Stein på stein nr. 1

Fagnytt frå Undervisningssjukeheimen i BuskerudÅL BU- OG BEHANDLINGSSENTER

Stein på stein 2010

”USH E USS!”Slagordet ”USH e uss”

uttrykker på Ål-dialekt målet

om at alle tilsette ved Ål bu -

og behandlingssenter skal

oppfatte seg som

Undervisningssjukeheimen

for Buskerud - USH

Les om: Aktiv omsorg Tettare på - Rehabilitering i sjukeheim Ernæringsprosjekt

Frå sansehagen ved Ål bu - og behandlingssenter. Foto: Steinar Aa

Stein på stein – 2010Fagnytt frå Undervisningssjukeheimen i Buskerud2

Stein på steiner ein årleg publikasjon frå Undervisningssjukeheimen for Buskerud, ÅL BU – OG BEHANDLINGSSENTERÅl kommune, 3570 Ål. Tlf. 3208 5000

Heimeside: www.aal.kommune.no-> undervisningssjukeheim

ProsjektansvarlegBorghild [email protected]

ProsjektkoordinatorKari Rudningen [email protected]

Prosjektmedarbeidar og formidlingsansvarleg Steinar [email protected]

1. amanuensisLiv Helene [email protected]

HøgskolelektorMarthe Lyngås [email protected]

ProsjektmedarbeidarLiss Mette [email protected]

InnhaldUndervisningssjukeheimen for Buskerud 3Av prosjektansvarleg Borghild Ulshagen

Prosjekt, samarbeidspartar og nettverksarbeid 4Av prosjektkoordinator Kari Rudningen Fossli

Tettare på - prosjekta 5Ressursgrupper som modell for fagutvikling og forskingAv Steinar Aa

Sterk og stødig 9Fallførebygging og styrketrening for heimebuande eldreAv Birgit Ulshagen og Steinar Aa

Sansehagen ved Ål Bu- og behandlingssenter 10Tekst og foto: Steinar Aa

Gylne øyeblikk - en annerledes kokebok 12Prosedyrebok ved dagsenter for dementeAv Steinar Aa Aktiv omsorg – 13Taktil stimulering tilpasset personer med demens Av Steinar Aa

Pårørandeskule 14Av Kari Rudningen Fossli

Helgesamling for yngre personer med demens 15Av Gjertrud Eggen og Kari Rudningen Fossli

Samarbeid gir resultat – Lindrande omsorg 16Av Liss-Mette Johsrud

NOKLUS. Blodprøvetaking i sykehjem 17Av Eva Elisabeth Szuts og Elisabeth Jarem

Ernæringsprosjektet i Hallingdal 18Av Kari Rudningen Fossli og Liv Helene Jensen

Bevegelse fra hjertet 20Av Steinar Aa

Etikk i handling 21Av Kari Rudningen Fossli

Nettverksamling - Region Sør 22Av Steinar Aa

Nokre studietips 23

Undervisningssjukeheimen for BuskerudAv fagkonsulent/prosjektansvarleg Borghild Ulshagen

På vegne av Undervisningssjukeheimen i Buskerud er det ei glede for meg å kunne ønske deg velkommen som lesar av første utgåva av Stein på stein. Eg håpar du får inspirerande lesing om arbeidet vårt både innad i Undervisningssjuke-heimen og utad til Buskerud fylke. Vårt ynskje for denne publikasjonen er at den skal bidra til idear, kunnskapsut-vikling og nytenking på eigen arbeidsplass.

Undervisningssjukeheimen for Buskerud kan sjå tilbake på 2,5 år med stor aktivitet. Ingen hadde drøymt om kor store og positive konsekvensar det vart for ein distriktskommune å få tildelt status som Undervisningssjukeheim for Bus-kerud. Men Ål kommune har lenge hatt fagleg utvikling i fokus med høg kursaktivitet og ynskje om å vere ein på-drivar for kommunane i Hallingdalsregionen. Oppdraget som er pålagt Undervisningssjukheimane og Undervis-ningsheimetenestene har ei stor spennvidde og stiller høge krav til eigenutvikling og modellutvikling.

Heldigvis har vi særs gode samarbeidspartar. Samarbeids-avtalen med Høgskolen i Buskerud er avgjerande. Me set

stor pris på deira engasjement og genuine interesse for å få akademia og praksis til å møtes. Med deira hjelp og rettlei-ing har prosjekta våre fått nødvendig forskingskompetanse og gode idear til modellutvikling.

Gjennom desse 2,5 åra har våre tilsette fått ei større bevisst-gjering og stoltheit. Det går an å drive utviklingsarbeid også i ein liten distriktskommune, arbeid som kan gje konsekven-sar heilt opp på nasjonalt plan. Dette skapar inspirasjon og utvikling i eigen organisasjon, sjølv om historia og inneheld ei bratt og til dels hard læringskurve for utviklingsarbeid.

Undervisningssjukeheimen for Buskerud har eit motto for arbeidsdagen. Me skal gjera ein god jobb til beste for brukarane våre med stor kompetanse, humor og omtanke for våre kollegaer i tida vår på jobb. Dette skapar trivsel og positiv innsats. Det gir energi der kreativiteten og faget kan blomstre i møtet med fornøgde brukarar og pårørande.

God lesing og lykke til med nytenking og nybrottsarbeid på din arbeidsplass og i din kommune.

Stein på stein – 2010Fagnytt frå Undervisningssjukeheimen i Buskerud 3

Prosjekt, samarbeidspartar og nettverksarbeidAv prosjektkoordinator Kari Rudningen Fossli

Helsedirektoratet har oppretta undervisningssjukeheimar i kvart fylke organisert i regionar. Buskerud er ein del av region Sør der Songdalen kommune i Vest-Agder har ansvaret for hovedundervisningssjukeheimen i regionen. Ål kommune fekk i mars 2008 tildelt oppdraget å drive Ål Bu- og behand-lingssenter som Undervisningssjukeheim for Buskerud.

Undervisningssjukeheimane skal vera ressurssentra for fagut-vikling, forsking og kompetanseutvikling innan kommunale helse- og omsorgstenester og bidra til planmessig spreiing av kompetanse og erfaring både i eigen kommune og ut til an-dre kommunar i fylket.

ProsjektI mandatet til Undervisningssjukeheimen for 2010 er det fokus på fagutvikling og forsking innan fagområda demens, pallia-sjon, ernæring, NOKLUS, rehabilitering og aktiv omsorg i kom-munale helse- og omsorgstenester med hovedvekt på behand-ling og pleie i sjukeheim. Det er og ei særskilt oppgåve knytt til nettverksbygging i eigen kommune og eige fylke. Vidare skal praksisperiodar for elevar og studentar kvalitetssikrast. Målet er å bidra til å skape gode omsorgstenester for brukarane og styrke fagmiljøet for dei tilsette.

SamarbeidspartarUtviklingsarbeidet skal gjennomføras på 3 nivå: i eigen organi-sasjon og kommune, i eigen region og innan Buskerud fylke. Bevisst og mål retta samarbeid med etablerte akademiske fag-miljø er ein viktig føresetnad for å lykkast. Dei naturlege sam-arbeidspartane for Undervisningssjukeheimen er Høgskulen i Buskerud, Fylkesmannen i Buskerud, Senter for omsorgs-

forskning Sør, Undervisningshjemmetjenesten i Buskerud (Drammen kommune) og Hallingforsk. Hallingforsk vart etablert på Ål i 2008. Dette er eit distriktsmedisinsk forskings-senter for å fremje og gjennomføre allmennmedisinsk forsk-ing i skjæringspunktet mellom kommunehelse- og spesialisthelsetenesta.

I samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har Undervisningssjukeheimen ansvar for introduksjon og oppfølging av Demensomsorgens ABC i Buskerudkom-munane. Ål kommune er med i KS sitt prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving.

