Dj undervisning og lys undervisning

  • Published on
    17-Mar-2016

  • View
    238

  • Download
    0

DESCRIPTION

Vores utroligt dygtige team af DJs, lysdesignere og teknikkere str til rdighed for at undervise dig i kunsten at lave lys og lyd samt DJ'ing. Dj undervisning og lys undervisning. Find mere information om Dj undervisning og lys undervisning p Illimination.dk.

Transcript

<ul><li><p>Fysisk institutt</p><p>rsrapport2007</p><p>universitetet i Oslo</p></li><li><p>2Fysisk institutt 2007</p><p>innhold</p><p>Side</p><p>Fysisk institutt 2007</p><p>Instituttlederen har ordet 3</p><p>Hydepunkter 4</p><p>Formidling 6</p><p>Studentorganisasjoner 8</p><p>Fellestjenester 9</p><p>Nye ansatte og pensjonerte 10</p><p>Forskningsgruppene 11</p><p>Avanserte materialer og komplekse systemer 12</p><p>Biofysikk og medisinsk fysikk 13</p><p>Eksperimentell partikkelfysikk 14</p><p>Elektronikk 15</p><p>Kjerne- og energifysikk 16</p><p>Plasma- og romfysikk 17</p><p>Skolelaboratoriet 18</p><p>Strukturfysikk 19</p><p>Teoretisk fysikk 20</p><p>Tall og fakta 21</p><p>Styre og utvalg 22</p><p>Programrd 23</p><p>Ansatte per 31.12.2007 24</p><p>Uteksaminerte kandidater 25</p><p>Studenter, poeng og kandidater i tall 26</p><p>Underviste emner 27</p><p>Publikasjonsliste 28</p><p>Utenlandsopphold 40</p><p>FysikkbygningenSem Slands vei 24</p><p>rsrapport for Fysisk instituttuniversitetet i Oslo2007</p><p>RedaksjonHilde LynnebakkenHeidi Bruvoll</p><p>ForsidebildetPost doc. Sunniva Siem ble i 2007 tildelt midler gjen-nom ordningen YFF (yngre fremragende forskere.) P bildet etterfyller hun nitro-gen p syklotronlaboratoriet.(Foto: Marius E. Hauge) </p></li><li><p>3Fysisk institutt 2007</p><p>instituttlederen har ordet</p><p>Det er med glede og stolthet vi presenterer Fysisk institutts rsrapport for 2007. Rapporten viser at instituttet har mange dyktige medarbeidere som ogs i 2007 har markert seg p sine respektive fagomrder. Nye fenomener er oppdaget, og nye sammenhenger og teorier er etablert. Alt er dokumentert i den internasjonale fagpresse, og mye har ftt be-rettiget oppmerksomhet. Anerkjennelse kommer ogs til syne gjennom prosjektbevilgninger til bde forskningsgrupper og enkeltpersoner.</p><p>I fakultetets fagprioritering er fem av instituttets forskningsomrder og -miljer inkludert:CERN-relatert hyenergifysikk og og komplekse systemers fysikk har begge ftt status som toppforskningsmiljer, mens romfysikk og -tek-nologi er blitt utviklingsmilj og lavenergi kjernefysikk (og -kjemi) med anvendelser og kvanteoptikk er skalte nyetableringer. Dette er en velfortjent anerkjennelse av gode miljer, men instituttet har ogs andre grupper som aspirerer til en plass p fakultetets liste i neste omgang.</p><p>Utviklingen innen moderne fysikk krever samarbeid mellom tradisjo-nelt separate omrder av fysikken, og mellom fysikk og andre fagom-rder. Samtidig trenger andre disipliner fysikkens metoder og teorier. Denne utviklingen forsterkes av forskningspolitiske fringer knyttet til etablering av tematiske satsinger. Dette er en utvikling instituttet og dets forskningsgrupper tar aktivt del i. For synliggjre instituttets virksomhet p overgripende tematiske problemstillinger, har vi initiert instituttets fagdager. I 2007 ble det avholdt fagdager innen material- og nanofysikk og innen biomedisinsk fysikk. Begge samlet stor oppslut-ning og bidro til synliggjre og promovere disse viktige omrdene bde innad p instituttet og utad overfor eksterne interessenter og fors-kningspolitiske og bevilgende myndigheter.</p><p>Instituttets forskningsvirksomhet flges ogs opp av en stor og mang-foldig undervisnings- og formidlingsvirksomhet, der bde yngre og mer erfarne medarbeidere markerer seg med stor oppfinnsomhet og entusi-asme.