Fra samisk ≪overhøyhet≫ til norsk i Tromsen len på 14/1500‐tallet

This article was downloaded by: [McGill University Library]On: 21 October 2014, At: 14:27Publisher: RoutledgeInforma Ltd Registered in England and Wales Registered Number: 1072954 Registered office: Mortimer House,37-41 Mortimer Street, London W1T 3JH, UK

Acta Borealia: A Nordic Journal of CircumpolarSocietiesPublication details, including instructions for authors and subscription information:http://www.tandfonline.com/loi/sabo20

Fra samisk ≪overhøyhet≫ til norsk i Tromsen len på14/1500‐talletAv Håvard Dahl Bratrein aa Tromsø Museum , Universitetet i TromsøPublished online: 24 Jun 2008.

To cite this article: Av Håvard Dahl Bratrein (1984) Fra samisk ≪overhøyhet≫ til norsk i Tromsen len på 14/1500‐tallet, ActaBorealia: A Nordic Journal of Circumpolar Societies, 1:2, 25-45, DOI: 10.1080/08003838408580311

To link to this article: http://dx.doi.org/10.1080/08003838408580311

PLEASE SCROLL DOWN FOR ARTICLE

Taylor & Francis makes every effort to ensure the accuracy of all the information (the “Content”) contained in thepublications on our platform. However, Taylor & Francis, our agents, and our licensors make no representationsor warranties whatsoever as to the accuracy, completeness, or suitability for any purpose of the Content. Anyopinions and views expressed in this publication are the opinions and views of the authors, and are not theviews of or endorsed by Taylor & Francis. The accuracy of the Content should not be relied upon and should beindependently verified with primary sources of information. Taylor and Francis shall not be liable for any losses,actions, claims, proceedings, demands, costs, expenses, damages, and other liabilities whatsoever or howsoevercaused arising directly or indirectly in connection with, in relation to or arising out of the use of the Content.

This article may be used for research, teaching, and private study purposes. Any substantial or systematicreproduction, redistribution, reselling, loan, sub-licensing, systematic supply, or distribution in anyform to anyone is expressly forbidden. Terms & Conditions of access and use can be found at http://www.tandfonline.com/page/terms-and-conditions

http://www.tandfonline.com/loi/sabo20

http://www.tandfonline.com/action/showCitFormats?doi=10.1080/08003838408580311

http://dx.doi.org/10.1080/08003838408580311

http://www.tandfonline.com/page/terms-and-conditions

http://www.tandfonline.com/page/terms-and-conditions

ACTA BORE ALI A 2-1984 •25

Fra samisk «overhøyhet» til norski Tromsen len på 14/1500-tallet

Av Håvard Dahl BratreinTromsø Museum

Universitetet i Tromsø

Det er ei kjent sak at samene i Nord-Norge i ny ere tid har vært diskriminertog utsatt for assimilering, språklig og kulturelt. Det har også vært vanlig åtilbakeføre denne tilstand til meget eldre tider, som vikingtid og middelalder.

I denne artikkel forsøker forfatteren på basis av lokalt kildemateriale fraca. 1600 å vise at sjøsamene i Nord-Troms i sein-middelalderen kanskje stodi ei meget friere stilling i forhold til sine norske naboer, enn vi vanligvis hartenkt oss.

I. Innledning

Det f0rste bevarte lensregnskap for Trom-sen len fra 1600-tallet er fra 1611/12.' Vifinner her en innf0rsel om visse avgifter ilenet som skulle gå til den kongelige kasse:«Dette epter schreffune will Kongl. Mays,selff haffe sig forbeholdenn, Landware ochHuusfrelse i forbene Lehnn som findernethilforne langtid brugt haffer». (utheva avforf.).

I Helg0y tinglag gj elder dette husfreiseav R0dgammen (2personer), Karls0y (10),Nip0y (1), Lyng0y i Troms0ysund (2) og avNord-Fugl0y (5), samt gressleie og land-vare (7 personer) av Nord-Fugl0y. I Hille-S0y tinglag gjelder dette husfrelse av Hille-S0y (2) og Sommar0y (1), og i Skjerv0ytinglag gjelder dette landvare av 19 navn-gitte boplasser i ytre del av distriktet. Bort-sett fra Nord-Fugl0y, som var ubebodd,gjelder dette boplasser der befolkningaellers betaler leidang og landskatt somnorske oppsittere. Ialt kom det inn 27 1/2våg rundfisk på disse postene, som var «un-der Iensmandens affgifet», d.v.s. bel0pet

skulle gå uavkorta inn i statskassen.Utsagnet ovenfor kan antakelig tolkes

på fleire måter. Finnenes, d.v.s. samenesbruk kan referere til en tilstand der samenehar innkrevd visse avgifter fra den norskebefolkning, underförstått for rettighetereller land de selv tidligere har hatt hevd på,eller det kan dreie seg om kronas innkre-ving av avgifter fra ei norsk befolkning,bosatt på et område som samene tidligerehadde brukt. Vi kan heller ikke av dettevite hvor langt tilbake i tida vi må for åfinne den tilstand som fogden refererer tilsom «tilforne», eller hvor langt tidsrom hanhar i tankene når han beskriver varighetenav tilstanden, d.v.s. samenes brukshevd,som «lang tid».

Når utsagnet umiddebart vekker intéres-se, er det i f0rste rekke fordi dette passerdårlig inn med det vi eliers vek om jordeie-forholda og jordleiesystema i Nord-Tromspå 1600-tallet (Bratrein 1981). De samiskeområdene i fjordene var som i resten avTroms og Nordland betrakta som en slagsselveie, der gårdene - finnerydningene -ikke var skyldsatt og ikke belagt med avgif-

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014

26 ACTA BOREALIA 2-1984

0 HusfrelseLandvare

O Gressleie

Hillesey Tinglag vx Helgoy Tinglag ' Skjervoy Tinglag

Samiske avgifter 1608.Sami rents for use of land in 1608.

ter. Dette jordsystemet var kalt finneodel.For 0vrig var omtrent all jord i de norskeområder skyldsatt, og gårdene ti0rte tillokalkirka, adelsslekter eller til krona.Adelsgodset og kirkegodset lå saerlig i detytre og midtre distrikt, krongodset dels idet s0rlige, dels i det midtre og dels i detnordlige distrikt. Men leiesystemet var heiltsseregent for lenet i forhold til resten avlandet. Her var ikke ordinser bygsling medlivsfeste, innfestingssum, tredjeårstage oglandskyld, men en form for åremålsleieeller forpaktning, og jordleia blei kalt land-vare. Den varierte en del årlig, isaer foradelsgodset, der den avhang av antalletoppsittere på gården.

«Kronvitnet» blir i denne sammenhenget Kongebrev fra Kristian 4 til lensherren

Hartvig Bille på Bod0gård, datert K0ben-havn 21/2 1608.2 If0lge brevet var det lens-herren selv som opprinnelig hade tätt sakaopp med kongen, tydeligvis for å få til eiomlegging av systemet. Den tilstandkongen ville ha slutt på, var at samene iTroms0 len årlig opptok landvare av nord-mennene i lenet, en oppeb0rsel som deif0lge kongen ikke hadde noen rettighet til.Den skulle derfor for framtida oppkrevestil fordel for statskassen.

Kongebrevet fra 1608 gir altså en heiltklar begrunnelse for posteringa i lensregn-skapet 1611/12. Omlegginga har funnetsted i de mellomliggende år, men som nevnter lensregnskap ikke bevart förut for 1611/12. Det er imidlertid sannsynlig at omleg-ginga skjedde allerede i 1608. Hartvig Bille

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014

ACTA BOREALIA 2-1984 27

var tydeligvis selv innstilt på at dette skulleskje hurtig, noe som utvilsomt hadde sam-menheng med den storpolitiske situasjon.Han synes eliers å ha vaert en ekspedittherre, noe vi får klart demonstrert detetterf0lgende år. Vi ser da at fleire oppdraghan blir pålagt av kongen i februar, blirutf0rt med stor flid i l0pet av våren ogsommeren samme år.3

Også de etterf0lgende lensregnskap4,ihvertfall fram til 1620/21 - som jeg harunders0kt, bekrefter de forhold vi har fun-net i 1611/12-regnskapet. Det er altså taleom fleire ulike avgifter: gressleie, landvareog husfreise, og i alle regnskap i periodenf0res disse inntektene opp under ett, adskiltfra de 0vrige, sedvanemessige lensinntek-ter. 11611/12 f0res de således etter ordinaerlandvare, leidang, tiende, kval- og kobbe-veide, finneskatt, sakefall og falkesete,men föran finneleidangen, som f0rst komved kongebrev i 16095 - noe som også er etindisium på at disse avgiftene kom alleredei 1608.