NettverksarbeidI nettverksarbeidet innan palliasjon vektlegg Undervisnings-sjukeheimen samhandling og vidareutvikling av eksisterande fagnettverk i nært samarbeid med dei regionale palliative kom-petansesentra. Undervisningssjukeheimen byggjer nettverk i demensomsorga i form av faste fagdagar der kommunane m.a. deler erfaringane sine frå arbeidet med pårørandeskole, dagsentertilbod, diagnostisering og utredning. Vidare har Un-dervisningsjukeheimen eit samarbeid med Ringerike Sykehus overfor dei 13 kommunane i Ringeriksregionen innan nett-verksbygging på fagområdet rehabilitering. I Hallingdalskom-munane bidrar Undervisningssjukeheimen til interkommunalt samarbeid om ernæringsutfordringane i omsorgstenestene.



Tettare på - prosjektaTekst og foto: Steinar Aa

Då Undervisningssjukeheimen vart etablert hausten 2008 i Ål kommune, vart det i samarbeid med avdel-ingsleiarane i helse- og omsorgstenestene tatt initiativ til lokale utviklingsprosjekt som kunne stimulere til fagutvikling og praksisnær forsking.

Ressursgrupper som modell for fagutvikling og forsking

Fleire av prosjekta ved undervisningssjukeheimen vert gjen-nomført ved bruk av ressursgrupper som metode. Metoden har utgangspunkt i forskar Liv Helene Jensen sitt doktorgrad-sarbeid. Vi klipper følgjande frå Fagbladet (nr. 6-7/2010):

” Metoden med ressursgrupper er effek-tiv nettopp fordi det er de ansatte selv som gjennom tverrfaglige samtaler finner løsningene. Jensen tok doktorgraden på temaet Kvalitetsutvikling i pleie- og om-sorgstjenestene i sykehjem og hjemmebaserte tjenester – mulig-heter og begrensninger. Et praktisk deltakende forskningsprosjekt.

I sitt arbeid har hun særlig understreket betydningen av tverr-faglige, lærende samtaler i ressursgrupper rundt pasientene.- Poenget er at de arbeider veldig praksisnært og tar opp det som er vanskelig i arbeidssituasjonen, sier hun. - Gjennom tverrfaglige samtaler og ved å lete seg fram i litteratur eller i de digitale helsebibliotekene finner de svarene selv og kommer fram til praktiske løsninger, sier hun, og mener det er et viktig poeng at de løsningene som tas i bruk ikke er tredd ned over hodene deres.- Løsningene kommer nedenfra, fra dem selv; det er det som

er hele cluet, sier hun. Liv Helene Jensen innrømmer at metoden på noen måter er arbeidskrevende. - Den krever at du er åpen for å gjøre ting på andre måter. De ansatte må være såpass fleksible at de kan se andre innfalls vinkler og måter å jobbe på, og være villig til å lære ting på nytt, sier hun. Bortsett fra dette, mener Jensen dette er mulig å få til uten for store investeringer eller penger. - Vi bruker èn time pr månad til samtaler. Stort mindre går det ikke an å bruke på et utviklingsprosjekt, sier hun. - Det er imidlertid uhyre viktig at ledelsen er motivert og er villig til å bruke tid på dette, påpeker Jensen, som tror det er håpløst å gjennomføre et slikt prosjekt viss personalet i etterkant må overtale ledelsen.”

Tettare på – prosjekta er eit teneste- og kompetanse-utviklingsprosjekt i samarbeid mellom Ål bu- og behand-lingssenter/Undervisningssjukeheimen i Buskerud og Høg-skolen i Buskerud.Marthe Lyngås Eklund og Liv Helene Jensen frå Høgskolen leier dei 4 prosjekta og har veiledningssamtalar med res-sursgruppene og deltakarane i prosjekta.

Formålet med prosjekta: Tettare på

pasienten sine mål, ønske og behov•

Tettare samarbeidmed pasient, pårørande, lege•ansvar i primærgruppe•

Tettare oppfølgingved tydeleg ansvarsfordeling•systematisk kartlegging og evaluering•aktiv bruk av tiltaksplan og handlingsplanar•etikk i handling•veiledning og undervisning•


Tettare på – Ressursgrupper i heimebaserte tenester

Heimetenestene i Ål kommune har tatt systematisk i bruk ressursgrupper og veiledningssamtalar med dei tilsette. Det var stort behov for oppfølging av personalet, særleg i forhold til pasientar med samansette lidingar og behov. Fleire brukarar var utrygge, m.a. fordi dei måtte forholde seg til mange ulike personar i hjelpeapparatet.Det vart oppretta 3 ressursgrupper som drøftar dei behov brukaren har og kvifor dei reagerer som dei gjer. Personalet får lufta tankar og følelsar dei sjølve har i møtet med bru-karane, og gruppa finn i fellesskap løysingar som fungerer.Avdelingsleiar Anne Hefte meiner det er viktig å ha ein arena der ein kan få lufte ut frustrasjonar og diskutere prob-lemstillingar både av praktisk og etisk karakter.

Konsekvensar av ressursgrupper som teneste- og kom-petanseutviklingsmodell i heimebaserte tenester:

Styrking av tenestetilbodet til personar med samansette •lidingar og behov i heimebasert omsorgStyrka medbestemmelse og refleksjon i handling•Meiningsfullt og målretta arbeid•Synleggjorte resultat av fagleg arbeid•Styrka samarbeid mellom heimesjukepleien, •sjukeheimen og spesialisthelsetenesta

Tettare på –Samarbeid innan psykisk helsearbeid

To sjukepleiarar ved rehabiliteringsavdelinga - Ingeborg Rykkelid Dahle og Kari Stensaker tok sjølve initiativ til å forme problemstillinga for prosjektet: Det er enklare å fokusere på fysiske plager enn psykiske lidin-gar generelt, og særlig hos eldre. Det er behov for å få større fokus på psykisk helse i bu- og behandlingssenteret. Dei to sjukepleiarane har hatt 20 % FoU-tid kvar for å ut-vikle kunnskap og tilpasse dokumentasjon for å synleg-gjera pasientens psykiske helse i sjukeheimen.

Prosjektet har arbeidd med å utvikle verktøy med sjekklister, •funksjonsbeskrivelse, plan for mental funksjon og personlege behov i Gericagjort avtale om veiledning frå avdeling for •psykisk helse i kommunen inn i personalgruppa i rehabiliteringsavdelingagjennomført hospitering på psykogeriatrisk avdeling •– Vestre Viken Helseforetakarrangert seminar med tema Psykisk helse i •kommune-helsetenesta.

32 < Fagbladet 6-7/2010

Hjemmetjenesten i Ål kommune tok systematisk i bruk ressurs -

grupper og veiledningssamtaler med de ansatte. Resultatet er

økt trivsel, halvert sykefravær og mer fornøyde brukere.

Tekst og foto: STEINAR SUND

Samtaler øker trivselen

Prosjektet «Tettere på» ved Ål bu- og behan-

dlingssenter i Buskerud ble startet for et par år

siden i samarbeid med forsker Liv Helene Jensen.

– Det var et tydelig behov for oppfølging av

personalet, spesielt i forhold til pasienter med

sammensatte lidelser og behov. Flere brukere var

utrygge, blant annet fordi de måtte forholde seg

til mange forskjellige personer fra hjelpeappa-

ratet, forteller prosjektleder Kari Rudningen

Fossli

Færre klager

Etter at hjemmetjenesten startet med ressurs -

grupper, har mye forandret seg.

– Vi ønsket å jobbe mer i grupper basert på

enkeltbrukere, sier avdelingsleder for hjemme -

tjenesten, Anne Hefte.

– Vi opprettet tre ressursgrupper som

diskuterer hva slags behov brukerne har, og hvor-

for de reagerer slik de gjør. De ansatte får luftet

tanker og følelser de selv har i møtet med

brukerne, og finner i fellesskap løsninger som

fungerer.

Resultatene meldte seg raskt.

– I løpet av et halvt år roet situasjonen seg

ganske mye, og brukerne ble tryggere, forteller

Hefte. – Det ble færre og sjeldnere klager fra

brukerne, samtidig som personalets arbeid ble

betydelig lettere.

Anne Hefte mener det er viktig å ha en arena der

en kan få luftet ut frustrasjoner og diskutere prob-

lemstillinger både av praktisk og etisk karakter.

