Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram Arbeidsliv · Side 114-116 i Lærerens bok til Stein på stein tar for seg det å søke jobb på en veldig grei måte. Kapittel

Forprosjekt

Skolens plass i et introduksjonsprogram

Arbeidsliv

Lærerens hefte

Rune Leirset - Rune Kvam

Levanger, 2003

Forord

Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring

Sjefsgården voksenopplæring Lærerens hefte

Arbeidsliv

2

Metodesamlingene Arbeidslivskurs og Språkpraksiskurs er del av forprosjektet ”Skolens plass

i et introduksjonsprogram” som ble gjennomført ved Sjefsgården voksenopplæring, Levanger

kommune i 2003. Prosjektet er gjennomført med økonomisk støtte fra UDI. Med veiledning

fra Øystein Lunnan, Levanger kommune har vi gjennomført prosjektet etter PLP-metoden.

Målgruppen er A-løpselever som har fullført modul II. Med utgangspunkt i mandatenei

har vi valgt å se arbeidslivskurset og språkpraksiskurset under ett, der arbeidslivskurset er en

teoretisk innføring i arbeidslivet og språkpraksiskurset er en videreføring av samme tema.

Arbeidslivskurset er en metodesamling med tekster og oppgaver til hvert tema og er en

forberedelse til språkpraksiskurset.

Språkpraksiskurset er en metodesamling med tekster og oppgaver der vi knytter språkpraksis

og samfunnskunnskap til den daglige undervisninga på skolen.

Lærerens hefte og tekstheftene fungerer i papirform, men for å få fullt utbytte må en ha

tilgang til datamaskin. Internettilkopling er en fordel fordi metodesamlingene har mange

lenker til Internett.

Metodesamlingene er tilgjengelig på CD, og sluttrapportene er lagt ut på internettsidene til

Levanger kommune.

Informasjon får du ved å henvende deg til oss, via e-post

[email protected], eller på telefon 74082944/74056714.


Arbeidsliv

3

Arbeidslivskurs......................................................................................................................... 4 1.1 Metodiske tips: ........................................................................................................... 4 1.1.1 Generelt for alle temaene: .................................................................................. 4 1.1.2 ”Regler og avtaler som gjelder lønns- og personalsaker” .................................. 5 1.1.3 ”Arbeidslivskodene på en arbeidsplass” ............................................................ 5 1.1.4 ”Partene i arbeidslivet”....................................................................................... 5

Språkpraksiskurs ..................................................................................................................... 6 1.2 Metodiske tips ............................................................................................................ 6 1.2.1 Partene i arbeidslivet: ......................................................................................... 6 1.2.2 Regler og avtaler som angår lønn og personalsaker........................................... 7 1.2.3 Arbeidslivskodene på en arbeidsplass................................................................ 8

Forslag til prøve: ...................................................................................................................... 8 Fasit til tekstene Språkpraksiskurset ................................................................................... 10 Forslag til utgangspunkt for avtale og anbefalingsbrev:.................................................... 14


Arbeidsliv

4

Metodesamlingene

Arbeidslivskurs

Arbeidslivskurset består av 50 timer over tre uker. Arbeidslivskurset er en teoretisk innføring

i arbeidslivet. Temaene i arbeidslivskurset er ”Regler og avtaler som gjelder lønns- og

personalsaker”, ”Arbeidslivskodene på en arbeidsplass” og ”Partene i arbeidslivet”. Disse

temaene blir videreført i språkpraksiskurset, der de blir konkretisert gjennom oppgaver knytta

til språkpraksisplassen. Det er også lenker til språkpraksiskurset selv om det kommer etter

Arbeidslivskurset. Det er for at elevene skal kunne drive selvstudium ved å gå til tematekstene

der og få konkretisert fakta fra Arbeidslivskurset.

Tidlig i arbeidslivskurset skal de danne grupper på 2-3, disse gruppene skal samarbeide i

begge kursene og under den avsluttende prøven. Etter noen måneder på norskkurs vet de

hvem de kan samarbeide med. Vi har valgt å vektlegge samarbeid framfor individuelt arbeid.

Tekstene og oppgavene bør samles i mapper, slik at deltakerne har dem tilgjengelig senere i

kurset og under den avsluttende prøven.