De nye avgiftene er altså gitt ei byråkra-tisk saerbehandling, ved den plasseringa dehar fått reint regnskapsmessig i forhold tilde gamle ordinaere lensinntekter. Saerligbemerkelsesverdig blei dette for landvarenfra Skjerv0y tinglag, som er oppf0rt underde nye avgifter, mens landvaren fra Hille-S0y og Helg0y tinglag står for seg. Men denye avgiftene utstyres også etter 1611/12med överskrifter som peiker dem ut somspesielle. I et par regnskap får vi på nytthenvisning til deres samiske opphav, detgjelder således både 1613/14 og 1614/15. Ibegge regnskap er og landvaren fra Skjer-v0y tinglag spesielt framhevd som en del avdette kompleks: «Landware äff Scherff0eThingsted, och Huusfrelsse offuerThromss0 Lehn, som finnderne thilfornneen langThid brugt haffer».h

Ut fra den status vi er vant med å tilleggede sj0samiske samfunn i Nord-Norge på1600-tallet og seinere, i forhold til norsk

statsmakt og den norske befolkning, er detvanskelig uten videre å akseptere at dennorske befolkning i lenet i en viss gradskulle betale til den samiske befolkning forbruk av jord og ressurser. Det er derforn0dvendig med en meir omfattendebegrunnelse, for å godta det som står iregnskapet. Hvordan skal vi förstå denne«Landvare og Oppeb0rsel»,7 og hvilke f0l-ger får dette for vurdering av samisk boset-ningshistorie, og samisk - norsk samhand-ling på 14/1500-tallet i Troms0 len?

/ / Översikt over materialet

a. Samisk bruk av Nord-Fugl0y

Nord-Fugl0y står i ei sasrstilling, ved at herkombineres både landvare og husfrelse.Det er dessuten det stedet der samiskbrukshevd faller klarest i 0ynene. Da detkanskje er her vi lettest får inntak til för-ståelsen av de problem som er reist, skaljeg starte med en gjennomgang av forholdaher.

Nord-Fugl0y er ei ressursrik 0y: her ersvaere multemyrer, noen av de st0rste fugle-fjell i landet, rike graslier, gode förekoms-ter av sl0ke, syregras og kokleare, her erkobbe og oter og her er rike fiskeplasserrundt 0ya. Minimumsfaktorene er utsattbeliggenhet i storhavet, hardt klima, vans-kelig topografi med stupbratte fjell ogmangel på brukbare hamner, noe som hargjort bosetningshistoria for 0ya naermestepisodisk. De f0rste fastboende h0rer viom i 1721, og her var 4 avbrutte bosetnings-perioder fram til avfolkninga i 1951.8 Ihovedsak var det sj0samer vi finner somfastboende på 0ya. Dette har utvilsomtsammenheng med at 0ya utöver 17- og1800-tallet var et viktig ressursområde forstore deler av de sj0samiske bygder i Karl-s0y, Lyngen, Skjerv0y og Kvenangen.Denne samiske brukshevd har her gamle

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014


tradisjoner, og ligger utvilsómt langt bakde avgiftene vi får dokumentert fra 0ya i1611/12: gressleie, husfrelse og landvare.

Gressleie finner vi bare for Nord-Fugl0y.Den er ikke nevnt i Kongebrevet av 1608,men finnes hvert år fra 1611/12 oppf0rtblant de nye avgiftene, og må skrive seg frasamme forhold. Gressleia var på 4 pundårlig, og må ut fra namnet gjelde utnyttelseav de rike slåtteliene, men andre Iandres-surser som multemyrer kan og ha vaertaktuelle. Enkelte år er gressleia og omtaltsom landvare i betydninga jordleie. Framtil 1620/21 er leietaker ikke navngitt. Fradette år og seinere er Oluf Hansen, Skor0y,oppf0rt, og det er sannsynlig at han også ermed tidligere.

Husfrelse, som her står for tomteleie,blei betalt med 18 mark årlig av 3-5 perso-ner, med i alt 8 individ fordelt over 10-året,derav 1 kvinne. Alle var bosatt på Vanna,eller, for 1 person, Straumsbukt i Troms0y-sund. Avgifta dekker her uten tvil tomte-leie for rorbuer for tilreisende sesongfiske-re. Lissebett i Skor0y har da antakelig vsertei utrederenke, méd drenger på fiske.

Noen av disse rorbueiere finner vi igjennår vi går over til den tredje avgift fraNord-Fugl0y, landvare, her i den opprinne-lige be tydning av utrorsavgift. Årlig betalesavgift for 7-10 båtlag. De fire f0rste åroppf0res regelmessig 1/2 våg fisk i landvareav hver båt. 11615/16 opplyses det saerskiltat hver person bealer 1/2 pund, men da defleste båtene er 3-roringer, tilsvarer dette1/2 våg per båt. Personsatsen kan derfor hahatt gyldighet tidligere og. Fra nå får viimidlertid ei viss differensiering i båttyper.I 1615/16 ror en aleina-mann, og fra deetterf0lgende år finnes og 4-roringer og2-roringer. Fra 1627/28 kom ei videre diffe-rensiering, i det halvlottsdrengene (halvka-rene) betalte 1/4 pund (6 mark), men dettetrenger ikke bety noe nytt, ettersom halv-karene var få, og heillottsdrengene betaltelikt med lottkarene for0vrig.

Fra 1616/17 får vi ei viktig tilleggsopplys-ning: landvare blei bare betalt av fiskeresom bodde på kirkas og adelens gårder,altså ikke fra folk som bodde på krongods.Dette er klart gjennomf0rt for heile perio-den, også for åra f0r 1616/17. Vi m0terfiskere fra Slettnes, Skor0y, Spenna, Kvit-nes, Vannvåg og Vannstua, som alt h0rtetil adelsgodset, dessuten fra T0nsnes,Mjelde og Straumsbukta i Troms0ysund,som alt låg til lokalkirka i Troms0. Av de32 hovedsmenn vi har registrert i 10-året,er 22 fra adelsgodset, 6 fra kirkegodset, og2 har uoppgitt bosted. I tillegg kommer 2tre-roringer i 1619/20 fra Karls0y, som varuskyldsatt, og derfor antakelig heller ikkeregna som reguliert krongods.

De båter som rodde i Nord-Fugl0y frakrongodsgårder, får vi altså ikke översiktover. At de fantes, er sannsynlig. Fra 1634/7 får vi etpar år inn rorbuer fra 3 krongods-gårder i Skjerv0y, og på 1700-tallet kom-mer vi på sporet av dem i de bevarte tingb0-ker.9 Selv om det ikke er nevnt, må regelenom avgift bare for adels- og kirkegods, ogha omfatta husfrelse, kanskje og gressleie.Vi finner her tilsvarende forhold som forlandvaren: bare folk fra adels- og kirke-gods. Dette st0tter godt om lensregnska-pets 0vrige opplysninger om avgiftenessamiske opphav. At 0ya ikke var skyldsatt,spilte ingen rolle 0konomisk. Alle disseavgiftene gav tilsammen meir enn ei ordi-naer landskyld ville ha gitt, nemlig 5 våg fiski 1611/12. Da 0ya blei skyldsatt i 1723, bleilandskylda satt til 1 pund.10

b. Landvare i Skjerv0y tinglag

Også fra Skjerv0y tinglag kommer landva-re, men her dreier det seg klart om enannen type, nemlig bygsel-landvare, altsåavgift på bruk av jord (Bratrein 1981). Sat-sene varierer fra 1 1/2 pund til 4 pund perboplass, og synes ikke å stå i noe fast for-hold til antallet av oppsittere. Den st0rste

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014

ACTA BOREALIA 2-1984 .29

delen av inntektene som skriver seg fra denye avgiftene, 17 våg rundfisk, skriver segfra de 19 boplassene i Skjerv0y.

Dette er samme type landvare som viellers finner for alt krongods i lenet, d.v.s.i Hilles0y og Helg0y tinglag. En del avdette - alt i Hilles0y og noen få gårder iHelg0y-var landvarebelagt allerede i 1567,resten er kommet inn mellom 1567 og 1611/12 uten at vi har noen spor av skyldsettinga.Forskjellen mellom landvaren i Skjerv0yog de to 0vrige tinglag ligger ellers bare iden byråkratiske behandling i lensregnska-pet: Kronas landvare fra Hilles0y og Hel-g0y står for seg blant de ordinaere lensinn-tekter, mens landvaren for Skjerv0y eroppf0rt for seg sammen med de nye avgifte-ne. Det synes derfor klart at landvaren iSkjerv0y er lagt inn under krona i henholdtil kongebrevet av 1608, etter tidligere å havaert innkrevd av sj0samene i området.

c. Husfrelse i Tromsen len

Husfrelse kommer fra ialt 7 lokaliteter iHilles0y og Helg0y tinglag, med ialt 23personer som hver betaler 18 mark fisk. Iperioden 1611/12 - 1620/21 blei husfrelseogså nevnt for noen nye lokaliteter: Nikke-by, Folles0y, Taskeby og Ravelseid i Skjer-v0y, Gr0tnes i Helg0y og Håja i Hilles0y,men dette kan vaere en administrativ utvi-delse av et etablert system, og vil ikke blibehandla her. 11567 finner vi ingen omtaleav husfrelse, så det synes klart at denneavgifta var nokså ny i 1611/12." Husfrelseomtales ikke eksplisitt i Kongebrevet i1608.

