Fra samisk ≪overhøyhet≫ til norsk i Tromsen len på 14/1500‐tallet

  • Published on
    24-Feb-2017

  • View
    222

  • Download
    3

Transcript

This article was downloaded by: [McGill University Library]On: 21 October 2014, At: 14:27Publisher: RoutledgeInforma Ltd Registered in England and Wales Registered Number: 1072954 Registered office: Mortimer House,37-41 Mortimer Street, London W1T 3JH, UKActa Borealia: A Nordic Journal of CircumpolarSocietiesPublication details, including instructions for authors and subscription information:http://www.tandfonline.com/loi/sabo20Fra samisk overhyhet til norsk i Tromsen len p14/1500talletAv Hvard Dahl Bratrein aa Troms Museum , Universitetet i TromsPublished online: 24 Jun 2008.To cite this article: Av Hvard Dahl Bratrein (1984) Fra samisk overhyhet til norsk i Tromsen len p 14/1500tallet, ActaBorealia: A Nordic Journal of Circumpolar Societies, 1:2, 25-45, DOI: 10.1080/08003838408580311To link to this article: http://dx.doi.org/10.1080/08003838408580311PLEASE SCROLL DOWN FOR ARTICLETaylor & Francis makes every effort to ensure the accuracy of all the information (the Content) contained in thepublications on our platform. However, Taylor & Francis, our agents, and our licensors make no representationsor warranties whatsoever as to the accuracy, completeness, or suitability for any purpose of the Content. Anyopinions and views expressed in this publication are the opinions and views of the authors, and are not theviews of or endorsed by Taylor & Francis. The accuracy of the Content should not be relied upon and should beindependently verified with primary sources of information. Taylor and Francis shall not be liable for any losses,actions, claims, proceedings, demands, costs, expenses, damages, and other liabilities whatsoever or howsoevercaused arising directly or indirectly in connection with, in relation to or arising out of the use of the Content.This article may be used for research, teaching, and private study purposes. Any substantial or systematicreproduction, redistribution, reselling, loan, sub-licensing, systematic supply, or distribution in anyform to anyone is expressly forbidden. Terms & Conditions of access and use can be found at http://www.tandfonline.com/page/terms-and-conditionshttp://www.tandfonline.com/loi/sabo20http://www.tandfonline.com/action/showCitFormats?doi=10.1080/08003838408580311http://dx.doi.org/10.1080/08003838408580311http://www.tandfonline.com/page/terms-and-conditionshttp://www.tandfonline.com/page/terms-and-conditionsACTA BORE ALI A 2-1984 25Fra samisk overhyhet til norski Tromsen len p 14/1500-talletAv Hvard Dahl BratreinTroms MuseumUniversitetet i TromsDet er ei kjent sak at samene i Nord-Norge i ny ere tid har vrt diskriminertog utsatt for assimilering, sprklig og kulturelt. Det har ogs vrt vanlig tilbakefre denne tilstand til meget eldre tider, som vikingtid og middelalder.I denne artikkel forsker forfatteren p basis av lokalt kildemateriale fraca. 1600 vise at sjsamene i Nord-Troms i sein-middelalderen kanskje stodi ei meget friere stilling i forhold til sine norske naboer, enn vi vanligvis hartenkt oss.I. InnledningDet f0rste bevarte lensregnskap for Trom-sen len fra 1600-tallet er fra 1611/12.' Vifinner her en innf0rsel om visse avgifter ilenet som skulle g til den kongelige kasse:Dette epter schreffune will Kongl. Mays,selff haffe sig forbeholdenn, Landware ochHuusfrelse i forbene Lehnn som findernethilforne langtid brugt haffer. (utheva avforf.).I Helg0y tinglag gj elder dette husfreiseav R0dgammen (2personer), Karls0y (10),Nip0y (1), Lyng0y i Troms0ysund (2) og avNord-Fugl0y (5), samt gressleie og land-vare (7 personer) av Nord-Fugl0y. I Hille-S0y tinglag gjelder dette husfrelse av Hille-S0y (2) og Sommar0y (1), og i Skjerv0ytinglag gjelder dette landvare av 19 navn-gitte boplasser i ytre del av distriktet. Bort-sett fra Nord-Fugl0y, som var ubebodd,gjelder dette boplasser der befolkningaellers betaler leidang og landskatt somnorske oppsittere. Ialt kom det inn 27 1/2vg rundfisk p disse postene, som var un-der Iensmandens affgifet, d.v.s. bel0petskulle g uavkorta inn i statskassen.Utsagnet ovenfor kan antakelig tolkesp fleire mter. Finnenes, d.v.s. samenesbruk kan referere til en tilstand der samenehar innkrevd visse avgifter fra den norskebefolkning, underfrsttt for rettighetereller land de selv tidligere har hatt hevd p,eller det kan dreie seg om kronas innkre-ving av avgifter fra ei norsk befolkning,bosatt p et omrde som samene tidligerehadde brukt. Vi kan heller ikke av dettevite hvor langt tilbake i tida vi m for finne den tilstand som fogden refererer tilsom tilforne, eller hvor langt tidsrom hanhar i tankene nr han beskriver varighetenav tilstanden, d.v.s. samenes brukshevd,som lang tid.Nr utsagnet umiddebart vekker intres-se, er det i f0rste rekke fordi dette passerdrlig inn med det vi eliers vek om jordeie-forholda og jordleiesystema i Nord-Tromsp 1600-tallet (Bratrein 1981). De samiskeomrdene i fjordene var som i resten avTroms og Nordland betrakta som en slagsselveie, der grdene - finnerydningene -ikke var skyldsatt og ikke belagt med avgif-Downloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 26 ACTA BOREALIA 2-19840 HusfrelseLandvareO GressleieHillesey Tinglag vx Helgoy Tinglag ' Skjervoy TinglagSamiske avgifter 1608.Sami rents for use of land in 1608.ter. Dette jordsystemet var kalt finneodel.For 0vrig var omtrent all jord i de norskeomrder skyldsatt, og grdene ti0rte tillokalkirka, adelsslekter eller til krona.Adelsgodset og kirkegodset l saerlig i detytre og midtre distrikt, krongodset dels idet s0rlige, dels i det midtre og dels i detnordlige distrikt. Men leiesystemet var heiltsseregent for lenet i forhold til resten avlandet. Her var ikke ordinser bygsling medlivsfeste, innfestingssum, tredjerstage oglandskyld, men en form for remlsleieeller forpaktning, og jordleia blei kalt land-vare. Den varierte en del rlig, isaer foradelsgodset, der den avhang av antalletoppsittere p grden.Kronvitnet blir i denne sammenhenget Kongebrev fra Kristian 4 til lensherrenHartvig Bille p Bod0grd, datert K0ben-havn 21/2 1608.2 If0lge brevet var det lens-herren selv som opprinnelig hade ttt sakaopp med kongen, tydeligvis for f til eiomlegging av systemet. Den tilstandkongen ville ha slutt p, var at samene iTroms0 len rlig opptok landvare av nord-mennene i lenet, en oppeb0rsel som deif0lge kongen ikke hadde noen rettighet til.Den skulle derfor for framtida oppkrevestil fordel for statskassen.Kongebrevet fra 1608 gir alts en heiltklar begrunnelse for posteringa i lensregn-skapet 1611/12. Omlegginga har funnetsted i de mellomliggende r, men som nevnter lensregnskap ikke bevart frut for 1611/12. Det er imidlertid sannsynlig at omleg-ginga skjedde allerede i 1608. Hartvig BilleDownloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 ACTA BOREALIA 2-1984 27var tydeligvis selv innstilt p at dette skulleskje hurtig, noe som utvilsomt hadde sam-menheng med den storpolitiske situasjon.Han synes eliers ha vaert en ekspedittherre, noe vi fr klart demonstrert detetterf0lgende r. Vi ser da at fleire oppdraghan blir plagt av kongen i februar, blirutf0rt med stor flid i l0pet av vren ogsommeren samme r.3Ogs de etterf0lgende lensregnskap4,ihvertfall fram til 1620/21 - som jeg harunders0kt, bekrefter de forhold vi har fun-net i 1611/12-regnskapet. Det er alts taleom fleire ulike avgifter: gressleie, landvareog husfreise, og i alle regnskap i periodenf0res disse inntektene opp under ett, adskiltfra de 0vrige, sedvanemessige lensinntek-ter. 11611/12 f0res de sledes etter ordinaerlandvare, leidang, tiende, kval- og kobbe-veide, finneskatt, sakefall og