Click here to load reader

communicare ... - et fagdidaktisk tidsskrift fra Fremmedspråksenteret Rollekort – enkelt SPINT-verktøy i fremmedspråk Anita Nyberg s. 14 Les også våre faste spalter med aktuelle

  • View
    4

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of communicare ... - et fagdidaktisk tidsskrift fra Fremmedspråksenteret Rollekort – enkelt...

  • communicare Nummer 2/2012 - et fagdidaktisk tidsskrift fra Fremmedspråksenteret

    Rollekort – enkelt SPINT-verktøy i fremmedspråk Anita Nyberg s. 14

    Les også våre faste spalter med aktuelle og spennende temaer!

    Engelsk, faget som ikke utfordrer i vgs. Glenn Ole Hellekjær s. 30Hovedtema:

    Kommunikasjon side 4 – 45

    Gi meg et tegn! Trine Anette Danielsen s. 4

  • 2

    COMMUNICARE • NUMMER 2 • 2012 KOMMUNIKASJON

    ”Det viktigaste i kommunikasjon er å høyre det som ikkje seiast”. Dette sitatet, angjeveleg frå Peter Drucker, professor i leiing, seier noko om kva vi har prøvd å fange inn i innhaldet av dette nummeret, som tar utgangpunkt i hovudområdet Kommunikasjon i lære- planane for engelsk og framandspråk. Kom- munikasjon er like mykje å få tak i det andre vil formidle som den bodskapen du sjølv vil ha fram. Bodskap kan formidlast på mange måtar. Den første teksta vår gir oss innblikk i dei døve sitt språk - der teikna utgjer dei verbale elementa, men i ein kvar kommuni- kasjonssituasjon er evna til å lytte, til å lese mellom linjene, forstå kroppsspråket og tausheita sitt språk, og til dømes som teksta i spalta Lesehjørnet viser – tolke tomromma i ein grafisk roman - vesentleg for forståinga.

    I engelsk- og framandspråkundervisninga har det i dei seinare åra blitt lagt stor vekt på å utvikle elevane sin kommunikative språk- kompetanse. Det har vore eit mål at elevane skal ta språket i bruk frå fyrste stund. Det auka fokuset på elevane sine kommunikative ferdig- heiter gir mange moglegheiter til å variere innhald og arbeidsmetodar i språkundervis- ninga, men òg utfordringar.

    Artiklane i denne utgåva viser mellom anna korleis ein kan trene elevane i førebudd munnleg produksjon og spontan interaksjon,

    korleis litterære tekster kan danne utgangs- punkt for ulike typar skriveoppgåver, og på denne måten auke elevane si sjangerfor- ståing, samt kva ord og strategiar elevane kan ta i bruk for å skape tekstar som kommuni- serer godt på målspråket. Tekstene for klasse- rommet, denne gongen på fransk, kinesisk, tysk, spansk og engelsk, viser korleis andlets- uttrykk og gestar kan ha ulik tyding i ulike kulturar og på dei forskjellige språka. Dette er element som bør integrerast og nyttast i engelsk- og framandspråkundervisninga. Dei teknologiske endringane vi har vore vitne til dei siste åra, påverkar ikkje berre måten vi kommuniserer på, men òg sjølve skriftspråket. To av artiklane i tidsskriftet kastar lys over korleis bruk av internett og sosiale medium har forårsaka endringar i japansk og russisk, til dømes gjennom nyskaping av ord og rett- skriving. Spalta Lingvistikk/Språkhistorikk har òg endringar som tema: kva normer skal ligge til grunn for uttaleundervisning i engelsk?

    I innstikket i denne utgåva av Communicare presenterer vi nokre tips til korleis elevane kan øve munnlege ferdigheiter. Å variere i metodar når ein trenar munnlegheit kan bidra til meistring og glede blant elevane.

    - Entusiasme er det vakraste ordet på jorda, sa den tyske forfattaren Christian Morgenstern. Vi håpar at vi med denne utgåva, med tema- tekstene og innhaldet i dei faste spaltene, kan bidra til entusiasme i språkundervisninga.

    God lesing!

    COMMUNICARE www.framandspraksenteret.no/communicare Fagdidaktisk tidsskrift utgjeve av Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa

    Nummer 2/2012, 2. årgang Opplag: 1500

    REDAKTØRAR: Karin Dahlberg Pettersen Berit Grønn [email protected] [email protected]

    ANSVARLEG REDAKTØR: R. Steinar Nybøle, leiar

    DESIGN OG LAYOUT: Råd & Vink AS

    TRYKK: Møklegård trykkeri

    OMSLAGSILLUSTRASJON: Istockphoto

    MEDVERKANDE TIL DENNE UTGJEVINGA Renate Evjenth, Framandspråksenteret Aslak Staff Tvedt, Framandspråksenteret

    BLADET VÅRT OG LESARANE VÅRE Primærmålgruppa for bladet er engelsk- og framandspråklærarar i grunn- og vidaregåande skule. Vi ønskjer å bidra til god språkopplæring, gje inspirasjon og skape engasjement.

    Fri kopiering i skulesamanheng (når ikkje anna er nemnt). Kopiering for kommersielle føremål er ikkje tillate.