Tryggere ansatte

Personalet selv er ikke i tvil om at de har fått det

bedre gjennom denne måten å arbeide på.

– Vi har blitt tryggere i jobben, sier Åse

Grøgård. Hun er fornøyd med at de ansatte har

fått et forum der det er lettere å ta opp problemer.

Det gir større åpenhet rundt arbeidet.

I denne perioden har sykefraværet i hjemme -

tjenesten også gått drastisk ned. Fraværet var på

ca. 14 prosent i 2007.

– Nå er det på rundt seks prosent, forteller

Anne Hefte, som er overbevist om at ressursgrup-

pene har mye av æren for akkurat dette.

– Tidligere var mange svært utrygge i forhold til

enkeltbrukere. Da er risikoen også større for syk-

dommer, sier hun.

Anbefaler arbeidsformen

Ressursgruppene samles i arbeidstida én time i

måneden. Koordinator Gudrun Dahl og avdel-

ingsleder Anne Hefte er til stede i alle gruppene

hel_32-33_Layout 1 07.06.10 14.23 Side 32

Fagbladet 6-7/2010 < 33

RESSURSGRUPPE:

Ved hjemmetjen-

esten i Ål i Halling-

dal har de god

erfaring med å

bruke ressursgrup-

per. F.v. Åse

Grøgård, avdel-

ingsleder Anne

Hefte, Kristina Gud-

brandsgård (alle

medlemmer av Fag-

forbundet), koordi-

nator Gudrun Dahl

og foran prosjekt -

leder Kari Rudningen

Fossli.

Forsker Liv Helene Jensen mener metoden

med ressursgrupper er effektiv nettopp

fordi det er de ansatte selv som gjennom

tverrfaglige samtaler finner løsningene.

Metoden har utgangspunkt i hennes doktor-

gradsarbeid. Jeg utviklet disse metodene

grundig gjennom et fireårig arbeid.

Jensen tok doktorgraden på temaet Kvalitets -

utvikling i pleie- og

omsorgstjenestene i

sykehjem og hjemme-

baserte tjenester –

muligheter og begrens -

ninger. Et praktisk

deltakende

aksjonsforsknings -

prosjekt. I sitt arbeid har

hun særlig understreket

betydningen av tverr faglige, lærende samtaler

i ressursgrupper rundt pasientene.

– Poenget er at de arbeider veldig praksis-

nært og tar opp det som er vanskelig

i arbeidssituasjonen, sier hun.

– Gjennom tverrfaglige samtaler og ved å

lete seg fram i litteratur eller i de digitale helse-

bibliotekene finner de svarene selv og kommer

fram til praktiske løsninger, sier hun, og mener

det er et viktig poeng at de løsningene som tas

i bruk ikke er trædd ned over hodene deres.

– Løsningene kommer nedenfra, fra dem

selv; det er det som er hele cluet, sier hun.

Liv Helene Jensen innrømmer at metoden på

noen måter er arbeidskrevende.

– Den krever at du er åpen for å gjøre ting

på andre måter. De ansatte må være såpass

fleksible at de kan se andre innfallsvinkler og

måter å jobbe på, og være villig til å lære ting

på nytt, sier hun.

Bortsett fra dette, mener Jensen dette er

mulig å få til uten for store investeringer av tid

eller penger.

– Vi bruker én time pr. måned til samtaler.

Stort mindre går det ikke an å bruke på et

utviklingsprosjekt, sier hun.

– Det er imidlertid uhyre viktig at ledelsen er

motivert og er villig til å bruke tid på dette,

påpeker Jensen, som tror det er håpløst å

gjennomføre et slikt prosjekt hvis personalet

i ettertid må overtale ledelsen.

Finner løsninger

Liv Helene Jensen

sammen med Liv Helene

Jensen. – Vi legger møtene til slutten

av arbeidsdagen; av og til må vi

bruke vikarer. De som må

bruke fritida si på å være med,

får avspasering senere. Selv om

tiltaket på den måten koster litt, er det

verdt det. Gruppene skriver referater fra

møtene, og i tillegg lages det halvårlige

oppsummeringer. Dette er viktig for å finne

ut hvilke metoder som har effekt og hvilke

vi må slutte med, sier Anne Hefte.

– Alle her er enige om at vi trygt kan an-

befale denne arbeidsformen. Men det er

viktig at avdelingslederen og annen ledelse

er innstilt på å få det til. Hvis ikke, er det

vanskelig å lykkes, mener hun.

hel_32-33_Layout 1 07.06.10 14.23 Side 33

Faksimile frå Fagbladet nr 6/7 2010 som omtalte Tettare på - prosjektet i heimetenestene


Konsekvensar av ressursgrupper som teneste- og kompetanseutviklingsmodell i psykisk helsearbeid:

Fokuserer på heile mennesket, personlegdomen og • det særeigne ved mennesket

Styrkar pasientens medbestemmelse•Endrar personalets holdning frå å vera ekspertar til å •

bli samarbeidspart med pasientenUtviklar dokumentasjon som skal sikre at pasientens •

mentale helse blir godt ivaretattSkal bidra til å styrke samarbeidet mellom •

rehabiliteringsavdelinga i sjukeheimen og avdeling for psykisk helse i Ål kommune

Tettare på – Rehabilitering i sjukeheim

Pasientgrupper med ulike behov for hjelp innlagt på same avdeling, utfordrar særleg personalets tilnærmingsmåte overfor den enkelte pasient. Organisering og tverrfagleg samarbeid må tilpassast ulike pasientgrupper. Dette gir faglege utfordringar for personalet og krev bevisstgjering i møtet med den enkelte pasient og pårørande i gjennom-føring av behandlingsplanen. For rehabiliteringspasientar er aktivitet og opptrening område som må prioriterast i samarbeid med pasienten.

Med dette utgangspunktet vart det etablert tverrfaglege ressursgrupper. Personalet kom sjølve fram til tema for prosjektet: Kartlegge organisering i avdelinga og utarbeide endringar for å styrke gjennomføring av aktive rehabiliteringsprogram. Fun-gering av oppgåvefordeling, inndeling av primærgrupper, flyt i tverrfagleg samarbeid, oppfølging av aktivitetsplanar var mellom anna bakgrunnen for at personalet valte å starte

med endringsarbeid innan organisering.Ein sjukepleiar og ein hjelpepleiar har kvar hatt 10% FoU-stilling i prosjektet.

Prosjektet har arbeida medOrganisering i tverrfaglege primærgrupper •og den enkelte sitt oppfølgingsansvarRutinar ved innskriving/utskriving •Tverrfagleg bruk av dokumentasjonTverrfaglege møtepunkt•Daglege aktivitetar der pasienten sine ressursar •er i fokusGjennomføre fast trening i avdelinga•Evaluere og diskutere gjennomførte •rehabiliteringsforløp

Konsekvensar av ressursgrupper som teneste- og kom-petanseutviklingsmodell i rehabilitering i sjukeheim:

Styrka medbestemmelse for ein trivelegare kvardag•Meiningsfullt og målretta arbeid•Synleggjorte resultat av fagleg arbeid•Styrka samarbeid mellom heimesjukepleien, •sjukeheimen og spesialisthelsetenesta

Prosjektleiar Marthe Lyngås Eklund, avdelingsleiar Marit Øen Lie, Fagkon-sulent rehabilitering Vigdis Luksengard, Sjukeheimslege Anne Thunestveit

Sjukepleiarane Ingeborg Rykkelid Dahle og Kari Stensaker tok sjølve initiativ til å forme problemstillinga for prosjektet “Samarbeid innan psykisk helsearbeid”

Avdelingsleiarane ved Ål bu- og behandlings-senter har vurdert prosjekterfaringane så viktige at dei fann lønnsmidlar innafor eigne budsjett til å opprette to 50 % stillingar som fagkonsulent for og følgja opp arbeidet med psykisk helse og reha-bilitering i sjukeavdelingane.

Tettare på –Uteaktivitetar i demensomsorga

Målet med dette prosjektet er å utvikle kunnskap om be-tydningen av uteaktivitetar for personar med demens i sjukeheim. Kartlegginga og analysen i prosjektet omfat-tar samanhengen mellom uteaktivitetar og døgnrytme, stemningsleie og bruk av legemidlar.