falkesete,men fran finneleidangen, som f0rst komved kongebrev i 16095 - noe som ogs er etindisium p at disse avgiftene kom alleredei 1608.De nye avgiftene er alts gitt ei byrkra-tisk saerbehandling, ved den plasseringa dehar ftt reint regnskapsmessig i forhold tilde gamle ordinaere lensinntekter. Saerligbemerkelsesverdig blei dette for landvarenfra Skjerv0y tinglag, som er oppf0rt underde nye avgifter, mens landvaren fra Hille-S0y og Helg0y tinglag str for seg. Men denye avgiftene utstyres ogs etter 1611/12med verskrifter som peiker dem ut somspesielle. I et par regnskap fr vi p nytthenvisning til deres samiske opphav, detgjelder sledes bde 1613/14 og 1614/15. Ibegge regnskap er og landvaren fra Skjer-v0y tinglag spesielt framhevd som en del avdette kompleks: Landware ff Scherff0eThingsted, och Huusfrelsse offuerThromss0 Lehn, som finnderne thilfornneen langThid brugt haffer.hUt fra den status vi er vant med tilleggede sj0samiske samfunn i Nord-Norge p1600-tallet og seinere, i forhold til norskstatsmakt og den norske befolkning, er detvanskelig uten videre akseptere at dennorske befolkning i lenet i en viss gradskulle betale til den samiske befolkning forbruk av jord og ressurser. Det er derforn0dvendig med en meir omfattendebegrunnelse, for godta det som str iregnskapet. Hvordan skal vi frst denneLandvare og Oppeb0rsel,7 og hvilke f0l-ger fr dette for vurdering av samisk boset-ningshistorie, og samisk - norsk samhand-ling p 14/1500-tallet i Troms0 len?/ / versikt over materialeta. Samisk bruk av Nord-Fugl0yNord-Fugl0y str i ei sasrstilling, ved at herkombineres bde landvare og husfrelse.Det er dessuten det stedet der samiskbrukshevd faller klarest i 0ynene. Da detkanskje er her vi lettest fr inntak til fr-stelsen av de problem som er reist, skaljeg starte med en gjennomgang av forholdaher.Nord-Fugl0y er ei ressursrik 0y: her ersvaere multemyrer, noen av de st0rste fugle-fjell i landet, rike graslier, gode frekoms-ter av sl0ke, syregras og kokleare, her erkobbe og oter og her er rike fiskeplasserrundt 0ya. Minimumsfaktorene er utsattbeliggenhet i storhavet, hardt klima, vans-kelig topografi med stupbratte fjell ogmangel p brukbare hamner, noe som hargjort bosetningshistoria for 0ya naermestepisodisk. De f0rste fastboende h0rer viom i 1721, og her var 4 avbrutte bosetnings-perioder fram til avfolkninga i 1951.8 Ihovedsak var det sj0samer vi finner somfastboende p 0ya. Dette har utvilsomtsammenheng med at 0ya utver 17- og1800-tallet var et viktig ressursomrde forstore deler av de sj0samiske bygder i Karl-s0y, Lyngen, Skjerv0y og Kvenangen.Denne samiske brukshevd har her gamleDownloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 28 ACTA BOREALIA 2-1984tradisjoner, og ligger utvilsmt langt bakde avgiftene vi fr dokumentert fra 0ya i1611/12: gressleie, husfrelse og landvare.Gressleie finner vi bare for Nord-Fugl0y.Den er ikke nevnt i Kongebrevet av 1608,men finnes hvert r fra 1611/12 oppf0rtblant de nye avgiftene, og m skrive seg frasamme forhold. Gressleia var p 4 pundrlig, og m ut fra namnet gjelde utnyttelseav de rike sltteliene, men andre Iandres-surser som multemyrer kan og ha vaertaktuelle. Enkelte r er gressleia og omtaltsom landvare i betydninga jordleie. Framtil 1620/21 er leietaker ikke navngitt. Fradette r og seinere er Oluf Hansen, Skor0y,oppf0rt, og det er sannsynlig at han ogs ermed tidligere.Husfrelse, som her str for tomteleie,blei betalt med 18 mark rlig av 3-5 perso-ner, med i alt 8 individ fordelt over 10-ret,derav 1 kvinne. Alle var bosatt p Vanna,eller, for 1 person, Straumsbukt i Troms0y-sund. Avgifta dekker her uten tvil tomte-leie for rorbuer for tilreisende sesongfiske-re. Lissebett i Skor0y har da antakelig vsertei utrederenke, md drenger p fiske.Noen av disse rorbueiere finner vi igjennr vi gr over til den tredje avgift fraNord-Fugl0y, landvare, her i den opprinne-lige be tydning av utrorsavgift. rlig betalesavgift for 7-10 btlag. De fire f0rste roppf0res regelmessig 1/2 vg fisk i landvareav hver bt. 11615/16 opplyses det saerskiltat hver person bealer 1/2 pund, men da defleste btene er 3-roringer, tilsvarer dette1/2 vg per bt. Personsatsen kan derfor hahatt gyldighet tidligere og. Fra n fr viimidlertid ei viss differensiering i bttyper.I 1615/16 ror en aleina-mann, og fra deetterf0lgende r finnes og 4-roringer og2-roringer. Fra 1627/28 kom ei videre diffe-rensiering, i det halvlottsdrengene (halvka-rene) betalte 1/4 pund (6 mark), men dettetrenger ikke bety noe nytt, ettersom halv-karene var f, og heillottsdrengene betaltelikt med lottkarene for0vrig.Fra 1616/17 fr vi ei viktig tilleggsopplys-ning: landvare blei bare betalt av fiskeresom bodde p kirkas og adelens grder,alts ikke fra folk som bodde p krongods.Dette er klart gjennomf0rt for heile perio-den, ogs for ra f0r 1616/17. Vi m0terfiskere fra Slettnes, Skor0y, Spenna, Kvit-nes, Vannvg og Vannstua, som alt h0rtetil adelsgodset, dessuten fra T0nsnes,Mjelde og Straumsbukta i Troms0ysund,som alt lg til lokalkirka i Troms0. Av de32 hovedsmenn vi har registrert i 10-ret,er 22 fra adelsgodset, 6 fra kirkegodset, og2 har uoppgitt bosted. I tillegg kommer 2tre-roringer i 1619/20 fra Karls0y, som varuskyldsatt, og derfor antakelig heller ikkeregna som reguliert krongods.De bter som rodde i Nord-Fugl0y frakrongodsgrder, fr vi alts ikke versiktover. At de fantes, er sannsynlig. Fra 1634/7 fr vi etpar r inn rorbuer fra 3 krongods-grder i Skjerv0y, og p 1700-tallet kom-mer vi p sporet av dem i de bevarte tingb0-ker.9 Selv om det ikke er nevnt, m regelenom avgift bare for adels- og kirkegods, ogha omfatta husfrelse, kanskje og gressleie.Vi finner her tilsvarende forhold som forlandvaren: bare folk fra adels- og kirke-gods. Dette st0tter godt om lensregnska-pets 0vrige opplysninger om avgiftenessamiske opphav. At 0ya ikke var skyldsatt,spilte ingen rolle 0konomisk. Alle disseavgiftene gav tilsammen meir enn ei ordi-naer landskyld ville ha gitt, nemlig 5 vg fiski 1611/12. Da 0ya blei skyldsatt i 1723, bleilandskylda satt til 1 pund.10b. Landvare i Skjerv0y tinglagOgs fra Skjerv0y tinglag kommer landva-re, men her dreier det seg klart om enannen type, nemlig bygsel-landvare, altsavgift p bruk av jord (Bratrein 1981). Sat-sene varierer fra 1 1/2 pund til 4 pund perboplass, og synes ikke st i noe fast for-hold til antallet av oppsittere. Den st0rsteDownloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 ACTA BOREALIA 2-1984 .29delen av inntektene som skriver seg fra denye avgiftene, 17 vg rundfisk, skriver segfra de 19 boplassene i Skjerv0y.Dette er samme type landvare som viellers finner for alt krongods i lenet, d.v.s.i Hilles0y og Helg0y tinglag. En del avdette - alt i Hilles0y og noen f grder iHelg0y-var landvarebelagt allerede i 1567,resten er kommet inn mellom 1567 og 1611/12 uten at vi har noen spor av skyldsettinga.Forskjellen mellom landvaren i Skjerv0yog de to 0vrige tinglag ligger ellers bare iden byrkratiske behandling i lensregnska-pet: Kronas landvare fra Hilles0y og Hel-g0y str for seg blant de ordinaere lensinn-tekter, mens landvaren for Skjerv0y eroppf0rt for seg sammen med de nye avgifte-ne. Det synes derfor klart at landvaren iSkjerv0y er lagt inn under krona i henholdtil kongebrevet av 1608, etter tidligere havaert innkrevd av sj0samene i omrdet.c. Husfrelse i Tromsen lenHusfrelse kommer fra ialt 7 lokaliteter iHilles0y og Helg0y tinglag, med ialt 23personer som hver betaler 18 mark fisk. Iperioden 1611/12 - 1620/21 blei husfrelseogs nevnt for noen nye lokaliteter: Nikke-by, Folles0y, Taskeby og Ravelseid i Skjer-v0y, Gr0tnes i Helg0y og Hja i Hilles0y,men dette kan vaere en administrativ utvi-delse av et etablert system, og vil ikke blibehandla her. 11567 finner vi ingen omtaleav husfrelse, s det synes klart at denneavgifta var noks ny i 1611/12." Husfrelseomtales ikke eksplisitt i Kongebrevet i1608.En offisiell definisjon av husfrelsebegre-pet finner vi f0rste gang i lensregnskapetfor 1627/28: Hussfrelse udi Troms0e Leen(betales av) dj Pladtzer som Kremmere ochandre haffuer huusse paa, och ved magtholdis. En lignende definisjon har matrik-kelen av 1667, i en innf0rsel, som lyder:husfrelse (betales) aff borger och andresom haffuer deris huse staaendis paaKongens grnde.12For Nord-Fugl0y fant vi alts at husfrelsevar identisk med tomteleie for rorbuer. ForNip0y betales husfrelse for en person,Trondhjemsborgeren Joen Skott. Hanhadde bare sommerleie her, da han hver-ken betalte leidang eller landskatt, hellerikke landvare. Matrikkelgrden Nip0ydekker antakelig opprinnelig ogs en del avomrdet p Rein0y, sannsynligvis strek-ninga Jamteby - Rottenby. 