N O R S K L Y M F Ø D E M F O R E N I N G S M E D L E M S B L A D / / N R 2 – 2 0 1 6

MORGENBADEREN SIDE 6

SEKSUALITET OG MULIGHETER:KAN DET SEKSUELLE LIV«RESTARTES»? SIDE 24

FAG: KIRURGISK BEHANDLING AV LYMFØDEM SIDE 26

LYMFEPOSTEN

JUNI LYMFEPOSTEN 3

LYMFEPOSTEN

2 LYMFEPOSTEN JUNI

Så ble det altså ikke slik som jeg mente ogegentlig håpet. Jeg hadde gitt valgkomitEenbeskjed om at jeg ikke ønsket gjenvalg, men såer det dette med å klare å si nei når kan-didaten uteblir, selv etter utallige telefoner ogsamtaler.

TAKK TIL landsmøtet for fornyet tillit. Person-lig synes jeg vi hadde ei svært positivt helghvor delegatene viste pågangsmot og vilje tilfornying. Det å engasjere en erfaren redaktørtil å lede arbeidet med å utgi LYMFE-POSTEN tror jeg vil gi foreningen et stort løftpå linje med felles kontor og møterom medandre organisasjoner samt ansettelsen avEdita til å utføre mye av det tidkrevende, mennødvendige, arbeidet som kreves for å kunnedrive en landsdekkende forening. Så vel-kommen til Niels Høegh som redaksjons-ansvarlig. Dette tror jeg på; og for meg virkerdet som han og resten av redaksjonen harfunnet tonen og sammen vil gi oss et endabedre medlemsblad.

NOEN AV dem som gikk ut av styret fikk takkog blomster lørdag, til de andre har styretsendt blomsterbrev og takk.

PÅ LANDSMØTET informerte Ragna Karlsenom lipødemikernes situasjon i Norge og ga ut-trykk for at også denne gruppen avmennesker burde være en oppgave for NLF.Det var stor enighet om dette og nå harRagna, som varamedlem i styret, fått ansvaretfor å sette ned et utvalg for å se hvordan lipø-/lipølymfødemikere kan bli medlemmer i vårorganisasjon og hvordan foreningen kanarbeide for at også denne gruppen skal fålikeverdige behandlingstilbud.

Jeg tror alle som var på landsmøtet følte atdet skjer noe i foreningen. Arild har gjort enstor jobb i arbeidet med info-DVDen som dereså råutkastet av. Den skal finpusses og blirsnart klar for distribusjon. På hvilken måtedet skal skje blir vi nok enige om i det førstemøtet med det nye styret.

EN OPPGAVE jeg har lagt vekt på er rutinerog systemer, slik at alle egentlig enklegjøremål skjer mest mulig automatisk, oguten at lang erfaring må ligge til grunn for atdisse oppgavene skal bli utført innenforfastsatte tidsfrister. Vi er godt på veg meddette, bl.a. frisker vi opp skjemaer forrapportering og annet for å forenkle rutinenemellom lagene og styret. Dette arbeidet fort-setter og jeg håper dere som er brukere etterhvert vil se at dette gjør hverdagen enklere ogmindre tidskrevende.

TIL SLUTT en stor takk til dere som er nye istyret. Noen kom inn i siste liten ettersomvalgkomiteen måtte gjøre endringer siste ukafør landsmøtet. Vi har ikke fått tid til åsnakke så mye sammen enda, men nok til atjeg ser at vi nå har med oss ungestyremedlemmer med friske tanker og men-inger, og som er positive til å ta et tak for åføre foreningen et steg videre.Jeg ser fram til to nye år, og håper at dere somarbeider i fylkes- og lokallagene føler detsamme. Sammen skal vi klare det.

“Det e itjnå som kjem tå sæ sjølE du lett som ein spølMen sammen så veie vi fleire tonn”

Thorvald S. Lyngstad

En stor takk til dere som

er nye i styret.Noen kom inni siste liten

ettersom valg-komiteenmåtte gjøreendringer siste uka før lands-møtet.

,,

,,

formannen:

Det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl...

LederThorvald Lyngstadthorlyng@vktv.noleder@lymfoedem.no Tlf.: 9063 7185 / 9209 2819 Movegen 10, 7653 Verdal

NestlederArild Tjensvoldarild@hytech.noTlf.: 9825 6643Aspelundtunet 7, 4027 Stavanger

ØkonomiansvarligKjersti Arnøykjersti.arnoy@skole.rogfk.no okonom@lymfoedem.noTlf.: 40404647Åsehagen 40, 4321 Sandnes

Sekretær Charlotte Espejord Jakobsenchajak88@hotmail.com Tlf.: 9069 8343 Lauvåsveien 20B, 8079 Bodø

VaramedlemRagna Karlsenk-ragna@online.noTlf.: 4764 7569 Nordbekk 13, 9800 VadsøLipodem-ansvarlig

Arnhild Moheimarnhild@moheim.noTlf.: 9014 2556 FUNKIS-ansvarligRugdevegen 49B, 2069 Jessheim

Laila Olaussenloalta@online.noTlf.: 9090 4970LokallagsansvarligSønnvismoen 55, 9517 Alta

LYMFEPOSTEN

JUNI LYMFEPOSTEN 5

LYMFEPOSTEN

4 LYMFEPOSTEN JUNI

PÅ LANDSMØTET BLE DET FLERTALL FOR Å GI SENTRALSTYRET FULL-MAKT TIL Å LEGGE OM LYMFEPOSTEN SLIK AT MAN KAN SIKRE UT-GIVELSENE OG GJENNOMFØRE PRODUKSJONEN MERPROFESJONELT.

Vi tror det er en lur måte å gjøre det på. Å tilsette en redaktør medhovedansvar for utgivelser - som også innebærer en strategi for bladetfremover, distribusjonen, annonsene og innhold - har som mål å gibladet mer tyngde. Ikke bare for leserne og medlemmene, men også forde som er med på å finansierer utgivelsene, annonsørene. Det må blitatt hensyn til at denne målgruppen blir viktigere og viktigere og at demå hennsyntas på en god måte. Vi skal heller ikke glemme allelymødemikere som enda ikke er medlemmer. Vi ønsker også å nå disse.

Så må det innrømmes at fagfeltet er nytt for redaktøren, og det er endel å sette seg inn i. Til dette har den eksisterende redaksjonen vært tilstor hjelp. De har erfaring og er kunnskapsrik og er med på å holdebladet i samme bane som det alltid har ligget. Tips og triks for de somtrenger det, juniorside, faglig stoff og ellers det du venter å finne ibladet.

Vi har lagt om lay out og vi har økt sideantall. Det er to grunner tildette. Bladet blir lest og fortjener å bli utvidet med godt stoff. Den andregrunnen er også viktig, vi ønsker å fremstå enda mer profesjonelle motnye og gamle annonsører. Endret lay out, signaliserer mer seriøsitet,tyngde og at vi er et blad like mye for fagfolk som for medlemmer.

Til slutt ønsker vi å rette en stor takk til den forrige redaktøren, Anniken Olsen, som har brukt mye av sin fritid på å gi ut Lymfeposten -og klart å opprettholde både anonser og innhold av en høy standard. Viskal fortdsette dette arbeidet, Anniken.

Red.

Synlige endringerskal gi økt opplag

sentralstyret:23.04.2016

Landsmøtet bevilget penger

redaktøren:

ENHET FYSIOTERAPI OG ERGOTERAPI VEDKLINIKK KIRKENES HAR DET SISTE ÅRET HATTET PROSJEKT OM Å ØKE TILBUDET TILPASIENTER MED LYMFØDEM. PROSJEKTETHAR GÅTT FRA VÅREN 2015 TIL MARS 2016,OG HATT SOM MÅL Å STYRKE KUNNSKAP OGKOMPETANSE OM LYMFØDEM, SAMT UTVIKLEET KVALITETSMESSIG OG TIDSRIKTIG TILBUDTIL PASIENTER I ØST-FINNMARK.

Etter prosjektslutt har vi hatt som mål å etab-lere lymfødempoliklinikken som en fast ord-ning for pasienter i Finnmark. De kan gledeligmelde at tilbudet har fortsatt med storpågang, og har hatt mange positive til-bakemeldinger.

BEHANDLINGEN er omfattende, og består avmanuell lymfedrenasje, pulsator og banda-sjering/kompresjonsterapi. I tillegg vil sam-arbeid med kommunehelsetjenesten og kunn-skapsutveksling være en del av tilbudet.Vi i

En hyggelig gjeng hos Enhet fysioterapi og ergoterapi ved Klinikk Kirkenes setter stor pris på støtten fra Norsk Lymfødemforening.

Lymfødemforeningen imøteser denne etab-leringen og ønsker å være med på å skape engod fremtid for poliklinikken. Derfor bevilgetforeningen kr 25.000 gjennom årsmøtet.Vår bevilgning er et signal om at vi ønsker åvære en aktiv medspiller i å fremme behand-lingssteder for lymfødempasienter.I tillegg består Klinikk Kirkenes består av akuttavdelingen, avdeling for medisinsk bio-kjemi og blodbank, fysikalsk avdeling, føde- og gynekologisk avdeling, kirurgisk avdeling,medisinsk avdeling og radiologisk avdeling.

- VI SETTER stor pris på at Lymfødemfor-eningen ønsker å støtte poliklinikken med25.000,-. Vi ønsker å øke den spesifikke kom-petansen innen lymfødem både for terapeuteri enheten, og tilhørende lege ved avdelingen,sier Lene Bülow Langsæter som er konstituertenhetsleder. -Med økt kapasitet og pågang, øker samtidigbehovet for optimalt utstyr og behandlings-hjelpemidler, fortsetter hun.Visjonen videre for poliklinikken er å være etressurssenter i Finnmark for lymfødem av-slutter Langsæther.

FAKTA:KLINIKKKIRKENES

Ved Enhet fysioterapiog ergoterapi gis dettilbud til inneliggende

og polikliniskepasienter.

Fysioterapeutene har

lokaler i første etasje og

ergoterapeutene i

tredje etasje.

Der har de kontorer

og behandlingsrom. I

tillegg har de en gymsal

i første etasje, og et

treningskjøkken.

Telefonnummer tilEnhet fysioterapi og

ergoterapi: 78 97 31 71/81

Lymfeposten er medlemsbladet til Norsk Lymfødemforening og utkommer med fire nummer pr år.

Redaktør:Niels HøeghRedaksjonskomite: Gøril Tandberg Smestad, Marit Helene Kløve og Gro Lindeberg.E-post til redaksjonen: lymfeposten@lymfodem.no

Annonser: Styrk Publish asØnsker du å annonsere? Kontakt oss på e-post:annonser@styrk.no

Opplag: 2.500Produksjon: Styrk Publish as

Neste nummer utgis i september. Redaksjonell frist: 5. september

GRØNT PUNKT

JUNI LYMFEPOSTEN 7

-Fra slutten av 80-tallet, begynte jeg med morgensvømming. Det ble

starten på det unike Morgenbader-miljøet. Gjennomsommersesongen begynte jeg da med å servere kanelboller

og kaffe til Morgenbaderne etter svømmingen på ukens hverdager.

GØRIL TANDBERG SMESTAD

Det er ikke hver dag man kommer over noenman kan kalle “en del av byhistorien”- Mendet kan vi kalle Gøril Tandberg Smestad i redaksjonskomiteen i Lymfeposten.Hun er av ekte kioskfamilie, og har bakgrunnfra en av Oslos mest berømte kiosker, nemligden som ligger på Frogner-badet.Her har både tilreisende og osloborgere stått ikø i alle år. Ventet på drikke, is og sjokolade.Og i førtito av de seksti år er det Gøril oghennes mann som har drevet kiosken ogkafeen.– Frognerbadet ble bygget i 1956 og feirer nå60 år. I 1960 fikk min far, Reidar Tandberg,sammen med Brødrene Gislerud, som drev is-kremfabrikken Solis, kontrakt med Oslo Kom-mune med alle salgsrettigheter på Frog-nerbadet. Etter et par år, ble de enige om atdet bare var grunnlag for en driver, og farovertok driften alene, sier Gøril.Dette var i den verste oppbyggingstiden, medaktiviteter over alt. Norge skulle bygges, ogdet skulle trimmes. Man hadde gode er-faringer med offentlige bad både på Kontra-skjæret, Tyvholmen og det første kommunalebadet, som ble oppført i 1862, Christianiavadske- og badeanstalt. Senere kom bådeTorgata Bad, Bislet Bad og Vestkant-badet,med både svømmehall, romerbad og badstuer.

EUROPAS VAKRESTE FRILUFSBADAllerede i 1945, like etter krigen, ble Frog-nerbadet foreslått som offisiell svømmesta-

dion. Og da det ble åpnet, 15. juni i 1956, bledet kalt Europas vakreste friluftsbad.– De første årene sto det flere kiosker frittomkring på området, men noen år senerebygget far det som i dag huser kioskene og enkafé, og dette ble tatt i bruk sommeren 1966.Det ble en fin oppgradering for Norges størstefriluftsbad, sier Gøril.Hun og hennes mann tok over driften i 1967,og drev kiosk og kafé inntil de gikk av medpensjon i 2010. I tillegg startet de catering forå ha helårsdrift.– Fra slutten av 80-tallet, begynte jeg medmorgensvømming. Det ble starten på detunike Morgenbader-miljøet. Gjennomsommersesongen begynte jeg da med å serverekanelboller og kaffe til Morgenbaderne ettersvømmingen på ukens hverdager, minnesGøril.Hun var på jobb kl. 6 hver morgen, varmethjembakte kanelboller og laget kaffe. Såsvømte hun selv en halvtime, før serveringenigjen startet fra kl. 7:30 til kl. 8:00. – Og hver fredag var spesiell, da var detmelisglasur på bollene, smiler hun.

MORGENBADERNE HOLDER SAMMENMorgenbader-miljøet ble noe spesielt på Frog-nerbadet. Det er blitt omtalt i NRK flereganger og flere aviser har laget reportasjerderfra. På slutten av 90 tallet startet Gørilmed avslutningsfester i kafeen ettersesongens slutt om høsten. P

TEMA:SVØMMING OGLYMFØDEM

Vann utøver et eksternt

trykk på bena. Dette

trykket hjelper til med

transport og drenering

av lymfe-væsken i

hudens tilbake i lymfe

sirkulasjonssystemet.

Svømming kan

stimulere lymfeårer.

Ifølge National

Lymfødem Network,

svømming "... forbedrer

hjerte fitness, effektiv

vektkontroll og

generell helse, og

kan spesielt ha nytte

lymfødem pasienter

ved å forbedre venous

og lymfe flyt."

