Eksamen · 2014. 9. 15. · Andre opplysningar: Du skal svare på oppgåva i del A. I del B er det fire oppgåver. Du skal svare på éi av dei. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstorleik

Eksamen 26.11.2013

NOR1211–NOR1231 Norsk hovudmål/hovedmål

NOR1218–NOR1238 Norsk for elever med samisk som andrespråk

NOR1025–NOR1245 Norsk for elever med samisk som førstespråk

Elevar og privatistar / Elever og privatister

Nynorsk/Bokmål

Eksamen NOR1211-NOR1231-NOR1218-NOR1238-NOR1025-NOR1245 Norsk Side 2 av 16

Nynorsk

Eksamensinformasjon

Eksamenstid: 5 timar

Hjelpemiddel: Alle hjelpemiddel er tillatne, bortsett frå Internett og andre verktøy

som kan brukast til kommunikasjon. For norsk, samisk og

framandspråka er heller ikkje omsetjingsprogram tillatne.

Bruk av kjelder: Dersom du bruker kjelder i svaret ditt, skal dei alltid førast opp på

ein slik måte at lesaren kan finne fram til dei.

Du skal føre opp forfattar og fullstendig tittel på både lærebøker og

annan litteratur. Dersom du bruker utskrift eller sitat frå Internett,

skal du føre opp nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Vedlegg: Alver, Eirik: «Knoteproblemet», Magasinet 23.02.2013

«En appell til mor og far», Adresseavisen 20.04.2013

http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article7405597.ece

Fosse, Jon: Naustet, 1989 (utdrag)

Iversen, Kristina Leganger: Hjartemekanikk, 2011

Jacobsen, Rolf: «Fanfare», frå Jord og jern, 1933

Munch, Edvard: Aften på Karl Johan, 1892

© Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013

Foto © Munch-museet

Obstfelder, Sigbjørn: «Kan speilet tale?», fra Digte, 1893

Tollefsen, Astrid: «Gatekryss i Paris», frå Sang ved vegkrysset, 1952

Andre opplysningar: Du skal svare på oppgåva i del A.

I del B er det fire oppgåver. Du skal svare på éi av dei.

Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstorleik 12.

Rettleiing om

vurderinga:

Sjå vurderingsrettleiinga med kjenneteikn på måloppnåing til

sentralt gitt skriftleg eksamen. Vurderingsrettleiinga finn du på

nettsidene til Utdanningsdirektoratet. Kommentarane til kvar

oppgåve utfyller dei generelle kjenneteikna.

Side 8 og 15 er blanke.


Nynorsk

Svar på oppgåva i del A og på éi av oppgåvene i del B.

Del A Kortsvaroppgåve Svaret bør ikkje vere på meir enn cirka 250 ord. Legg merke til at det står ein

kommentar under sjølve oppgåveinstruksen. Kommentaren vil vere til hjelp for å løyse

oppgåva.

Vedlegg: «En appell til mor og far», Adresseavisen 20.04.2013

Forklar bruken av etos, logos og patos i den vedlagde teksten.

Kommentar:

Du skal vise at du forstår korleis avsendaren prøver å overtyde ved å bruke

appellformene etos, logos og patos.

Del B Langsvaroppgåve Skriv nummeret på den oppgåva du vel, og lag overskrift sjølv. Legg merke til at det står

ein kommentar under sjølve oppgåveinstruksen. Kommentaren vil vere til hjelp for å

løyse oppgåva.

Oppgåve 1

Vedlegg:

Edvard Munch: Aften på Karl Johan, 1892

Sigbjørn Obstfelder: «Kan speilet tale?», 1893

Rolf Jacobsen: «Fanfare», 1933

Astrid Tollefsen: «Gatekryss i Paris», 1952

Jon Fosse: utdrag frå Naustet, 1989

Kristina Leganger Iversen: dikt frå samlinga Hjartemekanikk, 2011

Skriv ein artikkel eller eit essay om nokre viktige sider ved den modernistiske tradisjonen

i Noreg. Bruk minst tre av tekstvedlegga som eksempel.