Sommaren 2010 er det opna sansehage ved Ål Bu- og behandlingssenter. I samband med dette vil prosjek-tet kartlegge bruken av uteaktivitetar og kva for effekt omgjevnadane har for pasientane sin trivsel, døgnrytme og bruk av legemidlar over tid.

Konsekvensar av ressursgrupper som teneste- og kom-petanseutviklingsmodell i uteaktivitetar i demensom-sorga:

Tilpassing av meiningsfulle uteaktivitetar gjennom •alle årstider for personar med demensSystematisk kartlegging av samanhengen mellom •uteaktivitetar, døgnrytme og stemningsleie med bruk av anerkjende observasjonsskjemaDokumentasjon av resultat •

Meir om Tettare på – prosjekta finn du på undervisn-ingssjukeheimen si heimeside eller ved å kontakte prosjekt-leiarane: [email protected] eller [email protected]


Sterk og stødig – Fallførebygging og styrketrening for heimebuande eldre

Av Birgit Ulshagen/Steinar Aa

Statistikk og fagartiklar viser at kvar annan person over 75 år har hatt fall som medfører større eller min-dre skader. Konsekvensen vert redsle for nye fall og dermed inaktivitet. I dette ligg det eit stort potensiale for førebyggjande arbeid.

På eige initiativ tok ergo- og fysioterapiavdelinga ved Ål bu- og behandlingssenter ved avdelingsleiar Birgit Ulshagen tak i desse utfordringane vinteren 2008-2009. I samarbeid med kommunalsjefen og Undervisningssjukeheimen vart det forma eit prosjekt. Målgruppa for prosjektet er heime-buande over 75 år som har sviktande gangfunksjon, fall-tendens eller balansesvikt. Målet er å oppretthalde fysisk funksjon og sjølvstende, førebyggja inaktivitet og fysisk funksjonssvikt og minske faren for fall og brotskader.

Helse- og sosialutvalet godkjende prosjektet og ressursar vart omfordelt innafor budsjettrammene. Dei kommunalt tilsette fysioterapeutane og ergoterapeuten står for tren-ing, rettleiing og instruksjon innafor sine stillingar. Avdelin-ga har i tillegg 40% stilling som miljøarbeidar/tilretteleggjar med praktisk ansvar for gruppene.

40 eldre har gjennomført 10 vekers treningsprogram. Testar ved oppstart og avslutning gir viktig dokumentasjon for å kunne måle resultat. Erfaringane er svært gode. Ingen har blitt verre, mange har vedlikehalde funksjonar og mange har også fått tilbake krefter og styrka fysiske funksjonar.I løpet av 2010 vil terapeutane i prosjektet gjennomgå test-ane systematisk for å synleggjera det samla resultatet. Frå prosjekt til fast tilbod.Avdeling for ergo- og fysioterapi har gjort gode erfaringar med at alle terapeutane deltek i desse treningsgruppene. Smått om senn vert det òg større medvit om dette hos anna helsepersonell, både i heimetenesta og hos legane. Gruppene er i ferd med å bli eit fast tilbod frå avdeling for ergo- og fysioterapi ved Undervisningssjukeheimen i Bus-kerud utan at tiltaket er tilført friske midlar.

Les meir om metode og resultat frå prosjektet i prosjekt-rapporten. Kontaktinformasjon og rapporten finner du på Undervisninssjukeheimen sin heimeside: www.aal.kommune.no -> undervisningssjukeheim


Sansehagen ved Ål Bu- og behandlingssenterTekst og foto: Steinar Aa

22. juni 2010 vart snora skoren over og sansehagen ved Ål bu- og behandlingssenter vart opna. Ordførar Torleif Dalseide og avdelingsleiar Tone Fossgård Berg sto for den høgtidelege handlinga.

Elin Gryting, leiar av demensforeininga i Ål fortalde histo-ria om sansehagen og takka alle eldsjelene, tilsette, handt-verkarar og frivillige som har teke del i dette store prosjektet. Sansehagen er for alle som bur på Ål bu- og behandlings-senter, ein stad å finna stillheit, ein stad å minnast og ein stad å møtast for samtale, inspirasjon og livsglede, sa Elin Gryting.

Dei over 100 frammøtte vart trakterte med rømmegraut, spekemat, blautkake og kaffi. I ei ramme med sol, varme, trekkspelmusikk og god mat, vart dette ei flott opning av sansehagen ved Ål bu og behandlingssenter. Forskar Liv Helene Jensen ved Høgskulen i Buskerud har vore med å læra opp dei tilsette til å nytte sansehagen. Ho skal i eit vi-dare prosjekt sjå på kva hagen kan ha å sei for menneske med demenssjukdom. Ho rosar Ål kommune for sanse-hagen som er utvikla i nært samarbeid med fagpersonar på dette feltet. Dette er den mest innhaldsrike og vakraste sansehagen eg har sett, seier ho. Det er ein sansehage for alle årstider.

Frå sommaren 2009 har brukarar og personalet nytta delar av sansehagen. Det har blitt planta, vatna og hausta jordbær og kirsebær.

Vi ser fram til å bruke sansehagen og nyte fleire måltidar ute i framtida. Det vert knytta stor for-ventning til bruken av ”Gamlestugu”, som er det nyaste tilskotet i hagen.

Sansehagen er teikna av landskapsarkitekt Marianne Laa.

eks. terasse

buskroser

bærbusker

utsiktsplass

mjølkerampe

sildrebekk

“Gamlestugu”

steingard

skigard

port

hes

bodHagen

Tunet

stort kaninbur

gjerde somrekkverk

plantekasseri “stellehøgde”

hoggestabbeog vedstabling

Gostugu,opphaldsrom

plass for lang-bord under taket

Plukke jordbær i sansehagen

Sommar på verandaen mot sør

Hausting av kirsebær

Kaffe over bålpannaUtanfor Gostugu i leveggen mot sør-austGangstig og benk sett mot nordVårplanting



Sansehagen ved Ål Bu- og behandlingssenterTekst og foto: Steinar Aa

Leiaren i Ål eldreråd, Herbrand Tretterud er stolt over det nye tilbodet ved Ål bu- og behandlingssenter

Sildrebekken under bjørketrea

Plantekassar og blomebed i bordhøgdLandskapsarkitekt Marianne Laa og avdelingsleiar Tone Fossgård Berg har spelt sentrale roller ved etablering av sansehagen

Interiør frå Gamlestugu. Møblar og gjenstandar er kjøpt på auksjon og på brukthandel og inviterer til samtale, mimring og høgtlesing

Gamlestugu er opprinneleg ein tømra verkstadbygning som er flytta frå garden Brenno i Gol. Med dugnadsinnsats og god hjelp av både eldsjeler og fagfolk er denne bygd opp i sansehagen og innreidd som ei kårstugu.


Kunsten å skape gylne øyeblikkProsedyrebok ved dagsenter for personer med demensAv Steinar Aa

Kluet er at alle har vært med å lage den. Slik oppsum-merer daglig leder Hanne Tøri Vik suksessen med prosedyreboka på dagsenteret for personer med de-mens i Hol.

Prosedyreboka ved dagsenteret er ikke en perm på lederens kontor. Det er en kokebok med menyer i aktiv bruk hver eneste dag. Menyene beskriver tilberedningsutstyr, råvare-behov, mulighetene for å tilpasse med krydder, servering og serveringstips. Kanskje er det den lange tradisjonen som vertskommune for turister og hyttefolk som har inspirert til den alternative prosedyreboka som nå kommer personer med demens til gode.

Kokeboka er ikke bare opptatt av å oppfylle overordnede kvalitetskrav. Ved å bruke metaforene fra kokekunsten utvikler personalet stadig nye og egne oppskrifter for å skape og ta vare på gylne øyeblikk sammen med brukerne av senteret.