BILDE VENSTRE SIDE:Gøril til venstre sammenmed andre morgenbadere

Morgenbaderen

LYMFEPOSTEN

LYMFEPOSTEN

JUNI LYMFEPOSTEN 9

LYMFEPOSTEN

8 LYMFEPOSTEN JUNI

QQ – Det er blitt en lang tradisjon som jeghvert år fremdeles arrangerer, nå i forskjelligeandre lokaliteter. Gjennom 25 år har vi ogsådratt på førjulscruise til København, og gjerneogså en vårtur, siste år til Amsterdam, sierGøril engasjert.

GODE VENNEROg at Morgenbaderne er blitt gode venner ogholder sammen, finns det flere bevis på. Flereganger i året møtes Morgenbaderne på for-skjellige av medlemmenes hytter, noe somogså er blitt en tradisjon.Som Gøril sier det: – Man kan si at Morgenba-derne passer godt på hverandre, hvis manikke møter opp om morgenen, må man ha engod grunn for å utebli. Selv om det ikke er noepress, føler man at de andre følger med hvisman ikke kommer.De 42 årene Gøril drev kafeen og kioskene påFrognerbadet, ved siden av cateringen, ble detlange arbeidsdager og hard fysisk jobbing. – Det var viktig at jeg holdt meg i god form.

Jeg løp maraton hver år, til sammen 9 ganger,og med morgensvømmingen startet min nåmangeårige svømmetrening. Når høstenkommer, svømmer vi på forskjelligeinnendørsbad gjennom vinteren, sier hun.

LYMFØDEN ETTER KREFTEtter en kreftoperasjon i 2010, med påfølgendelymfødem i høyre ben, ble svømmingen endaviktigere for Gøril. Hun sier at trening i bas-seng gjør noe spesielt for lymfødemet. Trykketfra vann synes å bidra til en god effekt.– Jeg er derfor kommet inn i en veldig godvane. Jeg svømmer hver morgen allehverdager, så sant jeg ikke er bortreist. Dethar vært perioder, hvor jeg pga sykdom ikkehar kunnet svømme, og da ser jeg tydelig påbenet at det blir større.

Derfor er Gøril opptatt av å gi dette tipsetvidere. På de neste sidene kan du lesehvordan det ser ut i resten av landet forlymfødemikere i basseng og trening.

Da Frognerbadet ble åpnet, var det regnet som Europas flotteste utebad

TEMA:SVØMMING OGLYMFØDEM

GØRIL SMESTAD:Jeg svømmer hver

morgen alle hverdager,

så sant jeg ikke er

bortreist. Det har

vært perioder, hvor jeg

pga. sykdom ikke har

kunne svømme, og da

ser jeg tydelig på benet

at det blir større.

Selv svømmer jeg i basseng stort sett5 ganger i uken gjennom hele året,og føler at det gjør veldig godt formitt lymfødem-ben. Om sommerensvømmer jeg hver dag på Frog-nerbadet, og resten av året påDomus Atletica. Jeg er best kjent med hvilke tilbud vihar i Oslo, men har også fått mangetilbakemeldinger fra lokalfor-eningene rundt om i landet.

DOMUS ATLETICA tilhører Uni-versitet i Oslo, men er åpent for alle.Voksenbillett koster kr. 245,- pr.måned, pensjonistpris er kr. 235,- .Der har de også et tilbud med vann-gymnastikk med musikk 2 ganger i

uken, som er inkludert i inngangs-pengene. Mer informasjon på tlf. 22 59 69 50.

PÅ VESTKANTBADET er detvannaerobic med musikk flereganger i uken, arrangert av Eva-LillKamphaug. Dette er trening sompasser alle, ikke lagt opp spesielt forlymfødemikere. Det er variert ogmorsom trening, med bl.a. ball ogstrikker. En treningstime inneholderbåde utholdenhet, styrke ogsmidighet. Våren 2016 gikk kursetover 17 uker. 1 gang i uken kostetkr. 2.200, 2 ganger i uken kr. 4.000.All informasjon kan sees påwww.kamphaug.no/vannaerobic

Svømmetrening og lymfødem

GYNKREFTFORENINGEN arrangererdenne våren vannyoga på Diakon-hjemmet. Kurset går over 5 ganger omkvelden i mai og juni. Og prisen er kr.625,-. I vannet opplever vi kroppenannerledes enn på land, noe som girmulighet til en dypere avspenning. Detvarme vannet hjelper musklene å slappeav, vektløsheten gir en annen opplevelseav kroppen din. Dette er ikke spesielt forlymfødemikere, men flere opplever at dethar en effekt også på lymfødemet. Merinformasjon www.utPust.no

BERGEN har bassengtrening gjennomHordaland Lymfødemforening.Stemmemyren Bad har åpent for allehver onsdag mellom 08:30 - 14:00.Kl. 09:30 - 10:30 har badevaktene ( 2 sombytter på det ) vanngymnastikk.. Der velger den enkelte hva den klarer åvære med på, og ofte kommer in-struktøren med alternative øvelser.Øvelsene er ikke rettet inn på lymfødem,men er gode øvelser som de aller flestekan klare.Merete (leder i Horlaland Lymfødemfor-ening) har benyttet seg av dette tilbudet P

SVØMMING OG TRENING I VANN HAR VIST SEG Å HA EN VELDIG GOD EFFEKT PÅ LYMFØDEM. DET ER

BEVEGELSENE OG TRYKKET I VANNET SOM HAR EN POSITIV VIRKNING. DET ER DERFOR NOE AV DET BESTE VI KAN GJØRE FOR Å

HOLDE LYMFØDEMET UNDER KONTROLL. ENTEN MAN ER MED PÅORGANISERT TRENING ELLER BEVEGER SEG OG SVØMMER PÅ EGEN HÅND,

SKRIVER GØRIL SMESTAD I DENNE ARTIKKELEN

Vestkantbadet, et flott bad med mange hyggelige besøkende.

LYMFEPOSTEN

JUNI LYMFEPOSTEN 11

LYMFEPOSTEN

10 LYMFEPOSTEN JUNI

QQ i flere år, og synes det er helt topp.Betaling er vanlige kommunale satser, og deter mulig å kjøpe kaffe og vafler med sosialtsamvær i aulaen etter vanngymen for de sommåtte ønske det.

PÅ SUNNMØRE er det ikke spesielt tilbud tillymfødemikere. Man kan gå på bassengtren-ing med rekvisisjon fra fysioterapeut sammenmed ulike andre diagnoser.Lokalforeningene sponser medlemmene tilFysiopilates.

PÅ RINGERIKE har de hatt bassengtrening i 18år. For 5 år siden måtte de flytte til Ringeriks-badet, og det er blitt for dyrt. Før betalte mankr. 300,- pr. time, nå kr. 95,- pr. person. Mankjøper kort på 50 klipp (kr. 3.900,-) og betalerså langt pengene rekker. Videre må man be-tale selv. De søker likemannsmidler, og får«kurspenger» fra FUNKIS. 12 damer møtermandag kl. 19.30 til 20.30. En fysioterapeut ertrener, og man må ha rekvisisjon fra lege. Allemerker at dette har de veldig godt av.

VESTERÅLEN har de siste 3 årene hatt bas-sengtrening, der det har deltatt mellom 9 - 10personer. Dette har vært på mandagskveldenefra 19.30 til 21.30. I enkelte perioder har devært så heldige å bli trent av en fysioterapeut.

Hvis de ikke har hatt terapeut tilstede, har dehatt dyktige badevakter som har hjulpet meddette. Selve treningen varer i en av timene,ellers oppvarming og svømming. For dette harmedlemmene betalt en egenandel på kr. 30,-pr. gang. Siden de er en liten forening medbare 30 medlemmer og store avstander, har deogså med noen som ikke er medlemmer, og debetaler kr. 50,-.Utgifter er leie av basseng, kr. 200,- pr. gang,og lønn til badevakt..Siden januar har de ikke kunnet ha basseng-trening, da skolebadet på Maurnes skole iSortland kommune har hatt feil med varme-og ventilasjonsanlegget. De avventer nå svarom leie av et nytt oppvarmet basseng påMelbu i Hadsel kommune, men pr dags datohar de ikke fått dette avklart.

I ARENDAL i Aust-Agder har de felles treningen gang i uken. Kontakt lokalleder HelgaLarsen helga.l2@online.no for mer infor-masjon.

I ÅLESUND på Sunnmøre har man 2 kurs hveronsdag, hvor 12 til 20 deltar. Kurset er for allediagnoser. Fysioterapeut Bente Holvin lederkurset, hun har også vært terapeut på Monte-bello. Her betaler man leie av hallen og lønntil fysioterapeut.

Hennes erfaring sier at hun vil gi forskjelligeråd etter hvor man har sitt lymfødem.Er man plaget med lymfødem i ben/bekken,vil det beste være å trene stående ellerloddrett, dvs på dypere vann med noe flyte-redskap, ”pølse” eller liknende. Man vil vedalle bevegelser i ankel, kne, hofteledd ha fullglede av det hydrostatiske trykket i vannet.Dvs dette trykket øker jo dypere mankommer i vann, og virker som en ”støt-testrømpe”, altså mye mer effektivt enn omman svømmer/beveger seg rett under over-flaten. Gå i bassenget, jogg, dans rolig, ”lek”

med benbevegelser så dypt man kan. Huskat lymfen er en treg væske, viktig å arbeiderolig! Og rolig musikk hvis det brukes.

ARM/BRYSTDELNår det gjelder lymfødem i arm/brystdel,kan man ikke på samme måte nytte seg avdet hydrostatiske trykket (med mindre mankan stå på hodet i vann over tid! )

HENDENEMen man kan arbeide så langt ned som man

kommer med hendene, åpne og lukke dem (pumpe med musklene) bøye og strekkealbuen godt ned i vannet. Eller gå frem-overlent i vannet med haken i vann (!) medarmene foran seg (under vannflaten). Sprikmed firgrene og lukk dem, og la vannet”drenere” armene dine! Motstanden ivannet, oppdriften (som letter alle løft) ogdet hydrostatiske trykket er viktige”hjelpere” som man må lære seg å benytteunder vanntrening. All vanntrening somkjennes godt, er selvsagt bra, men man skalvære klar over at for stor motstand og forraske bevegelser kan bli for tøft for kroppen,slik at lymfen, den trege, ikke får flyte fritt.Skulle noen av leserne ha interesse av ensamtale om temaet, eller eventuelt et kurs,kan man kontakte Inger Forfang Sandvik påtlf. 90 25 88 13.

IDRETTSPEDAG OG INGER FORFANG SANDVIK HAR JOBBET MED VANN-TRENING I 30 ÅR OG HAR LANG ERFARING MED BASSENGTRENING FORLYMFØDEMIKERE. I MANGE ÅR LEDET HUN TRENING I BASSENGET PÅRADIUMHOSPITALET, SOM DESSVERRE BLE STENGT FOR NOEN ÅR SIDEN.

Det er lett å forstå at

det er det mange og

varierende tilbud over

hele landet.

Er man interessert i

denne form for trening,

anbefales det å ta kon-

takt med din lokalfor-

ening, som kan infor-

mere om det er et tilbud

i ditt distrikt. Bak i

Lymfeposten står alle

lokalforeningene

oppført med

kontaktpersoner.

OBS!Vær oppmerksom

på at man kan søke

Lymfødemforeningen

og FUNKIS om støtte

til kurs

TEMA:SVØMMING OGLYMFØDEM

Basseng funker bra. Her fra Vestkantbadet.

Inger Forfang Sandvik:

Erfaring med vanntrening

Kurstedvegen 5, 2610 MesnaliTlf 62 35 11 00 post@montebello-senteret.nowww.montebellosenteret.no

www.dialecta.no Foto: Kirsti Hovde og O

da Hveem

«Lær å leve med lymfødem»– 2 ukers kurs

Kurs 39 30.09 - 14.10Kurset er en blanding av foredrag, hjelp til selvhjelp, manuell lymfødembehandling og øvelser. Deltakere lærer å bandasjere seg selv og hvordan de kan forebygge videreutvikling av lymfødemet. Samlivs partnere inviteres med den siste kursuken til et eget faglig program.

Fysisk aktivitet og lymfødem– 2 ukers kurs

Kurs 34b 26.08 - 09.09Kurs 49b 09.12 - 20.12 For deg som har vært på kurset «Lær å leve med lymfødem» tilbys dette fordypningskurs. Kurset handler om fysisk aktivitet og behandling av lymfødemet. Det vektlegges mer tid på veiledet egeninnsats.

Montebellosenteret arrangerer kurs for alle som har et kreftrelatert lymfødem

Montebellosenteret ligger i fl otte omgivelser like ovenfor Lillehammer og framstår med god hotellstandard uten institusjonspreg. Montebellosenteret legger stor vekt på skjønnhet, kunst og opplevelser. Samtidig har vi et sunt og godt kjøkken og delikate rom.

Kontakt oss

gjerne for mer

informasjon.

Lær å leve med lymfødem

Idrettspedagog Inger Forfang Sandvik

LYMFEPOSTEN

JUNI LYMFEPOSTEN 13

LYMFEPOSTEN

12 LYMFEPOSTEN JUNI

24. OG 25. APRIL AVHOLDT NORSKLYMFØDEMFORENING SITT ÅRSMØTEPÅ SCANDIC HELSFYR I OSLO. I ENGOD RAMME OG HYGGELIGE OMGIV-ELSER MØTTE CA 30 DELEGATER FRAHELE LANDET FREM FOR Å GOD-KJENNE REGNSKAP, DISKUTERE NYEIDEER OG VELGE NYESTYREMEDLEMMER.

Fredag startet med et hyggelig ostebordhvor man minglet og traff kjente. Selvemøtet var lørdag/søndag, og det er alltidgodt å treffe andre i en forening medmedlemmer fra hele landet.

Første del av møtet ble gjort unna medgodkjenning av Årsberetning og regnskapfor 2015 samt valg av referent ogmøteleder. Christel Meyer ledet møtemyndig og godt fra start til slutt.

VEDTEKSENDRINGERAv innkomne saker nevnes endring iparagraf syv i foreningens vedtekter omkonferanse for tillitsvalgte og likemenn.Det ble foreslått å endre dette tillikeperson/likepersoner. Dette ble da ogsåenstemmig vedtatt.