Kommentar:

Du kan velje ulike tilnærmingsmåtar i svaret ditt, men du må tilpasse form og

innhald til den sjangeren du vel. Det skal komme tydeleg fram kva tekstar du har

valt, og du må finne trekk frå modernismen i alle tekstane du bruker. Du bør seie

noko om både form og innhald i tekstane, men du kan sjølv velje kva du vil leggje

mest vekt på. Du treng ikkje å skrive like mykje om kvar tekst.


Oppgåve 2

Vedlegg: utdrag frå Naustet av Jon Fosse, 1989

Skriv ei novelle om kva som skjedde mellom hovudpersonen og Knut’en for 10 år sidan.

Kommentar:

Du kan velje ulike innfallsvinklar og måtar å utforme novella di på, men det skal

komme tydeleg fram i teksten din at du byggjer på det vedlagde utdraget.

Oppgåve 3

Vedlegg: «Knoteproblemet» av Eirik Alver, Magasinet 23.02.2013

Formuler kort hovudsynet i teksten, og forklar argumentasjonen. Kommenter til slutt

nokre av synspunkta som kjem fram i teksten.

Kommentar:

Oppgåva er tredelt, og du skal svare på alle dei tre delane. I den første delen skal

du formulere hovudsynet på ein kort og presis måte. Du skal bruke relevant

fagspråk når du forklarer argumentasjonen. Du kan bruke omgrep frå retorikken. I

den siste delen må du grunngi synspunkta dine.

Oppgåve 4

Vedlegg: «Aften på Karl Johan» av Edvard Munch og «Gatekryss i Paris» av Astrid Tollefsen

Tolk og samanlikn biletet og diktet.

Kommentar:

Du skal skrive om både form og innhald i biletet og diktet, og du skal bruke

relevant fagspråk. Det er ikkje eit krav at du skriv like mykje om begge. Du kan

sjølv velje korleis du vil strukturere svaret ditt.


Bokmål

Eksamensinformasjon

Eksamenstid: 5 timer

Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra Internett og andre verktøy som

kan brukes til kommunikasjon. For norsk, samisk og

fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt.

Bruk av kilder: Hvis du bruker kilder i besvarelsen din, skal de alltid oppgis på en

slik måte at leseren kan finne fram til dem.

Du skal oppgi forfatter og fullstendig tittel på både lærebøker og

annen litteratur. Hvis du bruker utskrift eller sitat fra Internett, skal

du oppgi nøyaktig nettadresse og nedlastingsdato.

Vedlegg: Alver, Eirik: «Knoteproblemet», Magasinet 23.02.2013

«En appell til mor og far», Adresseavisen 20.04.2013

http://www.adressa.no/meninger/kronikker/article7405597.ece

Fosse, Jon: Naustet, 1989 (utdrag)

Iversen, Kristina Leganger: Hjartemekanikk, 2011

Jacobsen, Rolf: «Fanfare», fra Jord og jern, 1933

Munch, Edvard: Aften på Karl Johan, 1892

© Munch-museet / Munch-Ellingsen Gruppen / BONO 2013

Foto © Munch-museet

Obstfelder, Sigbjørn: «Kan speilet tale?», fra Digte, 1893

Tollefsen, Astrid: «Gatekryss i Paris», fra Sang ved vegkrysset, 1952

Andre opplysninger: Du skal svare på oppgaven i del A.

I del B er det fire oppgaver. Du skal svare på én av dem.

Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstørrelse 12.

Veiledning om

vurderingen:

Se vurderingsveiledningen med kjennetegn på måloppnåelse til

sentralt gitt skriftlig eksamen. Vurderingsveiledningen finner du på

Utdanningsdirektoratets nettsider. Kommentarene til hver oppgave

utfyller de generelle kjennetegnene.

Side 8 og 15 er blanke.


Bokmål

Svar på oppgaven i del A og på én av oppgavene i del B.