De ansatte har gjennom dette blitt oppriktig engasjerte i ar-beidet sitt. Både fast ansatte og vikarer inkluderes i arbeidet med kokeboka. Slik blir vi også tryggere på hverandre og får fram gode ideer, egenskaper og kompetanse hos hveran-dre. Arbeidsmiljøet er helt unikt, sier Hanne Tøri Vik.

En av menyene omhandler samarbeidet med pårørende gjennom loggbok. Dette er et verdifullt virkemiddel som også bidrar til den faglige kvaliteten. Samarbeidet mellom pårørende og dagsenterets ansatte er avgjørende. Gjen-nom fargebilder og enkle referat formidles dagens små og store opplevelser videre til de hjemme som lever sammen med den demenssyke.

Kontaktinformasjon:[email protected]

Daglig leder Hanne Tøri Vik (t.v.) og medarbeiderne ved dagsenteret for personer med demens i Hol

Aktiv omsorgTaktil stimulering tilpasset personer med demensAv Steinar Aa

”Etter at jeg hadde deltatt på et foredrag om berøring ved berøringspedagog Lene Ertner, fikk jeg tro på berøringsmetoden Taktil Stimulering som et hjelpe-middel til å få pasienter med demens ut av angst og uro. Det å bare døyve angst og uro med antidepressi-va kan ikke alene være et mål”, sier hjelpepleier Olaug Viken ved Undervisningssjukeheimen i Buskerud. Dermed var prosjektidèen skapt. Sammen med Lene Ertner søkte hun om - og fikk frie stimuleringsmidler fra Undervisningssjukeheimen for å gjennomføre et prosjekt.

Intensjonen med prosjektet har vært å få frem mer kunnskap om og erfaringar med bruk av berøringsme-toden Taktil Stimulering og kunne tilby sansestimulering via denne metoden til demente pasienter i situasjoner der det antas å være til nytte og glede.

Taktil stimulering er naturlig berøring satt i system. Metoden er utviklet av Gunilla Birkestad (2004) og benyttet i helse- og skolesystemet i Sverige i en årrekke. Generelt kan berøring gi opplev-elsen av stressreduksjon, smertelin-dring, avkobling, gi impulser og økt

livskvalitet. Metoden er ikke en form for behandling, verken medisinsk eller alternativ, men den kan betegnes som en omsorgspedagogisk innsats eller sansestimulering.Olaug Viken har selv gjennomført all berøringsinnsats over-for pasientene som deltok. Lene Ertner har fungert som prosjektleder og støttespiller og deltatt med håndberøring til ansatte.

Utprøving er basert på frivillighet og gjennomført på pasientens premisser. Det er vesentlig å arbeide i relasjon til pasientens reaksjoner, prøve å forstå hva pasienten for-midler og tilpasse behandlingen til dette. Les mer om metoden og resultatene fra prosjektet i prosjek-trapporten. Kontaktinformasjon og rapporten finner du på Undervisninssjukeheimen sin hjemmeside: www.aal.kommune.no -> undervisningssjukeheim

I tillegg til prosjektet ”Taktil stimulering tilpasset personer med demens”, vart to prosjekt i Øvre Eiker kommune støtta med frie stimuleringsmidlar frå Undervisningssjukeheimen i 2009: Prosjektet ”Flerkulturell kompetanse i Øvre Eker – omsorg” ønsker å svare på spørsmålet: Hva skal til for at våre nye landsmenn kan yte optimalt og bli i stand til å fylle de krav som blir stilt til dem som helsearbeidere?Kontaktinformasjon: Øvre Eiker kommune, Liv Eek.Prosjektet ”Bedre livskvalitet” har som formål å inspirere alle ansatte gjen-nom ekskursjon og forelesning tilpasset medarbeiderne i Grevlingstien bofel-lesskap. Kontaktinformasjon: Øvre Eiker kommune, Ellen-Marie Kirkerud.Frie stimuleringsmidlar vert gitt som økonomisk støtte til fag- og utviklings-

prosjekt i praksis og tek utgangspunkt i ”den lærande organisasjonen”. Prosjekta skal ha som mål å fremme utvikling og bidra til auka kvalitet på be-handlings-, omsorgs- og pleietilbodet. Retningslinjer og søknadsskjema for 2010 finn du på heimesida til Undervisningssjukeheimen.


PårørandeskuleAv Kari Rudningen Fossli

Ål kommune i samarbeid med 8 andre kommunar i Buskerud har frå 2008 delteke i eit utviklingsprogram innan pårørandeskule. Utviklingsprogrammet er eit samarbeidsprosjekt mellom Nas-jonalt kompetansesenter for aldring og helse, Ullevål univer-sitetssykehus og dei 8 utviklingskommunane i Buskerud.

Kommunane Hol, Ål og Gol har etablert samarbeid om pårørandeskule i sine kommunar. Målet er å gi pårørande auka kunnskap om demenssjukdommane og korleis kommunikas-jon og samhandling påverkar samværet med personen med sjukdommen demens. Vidare skal pårørandeskulen bidra til at pårørande får betre kjennskap til rettar, aktuelle lover og korleis ein får kontakt med hjelpeapparatet. På samlingane vil ein også få likemannshjelp ved å møte andre pårørande som er i same situasjon.

Pårørandeskulen er eit kurstilbod til alle som har eit familie-medlem eller ein nær venn med demenssjukdom. Gjennom fa-glige førelesningar, plenums- og gruppesamtaler vert formidla kunnskap om demens og kva slags følgjer dette kan ha for den som er ramma og for pårørande.

Pårørandeskolen har 6 samlingar med følgjande tema:

Kva er demens? •Kva slags konsekvensar medfører sjukdomstilstanden? Kommunikasjon og samhandling med •personar med demens.Taps- og sorgreaksjoner. •Kommunen sitt tenestetilbod og aktuelle •hjelpemiddel. Berøringa si betydning i kontakten med •personar med demens Pasientrettighetsloven § 4a – Bruk av tvang. •Kva med økonomisk hjelpeverge?

Kursarrangøren hjelper til med skyss og avlasting heime dersom det er behov for det. Pårørandeskulen vert arrangert kvar haust.



Helgesamling for yngre personer med demensAv Gjertrud Eggen og Kari Rudningen Fossli

Demens rammer ikke bare eldre mennesker, men også per-soner som ikke har nådd pensjonsalderen. Enkelte former for demens forekommer helt ned i 30 års alderen. Når vi i det vi-dere bruker betegnelsen yngre personer med demens, sikter vi til personer under 65år.

På pårørendeskolen deltok også pårørende til yngre demente. Disse pårørende hadde andre utfordringer enn pårørende til eldre personer med demens. Utfordringene var blant annet at den demenssyke og ektefelle/samboer var i yrkesaktiv alder da sykdommen ble diagnostisert. De hadde også foreldreansvar til tenåringer. Kunnskapsbehovet var stort i forhold til tilbud og rettigheter de hadde krav på. Kommunene hadde ikke tilrette-lagt tilbud for yngre personer med demens, og det fantes ikke noen samtalegrupper eller likemannsarbeid.

Sole Hotell og Krøderfjorden var ramme for helgesamlingen for yngre personer

med demens og deres pårørende.

I juni 2009 arrangerte derfor Hol kommune og Undervisnings-sjukeheimen i Buskerud et helgekurs på Sole hotell for yngre demente og deres pårørende. Vi antok at en gruppe på 5 yn-gre personer med demens sammen med pårørende ville være ideelt. Fylkesmannen i Buskerud gav økonomisk støtte til å gjennomføre helgesamlingen.

I planleggingsfasen fikk vi også gode råd fra seniorforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for helse og aldring, Per Kristian Haugen og rådgiver hos Fylkesmannen i Buskerud, Johanne Hage.

Evaluering På kurset opplevde vi at pårørende kom i en prosess og fikk noen få redskaper med seg på veien videre. Et viktig tema på gruppesamtalen handlet om samvittighet og åpenhet.

Etter kurset gav pårørende uttrykk for at de hadde bedre over-sikt over hva de kunne forvente av hjelp og støtte fra hjelpeap-paratet, og noen takket ja til mer hjelp. De la også vekt på nød-vendigheten av ha en fast kontaktperson, en samtalepartner.Det å være sammen en hel helg opplevde både den de-menssyke og ektefelle/samboer positivt. De gav tilbakemeld-ing om at det var fint å være et sted der det var tilrettelagt både for den syke og pårørende. De satte også stor pris på å være på et hotell, der de fikk god service og mat.