TAUSHETSPLIKTEN DISKUTERTLandsmøtet diskuterte også grundigmuligheten til å forsterke paragraf 14 somomhandler taushetsplikt.Landsmøte tok også diskusjonen om hvorlangt man bør gå for å overholde tushets-plikten. Noen ønsket seg en endastrengere ordning, men Sentralstyretmente at dagens ordlyd dekket godt nok.Etter en diskusjon og avstemning blefølgende vedtatt: Landsmøte mener atdagens ordlyd er dekkende for organisa-sjonen, men gir sentralstyret fullmakt til

å vedta egne interne spilleregler. Dette måimidlertid ikke begrense dialogen mellom lo-kallag og sentralstyret.

NY REDAKTØRLandsmøtet forstod også Sentralstyrets ønskeom fullmakt til å engasjere redaktør til Lymfe-posten og ga sin godkjennelse til dette. Det betyr at bladet har en fast redaktør i de nestetre år som kan utvikler og forsterke bladetmot både annonsører, medlemmer og i rekrutteringsøyemed.

Av andre saker ble det godkjent å støtte nylymfødempoliklinikk i Kirkenes med 25000

kroner (se egen sak) samt fast årlig godtgjør-else til styremedlemmer og andre medsentrale verv.

EN AKTIV FORENING FREMOVERVirksomhetsplanen for 2016 – 2017 ble lagtfrem. Den er omfattende (se egen sak) og blegodkjent med et eget utvalg som skalarbeide for å integrere lipødem i foreningensformål og virksomhet.Videre ble både budsjett for 2016 og bud-sjettforslag for 2017 lagt frem og vedtattuten merknader.

Valgkomiteen 2015-2016 ved komiteens

leder Torunn Ekornholmen hadde fått påplass en liste med kompetente og dyktigemedlemmer på valg. ØkonomiansvarligMerete Walla måtte trekke seg av helsemes-sige årsaker og nytt styre ble dermed:Thorvald Lyngstad, leder, Kjersti Arnøy,økonomiansvarlig, Charlotte Espejord Ja-kobsen, styremedlem og Arnhild Moheim ogRagna Karlsen som varamedlemmer.Ny valgkomité ble Inger Marie Edvardsensom leder, Astri Eide og Sissel Andreassensom medlemmer.Alt i alt et godt landsmøte, bra gjennomførtog med gode diskusjoner.

Vi støtterlymfødem-poliklinikk iKirkenes medkr 25.000,-

Det nye styret stilte velvilligpå bilde. Fra venstre KjerstiArnøy, Charlotte EspejordJakkobsen, Arild Tjensvold,Arnhild Moen, ThorvaldLyngstad og Ragna Karlsen.Foto: Merete T. Mellingen

Godt oppmøte og gode diskusjoner

landsmøte:

,,

,,

LYMFEPOSTEN

JUNI LYMFEPOSTEN 15

LYMFEPOSTEN

14 LYMFEPOSTEN JUNI

ROSEN (ERYSIPELAS) ER EN AKUTTBAKTERIELL OG AVGRENSET INFEKSJON IHUDEN, SOM SPRER SEG I DE MER OVER-FLATISKE HUDLAGENE. INFEKSJONENFORÅRSAKES AV GRUPPE A STREPTO-KOKKER, SOM KOMMER GJENNOMHUDEN GRUNNET SKADE ELLER SYKDOMI HUDEN. ROSEN ER IKKE SMITTSOM.

Lymfødemikere har en øket risiko for åfå rosen. Statistikken viser at 1/3 – 1/5lymfødemikere får rosen, sammen-lignet med frisk befolkning der tallet er1/1000.Dette kan skyldes flere faktorer: Ned-satt immunforsvar lokalt, kirurgiskfjerning av lymfeknuter, akutte skader,hudsykdommer, hudsprekker, ellerdårlig mikrosirkulasjon. I tillegg erproteinrik lymfevæske et vekstmediumfor bakterier, ifølge hudlege dr. med.Cato Mørk.

VÆSKEFYLTE BLEMMERRosen gir influensalignendesymptomer i form av frostanfall ogsvette, høy feber, kvalme og uvelhet, ogsmerter i det affiserte området.Smerter i lymfeknutene kan forekom-me, og huden blir rødflammet med enmarkant rød kant. Væskefylte blem-mer (se bildet) forekommer ofte. Detrøde området blir varmt og lymfødemetblir akutt forverret. Infeksjonen kan være alvorlig. Kontaktlege – det er viktig å starte raskt medPenicillin eller antibiotika. Dette for ågjøre anfallene og skadene i lymfesys-temet mindre omfattende. Etter ethvert tilfelle av rosen blir mikrosirkula-sjonen i det affiserte området redusert.

TRENGER RONår er det tilrådelig å starte opp medkomplett fysikalsk lymfødembehand-ling igjen?Det vil helt klart være individuelle for-skjeller av et rosenforløp, men det erviktig å ikke starte den manuelle be-handlingen for tidlig. Kroppen trengerro og tilstrekkelig tid til å komme seg.Av erfaring ser vi at infeksjonen harlett for å blusse opp igjen ved for tidlig

gjenopptagelse av behandling. En godregel er å vente med behandling tilpenicillinkuren er fullført. Etter etkraftig rosenanfall (det vil si med syke-husinnleggelse og intravenøs penicillinbehandling), kan det være klokt åvente med behandling i minst 14 dageretter ferdigendt kur.

HVORDAN FOREBYGGE ROSEN?Hudpleie er et av de viktigste tiltakene.Bruk gjerne en nøytral såpe og fuktig-hetskrem (anbefalt pH-verdi er 3,5 – 7)på lymfødemområdet. I tillegg unngåskader (solbrenthet, gnagsår, etc.),blodprøver, akupunktur og insektsstikki områder med lymfødem. Brulidinekrem 0,15 % (reseptfri) – eller annentype sårkrem - kan/bør benyttesdersom huden har fått et sår, kutt, rifteller stikk.

BEVEGELSE OG SUNT KOSTHOLDFor sterk kulde eller varme (oppheting)bør unngås. Disse «tilstandene» stillerstørre krav til sirkulasjonsendringer.Dette kan igjen påvirke lymfedrenasjenog lymfødemet på en uheldig måte.Jevnlig lymfødembehandling, banda-sjering og bruk av kompresjons-strømper er forebyggende tiltak for åunngå rosen. Bevegelse, mosjon og etsundt kosthold – og sist, men ikkeminst – stressmestring – er med på åstyrke immunforsvaret.Sist, og viktigst gjelder det om man erså uheldig å ha fått rosen, - start rasktmed penicillin/antibiotika.

HAR LYST TIL Å DELE MINE ER-FARINGER FRA OPPHOLDET DERNEDE, MED ALLE DERE ANDRELYMFEPASIENTER.

ELISABETH BURCHARDTDette var første gang jeg skulle på etopphold i Albir og var veldig spent vedankomst. Hadde fått mye og god infor-masjon på forhånd fra Costa BlancaPhysiotherpy (CBP). De hentet ossmed buss på flyplassen og vi ble kjørtdirekte til hotellet. Der sjekket vi innog fikk enkle fine små leiligheter. Dealler fleste ble værende samlet i hoved-bygget.

DET VAR informasjonsmøte på kveldenog vi fikk utdelt timekort av våre

terapeuter. Jeg møtte spent opp tilførste time og ble kjent med Stina somskulle være min terapeut de tre ukeneoppholdet varte. Hun var forholdsvisnyutdannet og hadde studertfysioterapi i Nederland. Etter endt ut-danning innen lymfedrenasje haddehun praktisert dette ca et halvt år. Hos CBP blir pasientene satt i

sentrum fra første time. Da mittlymfødem har spredt seg fra beina tilarmer og mage, ble vi enige om åstimulere og behandle hele kroppen fraførste time. I tillegg ble jeg med på enstretchtime hver dag og vanngymnas-tikk. Enkelte av de andre benyttetogså tilbudet om daglig styrketrening.Alle gruppetimer ble holdt avfysioterapeutene. Om kveldene var detbandasjering og kursing i ulike tema..FOR HVER uke ble det satt opp et pro-gram med forskjellige aktiviteter somvi kunne være med på, som for ek-sempel guidede turer i nærområdetmed bespisning etterpå. I tillegg tildette arrangerte CBP ulike gåturerrundt i områdetSamtidig med at vår gruppe på 12 - 14personer med lymfødem var der nede(til litt forskjellige tider) var en megeterfaren fysioterapeut fra Norge medlang fartstid i yrket der også. Handelte villig sine erfaringer innenforlymfødem med både fysioterapeuteneog oss pasienter. Han gav terapeutenefaglig påfyll på kveldstid og ga godveiledning under behandlingen avpasientene til alle fysioterapeutenesom ønsket det.

DISSE tre ukene gikk veldig fort. Altvar lagt til rette for at vi skulle få etoptimalt opphold og det ble det. Vi bleivaretatt på beste måte av CBP. Jeg vilhelt sikkert benytte meg av dettetilbudet ved en senere anledning.Jeg reiste hjem mange, mange cmmindre over hele kroppen og medmange nye koselige lymfevenner.

3 ukers behandlingsturtil Albir er over.

Hjelp, jeg har fått rosen!

Medisinsk behandling av rosen (i følge CatoMørk):• Penicillin 0,6 – 1,3 g x 4 i 7-10 dager (ved penicillin allergi benytt erythromysin)• Ved gjentagende rosenanfall: 660 mg daglig i lang tid (mnd. – år) For pasienter med hyppige anfall av rosenkan det foreslåes å ha penicillin hjemme ogstarte kur ved første kjente symptom. Dette ersom oftest frysninger «langt inne i kroppen»eller symptomer fra arm/bein. Anfallet kan da stoppes eller bli mildere.

Hva kan du gjøre selv når du har fått rosen og begynt med adekvat medisinering?• Ligge med armen eller beinet høyt• Kalde omslag på arm eller bein kan oppleves lindrende• Sørge for å få nok ro og hvile! Unngå trening kroppen trenger tid• Drikke nok vann• Smertestillende ved behov• Unngå kompresjon (kompresjonsstrømper, bandasjering og Jovipak/Mobiderm) i akutt fasen – det vil si under rosen anfallet

Når kan man starte med kompresjon etter etrosen anfall?Dette er svært individuelt, ifølge Dr. MichaelOberlin og sjefsfysioterapeut Elvira Albrecht,begge Földi klinikken i Hinterzarten i Tyskland.Rådene fra dem er disse (2/2/2016): • Etter 48 timer med penicillin/antibiotika og feberen til pasienten har gått ned og ut slettet er på retur, kan man starte med lett kompresjon (bandasjering) – det vil si lite trykk, over korte perioder (det er viktig å kunne følge med på rosenforløpet på huden)• Hevelsen i området er ønskelig å redusere med kompresjon, men dette er avhengig av områdets rødhet og varme (hyperemi) – og ikke minst smertene i området• Nedkjøling av området på grunn av hyperemi er mer relevant enn kompresjon den første tiden. Kompresjon øker varmen i området og dermed ødemet. Dette er igjen uheldig for tilhelingsprosessen.

TEKST: FYSIOTERAPEUT KRISTIN HAUGEN, NORSK LYMFØDEMKLINIK - FOTO: CATO MØRK

LYMFEPOSTEN

JUNI LYMFEPOSTEN 17

LYMFEPOSTEN

16 LYMFEPOSTEN JUNI

Vi lymfødemikere har lenge ventet påat noen medisinere skulle interessereseg for vår sykdom/lidelse og vi erkjempeglade for at du tar tak i dette.Dr. Sandberg, hvordan ble du inter-essert i forskning på lymfødem.hvor/hvordan har du lært om metodenlymfovenøs bypass?– Takk, jeg er veldig glad for at Syke-huset i Telemark, Oslo UniversitetsSykehus og Ohio State University iUSA har støttet meg for å kunne starteopp dette prosjektet. Min interesse be-gynte med at jeg tok min utdannelseover 8 år i USA og var blant annet iHouston på Texas Medical Center. Derhørte jeg om kirurgisk behandling avlymfødem på MD Anderson CancerCenter. Etter mye arbeid, søknader ogintervjuer var jeg en av de få som fikken stilling der med opplæring innenforblant annet mikrokirurgisk lymfødem-behandling.

Hvem er det som blir rammet avlymødem?– Det finns mange årsaker tillymfødem. I forhold til studien, som joer begrenset til brystkreftpasienter, sårammer lymfødem cirka 30-40% avalle pasienter som får fjernet lymfe-knuter i armhulen. En sjelden gangskjer det også etter vaktpost-kirurgimed fjerning av noen få lymfeknuter.Ingen vet sikkert hvem som kommertil utvikle lymfødem. Alder, overvektog stråling er noen risikofaktorer.Sannsynligvis finnes der en predis-ponering hos noen pasienter, mendette er ikke helt bevist. Ofte er der enforsinkelse mellom operasjon og strål-ing før lymfødem oppstår. 77% opp-dages innen 3 år, men der finnes altså

hele 23% som får problemer senere iforløpet. I tillegg forteller mangepasienter at de har gått i lang tid utenå få diagnose og hjelp.

Men det er jo ikke bare de som opereresfor brystkreft som opplever å fålymfødem. Noen har jo også primærtlymfødem, og noen får sekundærtlymfødem etter andre typer operasjonerenn brystkreft, f.eks. etter fjerning avmalignt melanom og etter gynekologiskkreft. Er lymfovenøs bypass aktuelt fornoen av disse gruppene av pasienter?– Sekundært lymfødem kan som regelopereres med lymfovenøs bypass omder finnes lymfebaner. Med primærtlymfødem er det veldig avhengig avhva årsaken til ødemet er. Avhengig avanatomi og om der finnes lymfebaner,kan det være mulig.

Hva er egentlig lymfødem?– Lymfødem er ikke bare væske somsamler seg opp i armen. En kronisk be-tennelse danner seg over tid – øktmengde med betennelsesceller kan sesi lymfødemområdet i noen forsknings-prosjekt som er gjort. Arrdannelse ogfibrose skjer som en respons på be-tennelsen og forandrer vevet.

Er det mulig å behandle lymfødemmed medisiner?– Ingen medisinske behandlinger for åforebygge eller behandle ødem finnesfor øyeblikket. En del forskning på om-rådet utføres på blant annet MemorialSloan Kettering Cancer Center i USA.Å endre på immunforsvaret hos enpasient som har hatt kreft, er oftekoblet sammen med risiko for til-bakefall av kreft. Dette gjør det vans-

kelig med medisinering av lymfødemetter kreft. Medisinering av medfødtødem virker som en usannsynlig løs-ning.