    LEIAR

    communicare

    Karin Dahlberg Pettersen

    Berit Grønn

  • COMMUNICARE • NUMMER 2 • 2012KOMMUNIKASJON

    KOMMUNIKASJON Gi meg et tegn! side 4 ”Writing From Literature” side 10 Rollekort side 14 Kroppsspråk i ulike land og kulturer: 中国文化中的手势语言 Gesture Language in Chinese Culture side 18 American Body Language: Big Bubbles, Warm Hearts side 21 Die Körpersprache deutscher Jugendlicher side 24 La gestualidad en España side 26 Le langage non verbal des jeunes en France side 28

    Engelsk – faget som ikke utfordrer elevene i den videregående skolen side 30 Taushetens utfordringer og potensiale side 35 Kommunikasjon i skriftlige elevtekster i spansk side 39 Ny russisk rettskriving? side 44

    Innhold

    3

    FASTE SpALTER Metodikk: Att utveckla kommunikativa färdigheter i engelska: Storylinemetoden side 46 Lesehjørnet: Grafiske romaner i språkundervisningen side 52 Lingvistikk / Språkhistorikk: Uttaleundervisning i engelsk – nye tider, nytt fokus side 56 Kulturelle sprell: twitter を飛び出した「なう」 side 61 Portrett: Praksis på tre kontinenter side 64 Forskningsfunn: Engelsk er ikke nok i reiselivsbransjen side 68 Bokomtale: Flere språk – flere muligheter side 70 The Young Language Learner side 72 Bildeglimt: Ettermiddagsundervisning i japansk nivå II i Oslo side 74 Nyttig på nett: Direkte kommunikasjon på nett side 77

  • 4

    KOMMUNIKASJONCOMMUNICARE • NUMMER 2 • 2012

    Ved Nordahl Grieg videregående skole er det 114 lærere, og jeg er én av seks hørselshemmede lærere. Skolen kan tilby hørende så vel som hørselshemmede elever et bredt utvalg av utdanningspro- grammer takket være sine samarbeids- skoler Stend, Sandsli og Slåtthaug. For å tilrettelegge for de hørselshemmede elevene tar skolen i bruk hjelpemidler som tegnspråkstolk, mikrofon og lyd- anlegg samt teleslynge. Opplæringen organiseres i små grupper (maks 15 elever). Dette skoleåret er det 28 hørsels- hemmede elever ved skolen.

    Gi meg et tegn! Trine Anette Danielsen, Nordahl Grieg videregående skole

    Visste du at noen videregående skoler i Norge tilbyr tegnspråk som fremmedspråk? Jeg jobber som lærer i tegnspråk ved Nordahl Grieg videregående skole i Bergen. Dette er en såkalt knutepunktskole fordi den har utdanningstilbud for både hørselshemmede og hørende elever. Jeg har flere års erfaring som lærer i tegnspråk for hørselshemmede, og de to siste årene har jeg også undervist i tegnspråk som fremmedspråk for hele elevgruppen. Tegnspråk som fremmedspråk er et populært fag, og inneværende skoleår var det flere elever som ønsket faget enn det var plasser.

    Hva er tegnspråk? Tegnspråk er et gestuelt, visuelt språk. Det produseres med hender, kropp og ansikt og oppfattes av synet. Når man uttrykker seg på tegnspråk, skjer det ved et samspill mellom hender (kalt verbale deler) hode, kropp og ansikt (ikke- verbale deler). I tegnspråk inngår kroppsspråk og mimikk som en vesentlig del av språket og utgjør sentrale grammatiske elementer. Tegnspråk er et muntlig språk, men det skiller seg allikevel fra talespråk både med hensyn til ordforråd og grammatikk. Det finnes ikke som skriftspråk, men det har egne grammatiske regler.

    Tre ulike typer i tegnspråk: tegn som støtte, tegn til tale og tegnspråk • Tegn som støtte: Man viser bare enkle tegn ut fra lange setninger. Det vil si, man viser bare det viktigste man vil kommunisere, det man anser som mest relevant informasjon. • Tegn til tale: Man viser tegn for tegn på alle ord. Denne typen følger det norske språket. • Tegnspråk: For hørselshemmede som har tegnspråk som første språk. Ønsker du å sette deg inn i hvordan hva de ulike tegnene betyr, kan du gå inn på denne siden: www.tegnord.no

  • 5

    KOMMUNIKASJON COMMUNICARE • NUMMER 2 • 2012

    Siden august 2010 har jeg undervist i tegnspråk fremmedspråk for hørende elever, og i løpet av denne tiden har jeg gjort meg mange nye erfaringer:

    Skoleåret 2010/11 hadde jeg til sammen 20 elever i tegnspråk fremmedspråk. Året etter økte tallet til 40, og vi måtte danne to grupper. I år satte jeg en grense på 25 elever, selv om det er flere elever som ønsker å ta dette faget.

    Selv om jeg hadde undervist mange år i faget tegnspråk, representerte det å undervise hørende i tegnspråk noe helt nytt for meg. Til de første timene tok jeg med tolk for å informere om regler, kompe- tansemål og arbeidsplaner. Jeg presen- terte også meg selv for elevene og for- talte at jeg er født døv og derfor ikke så god i munnavlesning. En elev spurte om det ville være en tolk til stede i timene fremover. -Nei, svarte jeg, bare hvis det er nødvendig å gi viktig informasjon

    eller undervisningsøkten er veldig lang. Da skjønte elevene at det å forholde seg til en døv person er annerledes enn det de var vant til fra hørende. De måtte lære hvordan man tar kontakt med hørsels- hemmede: Gjennom fysisk kontakt, blikk-kontakt, tydelige munnbevegelser, ved å vise tegn, og ikke minst tålmodig- het. Å skrive ord og setninger på lapper er absolutt siste alternativ.

    Innenfor døvekulturen er tegn for ens eget navn det før

Search related