Del A Kortsvaroppgave Svaret bør ikke være på mer enn cirka 250 ord. Legg merke til at det står en

kommentar under selve oppgaveinstruksen. Kommentaren vil være til hjelp for å løse

oppgaven.

Vedlegg: «En appell til mor og far», Adresseavisen 20.04.2013

Forklar bruken av etos, logos og patos i den vedlagte teksten.

Kommentar:

Du skal vise at du forstår hvordan avsenderen prøver å overbevise ved å bruke

appellformene etos, logos og patos.

Del B Langsvaroppgave Skriv nummeret på den oppgaven du velger, og lag overskrift selv. Legg merke til at det

står en kommentar under selve oppgaveinstruksen. Kommentaren vil være til hjelp for å

løse oppgaven.

Oppgave 1

Vedlegg:

Edvard Munch: Aften på Karl Johan, 1892

Sigbjørn Obstfelder: «Kan speilet tale?», 1893

Rolf Jacobsen: «Fanfare», 1933

Astrid Tollefsen: «Gatekryss i Paris», 1952

Jon Fosse: utdrag fra Naustet, 1989

Kristina Leganger Iversen: dikt fra samlingen Hjartemekanikk, 2011

Skriv en artikkel eller et essay om noen viktige sider ved den modernistiske tradisjonen i

Norge. Bruk minst tre av tekstvedleggene som eksempler.

Kommentar:

Du kan velge ulike tilnærmingsmåter i svaret ditt, men du må tilpasse form og

innhold til den sjangeren du velger. Det skal komme tydelig fram hvilke tekster du

har valgt, og du må finne trekk fra modernismen i alle tekstene du bruker. Du bør

si noe om både form og innhold i tekstene, men du kan selv velge hva du vil legge

mest vekt på. Du trenger ikke å skrive like mye om hver tekst.


Oppgave 2

Vedlegg: utdrag fra Naustet av Jon Fosse, 1989

Skriv en novelle om hva som skjedde mellom hovedpersonen og Knut’en for 10 år siden.

Kommentar:

Du kan velge ulike innfallsvinkler og måter å utforme novellen din på, men det

skal komme tydelig fram i teksten din at du bygger på det vedlagte utdraget.

Oppgave 3

Vedlegg: «Knoteproblemet» av Eirik Alver, Magasinet 23.02.2013

Formuler kort hovedsynet i teksten, og forklar argumentasjonen. Kommenter til slutt

noen av synspunktene som kommer fram i teksten.

Kommentar:

Oppgaven er tredelt, og du skal svare på alle de tre delene. I den første delen skal

du formulere hovedsynet på en kort og presis måte. Du skal bruke relevant

fagspråk når du forklarer argumentasjonen. Du kan bruke begrep fra retorikken. I

den siste delen må du begrunne synspunktene dine.

Oppgave 4

Vedlegg: «Aften på Karl Johan» av Edvard Munch og «Gatekryss i Paris» av Astrid Tollefsen

Tolk og sammenlign bildet og diktet.

Kommentar:

Du skal skrive om både form og innhold i bildet og diktet, og du skal bruke

relevant fagspråk. Det er ikke et krav at du skriver like mye om begge. Du kan selv

velge hvordan du vil strukturere svaret ditt.

Vedlegg


En appell til mor og far

Statens vegvesen har en nullvisjon: Ingen skal bli drept eller varig skadd i trafikken.

Mange gode tiltak skal bidra til at samfunnet sakte, men sikkert nærmer seg dette målet. Slike

tiltak kan være bedre og sikrere veger, bedre og sikrere kjøretøy, økt og endret kontrollinnsats

og endringer i lov- og regelverk.

Men dette er ikke nok. Uansett hvor mye fokus vi retter mot veg- og kjøreforhold, så må vi

ikke glemme den aller viktigste faktoren: Føreren, den personen som sitter bak rattet, og som

hele tiden skal vurdere fart, kjøreforhold og plassering på en slik måte at ulykker ikke skjer.