</p><p>Fysisk institutt hadde ikke ndd sin posisjon uten et kreativt og opp-ofrende personale. Men vi har sikkert ogs en latent reserve som ikke er blitt utlst av mangel p ressurser. Derfor kan vi trygt utfordre bde universitetet og de vrige forskningsbevilgende instanser til satse p oss! </p><p>Instituttleder Eivind Osnes</p><p>Stedfortreder for institutt-leder rjan G. Martinsen</p><p>Administrativ leder Heidi Bruvoll</p></li><li><p>4Fysisk institutt 2007</p><p>HydepunkterFagdag - en ny faglig mteplassFagdagene ved Fysisk institutt skal synlig-gjre store satsingsomrder ved instituttet bde innad overfor instituttets egne ansatte og studenter og utad overfor eksterne sam-arbeidspartnere, forskningspolitiske aktrer og andre interesserte. Instituttets to frste fagdager ble arrangert i 2007: Nano- og materalvitenskap i januar og Biomedisinsk fysikk i august. Begge dager samlet rundt 130 deltakere.</p><p>Omvisninger er en viktig del av innholdet i fagdagene. Her demonstrerer Anette Gunns bruk av elektronmikroskop.</p><p>Sunniva Siem er Yngre fremragende forskerFor andre gang har Forskningsrdet lyst ut midler innenfor ordningen Yngre fremragende forskere (YFF). Blant 179 skere ble 20 kandidater gitt bevilgning. En av disse er postdok Sunniva Siem ved Syklotronlabo-ratoriet for prosjektet Search for the origin of the enhanced low energy gamma emission. Bevilgningen er p nrmere 10 millioner fordelt over en firers-periode. Siem fr med seg ytterligere to postdok og en stipen-diat i forskningen.Syklotronlaboratoriet har noen eksperimentelle resultater som strider mot de teoriene vi har i dag. Mlet med YFF-prosjektet er finne en forklaring p mlingene som er gjort. Resultatene av prosjektet vil kunne ha betydning for vr forstelse av blant annet supernova-eksplosjoner og fordelingen av grunnstoffer i solsystemet.</p><p>Susanne Viefers og Frank Wilczek </p><p>KollokvierInstituttet hadde en rekke godt beskte felleskollo-kvier. Blant de mer celebre gjestene var Nobelprisvinner 2004 Frank Wilczek, som sammenliknet materiens byggestener med notes in a Music of the Void.</p><p>John Ellis om Physics perspectives of the LHC. I bakgrunnen instituttleder Eivind Osnes.</p></li><li><p>5Fysisk institutt 2007</p><p>HydepunkterH.M. Kongens gullmedalje til Andreas Bentzen Andreas Bentzens avhandling er en material-vitenskapelig studie av silisium-solceller, med sikte p ke effektiviteten av disse. Bentzen er en svrt talentfull ung forsker med en noks unik evne til utfre bde avanserte teoretiske og eksperimentelle un-derskelser, sier professor Bengt G. Svensson, som har vrt veileder for arbeidet ved Fysisk institutt. Selve arbeidet kommenterer Svens-son slik: Andreas Bentzens prestasjoner har ftt betydelig internasjonal anerkjennelse og er blitt publisert i innflytelsesrike tidsskrifter og presentert p ledende solcellekonferanser. H.M. Kongens Gullmedalje tildeles hvert r yngre, srlig dyktige forskere ved Universi-tetet i Oslo. Gullmedaljen tildeles kun forskere som enn ikke er fylt 35 r. Hvert fakultet ved UiO kan innstille en kandidat, som Kongen senere tildeler medaljen. resbevisningen ble overrakt under UiOs rsfest 3. september.</p><p>KvanteoptikklaboratoriumI 2007 ble arbeidet med bygge opp et Kvanteoptikk-laboratorium pbegynt. Her er det de spesielle kvanteegenskapene til lys som skal studeres. Sentralt str tolkning av eksperimenter med sammenfiltrede fotoner. Likes skal grunnlaget for fotonbegrepet og blge-partikkel-</p><p>dualismen studeres p ekspe-rimentell basis. Vi hper f gjen-nomfrt de frste ordentlige eksperi-mentene i 2008. Bildet: Arnt Inge Vistnes </p><p>bygger kvanteoptikk-labo-ratorium (Foto: Marius E. Hauge)</p><p>Kong Harald overrakte selv gullmedaljen til Andreas Bentzen. I midten prorektor Haakon Breien Benestad.