I fagspalten i denne utgaven av lymfe-posten forteller du om ulike behand-lingsmetoder for lymfødem. Hvilken avdem er den beste?– Det er veldig viktig å si at hverpasient må vurderes individuelt for åse hva som er den beste behandlingenpå basis av hvilken type lymfødem oganatomi pasienten har. I tillegg spillerandre faktorer, blant annet pasientenslivssituasjon og generelle helse medmer, en rolle. Alle metoder har sinefordeler og sine utfordringer. Så denoperasjonen som er den beste eravhengig av pasienten vurdert somhelhet. I 2016 må man forvente seg enskreddersydd behandling og ikkeprotokoller der en og samme behand-ling gis til alle uansett forhold. Detsagt, så er lymfovenøs bypass førs-tevalget ved behandling av lymfødempå de sentre som tilbyr denne ope-rasjonen. Operasjonen har mange

navn og forkortinger: Lymfovenøs bypass(LVBP), lymfovenøs anastomose (LVA),Lymfovenøs shunt er alle sammen navn påsamme operasjon. Historien for operasjonenstrekker seg helt tilbake til 60-tallet, men deter først i det siste at man ved hjelp avlymfangiografi kan utføre operasjonen mer ef-fektivt og sikkert. Lymfovenøs bypass oglymfeknutetransfer, har liknende resultatmen det er helt forskjellige operasjoner.

Hva betyr angiografi?– Angiografi er en undersøkelse med kon-trastvæske som injiseres i lymfebaner slik atman med en spesiell kamera kan se hvor kon-trastvæsken fyller ut lymfekarene.

Hva er de viktigste forskningsspørsmålene somskal besvares i dette prosjektet?– Vi ser på hvilke stadier av lymfødem somskal behandles med LVA.Vi ønsker i tillegg å besvare på hvilken måtelivskvalitet påvirkes av LVA.

Hva menes med stadier av lymfødem, oghvordan måler man livskvalitet?– Stadier beskriver forskjellige grader avlymfødem. Som kirurg har jeg en annenstadieinndeling av lymfødem ennlymfødemterapeuter. Jeg ser bare på gradenav forandringer i lymfebaner. Jeg ser ikke påvolum av arm eller liknende, så en veldig storarm kan ha et lavt kirurgisk stadium (MDAnderson Stage) og være egnet for operasjon.Livskvalitet er veldig vanskelig å måle. Vibruker et spesielt spørreskjema fra Frankrikesom er spesielt utviklet over lang tid til detteformål.

Hvilke pasienter er det som kan henvises tillymfovenøs bypass?– Pasienter som kan henvises til prosjektet erde som har lymfødem i en arm etter bryst-kreft. Ingen aktiv brystkreftbehandling,bortsett fra hormonbehandling (somTamoxifen eller liknende behandling), somkan gis til pasienten ved henvisning.

Betyr dette at pasienter kan få denne behand-lingen samtidig som de er med i forskningspro-sjektet?– Ja, hormonbehandling kan pasienter fåmens de er med i studien.

Er dette tilbudet åpent for pasienter fra heleNorge?– Nei, for å være med i studien må pasientenbo innenfor 4 timers bilreise fra Skien. Pågrunn av at pasienten får mange kontroller iløpet av studien med innsamling av data, såmå pasienter ikke ha altfor lang vei å reise.Risikoen er at pasienter som bor langt borteikke kommer på kontroller og da får vi ikke en

god studie. Vi ønsker jo å besvare spørsmål påen god vitenskapelig måte med god kvalitet ogda må vi dessverre sette denne typen av be-grensninger. Ved besøk på poliklinikken i Porsgrunnsamler vi inn informasjon om pasientens bak-grunn, tar bilder og etter at vi har fåttsamtykke, utfører vi en lymfangiografi sammedag. Angiografi viser som sagt lyfebanensanatomi. Etterpå må pasienten bli til observa-sjon i en time og samtidig fylle ut skjemaer omlivskvalitetsspørsmål. De pasienter som har anatomi som tillateroperasjon, trekker et lodd innen de drar hjem.Loddet avgjør om pasienten skal opereres ellerobserveres. Alle moderne vitenskapelige stu-dier av behandling forutsetter at mansammenlikner en gruppe som opereres meden gruppe som bare observeres for å besvareom operasjonen virkelig gir resultat. Om manved midtveis-analysen (halvveis gjennom stu-dien) finner gode resultater, kommer depasienter som så langt er blitt observert til åopereres.Alle pasienter kontrolleres etter 1, 3, 6, 9 og 12måneder og etter 3 og 5 år. Pasienter som ikkekan opereres og ikke trekke lodd, kan væremed i en 12-måneders studie med 5 kontroller.Deltakelsen er frivillig og alle pasienter kantrekke seg under studien uten at spørsmål blirstilt.

Hvilke resultat kan forventes av LVA? – Resultatene så langt i litteraturen med LVAer gode. 96% av pasientene føler bedring, 74%av pasientene får et målbart mindre volum.Gjennomsnittlig minking på cirka 32% avoverskuddsvolum kan ses. Resultatene ermindre gode ved stadium 3.

Hvordan blir det oppnådde volumetvedlikeholdt? Kan man for eksempel slutte åbruke kompresjonsplagg? – I perioden etter operasjonen må man bruketilpasset behandling men etter 6 uker skalman som del av studiet fortsette med sammebehandling som før operasjonen. Dette er endel av studien at ha samme behandling før ogetter operasjon. Noen pasienter kan klare seguten lymfødemterapi men generelt bør manforvente seg noe lymfødemterapi etterpå.

Kan pasienter som er plaget av rosen-infek-sjoner være med i prosjektet?– Pasienter med store og uttalte plager medrosen-infeksjoner kan sendes til vurderingutenom prosjektet. Avhengig av situasjon ogfunn kan pasienten eventuelt opereres utenforforskningsprosjektet og de pasientene kankomme fra hele Norge.

Lymfovenøs bypassSpennende forskningsprosjekt i Skien SOM FØRSTE SYKEHUS I LANDET TILBYR SYKEHUSET TELEMARK BEHAND-LING AV LYMFØDEM. DETTE RAMMER SVÆRT MANGE BRYSTKREFTOPE-RERTE, MEN NÅ KAN FLERE AV DEM FÅ REDUSERTE SMERTER OG BEDRELIVSKVALITET. – DET ER FLOTT AT VI ENDELIG KAN HJELPE DISSEPASIENTENE, SIER OVERLEGE JOHAN SANDBERG I ET INTERVJU MEDMARIT HELENE KLØVE.

31FAKTA:LYMFOVENØS

BYPASS

Sykehuset Telemark er

det første sykehuset i

Norge som kan tilby

lymfovenøs bypass

(LVBP), også kalt

lymfovenøs shunt,

lymfovenøs anas-

tomose. De er for tiden

også det eneste syke-

huset i Norge med et

aktivt lymfødem forsk-

ningsprogram innenfor

kirurgi. Operasjonen

utføres foreløpig kun

som en del av et studie,

eller ved kroniske,

vedvarende og alvor-

lige roseninfeksjoner.

Målet med studienMålet er å beskrive re-

sultater av lymfovenøs

bypass i form av

redusert volum og for-

bedret livskvalitet for

pasienten. Indikasjoner

i forhold til MD

Anderson Stadium

skal undersøkes.

Fastlege eller

lymfødem-terapeut

kan henvise pasienter

til sykehuset. Henvis-

ning skal sendes

skriftlig.

Kontakt:Overlege

Johan Sandberg,Plastikkirurgisk avd.

Sykehuset Telemark

V/Dokumentasjons-

senteret

Ulefossvegen

3710 Skien

JUNI LYMFEPOSTEN 19

LYMFEPOSTEN

18 LYMFEPOSTEN JUNI

DE REGIONALE HELSEFORETAKENE (BMH)BESLUTTET I 2012 Å GJENNOMFØRE ENNASJONAL ANSKAFFELSE INNENFOR AV-TALEOMRÅDET KOMPRESJONSPLAGG OGFORBRUKSMATERIELL TIL BEHANDLING AVLYMFØDEM.

Ansvaret for kostnadsdekning av kompre-sjonsplagg til lymfødempasienter ble overførtfra NAV til helseforetakene før 2010, og i etbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet i2011 ble det avklart at helseforetakene måtteta ansvaret fullt ut. Det ble i denne prosessenavdekket store forskjeller i de ulike helse-foretakene hvordan dette ble fulgt opp.Målene med denne avtalen ble da blant annetå få på plass gyldige kjøpsavtaler for deregionale helseforetakene. Prosjektet ble gjen-nomført av Helseforetakenes InnkjøpsserviceAS (HINAS).Avtalen om levering av kompresjonsplagg viabehandlingshjelpemiddelsentralene er to årgammel og er nå oppe for fornyelse. Den nyeordningen kom relativt raskt i gang etter atavtalen var klar i 2014. I starten var det, ikkeuventet, mye ekstraarbeid for de fleste

fysioterapeutene før rutinene begynte åkomme på plass.

GODE RUTINERFysioterapeut Helen Olsen ved NorskLymfødemklinikk i Oslo er i nær kontakt medflere BMH’er samt HINAS og sitter i prosjekt-gruppa som har vært med og utarbeidet av-talen. Hun forteller at bestillingsrutiner ogleveringer nå fungerer godt de fleste steder.Det hele går elektronisk, og det er goderutiner og avtaler mellom leverandør og BMH.Fysioterapeutene tar mål og bestillerproduktet fra leverandør som sendes direktetil bruker, og faktura går direkte fraleverandør til BHM.

FORSKJELLER RUNDT OM I LANDETAt det i Norge ble slik etter anbudsinnbyd-elsen at vi bare har to leverandører å forholdeoss til, gjør det på den ene siden enkelt. Menen del fysioterapeuter og brukere ønsker inoen tilfeller produkter fra andre leverandørerenn de som har fått rammeavtale og har blitthovedleverandør. HINAS sier at ”Rangeringkan fravikes dersom den enkelte pasients be-handlingsbehov tilsier dette, eller ved athovedleverandør ikke kan levere et produkt.

Dersom rangering fravikes skal foreskrivendefysioterapeut eller lege begrunne dette til be-handlingshjelpemiddelsentralen eller til sitthelseforetak.”Noen BHM'er er fleksible og tillater at manmed en god begrunnelse kan bestille fra andreleverandører. Andre BHM'er er helt bok-stavtro i forhold til avtalen og godtar ingen av-vik, til tross for at HINAS åpner for det. HelenOlsen har meldt inn et ønske om lik praksisover hele landet. Det samme gjelder hvem somskal måtte signere på søknader om vedtak fordekning av kompresjonsmateriale, for her erdet store variasjoner. Noen fylker/regioner haren grei ordning hvor alt går via fysioterapeuten,andre krever signatur fra legespesialist ihelseregionen for å få godkjent søknad omvedtak.Denne våren har HINAS som nylig har fått nyleder, samlet informasjon fra deltagerne i pro-sjektet. De vil også gjerne vite hvordan proses-sene går rundt omkring i landet.

FOREDRAGDet er viktig at de som skal administrere kom-presjonsplaggtilgangen for lymfødemikere hargod forståelse for hvilke behov som eksistererfor lymfødemikere. Det var derfor meget

nyttig og bra at Helen Olsen høsten 2015holdt foredrag om lymfødem og pasienteneskompresjonsbehov på et seminar for re-presentanter fra alle BHM’ene. Hun fortellerom gode tilbakemeldinger, og gode spørsmålfra deltakerne som virket veldig interessert.

Mange av BHM'ene har god kontakt med"sine" fysioterapeuter, slik informasjonsflytdem imellom lager gode knirkefrie systemer.

SE TIL SVERIGESå vidt kjent går avtalen videre som før for enny toårsperiode, slik som er standard. Førstnår neste anbudsinnbydelse går ut, kan andreleverandører delta og forhåpentligvis kommemed. Det er viktig at disse da kjenner sin be-søkelsestid. Da håper vi fysioterapeutene slipper å måttesende inn enkeltforespørsler for alle de somtrenger andre produkter enn det bare tohovedleverandører kan tilby. I Sverige har denoen steder opp til 5 leverandører, noe sliktkunne vi også ønske oss i Norge.

Forhåpentligvis vil det også etterhvert bli likpraksis for krav til, og behandling av søknaderved alle BHM.

Helseforetakenes inn-

kjøpsservice AS (HINAS)

er de regionale helse-

foretakenes eget innkjøps-

selskap. Deres jobb er å

koordinere nasjonale inn-

kjøpsavtaler for helse-

foretakene i Norge. Målet

er å skape store gevinster

for norske sykehus. HINAS

leder anskaffelsespro-

sjektene, i tett samarbeid

med prosjektgrupper satt

sammen av fagpersonell

fra alle regionene.

To år med kompre-

sjonsplagg

OM HINAS

AV TONE GUETTLER I TETT SAMARBEID MEDFYSIOTERAPEUT HELEN OLSEN

Det var derfor megetnyttig og bra at Helen Olsenhøsten 2015holdt foredragom lymfødemog pasienteneskompresjons-

behov

,,

,,

LYMFEPOSTEN

JUNI LYMFEPOSTEN 21

LYMFEPOSTEN

20 LYMFEPOSTEN JUNI

Jeg hadde endelig fått diagnosen etter mangeår og kjente på behovet for å mer informasjonom hva jeg skulle forberede meg på. Jeg varnybegynner og fersk på alle måter når detgjaldt sykdommen og behandlingen. Jeg nokikke alene om det. I ulike forum på nett ser jegmange som spør om intensivbehandling og isærdeleshet på Meråker kurbad.

VERDIFULL ERFARINGÅ komme til Meråker kurbad var både spenn-ende og utfordrende på mange måter, men detvar verd det. Jeg sitter igjen med en verdifull

erfaring, mer kunnskap og mange cm mindre iomkrets. Kurbadet ligger landlig til med en fin utsikt utover dalen. Meråker kurbad har enkeltrommed egne bad, noen av rommene er heltnyoppusset og moderne. Alle rommene skalmodernikurbadseres etterhvert. Sengene harelektrisk justering og du kan få Tempur-madrass til sengen, ved forespørsel.Det mest lærerike for meg, var at de fikk megtil å forstå hvor viktig det var å bruke kompre-sjonsplagg, når man var aktiv eller trente. Detvar noe jeg ikke hadde forstått før. Jeg brukte

ikke kompresjonsbuksen min under treningmed det resultat at jeg økte i omkrets hellerenn å minke.