I løpet av arbeidslivskurset skal de ha skrevet en CV. Arbeidet med å samle stoff til CV-en

bør starte så tidlig som mulig. Den skal de bruke sammen med et informasjonsbrev fra

skolen/kommunen og et forslag til en språkpraksisavtale når de skal finne språkpraksisplass.

Deltakerne bør finne språkpraksisplass sjøl, dette for at de skal skjønne at det ikke er så enkelt

å finne en plass samt få et eierforhold til plassen. Det er også god trening i jobbsøking.

1.1 Metodiske tips:

1.1.1 Generelt for alle temaene:

Metodesamlingen har oppgaver og spørsmål til temaene. Tekstene er forholdsvis krevende og

bør gjennomgås og forklares nøye. Nye ord og begrep bør det jobbes grundig med, f. eks ved

at de lager ei ordliste der de også skriver forklaringer og eventuelt oversettelser. De kan også

lage setninger med de nye ordene og begrepene. Det vil også være nyttig å jobbe med


Arbeidsliv

5

sammensatte ord, da det er veldig mange sammensatte ord i tekstene. Bedriftsbesøk bør

foretas i løpet av arbeidslivskurset, dette for å bli litt bedre kjent med en norsk arbeidsplass.

1.1.2 ”Regler og avtaler som gjelder lønns- og personalsaker”

Ved å lese lokalaviser kan en finne annonser som en kan jobbe videre med. Da vil en bli kjent

med annonsesjangeren og lære seg å forstå innholdet i annonsene.

Kontakt med Aetat er viktig. Det beste er kanskje å dra dit, men de kan også inviteres til

skolen. På Aetat kan de finne informasjon om jobber og hvordan de kan søke jobb. Der kan de

også bruke Internett for å finne jobb. I metodesamlinga finner du lenker til Aetat og andre

søketjenester på Internett.

1.1.3 ”Arbeidslivskodene på en arbeidsplass”

Dette temaet egner seg godt for diskusjoner. Det er vanskelig å lese seg til kunnskap om hele

dette temaet, det er gjennom opplevelser og diskusjoner at en får innblikk i holdninger og de

uskrevne reglene på en arbeidsplass.

Problemstillinger som kan brukes i diskusjoner:

- hva menes med presis?

- hva ligger i begrepet punktlighet?

- hvordan bør en sjef være?

- hvordan ser du på at menn og kvinner jobber tett sammen?

- hvordan skal du få bedre kontakt med de andre på jobben?

1.1.4 ”Partene i arbeidslivet”

Dette stoffet kan kanskje være vanskelig tilgjengelig for deltakerne, og det vil kanskje være

greit å konsentrere seg om å jobbe med nye ord og begrep. Målet er at de får en viss

kjennskap til partene i arbeidslivet, slik at de vet om rettighetene de har til å organisere seg,

og lovverket som regulerer arbeidslivet.


Arbeidsliv

6

Språkpraksiskurs

Språkpraksiskurset er en metodesamling med oppgaver der vi knytter språkpraksis og

samfunnskunnskap til den daglige undervisninga på skolen. Utprøvingsperioden besto av én

praksisdag i uka over sju uker. Praksisperioden kan være kortere eller lengre, men den bør

tidsbegrenses av hensyn til alle parter. Praksisen bør være en normalarbeidsdag der deltakerne

følger arbeidstida på arbeidsplassen så langt det lar seg gjøre.

Språkpraksiskurset forutsetter at deltakerne har språkpraksisplass. Noen vil av ulike grunner

ikke ha språkpraksisplass. Da kan kurset delvis gjennomføres allikevel, men utbyttet vil ikke

bli det samme.

Vi har laget sju tekster der vi følger en innvandrer som jobber i Norge, men som ønsker å

skifte jobb. Tekstene har forholdsvis enkelt språk, og tar for seg tema som vi mener er

sentrale i arbeidslivet. Alle tekstene har oppgaver med fasit, samt språkpraksisoppgaver der

logg er en viktig del. Logg er viktig fordi de der får en mulighet til å reflektere over praksisen

og får synliggjort for læreren hva de gjør på praksisplassen. Det jobbspesifikke ordforrådet vil

også komme til syne i en logg.

