Skal-Skal ikke

Skolenettverk

14/3-07 Verdier i skolen

Innhold i dagen del 1 ( frem til lunsj kl 13.00)

Kl 10.00 – 12.00 Frode med foredrag om verdier i skolen. Pause ca 15.minutt legges inn midt i eller på slutten.

Kl 12.00 - 13.00 Randi tar for seg Gjort-Lært-Lurt i prosjektgruppene.

Del 2 ( oppsett gjennomgås etter lunsj)

kl 14.00 - 16.30 Veiledning og refleksjon i smågrupper-prosjektgrupper og i plenum

Lunsj kl 12.00-13.00

Verdier i skolen

Om verdibevissthet, verdiformidling og verdi-implementering.

Frode Jøsang, Ramsvik utadrettet virksomhet

Skal/skal ikke. Hotell Opera 14/3-07

Grunnskolelovens 3 hovedmandater ( Edward

Befring : Læreren som støttespiller og modell s.155-170 I: Slipp elevene løs, red. Trygve Bergem, Gyldendal Akademisk 2001)

1.Skape mening og verdighet for elevene i hverdagen

2. Ruste elevene for fremtiden

3. Skape grunnlag for læring og moralsk integritet og verdikontinuitet

• Bare gjennom at elevene aksepterer de grunnleggende verdiene i et samfunn kan samfunnets verdigrunnlag videreføres.

• I et samfunn med mye ” sosialiserende motkrefter” må skolen danne en motkultur for å kunne ivareta sin rolle som forvalter av et samfunns autoriserte normer.

• Hvordan skolen internt forvalter sine verdier og etterlever dem i egen praksis vil være et sentralt aspekt i verdiformidlingen til elevene.

• Skolens verdigrunnlag viser seg særlig i elevbehandling og hvordan den forholder seg til utstøtte, marginaliserte og segregerte elever.

Ref. Edvard Befring

Skolen som motkultur og verdiarena

Det er langt fra sikkert at skolen som arbeidsplass er noen god rollemodell innen formidling av verdier knyttet opp mot viktige verdier som samarbeid, respekt, konflikter og mobbing etc.

Samarbeidsklimaet i skolen er dårligere enn i arbeidslivet for øvrig. Konfliktnivået mellom leder og ansatt ( rektor-lærer) er høyere enn i andre yrkesgrupper.

44% av lærerne hadde ofte eller av og til opplevd et dårlig forhold mellom ledelse og ansatte

Tallet for andre yrkesgrupper er 28%

Ref.Ståle Einarsen, Institutt for Samfunnspsykologi, Universitetet i Bergen, Utdanning 17/06 side 23

25% av lærerne hadde ofte eller av og til opplevd et dårlig forhold til andre lærere, mens 18% gjør det samme i andre yrkesgrupper.34% av lærerne hadde ofte/av og til opplevd dårlig samarbeidsklima i det voksne miljøet.. Tallet for andre er 22%.

36% av lærerne hadde oppgitt at de føler seg ille til mote eller nedfor en gang pr mnd eller oftere pga kritikk eller vanskeligheter på jobb. Andre yrker 27%.

Minst 3500 lærere opplever seg trakassert og mobbet av sine kolleger eller sin ledelse.

Klasseledelse i et verdiperspektiv

1. Skape arbeidsro og konsentrasjon

2. Tilrettelegge for læring

3. Fremme prososiale holdninger og verdier

Ref. Atferdsvansker i teori og praksis, Terje Ogden

”Verdier er det i livet ditt som du ikke kan kvitte deg med”.

Ref. Irmelin Sangoldt Tjelflaat S.A. 29/12-06 s.32

”Verdier kan være bevisste eller ubevisste, men danner grunnlag for våre valg, vår kommunikasjon og vår atferd.”

” Dine følelser er alltid i overensstemmelse med dine verdier” Karsten Isaksen.