BLI TATT VARE PÅMeråker kurbad har et navn som mange as-sosierer med spaopphold. Men et lymfeopp-hold er ikke akkurat noen spaferie. Men duverden så deilig det var å være på et slikt stedog bare ta vare på seg selv! Hjemme måenergi og oppmerksomhet fordeles på allegjøremål, jobb og familie. Min eneste tidligere erfaring med intensiv-behandling var noen spede forsøk jeg haddehatt hos min faste fysioterapeut, noe jegnokså raskt måtte innse ble for vanskelig åkombinere med hverdagslivet. På Meråker var vi ansvarlige for å tapulsatorbehandling på rommet førfysioterapitimen. På timene der fikk vi førstgrundig lymfemassasje. Så legges bandasjene.Bandasjene skal være på så lenge som mulig,helst til morgenen før neste fysioterapitime. Teamet som tar imot lymfegruppa består avto fysioterapeuter med kompetanse pålymfødem, to sykepleiere og to kokker.

STAVGANG OG YOGA For de som har tidlig fysioterapitime, opp-levde vi at det kunne bli veldig hektisk, hvisman skal ha bassengtrening og rekke å dusjeog spise frokost før timen. Heldigvis al-terneres det med tidspunkt for fysioterapi,slik at alle får varierte tider hver uke. Bassengtreningen er også helt frivillig. Hver tirsdag og torsdag var det stavgang påformiddagen og dybdeavspenning/pust oglymfeyoga.Utover fastsatt stavgang og yoga,ble vi oppfordret til å gå så mye som mulig påegenhånd. Vi fikk også et program med egen-trening. Vi fikk god gjennomgang på øvelseneog apparatene. Dette programmet var vianbefalt å ta daglig. Min erfaring er at jo meregeninnsats, jo bedre resultater. I tillegg tilbehandling og trening, fikk vi en del undervis-ning. Det syns jeg var glimrende. Det fikk osstil å virkelig forstå viktigheten av all egeninn-satsen vi gjør.

GOD INFORMASJONVi lærte også å legge bandasjer selv og det varvirkelig nyttig. Man blir mindre avhengig avfysioterapeut.Vi fikk også undervisning omlymfesystemet, hudpleie, og om rosen. Vi fikkark med informasjon fra undervisnings-timene, så etter oppholdet hadde vi et fint oginformativt kompendium.Bassenget på Meråker kurbad var også til-gjengelig på formiddag og kveldstid til fribruk. Da måtte det være minimum trestykker tilstede samtidig. Det var helt herlig åbare svømme og flyte rundt i det varmevannet mens man så på utsikten nedover

dalen. Lymfepasienter anbefales å unngå bad-stue.

FORMEN FALTSøndag kveld den andre uken, falt formensom en stein da jeg hadde lagt meg. Jeg bleslapp, svimmel og skjelven. Hadde ikke noe åspise på rommet og det sto ikke noe fruktfremme ved spisesalen som det pleide. Daerfarte jeg noe viktig om intensivbehand-lingen jeg ikke visste på forhånd, og mangekanskje ikke tenker over. Underveis i behand-lingen, gjerne i slutten av den andre uken,kan man komme til et punkt hvor alt kjennesslitsomt ut og formen daler. Jeg nevnte det tilen av sykepleierne mens vi gikk på tirsdagensstavgang, og hun hadde en interessant teori:Kroppen utsettes for ganske mye stress underen sånn intensivbehandling. Når behand-lingen er godt i gang og alt saltet forsvinnerfra kosten og ikke binder vann lengre, slippesvesken enda raskere fra kroppen. Da har desett at blodtrykket kan falle. Det kan gi slikesymptomer. Ved lymfødem kan ødemet presse på blod-årene og mange med lymfødem kan derforofte oppleve å få forhøyet eller høyt blodtrykkav dette presset mot blodårene. Når blod-trykket så faller under behandling, kan manfå slike symptomer som jeg hadde. Jeg harikke fått denne teorien bekreftet av lege, mensyntes det var interessant.

TOMMEL OPP FOR MERÅKER!En liten genial «gulrot» de har for å oppfordretil bevegelse på Meråker kurbad, er at manfår belønning for å være i bevegelse. Du får etkort ved henvendelse i resepsjonen og for hvergang du går til gapahuken stempler man ikortet og skriver seg i turboka. For 10 stempelfår man en pin som utmerkelse. Det markererat du har gått 2.2 mil. Jeg gjorde det til enkonkurranse med meg selv til å klare akkuratdet, og det klarte jeg. Dagene under oppholdet gikk fort og til alledere som står foran deres aller første intensiv-opphold på Meråker kurbad eller et lignendested, vil jeg bare si: Du kan bare glede deg. Såheldige vi er som kan få en sånn hjelp!

Monica Dahlskjær harjobbet i helsevesenet,servicenæringen oghar også pedagogiskbakgrunn. Hun er ut-

dannet som før-skolelærer med

fordypning i ledelse ogadministrasjon. Monicahar bl.a erfaring sompedagogisk leder ibarnehage og vikar-lærer i barne/ung-

domsskole.

MONICADAHLSKJÆR

´´MERÅKER KURBAD ER ET AV DE STEDENE I NORGE HVOR DE HAR DEN BESTE KOM-PETANSEN PÅ LYMFØDEM OG SÆRLIG PRIMÆRT LYMFØDEM. DA JEG FORBEREDTE MEGPÅ MITT ALLER FØRSTE OPPHOLD FOR INTENSIVBEHANDLING, FORSTO JEG AT JEG IKKEVISSTE SÅ MYE OM HVA JEG GIKK TIL.

-Mitt første opphold for intensivbehandlingEn historie fra Meråker kurbad av Monica Dahlskjær

•

Det finns vaskerom

med to vaskemaskiner og

to tørketromler.

•

Anbefales å ta med

store vaskenett,

hengekarusell og

vaskemidler til

bandasjevask.

•

Bandasjene skal

vaskes og rulles sammen

etter hvert bruk.

•

Ta gjerne med

nettbrett med Nettflix

og lydbøker.

•

Internettkode fås

i resepsjonen og koster

kr 50,- for hele

oppholdet.

•

Det finnes en

bokhylle i lobbyen med

mange bøker og blader,

samt aviser.

•

Det står en pc

til felles bruk.

•

Det anbefales klær

med stretch og /eller et

eller to klesnummer større

enn du vanligvis bruker.

Gjelder også sko.

GODE MERÅKER-TIPS

LYMFEPOSTEN

JUNI LYMFEPOSTEN 23

LYMFEPOSTEN

22 LYMFEPOSTEN JUNI

AV FYSIOTERAPEUT CHRISTEN SIGRIDNES, LYMFØDEMBEHANDLER NESTTUNTORGET FYSIOTERAPI, BERGEN

Behandling av lymfødem er et kjent temafor Lymfepostens medlemmer og derforgjengir jeg bare overskriftene til hanspower-point presentasjon og utdyper noentema til slutt;• Ødem har mange årsaker• Lymfeåresystemet• Lymfeknutene• Utfordringer for pasienten før diagnose er kjent• Immunforsvaret• Primært og sekundært lymfødem• Stadier • Tegn på begynnende lymfødem• Komplett fysikalsk behandling• Intensivfase/vedlikeholdsfase• Manuell lymfedrenasje• Hudpleie• Kompresjonsbandasje • Kontraindikasjoner for bruk av bandasjer• Fysisk aktivitet og øvelser• Kost/ernæring/vekt

Ved siden av å gi komplett fysikalsk be-handling og bandasjering er Christen opp-tatt av å etablere et dynamisk forhold tilsine pasienter gjennom dialog. I dennesammenheng prøver han å bevisstgjørepasienter på hva som kan påvirkelymfødemet. Eksempelvis kost/ernæring,trening/øvelser, stress og bruk av strømpermed mer. På et av sine besøk til Tysklandble det antydet at kompresjonsplagg i kom-binasjon med bevegelser/trening er sterktundervurdert. Dette begrunnes med dendoble pumpeeffekten av lymfevæskegrunnet kompresjon i vevet, samtidig sommuskelbruk presser på lymfebaner fra inn-siden og utover. Altså et toveis press girmye bedre effekt.

OVERVEKTOvervekt sies ofte kan være grunnet

diagnosen som en ”sovepute”. Pasientersom kanskje i utgangspunktet er passive,vil med diagnosen ha en grunn til å for-holde seg passive. Tidligere ble det ogsåsagt fra behandlere at en skal bevegeaffisert kroppsdel lite, noe som i dag er til-bakevist gjennom forskning. Temaet opp-tar Christen, hvilket også inngår isamtalene med pasientene. Han vektleggerpasienten som spesialist på egen kropp ikombinasjon med sin egen kompetanse ogønsker å skape et dynamisk forhold knyttettil ”pasientens oppgaver/egenbehandling”og hans egen differensierte behandling.

V/FORLØPSKOORDINATOR KAREN GISSUM FOR KVINNEKLINIKKEN,HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS

Pakkeforløpene skal gi bedre for-utsigbarhet og trygghet for pasienterog deres pårørende. Pakkeforløpeneskal gi rask utredning og diagnostikkav pasienter med mistanke om kreftog rask oppstart av behandling hvismistanken bekreftes. Ikke-medisinskbegrunnet ventetid fjernes. Med utgangspunkt i pakkeforløpetskal et individuelt forløp for hverenkelt pasient tilrettelegges, fra mis-tanke om kreft, gjennom utredning ogeventuell behandling til rehabiliteringog oppfølging.Pakkeforløpet, for alle gyn-kreftpasienter, ble implementert i allede fire Helseforetakene 1. mai 2015.

FORLØPSTIDERStandardiserte forløpstider angis for• Henvisnings-, utrednings- og behandlingsforløp• Beskriver den tid de enkelte under- søkelser, prosedyrer og behand- linger i forløpets enkelte faser tar• Inkluderer tid mellom de enkelte elementer i forløpet og den tid pasienten trenger for å samtykke til behandling• Ekskluderer tid til utredning og stabilisering av komorbiditet (samsykelighet) eller oppståtte komplikasjonerFaktisk forløpstid kan være lengeravhengig av allmenntilstand og/ellerkomorbiditet.

FORLØPSBESKRIVELSE OG FORLØPSTIDFra henvisning mottatt til førstefremmøte i utredende avdeling er for-løpstid 6 dager.Fra fremmøte i utredningsavdeling tilavsluttet utredning og beslutning 16dager.Fra avsluttet utredning til start ki-rurgisk behandling 14 dager.

Fra avsluttet utredning til startmedikamentell behandling 8 dagerFra utredning til start strålebehand-ling 14 dager.Fra henvisning mottatt til start ki-rurgisk behandling 36 dager.Fra henvisning mottatt til startmedikamentell behandling 30 dagerFra henvisning mottatt til start stråle-behandling 36 dager.I alle forløpene er det kalenderdagersom gjelder.

MISTANKE OG BEGRUNNET MISTANKEPakkeforløpene kan kun aktiveresdirekte ved begrunnet mistanke. Detvil si pasienter som meget sannsynlighar kreft. Det vil si når de fagligekriteriene for hver krefttype er opp-fylt; klinisk bilde, bildediagnostikk,cytologi, histologi og cancermarkører.Ellers skal filterfunksjonen benyttes;sannsynliggjøre/avkrefte mistankenom kreftsykdom. Når kriteriene eroppfylt, henvises pasienten umid-delbart til undersøkelser. Henvisendelege har ansvar for at pasienten infor-meres om at det foreligger begrunnetmistanke om kreft og at pasientenhenvises til pakkeforløp for kreft, hvadette er og det videre forløp.

MULTIDISIPLINÆRE TEAM (MDT)Teamene er opprettet for at kliniskebeslutninger i pakkeforløpet blirtruffet på best mulig tverrfagliggrunnlag. Teamene treffer beslutningom diagnose, sykdomsstadium og valgav behandling basert på de undersøk-elser som er gjort i utredningsforløpet.Beslutningene journalføres ogdiagnosekode registreres.

INFORMASJON OG DIALOG MEDPASIENT OG PÅRØRENDEInformasjon er en viktig del avpasientforløpet. Kommunikasjonen oginformasjonen skal være konsistent og

koordinert. Pasient og ansvarlig legetreffer i fellesskap beslutning om detvidere forløpet. I den grad pasientønsker at pårørende involveres i for-løpet, er det mulig. Informasjon omfjerning av lymfer og risikoen forlymfødem i etterkant blir gitt av ki-rurg dagen før operasjon, uttaler Gis-sum. Videre opplyser hun om at det idag fjernes færre lymfeknuter enn tid-ligere ved gynkreft.

FORLØPSKOORDINATORHennes ansvar er å koordinere for-løpet. Herunder sørge for fremdrift iforløpet, følge opp pasient og pårør-ende, ha kontakt med lokalsykehus ogfastlege, delta på de multidisiplinæreteammøtene, samt koding av beslut-ninger. En forløpskoordinator skalsikre sammenhengende aktiviteter ihele pasientforløpet fra utredning,initial behandling til oppfølging.

ERFARINGER FRA PAKKEFORLØPErfaringene viser at pakkeforløpenehar skapt større forutsigbarhet forpasient og behandler. Det har bedretkommunikasjonen i spesialisthelsetje-nesten og mellom spesialisthelsetje-nesten og fastlegene. Ordningen medpakkeforløp er forholdsvis ny, så detforeligger derfor ikke undersøkelservedrørende pasienttilfredshet fo-reløpig.

Referanser:http://helsedirektoratet.no/kreft/pakkeforlop-for-krefthttp://helsedirektoratet.noretningslinjer/pakkeforlop-for-livmorhalskrefthttp://handbok.helse-

bergen.no/eknet/docs/pub/dok38363.pdf

Det skjedde 8.-10. april i Bergen

Kunn-skaps-dager i regi av Gynkreft-foreningen

Fysioterapeut Christen Sigridnes og leder i Gynkreftfor-eningen Jeanette Hoel

Pakkeforløp for kreftPAKKEFORLØP FOR KREFT ER NASJONALE STANDARDISERTE PASIENT-FORLØP SOM SKAL BIDRA TIL Å HEVE KVALITETEN PÅ NORSK KREFT-OMSORG, LEGGE GRUNNLAGET FOR BEDRE SAMHANDLING IPASIENTFORLØPET OG SAMTIDIG REDUSERE RISIKOFAKTORER OGUNØDVENDIG VENTETID FOR PASIENTENE.

Forløpskoordinator Karen Gissum v/KvinneklinikkenSeminaret ble arrangert påØrnen Hotell i Bergen medsvært god stemning i salen ogmange aktive deltakere,hvilket skapte god dynamikkmellom foredragsholdere ogdeltakere.

Lymfepostens redaksjon ble representert av under-tegnede og jeg fulgte treforedrag lørdagen og har fåtttilgang til presentasjonen avet av foredragene frasøndagen. Jeg ble ønsket velkommen av leder for foreningen, Jeanette Hoel.