Føreropplæringa er et viktig bidrag til målet om null drepte og hardt skadde i trafikken.

Hvorfor? Det er i aldersgruppen 18–24 år at risikoen for å komme ut for en trafikkulykke er

høyest. Unge mennesker, med hele livet foran seg, har 40 ganger så stor sjanse for å havne i

en ulykke som en erfaren bilist. Utfordringa er derfor å gi god kunnskap om hva det vil si å

være en god sjåfør, før de tar førerprøven.

Foreldre har en kjempeviktig rolle når de øvelseskjører med ungdommene. Dere må sørge for

at poden kommer opp i realistiske forhold under opplæringa. Legge til rette for at den enkelte

skaffer seg betydelig erfaring. Selv om en strekning er skiltet 80 km/t, kan man ikke kjøre så

fort hvis det for eksempel er glatt. For at en ungdom skal klare å vurdere dette på en god måte,

må det erfaring til. Det betyr mengdetrening. Time etter time med kjøring. Sommer som

vinter. På gode veger og på dårlige veger. På glatt vegbane og på tørr og fin vegbane. Høy

ulykkesrisiko henger ofte sammen med lite kjøreerfaring.

Statens vegvesen anbefaler at hver enkelt ungdom øvelseskjører minst 140 timer før fører-

prøven. Det tilsvarer over en time i uka i løpet av to år. Er du som forelder i tvil om hvordan

du skal legge opp øvelseskjøringa? Vi holder jevnlig informasjonsmøter der vi gir gode tips

som kan være til hjelp i den viktige jobben du som forelder gjør når du øvelseskjører med

ungdommen din. Målet vårt er å motivere og stimulere til både samarbeid med trafikkskolene

og mest mulig øvingskjøring før førerprøven. På disse møtene gir vi konkrete tips til ungdom

om hva hun eller han skal gjøre for å bli en trafikksikker bilfører. Vi deler også ut gratis utstyr

som trengs for å øvelseskjøre.

Hvorfor mase om mengdetrening? Ulykkesstatistikken de siste årene sier oss at

ulykkesrisikoen for unge, uerfarne bilførere er aller høyest rett etter førerprøven. Dette er den

beryktede «Trollveggen» når vi snakker om trafikkulykker. Veggen vi trenger hjelp fra

foreldre til å gjøre noe med. Det vi ser er at ulykkeskurven faller raskt i løpet av de første

månedene etter at ungdommene har tatt førerprøven. Allerede etter 8–10 måneder er det langt

mindre sannsynlig at ferske førere blir innblandet i et uhell. Det er vanlig å forklare denne

endringen med at de skaffer seg erfaring.

Til mor og far. Nå er det vår og mange begynner å øvelseskjøre for første gang. Vi har en

appell til dere: Ta kontakt med en trafikkskole så tidlig som mulig. Sørg for et godt

samarbeid. Vær tålmodig og kjør mye sammen med ungdommene. Lær dem at de selv må ta

ansvar i trafikken. Kjør like mye om vinteren som om sommeren. Da kan dere bidra til færre

drepte og skadde ungdommer. Kronikk, Adresseavisa 20. april 2013. Nedkortet.

Vedlegg


Sigbjørn Obstfelder

Kan speilet tale? «Kan speilet tale?

Speilet kan tale!

Speilet skal se på dig hver morgen, forskende, se på dig med det dybe, kloge øie, – dit eget! hilse dig med det varme, det mørkeblå øie: Er du ren? Er du tro?»

fra Digte, 1893

Rolf Jacobsen

Fanfare Har du sett heisekranene løfte de snadrende jernnebb? Har du hørt sleggenes muntre sang på de svaiende bjelker?

Har du sett stålskjelettene folde sig ut på himlen som røde kniplinger i solskinn? Har du hørt lufthamrenes trommeild mot naglen fra skinner, hus, skibenes høie jernsider?

