Forelesning 3: 5.9.2012

Mer om arbeidstilbudHumankapital

Kvinners arbeidstilbud

Norge USA EU 2164

66

68

70

72

74

76

78

80

82

Kvinner i arbeidsstyrken, 25-64 år (prosent)Kilde: OECD, 2011

Årsaker til vekst i kvinners arbeidstilbud:- Økning i lønn- Færre barn- Mindre tidkrevende hjemmearbeid- Endring i preferanser- Økt omfang av offentlige omsorgstilbud- Økt etterspørsel etter kvinnelig arbeidskraft

Lønnselastisiteter Gjennomsnittlig arbeidstilbudselastisiteter for menn og kvinner i Norge

Menn Kvinner Egen

lønnselastisitet Egen

lønnselastisitet Yrkes- 10 prosent

fattigste 1,89 1,85

deltaking 80 prosent i midten

0,09 0,66

10 prosent rikeste

0,03 0,07

Alle 0,29 0,83 Arbeidstid 10 prosent

fattigste 0,29 1,04

gitt yrkes- 80 prosent i midten

0,07 0,78

deltaking 10 prosent rikeste

0,03 0,12

Alle 0,16 0,99 Kilde: Aaberge, Dagsvik og Strøm (1995)

Eksempel: Kontantstøtten

Kontantstøtten: Månedlig støtte til barn mellom 1-2 år som ikke går i barnehageInnført i 1998 for å gi familier større valgfrihet.

Hva sier økonomisk teori?Kontantstøtten - Øker den relative prisen på ekstern barnepass

(barnehage) relativt til egen omsorg - Øker arbeidsfri inntekt

Redusert arbeidstilbud for den personen som er mest involvert i barneomsorg

Eksempel 1: Mor yrkesaktiv og benytter barnehage

(1) Substitusjonseffekt: fritid blir relativt billigere

(2) Inntektseffekt: inntekten totalt sett øker

mer fritid, mindre arbeid

>

;ϭͿ ;ϮͿ

Eksempel 2: Mor yrkesaktiv og benytter dagmamma

>

Eksempel 3: Mor ikke yrkesaktiv

>

Hva viser empiriske undersøkelser i Norge?

(1) Kontantstøtten har redusert arbeidstilbudet for kvinner med små barn

(2) Effekten på den ekstensive marginen er sterkere enn på den intensive marginen

(3) Ingen effekter for far

Humankapital

Investering i utdanning og kompetanse– Noen fakta om utdanning i Norge– Økonomisk teori om humankapital– Nåverdien av investering i utdanning– Forholdet mellom utdanning og lønn– Beslutningen om utdanningslengde– Forskjell i diskonteringsrate– Forskjell i evner– Utdanning som et signal– Investering i humankapital etter fullført utdanning– Empiriske undersøkelser av avkastningen av utdanning

Utdanning og arbeidsmarked

Grunnskole Videregående Universitet

Alle: Yrkesdeltakelse 46,7 69,4 85,0

Arbeidsledighetsrate 6,3 2,7 1,6

Månedslønn 29 900 36 200 48200

Menn: Yrkesdeltakelse 52,8 75,2 86,6

Arbeidsledighetsrate 7,3 2,9 1,8

Månedslønn 31 100 38900 53400

Kvinner: Yrkesdeltakelse 41,1 62,9 83,9

Arbeidsledighetsrate 6,5 2,5 1,7

Månedslønn 28000 32000 42900

Avkastning av utdanning i Norge og andre land

Note: De europeiske resultatene er nye beregninger foretatt i forbindelse med PuRE-prosjektet. (Se note 1 og note 5). De nord-amerikanske tallene er hentet fra Card (1999) og gjelder både menn og kvinner i 1995.

Lønnspremie per år med utdanning. Gjennomsnitt for menn 1980–1995

3

4

5

6

7

8

9

10

11

Pro

se

nt h

øye

re tim

elø

nn

pe

r u

tda

nn

ing

så

r

Humankapitalteori

Gary Becker (1964): Utdanning betraktes som en investering

Gevinst: Høyere inntekterKostnad: To typer

- direkte: semesteravgift, bøker, reise osv- indirekte: tapt arbeidsinntekt

! Utdanning ingen egenverdi – kun verdi fordi

det øker fremtidig inntekt

Nåverdi

Neste år:

Om t år:

Nåverdien av investering i utdanning

wHUT

wVGS

-H

Alder

Inntekt

Går på universitetet

Slutter etter videregående

B

AA: Kostnader ved utdanningsprosjektetB: Inntekter ved utdanningsprosjektet

18 67

Nåverdi av kun videregående utdanning:

Nåverdi av høyere utdanning:

Direkte kostnader Inntekter

Ta høyere utdanning hvis

Eksempel:

Individ, lever to perioder:(1) ikke gå på skolen i det hele tatt, tjene 200 000 kr hver periode(2) ta utdanning, direkte kostnader på

15 000 kr i periode 1, tjene 450 000 kr i periode 2

r=0,05 =>

Velg alternativ (2) – ta utdanning

r=0,2 =>

Velg alternativ (1) – ingen utdanning

Diskonteringsfaktoren r: - Markedsrente- Tidspreferanse

Høy r => liten vekt på fremtiden => lite utdanning

Forhold utdanning - lønn

Alternativ formulering av «stopping rule» – optimal utdanningslengde

Lønn assosiert med enhver utdanningslengde for en gitt person

Lønn og utdanningskurven

Lønn

År utdanning12 13 14 18

500,000

400,000300,000

200,000

Viktige egenskaper:(1) Stigende kurve(2) Helningen viser hvor

mye lønna øker ved ett ekstra år med utdanning

(3) Konkav

Optimal utdanningslengde

MRR

r

r’

s’ s* År utdanning

Rente

Tilpasning der MRR = rVelger s* år med utdanning

s’ => r’ > r => ta mer utdanning

To grunner til ulik utdanningslengde:

(1) Forskjell i diskonteringsrater(2) Forskjell i evner

Forskjeller i diskonteringsrate

Rente

Utd.år

rPer

rOla

11 12Utd.år

11 12

Lønn

wfullføre

wdrop-out PPer

POla

Forskjeller i evner

Utd.år11 12

Lønn

11

Rente

Utd.år

r

12

Ola

Per

Per

Ola

wdrop-out

wfullføre

wPer

Z

Empiriske undersøkelser av avkastning av utdanning

Problem: Ulike evner.

Løsning: - Naturlig eksperiment- Instrumentvariabler