(Foto: Yngve Vogt, Apollon) </p></li><li><p>6Fysisk institutt 2007</p><p>FormidlingMnefarer p astrofestivalAstrofestivalen 2007 fikk besk av Buzz Aldrin, som deltok p den frste mneferden. </p><p>Astrofestivalen ledes av Michael Baziljevich. Her </p><p>p stlandssendingen (Faksimile fra NRK)</p><p>Pressetur til CERNSom oppvarming til LHC-oppstart i 2008, tok Matnat, UiB og instituttet norske journa-lister med til CERN. P bildet intervjues Farid Ould-Saada av TV2 Lr-dagsmagasinet. Turen resulterte i en lang rekke oppslag i radio, tv, aviser og p nett. </p><p>Buzz Aldrin p Astrofestiva-len (Foto: Eirik Newth)</p><p>Presse i 2007Instituttets forskere bidro til 83 ulike medieoppslag i lpet av ret. I tillegg til vitenskapsprogrammer som Verdt vite, Schrdingers katt, P2-akademiet etc. var vi godt representert i dagspresse og p </p><p>mer utradisjo-nelle arenaer som Osenbanden p P3, Senkveld, Barne-TV og, ikke minst, i det siste Frst &amp; Sist-programmet med Fredrik Skavlan hvor Bjrn H. Samset snakket om Big Bang og CERN. </p><p>Faksimile fra VG (over) og Aftenposten (t.h.)</p></li><li><p>7Fysisk institutt 2007</p><p>Komplekse fenomener i naturen utstilt2300 beskende s fotoutstillingen med bilder fra AMKS-gruppas forskning i Galleri Sver-drup (i Georg Sverdrups hus) i april og mai. Utstillingen stilte sprsmlet: Hvordan har det seg at verden rundt oss er s mangfol-dig nr beskrivelsen av den er s enkel? Og svarte slik: Fysikkens grunnleggende ligninger beskriver forholdsvis enkle mekanismer, slik som kollisjonen mellom to partikler. Men dermed beskriver de ogs kollisjonene mellom en milliard partikler en milliard ganger. Komplekse fenomener oppstr nr disse mekanismene fr lov til virke mange ganger og p mange steder. </p><p>Nettversjon av utstillingen: www.fys.uio.no/amks/english</p><p>Formidling</p><p>Nordlys p ForskningstorgetInstituttets bod p Universitetsplassen hadde nordlysforskning som tema. Hvordan kan nordlys stoppe TV-sendinger? Hvorfor m astronauter ske tilflukt under kraftige nordlys? Og kan nordlys vre rosa?</p><p>Ved Fysisk institutt er vi spesielt stolte av nordlysforskning: Kristian Bir-keland, som var den frste i verden til presentere en komplett teori for hvordan nordlys oppstr, forsket nemlig ved vrt institutt.</p><p>Innholdet i boden var ved forskningsgruppa for plasma- og romfysikk.</p><p>Utstillingen hadde ogs besk av arrangemen-tet Ladies in Space hvor NASA-astronaut Joan Hig-ginbotham (t.v.)og hennes trener Christy Hansen (t.h.) ble intervjuet av fysikk-studentene Kosovare Olluri, Yngvild Linnea Andalsvik og Gunhild Storhaug.</p><p>Instituttet leverte ogs innhold og bemanning til Nysgjerrigper-teltet. Her de-monstrerer Therese Stokkan vakuumpumpe.</p><p>Bildene fra utstillingspnin-gen er tatt av Ola Sther, Uniforum</p></li><li><p>8Fysisk institutt 2007</p><p>studentlivFysikkforeningen - www.fysikkforeningen.noFysikkforeningen er forening av og for studenter og str for mange av de sosiale aktivitetene ved Fysisk institutt. Vi har kontor like ved pendelen der styremedlemmene mtes ukentlig for idmyldre om foreningens fremtidige aktiviteter. Av viktige arrangementer kan vi nevne den tradi-sjonelle spinnturen i februar, der frstersstudentene tas med p tur til Nordmarka og lrer mer om spinn. Et tilsvarende tilbud finnes ogs for andre og tredjersstudenter: Felttur med temperatur. Enda et hydepunkt for Fysikkforeningen er fadderuka, der vi nsker de nye barna velkom-men, hjelper dem med fle seg hjemme p Blindern og forsker skaffe nye rekrutter til viderefre det gode foreningsarbeidet. I tillegg til de strre arrangementene har vi mange sm, som foredrag, bedriftspresenta-sjoner, filmkvelder og fester. </p><p>Studentenes elektronikkforening - foreninger.uio.no/sefSEF er studentforeningen for studieprogrammet Elektronikk og Datate-knologi p UiO. Hos SEF er det mulig drive med sm og store elek-tronikkprosjekter, vi har en del utstyr og komponenter tilgjengelig for medlemmene vre, det vi ikke har kan vi som regel skaffe.. Lokalet vrt ligger i underkjelleren p fysikkbygget. Her har vi ogs pc`er, sofaer og kaffetrakter.</p><p>MENAgeriet - www.fys.uio.no/menaForeningen MENAgeriet har som forml vre en programforening som arrangerer fester, foredrag og sammenkomster for studentene p Materi-aler og Energi og Nanoteknologi, MENA.