1.2 Metodiske tips

1.2.1 Partene i arbeidslivet:

Temaene fra arbeidslivskurset er arbeidstakerorganisasjoner, arbeidsgiverorganisasjoner,

arbeidsmiljøloven, arbeidstilsynet, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. I denne delen av

kurset har vi valgt å se nærmere på arbeidstakerorganisasjonene.

Forslag til arbeidsmetoder ut over Martin Olsen-tekstene:

- Klubbesøk på en bedrift. Besøket bør bestå av for- og etterarbeid. Deltakerne kan få

hver sin oppgave, som de presenterer for resten av gruppa etterpå. Oppgavene kan f.

eks være å finne ut hvor mange organisasjoner det er på arbeidsplassen, hvor mange

som er organisert, hva de viktigste oppgavene til organisasjonene er og hva de daglige

oppgavene til de tillitsvalgte er. En felles oppgave kan være å presentere


Arbeidsliv

7

arbeidsplassen skriftlig. Språkpraksisoppgavene vil naturlig nok dreie seg om å finne

ut en del om organisasjonslivet på de respektive arbeidsplassene.

- Til diskusjon: Fordeler og ulemper med å organisere seg.

Tema 1: Partene i arbeidslivet. Tekst om partene i arbeidslivet. (6.Å organisere seg) Teksten har spørsmål /oppgaver med

fasit og språkpraksisoppgaver

1.2.2 Regler og avtaler som angår lønn og personalsaker

Temaene fra arbeidslivskurset er ansettelse, arbeidsavtale, arbeidstid, ferie, lønn- og

lønnsforhandlinger og regler mot diskriminering. Vi har her valgt å konsentrere oss om ferie,

arbeidstid og å søke jobb.

Forslag til arbeidsmetoder ut over Martin Olsen-tekstene:

• Rollespill der én deltaker er arbeidsgiver og én er arbeidssøker. Da kan en

gjennomføre en telefonsamtale der arbeidstakeren ringer for å få informasjon om en

jobb og et jobbintervju. - -

• En kan også bruke aviser for å lese stillingsannonser.

• En tekst som kan brukes for å problematisere temaet overtid er ”Vil de ha flere

arbeidsulykker?”, hentet fra Dagsavisen, desember 2002. Teksten har også

spørsmål/oppgaver med fasit . Teksten er skrevet av en forsker som advarer mot økt

bruk av overtid.

• En artikkel som problematiserer det nye lovforslaget om midlertidig ansettelse er

”Endelig fast jobb”, hentet fra Klassekampen i oktober. Teksten har oppgaver med

fasit. Teksten handler om ei ugandisk dame som etter lang tid som midlertidig ansatt

får fast jobb.

• Til diskusjon: Hvor mye bør vi jobbe? Hvor mye ferie trenger vi?

Det kan være greit å se på den historiske utviklingen av arbeidstida i Norge og kanskje kople

det til fagforeninger.

Side 114-116 i Lærerens bok til Stein på stein tar for seg det å søke jobb på en veldig grei

måte.

Kapittel 14 i Stein på stein handler om arbeidsliv.


Arbeidsliv

8

Tema 2. Ferie Tekst om ferie. (7. Ferie) Teksten har spørsmål/oppgaver med fasit og språkpraksisoppgaver:

Tema 3. Arbeidstid Tekst om arbeidstid (1. Arbeidstid ) Teksten har spørsmål/oppgaver med fasit og

språkpraksisoppgaver.

Tema 4. Å søke jobb Tekst om å søke jobb (2. Å søke jobb) Teksten har spørsmål/oppgaver med fasit og

språkpraksisoppgaver. Tekst om faktisk å få jobb (3. Ny jobb) Teksten har spørsmål/

oppgaver med fasit og språkpraksisoppgaver.

1.2.3 Arbeidslivskodene på en arbeidsplass

Temaene fra arbeidslivskurset er uskrevne regler i arbeidslivet, forhold mellom

arbeidsgiver/sjef og arbeidstaker, forhold mellom arbeidstakere, likestilling, punktlighet,

samarbeide og ”å trå til” og å ta initiativ. Vi har her valgt å se nærmere på punktlighet og

forhold mellom arbeidstakere.