11611/12 dektegrden antakelig Jamteby og selve Nip0y,kanskje og noe av Finnkrokan. I 1567hadde grden 1 oppsitter, i 1610 to: HalvorAndersen Jamt, som kanskje har beboddog gitt namn til Jamteby, og Nils Find, somtross tilnamnet betalte vanlige norske skat-ter. Om han var bosatt p Nip0y eller Rei-n0y, kan vi ikke vite - om det ikke var hansom gav namn til Finnkrokan. NabogrdenRottenby m0ter vi frste gang under nam-net Nordmannsete i 1611/12. Fra 1611 -under Kalmar-krigen - bodde det eva-kuerte samer her fra fastlandet. De betalte11/2 vg i landvare. Fra 1614/15 var stedet0de - det hadde n skifta namn til Rotten-by, og blei liggende 0de lenge, antakeligp.g.a. den h0ge landskylda som n heftaseg til denne del av den opprinneligematrikkelgrd, 2 vg (Kiil 1946).For Karls0y betaltes i 1611/12 husfrelsefor 10 personer, seinere litt stigende i perio-den til 13-14. Samtlige bealte leidang oglandskatt, s det var tydelig tale om eifastboende befolkning, og det var stor kon-tinuitet i brukerrekka. Noen av innbyg-gerne bygsla jord p nabogrden p Rei-n0y. Ellers finner vi her etpar jekteeiere ogen fastboende Bergensborger. Stort settsynes samtlige bosatte p Karls0y betalehusfrelse. Samtlige 10 fra 1611/12 er ogs finne i landskattlista for 1611. I tillegg hardenne lista 2 personer som betaler leilen-dingsskatt og 2 husmannsskatt uten betalehusfrelse. Dette kan ha vaert inderster utenDownloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 30 ACTA BOREALIA 2-1984eget hus, eller helst folk som flytta til og framellom de to skattelistene. Bare en av de 4betalte nemlig landskatt ret f0r. Somnevnt var 0ya ikke skyldsatt.Totalt gav husfrelsa i 1611/12 2 1/2 vgfisk, noe som fullt ut oppveide ei normallandskyld eller landvare (i 1723 fastsatt til1 vg).For R0dgammen blei husfrelse i 1611/12betalt for to borgere fra Trondhjem. Debetalte ikke leidang, landskatt eller landva-re, og m derfor ha vaert sommerborgere.Litt seinere kommer handelsmann HansHansen i Nordskar til, antakelig med tom-teleie for ei handelsbu eller brygge, og tonye Bergensborgere kom til, mens den eineTrondhjemsborgeren gikk ut. Her var altstale bare om sesongopphold for byborgerepg handelsmenn. Stedet var ellers fastbosatt av andre oppsittere, som betalte van-lig landvare.Lyng0y i Troms0ysund betalte 1611/12husfrelse for 2 personer. Den eine varJohan Nilsen fra Langnes p Troms0y, sombetalte ut heile perioden, sannsynligvis forei rorbu. Fra 1618/19 fkk han f0lge avAnders p Kallslett ved Troms0. Denandre 1611/12 var Nils Eriksen, som ogsbetalte leidang, landskatt og landvare, ogalts m ha vaert fastboende. Han gikk utav listene 1614/15. Vi finner alts p Lyng0ybde sesongfiskere og fastboende.For Sommar0y i Hilles0y betaltes i heileperioden husfrelse av en Trondhjemsbor-ger, som bare var sommersitter. Men stedetvar og fast bosatt, og lagt for landskyld(landvare).P selve Hilles0y blei husfrelse betalt avto Bergensborgere til 1616/17, deretter aven annen Bergensborger ut perioden. Alledisse var tydeligvis sommerhandlere. Fra1612/13 kom det inn 4 andre personer,bosatt p grdene Buvik, Bakkejord ogMjelde p S0r-Kval0y, tydeligvis sesongfi-skere. Her blei alts betalt husfrelse bdefor byborgere og sesongfiskere. I tilleggblei landvare og betalt av presten i Hilles0y,som antakelig har hatt sin residens p 0ya.Her stod ihvertfall kirka.1*Denne gjennomgangen viser at husfrelseblei betalt av ulike kategorier folk: delsbyborgere for deres sommerhandel (Nip0y,R0dgammen, Sommar0y, Hilles0y), delsav rorbuer for tilreisende sesongfiskere(Nord-Fugl0y, Lyng0y og Hilles0y), ogendelig av fastboende folk (Karls0y,Lyng0y). Bortsett fra Karls0y var altssesongoppholdet i0ynefallende. Med unn-tak av Karls0y og Nord-Fugl0y, var stedeneskyldsatt, slik at husfrelse kom i tillegg tillandvare (jordleie). For Karls0y har hus-frelse meir karakter av skyldlegging, etter-som folket her var fastboende. Nr detgjelder Hilles0y, skal det bemerkes at hus-frelse for sesongfiskere f0rst kommer til i1612/13, og kan vaere ei sekundaerutvikling.Forbehold m og takes for eventuell utvi-delse av avgifta mellom 1608 og 1611/12, ilikhet med den utvidelse vi kan se for sei-nere r: 1613/14 (Gr0tnes), 1615/16 (Hja),1616/17 (Folles0y, Nikkeby), og 1620/21(Taskeby, Ravelseid). Det er likevel mestsannsynlig at der ikke kom noen utvidelseav systemet de f0rste r etter omlegginga.d. KonklusjonVi finner alts at all jordleie i Skjerv0ytinglag p steder som har ei fast norskbefolkning, fram til 1608 synes ha vaertinnkrevd av den samiske folkegruppe iomrdet, under henvisning til alders tidsbruk. Vi finner det samme for tomeleie,kalt husfrelse, p noen steder i Hilles0y ogHelg0y tinglag, i hovedsak steder somellers var bygsla, og der det isaer var folkutenfra som holdt til i ncerings0yemed enviss del av ret. Unntak fra dette er fiskevae-ret Karls0y, der tomteleie betales av eifastboende, norsk befolkning. Endelig av-krever samene gressleie, utrorsavgift ogtomteleie for rorbuer p Nord-Fugl0y, avDownloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 ACTA BOREALIA 2-1984 31folk som var bosatt p adels- og kirkegods,d.v.s. norske fiskere.I 1608 blei disse avgiftene etter forslagfra lensherren inndratt til fordel for stats-kassen, og fra 1611/12 m0ter vi dem somposter i lensregnskapet. De f0rste r etterinndragelsen er de likevel gitt ei byrkratisksrbehandling som klart peiker dem ut somspesielle g som ogs gj0r rede for deresopphav.Selv om vi ikke hadde hatt den konkretehen visning til kronas konfiskasjon og tilavgift.enes samiske opphav, er det fleireuvanlige forhold i materialet som pkal-ler interesse: et viktig fiskevaer (Karls0y)og et viktig ressursomrde (Nord-Fugl0y)ligger uskyldsatt, der inkasseres tomteleieav endel steder som ellers er bortbygsla, ogavgiftene fra Nord-Fugl0y betales bare avfolk fra adels- og kirkegods.Med kjennskap til avgiftenes samiskeopphav, har vi bedre holdepunkter for stille opp hypoteser om utviklinga i omr-det frut for 1610, enn materialet ellersinnbyr til. At landvaren i Skjerv0y synes ha vaert en samisk rettighet heilt fram til1608, gj0r det ogs mulig sette fram hypo-teser om utviklinga av landvaren i Helg0yog Hilles0y tinglag, noe jeg ogs tidligerehar fors0kt (Bratrein 1981).