Fra samisk ≪overhøyhet≫ til norsk i Tromsen len på 14/1500‐tallet

  • Published on
    24-Feb-2017

  • View
    224

  • Download
    4

Embed Size (px)

Transcript

<ul><li><p>This article was downloaded by: [McGill University Library]On: 21 October 2014, At: 14:27Publisher: RoutledgeInforma Ltd Registered in England and Wales Registered Number: 1072954 Registered office: Mortimer House,37-41 Mortimer Street, London W1T 3JH, UK</p><p>Acta Borealia: A Nordic Journal of CircumpolarSocietiesPublication details, including instructions for authors and subscription information:http://www.tandfonline.com/loi/sabo20</p><p>Fra samisk overhyhet til norsk i Tromsen len p14/1500talletAv Hvard Dahl Bratrein aa Troms Museum , Universitetet i TromsPublished online: 24 Jun 2008.</p><p>To cite this article: Av Hvard Dahl Bratrein (1984) Fra samisk overhyhet til norsk i Tromsen len p 14/1500tallet, ActaBorealia: A Nordic Journal of Circumpolar Societies, 1:2, 25-45, DOI: 10.1080/08003838408580311</p><p>To link to this article: http://dx.doi.org/10.1080/08003838408580311</p><p>PLEASE SCROLL DOWN FOR ARTICLE</p><p>Taylor &amp; Francis makes every effort to ensure the accuracy of all the information (the Content) contained in thepublications on our platform. However, Taylor &amp; Francis, our agents, and our licensors make no representationsor warranties whatsoever as to the accuracy, completeness, or suitability for any purpose of the Content. Anyopinions and views expressed in this publication are the opinions and views of the authors, and are not theviews of or endorsed by Taylor &amp; Francis. The accuracy of the Content should not be relied upon and should beindependently verified with primary sources of information. Taylor and Francis shall not be liable for any losses,actions, claims, proceedings, demands, costs, expenses, damages, and other liabilities whatsoever or howsoevercaused arising directly or indirectly in connection with, in relation to or arising out of the use of the Content.</p><p>This article may be used for research, teaching, and private study purposes. Any substantial or systematicreproduction, redistribution, reselling, loan, sub-licensing, systematic supply, or distribution in anyform to anyone is expressly forbidden. Terms &amp; Conditions of access and use can be found at http://www.tandfonline.com/page/terms-and-conditions</p><p>http://www.tandfonline.com/loi/sabo20http://www.tandfonline.com/action/showCitFormats?doi=10.1080/08003838408580311http://dx.doi.org/10.1080/08003838408580311http://www.tandfonline.com/page/terms-and-conditionshttp://www.tandfonline.com/page/terms-and-conditions</p></li><li><p>ACTA BORE ALI A 2-1984 25</p><p>Fra samisk overhyhet til norski Tromsen len p 14/1500-tallet</p><p>Av Hvard Dahl BratreinTroms Museum</p><p>Universitetet i Troms</p><p>Det er ei kjent sak at samene i Nord-Norge i ny ere tid har vrt diskriminertog utsatt for assimilering, sprklig og kulturelt. Det har ogs vrt vanlig tilbakefre denne tilstand til meget eldre tider, som vikingtid og middelalder.</p><p>I denne artikkel forsker forfatteren p basis av lokalt kildemateriale fraca. 