En offisiell definisjon av husfrelsebegre-pet finner vi f0rste gang i lensregnskapetfor 1627/28: «Hussfrelse udi Troms0e Leen(betales av) dj Pladtzer som Kremmere ochandre haffuer huusse paa, och ved magtholdis». En lignende definisjon har matrik-kelen av 1667, i en innf0rsel, som lyder:«husfrelse (betales) aff borger och andre

som haffuer deris huse staaendis paaKongens gründe».12

For Nord-Fugl0y fant vi altså at husfrelsevar identisk med tomteleie for rorbuer. ForNip0y betales husfrelse for en person,Trondhjemsborgeren Joen Skott. Hanhadde bare sommerleie her, da han hver-ken betalte leidang eller landskatt, hellerikke landvare. Matrikkelgården Nip0ydekker antakelig opprinnelig også en del avområdet på Rein0y, sannsynligvis strek-ninga Jamteby - Rottenby. 11611/12 dektegården antakelig Jamteby og selve Nip0y,kanskje og noe av Finnkrokan. I 1567hadde gården 1 oppsitter, i 1610 to: HalvorAndersen Jamt, som kanskje har beboddog gitt namn til Jamteby, og Nils Find, somtross tilnamnet betalte vanlige norske skat-ter. Om han var bosatt på Nip0y eller Rei-n0y, kan vi ikke vite - om det ikke var hansom gav namn til Finnkrokan. NabogårdenRottenby m0ter vi förste gang under nam-net Nordmannsete i 1611/12. Fra 1611 -under Kalmar-krigen - bodde det eva-kuerte samer her fra fastlandet. De betalte11/2 våg i landvare. Fra 1614/15 var stedet0de - det hadde nå skifta namn til Rotten-by, og blei liggende 0de lenge, antakeligp.g.a. den h0ge landskylda som nå heftaseg til denne del av den opprinneligematrikkelgård, 2 våg (Kiil 1946).

For Karls0y betaltes i 1611/12 husfrelsefor 10 personer, seinere litt stigende i perio-den til 13-14. Samtlige bealte leidang oglandskatt, så det var tydelig tale om eifastboende befolkning, og det var stor kon-tinuitet i brukerrekka. Noen av innbyg-gerne bygsla jord på nabogården på Rei-n0y. Ellers finner vi her etpar jekteeiere ogen fastboende Bergensborger. Stort settsynes samtlige bosatte på Karls0y å betalehusfrelse. Samtlige 10 fra 1611/12 er også åfinne i landskattlista for 1611. I tillegg hardenne lista 2 personer som betaler leilen-dingsskatt og 2 husmannsskatt uten å betalehusfrelse. Dette kan ha vaert inderster uten

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014


eget hus, eller helst folk som flytta til og framellom de to skattelistene. Bare en av de 4betalte nemlig landskatt året f0r. Somnevnt var 0ya ikke skyldsatt.

Totalt gav husfrelsa i 1611/12 2 1/2 vågfisk, noe som fullt ut oppveide ei «normal»landskyld eller landvare (i 1723 fastsatt til1 våg).

For R0dgammen blei husfrelse i 1611/12betalt for to borgere fra Trondhjem. Debetalte ikke leidang, landskatt eller landva-re, og må derfor ha vaert sommerborgere.Litt seinere kommer handelsmann HansHansen i Nordskar til, antakelig med tom-teleie for ei handelsbu eller brygge, og tonye Bergensborgere kom til, mens den eineTrondhjemsborgeren gikk ut. Her var altsåtale bare om sesongopphold for byborgerepg handelsmenn. Stedet var ellers fastbosatt av andre oppsittere, som betalte van-lig landvare.

Lyng0y i Troms0ysund betalte 1611/12husfrelse for 2 personer. Den eine varJohan Nilsen fra Langnes på Troms0y, sombetalte ut heile perioden, sannsynligvis forei rorbu. Fra 1618/19 fíkk han f0lge avAnders på Kallslett ved Troms0. Denandre 1611/12 var Nils Eriksen, som ogsåbetalte leidang, landskatt og landvare, ogaltså må ha vaert fastboende. Han gikk utav listene 1614/15. Vi finner altså på Lyng0ybåde sesongfiskere og fastboende.

For Sommar0y i Hilles0y betaltes i heileperioden husfrelse av en Trondhjemsbor-ger, som bare var sommersitter. Men stedetvar og fast bosatt, og lagt for landskyld(landvare).

På selve Hilles0y blei husfrelse betalt avto Bergensborgere til 1616/17, deretter aven annen Bergensborger ut perioden. Alledisse var tydeligvis sommerhandlere. Fra1612/13 kom det inn 4 andre personer,bosatt på gårdene Buvik, Bakkejord ogMjelde på S0r-Kval0y, tydeligvis sesongfi-skere. Her blei altså betalt husfrelse bådefor byborgere og sesongfiskere. I tillegg

blei landvare og betalt av presten i Hilles0y,som antakelig har hatt sin residens på 0ya.Her stod ihvertfall kirka.1*

Denne gjennomgangen viser at husfrelseblei betalt av ulike kategorier folk: delsbyborgere for deres sommerhandel (Nip0y,R0dgammen, Sommar0y, Hilles0y), delsav rorbuer for tilreisende sesongfiskere(Nord-Fugl0y, Lyng0y og Hilles0y), ogendelig av fastboende folk (Karls0y,Lyng0y). Bortsett fra Karls0y var altsåsesongoppholdet i0ynefallende. Med unn-tak av Karls0y og Nord-Fugl0y, var stedeneskyldsatt, slik at husfrelse kom i tillegg tillandvare (jordleie). For Karls0y har hus-frelse meir karakter av skyldlegging, etter-som folket her var fastboende. Når detgjelder Hilles0y, skal det bemerkes at hus-frelse for sesongfiskere f0rst kommer til i1612/13, og kan vaere ei sekundaerutvikling.Forbehold må og takes for eventuell utvi-delse av avgifta mellom 1608 og 1611/12, ilikhet med den utvidelse vi kan se for sei-nere år: 1613/14 (Gr0tnes), 1615/16 (Håja),1616/17 (Folles0y, Nikkeby), og 1620/21(Taskeby, Ravelseid). Det er likevel mestsannsynlig at der ikke kom noen utvidelseav systemet de f0rste år etter omlegginga.

d. Konklusjon

Vi finner altså at all jordleie i Skjerv0ytinglag på steder som har ei fast norskbefolkning, fram til 1608 synes å ha vaertinnkrevd av den samiske folkegruppe iområdet, under henvisning til alders tidsbruk. Vi finner det samme for tomeleie,kalt husfrelse, på noen steder i Hilles0y ogHelg0y tinglag, i hovedsak steder somellers var bygsla, og der det isaer var folkutenfra som holdt til i ncerings0yemed enviss del av året. Unntak fra dette er fiskevae-ret Karls0y, der tomteleie betales av eifastboende, norsk befolkning. Endelig av-krever samene gressleie, utrorsavgift ogtomteleie for rorbuer på Nord-Fugl0y, av

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014


folk som var bosatt på adels- og kirkegods,d.v.s. norske fiskere.

I 1608 blei disse avgiftene etter forslagfra lensherren inndratt til fordel for stats-kassen, og fra 1611/12 m0ter vi dem somposter i lensregnskapet. De f0rste år etterinndragelsen er de likevel gitt ei byråkratisksärbehandling som klart peiker dem ut somspesielle óg som også gj0r rede for deresopphav.

Selv om vi ikke hadde hatt den konkretehen visning til kronas konfiskasjon og tilavgift.enes samiske opphav, er det fleire«uvanlige» forhold i materialet som påkal-ler interesse: et viktig fiskevaer (Karls0y)og et viktig ressursområde (Nord-Fugl0y)ligger uskyldsatt, der inkasseres tomteleieav endel steder som ellers er bortbygsla, ogavgiftene fra Nord-Fugl0y betales bare avfolk fra adels- og kirkegods.

Med kjennskap til avgiftenes samiskeopphav, har vi bedre holdepunkter for åstille opp hypoteser om utviklinga i områ-det förut for 1610, enn materialet ellersinnbyr til. At landvaren i Skjerv0y synes åha vaert en samisk rettighet heilt fram til1608, gj0r det også mulig å sette fram hypo-teser om utviklinga av landvaren i Helg0yog Hilles0y tinglag, noe jeg også tidligerehar fors0kt (Bratrein 1981).

///. Tolkning av materialet

Nord-Fugl0y manifesterer seg altså fram til1608 som samisk ressursområde, ved atsamene tok avgift av den bruk «utenfor-stående» folk, d.v.s. nordmenn, gjorde av0ya, av utslåtter, av utror, og tomteleie forrorbuer. Dette betyr sikkert ikke at nord-mennene var de eineste brukere. Utvilsomthar samene fortsatt sitt fiske, sin fugle-fangst, sl0kesanking og multeplukking.Når de har tillatt nordmennene å kommeinn, må det vaere fordi her var överflöd avressurser, så det var nok å dele på.