///. Tolkning av materialetNord-Fugl0y manifesterer seg alts fram til1608 som samisk ressursomrde, ved atsamene tok avgift av den bruk utenfor-stende folk, d.v.s. nordmenn, gjorde av0ya, av utsltter, av utror, og tomteleie forrorbuer. Dette betyr sikkert ikke at nord-mennene var de eineste brukere. Utvilsomthar samene fortsatt sitt fiske, sin fugle-fangst, sl0kesanking og multeplukking.Nr de har tillatt nordmennene kommeinn, m det vaere fordi her var verfld avressurser, s det var nok dele p.Det forhold at avgiftene ca. 1608 varbegrensa til folk bosatt p adels- og kirke-gods, er en interessant og kanskje vidtrek-kende observasjon. I andre halvdel av 1500-tallet fantes det en god del nordmenn inn-afor 0yas sirkumferens, som ikke bodde padels- og kirkegods, men p grder som ca.1610-20 er definert som krongods. Detgj eider isser heile Lenangsomradet og 0stresida av Rein0y. Jeg ser i denne frbindelsebort fra tilst0tende deler av Skjerv0y, somseinere vil bli behandla. Dette kan bety atden norske bosetning vi finner dokumen-tert bde i 1567 og seinere p det som daikke var adels- og kirkegods, ikke var til-stede da avgiftene festna seg. Med andreord: at det som seinere var krongods, tidli-gere var brukt/bosatt av samer, altsLenangslandet og Rein0y, kanskje ogsfastlandet Skittenelv - Oldervik, og Bals-nes. Det betyr at vi her kanskje kommer psporet etter en folkeflyttingsprsess der detogs har fregtt et skifte i etnisk tilh0rig-het. En slik prosess lar seg for0vrig klartpvise i materialet for Langsund - Grunn-fjord og Ullsnes - Kjosen fra 1570 ogutver,14 og kan ha vsart meir allmenn tidli-gere p 1500-tallet, d.v.s. f0r 1567. Vi kanog merke oss at det er et meget lite norskfolketall vi finner p Lenangslandet i 1567:6 leidangsbetalere, med mulighet for at 2 erdrenger. 11610 var tallet p familiefolk her13, i tillegg til 3 drenger. Den norske delenav Rein0y betalte i 1567 leidang for bare 4personer, fordelt over like mange boplas-ser. 11610 var her i samme omrde 7 fami-lier, og i 1611/12 14 som betalte leidang, sdet har tydelig skjedd ei forsterkning avbosetninga i disse omrder.Nr nordmennene p Vanna fram til1608 betalte avgifter til samer for utnyttel-sen av Nord-Fugl0y, kan dette tyde p at0ya var klart hevda som bruksomrde forsj0samene i omrdet p det tidspunktVannvseringene blei 0konomisk interesserti 0ya. Dette kan i sin tur kanskje vise til enDownloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 32 ACTA BOREALIA 2-198410 20 30 kmNSamiske skattesteder 156 Norsk bosetning 1567Hillosoy Tinglag Skjervoy TinglagNorsk og samisk bosetning 1567.Norwegian and Sami settlements in 1567.(black dots: Norwegian; hatched circles: Sami)priode med svak norsk bosetning pVanna tidligere i middelalderen, men deproblem som er knyttet til dette, skal jegikke ta opp i denne frbindelse (kfr. Bra-trein 1981).Nr det gj elder samisk landvare fra denorske bygder i Skjerv0y sogn, synes detvanskelig forklare denne p annen mateenn at dette tidligere i sin heilhet har vaertet reint samisk bosetnings- og/eller bruks-omrde, som etterhvert er blitt overtatt avnordmenn. En bekreftelse p ei slik utvik-ling kan vi kanskje finne i det 0vrige skrift-lige materialet. 11610/12 finner vi 6 nors-ke grder p fastlandet og indre 0yer iSkjerv0y (Store/lille Taskeby, Maursund,Ravelseidet, Eidet og Meiland), grdersom ikke er nevnt i 1567. Noen av dissefinner vi derimot oppgitt som samiske i desvenske skattelistene i siste halvdel av 1500-tallet,15 sledes Raffuals0nn (1560) ogMaarns (1575), d.v.s. Ravelseidet ogMaursund. Om Mornes heiter det ogs i1602 at stedet hadde lenge varitt ifrn,d.v.s. uten skattebetalere. Disse indre gr-der synes alts ha skifta befolkning mel-lom 1567 og 1610. Omkring 1620 blei sle-des norsk finneskatt ikke betalt utenforOksfjord, Nordreisa, Ul0y og Spkenes.Hvor tidlig den 0vrige norske befolkningkom inn, er vanskelig avgj0re. Skjerv0yog Lauksund er de eineste lokaliteter somDownloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 ACTA BORE ALI A 2-1984 .3310 20 30 kmSkjervey Tinglag9 Norsk bosetning 1608^ Samiske skattesteder 1620 Indre grense for norsk bosetning 1567Norsk og samisk bosetning i Skjerv0ytinglag tidlig p 1600-tallet.Norwegian and Sami settlements inSkjerv0y tinglag in the early 17th century.er nevnt ca. 152016. De kan ha vaert deeineste norske bosteder p det tidspunkt,men der kan og ha vaert fleire. Arkeologisksynes rviksand g tilbake til 1100-tal-let17. Om dette refererer til ei samisk ellernorsk bosetning, er uvisst - var den norsk,kan den og ha vaert avbrutt seinere. Dennegrden ligger noe spesielt til ut mot storha-vet, og er kanskje ikke representativ forsognet generelt.Det kan etter dette se ut til at den norskebosetning i Skjerv0y f0rst kommer inn fraca. 1500 og utetter rhundret. Nr nord-mennene gikk med p betale jordleie tilsamene, m dette bety at det ikke var taleom en okkupasjon eller fortrengingspro-sess, men om avtaler mellom jevnbyrdige.Oppgiving eller avstelse av rettighetertil norske brukere, m bety at samene ikkevar bofaste her, men at 0yene hrte tilsamenes ressursomrde. Disse blei utnyttavisse deler av ret, til fiske, fngst, setring,egg- og dunsanking-i likhet med det biidetvi har kunnet gi fra Nord-Fug0y.Den norske overtakelsen kan ha sam-menheng med ei omlegging i det samiskedriftsm0nster i seinmiddelalderen, dersamene har kunne oppgi endel av sittnaeringsgrunnlag. Det er sannsynlig at den blei meir fastboende februkere ellerfiskerb0nder inne i fastlandsfjordene.Noen mindre grupper valgte sine boplasserp 0yene i vest: Rein0y, Ringvass0y ogS0r-Kval0y, som isolerte utposter blant einorsk befolkning.Den sparsomme norske befolkning vim0ter p de 10 boplassene i Skjerv0y i1567, 30 leidangsbetalere, hvorav endelantakelig er drenger, forhindrer ikke atsamene i en viss grad kan ha fortsatt utnytte ressursene i det ytre omrdet vedsia av nordmennene, noe arkeologiske funnsynes antyde. Det kan heller ikke uteluk-kes at en viss form for sesongflytting i fr-bindelse med f.eks. setring og fiske/fangstenda ei tid har fortsatt lengere i vest. Lang-sundsamene kan p 1500-tallet ha hatt som-merplasser i andre fj order p Ringvass0y(S0bstad 1980), og Kjosensamene kan hautnytta boplasser lenger ute p Lenangs-halv0ya, der f.eks. Bakkeby/Jegervatn-gr-dene f0rst er registrert som norske grderfra 1610.Det er ogs mulig at noen av de ytregrdene som f0rst p 1600-tallet blir regi-strert som norske, har vaert utnytta avsamer tidligere. Det gjelder f.eks. kirke-godsgrdene Tromvik, Gr0tfjord, Lauk-vik, Musvasr og deler av Vengs0y (Sommer-Downloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 34 ACTA BOREAUA 2-198410 20 30 kmO Kirke- og adelsgodsx Krongods, skyldsatt 1567Hillesoy Tinglag Helgey Tinglag Skjervoy TinglagJordeiendomsforhold p 1500-tallet.Landowners in the 16th Century (black dots: the Church and the Nobility; cross: Crown-registered farms 1567).sete), og krongodsgrdene Lyng0y, Gj0s-s0y og Gsvaer, som alle f0rst blir norskeca. 1610 eller seinere. Bortsett fra Vengs0y,ligger heile dette omrdet, som er en slagsforlengelse av Kallfjord-Kval0yaomrdet,offisielt 0de p 1500-tallet, og kan ha vaertutnytta av Kallfjord-Rebbeby-Kvalsundsa-mene. Det gjelder og noen kirke- og adels-godsgrder i Helg0y og Karls0y, som bleinorsk bosatt s seint som 1660/70-ra:Andammen, Msvaer og Bur0y. Disse kanha vaert brukt av Ringvass0ysamene. Sam-iske tufter er registrert bde p Andammenog Bur0y, og bde Bur0y og Msvaer varspesielt gode ressursgrder (kobbe/fugl).Ogs noen kirkegodsgrder p fastlandetved Troms0 kan ha vaert brukt av Ram-fjord/Balsfjordsamene fram til ca. 1610.Om den videre utvikling av den samiskebosetning ute p 0yene, vises til unders0-kelser av Tom S0bstad (S0bstad 1980) ogPer Mathiesen (Mathiesen 1978).I et tidligere arbeid (Bratrein 1981) harjeg fors0kt beskrive utviklinga av skyld-setting av krongodset i Tromsen len, isaer iHilles0y og Helg0y tinglag. Mens heile Hil-les0y-omrdet i 1567 var lagt for landvare(jordleie), var landvare lenger nord bareinnf0rt for Lenangen, Gr0tt0y, R0dgam-men og Sandvaer i Helg0y tinglag, i tilleggDownloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 ACTA BOREALIA 2-1984 35til avgifter p kobbeveidet i Hatt0y-Gr0t-t0y-arkipelet. De norske grdene som i1567 var bosatt i disse to tinglag, og