– Da har du sett krigens knitrende fane i luften! – Da har du hørt maskingeværene sprøite sitt stål mot fiendens hjerte!

fra Jord og jern, 1933

Vedlegg


Edvard Munch

Aften på Karl Johan

Olje på ugrundert lerret, 84.5 x 121 cm. Bergen Kunstmuseum KODE (Woll M 290)

1892

Vedlegg


Astrid Tollefsen

Gatekryss i Paris Vi må over denne gaten, slipp oss over, la det lyse grønt, slipp oss over, de skyver på oss bakfra, la oss komme over til nye gater. Vi kan bare gå og gå og vente ved nye gatekryss, så slipp oss over for vi skal langt eller ganske kort før vi er framme. Ingen kan telle oss, ingen kan kjenne oss, vi er for mange, men slipp oss over. Så mange gater, så mange lykter, så mange øyne, så mange stemmer før vi når porten. Så slipp oss over, det haster, det haster, for man skal se oss i andre gater og glemme oss under andre lykter, og vi skal gå over mange broer og stanse for andre øyne i mørket, og gå i gater, gå i gater. Så slipp oss over, det haster, haster, for gjennom porten må vi gå langsomt og en for en.

fra Sang ved veikrysset, 1952

Vedlegg


Jon Fosse

Naustet Eg går ikkje ut lenger, ei uro er kommen over meg, og eg går ikkje ut. Det var i sommar uroa kom over meg. Eg trefte Knut’en igjen, eg hadde ikkje sett han på sikkert ti år. Knut’en og eg, alltid var vi saman. Ei uro er kommen over meg. Eg veit ikkje kva det er, men uroa verkar i den venstre armen, i fingrane. Eg går ikkje ut lenger. Eg veit ikkje kvifor, men det er fleire månader sidan eg sist var utom døra. Det er berre denne uroa. Det er derfor eg har bestemt meg for å skrive, eg skal skrive ein roman. Eg må gjere noko. Denne uroa er ikkje til å halde ut. Kanskje vil det hjelpe om eg skriv. Det var i sommar uroa kom over meg. Eg trefte Knut’en igjen. Han hadde gifta seg, fått to døtre. I barndommen var Knut’en og eg alltid saman. Og Knut’en gjekk. Eg ropte etter han, men Knut’en berre gjekk. Ei uro er kommen over meg. Eg såg i ryggen hans. Eg visste ikkje kva eg skulle seie, såg berre Knut’en stå der, nede i vegen, og så gjekk han utover vegen. Eg har ikkje sett han sidan. Knut’en, eg hadde ikkje sett han på sikkert ti år, og i sommar trefte eg han igjen. Kona til Knut’en. Ei gul regnjakke. Dongerijakka. Augene hennar. Knut’en er musikklærar, var heime på ferie. Eg er over tretti år, og det har ikkje blitt til noko med meg. Eg bur her saman med mor mi. Det var i sommar uroa kom over meg.

1989 (utdrag)

Kristina Leganger Iversen

Hjartemekanikk utanfor byggjer dei byen ut, sprenger, slår fjellet til støv, slår pålane ned i grunnfjellet og eg bankar på vår dør i midten av ei blokk medan veggene rister, bankar eg på vår dør vonar du vil opne, ta meg inn tørke sveitte og støv frå panna mi

frå diktsamlinga Hjartemekanikk, 2011

Vedlegg


Kan man stole på noen som fornekter egen dialekt, lurer Eirik Alver.

Knoteproblemet

– Jeg stoler ikke på folk som knoter. Vi satt

rundt middagsbordet. En gjeng venner fra for-

skjellige steder i landet, men alle bosatt i hoved-

staden. Stemningen var god. Det vil si, den hadde

vært god, fram til dette. Vi hadde diskutert

dialekt, hvilke vi syntes var penest, vanskeligst å

forstå, morsomst å etterlikne, og hvilke vi hadde

minst til overs for. Og vi hadde snakket om hvor

vanskelig det er å holde på sin opprinnelige

dialekt, ja, hvis du jobber og omgås andre som

kommer andre steder fra. Det vil alltid snike seg

inn ord og uttrykk som ikke hører hjemme i ens

opprinnelige tungemål. Alle rundt bordet var

enige i dette, alle – bortsett fra én. – Ærlig talt.