Det forhold at avgiftene ca. 1608 varbegrensa til folk bosatt på adels- og kirke-gods, er en interessant og kanskje vidtrek-kende observasjon. I andre halvdel av 1500-tallet fantes det en god del nordmenn inn-afor 0yas sirkumferens, som ikke bodde påadels- og kirkegods, men på gårder som ca.1610-20 er definert som krongods. Detgj eider isser heile Lenangsomradet og 0stresida av Rein0y. Jeg ser i denne förbindelsebort fra tilst0tende deler av Skjerv0y, somseinere vil bli behandla. Dette kan bety atden norske bosetning vi finner dokumen-tert både i 1567 og seinere på det som daikke var adels- og kirkegods, ikke var til-stede da avgiftene festna seg. Med andreord: at det som seinere var krongods, tidli-gere var brukt/bosatt av samer, altsåLenangslandet og Rein0y, kanskje ogsåfastlandet Skittenelv - Oldervik, og Bals-nes. Det betyr at vi her kanskje kommer påsporet etter en folkeflyttingsprösess der detogså har föregått et skifte i etnisk tilh0rig-het. En slik prosess lar seg for0vrig klartpåvise i materialet for Langsund - Grunn-fjord og Ullsnes - Kjosen fra 1570 ogutöver,14 og kan ha vsart meir allmenn tidli-gere på 1500-tallet, d.v.s. f0r 1567. Vi kanog merke oss at det er et meget lite norskfolketall vi finner på Lenangslandet i 1567:6 leidangsbetalere, med mulighet for at 2 erdrenger. 11610 var tallet på familiefolk her13, i tillegg til 3 drenger. Den norske delenav Rein0y betalte i 1567 leidang for bare 4personer, fordelt over like mange boplas-ser. 11610 var her i samme område 7 fami-lier, og i 1611/12 14 som betalte leidang, sådet har tydelig skjedd ei forsterkning avbosetninga i disse områder.

Når nordmennene på Vanna fram til1608 betalte avgifter til samer for utnyttel-sen av Nord-Fugl0y, kan dette tyde på at0ya var klart hevda som bruksområde forsj0samene i området på det tidspunktVannvseringene blei 0konomisk interesserti 0ya. Dette kan i sin tur kanskje vise til en

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014


10 20 30 km

N

Samiske skattesteder 156

• Norsk bosetning 1567

Hillosoy Tinglag Skjervoy Tinglag

Norsk og samisk bosetning 1567.Norwegian and Sami settlements in 1567.(black dots: Norwegian; hatched circles: Sami)

période med svak norsk bosetning påVanna tidligere i middelalderen, men deproblem som er knyttet til dette, skal jegikke ta opp i denne förbindelse (kfr. Bra-trein 1981).

Når det gj elder samisk landvare fra denorske bygder i Skjerv0y sogn, synes detvanskelig å forklare denne på annen mateenn at dette tidligere i sin heilhet har vaertet reint samisk bosetnings- og/eller bruks-område, som etterhvert er blitt overtatt avnordmenn. En bekreftelse på ei slik utvik-ling kan vi kanskje finne i det 0vrige skrift-lige materialet. 11610/12 finner vi 6 «nors-ke» gårder på fastlandet og indre 0yer iSkjerv0y (Store/lille Taskeby, Maursund,

Ravelseidet, Eidet og Meiland), gårdersom ikke er nevnt i 1567. Noen av dissefinner vi derimot oppgitt som samiske i desvenske skattelistene i siste halvdel av 1500-tallet,15 således Raffuals0nn (1560) ogMaarnäs (1575), d.v.s. Ravelseidet ogMaursund. Om Mornes heiter det også i1602 at stedet hadde «lenge varitt ifrån»,d.v.s. uten skattebetalere. Disse indre går-der synes altså å ha skifta befolkning mel-lom 1567 og 1610. Omkring 1620 blei såle-des norsk finneskatt ikke betalt utenforOksfjord, Nordreisa, Ul0y og Spåkenes.

Hvor tidlig den 0vrige norske befolkningkom inn, er vanskelig å avgj0re. Skjerv0yog Lauksund er de eineste lokaliteter som

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014

ACTA BORE ALI A 2-1984 .33

10 20 30 km

Skjervey Tinglag

9 Norsk bosetning 1608

^ Samiske skattesteder 1620

•••• Indre grense for norsk bosetning 1567

Norsk og samisk bosetning i Skjerv0ytinglag tidlig på 1600-tallet.Norwegian and Sami settlements inSkjerv0y tinglag in the early 17th century.

er nevnt ca. 152016. De kan ha vaert deeineste norske bosteder på det tidspunkt,men der kan og ha vaert fleire. Arkeologisksynes Årviksand å gå tilbake til 1100-tal-let17. Om dette refererer til ei samisk ellernorsk bosetning, er uvisst - var den norsk,kan den og ha vaert avbrutt seinere. Dennegården ligger noe spesielt til ut mot storha-vet, og er kanskje ikke representativ forsognet generelt.

Det kan etter dette se ut til at den norskebosetning i Skjerv0y f0rst kommer inn fraca. 1500 og utetter århundret. Når nord-

mennene gikk med på å betale jordleie tilsamene, må dette bety at det ikke var taleom en okkupasjon eller fortrengingspro-sess, men om avtaler mellom jevnbyrdige.

Oppgiving eller avståelse av rettighetertil norske brukere, må bety at samene ikkevar bofaste her, men at 0yene hörte tilsamenes ressursområde. Disse blei utnyttavisse deler av året, til fiske, fångst, setring,egg- og dunsanking-i likhet med det biidetvi har kunnet gi fra Nord-Fug0y.

Den norske overtakelsen kan ha sam-menheng med ei omlegging i det samiskedriftsm0nster i seinmiddelalderen, dersamene har kunne oppgi endel av sittnaeringsgrunnlag. Det er sannsynlig at denå blei meir fastboende februkere ellerfiskerb0nder inne i fastlandsfjordene.Noen mindre grupper valgte sine boplasserpå 0yene i vest: Rein0y, Ringvass0y ogS0r-Kval0y, som isolerte utposter blant einorsk befolkning.

Den sparsomme norske befolkning vim0ter på de 10 boplassene i Skjerv0y i1567, 30 leidangsbetalere, hvorav endelantakelig er drenger, forhindrer ikke atsamene i en viss grad kan ha fortsatt åutnytte ressursene i det ytre området vedsia av nordmennene, noe arkeologiske funnsynes å antyde. Det kan heller ikke uteluk-kes at en viss form for sesongflytting i för-bindelse med f.eks. setring og fiske/fangstenda ei tid har fortsatt lengere i vest. Lang-sundsamene kan på 1500-tallet ha hatt som-merplasser i andre fj order på Ringvass0y(S0bstad 1980), og Kjosensamene kan hautnytta boplasser lenger ute på Lenangs-halv0ya, der f.eks. Bakkeby/Jegervatn-går-dene f0rst er registrert som norske gårderfra 1610.

Det er også mulig at noen av de ytregårdene som f0rst på 1600-tallet blir regi-strert som norske, har vaert utnytta avsamer tidligere. Det gjelder f.eks. kirke-godsgårdene Tromvik, Gr0tfjord, Lauk-vik, Musvasr og deler av Vengs0y (Sommer-

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014

34 ACTA BOREAUA 2-1984

10 20 30 km

O

• Kirke- og adelsgods

x Krongods, skyldsatt 1567

Hillesoy Tinglag Helgey Tinglag Skjervoy Tinglag

Jordeiendomsforhold på 1500-tallet.Landowners in the 16th Century (black dots: the Church and the Nobility; cross: Crown-registered farms 1567).

sete), og krongodsgårdene Lyng0y, Gj0s-s0y og Gåsvaer, som alle f0rst blir norskeca. 1610 eller seinere. Bortsett fra Vengs0y,ligger heile dette området, som er en slagsforlengelse av Kallfjord-Kval0yaområdet,offisielt 0de på 1500-tallet, og kan ha vaertutnytta av Kallfjord-Rebbeby-Kvalsundsa-mene. Det gjelder og noen kirke- og adels-godsgårder i Helg0y og Karls0y, som bleinorsk bosatt så seint som 1660/70-åra:Andammen, Måsvaer og Bur0y. Disse kanha vaert brukt av Ringvass0ysamene. Sam-iske tufter er registrert både på Andammenog Bur0y, og både Bur0y og Måsvaer varspesielt gode ressursgårder (kobbe/fugl).

Også noen kirkegodsgårder på fastlandetved Troms0 kan ha vaert brukt av Ram-fjord/Balsfjordsamene fram til ca. 1610.Om den videre utvikling av den samiskebosetning ute på 0yene, vises til unders0-kelser av Tom S0bstad (S0bstad 1980) ogPer Mathiesen (Mathiesen 1978).

I et tidligere arbeid (Bratrein 1981) harjeg fors0kt å beskrive utviklinga av skyld-setting av krongodset i Tromsen len, isaer iHilles0y og Helg0y tinglag. Mens heile Hil-les0y-området i 1567 var lagt for landvare(jordleie), var landvare lenger nord bareinnf0rt for Lenangen, Gr0tt0y, R0dgam-men og Sandvaer i Helg0y tinglag, i tillegg

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014

ACTA BOREALIA 2-1984 •35

til avgifter på kobbeveidet i Hatt0y-Gr0t-t0y-arkipelet. De norske gårdene som i1567 var bosatt i disse to tinglag, og ikkelandskyldbelagt, var Ullsnes, Seines, Gr0t-nes, Nip0y, Nordeidet, Reinsvoll, Karls0y,Helg0y, Fagerfjord, Hers0y, og lenger s0r:Balsnes. Alle disse gårdene finner vi igjeni 1611/12 som krongods (med unntak avKarls0y som ikke var skyldsatt), med meireller mindre faste landvareytelser. Karls0yog Nip0y m0ter vi også samtidig som hus-frelse-steder, med antatt samisk opphav.