Verdiperspektiver innen dannelsesteori

Verdioverføringsperspektiv

• Påvirkningsteori

• Overføring

• Modell-læring

• Verdiformidling

Det konstruktivistiske perspektivetFormaldanningsperspektiv

• Barnet konstruerer sin egen virkelighet og er aktører i sitt eget liv.(selvstendige valg)

•Et barn konstruerer sin egen verdiplattform.

•Barn lærer på forskjellige måter og forstår verden ulikt.

Dialog-perspektivet Dialektisk dannelse

• Diskrepans ( drøfte ulike syn)

• Moralske og verdmessige konfrontasjoner.

• Kollektive diskusjoner/drøftinger.

• Refleksjon over verdier

• Perspektivtaking

Matrialdanningsperspektiv

Dersom verdier skal kunne sette sitt preg på et samfunn, en skole , et klasserom, en familie etc. så må denne verdien enten :

Deles av flertallet og godtas av flertallet.

Opprettholdes ved lover, regler, rutiner, sanksjoner, konsekvenser, kontroll etc

Jo mindre felles verdisyn, desto mer opprettholdelse

Ref. Terje Seljelid: Verdiformidling i hjem og skole,Hedemark Lærerlag ISBN 82-992518-1-8

Selv om et verdigrunnlag deles av et flertall

Respekt

Toleranse

Selvstendighet

Rettferdighet

Uenighet

Begreps-innhold

Hvordan vi forstår og hva vi legger i de ulike begrepene.

Praksis

Ulik definering av hvilken atferd som kan forventes. ( atferds-karakteristika) Hva vi gjør?

Skal vi jobbe med verdier må vi derfor ikke bare enes om verdier, men både ha felles begrepsinnhold prioriteringer og atferdsbeskrivelser.

Økende uenighet/uklarhet desto nærmere praksis en kommer

Verdi-prioriteringer

1.Generelle ( universelle)

2. Situasjons-bestemte

( spesifikke)

Utkrystallisering : Hvilke verdier skal gjelde hos oss?

1. Våre verdier er kjent for alle i vår organisasjon.

2. Våre verdier fungerer retningsgivende for vår atferd

3. Lederne går foran viser i handling at verdiene påvirker valg og beslutninger på alle nivåer.

4. Våre verdier gjør oss attraktive for nye medarbeidere

5.Våre verdier brukes aktivt i kommunikasjon med og er kjent av våre brukere. ( Elever og foreldre)

6. Vi måler og evaluerer systematisk etterlevelsen av verdiene våre.

7. Brudd på verdiene får konsekvenser for alle i organisasjonen.

Verdi-implementering : En verdibevisst organisasjon . 7 punkts manifest.

Ulike typer verdier :

1.Religiøse verdier ( rett og galt i lys av religion)

2.Estetiske verdier ( fint-stygt)

3.Rasjonell verdier ( sant-usant)

4.Moralske verdier ( rett og galt i lys av personlige valg og personlig ståsted)

(Ref. Seljelid, Halvorsen 2005)

Verdier

Objektive Relative

• Gjelder alle

• Evig gyldige

• Absolutte

• Gitt av autoritet ( gud) (ledelse/styre)

• Diskutable

• Kan besluttes av

flertall

• Subjektive

• Foranderlige

Ref. Seljelid

Verdi-nivåer

Overordnede verdier

• allmenngyldige

• felles for en nasjon

• felles for en gruppe

• felles for en kultur

Personlige verdier

• Hva den enkelte mener og går inn for som viktig, betydningsfullt og meningsfullt. Den enkeltes tolkning av overordnede verdier eller evnt. avstandstaking.

Kongruens ( likt)-Inkongruens( ulikt)

Ref. Seljelid

Verdistandpunkt ( hva er det som gjør at du har de verdier du har)

Drøft 2

Velg en eller flere av disse :

a.Hvordan utvikles/formes et menneskes verdier?

b. Verdisyn i et oppdragerperspektiv

c.Hva er et etisk dilemma og hvordan kan vi hjelpe noen til å løse slike dilemmaer?

d.Hva er en verdikonflikt, og hvordan kan verdikonflikter løses? Hvordan skiller slike konflikter seg fra vanlig konfliktløsning?