1600 vise at sjsamene i Nord-Troms i sein-middelalderen kanskje stodi ei meget friere stilling i forhold til sine norske naboer, enn vi vanligvis hartenkt oss.</p><p>I. Innledning</p><p>Det f0rste bevarte lensregnskap for Trom-sen len fra 1600-tallet er fra 1611/12.' Vifinner her en innf0rsel om visse avgifter ilenet som skulle g til den kongelige kasse:Dette epter schreffune will Kongl. Mays,selff haffe sig forbeholdenn, Landware ochHuusfrelse i forbene Lehnn som findernethilforne langtid brugt haffer. (utheva avforf.).</p><p>I Helg0y tinglag gj elder dette husfreiseav R0dgammen (2personer), Karls0y (10),Nip0y (1), Lyng0y i Troms0ysund (2) og avNord-Fugl0y (5), samt gressleie og land-vare (7 personer) av Nord-Fugl0y. I Hille-S0y tinglag gjelder dette husfrelse av Hille-S0y (2) og Sommar0y (1), og i Skjerv0ytinglag gjelder dette landvare av 19 navn-gitte boplasser i ytre del av distriktet. Bort-sett fra Nord-Fugl0y, som var ubebodd,gjelder dette boplasser der befolkningaellers betaler leidang og landskatt somnorske oppsittere. Ialt kom det inn 27 1/2vg rundfisk p disse postene, som var un-der Iensmandens affgifet, d.v.s. bel0pet</p><p>skulle g uavkorta inn i statskassen.Utsagnet ovenfor kan antakelig tolkes</p><p>p fleire mter. Finnenes, d.v.s. samenesbruk kan referere til en tilstand der samenehar innkrevd visse avgifter fra den norskebefolkning, underfrsttt for rettighetereller land de selv tidligere har hatt hevd p,eller det kan dreie seg om kronas innkre-ving av avgifter fra ei norsk befolkning,bosatt p et omrde som samene tidligerehadde brukt. Vi kan heller ikke av dettevite hvor langt tilbake i tida vi m for finne den tilstand som fogden refererer tilsom tilforne, eller hvor langt tidsrom hanhar i tankene nr han beskriver varighetenav tilstanden, d.v.s. samenes brukshevd,som lang tid.</p><p>Nr utsagnet umiddebart vekker intres-se, er det i f0rste rekke fordi dette passerdrlig inn med det vi eliers vek om jordeie-forholda og jordleiesystema i Nord-Tromsp 1600-tallet (Bratrein 1981). De samiskeomrdene i fjordene var som i resten avTroms og Nordland betrakta som en slagsselveie, der grdene - finnerydningene -ikke var skyldsatt og ikke belagt med avgif-</p><p>Dow</p><p>nloa</p><p>ded </p><p>by [</p><p>McG</p><p>ill U</p><p>nive</p><p>rsity</p><p> Lib</p><p>rary</p><p>] at</p><p> 14:</p><p>27 2</p><p>1 O</p><p>ctob</p><p>er 2</p><p>014 </p></li><li><p>26 ACTA BOREALIA 2-1984</p><p>0 HusfrelseLandvare</p><p>O Gressleie</p><p>Hillesey Tinglag vx Helgoy Tinglag ' Skjervoy Tinglag</p><p>Samiske avgifter 1608.Sami rents for use of land in 1608.</p><p>ter. Dette jordsystemet var kalt finneodel.For 0vrig var omtrent all jord i de norskeomrder skyldsatt, og grdene ti0rte tillokalkirka, adelsslekter eller til krona.Adelsgodset og kirkegodset l saerlig i detytre og midtre distrikt, krongodset dels idet s0rlige, dels i det midtre og dels i detnordlige distrikt. Men leiesystemet var heiltsseregent for lenet i forhold til resten avlandet. Her var ikke ordinser bygsling medlivsfeste, innfestingssum, tredjerstage oglandskyld, men en form for remlsleieeller forpaktning, og jordleia blei kalt land-vare. Den varierte en del rlig, isaer foradelsgodset, der den avhang av antalletoppsittere p grden.