For ungdommene ble nok en helg litt for lenge, de ville nok hatt like stort utbytte av en dagssamling. Ungdommene har videre formidlet at de har fått svar på en del spørsmål og større innsikt i sykdomsforløpet. De ”slapper mer av” i forhold til syk-dommen, tenker ikke så mye på det. De har det greit også når de er sammen med den som er rammet av demens. Flere la vekt på at dette tilbudet burde vært gitt i en tidlig fase i de-mensutviklingen. I de små distriktskommunene er det nødvendig at kommu-nene samarbeider for å gi et tilbud til yngre personer med de-mens og deres pårørende. Videre er det viktig å gi informasjon og kunnskap om sykdommen demens i tidlig fase. For at både den som er rammet av demenssykdom, ektefelle/samboer og barna skal bli møtt, må tilbudene tilpasses de individuelle be-hov med samtale og oppfølging.

Mer om helgesamlingens målsetting, innhold og oppfølging av kursdeltakerne får du hos:[email protected] [email protected]

Krøderfjorden med Norefjell i bakgrunnen(Fra Krødsherad kommunes hjemmeside)


Samarbeid gir resultatKompetanseutvikling og fagnettverk i lindrende omsorgAv Liss-Mette Johsrud

I 2009 fikk Undervisningssjukeheimen (USH) midler fra Helse-direktoratet til prosjekt ”Samarbeid gir resultat”. Med bakgrunn i disse midlene opprettet USH en prosjektlederstilling i 30 %, som skulle bidra til kompetanseheving innen lindrende om-sorg, samt etablere møtesteder for modellutveksling for alle kommunene i Hallingdal.

Innenfor prosjektet er det et mål å videreutvikle eksisterende fagnettverk av ”Ressurssykepleiere innen palliasjon og kreft-omsorg” i Buskerud. Dette gjøres i nært samarbeid med Pal-liativ enhet, Sykehuset Buskerud og Kompetansesenter for lindrende behandling (KSLB) i Helseregion Sør-Øst. En formali-sering av nettverket innebærer å etablere et forpliktende sam-arbeid med kommunene i Buskerud og spesialisthelsetjen-esten. Målet er at ressurssykepleiere skal få en legitim og tydelig rolle, slik at de opplever trygghet i arbeidet og støtte fra ledelsen. Dette vil komme pasientene til gode ved at vi gjen-nom nettverket bidrar til en koordinering av tjenesten og en organisering hvor pasientene opplever de ulike aktørene og deres kompetanse som en sammenhengende behandlings-kjede. Det er etablert en styringsgruppe som vil arbeide vi-dere med intensjonsavtaler og funksjonsbeskrivelser.

Som en del av prosjektet inviterte Undervisningssjukeheimen og Hallingforsk til en samling på Ål den 7. og 8. september

2010. Erfaringsutveksling og diskusjon av kompetansespred-ning innen geriatri og sykehjemsmedisin stod i fokus. Utgangs- punktet var en antakelse om at styrket samarbeid vil kunne utløse faglige synergieffekter vi ellers har liten tilgang til, og at dette samarbeidet må etableres i dialog mellom administrativ ledelse og berørte faggrupper.

Vi hadde invitert Eva Markset Lia og Ronny Dalene fra Porsg-runn kommune som har drevet et prosjekt der hensikten er å gi alle tilsynsleger og sykepleiere økt kunnskap om medikamen-tell behandling av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Målet er å sikre alle pasienter lik og kvalitativt god behandling, uavhengig av diagnose og hvilken sykehjemsavdeling man er på 7. september møtte 10 leger fra hele Hallingdal og 12 ledere innen helse- og sosialadministrasjon. 8. september fikk 52 syke-pleiere og annet helsepersonell med et spesielt ansvar innen lindrende omsorg det samme kurset. Tilbakemeldingene etter kursdagene var svært gode. Vi tror dagene ble et viktig bidrag til å styrke samarbeidet og utvikle kompetanse om sykehjems-medisin og lindrende omsorg i Hallingdalskommunene.

Kontaktinformasjon: [email protected] finner mer om prosjektet på Undervisningssjukeheimen sin nettside: www.aalkommune.no -> undervisningssjukeheim

Sammen med sykepleier Eva Markset Lia har kommunelege Ronny Dalene fra Porsgrunn kommune drevet et prosjekt der hensikten er å gi alle tilsynsleger og sykepleiere økt kunnskap om medikamentell behandling av plagsomme symptomer i livets sluttfase.

BakgrunnBråset bo og omsorgssenter IKS er et sameie mellom Asker og Røyken kommune. Bråset har tilbud om både langtid, korttid, demens, lindring og rehabiliteringsplasser. Huset har 200 ene-rom med egne bad, i dag er 188 plasser i bruk. Av disse plass-ene er 81 korttidsplasser. Mange av pasienten kommer rett fra sykehus for å sluttføre startet sykehusbehandling eller de er un-der utredning. Dette fordrer blant annet oppfølging med hyp-pige blodprøver. Bråset har i dag bioingeniør to ganger i uken som sørger for dette arbeidet. I de siste to årene har det vært et økende behov for å ta blodprøver utenom de faste lab-tidene.

Bråset ble medlem av NOKLUS i 2008.

Etter en gjennomgang av erfaringer med at sykepleiere var vikar for bioingeniør, viste det seg at opplæring av syke- og hjelpepleiere som tok kapillærprøver og kjørte hurtigtester var tilfeldig og ulik. Med denne erfaringen, anbefalinger fra NOK-LUS og behov for å ta blodprøver utenom de faste dagene, ble det besluttet å lage et prosjekt for å kvalitetssikre denne tjenesten når bioingeniøren ikke var til stede.

Prosjektet ble forankret hos ledergruppen før oppstart. Vi sat-set på helsepersonell som hadde en interesse og motivasjon for å utføre denne jobben.

Mål God kvalitet på laboratoriearbeid utført av personell uten formell utdanning på området.

Hvordan sikre god kvalitetDet var nødvendig med kvalitetssikring av opplæringen, en form for godkjenning av prøvetakere etter gjennomgåtte kurs og en tidsramme for gyldig godkjenning.

Opplæring og godkjenningTeoridel i form av 2x2 timers kurs som holdes av laborato-riekonsulenten i NOKLUS. Kursene har blitt avholdt på Bråset.

Den praktiske opplæringen foregikk i små grupper med 1 til 2 deltakere sammen med bioingeniøren på laben, De er med bioingeniøren på blodprøverunden og har i tilegg en dag med hospitering på et sykehuslaboratorium med prøvetaking av polikliniske pasienter.

I opplæringen legger vi vekt på at prøvetaker må være nøye med å følge NOKLUS prosedyrene for prøvetaking. Prøvetaker må vite om spesielle forholdsregler for enkelte analyser, tid-spunkt for prøvetaking og krav til etterbehandling av prøven.

Det er utarbeidet et hefte til hver deltaker med teori og prosedyrer for blodprøvetaking og analysene. I tillegg til den praktiske gjen-nomgangen er det utarbeidet spørsmål og svar til hver prosedyre som deltakeren må signere på at de har gjennomgått. Etter ferdig gjennomgang av teori, praktisk øvelse og spørsmål utstedes det et godkjenningsbevis med gyldighet på et år.

Konklusjon: Vi mener opplegget vi har beskrevet er egnet i arbeidet med å kvalitetssikre blodprøvesvar på sykehjem.