Den historiske tid

Det stedlige kulturmiljø

Kulturprosesser

Subjektive oppfatninger

Erfaringer fra tidligere generasjoner og historie.

Hvor vi kommer fra geografisk og kjennetegn for dette spesielle området.

Den enkeltes konstruksjon av mening og sammenheng

Kjennetegn ved sosialisering i hjem, skole og fritid.

Ref. Halvorsen, Verdier og Skole, 2005, Fagbokforlaget

Verdipåvirkningsmodell

Læreres Credo ( hva man tror på, går for, baserer sin virksomhet på)

Ref. Jan Gilje, ”I spenningfeltet mellom krav og credo” s.63-79 I: Slipp elevene løs, Trygve Bergem red. Gyldendal Akademisk 2001.

Kollega-samarbeid

Omsorg for elevene

Oppdrager og forbilde

Fag og arbeids-måter

3.Erfaringer fra oppvekstmiljø 4.Erfaringer som elev og student

2. Læreryrkets kontekst

•Elever

•Kolleger

•Rektor

•Foreldre

•Læreplan

•Rammefaktorer

• Etterutdanning

•Lærerorganisasjoner

1. Privatlivets kontekst

• Kjønn

• Sivilstand

• Fritidssysler

• Livsstadier

• Eksistensielle opplevelser

Familiebakgrunn-Etnisitet-Pol./religiøs påvirkning-Stimulans-Nettverk.

Tidligere favorittlærere/forbilder.

Ditt Credo

VERDIER SOM LÆRER

Tradisjonelt verdisyn

Regler-rutiner-høflighet-orden-autoritetstilpasning-underordning-straff og belønning, pliktfølelse.

Postmodernistisk verdisyn

Selvstendighet-frihet-ansvarlighet-kreativitet-utfoldelse.

Fremmes i skolens grunnlagsdokumenter. ( Læreplaner)

Fremmes av middelklasse og foreldre med høy utdannelse

Fremmes av næringslivFremmes av foreldre fra arbeiderklasse og med lav utdannelse.

Fremmes i Europeisk sammenheng ( bortsett fra Skandinavia)

Å oppdra barn handler om å overføre verdier fra en generasjon til en annen.( vanlig oppfatning)

Men hvilke verdier og på hvilken måte er sentralt i oppdragelse.

To hovedsyn på oppdragelse i et verdiperpsktiv :

Tradisjonelt syn• Respekt

• Pliktfølelse

• Innordning

• Lydighet

• Likhet ( oppdra alle likt)

Sein-modernistisk1. Individualitet : Alle barn er ulike

og må oppdras ulikt.

2. Demokratisering : Barn skal bli hørt, lyttet til og ha innflytelse.

3. Humanisering : Barn har rettigheter og skal tas på alvor, bli behandlet med respekt og anerkjennelse.

Verdisyn og oppdragelse

Vektlegging av kjærlighet og følelser

Vektlegging av regler, rammer, orden og konsekvens

Vektlegging av frihet, selvstendighet og utfoldelse 7%

Kombinasjoner av de 3 andre oppdragelses-profilene

40% 40%

Et stort flertall har to kombinasjoner, 12% har 3 kombi-nasjoner.

Ref. Erik Sigsgaard og Ole Varmin: Voksnes syn på barn og oppdragelse, Pedagogisk forum 1996

Etiske dilemmaer

( intrapersonlige konflikter) og

verdikonflikter ( interpersonlige konflikter)

ETISKE DILEMMAER

Ref. ”Kunsten å være snill”, Stefan Einhorn, Lille Måne forlag, 2006

Etiske rettesnorer ( verdier, normer, lover, regler)

Samvittighet (Indre verdikompass)

Fornuft ( rasjonell analyse)

Empatiske evner( Perspektivtaking, innlevelse)

Medmennesker

( søke råd hos andre)

Etiske dilemmaer vil dreie seg om usikkerhet om hvilken standard som gjelder.