Det ser altså ut til at landvaren var fastetablert i Hilles0y i 1567, men bare delvisunder innf0ring i Helg0y (6 gårder av 19,når vi régner med at Lenangen og Gr0tt0yi 1567-lista hver dekker 2 gårder). Vi kanog merke oss at landvareytinga for disse 6gårder endra seg fra 1567 til 1611/12, menssatsene var meir stabile for gårdene i Hille-s0y. I Skjerv0y har vi sett at landvaren avalle gårdene fra 1567 blei inkassert av sam-ene. Vi kan derfor stille sp0rsmålet om detsamme hadde skjedd tidligere i Helg0ytinglag: at de bebodde norske gårdene somi 1567 ikke betalte landvare til krona,betalte til samene? De fleste ligger i deindre områder, der tidligere samisk benyt-telse ikke er usannsynlig (Ullsnes, Seines,Reinsvoll, Nordeidet, Gr0tnes, Nip0y,Balsnes). Kanskje har dette opprinneligogså vaert tilfellet for Lenangs-gårdene somaltså var skyldsatt i 1567, muligens og Karl-s0y. Både i Lenangen, på Nordeidet ogKarls0y finner vi samiske hustufter - rett-nok udatert, men av samme type som deseinmiddelalderske på Ringvass0y. Når detgjelder Ullsnes, kan det nevnes at den oger oppgitt som samisk gård fram til 1571m.

Det kan etter dette se ut til at kronaslandvare i de 3 tinglag er fra ulike kronolo-giske faser, noe som og avspeiler ulik norskbosetning av områda. I Hilles0y er landva-ren innf0rt/0r 1567, og området har muli-gens direkte bosetningsmessig tradisjon frajernalderen. Det må da bety at det ikke har

bodd samer i Hilles0y sogn i middelaldereneller bare i avgrensa deler.

I Helg0y tinglag er landvaren under inn-f0ring i 1567, antakelig etter en aktiv norskekspansjonsfase i de indre områder, mensde ytre områder hadde ei befesta norskbosetning fra tidligere, på gårder som varskyldsatt som kirke- og adelsgods. Det erlikevel tvil om denne bosetninga bygger påtradisjoner fra jernalderen. I Skjerv0y bleilandvaren innf0rt i 1608, etter en norskekspansjon utöver 1500-tallet i et opprinne-lig samisk område.

Det er et problem i denne rekonstruk-sjonen å forklare hvorfor Hers0y, Fager-fjord og Helg0y som ligger godt utenfor detsamiske området, i 1567 ikke var skyldsatt,når alle de 0vrige ytre gårdene var det (tilkrona, kirka eller adelen). Ei förklaringkan vasre at disse ytre krongodsgårder haret anna opphav enn de indre, at de f.eks. eroverf0rt fra adelsgodset ved makebytteetter 1567, eller at de på dette tidspunkttilh0rte lokalkirka eller en annen kirkeliginstitusjon som kloster, domkapitel el. lig-nende. Det samme kan og gjelde R0dgam-men, Gr0tt0y og Hatt0y f0r 1567.

Det byr på enda st0rre problem å tolkehusfrelseytelsen i et samisk-norsk perspek-tiv, ikke minst fordi fleire av stedene liggerlangt utenfor det som ca. 1550-1600 syneså ha vaert samiske bosetningsområder. Isaergjelder dette Hilles0y, Sommar0y, Lyng0yog R0dgammen. Husfrelsa er ikke nevntspesielt i Kongebrevet av 1608, om den daikke innbefattes i begrepet «oppeb0rsel»(Landvare og oppeb0rsel) og kunne tenkeså vaere ei ny yting som lensherren samtidigs0rga for å pålegge disse stedene. Det for-hold at den stadig utvides fra 1612/14 kunnetyde på dette. Imidlertid stemples den ilensregnskapet 1611/12 klart som samisk,og den gis samme behandling i regnskapasom landvaren. Det er og ei st0tte for detteat husfrelse var innf0rt på Fugl0y, der land-varen synes klart samisk. Det er derfor

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014


overveiende sannsynlig at alle de tidligstehusfrelsestedene går tilbake på samisk opp-hav.

Det som ressursmessig saerpreger samt-lige husfrelsesteder, er at de stort sett ergode fiskeplasser og/eller egg- og dunvasr.Hilles0y, Sommar0y, Lyng0y, Karls0y ogNord-Fugl0y har begge ressurser, Nip0y eregg- og dunvasr, mens R0dgammen liggerbeleilig til sommerfiske.

I dette selskapet er Nord-Fugl0y detminst problematiske, som det tidligere ergjort rede for. Nip0y og Karls0y kan haligget innafor det som var reint samiskeområder. De 0vrige stedene kan tenkes åha vsert framskutte sesongmessige «h0st-ingsstasjoner» for samene inne fra fjord og

sund, noen kanskje og bosatt av samer.Hverken Sommar0y eller Lyng0y var i 1567bosatt av nordmenn. Karls0y derimothadde 17 norske leidangsbetalere, R0d-gammen 3, Nip0y 1, og Hilles0y 8. Hilles0yer nevnt ca. 1520, og det er lite som tyderpå at stedet har vaert 0de noen gang. Likevelkan fjordsamene fra Malangen ha drevetfiske og fängst her ute, og hatt egen stasjon- noe som og gjelder Sommar0y. Lyng0ykan ha vaert fiskevaer/eggvaer for samene iKallfjord - Rebbeby - Kvalsund. R0dgam-men kan ha vœrt sommervaer for samene påRingvass0y. Udaterte samiske tufter erregistrert på matrikkelgårdens område.Arkeologisk synes stedet ikke å gå baken-for 1400-tallet19. Karls0y, som i 1567 var

10 20 30 km

Samiske bruks- og bosetningsområder i Tromsen på 1400-tallet (rekonstruksjon).Areas of Sami activity and settlements in Tromsen during the 15th Century. (Reconstruc-tion).

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014


den st0rste norske tettbebyggelse i lenet,var rettnok ikke nevnt ca. 1520, menarkeologisk viser gårdshaugbosetninga her- sannsynligvis norsk - tilbake til 1300-tal-let20. Udaterte samiske tufter er imidlertidfunnet her og der kan ha vaert 0deperioderpå 14/1500-tallet som fjordsamene harutnytta. En eventuell samisk utnyttelse avdisse stedene, som basis for samisk husfrel-se, kan derfor for noen av stedene gå til-bake til forhold på 1400-tallet (Hilles0y,Karls0y, R0dgammen), for andre steder tilnaermere 1600 (Nip0y, Lyng0y, Somma-r0y).

IV. Stadnamn som viser til samisk bosetningog bruk

Vi skal gå over til å se på endel typer avstadnamn i området, for å vurdere om dissekan hjelpe oss noe. Det gjelder norske ogsamiske stadnamn som viser til samiskbosetning og bruk. Jeg velger da å tautgångspunkt i stadnamna i Karls0y preste-gjeld, som er det området vi har den besteöversikt fra (Manuskript til Karls0y bygde-bok). For set/seter vil jeg imidlertid ogsåtrekke inn nämna i et noe st0rre område.

Det er i det nedtegna samiske stadnamn-materialet fra Karls0yområdet lite somviser til etniske kategoriseringer. Det eine-ste eksempel er Sabmelas - girko (Finnkir-ka) på Rebbenes0y, for0vrig det einestesame-namnet i heile fylket (if0lge Qvigstad1935). Av namn på nordmenn (Daza), fin-nes ingen i Karls0y, men 6 fra Nord-Tromsellers, bl.a. knyttet til Nordmannvik iLyngen.

I det norske stadnamntilfanget fra Karl-s0y finnes et par namn som refererer tilnorsk etnisitet. Det eine er Nordmannsetfra S0renden av Rein0y fra 1611/12, seinereavl0yst av Rottenby. Namnet forutsetter atdette var en enslig norsk boplass i et samisk-dominert område. Litt seinere (1637/38)

finner vi Finnkrokan her, noe som viser atområdet var under fornorsking. NamnetNordmannset passer fint inn i en hypoteseom at heile Rein0ya opprinnelig var et sam-isk område.

Det andre er Bumannsleia på Flatvaer.Dette forutsetter også ei «finnlei», selv omdette ikke er kjent som stadnamn. Namneter interessant, fordi det viser at samenedeltok i salgsfisket på ytterkysten, menogså ved å vise at de hadde egen utrorslei iforhold til de norske fiskere. Antakelighadde de også egne rorbuområder i vœret.Dette kan passe med at vi her finner stad-namnet Finnholman, uten at det er kjentom her er rorbutufter.

Med dette er vi inne på ei omfattendegruppe norske stadnamn med etnisk tilskri-ving til «Finn», ialt 25 fra Karls0yområdet.Dette viser til norsk kategorisering av sam-ene, og er boplasser eller oppholdsstederinnafor områder som ved namnegivingstidamå ha utmerka seg som overveiende norsk.