Det finnes ingen unnskyldning. Folk som av

ulike grunner utvanner dialekten sin, avslører

både mangel på ryggrad og svak karakter. De gir

etter for gruppepress – og i verste fall fornekter

de sin bakgrunn. Nei, jeg stoler ikke på folk som

knoter, gjentok hun.

Tilfeldigvis hørte jeg på «Språkteigen» på P2

noen uker etter, og der var temaet knoting.

Språkforsker Else Berit Molde fra Universitetet i

Bergen kunne fortelle at knoting var et negativt

ladet begrep med røtter helt tilbake fra 1600-

tallet. Den gang ble det først og fremst sett på

som brudd på bygdesolidaritet, altså at folk som

kom til byene fra mer grisgrendte strøk, la om

dialekten for å gjøre seg finere enn de var. Det

interessante spørsmålet – og det min venn fra

middagsselskapet klart mener – er at folk som

knoter i dag, gjør det av samme grunn. Det er

ikke så lett å slå fast, siden det ikke lenger er så

tydelige sosiale skiller i språket. Men toleransen

for å bryte dialektnormer er likevel veldig liten

ifølge språkforsker Molde. To tredjedeler av

informantene i hennes oppgave om fenomenet

oppga at de opplevde knoting som «irriterende»,

«flaut», «snobbete» – og «kvalmende». Samtidig

sa hele 60 prosent av dem som innrømmer at de

knoter sjøl, at de reagerer negativt på andres

knoting. Folk som oppgir at de knoter sjøl,

begrunnet det med flytting, påvirkning fra

venner, at de gjør det ubevisst eller at det rett og

slett er fordi de ønsker å bli forstått. Men da de

ble spurt om hvorfor de tror at andre knoter,

oppga de at det nok grunnet i et ønske om å

imponere. Altså: Grunnen til at jeg knoter er

forståelig og tilgivelig, mens din knoting er det

ikke.

Et levende språk forandrer seg hele tiden, og

det er naturlig at man blir påvirket av sine

omgivelser. Så knoting, uansett årsak, er noe vi

må leve med. Det kan i beste fall høres litt pussig

ut, og jeg, som stolt bergenser med adresse i Oslo

på 23. året, har bedt mine nærmeste om å rappe

meg over fingrene hvis jeg noen gang skulle

komme i skade for å si «jenta», «hytta» og

«avisa», i stedet for «jenten», «hytten» og

«avisen». Eller hvis jeg noen gang skulle komme

til å bruke «innmari» som kraftuttrykk. Andres

knoting henger jeg meg ikke så veldig opp i. Men

jeg må innrømme at det er en ting jeg virkelig

reagerer på: Folk som forandrer dialekt fullsten-

dig. Ikke bare et og annet ord her og der, men de

som legger fullstendig om når det måtte passe.

Hører jeg et menneske, som er født og oppvokst

i, la oss si Bergen, snakke kav østlandsk når de er

i Oslo, og bergensk i hjembyen, blir jeg usikker.

Skeptisk. Ja, det hender jeg grøsser. For kan man

stole på folk som taler med to tunger?

Dagbladet – Magasinet, 23. februar 2013

Å knote: ordet betyr opprinnelig å snakke på en unaturlig eller oppstyltet måte / ordet betyr opprinneleg å snakke på ein unaturleg eller

oppstylta måte

blank side


Schweigaards gate 15

Postboks 9359 Grønland

0135 OSLO

Telefon 23 30 12 00

utdanningsdirektoratet.no

Documents

Eksamen · 2014. 9. 15. · Andre opplysningar: Du skal svare på oppgåva i del A. I del B er det fire oppgåver. Du skal svare på éi av dei. Bruk linjeavstand 1,5 og skriftstorleik