Dilemmaer

Verdikonflikter ( ref. Seljelid s 114)

1.Når parter i en konflikt har ulike verdier og prøver å gjøre egne verdier gjeldende overfor den andre part.

2.Når partene har ulike verdier, prøver å gjøre dem gjeldende overfor den annen part gjennom å vise negativ atferd overfor motparten. (krenke)

3.Når tilstanden har en viss utstrekning i tid og er mer enn en enkeltstående episode.

Verdikonfliktens alvorsgrad avhenger av to forhold :

1. I hvilken grad konflikten virker inn på partenes arbeidssituasjon og/eller livssituasjon.

2. I hvilken grad konflikten virker inn på omgivelsene ( generelt arbeidsmiljø, forhold til andre kolleger som ikke er del av konflikt, egen familie etc)

I en verdikonflikt er det to hoveddeler :

Emosjonell del Saksdel

Når den emosjonelle delen overskygger og påvirker saksdelen blir det ofte satt sterke følelser i sving. Selv om saksdelen kan finne løsninger, så sitter ofte den emosjonelle delen igjen.

FølelserKognisjon

Det er normalt 5 måter å jobbe med verdikonflikter på :1. Vi lar konflikten gå sin gang fordi etter en stund vil den gå

over av seg selv eller partene lærer seg å leve med uenighet.

2. Sanering : Å fjerne en eller begge parter fra arenaen. ( må gjennomføres av autoritet)

3. Kompromiss : Er ofte vanskelig å bruke i verdikonflikt fordi begge parter må fire i sitt verdisyn i et kompromiss.

4. Forsoning : Når begge parter kan leve med uenighet, men strekker seg så langt de kan i henhold til å forstå den andre persons perspektiv og ståsted.

5. Avklaring : Å bli enige om hva en har felles i begge verdisyn og hva som er ulikt og så ta utgangspunkt i det som er felles og som en kan enes om.

Verdiformidling og holdningsarbeid

Drøft 3

a. Hvordan utvikles en persons verdisyn ?

b. Hva legger dere i begrepet verdiformidling og hvordan foregår den?

Etisk refleksjon i skolen : ref.Per Arneberg

• En åpen holdning overfor elever og foreldre.

• Tanken om det bedre argument. ( slippe til andre meninger)

• Utprøving, kritisk tenkning om argumenter.

• Hypoteser : Vurdere ulike muligheter.

• Respekt for andre

• Ta andres perspektiv

• Tenke alternativt

• Å ikke mistro motpart i utgangspunktet.

Ref Norsk Pedagogisk tidsskrift 3-4/96 : A.H. Utgard

1. Modell-læring gjennom at den voksne observeres og etterlignes.

2. Signifikante andre ved at hva noen viktige personer sier og gjør får stor påvirkning.

3. Spontane livsytringer : Ved at situasjoner som oppstår får betydning. Særlig kritiske situasjoner.

4. Erfaringer og refleksjon : Ved at det legges opp til problemstillinger og dilemmaer som diskuteres og der en utreder alternative handlinger.

Forts.

5. Selvforståelse ved at elevene læres opp til å motstå press, hvordan vi virker på og påvirkes av andre, lære om våre sterke og svake sider.

6. Selvrespekt : Gjennom å trene oss opp til å være oss selv, ha tro på seg selv og hevde sine egne meninger.

7. Følelser som kilde : Lære oss å sette ord på tanker og følelser, kunne vise følelser, tolke egne og andres følelser.

1. Å tenke : Kunne vurdere, ta stilling til, resonere, ta standpunkt til.

2. Å føle : Bli klare over emosjoner og følelser og gi uttrykk for dem på en akseptabel måte.

3. Å velge : Kunne velge, sortere ut alternativer, vurdere konsekvenser.

4. Å kommunisere : Gi uttrykk for ideer, synspunkter, meninger både skriftlig og muntlig.

5. Å handle i overensstemmelse med våre valg.