ikkelandskyldbelagt, var Ullsnes, Seines, Gr0t-nes, Nip0y, Nordeidet, Reinsvoll, Karls0y,Helg0y, Fagerfjord, Hers0y, og lenger s0r:Balsnes. Alle disse grdene finner vi igjeni 1611/12 som krongods (med unntak avKarls0y som ikke var skyldsatt), med meireller mindre faste landvareytelser. Karls0yog Nip0y m0ter vi ogs samtidig som hus-frelse-steder, med antatt samisk opphav.Det ser alts ut til at landvaren var fastetablert i Hilles0y i 1567, men bare delvisunder innf0ring i Helg0y (6 grder av 19,nr vi rgner med at Lenangen og Gr0tt0yi 1567-lista hver dekker 2 grder). Vi kanog merke oss at landvareytinga for disse 6grder endra seg fra 1567 til 1611/12, menssatsene var meir stabile for grdene i Hille-s0y. I Skjerv0y har vi sett at landvaren avalle grdene fra 1567 blei inkassert av sam-ene. Vi kan derfor stille sp0rsmlet om detsamme hadde skjedd tidligere i Helg0ytinglag: at de bebodde norske grdene somi 1567 ikke betalte landvare til krona,betalte til samene? De fleste ligger i deindre omrder, der tidligere samisk benyt-telse ikke er usannsynlig (Ullsnes, Seines,Reinsvoll, Nordeidet, Gr0tnes, Nip0y,Balsnes). Kanskje har dette opprinneligogs vaert tilfellet for Lenangs-grdene somalts var skyldsatt i 1567, muligens og Karl-s0y. Bde i Lenangen, p Nordeidet ogKarls0y finner vi samiske hustufter - rett-nok udatert, men av samme type som deseinmiddelalderske p Ringvass0y. Nr detgjelder Ullsnes, kan det nevnes at den oger oppgitt som samisk grd fram til 1571m.Det kan etter dette se ut til at kronaslandvare i de 3 tinglag er fra ulike kronolo-giske faser, noe som og avspeiler ulik norskbosetning av omrda. I Hilles0y er landva-ren innf0rt/0r 1567, og omrdet har muli-gens direkte bosetningsmessig tradisjon frajernalderen. Det m da bety at det ikke harbodd samer i Hilles0y sogn i middelaldereneller bare i avgrensa deler.I Helg0y tinglag er landvaren under inn-f0ring i 1567, antakelig etter en aktiv norskekspansjonsfase i de indre omrder, mensde ytre omrder hadde ei befesta norskbosetning fra tidligere, p grder som varskyldsatt som kirke- og adelsgods. Det erlikevel tvil om denne bosetninga bygger ptradisjoner fra jernalderen. I Skjerv0y bleilandvaren innf0rt i 1608, etter en norskekspansjon utver 1500-tallet i et opprinne-lig samisk omrde.Det er et problem i denne rekonstruk-sjonen forklare hvorfor Hers0y, Fager-fjord og Helg0y som ligger godt utenfor detsamiske omrdet, i 1567 ikke var skyldsatt,nr alle de 0vrige ytre grdene var det (tilkrona, kirka eller adelen). Ei frklaringkan vasre at disse ytre krongodsgrder haret anna opphav enn de indre, at de f.eks. eroverf0rt fra adelsgodset ved makebytteetter 1567, eller at de p dette tidspunkttilh0rte lokalkirka eller en annen kirkeliginstitusjon som kloster, domkapitel el. lig-nende. Det samme kan og gjelde R0dgam-men, Gr0tt0y og Hatt0y f0r 1567.Det byr p enda st0rre problem tolkehusfrelseytelsen i et samisk-norsk perspek-tiv, ikke minst fordi fleire av stedene liggerlangt utenfor det som ca. 1550-1600 synes ha vaert samiske bosetningsomrder. Isaergjelder dette Hilles0y, Sommar0y, Lyng0yog R0dgammen. Husfrelsa er ikke nevntspesielt i Kongebrevet av 1608, om den daikke innbefattes i begrepet oppeb0rsel(Landvare og oppeb0rsel) og kunne tenkes vaere ei ny yting som lensherren samtidigs0rga for plegge disse stedene. Det for-hold at den stadig utvides fra 1612/14 kunnetyde p dette. Imidlertid stemples den ilensregnskapet 1611/12 klart som samisk,og den gis samme behandling i regnskapasom landvaren. Det er og ei st0tte for detteat husfrelse var innf0rt p Fugl0y, der land-varen synes klart samisk. Det er derforDownloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 36 ACTA BOREALIA 2-1984overveiende sannsynlig at alle de tidligstehusfrelsestedene gr tilbake p samisk opp-hav.Det som ressursmessig saerpreger samt-lige husfrelsesteder, er at de stort sett ergode fiskeplasser og/eller egg- og dunvasr.Hilles0y, Sommar0y, Lyng0y, Karls0y ogNord-Fugl0y har begge ressurser, Nip0y eregg- og dunvasr, mens R0dgammen liggerbeleilig til sommerfiske.I dette selskapet er Nord-Fugl0y detminst problematiske, som det tidligere ergjort rede for. Nip0y og Karls0y kan haligget innafor det som var reint samiskeomrder. De 0vrige stedene kan tenkes ha vsert framskutte sesongmessige h0st-ingsstasjoner for samene inne fra fjord ogsund, noen kanskje og bosatt av samer.Hverken Sommar0y eller Lyng0y var i 1567bosatt av nordmenn. Karls0y derimothadde 17 norske leidangsbetalere, R0d-gammen 3, Nip0y 1, og Hilles0y 8. Hilles0yer nevnt ca. 1520, og det er lite som tyderp at stedet har vaert 0de noen gang. Likevelkan fjordsamene fra Malangen ha drevetfiske og fngst her ute, og hatt egen stasjon- noe som og gjelder Sommar0y. Lyng0ykan ha vaert fiskevaer/eggvaer for samene iKallfjord - Rebbeby - Kvalsund. R0dgam-men kan ha vrt sommervaer for samene pRingvass0y. Udaterte samiske tufter erregistrert p matrikkelgrdens omrde.Arkeologisk synes stedet ikke g baken-for 1400-tallet19. Karls0y, som i 1567 var10 20 30 kmSamiske bruks- og bosetningsomrder i Tromsen p 1400-tallet (rekonstruksjon).Areas of Sami activity and settlements in Tromsen during the 15th Century. (Reconstruc-tion).Downloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 ACTA BOREALIA 2-1984 37den st0rste norske tettbebyggelse i lenet,var rettnok ikke nevnt ca. 1520, menarkeologisk viser grdshaugbosetninga her- sannsynligvis norsk - tilbake til 1300-tal-let20. Udaterte samiske tufter er imidlertidfunnet her og der kan ha vaert 0deperioderp 14/1500-tallet som fjordsamene harutnytta. En eventuell samisk utnyttelse avdisse stedene, som basis for samisk husfrel-se, kan derfor for noen av stedene g til-bake til forhold p 1400-tallet (Hilles0y,Karls0y, R0dgammen), for andre steder tilnaermere 1600 (Nip0y, Lyng0y, Somma-r0y).IV. Stadnamn som viser til samisk bosetningog brukVi skal g over til se p endel typer avstadnamn i omrdet, for vurdere om dissekan hjelpe oss noe. Det gjelder norske ogsamiske stadnamn som viser til samiskbosetning og bruk. Jeg velger da tautgngspunkt i stadnamna i Karls0y preste-gjeld, som er det omrdet vi har den besteversikt fra (Manuskript til Karls0y bygde-bok). For set/seter vil jeg imidlertid ogstrekke inn nmna i et noe st0rre omrde.Det er i det nedtegna samiske stadnamn-materialet fra Karls0yomrdet lite somviser til etniske kategoriseringer. Det eine-ste eksempel er Sabmelas - girko (Finnkir-ka) p Rebbenes0y, for0vrig det einestesame-namnet i heile fylket (if0lge Qvigstad1935). Av namn p nordmenn (Daza), fin-nes ingen i Karls0y, men 6 fra Nord-Tromsellers, bl.a. knyttet til Nordmannvik iLyngen.I det norske stadnamntilfanget fra Karl-s0y finnes et par namn som refererer tilnorsk etnisitet. Det eine er Nordmannsetfra S0renden av Rein0y fra 1611/12, seinereavl0yst av Rottenby. Namnet forutsetter atdette var en enslig norsk boplass i et samisk-dominert omrde. Litt seinere (1637/38)finner vi Finnkrokan her, noe som viser atomrdet var under fornorsking. NamnetNordmannset passer fint inn i en hypoteseom at heile Rein0ya opprinnelig var et sam-isk omrde.Det andre er Bumannsleia p Flatvaer.Dette forutsetter ogs ei finnlei, selv omdette ikke er kjent som stadnamn. Namneter interessant, fordi det viser at samenedeltok i salgsfisket p ytterkysten, menogs ved vise at de hadde egen utrorslei iforhold til de norske fiskere. Antakelighadde de ogs egne rorbuomrder i vret.Dette kan passe med at vi her finner stad-namnet Finnholman, uten at det er kjentom her er rorbutufter.Med dette er vi inne p ei omfattendegruppe norske stadnamn med etnisk tilskri-ving til Finn, ialt 25 fra Karls0yomrdet.Dette viser til norsk kategorisering av sam-ene, og er boplasser eller oppholdsstederinnafor