</p><p>Fysisk fagutvalg - www.fys.uio.no/ffuFysisk fagutvalg (FFU) er fysikkstudentenes valgte representanter i instituttets styre og utvalg. FFU velges en gang i semesteret, og oppnevner studentrepresentanter til blant annet Studie-, undervisnings- og Forsknings-utvalget, Formidlings- og Profileringsutvalget og programrdene. P FFUs allmter velges studentrepresentanter til instituttets styre.FFU er ansvarlig for gjennomfringen av semestervise evalueringer av instituttets kurs. 3-4 kurs velges ut for grundig evalu-ering hvert semester, og en rapport basert p sprreunderskelser legges frem for Studie-, undervisnings- og Forskningsutvalget. FFU bestr av ca. 10 medlemmer p ulike studieniver.</p><p>Foto: Marius E. Hauge</p></li><li><p>9Fysisk institutt 2007</p><p>FellestjenesterInstituttet har flere fellestjenester som legger til rette for og sttter opp om den faglige og undervisningsmessige virksomheten.</p><p>AdministrasjonenInstituttets administrasjon tar seg av daglig drift, konomi, personal- og studiesaker, formidling, HMS-arbeid, forvaltning av instituttets materielle ressurser m.m. Gruppen har ni ansatte, som dekker de administrative oppgaver som kreves for drive en moderne forskningsinstitutsjon.</p><p>ElektronikklaboratorietTil sttte for de eksperimentelle forskningsgruppene har instituttet et egetlaboratorium med spesialkompetanse innen utvikling av instrumenter og mleteknisk utstyr. Elektronikklaboratoriet har fire ansatte, og et verksted utrustet med moderne DAK-verkty og instrumentering. Prosjekter gjen-nomfres i nrt samarbeid med andre forskningsinstitutter og industri-bedrifter bde nasjonalt og internasjonalt. Ansatte ved laboratoriet deltar ogs i undervisningen av master-/ph.d.-studenter.</p><p>Instrumentverkstedet Utvikling av mekanisk utstyr til instituttets forskning og undervisning gjres av instrumentverkstedet. De syv ansatte ved verkstedet, samt en lrling, samarbeider med alle forskningsgruppene for utarbeide instru-menter. Verkstedet har produsert utstyr til og deltatt i installasjonen av ATLAS-detektoren ved CERN, og har samarbeidsprosjekter med Forsva-rets forskningsinstitutt, Andya rakettskytefelt og flere franske universite-ter. Verkstedet disponerer en god maskinpark, med CNC-styrt fresemas-kin og dreiebenk og avansert 3D-tegneprogram (Inventor.)</p><p>IT-gruppenFysisk institutt gjr tung bruk av IT, bde i det daglige arbeidet til de fleste ansatte og som verkty i forskningen. Undervisningen blir ogs stadig mer IT-basert, med simulerings- og visualiseringsverkty i bruk p alle niver og flere kurs rettet direkte mot numeriske metoder i fysikk. Insti-tuttets IT-gruppe bestr av tre personer som har det overordnede ansvar for drifte det lokale nettverket, regneclustere og de ansattes maskiner. Bde Linux/unix-, Macintosh- og Windowsplattformer er i bruk.</p><p>BiblioteketInstituttet er s heldige ha et stort og godt oppdatert bibliotek, med store tidsskrift- og boksamlinger. Mye er gjort tilgjengelig via internett.To ansatte forvalter biblioteksressursene innen fysikk, og biblioteket eren del av Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetsbibliotek.</p></li><li><p>10</p><p>Fysisk institutt 2007</p><p>nye ansatte og pensjonerte i 2007Olav Syljusen, 39 r, ble fast ansatt som frsteamanuensis innen teoretisk fy-sikk 15. august. Syljusen kom fra en stilling som nordisk lektor ved NORDITA. Syljusen har med utgangspunkt i kvantefeltteori arbeidet med en rekke systemer innen kondenserte fasers fysikk, som kvante-antiferromagneter, sterkt korrelerte elektronsystemer og hy-temperatur superledere. Han har bl.a. utviklet en Monte Carlo metode for simulering av sterkt korrelerte elektronsystemer. Dette er omr-der han nsker jobbe videre med.</p><p>Andrey Semchenkov, 41 r, ble ansatt i en overingenirstilling for tre r. Han skal jobbe p Syklotronlaboratoriet. Semchenkov kom fra en post doc stilling ved GSI Darmstadt. Hans arbeidsoppgaver i samarbeid med de andre p Syklo-tronlaboratoriet blir drifte syklotronen og bist forskere og studenter der.</p><p>Hallstein Hgsen, 70 r, har skt avskjed som professor fra 1. september. Hg-sen kom til Fysisk institutt som dosent i 1969 og fikk personlig professorat i 1984. Han har vrt tilknyttet Gruppen...</p></li></ul>