1. Fakta - fase : Der en undersøker et fenomen og beskriver fenomenet for eksempel gjennom prosjekt som arbeidsmetode.

2. Emosjonell berøring :Der en skal kjenne og føle. Møte personer, lese,se film,lage film, rollespill, skrive stil etc.

3. Normsetting : Der vi jobber oss gjennom individuell og kollektiv standard, hva mener jeg, hva mener vi?Vi kan bruke IGP-metodikk, klassemøtet, prinsipper fra aktivt verdivalg, dilemmaer etc.

4. Stress-toleranse : Klargjøring av hva som kan bli vanskelig, muligheter og alternativer, valg av alternativ.

5. Sosial forpliktelse : Vi formulerer og skriver under på individuell og kollektiv basis, vi skriver leserinnlegg i aviser etc.

Ref. Britt Unni Wilhelmsen

1. Kunnskapsbaserte programmer

Pos. Neg. Ingen

30% 40% 30%

2. Affeksjonsbaserte programmer

• Beslutningstaking- Verdiavklaring-

Selvbevissthet- Stresstakling.

42% 33% 25%

3. Sosiale påvirkningsprogrammer

• Lære om sosialt press-Lære å motstå press-Informasjon-Normsetting.

63% 26% 11%

4. Bredspektrede tiltak

• Informasjon-Stillingtaking-Motstandstrening-Normsetting- Sosial forpliktelse

72% 28% 0%

Pedagogisk etikk i skolen. Re. Per Arneberg

Hvem er jeg og hva står jeg for?

Hva vil jeg?

Bevissthet om eget verdigrunnlag.

Bevissthet om egne intensjoner.

Bevissthet om egne handlinger.

Hva gjør jeg? Hva fører min atferd til?

Bevissthet om konsekvenser.

Bekrefte det du vil ha mer av.

Markere tydelig hva du ikke vil ha.Sanksjonere

Tilrettelegge for, trene, praktisere øve.

Selv gjøre/etterleve

Ref. Terje Seljelid

Tilretteleggelse Etterligning

Bekreftelser

Sanksjoner/ konsekvenser

Kreativitet

Selvstendighet

Selvbeherskelse

Reinslighet

Punktlighet

Ærlighet

Solidaritet

OverbærenhetAnsvarlighet

Samarbeid

Beskjedenhet

Hjelpsomhet

Toleranse

Ref.Terje Seljelid

Grunnmodell innen konsekvensperspektivet

Tilføre noe bra/positivt

Tilføre noe negativt

Ta bort noe positivt

Ta bort noe negativt

Grunnmodell innen konsekvensutredning :

Behovs-konsekvenser

Utviklings-konsekvenser

Privilegie-konsekvenser

Naturlige konsekvenser

Pass påVarsom

Start Fortsett

Betinget kjærlighet som konsekvens : Skadelig. Skaper skyldfølelse og angst hos barn.

REFLEKSJONHvordan ønsker vi å ha det sammen?

Refleksjon :Hvordan skal vi ha det sammen? Hvilke verdier skal prege oss?

Sosial Universalitet :Hvilke felles spilleregler skal vi ha? Hvilke normer og atferd skal gjelde for oss.

Identitet :Hvem er jeg, hva vi jeg, hva mener jeg, hva gjør jeg?

Lærers standard

Signifikante elever :Betydningsfulle elever, hva disse sier og gjør.

Symbolspråk :Klasseroms-

organisering-Utsmykning-Fysisk miljø.

Basert på Habermas og Schein

Tydelighet

Autensitet

Hvordan skolen/læreren effektuerer sanksjoner og konsekvenser ved brudd på normer og verdier.

Sanksjonering

Individuell utvikling av moral og verdier i et problemperspektiv

Drøft 4

Skolen forutsetter at elever er i stand til etisk refleksjon og har utviklet etisk moralitet. ( har lært og etterlever hva som er rett og galt) Men mange barn er ikke på et slikt nivå? Gi eksempler.

Trinn 1 : Egosentrisk moralitet ( Jeg tar det jeg har lyst til og gjør det som passer meg uten å tenke/bry meg om hva du/dere synes.