Adresse for kommunikasjon: Eva Elisabeth Szuts, FaglederBråset bo og omsorgsenter IKS, Bråsetveien 21. A 3440 RøykenTlf. +47 469 42 980, e-post: [email protected]

Blodprøvetaking på sykehjem - ikke bare et stikkKvalitetssikring av laboratorietjenester utført av pleiepersonellAv Fagleder Eva-Elisabeth Szuts og Bioingeniør Elisabeth Jarem



Ernæringsprosjektet i HallingdalAv Kari Rudningen Fossli og Liv Helene Jensen

Bakgrunn og målMange opplever måltida som høgdepunkt i kvardagen. Aukande alder og skrøpelegdom kan føre til redusert mat-lyst og manglande inntak av viktige næringsstoff. Under-ernæring er hyppigare hos eldre som er einslege og hos eldre som har kroniske lidingar som demens, kreft, ledd-gikt, osteoporose, psykiske lidingar, hjarte- og lungesjuk-dommar. Andre, og særlig yngre personar kan være redde for overvekt. God omsorg dreiar seg derfor om systematisk kartlegging og tilrettelegging for individuelle tenester.

Undervisningssjukeheimen i Buskerud har i samarbeid med Høgskolen i Buskerud teke initiativ til eit utviklingsprosjekt i Hallingdalskommunane for å implementere tilrådingane i dei ”Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og be-handling av underernæring i sykehjem og hjemmebaserte tjenester”.

Prosjektet har grunnlag i Lov om kommunale helsetjen-ester, Lov om pasientrettigheter og Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene.

Det overordna målet med ernæringsprosjek-tet i Hallingdalskommunane er å førebygge og behandle underernæring og styrke ernæringsarbeidet i sjukeheim og heimetenester. Målsettinga omfat-tar både gode ernæringsrutinar og styrking av personalets kunnskap og kompetanse om ernæring. Vidare blir det lagt til rette for at studentar og elevar/lærlingar deltek aktivt i utviklingsarbeidet i praksisperiodane.

LæringssløyferErnæringsprosjektet kombinerer ulike læringssløyfer lokalt og på tvers av Hallingdalskommunene. Utviklingsarbeidet er forankra

i kommuneleiinga. Ressursgrupper planlegg det lokale tverrfaglege utviklingsarbeidet i kvar avdeling. Fagseminar vert planlagt og gjennomført i samarbeid med Undervis-ningssjukeheimen, Høgskolen i Buskerud og lokale fag-personar. Alt utviklingsarbeidet byggjer på dei nasjonale faglige retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring, aktuell forsking og kunnskap som kan bidra til god ernæringspraksis.

Systematisk kartlegging og vurdering av ernæringsmessig risiko vert vektlagt. I tillegg diskuter ein krav til individuell ernæringsplan med vekt på spisesituasjonen, berekning av energibehov, allmenne kostråd og særlege ernæringstiltak. Det vert gjennomført tre ulike halvdags fagseminar. Desse vert repetert slik at flest mogeleg kan delta.


Deltakarar frå desse fagseminara utgjer tverrfaglege res-sursgrupper på den enkelte avdeling. Ressursgruppene består av avdelingsleiar, sjukepleiarar, hjelpepleiarar, as-sistentar, elevar og studentar i praksis. Ressursgruppene møtes regelmessig, ca ein time kvar månad. I samarbeid med avdelingsleiar tar desse gruppene initiativ til at retningslinjene blir kjent og diskutert i personalmøte i kvar avdeling. Deltakarane i ressursgruppene diskuterer vidare korleis dei faglege retningslinjene er ivaretatt i avdel-inga (status presens), og identifiserer aktuelle forbetrings-tiltak i samarbeid med leiaren, resten av personalgruppa

og den enkelte pasient.

Grunnleggande prosedyreEi grunnleggande prosedyre i ernæringsarbeidet er å veie pasientane regelmessig. Eit ufrivillig vekttap på over 10% siste halvår vert rekna som eit alvorleg vekttap som kan gi auka risiko for sjukdom og komplikasjonar. For å sys-tematisera vurderinga av ernæringsstatus har Undervis-ningssjukeheimen valt å bruke ”Ernæringsjournalen” som kartleggingsverktøy. Skjemaet har to sider; der framsida viser kartlegging av ernæringsstatus og baksida gir rettlei-ing til personalet. Dokumentasjonen skal munne ut i ein individuell ernæringsplan med vurdering av energi- og væskebehov, mat - og drikkeinntak, samt individuelle tiltak som tilrettelegging av måltid som stimulerar til eigen aktiv-itet og oppleving av trivsel.

Ernæringsprosjektet i Hallingdal omfattar 5 kommunar. Det lokale teneste- og kompetanseutviklingsarbeidet med ressursgrupper er inspirert av praktisk deltakande aksjons-

forsking, der problemstillingane definerast i praksis og kunnskapsutviklinga skjer i tett samarbeid mel-

lom deltakarane ved systematisk kartlegging, analyse av aktivitetar og oppsummering av

erfaringar med evaluering.

Meir om Ernæringsprosjektet i Hallingdal finn du på undervis-

ningssjukeheimen si heimeside www.aal.kommune.no -> undervisningssjukeheim

Kontakte gjerne prosjekt-koordinator Kari Rudningen Fossli ([email protected]) eller faglig prosjektveileder Liv Helene Jensen ved Høgskolen i Buskerud ([email protected]).


Bevegelse fra hjertet- et prosjekt om bevegelsesveiledning i demensomsorgenAv Steinar Aa

”At man, naar det i Sandhet skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begy-nde der. Dette er Hemmeligheten i all Hjælpekunst” (Kierkegaard, 1859).

Prosjektet ”Bevegelse fra hjertet” er utviklet i arbeidet med mennesker med demens i sykehjem drevet av Stiftelsen Kirkens Bymisjon. Prosjektet har også utviklet omfattende kursvirksomhet og veiledningsmateriell i bevegelsesveiled-ning for ansatte i demensomsorgen og for pårørende til mennesker med demens.

Ved bruk av dans, bevegelse, musikk og massasje legges til rette for god kommunikasjon og gylne øyeblikk med mål-gruppen. Metoden som benyttes i ”Bevegelse frå hjertet” kalles bevegelsesveiledning og er utviklet av danse- og bevegelsesterapeut Anette Torgersen.

Målsettingen med kursprogrammet er å spre kunnskap og forståelse om demens som fagområde. De to som har utviklet prosjektet, Silje Høgaas og Julie Skjønberg er begge utdannet fra Den Norske Balletthøyskolen med bachelorgrad i dans og pedagogikk med spesialisering i bevegelsesveiledning. Formålet med kurset er å innarbeide bevegelsesveiledning som metode i behandlingstilbudet til mennesker med demens.

Undervisningssjukeheimen i Buskerud har gjennomført kurset for ca. 20 av sine ansatte. Kurset ble gjennomført i 2010 som to halve dager med et par måneders mellomrom. Oppsummeringen siste kursdag viser at mange av deltak-erne hadde brukt de ulike verktøy som følger veiledning-sprogrammet. Mange kunne fortelle om overraskende og gode erfaringer. Utfordringene er å sørge for dokumenta-sjon og å bruke virkemidlene systematisk i behandlingen.

Kontaktinformasjon: www.bymisjon.no/bevegelsefrahjertet

BEVEGELSE FRA HJERTETINFORMASJON OM KURS OSLO


Etikk i handlingAv Kari Rudningen Fossli

Ål kommune deltek i KS sitt prosjekt Samarbeid om etisk kompetanseheving.

Etikk, verdiar og holdningar er avgjerande for alt som skjer i helse- og omsorgstenesta. Formålet med prosjektet er å styrke den etiske kompetansen hos dei tilsette. Det er også aukande behov for å reflektere etisk rundt verdispørsmål og bruk av lovverk. I tillegg er etikkarbeid stimulerande for ar-beidsmiljøet og eit viktig bidrag til meining og motivasjon i arbeidet.

Regjeringa gjorde i 2007 eit vedtak som pålegg alle kom-munar å arbeide med etisk kompetanseheving. Stortings-melding nr 25 (2005-2006) understrekar også behovet for å fokusere på dette i dei kommunale omsorgstenestene. I undervisningssjukeheimsatsinga er etisk kompetansehev-ing ein del av oppdraget i alle fylka i Helseregion Sør.