Dette er uten tvil ei nokså sammensattgruppe. Noen av nämna viser antakelig tilseine stadier i fornorskingsprosessen av sj0-sairiene, enkelte til reindriftssamer på 17/1800-tallet, isaer de nämna som ligger vekkfra sj0en (Finnholla på Vanna, Fjellfinn-vatn på Ringvass0y). Andre synes forholds-vis gamle, og må referere til den gamlesj0samebefolkninga på 14/1500-tallet. Detgjelder f.eks. Finnst0 på Helg0y, Finnsulapå Nord-Kval0y (kjent fra 1610), og de 3Finnby (Helg0y, Stakkvik og S0reidet påRein0y). Fem «Finnkjerka» (Rein0y, Karl-s0y, N. Kval0y, N. Grunnfjord og Rebbe-nes0y) viser kanskje til gamle samiskeofferplasser. For Finnes på Hamre (Vanna)finnes en tradisjon om at samene fra fast-landet i eldre tid skal ha hatt sommer opp-hold her for å drive fiske, og hadde med segsmåfe. Finnkrokan fra 1637 har vi alleredenevnt. S0r-Finnsether er kjent fra 1741.For de 0vrige mangier vi holdepunkter fordatering. Generelt finnes disse nämna

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014

38 ACTA BOREALI'A 2-1984

10 20 30 km

N Bumannsleia* .Finnholman

Finnskjsr

Stadnamn i Karls0y prestegjeld, med etnisk markering.Place names in Karls0y parish, with an ethnic connotation.

spredt innafor det som på 14/1500-talletsynes å ha vœrt samiske hovedområder,men med enkelte «utl0pere» inn i. dennorsk-dominerte ytterkyst.

Namn med «Finn» finnes eliers også ifylket i nokså stort antall. I alt har NorskeGaardnavne (Rygh 1911) registrert 38 slikenamn i sitt register over gårds- og bruks-namn i Troms fylke, derav 4 fra Karls0yom-rådet, men det reelle antall er utvilsomtmeget st0rre.

Også ei gruppe gamme-namn på ialt 14har krav på intéresse i denne förbindelse.Begrepet «gamme» synes i hvertfall i sei-nere tid å ha etniske implikasjoner lokalt(kfr. Firingambukt), og det kjennes brukt imiddelalderen om samiske bolighus (Stur-lasson 1959). I det lokale skiftematerialet

fra slutten av 1600-tallet og 1700-tallet bru-kes imidlertid gamme i betydninga torve-hus både om norske og samiske gårder.Det er derfor vanskelig å bruke dissenämna i en etnisk analyse. Noen av gamme-namna i Karls0y veit vi imidlertid har vaertsj0samiske boplasser. Det gjelder Gamvikved Nordlenangen og Gamvik på N-Fugl0y, begge kjent fra 1700-tallet. Gam-nes i Langsund går kanskje tilbake til densamiske bosetningsperioden på 1500-tallet.Gamvik på Ringvass0y nevnes 1743 somlokalitet. De to eldste daterte gamme-namna går tilbake til 14/1500-tallet: Skul-gammen på Ringvass0y, brukt som referan-sepunkt hos Aslak Bolt ca. 1430 , er ogsåkjent fra de svenske finneskattelistene fraca. 1595 (da samene var fordrevet av nord-

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014

ACTA BOREALI A 2-1984 . 39

menn), men omtales og som norsk boplassi 1567. R0dgammen på N. Kval0y omtalessom norsk i 1567, men har ei gruppe «sam-iske» tufter, og er tidligere i artikkelenomtalt i förbindelse med «samisk» husfrelseca. 1608. Et par av gammenamna liggervekk fra sj0en, og er utvilsomt fra rein-driftssamene.

Gammenamna utgj0r ingen stor gruppehos Rygh, med bare 5 tilfeller i Troms,hvorav 2 fra Karls0y, selv om det reelletallet nok er noe st0rre. Dette gjelder stad-namn med gamme i f0rste ledd av ordet.

Til slutt skal vi se på ei gruppe stadnamnsom ikke direkte viser til samisk etnisitet,men som kanskje indirekte gj0r det. Det

gjelder ei gruppe namn som viser tilsesongopphold. Vi finner her namn som ersammensatt med set/sete eller seter (Seter-vik, Seterelv), eller som inneholder årstids-bestemmende ledd med sommer og vinter(Sommâmes, Vinternes), selv om enkelteav disse kanskje har annet opphav ennsesongopphold. Undertiden kombineresbegge, som i Sommarsete eller Vinterset.

I Karls0y finnes ialt 10 slike, namn. På0yene i Skjerv0y finnes 6, og vi finner 4 iKval0yområdet. De eldste daterbare avdisse går til ca. 1610 (Vorter0yseter, Som-mersete på Vengs0y og Sommar0y i Hille-s0y). Generelt synes disse nämna å vasreutgått fra norsk, og viser hva nordmennene

30 km

Sommarnes\ Vorterayset

Stadnamn i 0y-området, som viser til sesongopphold.Place names in the Island region designating seasonal stay.

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014


0nska å fremheve som spesielt ved dissestedene. Bare for to finnes samiske former:Dalvenjarga (Vintenies i Dåfjord) ogGaesse-gottnjarg (Sommarset i Kallfjord),begge på steder som holdt seg som samiskheilt til 1800-tallet.

Hvis tolkinga av denne namnegruppasom uttrykk for sesongopphold er riktig,gjenstår å bestemme etnisk tilknytning.

Det er i skriftlige kilder og i tradisjons-materialet svaert lite som peiker mot seter-opphold som en integrert del av norskfebruk, både på 15/1600-tallet og seinere.Og saerlig vil de par vinter-namn vaere vans-kelig å tolke i lys av norsk bosetning ognseringsut0velse.

Når det gjelder samisk bosetning ognasringstilpasning, har det ofte vaert fram-hevd at de har f0rt en såkalt halvnomadisklivsform langt fram i tida, der setring ellerandre former for sesongopphold var enregulaer del av deres livssyklus. Dette gjel-der kanskje sasrlig Finnmark (Vorren1958), men også for det nordlige Nordlandhar dette vaert påpekt (Kolsrud 1961).

Det faller derfor rimelig å se både seter-namna og årstidsnamna i Nord-Troms somuttrykk for samisk februkssetring ellerannen form for sesongopphold bakover itida. Det er da heller intet i vårt materialesom ikke kan forlikes med en slik hypotese.

Vorter0yseter m0ter vi for f0rste gangblant de gårdene i Skjerv0y som var belagtmed samisk landvare, og Sommar0y i Hille-s0y har vi allerede m0tt i förbindelse medsamisk husfrelse, noe som st0tter teorienom at stedet i middelalderen var sesongbo-plass for Malangssamene. Ingen av dissestedene - og heller ikke Sommersete påVengs0y, var bosatt av nordmenn i 1567.

Ei st0tte for at disse nämna virkelig harvaert samiske sesongoppholdsplasser, fin-ner vi i det forhold at ei like stor gruppemed slike namn (ca. 20) eksisterer i de«rette finnefjorder» i Nord-Troms: Kve-nangen, Nordreisa, Kåfjord, Lyngen og

Ullsfjord (S0rfjord). Her synes nämnaoverveiende å vaere utgått fra samisk, selvom noen har norske ekvivalenter. Som utepå 0yene finner vi her både reine årstids-namn med sommer og vinter (Graessenj ar-ga, Gaessegiedde, Dalvesvagge, Dalvadas),og namn som refererer til plass eller sete(Gaessesaddje, Dalvesaj-rogge), de flestemed tilknytning til sommar. For fleire avnämna angis at stedet tidligere hadde vaertsommerseter (Qvigstad 1935).

Ytterligere bekreftelse på dette finner vii skiftematerialet fra slutten av 1600-talletog 1700-tallet fra Lyngen. I 1696 finner viunder Kvalvik nevnt bebyggelsen på et«vintersete», ved sia av det som synes åvaere den ordinaere gårdsbebyggelse, og i1780-åra nevnes bebyggelse på «sommerse-te» for to andre gårder (Larssen 1980).

Totalt har vi altså innafor Karls0yområ-det funnet 50 namn som refererer til norsketnisitet (i kontrast til samisk), eller samisketnisitet (i kontrast til norsk), til mulig sam-iske boligformer, eller til samisk flyttesyk-lus.

Materialet er ikke omfattende nok til åtrekke for vidtgående slutninger separat,men vurdert i sin heilhet, passer det godtinn med de hypoteser som det skriftlige ogarkeologiske materialet har innbudt til. Detst0tter således avgj0rende hypotesen om atsamene i seinmiddelalderen har beboddeller brukt et betraktelig st0rre område enndet vi kommer på sporet av i det skriftligematerialet fra ca. 1550, m.a.o. at vi ca. 1550er midt inne i en långvarig prosess dernordmenn övertar samiske områder.

