Forelesning om etnisk segregasjon og

gentrifiseringSGO3100 høsten 2004

Per Gunnar Røe

Forelesningens innhold

• Etnisk segregasjon og integrasjon av innvandrere– Begreper– Integrasjon av etniske minoriteter– Etniske grupper tilpasning– Etnisk segregasjon

• Gentrifisering– Definisjon(er)– Gentrifisererne (idealtype)– ”Rent Gap”-teorien (Neil Smith)– David Leys teori– Andre synspunkter (Hamnett og Warde)– Studie av bebeoere i Manchester (Wynne m.fl.)

Etnisitetsbegrepet

• Statistisk bruk: Objektiv egenskap ved grupper (nasjonalitet, rase, kultur, språk, religion)

• Kulturanalytisk bruk: Intersubjektive oppfatninger av forskjeller/grenser (etnisk identifikasjon)– Krever kontakt mellom gruppene– Kan utvikles av gruppens medlemmer eller pådyttes

utenfra (myndigheter, majoritetene, andre minoriteter, forskere, etc.)

– Kan utvikles lagvis (innvandrere vil ofte utvikle lag på lag av flere etniske identiteter)

Integrasjon

• Integrasjonsformer: Utdanning, arbeid, inntekt/formue, bosetting, sosiale nettverk

• Prosessene:– Sosial mobilitet: Flere tar høyere utdanning og får

middelklasseyrker, eller gruppen øker sin økonomiske velferd på andre måter (nordmenn i NY og indere i London)

– Sosiale kontakter: Gruppen danner nettverk, inngår ekteskap, etc. med majoriteten (karibiere i London)

• Tradisjonelle antagelser: – Segregasjon avhenger av kulturell avstand – Segregasjon avtar med økende botid

Ghetto-begrepet

• Blom: Slum-aktige byområder der en etnisk gruppe eller kulturell minoritet har majoritet

• Slum-definisjoner: Områder preget av fysisk forfall, arbeidsledighet, sosialhjelpsavhengighet, kriminalitet, rusproblematikk, enslige mødre, etc.

• Eksklusjonsperpektivet:– Undertrykking leder til sosioromlig eksklusjon (av

stigmatiserte grupper)– Sammenhengen mellom fattigdom og ”ghettoisering”

snus (ghettoene ”skaper” fattigdom)– Ghettoene har et eget annenrangs sett av institusjoner

Tidlig studie av norske enklaver i NY (Jonassen)

• Studerte norske bosettinger på Brooklyn i perioden 1850-1947:– Nordmenn reagerte primært på de sidene ved NY-miljøet som ga

mening i deres verdisystem– De bodde i frivillige enklaver– De flyttet fra sted til sted (i mots. til italienere og jøder) på

bakgrunn av omgivelseskrav (tetthet, kriminalitet, helse og befolkningssammensetning)

• Ecological man –perspektivet (konkurranse om fysiologiske behov) er ikke tilstrekkelig til å forklare nordmennenes bosettingsmønster

• Menneskene i undersøkelsen ble også ”styrt av ” kulturelt definerte mål gjennom kulturelt bestemte vaner og levemåter

To hovedteorier om integrasjon (i følge Peach)

1. Assimilasjonsskolen: Bortfall av sosiale og økonomiske særtrekk ved minoriteten – sosial og økonomisk integrasjon

2. Pluralistisk modell: Økonomisk integrasjon, men opprettholdelsen av sosial distinksjon (lukkethet og særtrekk) og dermed romlig segregasjon

Ulikhet i tilpasning mellom ulike grupper i LondonKaribisk minoritet

Indisk minoritet

Bengalsk minoritet

Lokalisering Indre by Ytre by Indre by

Spredning X (X)

Sosial mobilitet

X

Selveie X

Sosial integrasjon

X

Hvorfor kinesiske innvandrere er fattigere i NY enn i LA (Zhou)

New York Los Angeles

Historisk bakgrunn Første bølge og familiegjenforening

Andre bølge (eliten som flyktet i 1949)

Geografisk lokalisering Avstand til Asia har liten betydning for arbeiderkl.

Nærhet til Asia er viktig for rike kinesere

Lokalt arbeidsmarked Kineserne arbeider i klesindustrien

Kineserne er eiere i klesindustrien

Transportinfrastruktur Transportsystemet er tilpasset de fattige

Bilavhengigheten gjør det vanskelig for fattige

Sosial infrastruktur Gode velferds-institusjoner

Dårlige sosiale ordninger

Selvsysselsetting og etniske nettverk

Segregert arbeids-marked (rest./kles.-ind.)

Etniske nettverk for ulike sektorer

Kapitalmarked ”Mismatch” mellom kapitaltilgang og –behov

”Match” mellom lokale og internasjonale konjunkt.

Konklusjoner

• Integrasjon (også geografisk) tar lang tid (f.eks. nordmenn i NY)

• Det er ingen klar sammenheng mellom geografisk integrasjon og andre typer integrasjon

• Etnisk segregasjon samvarierer grovt sett med ”kulturell avstand” (jf. Blom)

• For de fleste minoritetsgrupper avtar etnisk segregasjon med økende botid

Gentrifisering – hva er det?