omrder som ved namnegivingstidam ha utmerka seg som overveiende norsk.Dette er uten tvil ei noks sammensattgruppe. Noen av nmna viser antakelig tilseine stadier i fornorskingsprosessen av sj0-sairiene, enkelte til reindriftssamer p 17/1800-tallet, isaer de nmna som ligger vekkfra sj0en (Finnholla p Vanna, Fjellfinn-vatn p Ringvass0y). Andre synes forholds-vis gamle, og m referere til den gamlesj0samebefolkninga p 14/1500-tallet. Detgjelder f.eks. Finnst0 p Helg0y, Finnsulap Nord-Kval0y (kjent fra 1610), og de 3Finnby (Helg0y, Stakkvik og S0reidet pRein0y). Fem Finnkjerka (Rein0y, Karl-s0y, N. Kval0y, N. Grunnfjord og Rebbe-nes0y) viser kanskje til gamle samiskeofferplasser. For Finnes p Hamre (Vanna)finnes en tradisjon om at samene fra fast-landet i eldre tid skal ha hatt sommer opp-hold her for drive fiske, og hadde med segsmfe. Finnkrokan fra 1637 har vi alleredenevnt. S0r-Finnsether er kjent fra 1741.For de 0vrige mangier vi holdepunkter fordatering. Generelt finnes disse nmnaDownloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 38 ACTA BOREALI'A 2-198410 20 30 kmN Bumannsleia* .FinnholmanFinnskjsrStadnamn i Karls0y prestegjeld, med etnisk markering.Place names in Karls0y parish, with an ethnic connotation.spredt innafor det som p 14/1500-talletsynes ha vrt samiske hovedomrder,men med enkelte utl0pere inn i. dennorsk-dominerte ytterkyst.Namn med Finn finnes eliers ogs ifylket i noks stort antall. I alt har NorskeGaardnavne (Rygh 1911) registrert 38 slikenamn i sitt register over grds- og bruks-namn i Troms fylke, derav 4 fra Karls0yom-rdet, men det reelle antall er utvilsomtmeget st0rre.Ogs ei gruppe gamme-namn p ialt 14har krav p intresse i denne frbindelse.Begrepet gamme synes i hvertfall i sei-nere tid ha etniske implikasjoner lokalt(kfr. Firingambukt), og det kjennes brukt imiddelalderen om samiske bolighus (Stur-lasson 1959). I det lokale skiftematerialetfra slutten av 1600-tallet og 1700-tallet bru-kes imidlertid gamme i betydninga torve-hus bde om norske og samiske grder.Det er derfor vanskelig bruke dissenmna i en etnisk analyse. Noen av gamme-namna i Karls0y veit vi imidlertid har vaertsj0samiske boplasser. Det gjelder Gamvikved Nordlenangen og Gamvik p N-Fugl0y, begge kjent fra 1700-tallet. Gam-nes i Langsund gr kanskje tilbake til densamiske bosetningsperioden p 1500-tallet.Gamvik p Ringvass0y nevnes 1743 somlokalitet. De to eldste daterte gamme-namna gr tilbake til 14/1500-tallet: Skul-gammen p Ringvass0y, brukt som referan-sepunkt hos Aslak Bolt ca. 1430 , er ogskjent fra de svenske finneskattelistene fraca. 1595 (da samene var fordrevet av nord-Downloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 ACTA BOREALI A 2-1984 . 39menn), men omtales og som norsk boplassi 1567. R0dgammen p N. Kval0y omtalessom norsk i 1567, men har ei gruppe sam-iske tufter, og er tidligere i artikkelenomtalt i frbindelse med samisk husfrelseca. 1608. Et par av gammenamna liggervekk fra sj0en, og er utvilsomt fra rein-driftssamene.Gammenamna utgj0r ingen stor gruppehos Rygh, med bare 5 tilfeller i Troms,hvorav 2 fra Karls0y, selv om det reelletallet nok er noe st0rre. Dette gjelder stad-namn med gamme i f0rste ledd av ordet.Til slutt skal vi se p ei gruppe stadnamnsom ikke direkte viser til samisk etnisitet,men som kanskje indirekte gj0r det. Detgjelder ei gruppe namn som viser tilsesongopphold. Vi finner her namn som ersammensatt med set/sete eller seter (Seter-vik, Seterelv), eller som inneholder rstids-bestemmende ledd med sommer og vinter(Sommmes, Vinternes), selv om enkelteav disse kanskje har annet opphav ennsesongopphold. Undertiden kombineresbegge, som i Sommarsete eller Vinterset.I Karls0y finnes ialt 10 slike, namn. P0yene i Skjerv0y finnes 6, og vi finner 4 iKval0yomrdet. De eldste daterbare avdisse gr til ca. 1610 (Vorter0yseter, Som-mersete p Vengs0y og Sommar0y i Hille-s0y). Generelt synes disse nmna vasreutgtt fra norsk, og viser hva nordmennene30 kmSommarnes\ VorteraysetStadnamn i 0y-omrdet, som viser til sesongopphold.Place names in the Island region designating seasonal stay.Downloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 40 ACTA BOREALIA 2-19840nska fremheve som spesielt ved dissestedene. Bare for to finnes samiske former:Dalvenjarga (Vintenies i Dfjord) ogGaesse-gottnjarg (Sommarset i Kallfjord),begge p steder som holdt seg som samiskheilt til 1800-tallet.Hvis tolkinga av denne namnegruppasom uttrykk for sesongopphold er riktig,gjenstr bestemme etnisk tilknytning.Det er i skriftlige kilder og i tradisjons-materialet svaert lite som peiker mot seter-opphold som en integrert del av norskfebruk, bde p 15/1600-tallet og seinere.Og saerlig vil de par vinter-namn vaere vans-kelig tolke i lys av norsk bosetning ognseringsut0velse.Nr det gjelder samisk bosetning ognasringstilpasning, har det ofte vaert fram-hevd at de har f0rt en skalt halvnomadisklivsform langt fram i tida, der setring ellerandre former for sesongopphold var enregulaer del av deres livssyklus. Dette gjel-der kanskje sasrlig Finnmark (Vorren1958), men ogs for det nordlige Nordlandhar dette vaert ppekt (Kolsrud 1961).Det faller derfor rimelig se bde seter-namna og rstidsnamna i Nord-Troms somuttrykk for samisk februkssetring ellerannen form for sesongopphold bakover itida. Det er da heller intet i vrt materialesom ikke kan forlikes med en slik hypotese.Vorter0yseter m0ter vi for f0rste gangblant de grdene i Skjerv0y som var belagtmed samisk landvare, og Sommar0y i Hille-s0y har vi allerede m0tt i frbindelse medsamisk husfrelse, noe som st0tter teorienom at stedet i middelalderen var sesongbo-plass for Malangssamene. Ingen av dissestedene - og heller ikke Sommersete pVengs0y, var bosatt av nordmenn i 1567.Ei st0tte for at disse nmna virkelig harvaert samiske sesongoppholdsplasser, fin-ner vi i det forhold at ei like stor gruppemed slike namn (ca. 20) eksisterer i derette finnefjorder i Nord-Troms: Kve-nangen, Nordreisa, Kfjord, Lyngen ogUllsfjord (S0rfjord). Her synes nmnaoverveiende vaere utgtt fra samisk, selvom noen har norske ekvivalenter. Som utep 0yene finner vi her bde reine rstids-namn med sommer og vinter (Graessenj ar-ga, Gaessegiedde, Dalvesvagge, Dalvadas),og namn som refererer til plass eller sete(Gaessesaddje, Dalvesaj-rogge), de flestemed tilknytning til sommar. For fleire avnmna angis at stedet tidligere hadde vaertsommerseter (Qvigstad 1935).Ytterligere bekreftelse p dette finner vii skiftematerialet fra slutten av 1600-talletog 1700-tallet fra Lyngen. I 1696 finner viunder Kvalvik nevnt bebyggelsen p etvintersete, ved sia av det som synes vaere den ordinaere grdsbebyggelse, og i1780-ra nevnes bebyggelse p sommerse-te for to andre grder (Larssen 1980).Totalt har vi alts innafor Karls0yomr-det funnet 50 namn som refererer til norsketnisitet (i kontrast til samisk), eller samisketnisitet (i kontrast til norsk), til mulig sam-iske boligformer, eller til samisk flyttesyk-lus.Materialet er ikke omfattende nok til trekke for vidtgende slutninger separat,men vurdert i sin heilhet, passer det godtinn med de hypoteser som det skriftlige ogarkeologiske materialet har innbudt til. Detst0tter sledes avgj0rende hypotesen om atsamene i seinmiddelalderen har beboddeller brukt et betraktelig st0rre omrde enndet vi kommer p sporet av i det skriftligematerialet fra ca. 1550, m.a.o. at vi ca. 1550er midt inne i en lngvarig prosess dernordmenn vertar samiske omrder.V. Perspektiv p samisk/norsk historieMaterialet kan etter dette gi st0tte til enhypotese om en samisk ekspansjon frutfor 1400-tallet, etter at norsk grdsboset-ning hadde gitt opp endel av sine boset-ningsomrder. Samisk overtakelse avDownloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 