V. Perspektiv på samisk/norsk historie

Materialet kan etter dette gi st0tte til enhypotese om en samisk ekspansjon förutfor 1400-tallet, etter at norsk gårdsboset-ning hadde gitt opp endel av sine boset-ningsområder. Samisk overtakelse av

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014

ACTA BORE ALI A 2-1984 41

norske garder i middelalderen synes for0v-rig belagt også andre steder i landsdelen,således Folda (Stensland 1982/83) ogBeiarn (Holtet 1971). I stedet får vi ei reor-ganisert norsk bosetning på de ytre 0yene,i takt med 0kende salgsfiske. Dette gjelderHilles0y og kanskje sserlig Helg0y tinglag,mens Skjerv0y f0rst fikk norsk bosetningetter ca. 1500. Denne samiske ekspansjonligger for endel av gårdene ikke lenger til-bake i tid enn at Hans Olss0n i 1598 oppgirfor Tromsen at «mange Finner bo paa de

. Pladser, som f0r Nordmsend have boet».21

Det ser ut til at endel av det gamle kirke-godset blei tätt i bruk av samiske brukere,kanskje og noe krongods. På grunn av kir-kas sterke stilling lokalt i lenet fram til1536,22 klarte kirka å opprettholde sin for-melie eierhevd i perioden, mens eventueltkrongods - utenom Hilles0yområdet - pågrunn av svakt lokalstyre har gått tapt. Utfra dette kan det se ut til at alt seinerekrongods i lenet i sein-middelalderen harvaert samisk, med unntak av Hilles0y sognog noen gårder i ytre Helg0y sogn.

I l0pet av 1500-tallet setter det så inn enmotgående prosess, der samiske bruks- ogbosetningsområder etterhvert blei overtattav nordmenn, en prosess som enda ikke varavslutta ca. 1610. Denne utvikling skjeddei takt med ei omlegging i samisk naeringsliv.

Svak statsförvaltning kan vaere ei förkla-ring på at nordmennene ved overtakelse avsamiske bruksområder utöver 1500-talletikke blei pålagt jordleie til den norske stat,men til de tidligere rettighetsinnehavere.At dette skjedde i Tromsen, men ikke iFinnmark, kan forklares ved at Tromsen imotsetning til Finnmark hadde klart defi-nerte godseierrettigheter på 14/1500-tallet,både til adel, kirke og krona. Derfor kunnesamene påberope seg erstatning for sinerettigheter, da det blei aktuelt å avstå demtil nordmennene. For husfrelse ser vi ogsåat det for en stor del dreier seg om ei svakbrukergruppe, nemlig folk som bare hadde

kortvarige sesongopphold på stedet. Menogså et anna forhold er av betydning. Deter her av saerlig intéresse å se at samiskebruksrettigheter har vaert ansett som like-berettiga med formell juridisk eiendomsbe-sittelse. Det er sannsynlig at dette kan hanoe med «finneodel» og etniske privilegierå gj0re, noe som og gjelder det forhold atsamene selv ikke har betalt landvare. Fin-neodelen har vaert vanskelig å forklare «ge-netisk», men kan på 14/1500-tallet ha gittsamene så sterkt rettsvern at de fram til1608 har klart å stå imot norsk inntrengninguten mot erleggelse av erstatning. En paral-lell til denne utviklinga finner vi for0vrignoe seinere lenger s0r i landsdelen, dersj0samer solgte finnerydninger i Sen ja ogSalten i 1680-åra og i Ofoten i 1720-30-åratil nordmenn (Kolsrud 1947).

Det forhold at Sverige og Russlandhadde 0konomiske interesser i samene iform av skatt og kanskje handel, kan og havirka til å styrke samiske krav på godtgj0-relse for avståelse av rettigheter. Dennorske stat, som gjennom lensstyret stodadministrativt svakt i lenet, (Fladby 1978)var bare ett av 3 riker som gjorde krav påsamene, og disse kan ha spilt ut russiske ogsvenske fogder mot norsk 0vrighet. Vi serf.eks. at den svenske fogden i Finnmarkprotesterte da danskekongen i 1608 pålasamene i lenet å vaere med og holde de nyeorlogsfart0ya vedlike. Dette var tydeligvisen ny byrde på samene som han ikke villegodta på vegne av den svenske stat, ^ ogdette blei da også til samenes fordel.

Av samme grunn blei det livsviktig å fåbort de samiske saerretter ca. 1608, da detendelige oppgj0r med Sverige om eien-domsretten til samisk land förestod. Dettegjelder ikke minst ettersom svenskene sia1595 hadde overtatt russeskatten, og der-med krevde 2/3 av det samiske landet(Johnsen 1923). Å ha samiske rettigheterute i det som nå var ansett som norskeområder, blei utålelig i den nye politiske

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014

42 ACTA BORE ALIA 2-1984

situasjon. Samme år som den samiske land-vare og husfrelse blei inndatt, var det sisteåret Sverige klarte å hevde sine skatterettig-heter. Fra 1596 m0ter vi en ny, selvbevisstog aggresiv dansk-norsk stat, i Kristian denfjerdes person, noe som bl.a. f0rte til ster-kere lokalförvaltning, isser etterat Tromsenca. 1598 blei lagt inn under lensherren påBod0gård (Fladby 1978). Et uttrykk fordette er det vel at det var lensherren sombräkte saka om de samiske rettigheter framfor kongen til avgj0relse i 1608.

Hvordan samene har reagert på den nyesituasjon, er ukjent. At konfiskasjonen nålot seg gjennomf0re, viser at den nye statvar blitt mektig, og at samene hadde taptpå sin nye heilstatsstatus. Samtidig med atdette skjedde, blei samene mange stederjaga vekk fra gamle bosteder på 0yene oginn i «de rette finnefjorder», slik HartvigBille definerte det i 1609,24 f.eks. fra Senja,S0r-Kval0y og Ringvass0y. Også detteskjedde uten tvil for å hindre svenske kravut på 0yene her.

At landvaren i Skjerv0y i 1608 blei inn-dratt sammen med husfrelse fra heile lenet,passer altså godt med de politiske forholdnettopp på dette tidspunkt.

Den utviklinga som her er skissert, åpnerog for ei full revurdering av forholdet mel-lom de to etniske folkegrupper på 14/1500-tallet, og for revurdering av den samiskesamfunnsorganisasjon i denne période. Iden samhandling som har funnet sted, harnordmennene og samene vasrt meir ellermindre likeverdige partnere. Det var ikketale om fortrengning eller okkupasjon fraden sterkeste, men om overf0ring av rettig-heter etter gjensidige avtaler. Det samiskesamfunn kan heller ikke ha bestått bare avenkeltindivid eller enkelte familier utennoen form for lokal organisering. Der måha vaert grupper av folk som har represen-tert sàmene ved forhandlinger, der må havaert folk som har organisert innkreving avde avtalte rettigheter, og noen må ha hatt

som oppgave å förestå forvaltninga avavgiftene. Hvis de forhold vi m0ter 1611/12, med ensarta satser for husfrelse fraHilles0y i s0r til Nord-Fugl0y i nord, ogmed full skyldsetting av gårdene i Skjerv0y,er uendra fra sel ve overtakelsen i 1608 -noe som er sannsynlig - tyder dette på eiomfattende organisering av de samiskebygdelag i lenet, med visse överordna sty-ringsorgan. Det må ha vaert samiske h0v-dinger eller utsendinger som årlig har reistut fra de samiske fjordene for å kreve avgif-ter av norske sesongfiskere på Nord-Fugl0y, av Bergens- og Trondshjemsbor-gere i R0dgammen, Nip0y, Hilles0y ogSommar0y, av den fastboende fiskevasrsbe-folkning på Karls0y, og de norske fisker-b0nder i Skjerv0y sogn.

Om dette eldgamle hopehavet eliersbare har föregått i fredelige former, kan viidag vanskelig vite. Når det gjelder ressur-sene i havet, skulle der i hvertfall ikke vaeregrunn til konkurranse og konflikter. Like-vel viser som nevnt namnet Bumannsleiapå Flatvaer at norske og samiske fiskere harhatt hver sine seilingsleier. Et eidgammelt,noe uforståelig vers i et sagnkompleks, ned-tegna fra ca. 1800 om de tapte fiskegrunnerFila og Langesve utenfor Flatvaer - Tors-våg, viser kanskje også til etniske konflikterute på havet (Bratrein 1976/77). I detteverset synes Vola25 å symbolisere dennorske kystfiskeren; som vil ha den norskefiskegrunnen Bumannsfila for seg selv.Dette namnet forutsetter for0vrig ogsåegne samiske fiskeplasser ute på havet, noesom også antydes av stadnamnet Bumanns-jupet, 1 mil ut av Flatvaer.

Bumannsfila fiske bœr2f>

som Vola vil ha aleñe,kom ikke dit, Vola berdet voider kun sorg og pine,ikke for mine men dine.Når Vola er borte, da Fila eren rikdom for alle og enhver.Det gret uti havet.27

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014

ACTA BOREALI A 2-1984 43

Dette kan kanskje antyde ei meir aggresivholdning fra samisk side ovenfor nordmen-nene, enn det har vaert vanlig å tenke seg.