</p><p>Kronvitnet blir i denne sammenhenget Kongebrev fra Kristian 4 til lensherren</p><p>Hartvig Bille p Bod0grd, datert K0ben-havn 21/2 1608.2 If0lge brevet var det lens-herren selv som opprinnelig hade ttt sakaopp med kongen, tydeligvis for f til eiomlegging av systemet. Den tilstandkongen ville ha slutt p, var at samene iTroms0 len rlig opptok landvare av nord-mennene i lenet, en oppeb0rsel som deif0lge kongen ikke hadde noen rettighet til.Den skulle derfor for framtida oppkrevestil fordel for statskassen.</p><p>Kongebrevet fra 1608 gir alts en heiltklar begrunnelse for posteringa i lensregn-skapet 1611/12. Omlegginga har funnetsted i de mellomliggende r, men som nevnter lensregnskap ikke bevart frut for 1611/12. Det er imidlertid sannsynlig at omleg-ginga skjedde allerede i 1608. Hartvig Bille</p><p>Dow</p><p>nloa</p><p>ded </p><p>by [</p><p>McG</p><p>ill U</p><p>nive</p><p>rsity</p><p> Lib</p><p>rary</p><p>] at</p><p> 14:</p><p>27 2</p><p>1 O</p><p>ctob</p><p>er 2</p><p>014 </p></li><li><p>ACTA BOREALIA 2-1984 27</p><p>var tydeligvis selv innstilt p at dette skulleskje hurtig, noe som utvilsomt hadde sam-menheng med den storpolitiske situasjon.Han synes eliers ha vaert en ekspedittherre, noe vi fr klart demonstrert detetterf0lgende r. Vi ser da at fleire oppdraghan blir plagt av kongen i februar, blirutf0rt med stor flid i l0pet av vren ogsommeren samme r.3</p><p>Ogs de etterf0lgende lensregnskap4,ihvertfall fram til 1620/21 - som jeg harunders0kt, bekrefter de forhold vi har fun-net i 1611/12-regnskapet. Det er alts taleom fleire ulike avgifter: gressleie, landvareog husfreise, og i alle regnskap i periodenf0res disse inntektene opp under ett, adskiltfra de 0vrige, sedvanemessige lensinntek-ter. 11611/12 f0res de sledes etter ordinaerlandvare, leidang, tiende, kval- og kobbe-veide, finneskatt, sakefall og falkesete,men fran finneleidangen, som f0rst komved kongebrev i 16095 - noe som ogs er etindisium p at disse avgiftene kom alleredei 1608.</p><p>De nye avgiftene er alts gitt ei byrkra-tisk saerbehandling, ved den plasseringa dehar ftt reint regnskapsmessig i forhold tilde gamle ordinaere lensinntekter. Saerligbemerkelsesverdig blei dette for landvarenfra Skjerv0y tinglag, som er oppf0rt underde nye avgifter, mens landvaren fra Hille-S0y og Helg0y tinglag str for seg. Men denye avgiftene utstyres ogs etter 1611/12med verskrifter som peiker dem ut somspesielle. I et par regnskap fr vi p nytthenvisning til deres samiske opphav, detgjelder sledes bde 1613/14 og 1614/15. Ibegge regnskap er og landvaren fra Skjer-v0y tinglag spesielt framhevd som en del avdette kompleks: Landware ff Scherff0eThingsted, och Huusfrelsse offuerThromss0 Lehn, som finnderne thilfornneen langThid brugt haffer.h</p><p>Ut fra den status vi er vant med tilleggede sj0samiske samfunn i Nord-Norge p1600-tallet og seinere, i forhold til norsk</p><p>statsmakt og den norske befolkning, er detvanskelig uten videre akseptere at dennorske befolkning i lenet i en viss gradskulle betale til den samiske befolkning forbruk av jord og ressurser. Det er derforn0dvendig med en meir omfattendebegrunnelse, for godta det som str iregnskapet. Hvordan skal vi frst denneLandvare og Oppeb0rsel,7 og hvilke f0l-ger fr dette for vurdering av samisk boset-ningshistorie, og samisk - norsk samhand-ling p 14/1500-tallet i Troms0 len?