ACTA BORE ALI A 2-1984 41norske garder i middelalderen synes for0v-rig belagt ogs andre steder i landsdelen,sledes Folda (Stensland 1982/83) ogBeiarn (Holtet 1971). I stedet fr vi ei reor-ganisert norsk bosetning p de ytre 0yene,i takt med 0kende salgsfiske. Dette gjelderHilles0y og kanskje sserlig Helg0y tinglag,mens Skjerv0y f0rst fikk norsk bosetningetter ca. 1500. Denne samiske ekspansjonligger for endel av grdene ikke lenger til-bake i tid enn at Hans Olss0n i 1598 oppgirfor Tromsen at mange Finner bo paa de. Pladser, som f0r Nordmsend have boet.21Det ser ut til at endel av det gamle kirke-godset blei ttt i bruk av samiske brukere,kanskje og noe krongods. P grunn av kir-kas sterke stilling lokalt i lenet fram til1536,22 klarte kirka opprettholde sin for-melie eierhevd i perioden, mens eventueltkrongods - utenom Hilles0yomrdet - pgrunn av svakt lokalstyre har gtt tapt. Utfra dette kan det se ut til at alt seinerekrongods i lenet i sein-middelalderen harvaert samisk, med unntak av Hilles0y sognog noen grder i ytre Helg0y sogn.I l0pet av 1500-tallet setter det s inn enmotgende prosess, der samiske bruks- ogbosetningsomrder etterhvert blei overtattav nordmenn, en prosess som enda ikke varavslutta ca. 1610. Denne utvikling skjeddei takt med ei omlegging i samisk naeringsliv.Svak statsfrvaltning kan vaere ei frkla-ring p at nordmennene ved overtakelse avsamiske bruksomrder utver 1500-talletikke blei plagt jordleie til den norske stat,men til de tidligere rettighetsinnehavere.At dette skjedde i Tromsen, men ikke iFinnmark, kan forklares ved at Tromsen imotsetning til Finnmark hadde klart defi-nerte godseierrettigheter p 14/1500-tallet,bde til adel, kirke og krona. Derfor kunnesamene pberope seg erstatning for sinerettigheter, da det blei aktuelt avst demtil nordmennene. For husfrelse ser vi ogsat det for en stor del dreier seg om ei svakbrukergruppe, nemlig folk som bare haddekortvarige sesongopphold p stedet. Menogs et anna forhold er av betydning. Deter her av saerlig intresse se at samiskebruksrettigheter har vaert ansett som like-berettiga med formell juridisk eiendomsbe-sittelse. Det er sannsynlig at dette kan hanoe med finneodel og etniske privilegier gj0re, noe som og gjelder det forhold atsamene selv ikke har betalt landvare. Fin-neodelen har vaert vanskelig forklare ge-netisk, men kan p 14/1500-tallet ha gittsamene s sterkt rettsvern at de fram til1608 har klart st imot norsk inntrengninguten mot erleggelse av erstatning. En paral-lell til denne utviklinga finner vi for0vrignoe seinere lenger s0r i landsdelen, dersj0samer solgte finnerydninger i Sen ja ogSalten i 1680-ra og i Ofoten i 1720-30-ratil nordmenn (Kolsrud 1947).Det forhold at Sverige og Russlandhadde 0konomiske interesser i samene iform av skatt og kanskje handel, kan og havirka til styrke samiske krav p godtgj0-relse for avstelse av rettigheter. Dennorske stat, som gjennom lensstyret stodadministrativt svakt i lenet, (Fladby 1978)var bare ett av 3 riker som gjorde krav psamene, og disse kan ha spilt ut russiske ogsvenske fogder mot norsk 0vrighet. Vi serf.eks. at den svenske fogden i Finnmarkprotesterte da danskekongen i 1608 plasamene i lenet vaere med og holde de nyeorlogsfart0ya vedlike. Dette var tydeligvisen ny byrde p samene som han ikke villegodta p vegne av den svenske stat, ^ ogdette blei da ogs til samenes fordel.Av samme grunn blei det livsviktig fbort de samiske saerretter ca. 1608, da detendelige oppgj0r med Sverige om eien-domsretten til samisk land frestod. Dettegjelder ikke minst ettersom svenskene sia1595 hadde overtatt russeskatten, og der-med krevde 2/3 av det samiske landet(Johnsen 1923). ha samiske rettigheterute i det som n var ansett som norskeomrder, blei utlelig i den nye politiskeDownloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 42 ACTA BORE ALIA 2-1984situasjon. Samme r som den samiske land-vare og husfrelse blei inndatt, var det sisteret Sverige klarte hevde sine skatterettig-heter. Fra 1596 m0ter vi en ny, selvbevisstog aggresiv dansk-norsk stat, i Kristian denfjerdes person, noe som bl.a. f0rte til ster-kere lokalfrvaltning, isser etterat Tromsenca. 1598 blei lagt inn under lensherren pBod0grd (Fladby 1978). Et uttrykk fordette er det vel at det var lensherren sombrkte saka om de samiske rettigheter framfor kongen til avgj0relse i 1608.Hvordan samene har reagert p den nyesituasjon, er ukjent. At konfiskasjonen nlot seg gjennomf0re, viser at den nye statvar blitt mektig, og at samene hadde taptp sin nye heilstatsstatus. Samtidig med atdette skjedde, blei samene mange stederjaga vekk fra gamle bosteder p 0yene oginn i de rette finnefjorder, slik HartvigBille definerte det i 1609,24 f.eks. fra Senja,S0r-Kval0y og Ringvass0y. Ogs detteskjedde uten tvil for hindre svenske kravut p 0yene her.At landvaren i Skjerv0y i 1608 blei inn-dratt sammen med husfrelse fra heile lenet,passer alts godt med de politiske forholdnettopp p dette tidspunkt.Den utviklinga som her er skissert, pnerog for ei full revurdering av forholdet mel-lom de to etniske folkegrupper p 14/1500-tallet, og for revurdering av den samiskesamfunnsorganisasjon i denne priode. Iden samhandling som har funnet sted, harnordmennene og samene vasrt meir ellermindre likeverdige partnere. Det var ikketale om fortrengning eller okkupasjon fraden sterkeste, men om overf0ring av rettig-heter etter gjensidige avtaler. Det samiskesamfunn kan heller ikke ha besttt bare avenkeltindivid eller enkelte familier utennoen form for lokal organisering. Der mha vaert grupper av folk som har represen-tert smene ved forhandlinger, der m havaert folk som har organisert innkreving avde avtalte rettigheter, og noen m ha hattsom oppgave frest forvaltninga avavgiftene. Hvis de forhold vi m0ter 1611/12, med ensarta satser for husfrelse fraHilles0y i s0r til Nord-Fugl0y i nord, ogmed full skyldsetting av grdene i Skjerv0y,er uendra fra sel ve overtakelsen i 1608 -noe som er sannsynlig - tyder dette p eiomfattende organisering av de samiskebygdelag i lenet, med visse verordna sty-ringsorgan. Det m ha vaert samiske h0v-dinger eller utsendinger som rlig har reistut fra de samiske fjordene for kreve avgif-ter av norske sesongfiskere p Nord-Fugl0y, av Bergens- og Trondshjemsbor-gere i R0dgammen, Nip0y, Hilles0y ogSommar0y, av den fastboende fiskevasrsbe-folkning p Karls0y, og de norske fisker-b0nder i Skjerv0y sogn.Om dette eldgamle hopehavet eliersbare har fregtt i fredelige former, kan viidag vanskelig vite. Nr det gjelder ressur-sene i havet, skulle der i hvertfall ikke vaeregrunn til konkurranse og konflikter. Like-vel viser som nevnt namnet Bumannsleiap Flatvaer at norske og samiske fiskere harhatt hver sine seilingsleier. Et eidgammelt,noe uforstelig vers i et sagnkompleks, ned-tegna fra ca. 1800 om de tapte fiskegrunnerFila og Langesve utenfor Flatvaer - Tors-vg, viser kanskje ogs til etniske konflikterute p havet (Bratrein 1976/77). I detteverset synes Vola25 symbolisere dennorske kystfiskeren; som vil ha den norskefiskegrunnen Bumannsfila for seg selv.Dette namnet forutsetter for0vrig ogsegne samiske fiskeplasser ute p havet, noesom ogs antydes av stadnamnet Bumanns-jupet, 1 mil ut av Flatvaer.Bumannsfila fiske br2f>som Vola vil ha alee,kom ikke dit, Vola berdet voider kun sorg og pine,ikke for mine men dine.Nr Vola er borte, da Fila eren rikdom for alle og enhver.Det gret uti havet.27Downloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 ACTA BOREALI A 2-1984 43Dette kan kanskje antyde ei meir aggresivholdning fra samisk side ovenfor nordmen-nene, enn det har vaert vanlig tenke seg.Denne utviklinga gir kanskje og basis forei omvudering av beskatninga av samene iseinmiddelalderen. Det