse Statens Strålevern, Stråleverninfo nr 5/01: Femten år siden Tsjernobylulykken – konsekvenser i Norge Statens Strålevern 2007: Vedrørende risikoen for ulykker i det russiske lageret for brukt brensel i Andrejeva. Artikkel publisert 5. juni 2007 på Strålevernet sine hjemmesider Statens Vegvesen 2008: Rassikringsplan for riks- og fylkesveger i Region nord. Nordland – Troms – Finnmark. Region nord, Utbyggingsavdelingen St. meld nr 8 (2005-2006): Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan). Og: Rapport fra faggruppe (2005): Kunnskapsbehov i Barentshavet. En sammenstilling og prioritering av identifiserte overvåkings-, forsknings- og kartleggingsbehov i forbindelse med utarbeidelsen av forvaltningsplanen for Barentshavet St. meld nr 30 (2004-2005): Muligheter og utfordringer i nord St. meld nr 17 (2001-2002): Samfunnssikkerhet. Veien til et mindre sårbart samfunn St. meld nr 22 (2007-2008): Samfunnssikkerhet. Samvirke og samordning St.prp. nr 6 og St.prp. nr 1 tillegg nr 10 (2003-2004) Om innleie av slepefartøy for Nord-Norge og budsjettmessig inndekning for 2003 Stortingets granskningskommisjon for Mehamn-ulykken 2005: Luftfartsulykken med Twin Otter LN-BNK nær Gamvik 11. mars 1982 Oljedirektoratet m. fl 2005: Håndtering av risiko for akutt oljeforurensning i Barentshavet og i havområdene utenfor Lofoten med dagens aktivitetsnivå og scenario for aktivitet til 2020. Rapport fra arbeidsgruppe på oppdrag fra Miljøverndepartementet Olje- og energidirektoratet 2008: Fakta, Norsk oljeverksemd 2008. Publisert på direktoratets nettside Ot.prp. nr 32 (2007-2008): Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven, plandelen)


Veterinærinstituttet 2008: Risikovurdering HPAI. Artikkel på Veterinærinstituttets hjemmesider Veterinærinstituttets zoonosenter 2007: Zoonoserapporten 2007

Documents

Fylkes-ROS for Finnmark