• Sosial endring: Middelklassen og grupper med høy inntekt flytter inn i tidligere arbeiderklassestrøk eller lavstatusstrøk (har oftest vært middelklassestrøk)

• Markedsbaserte endringer i boligmassen: Rehabilitering (ev. riving/nybygging) og overgang fra leie til eie (kan skyldes byfornyelse)

• Økonomiske endringer: verdiøkning – høyere bolig- og eiendomspriser (kan skyldes offentlig tilrettelegging)

• Andre vanlige endringer:– Redusert aldersgjennomsnitt– Endret næringsliv (restauranter, butikker og annen service)– Opprustning av det bebygde miljøet– Endringer i konsum (gentrifiserere har en annen type konsum enn

middelklassen

Gentrifisererne

• Typiske gentrifiserere:– Enslige eller samboende/gifte uten barn– Personer med høy utdanning– Personer med høy inntekt– ”Unge voksne”

• Andre grupper:– Barnefamilier– Velstående pensjonister og 50+– Ulike grupper utenfor ”mainstream society”

(kunstnere, homofile, ulike typer ”avantguarde”)

Neil Smith (Rent Gap -teorien)

• Beskriver andre teorier (som Ley’s) som forbruker- og preferanseorienterte

• Hevder at gentrifisering er et resultat av investeringer og disinvesteringer i økonomien:– Forbrukerpreferansene har en underordnet betydning– Gentrifisering skapes gjennom bevisste framstøt av private

investorer, utbyggere og eiendomsutviklere

• Hevder at gentrifisering dreier seg om:– En revitalisering av profittraten– En tilbake-til-byen bevegelse for kapital heller enn mennesker

• Har utviklet teorien om ”rent gap”: Gentrifisering utløses av forskjellen mellom kapitalisert og potensiell grunnrente

Om Davis Leys teori

1. Bygger på forestillingen om den postindustrielle økonomi (restrukturering)

2. Tillegger offentlige myndigheter en viktig rolle i den postindustrielle økonomien (politisering avinteressegrupper)

3. Argumenterer for at individualitet og estetikk har fått større betydning: Dannelsen av en ny middelklasse bl.a. gjennom forbruk og valg av bosted – disse kan bli gentrifisererne

Hamnetts krav til en teori

• En teori om gentrifisering bør forklare:– Hvorfor gentrifisering skjer i noen byer (særlig

i enkelte storbyer) og ikke i andre – Hvorfor gentrifisering skjer i noen områder og

ikke i andre, hva er disse områdenes karakteristika?

– Hvorfor noen blir grupper gentrifiserere– Hvorfor gentrifisering skjer i bestemte

perioder

Hamnetts vurderinger av Leys teori

Sterke sider:• Man kan si hvilke byer

som preges av gentrifisering ved å se på næringsstrukturen

• Teorien har en god tilnærming til de aktuelle gruppene (”gentrifiers”)

• Teorien redegjør overbevisende for tidsaspektet

Svake sider:• Teorien kaster lite lys

over hvilke områder i byene og hvilken boligmasse som endres

Hamnetts vurdering av Smiths teori

Sterke sider:• Teorien er elegant og

enkel• Den belyser ulikheter i

investering og disinvestering innenfor byene

Svake sider:• Teorien overser endringer i

den sosiale lagdelingen• Overser enkeltindividenes• Preferanser framstilles i et

feilaktig lys• Overser at potensiell

grunnrente delvis er et resultat av etterspørsel

• Belyser ikke hvorfor gentrifisering forekommer i noen byer og andre byer

Smiths integrerete teori om gentrifisering

Forekomst av rent gap

Intet rent gap

Ingen

potensielle

Gentrifiserere

Ingen gentrifisering

Ingen gentrifisering

Tilbud på potensielle gentrifiserere

Ingen etterspørsel i indre by Ingen

gentrifiseringIngen

gentrifisering

En del av den nye klassen prefererer indre by

Gentrifisering Gentrifisering

Wardes synspunkter

1. Man må skille mellom individers kollektive handling og store selskaper

2. Gentrifisering foregår ofte i faser dominert av ulike grupper

3. Gentrifisering skjer samtidig med at kvinner (fra middelklassen) trer inn i arbeidslivet

• De kan kombinere yrkes- og husmorrollen, arbeidsplasser for kvinner er ofte konsentrert i byene

• De kan delta i kulturaktiviteter

Studie av beboere i indre Manchester (Wynne og O’Connor)

• Kan ikke se framveksten av en ny klassefraksjon• Størstedelen av de spurte har ingen høy kulturell

kapital (er ikke så opptatt av det)• Mange sikter mot et middelnivå av kulturell kapital (og

har fordommer mot ”avantguarde”): popkultur• De gruppene gentrifiseringsteorien peker ut (japper, de

nye husholdningene, ”inner city ”bohemia””, ”lost generetions” og post-68 –grupper er vage og ofte motsetningsfulle

• Det er vanskelig å finne de strukturelle fellestrekkene ved disse gruppene