</p><p>/ / versikt over materialet</p><p>a. Samisk bruk av Nord-Fugl0y</p><p>Nord-Fugl0y str i ei sasrstilling, ved at herkombineres bde landvare og husfrelse.Det er dessuten det stedet der samiskbrukshevd faller klarest i 0ynene. Da detkanskje er her vi lettest fr inntak til fr-stelsen av de problem som er reist, skaljeg starte med en gjennomgang av forholdaher.</p><p>Nord-Fugl0y er ei ressursrik 0y: her ersvaere multemyrer, noen av de st0rste fugle-fjell i landet, rike graslier, gode frekoms-ter av sl0ke, syregras og kokleare, her erkobbe og oter og her er rike fiskeplasserrundt 0ya. Minimumsfaktorene er utsattbeliggenhet i storhavet, hardt klima, vans-kelig topografi med stupbratte fjell ogmangel p brukbare hamner, noe som hargjort bosetningshistoria for 0ya naermestepisodisk. De f0rste fastboende h0rer viom i 1721, og her var 4 avbrutte bosetnings-perioder fram til avfolkninga i 1951.8 Ihovedsak var det sj0samer vi finner somfastboende p 0ya. Dette har utvilsomtsammenheng med at 0ya utver 17- og1800-tallet var et viktig ressursomrde forstore deler av de sj0samiske bygder i Karl-s0y, Lyngen, Skjerv0y og Kvenangen.Denne samiske brukshevd har her gamle</p><p>Dow</p><p>nloa</p><p>ded </p><p>by [</p><p>McG</p><p>ill U</p><p>nive</p><p>rsity</p><p> Lib</p><p>rary</p><p>] at</p><p> 14:</p><p>27 2</p><p>1 O</p><p>ctob</p><p>er 2</p><p>014 </p></li><li><p>28 ACTA BOREALIA 2-1984</p><p>tradisjoner, og ligger utvilsmt langt bakde avgiftene vi fr dokumentert fra 0ya i1611/12: gressleie, husfrelse og landvare.</p><p>Gressleie finner vi bare for Nord-Fugl0y.Den er ikke nevnt i Kongebrevet av 1608,men finnes hvert r fra 1611/12 oppf0rtblant de nye avgiftene, og m skrive seg frasamme forhold. Gressleia var p 4 pundrlig, og m ut fra namnet gjelde utnyttelseav de rike sltteliene, men andre Iandres-surser som multemyrer kan og ha vaertaktuelle. Enkelte r er gressleia og omtaltsom landvare i betydninga jordleie. Framtil 1620/21 er leietaker ikke navngitt. Fradette r og seinere er Oluf Hansen, Skor0y,oppf0rt, og det er sannsynlig at han ogs ermed tidligere.</p><p>Husfrelse, som her str for tomteleie,blei betalt med 18 mark rlig av 3-5 perso-ner, med i alt 8 individ fordelt over 10-ret,derav 1 kvinne. Alle var bosatt p Vanna,eller, for 1 person, Straumsbukt i Troms0y-sund. Avgifta dekker her uten tvil tomte-leie for rorbuer for tilreisende sesongfiske-re. Lissebett i Skor0y har da antakelig vsertei utrederenke, md drenger p fiske.</p><p>Noen av disse rorbueiere finner vi igjennr vi gr over til den tredje avgift fraNord-Fugl0y, landvare, her i den opprinne-lige be tydning av utrorsavgift. rlig betalesavgift for 7-10 btlag. De fire f0rste roppf0res regelmessig 1/2 vg fisk i landvareav hver bt. 11615/16 opplyses det saerskiltat hver person bealer 1/2 pund, men da defleste btene er 3-roringer, tilsvarer dette1/2 vg per bt. Personsatsen kan derfor hahatt gyldighet tidligere og. Fra n fr viimidlertid ei viss differensiering i bttyper.I 1615/16 ror en aleina-mann, og fra deetterf0lgende r finnes og 4-roringer og2-roringer. Fra 1627/28 kom ei videre diffe-rensiering, i det halvlottsdrengene (halvka-rene) betalte 1/4 pund (6 mark), men dettetrenger ikke bety noe nytt, ettersom halv-karene var f, og heillottsdrengene betaltelikt med lottkarene for0vrig.