Denne utviklinga gir kanskje og basis forei omvudering av beskatninga av samene iseinmiddelalderen. Det forhold at sameneda etterhvert undergav seg beskatning frato nye riker, trenger ikke bety meir utsug-ning enn i h0gmiddelalderen, da de barevar skattlagt fra norsk side. Dette kan havaert uttrykk for et bevisst politisk valg frasamisk hold for å oppnå best mulig beskyt-telse, ved at hvert av de tre riker holdt deto 0vrige under kontroll. Slikt sett var trip-pelbeskatninga i sein-middelalderen etbedre system enn ensidig norsk beskatningtidligere. Dette ses kanskje best etter atden norske stat fra 1613 igjen var blitt suve-ren hersker over samene i Tromsen - detskjedde hurtig ei drastisk forverring avderes kår: foruten at jordleia for nordmen-nene alt var konfiskert, måtte samene etter-hvert selv betale landskyld til staten forsine garder, nye skatter og avgifter bleipålagt dem, og norsk jurisdiksjon blir inn-f0rt.

Dette skifte i «overh0yhet» fra samisk tilnorsk har derfor både et geografisk, et poli-tisk og et sosialt aspekt. Det området somsamene disponerte, blei kraftiginnskrenka,de blei fratatt sine politiske organer, oginnlemminga i det norske samfunn betyddeogså ei sosial nedgradering. Endel av denneutviklinga ligger kanskje bakenfor 1608,men det er dette året som markerer dennye status. Den dansk-norske stat var nåblitt så sterk at man med et pennestr0kkunne gj0re ende på hevdvunne og aner-kjente rettigheter.

Noter

1) Lensregnskap Nordland 1611/12, Ren-tekammeret, RA, Oslo.

2) NRR IV s. 243-4

3) NRR IV s. 296-300 (Kongebrev datert20/2 1609).Hartvig Billes Erklæring av 22/7 1609,Rentekammeret, RA, Oslo.

4) Lensregnskap Nordland 1610 - 1620/21, Rentekammeret, RA, Oslo.

5) NRR IV s. 296-300 (Kongebrev datert20/2 1609).

6) Sitert etter lensregnskapet 1613/14.7) Uttrykket er brukt i Kongebrevet

datert 21/2 1608 (NRR IV s.244).8) Beskrivelsen er basert på foreløpig

manuskript til Karlsøy bygdebok v/forf.

9) Justisprotokoll nr. 1 og 2 (1707-1744).Tromsø sorenskriveri, Statsarkivkon-toret, Tromsø.

10) Matrikkelutkast 1723, Tromsø fogden,RA, Oslo.

11) Lensregnskapet 1567, NL V, Oslo1943.

12) Lensregnskapet 1627/28, Rentekam-meret, RA, Oslo. Matrikkel 1667,Tromsø fogderi, RA, Oslo.

13) Reformats af 1589, Trondhjems stiftsgeistlige sager angaaende. Det kgl.norske Vidensk. selskabers skrifter idet 19de aarh. 1. Bind Kbh 1817.

14) Se 8), kfr. Søbstad 1980.15) Svenske skattelister over beskatningen

av samene i Norge 1539-1614 (Vest-ersjø lappmark) svensk RA, Stock-holm.

16) Tomarksskatten 1518 og tiendepenge-skatten 1519. NRJ. I-II-III.

17) Utgravningsrapport 1982v/I.M. Holm-Olsen, Tromsø Museum, ark.avd.

18) Kfr. 15).19) Utgravningsrapport 1978 v/I.M. Holm-

Olsen, Tromsø Museum ark.avd., samtseinere C14 datering til 1505 pluss/minus 85 år.

20) Utgravningsrapport 1977 v/H.D. Bra-trein, Tromsø Museum ark.avd., samtseinere C14 datering til 1385 pluss/minus 45 år.

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014


21) Hans Olssons Relation 1598, NRR IIIs. 539.

22) Manuskript til Karlsøy bygdebok v/forf.

23) NRR IV 20/2 1609.24) Se note 3).25) Vola er ei samisk form for det norske

mannsnamnet Ola.26) En variant har: fiskevær.27) Svakt restituert ved forf.

Kilder

1) Hartvig Billes Erklæring 22/7 1609,Danske Kancelli, Norske Inniegg, RA,Oslo.

2) Justisprotokoll nr. 1 og 2 (1707-1744),Tromsø Sorenskriveri, Statsarkivkon-toret, Tromsø.

3) Lensregnskap Nordland 1610-1620/21,1627/28 Rentekammeret, RA, Oslo.

4) Matrikkel 1667, Tromsø Fogderi, RA,Oslo.

5) Matrikkelutkast 1723, Tromsø Fogde-ri, RA, Oslo.

6) Norske Lensreknskapsbøker 1548-1567 (NL) I-V, Oslo 1937-1943.

7) Norske Regnskaber og Jordebøger fradet 16de Aarhundrede (NRJ). I-V,Chra 1887 - Oslo 1972.

8) Norske Rigsregistranter (NRR), III1588-1603, IV 1603-1618

9) Reformats af 1589, Trondhjems StiftsGeistlige Sager Angaaende. Det kgl.norske Vidensk. Selskabers Skrifter idet 19de Aarh. 1. Bind. Kbh. 1817.

10) Svenske lister over beskatningen avsamene i Norge 1539-1614 (Vestersjølappmark). Svensk RA, Stk.

Litteratur

studium av jordeie- og jordleiesystemapå 1600-tallet. Publikasjon nr. 7 fra Hel-gøyprosjektet, 1981.

H.D. Bratrein: Fila og Langesve. Sagn ogvirkelighet om de bortglømte fiskeban-ker utenfor Karlsøy prestegjeld, Karl-søy-Revyen 4/1976 og nr. 1/2 1977.

R. Fladby: Hvordan Nord-Norge ble styrt.Nordnorsk administrasjonshistorie fra1530-åra til 1660. U.forlaget 1978.

T.F. Holtet: Ødegårder i Gildeskål ogBeiarn ca. 1400-1660. Hovedoppgave ihistorie, Universitetet i Oslo 1971.

O.A. Johnsen: Finmarkens politiske histo-rie. Kra. 1923.

E. Kiil: Kalmarkrigen og Tromsen.Håløygminne 1/1946.

K. Kolsrud: Finnefolket i Ofoten. Nord-norske samlinger VIII. Oslo 1947.

K. Kolsrud: Sommersete. Samiske sam-linger V. Oslo 1961.

E. Larssen: Lyngen bygdebok II 1980.P. Mathiesen: «Västersjøfinner» på Ring-

vassøy. En analyse av den samiske boset-ting i Helgøy sogn på 1700-tallet. Publi-kasjon nr. 2 fra Helgøyprosjektet. 1978.

J. Qvigstad: De lappiske stedsnavn i Tromsfylke. Oslo 1935.

O. Rygh: Norske gaardnavne. 17. bindTromsø Amt. Kra. 1911.

H. Stensland: Om samisk bosetting. Nord-land fylkesmuseum Årbok 1982/83.

S. Sturlasson: Kongesoger. 1959.T. Søbstad: Den sjøsamiske bosetting i

Helgøy fra til ca. 1800. Publikasjon nr. 5fra Helgøyprosjektet. 1980.

Summary

From Sami to Norwegian Dominance inthe County of Tromsen in the 15th and 16thCentury.

H.D. Bratrein: Bosetning og bosetnings-kontinuitet i Karlsøy, belyst gjennom et

It is an established fact that the Sami groupof people in Norway during the last few

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014


centuries has been discriminated againstand subjected to assimilation, culturally aswell as linguistically. Generally, it has beensupposed that this state of affairs could alsobe applied to more distant times. The factthat the Sami people were made tributaryto the Norwegians as early as the VikingAges, and were in the late Middle Agessubjected to taxation from three states -the Norwegian, Swedish and Russian - cer-tainly lends support to such a view.

Based on local records from the countyof Tromsen, North Norway, from about1600 AD the author questions this view.The sources seem to give support to ahypothesis that the Coastal Sami of thisarea during the 16th century were in aposition of much more equality, in relationto the Norwegian people and the local,Norwegian authorities, than has hithertobeen assumed. This equality is for examplereflected in the fact that rent was beingcollected for land, which the Norwegianshad acquired from the Sami people, at thesame time as the Sami themselves paid noland rent for the use of their farms. It alsoseems that the Sami people during the 15th

century occupied a much larger part of thecounty than the records from abt. 1550 ADsuggest - areas which earlier had in partbeen used by Norwegian people.

Thus it seems justified to maintain thatthe taxes which the Sami during the lateMiddle Ages paid to the three Crowns,need not be considered an expression ofsuppression. On the contrary, they can beinterpreted as the result of a political act onthe part of the Sami people, the intentionbeing to make the three states counteractor control each other, resulting in a maxi-mum of protection for the Sarhi.

When the land of the Coastal Sami wasincorporated into the Norwegian territoryas from 1613 AD, a drastic reduction oftheir autonomy soon followed. The landrent imposed on the Norwegian neighbourswas confiscated by the State; after sometime the Sami themselves were made subte-nants under the Crown; and new taxes wereintroduced, together with Norwegian juris-diction. Thus there is every reason to claimthat the transition into Norwegian citizen-ship meant a regrettable deterioration in theposition of the Sami people.

Dow

nloa

ded

by [

McG

ill U

nive

rsity

Lib

rary

] at

14:

27 2

1 O

ctob

er 2

014

Documents

Fra samisk ≪overhøyhet≫ til norsk i Tromsen len på 14/1500‐tallet