Forslag til arbeidsmetoder: Tekster som kan brukes for å problematisere temaet punktlighet

og forhold mellom arbeidstakere er ”Å komme presis”, side 22-24 og side 26-27 fra boka

Trappevask og andre historier (Fag og Kultur 1995).

Til diskusjon: ”Gjør som jeg sier”, hentet fra Dagbladet, tema: etikk og moral på

arbeidsplassen og hjemme. Hvorfor er klokka så viktig i Norge? Hvordan er forholdet mellom

kvinner og menn i ditt hjemland?

Tema 5. Punktlighet Tekst om punktlighet (5. Å komme for sent) Teksten har spørsmål/oppgaver med fasit og

språkpraksisoppgaver.

Tema 6. Forhold mellom arbeidstakere Tekst om hvordan å forholde seg til kolleger (4. Forhold til kollegene)

Teksten har spørsmål/oppgaver med fasit og språkpraksisoppgaver.

Forslag til prøve: Kurset avsluttes med en prøve. Prøven er tenkt som en oppgave som skal gjennomføres i løpet

av ei uke. Oppgaven gis etter at Arbeidslivskurset er gjennomført, tidlig i Språkpraksiskurset.

Oppgaven er ei gruppeoppgave som gjennomføres første uka etter at Språkpraksiskurset er


Arbeidsliv

9

ferdig. Det vil ikke være vanlig undervisning denne uka, men lærerne skal være til disposisjon

for praktisk tilrettelegging og veiledning.

Denne prøveformen er valgt fordi vi mener at den gir bedre utbytte enn en tradisjonell

kunnskapsprøve. Den er mer praktisk retta og aktiviserer deltakerne ved at de må finne

informasjon sjøl. De får mer innblikk i arbeidslivet ved at de får synliggjort problemer i

forbindelse med å finne jobb, hva som trengs for å få jobb og å søke jobb.

Forslag til oppgaver:

1. Hvilke problemer kan en utlending møte når han skal jobbe i Norge?

- å finne jobb - å søke jobb - kvalifikasjoner - arbeidserfaring - språk - papirer fra hjemlandet 2. Å søke jobb. - gjennomfør hele prosessen fra å finne jobb til å få/ikke få jobben

3. Min jobb.

- hva mangler du/hva må du gjøre for å få den jobben du vil ha? Finn ut!

De skal skrive en enkel rapport om hvordan de gikk fram. Rapporten skal skrives med

skrifttype Times New Roman, skriftstørrelse 12 og halvannen linjeavstand. Alle hjelpemidler

er tilgjengelige, f. eks mappa, Internett, bibliotek, språkpraksisplassen, Aetat og aviser.

Rapporten bør ikke være veldig kort, men kvalitet er viktigere enn kvantitet.

Etter gjennomført kurs med avsluttende prøve får de en attest med bestått/ikke bestått,

avhengig av oppmøte og godkjent rapport. Selv om de ikke får godkjent rapporten, bør de få

en attest for å vise at de har gjennomgått kursene.


Arbeidsliv

10

Fasit til tekstene i Språkpraksiskurset

Tekst 1: Arbeidstid-fasit

1. Hvor mange timer overtid jobber Pappa Olsen hvis han jobber fredag og lørdag? 7

timer.

2. Hva vil det si at han skal avspasere de timene han har jobbet ekstra? Han får ekstra

fri fra jobben, ikke ekstra penger.

3. Når må Mamma Olsen begynne på jobb når hun har kontordag? Senest klokka 08.30,

tidligst klokka 07.00.

4. Hvor mange timer jobber de på en vanlig dag? 7,5 timer.

5. Hvor mange timer arbeider de i en vanlig uke? 37,5 timer.

6. Definer de tre begrepene overtid, fleksitid og avspasering. Overtid: når en jobber

mer enn du og arbeidsgiveren har avtalt. Fleksitid: når du har fleksitid, kan du

velge når du vil begynne og slutte, men den samlete arbeidstiden i løpet av en uke

må være 37,5 timer. Avspasering: Du tar fri i like mange timer som du har jobbet

ekstra.