</p><p>Fra 1616/17 fr vi ei viktig tilleggsopplys-ning: landvare blei bare betalt av fiskeresom bodde p kirkas og adelens grder,alts ikke fra folk som bodde p krongods.Dette er klart gjennomf0rt for heile perio-den, ogs for ra f0r 1616/17. Vi m0terfiskere fra Slettnes, Skor0y, Spenna, Kvit-nes, Vannvg og Vannstua, som alt h0rtetil adelsgodset, dessuten fra T0nsnes,Mjelde og Straumsbukta i Troms0ysund,som alt lg til lokalkirka i Troms0. Av de32 hovedsmenn vi har registrert i 10-ret,er 22 fra adelsgodset, 6 fra kirkegodset, og2 har uoppgitt bosted. I tillegg kommer 2tre-roringer i 1619/20 fra Karls0y, som varuskyldsatt, og derfor antakelig heller ikkeregna som reguliert krongods.</p><p>De bter som rodde i Nord-Fugl0y frakrongodsgrder, fr vi alts ikke versiktover. At de fantes, er sannsynlig. Fra 1634/7 fr vi etpar r inn rorbuer fra 3 krongods-grder i Skjerv0y, og p 1700-tallet kom-mer vi p sporet av dem i de bevarte tingb0-ker.9 Selv om det ikke er nevnt, m regelenom avgift bare for adels- og kirkegods, ogha omfatta husfrelse, kanskje og gressleie.Vi finner her tilsvarende forhold som forlandvaren: bare folk fra adels- og kirke-gods. Dette st0tter godt om lensregnska-pets 0vrige opplysninger om avgiftenessamiske opphav. At 0ya ikke var skyldsatt,spilte ingen rolle 0konomisk. Alle disseavgiftene gav tilsammen meir enn ei ordi-naer landskyld ville ha gitt, nemlig 5 vg fiski 1611/12. Da 0ya blei skyldsatt i 1723, bleilandskylda satt til 1 pund.10</p><p>b. Landvare i Skjerv0y tinglag</p><p>Ogs fra Skjerv0y tinglag kommer landva-re, men her dreier det seg klart om enannen type, nemlig bygsel-landvare, altsavgift p bruk av jord (Bratrein 1981). Sat-sene varierer fra 1 1/2 pund til 4 pund perboplass, og synes ikke st i noe fast for-hold til antallet av oppsittere. Den st0rste</p><p>Dow</p><p>nloa</p><p>ded </p><p>by [</p><p>McG</p><p>ill U</p><p>nive</p><p>rsity</p><p> Lib</p><p>rary</p><p>] at</p><p> 14:</p><p>27 2</p><p>1 O</p><p>ctob</p><p>er 2</p><p>014 </p></li><li><p>ACTA BOREALIA 2-1984 .29</p><p>delen av inntektene som skriver seg fra denye avgiftene, 17 vg rundfisk, skriver segfra de 19 boplassene i Skjerv0y.</p><p>Dette er samme type landvare som viellers finner for alt krongods i lenet, d.v.s.i Hilles0y og Helg0y tinglag. En del avdette - alt i Hilles0y og noen f grder iHelg0y-var landvarebelagt allerede i 1567,resten er kommet inn mellom 1567 og 1611/12 uten at vi har noen spor av skyldsettinga.Forskjellen mellom landvaren i Skjerv0yog de to 0vrige tinglag ligger ellers bare iden byrkratiske behandling i lensregnska-pet: Kronas landvare fra Hilles0y og Hel-g0y str for seg blant de ordinaere lensinn-tekter, mens landvaren for Skjerv0y eroppf0rt for seg sammen med de nye avgifte-ne. Det synes derfor klart at landvaren iSkjerv0y er lagt inn under krona i henholdtil kongebrevet av 1608, etter tidligere havaert innkrevd av sj0samene i omrdet.</p><p>c. Husfrelse i Tromsen len</p><p>Husfrelse kommer fra...</p></li></ul>