Gynkreftforeningen haddelagt opp til et mangfoldig pro-gram disse tre dagene. Ca 60deltakere var påmeldte. Pro-grammet i sin helhet kan dufinne på www.gynkreftfor-eningen.no sine sider og re-daktøren for Afrodite, EddyGrønset, vil presentere heleseminaret i medlemsbladet.

På de neste fire sidene vil jegpresentere noen av dem.

Tekst og bilder: Gro Lindebjerg

Behandling avLymfødemDET ER ANGIVELIG FØRSTE GANG TEMAET LYMFØDEM BLIR TATT OPP PÅ ETSEMINAR I GYNKREFTFORENINGEN, SÅ HER BLE SKREVET HISTORIE!

LYMFEPOSTEN

JUNI LYMFEPOSTEN 25

LYMFEPOSTEN

24 LYMFEPOSTEN JUNI

V/RÅDGIVER SOFIE JONSSONKondomeriet er Norges største im-portør og leverandør av erotiskeleketøy.Det er en kjensgjerning at mangekvinner og parforhold strever med sinseksualitet etter gynkreftoperasjoner. Sofie Jonsson siterer en operertkvinne: – Det var ingen som sa at viIKKE kunne ha samleie etter ope-rasjonen. Men det var ingen som sa atvi KUNNE HA det heller. Jeg skulleønske noen sa noe!Kondomeriet kan derfor være et al-ternativt sted å få råd og veiledningknyttet til egne ønsker og begrens-ninger.

STORT UTVALGKondomeriet kan tilby et stort utvalgav forskjellige produkter basert påkundenes ønsker. De tilbyr diskresjon ibutikkene sine, en blir vist rundt ogdet gis informasjon om diverseprodukter. En kan også be om tid, ek-sempelvis en gruppe personer, etterstengetid.I fjor solgte Kondomeriet eksempelvis

over 900 liter orgasmekrem og 150 000flasker glidemiddel. Sofie Johnssonviser oss utallige produkter; fargerikeleketøy i mange varianter, massasje-oljer, vibratorer, dildoer mfl. Kondomeriet vektlegger synlighet forproduktene sine, det gis orgas-megaranti, hvilket betyr at du kanlevere produktet tilbake dersom detikke virker etter intensjonen, og dukan prøve andre produkter.Sofie Johnsson refererer til enmedlemsundersøkelse som er gjort iGynkreftforeningen hvor 193 kvinnerhar svart.”Hvordan opplever du din seksuellehelse etter at du ble syk?”Svaralternativer;• Den er blitt bedre, fordi sykdommen åpnet opp for viktigheten av nærhet, 1.55%• Den er omtrent som før, 19.17%• Det var tungt i starten, men har nå tatt seg opp, 17.62%• Det er betydelig redusert, 35.75%• Jeg har ikke lenger noe seksualliv, 25.91%

VIKTIG DEL AV REHABLITERINGENUndersøkelsen viser at av de 193kvinnene som har deltatt, så har vel60% svart at den seksuelle helse er be-tydelig redusert eller fraværende. Jeanette Hoel, leder i Gynkreftfor-eningen, har uttalt at seksuell helse eren viktig del av rehabiliteringen forgynkreftdamer. Helsepersonell måvåge å spørre og de kvinner som errammet må tørre å svare.Kondomeriet samarbeider medfølgende institusjoner:

• Kirkens Bymisjon, AKSEPT senter for alle berørte av HIV• Gynkreftforeningen• Norges Blindeforbund• Akershus Universitetssykehus• Sexolog• Medisinernes seksualopplysning

Seksualitet og muligheter:Kan det seksuelle liv «restartes»?

Seksualtekniske hjelpemidler:Ingenting kommer helt av seg selv…

V/JORDMOR OG SEXOLOGISK RÅDGIVER CECILIE SOMMERSTAD

Hun uttrykker at strategien for sek-suell helse peker på behovet forsexologisk kompetanse og at dette ermangelvare i hele helsevesenet.Sommerstad mener at tilbud omsexologisk rådgivning må inn som endel av pakkeforløpene (omtalt i annetinnlegg) på kreftområdet, samt at sek-suell helse er en viktig del av primær-helsetjenesten i kommunene. Sommerstad arbeider nå som jordmorved sykehuset i Østfold, ved siden aven privat praksis som jordmor ogsexolog. Hun er opptatt av forebyg-gende arbeid og tar derfor også cel-leprøver av kvinner som kommer tilhenne.Hva er en sexolog? Hun siterer PrebenHertoft: –Å være sexolog betyr ikkenødvendigvis at man er så opptatt avsex, men at man er fortrolig med sek-sualitet.”En sexolog kan hjelpe deg/dere til å ut-forske ukjent landskap, åpne veier oggi tillatelse.

HVA ER SEXUALITET?I sitt innlegg stiller hun en del spørs-mål til refleksjon;Hva er seksualitet? Og hvilken betyd-ning har sex og seksualitet i DITT liv?Hvordan møtes kvinner som errammet av gynekologisk kreft og derespartnere i sykehussystemet? Hvordanivaretas seksuell helse generelt i syke-husverden? Her ligger et stort for-bedringspotensiale og derfor er detviktig å få implementert en nasjonalstrategi i sykehusene og i primærhelse-

tjenesten.Kroppen vår er mottakelig for og res-ponderer på seksuelle responser gjen-nom hele livet. Den utvikles og modnesgjennom stimulering, oppmerksomhet,tolkning, forståelse, aksept og rela-sjoner. Når seksualiteten rammesunderveis i et behandlingsforløp ogetter, kreves det å gi endringene opp-merksomhet og aksept både i seg selvog hos eventuell partner. Relasjonen tilen eventuell partner, mann ellerkvinne, er selvsagt av stor betydning idisse prosessene. Sommerstadfremhever også vår evne til å værenysgjerrig, en viktig egenskap i forholdtil oss selv, våre eventuelle partnere ogpå seksuell utvikling gjennom livsfaserog livshendelser. Hun understreker atnysgjerrighet er et godt utgangspunktfor å bevare spenningen og sek-sualiteten.

Nytelse og lyst er andre nøkkelord iseksuell helse;Hvordan bli oppmerksom på egennytelse? Hvordan se og forstå nytelsenhos den andre? Sanser – hvilke er mestfremtredende for deg? Oppdagelse av egne seksuelle re-sponser, akseptering av egne seksuelleresponser og utviklingen av et egetspråk for seksualitet er fenomener somkan vies oppmerksomhet og bevisst-gjøring.Lyst – hva er det? Hvordan forholdervi oss til følelser knyttet til seksualitet?En kan stenge av eller åpne opp. Sek-suell tenning – hva er tenningsmøns-teret ditt? Sensualitet – hva skal til forå skape den sensuelle følelsen?Din seksuelle historie – hvordan

startet denne?Hva er din motivasjon for sex? For-ventninger, kan disse justeres? Hvamed nærhet uten følger? Nærhet kanoppleves på ulike måter. Å være asek-suell – kan man leve godt i parfor-holdet uten sex?

LYST TIL Å HA LYSTHvis det har stoppet litt opp, er det tidfor refleksjon og dialog med partneren.Har du lyst til å ha lyst? Er det muligmed en seksuell ”restart?” En kan be-stemme seg for samleieforbud og hellervie oppmerksomheten til flørt, berøringi farta, kyss, lage mat sammen fraerotisk kokebok og eksempelvis ha ennytelses – og sanselighetsdate. Et be-søk i en erotisk butikk i Københavnkan passe noen.Cecilie Sommerstad gir oss også etgodt og enkelt tips om kjærlighets-hormonet oxytocin. Dette hormonetgjør oss snille, velvillige og avslappede.Vi kan enkelt aktivere hormonet ved åstryke forsiden av kroppen. Tilstandenkan knytte oss selv og partnerensammen og få oss til å tro godt om ossselv og den andre og ”kjærlighets-brillene” er på!

HELSEDIREKTORATET HAR UTARBEIDET EN NY NASJONAL STRATEGI FORSEKSUELL HELSE. EN AV DEM SOM HAR JOBBET MED DETTE IDIREKTORATET ER JORDMOR OG SEXOLOG CECILIE SOMMERSTAD.STRATEGIEN ER PÅ HØRING.

Jordmor og sexolog Cecilie Sommerstad

SOFIE JONSSON ARBEIDER I KONDOMERIET PÅ KARL JOHAN I OSLO. DENFØRSTE BUTIKKEN ÅPNET I OSLO I 1989 OG HAR I DAG 10 BUTIKKER IBYER OVER HELE LANDET, NYHETSBREV TO GANGER I UKEN, ER AKTIVE PÅSOSIALE MEDIER OG HAR EN EGEN SEXOLOG.

Sofie inviterer til direkte kontakt på mailadresse:sofie@kondomeriet.no Adresser på sosiale medier;www.blogg.kondomeriet.nowww.facebook.com/kondomerietwww.facebook.com/ungdomerietwww.twitter.com/kondomeriethttps://instagram.com/kondomeriet/

Rådgiver Sofie Jonsson og en oversikt over sek-sualtekniske hjelpemidler

fakta

LYMFEPOSTEN

JUNI LYMFEPOSTEN 27

LYMFEPOSTEN

26 LYMFEPOSTEN JUNI

Jeg kommer i denne spalten til åintrodusere noen konsepter og gi enoversikt over de typer av kirurgiske be-handlinger som finnes. I senere spalterkommer jeg i mer detalj til å forklarehver metode for seg.Et veldig viktig generelt prinsipp er athver pasient er unik og derfor kan ikkealle pasienter behandles med sammemetode. I året 2016 har vi kommet sålangt at man må kreve at alle pasienterfår en skreddersydd behandling.To prinsipielle grupper av kirurgisklymfødembehandling finnes:fysiologisk kirurgi (hvor man rekon-struerer lymfesystemet) og reseksjons-kirurgi (hvor man fjerner overflødigvev og volum).

FYSIOLOGISK KIRURGI (REKONSTRUK-SJON AV LYMFESYSTEMET):Generelle fordeler er at man prøver på

å etterlikne kroppens lymfesystem ogderfor får mer normal fysiologisk funk-sjon.

LYMFOVENØS BYPASS (LVBP)Lymfovenøs bypass er førstevalget forpasienter med lymfødem. En forutset-ning er at lymfebaner finnes i armen.Man bruker lymfebaner som alleredefinnes i den syke armen og kobler de tilsmå vener. Derved skapesventiler/brønner som medfører atlymfevæsken kan komme tilbake inn isirkulasjonssystemet og bevege segbort fra ødemområdet. Fordelen er atman ikke involverer andre eks-tremiteter enn den syke ekstremitetenog derfor ikke har risiko for å forårsakelymfødem i andre områder. Veldig litesmerter er involvert. 1-6 stykk 3 cmsnitt blir lagt på armen eller beinet.Pasienten reiser hjem dagen etter ope-

rasjonen. Komplikasjoner er få. Re-sultatene er gode og ofte synlige tidlig iforløpet.Livskvaliteten synes å være forbedret inoen studier som er utført.Operasjonen kan utføres både før ogetter lymfeknutetransfer / transplanta-sjon.

LYMFEKNUTETRANSFER / TRANSPLANTASJONMed denne metoden flytter man lymfe-knuter fra et sted på kroppen til etannet. Resultatene er like gode som vedlymfovenøs bypass. Men operasjonener større. Man blir på sykehuset i enuke etterpå, smertene er større, og deter en viss risiko for å skape lymfødemder man tar lymfeknutene fra om manikke bruker korrekt teknikk. Detfinnes en liten risiko for at lymfe-

Kirurgisk behandling av lymfødem

Bildet: Dr Sandberg utfører lymfovenøs bypass under veiled-ning av David Changpå MD AndersonCancer Center.Copyright:Suami/Sandberg

MANGE TING SKJER INNEN-FOR KIRURGISK LYMFØDEM-BEHANDLING OG NORGE ERMED OG FORMERFREMTIDEN FOR BEHAND-LING AV LYMFØDEM VIAPROSJEKTET PÅ SYKEHUSET I TELEMARK.

knutene som flyttes ikke overlever og at dettevevet må fjernes igjen. Resultatene tar litt mer tid med transfer –lymfeknutene må finne seg til rette innen debegynner fungere. En viss grad av direkte re-sultat etter operasjonen kan føles om myegammelt arrvev fjernes ved operasjonen. Ope-rasjonen kan utføres på pasienter som ikkehar lymfebaner.Operasjonen kan utføres både før og etterlymfovenøs bypass.

RESEKSJONSKIRURGI (FJERNING AV VEV):Denne metoden er oftest reservert forpasienter som ikke kan få fysiologiske ope-rasjoner. Operasjonen kan utføres påpasienter som ikke har lymfebaner. Mange ki-rurger er skeptiske til reseksjonsoperasjonerda det eventuelt fjerner normale lymfebaner.Denne gruppen av operasjoner kan som regelikke kombineres med fysiologiske operasjoner.

FETTSUGINGFettsuging kan utføres, men forutsetter at derikke finnes væske i armen – ikke noe ”pittingødem”. Håkan Brorson i Sverige har utvikleten spesiell teknikk som reduserer volum effektivt. Gode resultater er påvist av Dr.Brorson. Alle pasienter må bruke kompre-sjonsstrømper 24 timer i døgnet 7 dager iuken etter operasjon. Om man ikke gjør dette,så kommer ødemet tilbake. Mange pasienterog leger føler at dette med kontinuerlig brukav kompresjon er hemmende for livs-kvaliteten. Der finnes ikke forskning somsvarer på om livskvaliteten er forbedret etterfettsuging.

DELVIS RESEKSJONAv og til kan en fold av lokalisertlymfødemvev fjernes kirurgisk. Dennemetoden kan av og til kombineres medfysiologiske operasjoner.

CHARLES PROSEDYREDenne operasjonen utføres for ekstremelymfødemer med uttalt vev og tyngde. Manfjerner overskuddsvev og legger på hudtrans-plantat på området der man fjernet ødemvev.Denne operasjonen er bare for uttalte tilfellerog operasjonen er ganske sjelden. Sykehuset i Telemark planlegger å tilby alletyper av lymfødemoperasjoner i fremtiden.Til alle som søker etter en kirurg er det viktigå undersøke om kirurgen har fått en formellutdannelse på et senter for lymfødem så som iUSA, Japan, Frankrike, Spanien, Taiwaneller liknende. Det er ikke nok å ta en ob-servasjonstur eller kvelds kurs med den hertypen av avansert opplæring. Dr Brorson ernok den i verden som har mest erfaring medfettsuging av lymfødem.