Tekst 2: Å søke jobb-fasit

1. Hvorfor er Martin Olsen lei av jobben? Han har jobba der lenge.

2. Hvordan prøver han å finne ny jobb? Han leser ”Stilling ledig” i avisene.

3. Kan han jobbe i en barnehage? Ja, men bare som assistent.

4. Er det noe som mangler i søknaden? Ja, CV og attester.

5. Hva synes du om måten arbeidsgiver oppførte seg på i denne saken? Åpent svar.

6. Hva mener du er viktig når en skal søke jobb? Åpent svar.

7. Hvis du er arbeidsgiver: Hva vil du vite om den som søker jobb? Åpent svar.

Tekst 3: Ny jobb-fasit

1. Hva er forskjellen på den gamle og den nye søknaden? Den nye har CV og attester.

2. Hvorfor er han ikke så optimistisk etter at han har fått svar fra butikken? Han fikk

svar fra barnehagen også, uten at det førte til noe.

3. Hvor finner han informasjon om jobbintervju? På internettsidene til Aetat.

4. Hvorfor er han nervøs før jobbintervjuet? Han vet ikke hva de vil spørre han om.


Arbeidsliv

11

5. Hva er de største feilene en kan gjøre på et jobbintervju? Å snakke for mye, å være

dårlig forberedt, å ha for stort ego, å ha dårlig hygiene eller være upassende

kledd.

6. Hvorfor vil noen arbeidsgivere heller ha norske arbeidstakere, tror du? Åpent svar.

7. Hva er oppsigelsestid? Den tiden du må fortsette å jobbe etter at har levert en

skriftlig oppsigelse, eller at arbeidsgiveren har gitt deg en skriftlig oppsigelse.

Vanligvis tre måneder for faste stillinger og en måned for vikariater.

8. Har du noen gang vært på jobbintervju? Hvordan var det? Åpent svar.

Tekst 4: Forhold til kollegene-fasit

1. Hvorfor er Martin Olsen redd for å le så sjefen hører det? Han er redd for at sjefen

skal tro at han ikke jobber hardt nok.

2. Hvorfor er det viktig å være presis på jobben? Andre må gjøre jobben hvis en ikke

er der.

3. Hvorfor skal en behandle kvinner og menn likt? Fordi vi er i Norge, og her er

kvinner og menn likestilte.

4. Hva betyr det å akseptere forskjeller? Å godta at andre kan ha andre meninger og

tradisjoner, selv om en kanskje ikke liker det.

5. Hvordan er forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i ditt hjemland? Hva er de

største forskjellene? Åpent svar.

6. Hvordan er forholdet mellom kvinner og menn på arbeidsplassen i ditt hjemland?

Åpent svar.

Tekst 5: Å komme for sent-fasit

1. Når åpner Maximega? Klokka 09.00.

2. Når begynner Martin Olsen på jobb? Klokka 08.30.

3. Hva må han gjøre før han drar på jobben? Kjøre ungene på skolen.

4. Hvorfor vil sjefen snakke med Martin Olsen? Fordi han kommer for sent hver dag.

5. Det gikk mange dager før noen sa noe til Martin Olsen? Hvorfor? Åpent svar.

6. Hva synes du om å komme presis? Åpent svar.

7. Er nordmenn for opptatte av å være punktlig? Åpent svar.


Arbeidsliv

12

Tekst 6: Å organisere seg - fasit

1. Hvorfor er ikke Martin Olsen organisert? Ikke noe vits og det er dyrt.

2. Hvilke argumenter får han høre på Maximega? Viktig å stå sammen i tilfelle konflikt

med arbeidsgiver, bedre arbeidsmiljø, forsikring, juridisk hjelp, lettere å få

bedre lønn og avtaler.

3. Hvor finner han informasjon på Internett? På internettsidene til LO.

4. Hvilke argumenter har kona hans? At det er viktig ikke bare å tenke på seg selv,

men å stå sammen.

5. Hvordan finner han fram til den organisasjonen som passer best for ham? Snakker

med kollegene og finner informasjon på Internett.

6. Hvor mange er organisert i ditt hjemland? Åpent svar.

7. Kan det være problematisk å organisere seg i ditt hjemland? Åpent svar.

Tekst 7: Ferie - fasit

1. Martin Olsen begynte i jobben 1. oktober. Hvor mye ferie skal han ha? 6 virkedager.

2. Hva er hovedferieperioden og når er den? Perioden der du skal ha 18 dagers

sammenhengende ferie. 01.06.-30.09.