Trinn 2 : Plikt-etisk moralitet : Jeg gjør ikke noe galt fordi du betyr mye for meg og jeg vil ikke skuffe deg fordi du sier

det er galt å gjøre det. Men når du ikke er der…. Du ikke ser…..

Trinn 3 : Konsekvens-etisk moralitet : Jeg gjør ikke noe galt fordi jeg ser at konsekvensene av det jeg gjør overstiger gevinsten av å bryte normene, men når konsevensene er…. Eller jeg ikke ser konsekvenser av og sammenhenger mellom…...

Trinn 5 : Etisk moralitet :Jeg gjør ikke noe galt fordi samvittigheten min, jeg er overbevist om at… mine grunnleggende verdier er……..

Trinn 4 : Konsensus-etisk : Jeg gjør ikke noe galt fordi det bryter med felles normer, felles regler og jeg utsettes for sosiale sanksjoner ved brudd.

Om vurderingsforstyrrelse ( Louis Rath i Steinberg,Aktivt verdivalg, Aventura forlag 1980)

1. Likegyldighet ( det er det samme for meg, bryr meg ikke)

2. Springende ( enig med alle, hopper på det meste)

3. Usikre ( vansker med å bestemme seg, ombestemmer seg ofte, angrer på egne beslutninger)

4. Inkonsekvens ( sier noe, gjør noe annet)

5. Driver med ( henger seg på flertallet)

6. Overtilpasser seg (redd for uenighet, redd for å vise igjen)

7. Misfornøyde ( alle andres forslag og beslutninger er feil, men har ingen egne)

8. Rolle-forstyrrelse ( opphengt i bestemte roller som skaper forventninger om å mene noe bestemt)

9. Mangel på fleksibilitet ( motsetter seg forandring, en beslutning/et standpunkt er tatt og endres ikke uansett)

1Underkastelse, den sterkeste bestemmer, jeg redder mitt eget skinn.( Hver sin egen lykkesmed)

2 Egne fordeler, egne mål foran alt, egen interesse på bekostning av andres, egen vinning, eget perspektiv.

3 Opptatt av å gjøre andre tilfreds, andre til lags, til å fylle andres forventninger, leve opp til andres krav til deg.

4 Tilhørighet til fellesskapet foran alt, felles forpliktelser, samhold,felles identitet og felles konformitet.

Verdivalgsundervisning

Ref. Louis Raths / Jon Steinberg : Aktivt verdivalg, Aventura forlag 1980

1. Målene for verdivalgsundervisning er :

a. Å forbedre elevenes selvtillit, gi dem tro på seg selv og til å gi uttrykk for det de mener.

b. Å gi dem hjelp til å klargjøre egne verdivalg.

c. Å øke deres ferdigheter i å ta beslutninger.

2. For å kunne oppnå dette må elevene få tilført kompetanse innen :

1. Kunne forutse og være forberedt på hvilke valgsituasjoner de kan komme opp i.

2. Kunne se og vurdere konsekvensene av egne valgbeslutninger.

3. Kunne vurdere hvilke påvirkningsfaktorer som gjør seg gjeldende når en foretar valg og beslutninger.

3. Når er våre vurderinger/valg/beslutninger aktive?

a. Når vi handler i overensstemmelse med de valgene vi har tatt.

b. Når vi er stolte av/tilfredse med/tør stå frem med våre valg.

c. Når valgene er bevisste og vi har vurdert valgene ut fra våre verdier, ut fra ulike perspektiver og vurdert konsekvenser av våre valg.

4. Aktive vurderinger kan fremmes gjennom :

• Å oppmuntre elevene til å ta bevisste valg.

• Hjelpe dem til å undersøke valgmuligheter/alternativer/muligheter.

• Hjelpe dem til å utrede konsekvenser av valg.

• Oppmuntre dem til å tenke over hva de er fornøyd med, tilfredse med, stolte av/flinke til.

• Oppmuntre dem til å handle i overenstemmelse med valgene og bekrefte når de gjør dette.