Lars Johan M. Sandberg MD, FEBOPRAS

fagspalten:

LYMFEPOSTEN

JUNI LYMFEPOSTEN 29

LYMFEPOSTEN

28 LYMFEPOSTEN JUNI

bok:Den amerikanske boken om kost ogernæring for personer medlymfødem og lipødem er nå for salgog kan bestilles på nettadresseneunder eller i bokhandler! Lymfe-posten hadde et innlegg om boka i nr4, 2015. Den koster ca kr 250,- ipocketutgave på Amazon.no

“The Lymphedema and LipedemaNutrition Guide is available now:Order paper books from your favorite bookstore,Amazon.com, or other booksellers: ISBN 978-0-9764806-8-6. Contact sales@lymphnotes.com for quantity orders.E-books are available on Amazon.com (Kindle devices andapps), Apple iTunes (iBooks apps), and other e-book plat-forms: ISBN 978-0-9764806-9-3.”

Her er en av oppskriftene fra boka.

Havrerundstykker:250g Cottage Cheese (jeg bruker den med eple, pære ogvanilje)250g havregryn2 ts bakepulver1 klype salt2 egg

1. Sett ovnen på 180 grader2. Bland alt sammen med en stavmixer til en seig masse.3. Rull til rundstykker og fordel på bakebrett4. Stek i 25 minutter

Med utgangspunkt i 10 rundstykker blir næringsinnholdetfordelt slik pr enhet:120 kcal6,8 g protein17,6 g karbohydrater3,3 g fett

Your happiness dependson YOU, and You alone!Du er din egen lykkes smed, men det klinger så godt på engelsk.Og med dette konstant i bakhodet tar jeg fatt på de problemstil-linger som måtte komme.Ja, også kaller jeg det alltid «problemstillinger» ikke «problemer»,for jeg søker alltid etter en løsning.Jeg ble riktignok rimelig mørkredd da jeg, ut av det blå, fikkdiagnosen Lipødem og satt i gang problemløsningen min i detstore internet-universet.Jeg hadde vært på kontroll etter en åreknuteoperasjon, da begrepet «Lipødem» ble nevnt i forbifarten.Hva er det? Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt det? Hva kan jeg gjøre for å forebygge det?Ingenting.Var svaret.Ikke pokker om jeg godtok det. Brettet opp ermene. Ringtefastlegen. Google. Fant liste over fysioterapeuter. Og i løpet avkort tid var jeg i sving med fysioterapi, og strømper var underveis.

Men dette var jo mer smertelindring og forebygging, så jeg fortsatte å kaste ball med min dedikerte fysioterapeut, og etter etpar måneder var jeg i Tyskland og fikk fjernet symptomene.Hurra!Men det kostet skjorten og ikke alle har mulighet til det. Dess-verre.

Uansett,Takk og pris for at jeg er en aktiv og normalvektig kvinne. Jeg fo-restiller meg at det er en av grunnen til at det stoppet i stadium 1.Travle hverdager, med barn, jobb, fotballkamper, huseierlag, for-eldremøter, krever en mor med overskudd og energi.Å være alene med to gutter, som skal lære å stå på ski, sykle, somsovner i bilen, krever også en mor med styrke.Derfor er et godt kosthold og trening en viktig del av hverdagen.Jeg har erfart at et sammensatt kosthold er en absolutt forutset-ning for å kunne ha «mindfullness» i det du foretar deg ihverdagen.Fokus på proteinrike råvarer. Riktig forhold mellom proteiner,karbohydrater og fett.Bevissthet rundt det jeg putter i meg har hatt en enorm effekt påmin egen tilstedeværelse.Det faktum at jeg merker stor forskjell når jeg ikke har mulighettil å få i meg de næringsstoffene jeg trenger, gir meg god motiva-sjon til å være bevisst.

Jeg nærmer meg 40 med stormskritt og det er en kjensgjerning atkroppen ikke uten videre brenner av hva som helst jeg forer denmed, så her må jeg fint lytte til kroppens signaler.Det kjennes godt å være snill med kroppen sin og sjelen får valutai form av overskudd og mental tilstedeværelse.Be someone who makes you happy!

Beste hilsenJannickeFysiopartner AS | Peter Møllers vei 5A | NO-0508 Oslo | T: 23 05 11 60

salg@fysiopartner.com | www.fysiopartner.no

Fysiopartner forhandler også andre elektroterapiapparater. Kan kjøpes direkte i vår nettbutikk www.fysiopartner.no eller ved å ta kontakt.

Lymfødem-behandling på klinikk eller hjemme med:

DEEP OSCILLATION

Deep Oscillation gir behagelig og skånsom behandling for regenerasjon, skade- og smertelindring.

De sirkulasjonsfremmende egenskapene gjør den svært effektiv mot lymfødem.

Følg med på vår julekalender på www.fysiopartner.no

ETT NYTT..

PRODUKT HVER DAG

- TIL EKSTREMT

HYGGELIG PRIS

hordalandStiftet 25. november 1998Medlemsmøte 26 mai 2016Domkirkehjemmet16 fremmøtte.I dag hadde vi medmennesket Mona Burås på besøk.(Bildettil høyre).Hun holdt et spennende foredrag om sitt møte med en inn-satt på death-row i Texas.Mona skal være der og overvære henrettelsen som skalfinne sted 14. juli i år. Hun følges av et TV team, sådokumentaren kommer på TV til høsten.Selvfølgelig hadde vi kaffe og pannekaker med krem…nammm ;)Etter pausen orienterte Merete litt om det som var tema pålandsmøtet.Men mest ble det snakket om det spennende arbeidet dr.Sandberg og det hans microkirurgi, om alt ligger til rette fordet, kan gjøre for lymfødempasienter. Dette synes vi erveldig spennende.To nye medlemmer møtte opp, noe vi synes er veldig kjekt!!Det ble et flott møte med rom for den gode praten, noe vi ivest setter umåtelig høyt.

Ref. Merete T. Mellingen, leder

ringerike:Stiftet 22. oktober 19913. mars 2016 hadde vi medlemsmøte i metodistkirken.Vi hadde besøk av Lise Baklid fra Jobst.Hun viste film fra fabrikken som lager strømper og annetkompressjonsutstyr. Vi fikk se rundstrikket og flatstrikket strømper...litt av etarbeid.Hun hadde også med et stort utvalg av strømper og kompre-sjonsplagg vi fikk se og teste---og hun fikk mange spørsmålfra oss som hun svarte på.Etter film og snakk var det som vanlig tid for kaffe/te ogdeilige snitter fra "Stjernegruppen". Trude hadde baktdeilig sjokoladekake og alt smakte nydelig sammen med godprat.Lise fikk blomster overrakt av Kari D som takk for at hunkom til oss.Vi hadde en fin kveld.Takk til alle som kom og gjorde kvelden bra..

Kari B E

Deadline for neste nummer av lymfeposten:5. september

Bildet viser Mona i møte med den dødsdømte Perry. De snakker gjennom englassvegg.

LYMFEPOSTEN

JUNI LYMFEPOSTEN 31

LYMFEPOSTEN

30 LYMFEPOSTEN JUNI

medi. I feel better.www.medinorway.no

Frihet til å føle deg bedreAlle lymfødem er ulike, og stadig fl ere velger å bruke inelastisk kompresjon som et tilleggsverktøy i sin lymfødem-behandling.

Ved å kombinere den inelastiske spesialbandasjen circaid med de velkjente mediven kompresjons-strømpene vil du enkelt kunne admini-strere ditt lymfødem i både akuttfaser og vedlikeholdsperioder etter hvert som lymfødemet varierer.

Kompresjonen i spesialbandasjen justeres enkelt i hver stropp, og du kan selv etterjustere med målekortet ved behov. Ved å kombinere disse to behandlingsformene vil man få en effektiv, behagelig og tidsbesparende behandling av lymfødemet, og ikke minst mer frihet for deg som pasient!

Effektiv kompresjons-behandling for lymfødem

MINNEORD.En pioner har gått bort

Norge har hatt to pionerernår det gjelder lymfologi.Nå har den ene av demArnfinn Engset gått bort.Aftenposten hadde en finnekrolog, bl.a skrevet avhans fagfelle og medfor-

fatter av den norske "bibelen" når detgjelder lymfødem, Carl Fredrik Petlund. Vilymfødemikere har mye å takke for.Arnfinn Engeset døde 8. april 2016, 100år på én dag nær.Han ble cand. med. i 1946 og arbeidet deførste år ved forskjellige sykehus i Norgeog delvis som privatpraktiserende lege.Han ble spesialist i intern medisin i 1953og har hatt stipendier fra forskjellige in-stitusjoner innen cancerforskning. Detnorske Radiumhospital var i hovedsakhans arbeidssted fra ca 1961 til pensjons-alder. Han var sjef på det hematologiskelaboratorium der med ansvar formorfologisk hematologi og benmargs-diagnostikk.Han interesserte seg tidlig for lymfologiog sykdommer relatert til det lymfatiskesystem.Hans doktoravhandling fra 1964 dreideseg om lymfeknuter og lymfekars påvirk-ning av stråler.Spesielt gjorde han seg internasjonalt be-

merket da han sammen med kollega SvenBrun i 1956 publiserte et arbeid overrøntgenologisk fremstilling av lymfesys-temet med fettløselig kontrast. Han harskrevet over 100 artikler relatert tillymfessystemet og tilgrensende emner.Sammen med kolleger har han også gittut monografier innen disse temaer. Han var med på opprettelse av theInternational Society of Lymphology i1967, og har hatt en rekke tillitsvervinnen norsk og internasjonal medisin. Han mottok en rekke utmerkelser:Gullmedalje ved den 7. Int. Kongress iLymphologi 1979Nicolai Copernicus medalje fre det polskevideskapsakademi .Æresmedlem av Int. Society ofLymphology 1987Honorær redaktør i tidsskriftet”Lymphology”.Honorert ved artikkel i Legeforeningenstidsskrift: Merkesteiner i norsk medisin2001Arnfinn Engeset hadde spesielle forutset-ninger for å arbeide som en god lege, hanvar dypt religiøs, på en åpen og inkluder-ende måte. Det var en forutsetning forhans empati overfor pasienter, men gaogså grobunn for en grundig og inn-gående vitenskapelig interesse. Hanhadde åpenhet og et nesten barnslig ut-forskende sinn. Han var en askeladd til å

fange opp og utforske ideer. Hans meritt-liste viser hvor skjellsettende en del avhans arbeider var. Han hadde en intel-ligent humor og var sosial og elsket av sinemedarbeidere. Ved siden av de viten-skapelige artikler, skrev han også en rekkeinnlegg i dagspressen om religiøse forholdog vitenskap og var i stand til på en sobermåte å holde en balanse mellom sterkreligiøs overbevisning og vitenskapeligerealiteter.

En av oss, CFP, hadde personlig gleden avå samarbeid med ham ved en del artiklerog utgivelse av en monografi om lymfødemog behandling av denne sykdommen, enlærebok som fortsatt brukes ved spesial-utdannelse av fysioterapeuter. Selv om vinoen ganger var uenige om enkelte tema,var vår diskusjon holdt på et plan som engod dialog som ga en sjeldent givendemeningsutveksling. Det var på en måte etvennskap som overgikk dissensen.Arnfinn Engeset levde et langt og rikt liv.Han var et usedvanlig velmenende, inter-essert og intelligent menneske. Rentvitenskapelig kan norsk medisin føle segbeæret ved å ha fostret en fremtredendelege og vitenskapsmann.

Erling Jakobsen, Carl Fredrik Petlund, Magne Aas

lesehesten:

Aller først vil jeg bare si takk for sist tilGulla Bosnes fra Nord-Trøndelag og KjerstiArnøy fra Sandnes. Vi møttes på lands-møtet i slutten av april, i overkant ivrigebokelskere alle tre. I pausene var det knaptså vi rakk å gå på do – det var jo så myelitteratur å diskutere.

LESESIRKELJeg hadde med meg Knut Faldbakkens«Maud danser» til landsmøtet. Fint å leselesesirkel boka på senga etter forhand-lingene, tenkte jeg. Det skar seg. Det ble fortravelt. Og for seint! Noe av det morsommeved å høre til en lesesirkel er at du får lest såmange bøker du kanskje ellers ikke villevalgt selv. I min lesesirkel møtes vi hjemme hoshverandre. Den som har møtet, velger bok, og låner på biblioteket. Alle leser sammebok, og så prater vi om den på neste møte.

FROST I MAISist gang hadde vertinnen glemt å bestillebøker, så hun valgte en lettvint løsning. Hunkjøpte rimelige paperbacks til oss, «Frost i

mai» av Sarah Jio.Den forteller to parallelle historier, som såmange bøker nå for tida. Det raser en snø-storm over Seattle i mai i 1933, og en litengutt forsvinner. Nøyaktig 80 år seinere inn-treffer en liknende storm, og den unge jour-nalisten, Claire, får i oppdrag å se på likheterog mulig sammenheng. Hvor ble det av denlille gutten? Lever han? Og hvem er han i såfall i dag. Spennende lesning, men til sluttblir det litt for mange opplagte løsninger.Og når oversetteren bruker uttrykk som«...så det tilskyndet henne til å bekjenne.» dablir jeg bare irritert.

DET VOKSER ET TRE I BROOKLYNDenne boka var helt etter min smak. BettySmiths debutroman ble skrevet i 1943, ogrelansert i fjor. Francie Nolan er 11 år i 1912,da vi blir kjent med henne. Familien lever iytterste fattigdom, som de fleste andre idenne bydelen. Historien er skrevet medvarme og håp. Moren leser Shakespearehver kveld for Francie og broren, Neeley,mens faren har strøjobber som sanger ogservitør. Francie elsker bøker, og stiller storekrav til seg selv og skolegangen. Drømmener å komme seg ut av Brooklyn, over EastRiver og til Manhattan, selve symbolet påsikker jobb, suksess og ei god framtid.

TO SEKUNDER FØR MIRAKELET INNTREFFERSå må jeg fortelle om Julie (20) kassadame

og alenemor til treåringen Ludovic. FranskeAgnès Ledig har skrevet denne boka der etarabiske ordtak er helt vesentlig: «Ikke giopp, du risikerer å gjøre det to sekunder førmirakelet inntreffer.» Livet forandrer seg forJulie da hun først tør å stole på at andre vilhenne vel. Hun blir kjent med Paul og hanssønn Jèrôme, og livet ser ut til å bli litt enk-lere å leve. Men Julie er av dem skjebnenikke sparer, men de sterkeste støtter desvake, og det veksler på hvem som trengermest hjelp.