3. Når må man begynne å jobbe for å få 18 dagers sammenhengende ferie? Før 15.08.

4. Hvor mye ferie er det i ditt hjemland? Åpent spørsmål.

5. Hvor mye er full ferie? 25 virkedager.

6. Hva betyr det å tiltre? Å begynne.

Fasit til ”Endelig fast jobb”

1. Hvor lenge har Phoebe vært i Norge? I 4 år.

2. Hvor lenge har hun jobbet? I to og et halvt år/Siden januar 2001.

3. Hva slags jobb har hun? Hun er stuepike på et hotell.

4. Hvor er hun organisert? I LO-forbundet Hotell- og restaurantforbundet (HRAF).

5. Hvor mange i hennes bransje er organisert? Ca. 20 %.

6. Hvem hjalp henne med å få fast jobb? Fagforeningen.

7. Hva var problemet med å være midlertidig ansatt for Phoebe? Å være syk, fordi som

ekstrahjelp får man ikke noe lønn når man er syk, kunne ikke planlegge

hverdagen forbi hun plutselig kunne bli oppringt.


Arbeidsliv

13

8. Hvorfor er det viktig å ha fast jobb? Først i køen for fast jobb og ekstraarbeid +

åpent svar

9. Hva kan være bra med å være midlertidig ansatt? Åpent svar.

Fasit til spørsmålene til ”Vil de flere arbeidsulykker?”

1. Hvem har skrevet artikkelen?

Ebba Wergeland, dr. med., spesialist i arbeidsmedisin

2. Hvor mye overtid vil regjeringen at vi skal kunne jobbe?

Inntil 400 timer per år

3. Hvilke behov må dekkes daglig?

Behovet for søvn, hvile og samvær

4. Hvorfor er overtid verre enn lange skift?

Overtid er verre enn lange skift, fordi den ikke kan planlegges på forhånd.

5. Når kom den første arbeidervernloven i Norge?

1892

6. Først var det bare forbud mot helligdagsarbeid, hva fikk vi etter hvert?

Lovfestet normalarbeidsdag og begrensninger i bruken av overtid

7. Hva viser undersøkelser fra Sverige og Tyskland?

Undersøkelser fra Sverige og Tyskland tyder på at ulykkesrisikoen i arbeidslivet

øker kraftig når arbeidstida går ut over ni timer.

8. Er forfatteren for eller mot økt bruk av overtid?

Mot….


Arbeidsliv

14

Forslag til utgangspunkt for avtale og anbefalingsbrev: Levanger kommune Levanger, dd.mm.åå. Sjefsgården voksenopplæring v/lærer Okkenhaugveien 11 Tlf. 74 05 67 14 Navn på firma Kontaktperson Adresse Telefon

AVTALE OM SPRÅKPRAKSIS

OPPSTART: NN starter i arbeidstrening hos dere xx.xx.xx. Varighet avtales etter en

kort prøveperiode. BETALING: NN deltar i et introduksjonsprogram, og mottar kurspenger fra kommunen. ARBEIDSTID: NN skal kombinere arbeidstreninga med norskkurs, og skal ha praksis (for

eksempel: hver onsdag, vanlig arbeidstid). MÅLSETTING: NN skal få praktisk språktrening og et innblikk på en norsk arbeidsplass. FRAVÆR: NN skal følge vanlige regler i forbindelse med sykdom. Fravær meldes til

Sjefsgården voksenopplæring. FORSIKRING: Levanger kommune har tegnet yrkesskadeforsikring for deltakerne. Deltaker gir beskjed hvis hun/han må være borte på grunn av viktig informasjon eller andre aktiviteter i forbindelse med norskkurset eller introduksjonsprogrammet. VI FORUTSETTER AT BEDRIFTENS TILLITSVALGTE ER ORIENTERT OM UTPLASSERINGEN. Alle parter er kjent med innholdet i denne avtalen. _______________________ deltaker _______________________ lærer arbeidsgiver


Arbeidsliv

15

Documents

Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram Arbeidsliv · Side 114-116 i Lærerens bok til Stein på stein tar for seg det å søke jobb på en veldig grei måte. Kapittel