• Gi dem mulighet til å kunne bekrefte og kommunisere sine valg/standpunkt/beslutninger.

• Gi dem økt selvinnsikt/kompetanse i forhold til egne valg og egen atferd.

Valg/vurderingsundervisning bruker 3 hovedstrategier :

Klargjørings-respons

Vurderingsøvelser

Vurderingsnivå-

undervisning

1. Gjennom holdningsskapende arbeid.

Mål : Øke gruppens og den enkeltes personlige bevissthet og evne til å foreta valg.

Metode : Individ-gruppe modningsprosess. 3 hovedstrategier :

1. Klargjøringsprosess.

A. Lag en problemstilling eller et dilemma.

B. Jobb først alene.Finn argumenter. Velg eget ståsted.

C. Gå sammen med andre, del synspunkter, få impulser.

D. Bli enig med andre om felles ståsted, eller står du fremdeles for et eget alternativt syn.

E. Gå sammen i storgruppe (flere grupper), oppsummer enighet, uenighet. Er det mulig å enes om noe.

F. Gå så i plenum. Oppsummer enighet/uenighet mellom grupper. Kan vi enes om noe i fellesskap.

Strategi 2 :

A. Synspunkter. Påstander med enig/uenig. Begrunn.

B. Ting jeg liker/ikke liker. Lag liste.

C. Prioriteringer. Sett opp alternantiver. Prioriter.

D. Motsetninger. Hvor viktig er det for deg å: 3---2---1---0 --1---2---3

+ -

E. Ufullendte setninger: Jeg synes at lærere skal være……..

Jeg synes at denne klassen er…….

F. Her er jeg kort med beskrivende begreper.

Elevene velger kort og begrunner sine valg.

Strategi 3 : Rollespill/Drama/Oppgaver.

A. Elevene utvikler og spiller rollespill. De kan lage frysbilder med

dilemmaer innlagt som klassen/den enkelte skal ta stilling til.

B. Bruk av stilskriving med aktuelle normative problemstillinger.

Oppgavene baserer seg på :

For-----Imot

Skal----Skal ikke

Fordeler----Ulemper

C. Systematisk bruk av medvirkningsstrategier. ( se vedlegg)

Verdi-børs : En måte å klargjøre holdninger, synspunkter, oppfatninger og verdier.

1. På vår skole er vi opptatt av og diskuterer ofte verdier.

2. Ledelsen på skolen har klare verdier i sitt lederskap som de formidler og som de utøver i sin praksis overfor de ansatte i skolen.

3. Jeg vet hva mine egne grunnleggende verdier er.

4. Jeg prøver å etterleve mine grunnverdier i min praksis overfor elever og kolleger.

5. Når vi revurderer og evaluerer skolens ordensreglement tar vi alltid utgangspunkt i verdisyn.

6. På vår skole legger vi vekt på å jobbe systematisk med elevenes holdninger og moralsk/etisk utvikling.

7. Etiske diskusjoner om verdier har vi lite av på skolen vår i det voksne miljøet.

8. Jeg vet hvordan jeg skal jobbe med å bevisstgjøre barn på verdier og holdninger og har klare metodiske modeller/virkemidler.

9. Skolens handlingsplan har en klar verdiforankring der vi tok/tar utgangspunkt i felles diskusjoner om grunnverdier før vi laget visjon og tiltak.

10.Vi har sjelden eller aldri verdikonflikter i personalet vårt.

Helt usant

Litt usant

Litt sant

Helt sant

Verdibørs

”BLINKEN”

Del 1 Økt 2 Ansvarlig : Randi

Gjort : Lært :Lurt :• Sette av tid i starten av prosjektet.

• Mye felles informasjon.

• Eierforhold

• Ikke merarbeid

• Kollegaveiledning

• Hele organisasjonen

• Sakte frem. Små skritt

• Ta med foreldrene

• Konkrete, enkle tiltak.

• Faste rutiner

• Flest mulig instanser i barns oppvekstmiljø.

• Spredning og involvering er viktig.