PÅ HØYE HÆLER OVER GRØNLANDSiri Østli har skrevet denne feel-good-romanen med en god dose humor. Jeg lohøyt for meg selv flere ganger da jeg lesteom Sofie, kunstnerisk og ikke helt A-4, menstrekker seg langt for å leve opp til moren ogsøsterens håpløse forventninger. Hun erdekoratør og kjempedyktig i jobben sin.Men privat går det ikke så greit. Hun har togode venner, Andreas som låner leilighetenved siden av, god til å lage mat, men mer in-teressert i dataskjermen enn Sofie i mini-skjørt og stiletthæler, og Iselin, som er ad-vokat og blir gravid med feil mann.

Det er min tur til å velge bok til lesesirkelenneste gang. Jeg gleder meg til å gå løs på JònKalman Stefánssons «Himmelrike oghelvete».

torunn ekornholmen

LYMFEPOSTEN

JUNI LYMFEPOSTEN 33

LYMFEPOSTEN

32 LYMFEPOSTEN JUNI

Leder Helga Larsen helga-l2@online.no 37 01 28 30 942 76 801 Rykeneveien 4294824 BjorbekkNestleder Sven A. Sørensen svesoere@gmail.com 37 01 09 32 932 34 161 Fredlyveien 20 4848 ArendalSekretær / Kasserer Alf Walter Larsen 37 01 28 30 942 40 916 Rykeneveien 429      4824 BjorbekkStyremedlem Liv Oddny Reiersølmoen 37 09 48 54 Eikeliveien 20 4839 ArendalStyremedlem Kjell Anton Larsen 974 83 603 Krystalveien 16 4823 Nedenes

BUSKERUD Kari Danielsen danielsen.kari@gmail.com. 32 13 25 15 419 24 886 Loveien 22 3514 Hønefoss

Leder Sonja Christine Aubert lymfoedem.haugesund.leder@gmail.com 930 88 105 Austmannavegen 9 C 5537 HAUGESUNDØkonomiansvarlig Aud Karin Førland audkf@broadpark.no 52 71 23 62 41337043 postboks 1596 Raglamyr 5505 HaugesundStyremedlemSiri Karin Nordskog sirinordskog@gmail.com 480 68 785 Flathauggata 15 5523 Haugesund

Styremedlem Margaret E. Hansen endrehansen6@gmail.com 470 46 109 Olaf Bullsgate 11 5537 HAUGESUNDVaramedlemIrene Møgster irenemogster@hotmail.com 958 15 377 Gamle posthusveien 7 5440 MOSTERHAVN

Leder Merete Mellingen merete.mellingen@gmail.com 976 99 383 Dalavegen 132 5131 Nyborgkasserer Birthe Hopland birtheh@online.no 901 79 352 Bjørndalsskogen 535170 BjørndalstræStyremedlem Marit Helene Kløve marithelenek@gmail.com 55 23 12 40416 44 980 Nordnesvn 385005 BergenStyremedlem Turid Drange td@bkkfiber.no. 56 30 64 65 Mardalsrenen 46 5200 OsVaramedlem Arny Småland arnysmaland@gmail.com 56 39 40 49975 37 835 Småland 5281 Valestrandfossen

Leder Olga-Marie Bekkelund olg-bekk@online.no 901 11 040 Samagt 59 9403 HarstadØkonomiansvarlig Monica Samuelsen monica.samuelsen@hotmail.com 997 47 072 Steinslandsvn. 157 9440 EvenskjærStyremedlem Britt Jacobsen britt.jacobsen@hlkbb.no

913 25 160 Tennevika 35 9445 TovikVaramedlem Evelyn Kristiansen 41621160 Revegårdsveien 41 9440 Evenskjær

Leder Vivian Stensvik per.olufsen@live.no 938 32 504 Misværveien 2 8312 HenningsværStyremedlemSolfrid Lindberg Håkonsen solfrid1958@hotmail.com 95 05 46 41 Postboks 13 8376 LeknesStyremedlemLiselotte Henriksen fysioliselotte@gmail.com 468 23 202 Napp 8382 NappKasserer Per-Arne Olufsen per.olufsen@live.no 915 11 313 Misværveien 2 8312 HenningsværVaramedlem Marit Nilsen manilsen43@gmail.com 481 77 630 Sydalen 8313 KLEPPSTAD

Leder Thorvald S Lyngstad thorlyng@vktv.no 74 07 91 26 906 37 185 Movegen 10 7653 VerdalStyremedlemGudlaug Bosnes obosnes@broadpark.no 911 82 061 Kammen 10 7820 SpillumSekretær May Grethe Kojan may.grethe.kojan@ntebb.no 976 25 542 Vennesborgveien 5 7670 InderøyaKasserer Ruth Wodahl

AUST-AGDER

HAUGESUND

HORDALAND

HÅLOGALAND

LOFOTEN

NORD-TRØNDELAG

74154545 417 54 853 Baldersvei 3i7724 SteinkjerVaramedlem Turid Holtan Holmen tmholmen@online.no 74 07 07 43 482 92 349 Hellbakkveien 231 7660 Vuku

Leder Arnhild Moheim o.a.lymfoedemf@outlook.com 901 42 556 Rugdeveien 49 B 2069 JessheimStyremedlem Karin Aakermann karin@aakermann.com 922 14 501 Munkerudstubben 7 G 1165 OsloStyremedlem Marita Heiberg j-mhe@hotmail.com 924 23 336 Myrfaret 17 1930 AurskogVaramedlem Torunn Ekornholmen torunnekorn@gmail.com 909 91 931 Tangen 2093 FeiringVaramedlem Heidi Ringdal heidi-r@online.no 950 88 723 Husebygrenda 28 B 3219 Sandefjord

Leder Undis M Pedersen romuped@online.no 75 15 99 27 951 23 245 Saltfjellveien 430 8615 SkonsengNestleder Iren-Marie Owe Soleng iren_marie@hotmail.com 414 58 284 Symrebakken 10 8624 Mo i RanaSekretær Eva Thorseth evtho@frisurf.no 991 01 477 Bergithe Hansens vei 12 8624 Mo i RanaKasserer Irene Vestvoll irene.vestvoll@gmail.com 75 16 92 40 913 90 198 Midtre gate 3 8624 Mo i RanaStyremedlem Eva Løvendal Skjolde 75 13 06 32 413 02 869 Revelheigata 26B 8610 Mo i RanaNestleder Sylvi Orø Mikkelsen post@sybro.no 915 66 414 Kariåsvn. 2 a 8610 Mo i RanaVaramedlem

Tanja Andersen ta-mere@online.no 40 20 04 28 Stjerneveien 9 8626 Mo i Rana

Leder Kari Danielsen danielsen.kari@gmail.com. 32 13 25 15 419 24 886 Loveien 22 3514 HønefossØkonomiansvarlig Trude Skarheim Karlsen kjellogtrude@hotmail.com 41293305 Feltspatveien 6 3518 HønefossSekretær Kari Elton kari.brekkeflat.elton@gmail.com 32 12 76 59 472 74 624 Lineaveien 2 3515 HønefossStyremedlem Gudbjørg Syversen sig-sy@online.no 32 12 33 18 Solbakken 2 3510 HønefossStyremedlem Reidun Amundsen amundsen.reidun@gmail.com 32 11 07 01 Telegrafalleen 1B 3510 HønefossVaramedlem Bente Krogstad bente.krogstad@gmail.com 482 63 636 Harehaugveien 1 3514 Hønefoss

Leder Elisabeth Ianke Mørkeseth elisam@online.no 480 75 521 Tarjodd Bondesvei 11 4032 StavangerKasserer Ingrid Skeie Rolland isrolland@gmail.com 404 51 117 Lennsmannstunet 31 4027 StavangerSekretær Merete Kvalbein merete.kvalbein@lyse.net 970 62 905 Vivendelstien 22 4022 StavangerStyremedlem Tone Margrete Johnsen tone.johnsen@lyse.net 481 00 674 Torvmyrå 4 4313 SandnesVaramedlem Mariell Klungtveit bmklung@gmail.com 952 39 805 Storjoveien 11 4049 HAFRSFJORD

Leder Evy Walderhaug evywalderhaug@gmail.com

975 28 074 Ytterland 216050 ValderøyaKasserer Torunn Absalonsen toru-m-a@online.no 70 14 23 73 926 09 479 Åsesletta 2 A 6017 ÅlesundStyremedlem Unn Asta Nilsen 70 18 35 93 976 15 520 Tevegen 1 6040 VigraStyremedlem Lilly Grimstad lillyanita@mimer.no 909 60 548 Nilsvegen 6052 GiskeStyremedlem Gunn Grimstad Molnes gunnmoln@mimer.no 412 99 380 6059 VigraStyremedlem Cathrin Myhre Hansen catmyhan@gmail.com Kyrkjehaugen 32 6014 Ålesund

SØR-TRØNDELAG TELEMARK

Leder Unni Jensen unn.tor4@live.no 454 14 052 Duevegen 2 9015 TromsøØkonomiansvarlig Tove Hanssen tohanss@live.no 905 16 910 Duevegen 8 9015 TromsøSekretær Sissel Maivor Walle simawa123@gmail.com 452 34 691 Kirkemogata 27 9360 BarduVaramedlem Odd Borch lene.karrevik@gmail.com 404 81 870 Gneisveien 131 9022 Krokelvdalen

Leder Oddveig Bjørlo Mikalsen oddvei-m@online.no 481 16 552 Tjønnvollveien 6 8404 SortlandKasserer Christina Sotlien Svendsen svetina@icloud.com 456 08 437 Nedre Åndstad vei 111 8416 SortlandSekretær Ingrid Knoph ingrid.knoph@vkbb.no 412 99 478 Åsveien 20 8400 SortlandStyremedlem Lise Rasmussen Bygdnes ras63esil@hotmail.com

412 63 184 Finnstøa 9 8406 Sortland

Leder Monica Tournaire-Nordbye monicanordbye@gmail.com 900 11 239 Griffenfeldtsgt 2 3116 TønsbergKassererMona Wike mo-wik@online.no 975 13 101 Vikeveien 16 3090 HofSekretær Maren Büchmann marenb@start.no 986 94 294 Hertug Guttormsgate 17 3111 TønsbergStyremedlem Charlotte Espe Kirsebom charlottekirsebom@hotmail.no Åskammen 29 3159 MelsomvikStyremedlem Eva Britt Stott evabrittstott@yahoo.no Husvikvn 116 3124 Tønsberg

Leder Laila Olaussen loalta@online.no 90 90 49 70 Sønnvismoen 55 9517 AltaKasserer / sekretær Bjørg Kristensen 95051097 Komsa Terasse 8 9511 AltaStyremedlem Marianne Viken marianne.viken@hammerfestenergi.no 99401621 Måsøyveien 1D 9600 HammerfestVaramedlem Kjersti B. Jakobsen Myrullveien 39 9516 Alta

Kontaktpers/kasserer Eva Hjorth 69 18 13 82 Wærnsgate 17 1778 Halden

OSLO/AKERSHUS

RANA

RINGERIKE

STAVANGER

SUNNMØRE

TROMS

VESTERÅLEN

VESTFOLD

VEST-FINNMARK

ØSTFOLD

Du finner oss over hele Norge!

LYMFEPOSTEN

JUNI LYMFEPOSTEN 35

SOFTFIT HOLDER STRØMPENE OPPE UTEN Å SETTE BEGRESNINGER.

HA FOKUS PÅ DET VIKTIGE I LIVET

THERAPIES. HAND IN HAND.

ØKT KOMFORT. EFFEKTIV. LIVSKVALITET.SoftFit er en ny unik silikonavslutning på kne og armstømpen i Elvarex og Elvarex Soft. Istedenfor den «tradisjonelle» silikonkanten så strikker vi nå inn silikontråder i den øvre delen av strømpen. Dette gir en myk og behagelig avslutning samtidig som at strømpen sitter oppe. SoftFit optimerer medisinsk effekt og pasientvennlighet.

Den hudvennlige SoftFit-teknikken er utviklet for milde og moderate ødem

INNMELDINGSBLANKETTSendes til: Norsk Lymfødemforening, Postboks 6304, 0604 OsloInnmelding kan ogsa= skje via www.lymfoedem.no eller til adresselister@lymfoedem.no

Årskontingent: Hovedmedlem kr 350 – Husstandsmedlem kr 100

Fornavn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Etternavn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

E-post: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Fødselsdato: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnummer: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sted: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Medlemskategori (kryss av):

Har primærlymfødem – (som følge av medfødt defekt i lymfesystemet; ofte igangsatt i for-bindelse med pubertet, andre hormonelle endringer eller skader/sykdom)

Husstandsmedlem – (husstander med flere medlemmer kan tegne hovedmedlemskap foret medlem og husstandsmedlemskap for de øvrige)

Har sekundærlymfødem – (oppstaWtt etter fjerning av lymfeknuter eller annen direkteskade paWført lymfesystemet under operasjoner og/eller straålebehandling)

Fysioterapeut – etterutdannet innen komplett fysikalsk lymfødembehandling

Andre

VåWre likepersoner er hele tiden aV jour når det gjelderfysioterapeuter og behandlings-steder. Likedan forsøker de til en-hver tid åW følge med pånyheter omhva som finnes av hjelpemidler hosulike leverandører. De vil også kunne biståW dersom duhar problemer naår det gjelder be-handling, kontakt med offentligeetater og lignende. Og for deg somhar behov for å snakke med enlikeperson om ditt lymfødem er dettrygt å vite at alle våWre likepersonerhar gjennomgatt likepersonkurs oghar taushetsplikt. Vær klar over at det ikkenødvendigvis passer likepersonenåsnakke i telefonen akkurat idet duringer, - men legger du igjen be-skjed/telefonnummer, ringerlikepersonen tilbake nåWr han/hunhar anledning.

HUSK LIKEPERSONSTELEFON

698 77 555

Vi trenger fortsatt

flere likepersoner

!"#$"%&$'$#()$'*+,##-$*#.+/0$"12%3

45#6)$'/0%1#-$*#.+/0$"12%3# 7#8+"/$11#()6'# 0# )$'*$"#*8#$'9#:$*#.+/0$"12%3/#+;;#10&#0<2#6,#="*'60*#>5'#*8#$"%&$'$#10&,+",#10&#*0"#%&0"0%%9#=;;$"#$'#?"#+)#*$#-$/1#;6;8&@'$#0#A6',$B#6,#

C+/1#"$*#+;;$"#>'+!!"#$%&'()!!

RETURADRESSE:Norsk Lymfødemforening Postboks 63040604 Oslo