forhold at sameneda etterhvert undergav seg beskatning frato nye riker, trenger ikke bety meir utsug-ning enn i h0gmiddelalderen, da de barevar skattlagt fra norsk side. Dette kan havaert uttrykk for et bevisst politisk valg frasamisk hold for oppn best mulig beskyt-telse, ved at hvert av de tre riker holdt deto 0vrige under kontroll. Slikt sett var trip-pelbeskatninga i sein-middelalderen etbedre system enn ensidig norsk beskatningtidligere. Dette ses kanskje best etter atden norske stat fra 1613 igjen var blitt suve-ren hersker over samene i Tromsen - detskjedde hurtig ei drastisk forverring avderes kr: foruten at jordleia for nordmen-nene alt var konfiskert, mtte samene etter-hvert selv betale landskyld til staten forsine garder, nye skatter og avgifter bleiplagt dem, og norsk jurisdiksjon blir inn-f0rt.Dette skifte i overh0yhet fra samisk tilnorsk har derfor bde et geografisk, et poli-tisk og et sosialt aspekt. Det omrdet somsamene disponerte, blei kraftiginnskrenka,de blei fratatt sine politiske organer, oginnlemminga i det norske samfunn betyddeogs ei sosial nedgradering. Endel av denneutviklinga ligger kanskje bakenfor 1608,men det er dette ret som markerer dennye status. Den dansk-norske stat var nblitt s sterk at man med et pennestr0kkunne gj0re ende p hevdvunne og aner-kjente rettigheter.Noter1) Lensregnskap Nordland 1611/12, Ren-tekammeret, RA, Oslo.2) NRR IV s. 243-43) NRR IV s. 296-300 (Kongebrev datert20/2 1609).Hartvig Billes Erklring av 22/7 1609,Rentekammeret, RA, Oslo.4) Lensregnskap Nordland 1610 - 1620/21, Rentekammeret, RA, Oslo.5) NRR IV s. 296-300 (Kongebrev datert20/2 1609).6) Sitert etter lensregnskapet 1613/14.7) Uttrykket er brukt i Kongebrevetdatert 21/2 1608 (NRR IV s.244).8) Beskrivelsen er basert p forelpigmanuskript til Karlsy bygdebok v/forf.9) Justisprotokoll nr. 1 og 2 (1707-1744).Troms sorenskriveri, Statsarkivkon-toret, Troms.10) Matrikkelutkast 1723, Troms fogden,RA, Oslo.11) Lensregnskapet 1567, NL V, Oslo1943.12) Lensregnskapet 1627/28, Rentekam-meret, RA, Oslo. Matrikkel 1667,Troms fogderi, RA, Oslo.13) Reformats af 1589, Trondhjems stiftsgeistlige sager angaaende. Det kgl.norske Vidensk. selskabers skrifter idet 19de aarh. 1. Bind Kbh 1817.14) Se 8), kfr. Sbstad 1980.15) Svenske skattelister over beskatningenav samene i Norge 1539-1614 (Vest-ersj lappmark) svensk RA, Stock-holm.16) Tomarksskatten 1518 og tiendepenge-skatten 1519. NRJ. I-II-III.17) Utgravningsrapport 1982v/I.M. Holm-Olsen, Troms Museum, ark.avd.18) Kfr. 15).19) Utgravningsrapport 1978 v/I.M. Holm-Olsen, Troms Museum ark.avd., samtseinere C14 datering til 1505 pluss/minus 85 r.20) Utgravningsrapport 1977 v/H.D. Bra-trein, Troms Museum ark.avd., samtseinere C14 datering til 1385 pluss/minus 45 r.Downloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 44 ACTA BOREALIA 2-198421) Hans Olssons Relation 1598, NRR IIIs. 539.22) Manuskript til Karlsy bygdebok v/forf.23) NRR IV 20/2 1609.24) Se note 3).25) Vola er ei samisk form for det norskemannsnamnet Ola.26) En variant har: fiskevr.27) Svakt restituert ved forf.Kilder1) Hartvig Billes Erklring 22/7 1609,Danske Kancelli, Norske Inniegg, RA,Oslo.2) Justisprotokoll nr. 1 og 2 (1707-1744),Troms Sorenskriveri, Statsarkivkon-toret, Troms.3) Lensregnskap Nordland 1610-1620/21,1627/28 Rentekammeret, RA, Oslo.4) Matrikkel 1667, Troms Fogderi, RA,Oslo.5) Matrikkelutkast 1723, Troms Fogde-ri, RA, Oslo.6) Norske Lensreknskapsbker 1548-1567 (NL) I-V, Oslo 1937-1943.7) Norske Regnskaber og Jordebger fradet 16de Aarhundrede (NRJ). I-V,Chra 1887 - Oslo 1972.8) Norske Rigsregistranter (NRR), III1588-1603, IV 1603-16189) Reformats af 1589, Trondhjems StiftsGeistlige Sager Angaaende. Det kgl.norske Vidensk. Selskabers Skrifter idet 19de Aarh. 1. Bind. Kbh. 1817.10) Svenske lister over beskatningen avsamene i Norge 1539-1614 (Vestersjlappmark). Svensk RA, Stk.Litteraturstudium av jordeie- og jordleiesystemap 1600-tallet. Publikasjon nr. 7 fra Hel-gyprosjektet, 1981.H.D. Bratrein: Fila og Langesve. Sagn ogvirkelighet om de bortglmte fiskeban-ker utenfor Karlsy prestegjeld, Karl-sy-Revyen 4/1976 og nr. 1/2 1977.R. Fladby: Hvordan Nord-Norge ble styrt.Nordnorsk administrasjonshistorie fra1530-ra til 1660. U.forlaget 1978.T.F. Holtet: degrder i Gildeskl ogBeiarn ca. 1400-1660. Hovedoppgave ihistorie, Universitetet i Oslo 1971.O.A. Johnsen: Finmarkens politiske histo-rie. Kra. 1923.E. Kiil: Kalmarkrigen og Tromsen.Hlygminne 1/1946.K. Kolsrud: Finnefolket i Ofoten. Nord-norske samlinger VIII. Oslo 1947.K. Kolsrud: Sommersete. Samiske sam-linger V. Oslo 1961.E. Larssen: Lyngen bygdebok II 1980.P. Mathiesen: Vstersjfinner p Ring-vassy. En analyse av den samiske boset-ting i Helgy sogn p 1700-tallet. Publi-kasjon nr. 2 fra Helgyprosjektet. 1978.J. Qvigstad: De lappiske stedsnavn i Tromsfylke. Oslo 1935.O. Rygh: Norske gaardnavne. 17. bindTroms Amt. Kra. 1911.H. Stensland: Om samisk bosetting. Nord-land fylkesmuseum rbok 1982/83.S. Sturlasson: Kongesoger. 1959.T. Sbstad: Den sjsamiske bosetting iHelgy fra til ca. 1800. Publikasjon nr. 5fra Helgyprosjektet. 1980.SummaryFrom Sami to Norwegian Dominance inthe County of Tromsen in the 15th and 16thCentury.H.D. Bratrein: Bosetning og bosetnings-kontinuitet i Karlsy, belyst gjennom etIt is an established fact that the Sami groupof people in Norway during the last fewDownloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014 ACTA BOREALIA 2-1984 45centuries has been discriminated againstand subjected to assimilation, culturally aswell as linguistically. Generally, it has beensupposed that this state of affairs could alsobe applied to more distant times. The factthat the Sami people were made tributaryto the Norwegians as early as the VikingAges, and were in the late Middle Agessubjected to taxation from three states -the Norwegian, Swedish and Russian - cer-tainly lends support to such a view.Based on local records from the countyof Tromsen, North Norway, from about1600 AD the author questions this view.The sources seem to give support to ahypothesis that the Coastal Sami of thisarea during the 16th century were in aposition of much more equality, in relationto the Norwegian people and the local,Norwegian authorities, than has hithertobeen assumed. This equality is for examplereflected in the fact that rent was beingcollected for land, which the Norwegianshad acquired from the Sami people, at thesame time as the Sami themselves paid noland rent for the use of their farms. It alsoseems that the Sami people during the 15thcentury occupied a much larger part of thecounty than the records from abt. 1550 ADsuggest - areas which earlier had in partbeen used by Norwegian people.Thus it seems justified to maintain thatthe taxes which the Sami during the lateMiddle Ages paid to the three Crowns,need not be considered an expression ofsuppression. On the contrary, they can beinterpreted as the result of a political act onthe part of the Sami people, the intentionbeing to make the three states counteractor control each other, resulting in a maxi-mum of protection for the Sarhi.When the land of the Coastal Sami wasincorporated into the Norwegian territoryas from 1613 AD, a drastic reduction oftheir autonomy soon followed. The landrent imposed on the Norwegian neighbourswas confiscated by the State; after sometime the Sami themselves were made subte-nants under the Crown; and new taxes wereintroduced, together with Norwegian juris-diction. Thus there is every reason to claimthat the transition into Norwegian citizen-ship meant a regrettable deterioration in theposition of the Sami people.Downloaded by [McGill University Library] at 14:27 21 October 2014

Recommended

View more >