• Se bakover før du ser fremover ( hva er bedre nå enn før og hvor vil vi hen)

• Å bli kjent i formaliserte fora øker den uformelle kontakten mellom aktørene.

• Felles tankegods og forpliktelse i hele organisasjonen.

• Må prioriteres, andre ting må legges vekk.

•Ledelsen må gå foran.

• Rød tråd fra barnehage-barnetrinn-ungdomstrinn.

• Skape oppmerksomhet rundt prosjektet ( aviser, radio, i kommunen)

• Bevissthet om å være gode voksne rollemodeller.

• Ta med elevråd og FAU og SFO i prosessen for å skape helhet.

• Vektlegge planarbeid med oversikt.

• Klare mål, elevene tas med på råd om tiltak.

• Bygge felles plattform ( hva er vi alle enige om?)

• Brosjyre over skolens arbeid og elever.

• Bruke god tid på felles drøftinger.

• Søke motivasjon andre steder. ( studieturer)

• Å bruke mentor aktivt, vite hva vi vil bruke han/hun til.

•

Oversikt over del 2 :

Kl 14.00 – 14.30 Prosjektgruppene bruker vinduet

og lager veiledningsdokument

v/Frode

Kl 14.30 - 15.30 Smågrupper ( NB!!!Legg inn

pause) v/Arne

Kl 15.30 – 16.00 Prosjektgruppe samler erfaringer

v/Arne

Kl 16.00 - 16.30 Plenum v/Randi

Del 2 Økt 1 Ansv. Frode Tidsbruk 30. min Org. Prosjektgruppe

Mål : 1. Knytte praksisfelt og teori som ble presentert sammen i en helhet

2. Lage veiledningsdokument ( alle må skrive momentene fra veiledningsdok.)

1.Hvilke nye perspektiver/tanker fikk dere etter den teoretiske gjennomgangen?

2. Kan noe av teorien bekrefte den praksis vi allerede har i prosjektet eller gi oss nye ideer til praksisfeltet.

3. Hvilke utfordringer ser dere for dere videre i prosjektet?

A. Link mellom teori-praksis B: Veiledningsdokument

4. Hvilke hindringsfaktorer ser dere i det videre arbeidet.

Vinduet

Del 2 Økt 2 Varighet : 90 minutt Ansv. Arne Org. Smågrupper+prosjektgruppe

1. Smågrupper

Varighet : 60. min. Arne organiserer dere i grupper og hvor dere skal være. Dere deles inn i grupper fra ulike prosjekt. Husk å ta med veiledningsdokument fra økt 1.

Dere får 20-25 minutt fra hvert prosjekt til å legge frem veiledningsdokumentet for de andre. I løpet av de 20-25 minuttene skal dere få feedback fra de andre. Så er det neste gruppe som har sine fokustid.

2. Prosjektgruppe : Varighet 25 min. Dere går så tilbake til prosjektgruppene og legger frem for de andre om prosessen fra smågruppe og oppsummerer feedback. Ha i mente : Veien videre. Hva gjør vi nå videre i prosjektet basert på dagens erfaringer? Fokus på vårt neste skritt. Vær helt konkret. Vi vil høre om det i plenum

Del 2 Økt 3 Plenum : Varighet 30.minutt Ansvarlig Randi

PLENUM

• Første skritt når vi kommer hjem?

• Forventninger innfridd?

• Veien videre?

Forventninger :

Bli kjent med andre prosjekter

Nysgjerrig

Spent på hva dette er?

Nysgjerrig, har ikke så mye å lære?

Vite hva andre gjør.

Håper å få med noe tilbake.

Bli kjent med andre prosjekter.

Lære av Jessheim

Spent, håper på nye ideer.

Få nye tanker og ideer.

Få ideer tilpasset u-trinnet.

Forventninger om å skape nettverk mellom skoler.

Hjelp/ideer til å komme videre på egen skole.

Hyggelig å møte/dele.

Tips/ideer fra andre.

Er i startgropa, forventer litt starthjelp.

Lære mer.

I hvilken grad har dagen i dag svart til dine forventninger?