Formål og metodeI etikkprosjektet til Ål kommune skal personalet reflektere over kva som er godt, rett og rettferdig for brukarar, pasien-tar, pårørande og kollegaer. Prosjektet har konkretisert følg-jande kjerneverdiar:

KLART: Kvalitet - Likeverd - Ansvar - Respekt - Tryggleik Eit av dei viktigaste tiltaka for å byggje opp etisk kom-petanse på arbeidsplassen er å skape møteplassar. Vi vil

først og fremst bruke etablerte møteplassar. Det vert avsett tid i pasient- og pårørandemøte, rapportmøte, ansvarsgrup-pemøte, behandlingsmøte, teammøte og personalmøte til etisk refleksjon.

GjennomføringAlle avdelingar har ei etikktavle der personalet kan skrive opp etiske utfordringar dei opplever gjennom arbeidsda-gen. Dei etiske utfordringane blir tekne opp ved vekeslutt på fredagane, i ressursgrupper og i refleksjonstime saman med tilsynslege og på personalmøte. Som ei hjelp til etisk refleksjon har avdelingane nytta trafikklysmetoden og spørsmålsguide med reflekterande spørsmål.

Hausten 2009 vart det arrangert eit etikkseminar over to like dagar slik at nesten alle medarbeidarane fekk delta. Formålet med seminaret var å styrke den etiske handling-skompetansen og stimulere/ motivere til vidare arbeid in-nan etikk i handling.

Avdelingane har også nytta e- læringsprogram og IKT, samt film som blir brukt til innleiing for etisk refleksjon. Etikkhandboka til Tom Eide og Einar Ådland har gjeve viktige bidrag og inspirasjon. I boka vert det presentert mange forslag til korleis etisk refleksjonsarbeid kan gjen-nomførast i praksis.

Tre av dei tilsette har gjennomført etikkmodul i universitets- og høgskoleutdanning med 5 studiepoengs omfang. Dette omfattar 25 timar undervisning og 400 sider pensum.Arbeidsgruppa i prosjektet møtes ein gong i månaden. Gruppa er samansett av ein ressursperson frå kvar avdel-ing og ein representant frå Undervisningssjukeheimen. Arbeidsgruppa skal støtte avdelingsleiaren i det praktiske arbeidet med etikk og ta tak i dei etiske refleksjonane og problemstillingane på avdelinga og legge til rette for ein systematisk tenking om kva som er godt, rett og rettferdig. Dei har vidare ansvaret for oppfølging i praktisk etikk på avdelingsnivå med nytilsette og ferievikarar og deltek i etisk refleksjon på etablerte møte.

Meir om etikkprosjektet finn du på Undervisningssjuke-heimen si heimeside: www.aal.kommune.no -> Undervisningssjukeheim


18. og 19. mars 2010 inviterte Undervisningssjukeheim for Buskerud til nettverkssamling for Undervisningssjuke- heimane og Undervisningsheimetenestene i region Sør.

Konferansen i Ål kulturhus samla 40 deltakarar frå alle fylka i regionen. Leiaren i Styringsrådet for undervisningssjuke-heimen i Buskerud, rådmann i Ål, Bjørgulv Noraberg ønskte velkommen til Ål kommune og opna konferansen.

Helsekommunen Ål, Hallingdal sjukestugu og SamhandlingsreformaKommuneoverlege Øystein Lappegard presenterte arbeidet med å utvikle Hallingdal sjukestugu til Lokalmedisinsk senter (LMS) etter Samhandlingsreformen. Han presenterte Hallingforsk og arbeidet med å etablere eit Fou-senter i Ål. Han understreka også den innovative kulturen som pregar Ål, og det gode og breie fagmiljøet som er bygd opp gjen-nom mange år i denne kommunen.

Senter for omsorgsforskning og USH/UHTBjørnulf Arntsen ved Senter for omsorgsforskning i Agder presenterte sine tankar om korleis vi i fellesskap kan sikre at ny kunnskap skal få verdi i praksis.

Etsiske utfordringar i omsorgsforskningSeniorforskar ved Hallingforsk og førsteamanuensis ved UiB, Knut Dalen heldt førelesing om kvifor vi har forskings-etikk og trekte opp etiske utfordringar i omsorgsforskinga.

Systematisk utviklingsarbeid i USH/UHT i helse - og omsorgstenesteneFørsteamanuensis ved HiBu Liv Helene Jensen presen-terte erfaringar ved bruk av ressursgrupper i systematisk utviklingsarbeid. Både frå sitt doktorgradsarbeid og i ut-viklingsarbeidet ved Undervisningssjukeheimen i Bus-kerud der ressursgrupper er i bruk innan rehabilitering og uteaktivitetar for personar med demens.

Helsefremmande og førebyggjande arbeid i eldreomsorgaProfessor ved Hibu, Lisbeth Fagerstrøm heldt førelesning om helsefremmande og førebyggjande arbeid i eldreomsorga med fokus på tilbodet om førebyggjande heimebesøk til eldre som mange kommunar har.

Vertskapet på Ål inviterte til festmiddag på Hallingstuene, Geilo med raffinert meny og underhaldning.

Nettverkssamling - Region SørAv Steinar Aa

Foredrag og presentasjonar finn du på undervisningssjukeheimen si heimeside: www.aal.kommune.no -> undervisningssjukeheim

Nettbasert praksisveilederkurs Høgskolelektor Liv Thorild Undheim ved Diakonhjem-met utarbeidet høsten 2009 ”Praksisveilederkurs on-line”. Undervisningssjukeheimen for Buskerud har vært samar-beidspart i prosjektet og bistått Diakonhjemmet med til-rettelegging for utprøving av kurset i Hallingdal.Samarbeidsprosjektet har hatt som mål å utvikle et IKT-støttet undervisningsopplegg til praksisveiledere for å styrke veilederkompetansen og fremme god kvalitet for studentperioden ute i praksisfeltet.

”Praksisveilederkurs on-line” ble prøvd ut ved 5 sykehjem og Hallingdal sjukestugu/ Vestre Viken helseforetak. Både kommunene i samarbeidet og Hallingdal sjukestugu har sykepleierstudenter ved Diakonhjemmets høgskole.Tilbakemeldingane etter første utprøvingsrunde har vært svært positive. Kurset oppleves som nyttig og kunnskaps-utviklende. Diakonhjemmet videreutvikler tilbudet i 2010.

Meir om dette: [email protected]

Klinisk helsearbeid – master – Psykisk helsearbeid, Medisinsk strålebruk, Palliasjon, Aldring og eldreomsorg

Høgskolen i Buskerud tilbyr mastergradutdanning for deg som vil bli en bedre helsearbeider. Avdeling for helsefag utdanner høyt kvalifiserte kliniske fagutøvere innen flere retninger.

Studiet har som mål å utdanne høyt kvalifiserte kliniske fagutøvere til helse og sosialt arbeid overfor personer med psykiske lidelser, eldre, personer som får palliativ behandling, eller personer som har behov for medisinsk strålebruk.

Meir om dette studietilbudet: www.hibu.no

I Buskerud er 16 av 21 kommuner med i enten Demens-omsorgens ABC eller Eldreomsorgens ABC. Undervisning-sjukeheimen har her et nært samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse.

Oppstart av grupper i din kommune? Ta kontakt med: [email protected]. Meir om studie- programmet finn du på heimesida til Nasjonalt kompetanse-senter for aldring og helse: www.aldringoghelse.no

Eldreomsorgens ABC og Demensomsorgens ABC

Nokre studietips


Undervisningssjukeheimen for BuskerudÅl Bu- og behandlingssenter

Ål kommune

www.aal.kommune -> undervisningssjukeheim

Fagutvikling, forsking og kompetanseutvikling i dei kommunale helse- og omsorgstenestene

Ål bu- og behandlingssenter vart etablert som Undervisningssjukeheim (USH) for Buskerud frå august 2008.

Undervisningssjukeheimen er regionalt ressurssenter med ansvar for å drive fagutvikling, forsking og kompetanseutvikling

innan kommunale helse- og omsorgstenester med særskilt fokus på pleie og behandling i sjukeheim.

Des

ign

og p

rodu

ksjo

n: P

rent

en A

S, 3

570

Ål

| w

ww

.pre

nten

.no

Documents

Stein på stein nr. 1